1.4 Sentrale målsettinger i straffeprosessen

Straffeprosessens funksjon innenfor strafferettspleien ble omtalt i punkt 1.2. Funksjonen innenfor strafferettspleien medfører at en viktig målsetting i straffeprosessen er at etterforsking og iretteføring gjennomføres på en slik måte at straffbare handlinger i betydelig grad avdekkes, og at skyldige personer i betydelig grad straffes. Målsettingens karakter gjør at den må sies å være straffeprosessens overordnede målsetting.7 Samtidig er denne målsettingen ikke den eneste i straffeprosessen, og den er heller ikke en målsetting som uten videre trumfer andre målsettinger når konkrete straffeprosessuelle regler skal utformes, tolkes og praktiseres. I straffeprosessen er det også fem andre sentrale målsettinger:

For det første skal etterforsking og iretteføring gjennomføres på en slik måte at det unngås at uskyldige personer blir straffet eller utsatt for mistanke. Den kanskje aller mest sentrale målsettingen i straffeprosessen er at ingen uskyldige skal straffes. Et system for etterforsking og iretteføring kan aldri utformes slik at det fullt ut sikrer at ingen uskyldige straffes, men systemet må utformes slik at det gir en svært høy grad av sikkerhet mot dette. Med andre ord må straffeprosessen gi meget god rettssikkerhet for uskyldige. Siden det i forbindelse med etterforsking og iretteføring ennå ikke er avklart om mistenkte er skyldig eller uskyldig, må rettssikkerhetsgarantiene generelt sett gjelde for mistenkte personer.

For det andre skal etterforsking og iretteføring gjennomføres på en måte som respekterer viktige ideelle verdier for individet og sentrale samfunnsinteresser. Viktige ideelle verdier for individet er bl.a. bevegelsesfrihet, fysisk og psykisk integritet, og muligheten for en privatsfære, et familieliv og fortrolighet med andre. Effektiv etterforsking og iretteføring er ikke mulig hvis en fullt ut skal respektere viktige ideelle verdier for individet. Målsettingen i straffeprosessen er at en ikke i unødig grad skal gripe inn i viktige ideelle verdier, og at en skal respektere kjernen i sentrale ideelle verdier.

Etterforsking og iretteføring skal for det tredje i størst mulig grad gjennomføres kostnadseffektivt. Samfunnets ressurser er begrensede. Ressursene til strafferettspleien generelt, og til etterforsking og iretteføring spesielt, bevilges ut fra en prioritering opp mot andre viktige samfunnsoppgaver og fellesgoder. De ressurser som står til rådighet for etterforsking og iretteføring, må av den grunn benyttes kostnadseffektivt.

For det fjerde skal etterforsking og iretteføring i størst mulig grad gjennomføres hurtig. Både etterforsking og iretteføring innebærer ofte en stor belastning for mistenkte og eventuelle fornærmede eller etterlatte, og kan

7 Slik Prop. 146 L (2020–2021) side 115.