1.2 Straffeprosessens formål

Formålet med straffeprosessen kan ikke vurderes løsrevet fra formålet med strafferettspleien. Straffeprosessen skal sammen med strafferetten og straffegjennomføringsretten sikre at strafferettspleiens formål realiseres. Strafferettspleien har dels et fremoverskuende formål. Den skal påvirke borgernes handlemåte. Gjennom en allmennpreventiv og individualpreventiv virkning skal de verdier, interesser eller behov som begrunner kriminaliseringen, beskyttes. Strafferettspleien skal med andre ord sikre en nåtidig og fremtidig rettsbeskyttelse for individers fysiske, psykiske og seksuelle integritet, eiendomsretten, viktige samfunnsinteresser mv. samt bidra til ro og orden (i vid forstand) i samfunnet. Dels har strafferettspleien et tilbakeskuende formål. Gjennom konstateringen av straffeskyld og fastsetting av en forholdsmessig reaksjon skjer det et rettferdig og sivilisert oppgjør mellom gjerningspersonen og den krenkede og/eller samfunnet. Kort sagt skal strafferettspleien gjennom allmennprevensjon og individualprevensjon hindre uønsket atferd, og i tillegg ivareta allmennhetens rettsfølelse og rettsfølelsen til personer som er utsatt for en krenkelse.1 Virkemidlene er først og fremst kriminalisering og rettshåndhevelse.

Straffeprosessens funksjon innenfor rammen av strafferettspleien er å sikre at straffbare handlinger avdekkes og at skyldige personer straffes.2 Gjennom etterforsking og iretteføring innenfor rammen av straffeprosessen skal straffebudene bli mer enn abstrakte direktiver i loven. Som Gammeltoft-Hansen med rette har fremholdt, ville strafferetten uten straffeprosessen være «en sjæl uden krop – et sæt af idéer, intentioner og normer uden kød og blod».3 Straffeprosessen skal sikre at det foreligger en oppdagelsesrisiko når kriminelle handlinger begås, og at lovbrytere blir stilt til ansvar for sine handlinger, noe som er avgjørende hvis allmennprevensjon og individualprevensjon skal oppnås. Det at kriminelle handlinger straffes, er også viktig for å opprettholde tilliten til strafferettspleien og for å ivareta allmennhetens rettsfølelse og rettsfølelsen til personer som er utsatt for en forbrytelse.

1 Hva som er strafferettspleiens formål, er drøftet i forarbeidene til straffeloven, se Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) side 77 til 81 og Innst. O. nr. 72 (2004–2005) side 14 til 15. Temaet er grundig diskutert i strafferettslitteraturen, se bl.a. Gröning/Husabø/Jacobsen side 27 til 54 og Johs. Andenæs: Alminnelig strafferett, 6. utgave ved Georg Fredrik Rieber-Mohn og Knut Erik Sæther, Universitetsforlaget 2016 side 66 til 100. 2 Se NOU 2016: 24 side 119. 3 Hans Gammeltoft-Hansen: «De processuelle normers betydning for virkeliggørelsen af den materielle strafferet», Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab 1972 side 193 til 208, på side 193.