kapittel 1: oversikt
1.3
Gangen i en straffesak
Flertallet av straffesakene gjelder mindre overtredelser av vegtrafikkloven eller tolloven. Normalt avgjøres disse ved at mistenkte vedtar et forenklet forelegg.4 Et forenklet forelegg er en standardisert bot som ilegges av en tjenestemann i politiet eller tollvesenet i henhold til særlige regler i vegtrafikkloven, tolloven eller annen lovgivning. I det følgende er det behandlingen av ordinære straffesaker som skal omtales. Det første trinnet i en ordinær straffesak er etterforskingsstadiet. En straffesak starter formelt sett med en anmeldelse, enten fra en fornærmet, en tredjeperson eller en polititjenestemann. Anmeldelsen registreres som en straffesak hos politiet. Når politiet er blitt kjent med saken, tas det stilling til om etterforsking skal iverksettes, og eventuelt til hvordan etterforskingen skal legges opp. Hva beslutningen går ut på, avhenger i betydelig grad av sakens art og alvor og hvilke opplysninger som foreligger. I mindre alvorlige saker der det ikke er holdepunkter for hvem gjerningspersonen er, blir det ofte ikke iverksatt noen etterforsking. I svært alvorlige saker blir et stort etterforskingsapparat umiddelbart satt til å etterforske saken. Etterforskingen ledes av påtalemyndigheten, normalt av påtalemyndigheten i politiet. De enkelte etterforskingsskritt utføres av tjenestemenn i politiet som ikke tilhører påtalemyndigheten, normalt av en etterforsker. Domstolene har ikke en obligatorisk oppgave på etterforskingsstadiet. Svært mange saker etterforskes uten at domstolene involveres. På etterforskingsstadiet involveres tingretten normalt bare hvis etterforskingen eller fremdriften i saken avhenger av et tiltak som domstolene må foreta eller beslutte, typisk et rettslig avhør eller bruk av et tvangsmiddel. Alle saker som formelt er opprettet som en straffesak hos politiet, må innom påtalestadiet. Påtalestadiet inntrer når saken er moden for en påtalemessig avgjørelse, enten fordi den er tilstrekkelig etterforsket eller fordi det foreligger et materielt eller prosessuelt hinder for straffeforfølgning. På påtalestadiet avgjør en tjenestemann i påtalemyndigheten om det skal treffes en positiv eller negativ påtaleavgjørelse. En negativ påtaleavgjørelse innebærer at saken henlegges, enten på grunn av bevisene i saken eller av andre grunner. Omtrent halvparten av de ordinære straffesakene blir avgjort med en negativ påtaleavgjørelse, mange uten at det er foretatt nevneverdig etterforsking.5
4 5
I 2020 ble det registrert ca. 293 500 straffereaksjoner. Av disse var ca. 232 300 forenklede forelegg, se www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/ statistikk/straffereaksjoner. I 2020 ble ca. 297 500 lovbrudd etterforsket ferdig av politiet. Av disse ble ca. 154 250 henlagt som uoppklarte, se www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/kriminalitet-og-rettsvesen/statistikk/etterforskede-lovbrudd tabell 1.
27
