1. SPØRSMÅLSSTILLING Den spørsmålsstilling som skal drøftes i det følgende, tar utgangspunkt i to elementer i juristers språk og argumentasjon. På den ene side: I den grad norske jurister sier noe om grunnlaget for sin metodelære, den metodelære de tradisjonelt betegner «rettskildelæren», viser de ofte til rettspraksis; da særlig eller bare til høyesterettspraksis.1 På den annen side: Som en del av rettskildelæren opererer jurister med en lære om dommer som argumentkilde, «prejudikatlæren».2 I det følgende skal jeg se nærmere på hvordan disse to elementer passer sammen: på hvorvidt, og i tilfelle i hvilken mening, jurister kan bruke setningsskjemaet «dommen x er prejudikat i rettskildespørsmålet y». Jeg skal utdype spørsmålsstillingen noe nærmere. – Jeg bruker termen «domsargument» som fellesnavn på de argumenter som jurister henter fra dommer. For eksempel dommen i Rt. 1973/433 tolker straffeloven av 1902 § 422 slik at formuleringen «[f ]ører av skip […] under tjenesten» også omfatter førere av fritidsbåter. Blant jurister blir dommen selv et argument for denne tolking og tolkingen blir forsåvidt et domsargument. Spør vi «hvorfor?», vil en jurist vise til prejudikatlæren, dvs. læren om dommer som argumentkilde. Jeg tar utgangspunkt i at prejudikatlæren er dannet i tilknytning til et bestemt argumentasjonsnivå, illustrert ved det nettopp gitte eksempel:
1 Se nærmere i 2.1 nedenfor. 2 Fra litteraturen, se særlig Augdahl, Rettskilder, 3. utg. ss. 244–67; Eckhoff, Rettskildelære, 3. utg. ss. 130–60. Når det gjelder Eckhoffs bok, er 1. utgave den mest dyptloddende, 3. utg. er den siste han selv ga ut, og 5. utg. ved Jan Helgesen er den aktuelle ved publikasjonen av inneværende bok. Avhengig av hva som vektlegges i den enkelte sammenheng i det følgende – drøftelsens holdbarhet, Eckhoffs eget syn, eller faktisk informasjon – kan det variere hvilken utgave jeg viser til.
