Rettskildelærens grunnlag (9788245037203)

SYNOPSIS Hva er rettskildelærens grunnlag? Spørsmålets emne er ikke det rette svar på det ene eller andre rettskildespørsmål. Emnet er perspektivet og grunnprinsippet for erkjennelse av rette svar på rettskildespørsmål som rettskildespørsmål.

I del I argumenterer jeg for en negativ tese: Rettskildenormene kan ikke begrunne seg selv gjennom prejudikatlæren; denne lære får ikke anvendelse på domsargumenter vedrørende rettskildelæren, dvs. prejudikatlæren kan ikke tjene som rettskildelærens grunnlag.

I del II argumenterer jeg for en utvidelse av den negative tese: Domstolene, herunder domstolene i samspill med teorien, tilkommer ingen originær kompetanse til å fastlegge rettskildenormer; som jeg skal vise, leder det motsatte syn til alvorlige inkonsistenser i retten og rettstenkningen.

Videre argumenterer jeg i del II for min positive hovedtese: Rettskildelærens grunnstruktur settes som en side av, og speiler i dette henseende, grunnlovens normeringer. Generelt vil jeg hevde at alle rettskildelærens elementer – mer eller mindre direkte eller formidlet – er ledd i speilingen av grunnloven i materiell forstand.

For det første – forsåvidt gjelder rettskilde-elementenes rettslig bind­ ende kraft – hevder jeg at ethvert rettskilde-element må søke sitt grunnlag i den materielle grunnlov. Teori eller domstoler er ikke i noe tilfelle den rettslig originære hjemmel; forsåvidt gjelder den rettslig bindende kraft, gis det kun grunnlovsumiddelbar rettslig siste hjemmel.

For det andre – forsåvidt gjelder rettskilde-elementene etter deres innhold – hevder jeg følgende: (i) Riktignok gis det en kombinasjon av grunnlovsumiddelbar og grunnlovsmiddelbar dannelse av rettskildeelementer – med umiddelbar hjemmel i den materielle grunnlov forsåvidt gjelder deres bindende kraft, og med iakttakelse av den materielle