Økonomisk geografi

kan skaffe seg makt på ulike skalanivåer. Lokale fellesskap er sjelden sjakk matt, og en skalaanalyse kan bringe fram det geniale mottrekket.

I denne boka anvendes skala blant annet i Håvard Haarstads kapittel om grønn omstilling, i Stig-Erik Jakobsens analyse av regional næringsutvikling, men også i Mariel Aguilar-Støen og Jostein Jakobsens kapittel om global kjøttproduksjon. Covidpandemien er verken den første eller siste vi vil oppleve. Kapitlet viser hvordan virusspredningen henger nøye sammen med moderne kjøttproduksjon, som foregår i globale produksjonssystemer. Sterke stater og selskaper bygger opp fabrikklignende gårder for masseproduksjon av kjøtt til et stadig voksende globalt kjøttmarked. Noen av konsekvensene er avskoging, resistente bakterier og arter med lite genetisk variasjon. Produksjonssystemet endrer landskap, handelslinjer og interaksjonen mellom bakterier, dyr og mennesker i så stor grad at dette kan sies å være en av de viktigste årsakene til at virus oppstår og blir til pandemier. Ekspansjonen av grisegårder inn i skogsområder i Thailand la til rette for at bakterier ble overført fra flaggermus via griser til mennesker. Kapitlet gir et innblikk i hvordan dette skjer, og hvordan økologiske, økonomiske og politiske prosesser griper inn i hverandre.

I august 2022 ble det bestemt at det skal bygges en batterifabrikk i Arendal. Hvorfor akkurat i Arendal? Eller mer generelt: Hvordan kan vi forstå lokaliseringen av økonomisk aktivitet? Slike spørsmål var starten på utviklingen av teorier i økonomisk geografi. I sin enkleste form handler det om å beskrive hvordan en eier avveier ulike hensyn ved plasseringen av en bedrift. Skal den legges der hvor ressursene finnes eller nærmere marke det? Hvor finnes det kompetent arbeidskraft og annen infrastruktur? Oppfinn elsen av dampsagen gjorde det for eksempel mulig å legge sagbruk lenger ned i elvene enn tidligere, nærmere større byer og markeder langs kysten. Den økonomiske geografien har utviklet seg mye fra de første enkle modellene, men kjernen er fortsatt ønsket om å forstå den økonomiske aktivitetens romlige struktur.

I Arne Isaksens kapittel er spørsmålet: Hvorfor vokser noen regioner mer enn andre? Hvorfor vokser Oslo og Hordaland mer enn resten av landet? En region kan være orientert utover, den kan forsøke å gjøre seg attraktiv for tilflyttere eller investorer. Tilgang til grønn kraft, spesialisert kompetanse eller en relevant klynge av bedrifter er eksempler på hva aktører i næringslivet ser etter, og som man derfor kan forsøke å friste med. Alternativt kan regioner sette søkelys på det interne, på de næringer, ressurser og kompetanser som er utviklet i regionen, og forsøke å støtte opp om disse. Regioner jobber med interne og eksterne drivkrefter på ulik måte, og kapitlet viser hvordan regionene Oslo og Hordaland/Bergen hele tiden har et forsprang på resten av landet, fordi interne drivkrefter her bidrar til framvekst av nye næringer i større grad enn andre steder i landet.