Geografi ske metoder

I tillegg påvirkes samfunnsgeografene av utviklingen innenfor forskningen. Positivismens kausalitetstenkning, som var inspirert av naturvitenskapene, ble avløst av hermeneutikken, altså interessen for hvordan mennesket forstår og fortolker. Så kom sosialkonstruktivismen og tanken om at vi skaper samfunnet – det er ikke en gitt størrelse, og det kunne vært annerledes. Fra denne erkjennelsen var ikke veien lang til postmodernisme og kritisk teori, der målet er å avdekke hvilke krefter som former våre tenkemåter. I senere tid har kanskje særlig det relasjonelle perspektivet og kravet om avkolonisering av akademia fått stor betydning i samfunnsgeografien – det kommer vi tilbake til. Den faglige utviklingen og hva geografene interesserer seg for, blir påvirket av slike trender. Denne boka presenterer temaer, metoder og begreper som er viktige i samfunnsgeografien i dag, og vi skal i det følgende gi en oversikt over temaene som tas opp i kapitlene.

Det er feil å si at det finnes en egen geografisk forskningsmetode. Faget deler metodelitteratur med de andre samfunnsvitenskapene. Geografer observerer, studerer dokumenter, gjør intervjuer og foretar statistiske analyser. Noen ganger anvender de flere metoder i samme studie, og av og til drar de også på feltarbeid. Det finnes altså ikke én geografisk metode, den avhenger av hva slags teori man har som utgangspunkt og hvilket tema man studerer. Studerer vi identitet, kan intervjuer egne seg, mens kvantitative metoder er naturlig i en studie av endring i befolkningsstørrelser. Jørund Aasetre og Espen Carlsson bruker en rekke metoder i sitt kapittel i denne boka når de tar for seg ideen om at man kan selge et sted. De prøver å finne ut om markedsføring av kommunene Rauma og Rindal på Mørekysten gir resultater. Blir det flere tilflyttere og arbeidsplasser? I jakten på svar samler de inn statistikk om befolkning og sysselsetting, de studerer dokumenter og foretar tre ulike typer intervjuer. Alt dette settes inn i en årsak–virkning-modell. De finner interessant nok ikke noen konkrete positive effekter av slike markedsføringskampanjer, men de mener likevel at slik utadrettet virksomhet kan fungere hvis den er forankret i kommunens overordnede strategier.

Å lese er i utgangspunktet en harmløs aktivitet med få konsekvenser, utover leserens opplevelse. Når Hilde Nymoen Rørtveit, Frode Flemsæter og Gunhild Setten snakker om å lese et landskap, handler det om noe ganske annet. I sitt kapittel lanserer de en systematisk geografisk tilnærming for å gripe forholdet mellom menneske og natur. Dette gjør de gjennom å 1) betrakte verden som et landskap, og 2) beskrive hvordan det leses. Landskap er da forstått som et område som mennesker er medskapere av. Vi får innblikk i hvordan to områder kan leses på tre forskjellige måter: drabantbyene Romolslia og Kolstad-Saupstad utenfor Trondheim, og Dovrefjell. Enkelte forskere leser drabantbyer som fremmedgjørende sovebyer, mens innbyggerne kan oppleve at det er godt å bo der. Ofte kan lesningen av et landskap være forbundet med makt;