Samfunnsgeografi – en vei inn

Innledning

Jørn Cruickshank

Geografi handler om forholdet mellom natur og samfunn. Mens naturgeografien beskriver naturgrunnlaget, er samfunnet viktigst i samfunnsgeografien. Faget har en lang historie. Immanuel Kant underviste i geografi ved Universitetet i Königsberg fra 1756 til 1796, og han foreleste da blant annet om hvordan mennesket ikke bare er formet av verden, men også har evnen til å forme den. I 1798 skrev Thomas Malthus, demografiens far, om det kritiske forholdet mellom befolkningsvekst og menneskets tilgang til mat, også kalt overbefolkningshypotesen. I 1826 lanserte Johann Heinrich von Thünen en teori om lokalisering av ulike næringer, og fra 1889 utviklet Ernest George Ravenstein en teori om migrasjon. Selv om samfunnsgeografien dermed kan spores over 250 år tilbake i tid, er det vanlig å si at natur- og samfunnsgeografien skilte lag på 1920-tallet, og at moderne samfunnsgeografi, med sin interesse for samfunnets romlige organisering, først og fremst vokste fram etter andre verdenskrig. Det er da kjente geografer som for eksempel David Harvey, Edward Soja , Yi-Fu Tuan og Doreen Massey entrer den internasjonale scenen, mens Peter Sjøholt, Arild Holt-Jensen, Jens Christian Hansen, Bjørn Terje Aasheim og Britt Dale inntok en sentral rolle her hjemme. Til sammen utviklet og foredlet de blant annet historisk, urban, økonomisk, humanistisk, marxistisk og politisk geografi, og vi fikk teorier om region, sted, tilhørighet, landskap og næringsklynger. I tillegg fortsatte videreutviklingen av den tradisjonelle demografi-, migrasjons- og lokaliseringsteorien.

Til forskjell fra andre samfunnsvitere er samfunnsgeografene mest opptatt av den romlige strukturen på menneskelig aktivitet. Felles for samfunnsvitenskapene er at de forsøker å forstå hvordan mennesker skaper samfunn og samfunnsprosesser – hva som skaper arbeidsplasser, befolkningsvekst, fellesskap, migrasjon og mangfold, og hva som forårsaker utfordringer som konflikter og eksklusjon. Geografene er også opptatt av dette, men de mener i tillegg at det ikke er uten betydning hvor ting skjer. Menneskelig