28
Del I: Krig
1.8 Poenget med denne boken Formålet med denne boken er å gi leseren en introduksjon til noen av de sentrale teoriene, analysemetodene og debattene innenfor freds- og konfliktforskningen. Jeg vil fokusere på en kjerneretning innenfor forskningen som vi godt kan kalle «analytisk» eller «positivistisk» konfliktforskning, som bygger på premissene i konfliktvitenskapens filosofi som vi har redegjort for over. Når det gjelder empiri vil den stort sett bestå i kvantitative empiriske studier der man forsøker å trekke slutninger om årsaksforhold, men jeg vil også trekke inn flere kvalitative studier som befinner seg innenfor en positivistisk tradisjon. Mitt formål er ikke å gi en uttømmende oversikt over debatter, empiriske funn og teorier i konfliktforskningen, men å presentere et kuratert utdrag som reflekterer det jeg mener er de viktigste strømningene i dagens freds- og konfliktvitenskap. Det er heller ikke intensjonen å gi en uttømmende redegjørelse for de ulike temaene som behandles, men heller å gi en kort introduksjon som fokuserer på noen nøkkelpunkter. Når det gjelder studier innenfor de ulike temaene velger jeg å fokusere på en eller flere studier som representerer gode moderne forskningsbidrag innenfor freds- og konfliktvitenskapen. Boken er organisert i tre deler. Den første skal gi leseren noen grunnleggende verktøy og et bakteppe for å lære om den anvendte forskningen på årsakene til krig. Først introduseres de grunnleggende konseptene som drøftes i freds- og konfliktvitenskapen, særlig det sentrale begrepet «krig», samt datakildene som brukes for å måle krig (kapittel 2). Så følger et historisk overblikk over de lange linjene i krigens historie, med henvisninger til viktige epoker, samt et mer datadrevet overblikk over krig de siste 200 årene (kapittel 3). Kapittel 4 presenterer det vi kan kalle grunnleggende teoretiske modeller – de teoretiske basisverktøyene konfliktforskere jobber med for å konstruere forklaringer. Disse ligger til grunn for mer konkrete hypoteser som testes i studiet av årsakene til krig. Del 2 er bokens hoveddel. Her gjennomgås en rekke årsaker til krig, fordelt på ganske generelle kategorier med årsaker, og hvordan disse undersøkes i ulike empiriske studier. Denne delen har fokus på empiriske funn, og hvordan disse funnene kan sees i lys av teorier om krig. Kapittel 5 omhandler makt og geopolitikk, mens kapittel 6 diskuterer individer og ledere, og hvilke trekk ved disse som kan knyttes til krig. Kapittel 7 belyser hvordan politiske institusjoner kan forårsake krig, med fokus på demokrati og
