1.5 Hva er «teorier» i freds- og konfliktvitenskap

(korrelerer) med utbrudd av krig. Samtidig forsøker man å bore i spørsmålet om disse korrelasjonene reflekterer årsakssammenhenger.

Kvalitativ teoritesting foregår ofte ved at forskere tar for seg et bestemt tilfelle (en case) som bør passe spesielt godt ifølge teorien («most likely case») eller er en «hard test» av teorien («least likely case»), og så undersøker man om årsaksmekanismene teoriene postulerer, er til stede. Man kan også undersøke hvordan en årsaksprosess fungerer i et bestemt case. Mye kvalitativ forskning handler også om å utvikle ny teori, og å undersøke randbetingelser for eksisterende forklaringer (to gode eksempler er Kalyvas, 2006 og Wood, 2003).

Sammenhenger er probabilistiske. En tredje grunnantagelse innenfor konfliktvitenskap er at årsakssammenhengene vi undersøker er probabilistiske, ikke deterministiske. I en deterministisk forklaring er det alltid slik at årsaken forårsaker utfallet, mens i en probabilistisk forklaring vil årsaken kun øke sannsynligheten for utfallet.

La oss illustrere dette med eksempelet røyking og kreft, som vi vil bruke videre i dette kapittelet. Hvis sammenhengen mellom røyking og kreft hadde vært deterministisk, ville det ha vært slik at alle som røyker, pådrar seg kreft, mens en probabilistisk sammenheng mellom røyking og kreft kun tilsier at røyking øker sannsynligheten for kreft. I studiet av årsaker til krig er man tilsvarende opptatt av faktorer som øker sannsynligheten for krig. En grunn til at probabilistiske forklaringer er normen i samfunnsforskningen er at verden er kompleks; mange faktorer virker sammen for å produsere et utfall, og det er nesten aldri mulig å finne deterministiske lovmessigheter. For eksempel kan arbeidsledighet som kjent ha mer enn én årsak, og det betyr at vi aldri kan si at noe determinerer et utfall som arbeidsledighet.

«Teori» kan bety så mangt. Filosofen David French identifiserer seks veldig ulike forståelser av hva en teori er i vitenskapen (French, 2020). I denne boken vil jeg bruke en bestemt forståelse som det er konsensus om i mye av konfliktvitenskapen: En teori er et sett med generelle antagelser som til sammen gir en årsaksforklaring på krig. En god teori om krig forklarer hvorfor krig forekommer. Som jeg vil redegjøre mer for i kapittel 4, bør en teori knytte en eller flere årsaksfaktorer til utfallet (krig) gjennom noen kausalmekanismer.