1.8 Poenget med denne boken

Formålet med denne boken er å gi leseren en introduksjon til noen av de sentrale teoriene, analysemetodene og debattene innenfor freds- og konfliktforskningen. Jeg vil fokusere på en kjerneretning innenfor forskningen som vi godt kan kalle «analytisk» eller «positivistisk» konfliktforskning, som bygger på premissene i konfliktvitenskapens filosofi som vi har redegjort for over. Når det gjelder empiri vil den stort sett bestå i kvantitative empiriske studier der man forsøker å trekke slutninger om årsaksforhold, men jeg vil også trekke inn flere kvalitative studier som befinner seg innenfor en positivistisk tradisjon. Mitt formål er ikke å gi en uttømmende oversikt over debatter, empiriske funn og teorier i konfliktforskningen, men å presentere et kuratert utdrag som reflekterer det jeg mener er de viktigste strømningene i dagens freds- og konfliktvitenskap. Det er heller ikke intensjonen å gi en uttømmende redegjørelse for de ulike temaene som behandles, men heller å gi en kort introduksjon som fokuserer på noen nøkkelpunkter. Når det gjelder studier innenfor de ulike temaene velger jeg å fokusere på en eller flere studier som representerer gode moderne forskningsbidrag innenfor freds- og konfliktvitenskapen.

Boken er organisert i tre deler. Den første skal gi leseren noen grunnleggende verktøy og et bakteppe for å lære om den anvendte forskningen på årsakene til krig. Først introduseres de grunnleggende konseptene som drøftes i freds- og konfliktvitenskapen, særlig det sentrale begrepet «krig», samt datakildene som brukes for å måle krig (kapittel 2). Så følger et historisk overblikk over de lange linjene i krigens historie, med henvisninger til viktige epoker, samt et mer datadrevet overblikk over krig de siste 200 årene (kapittel 3). Kapittel 4 presenterer det vi kan kalle grunnleggende teoretiske modeller – de teoretiske basisverktøyene konfliktforskere jobber med for å konstruere forklaringer. Disse ligger til grunn for mer konkrete hypoteser som testes i studiet av årsakene til krig.

Del 2 er bokens hoveddel. Her gjennomgås en rekke årsaker til krig, fordelt på ganske generelle kategorier med årsaker, og hvordan disse undersøkes i ulike empiriske studier. Denne delen har fokus på empiriske funn, og hvordan disse funnene kan sees i lys av teorier om krig.

Kapittel 5 omhandler makt og geopolitikk, mens kapittel 6 diskuterer individer og ledere, og hvilke trekk ved disse som kan knyttes til krig. Kapittel 7 belyser hvordan politiske institusjoner kan forårsake krig, med fokus på demokrati og

diktatur. Kapittel 8 fortsetter diskusjonen om institusjonelle årsaker, men her rettes blikket mer mot andre typer institusjoner, som media og politiske partier. Kapittel 9 handler om økonomi, og her diskuteres en rekke teorier om sammenhengen mellom økonomiske forhold og krig, for eksempel hvordan svingninger i et lands økonomiske situasjon kan forårsake borgerkrig.

I kapittel 10 ser vi på hvordan endringer i teknologi kan være årsak til krig – for eksempel hvordan informasjonsteknologi påvirker krig. Kapittel 11 omhandler en bestemt type våpenteknologi, nemlig atomvåpen, og vi drøfter om slike våpen bør sees på som noe som øker risikoen for krig, eller om det er en «fryktinngytende fredsskaper» som kan forhindre krig. I kapittel 12 diskuterer vi hvordan geografi og natur kan være årsaker til krig, og vi ser på forskningen om klimaendringer og krig. Kulturelle årsaksforklaringer på krig er tema for kapittel 13, og her drøftes spørsmål om det for eksempel er en sammenheng mellom feministisk kultur og krig.

I bokens siste del (del 3) forsøker vi å si noe om krigens fremtid. I kapittel 14 drøfter vi om vi kan forvente oss mer eller mindre krig i fremtiden, og om vi har grunn til å frykte en stormaktskrig i vår levetid. I kapittel 15 tar jeg for meg forskningen som undersøker hvordan vi kan forhindre krig i fremtiden. I kapittel 16 forsøker jeg å oppsummere noen hovedlinjer i boken og å trekke noen konklusjoner.

Hva er de økonomiske, politiske og sosiale årsakene til krig? Vil vi se færre kriger i fremtiden? Fungerer atomvåpen fredsbevarende, eller er det forbundet med en for stor risiko at mange land har slike våpen?

Denne boken presenterer den nyeste forskningen på slike spørsmål. I de siste hundre årene har en ny samfunnsvitenskap vokst frem som undersøker hvorfor krig oppstår, ved å samle inn data og teste ulike vitenskapelige forklaringer. Boken gir en innføring i de vitenskapsteoretiske, metodologiske og teoretiske tilnærmingene freds- og konfliktforskere bruker for å identifisere årsaker til krig.

Tore Wig er professor ved Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, og han er forskningsprofessor tilknyttet Institutt for fredsforskning (PRIO). Han har sin doktorgrad fra Universitetet i Oslo og har vært gjesteforsker ved Columbia og Harvard University. Han er tildelt flere priser for sin forskning på årsaker til krig og politisk ustabilitet.

ISBN 978-82-450-3382-3