Kapittel 1: Introduksjon 25
verdenskrig, men det er ikke det samme som å si noe generelt om årsaker til krig. For å bruke eksempelet med røyking og kreft: Selv om vi kan gjøre en detaljert diagnose av hva som har forårsaket kreft hos en enkelt pasient (vi undersøker sykdomshistorien og andre detaljerte forhold ved denne pasienten), vil ikke dette gi oss nok informasjon til å trekke konklusjoner om det generelle årsaksforholdet mellom røyking og kreft. Det er først når vi studerer mange friske og syke personer, både røykere og ikke-røykere, at vi kan begynne å nærme oss en kunnskapsbase som sier noe om den generelle sammenhengen. Dette betyr ikke at historiske analyser av enkelte kriger er irrelevante, tvert om, en analyse av årsakene til bestemte kriger – som den første verdenskrig – vil gi oss viktig informasjon om årsakene til krig generelt, men det er først når mange kriger vurderes samlet at vi kan si noe om generelle årsaker til krig. Det er denne forskningen som utgjør kjernematerialet i boken.
1.7 Den dagligdagse forståelsen av årsaker til krig De fleste av oss har nok en slags implisitt amatørteori om hvorfor kriger bryter ut. Selv vi som ikke har opplevd krig i vår hverdag, har tanker om årsaker til krig når vi leser om det i nyhetene. De fleste av oss vil kanskje ha noen erfaringer med konflikter i hverdagen (forhåpentligvis uten vold) som gjør at vi kan trekke koblinger mellom egne erfaringer og hvorfor kriger oppstår. Vi kan kalle slike amatørteorier «den dagligdagse forståelsen av årsaker til krig». I denne boken vil det etter hvert bli klart at den dagligdagse forståelsen ikke alltid stemmer overens med hva forskningen på årsaker til krig avdekker. Det er en spenning mellom våre amatørteorier om krig og konfliktvitenskapens forklaringer. Dette er ikke rart eller unormalt – i de fleste vitenskaper er det ofte en viss spenning mellom hvordan vi forstår fenomener rundt oss i dagliglivet, og hvordan vitenskapen forstår dem. Som mennesker har vi en intuitiv forestilling om for eksempel tyngdekraft, som ikke gir en fullstendig forståelse av hvordan objekter beveger seg i rom. Vi har en intuitiv forståelse av kroppen som heller ikke rimer helt med det legevitenskapen sier. Denne spenningen mellom dagligdagse og vitenskapelige forståelser av ting finner vi også innenfor konfliktvitenskapen. Det er ikke slik at den dagligdagse forståelsen er «feil» eller aldri inneholder viktig informasjon. Noen ganger er den dagligdagse forståelsen inne på noe som også vitenskapelige teorier berører.
