20
Del I: Krig
Tre tidlige pionerer som har vært helt sentrale i å legge grunnlaget for den moderne innsamlingen av systematiske data på krig, er amerikaneren J. David Singer og skandinavene Nils Petter Gleditsch og Peter Wallensteen. Singer startet Correlates of War-prosjektet, et av de første store datasettene på kriger over hele verden (dette prosjektet omtales senere i boken). Gleditsch og Wallensteen har vært ruvende skikkelser ved henholdsvis Institutt for fredsforskning (PRIO) og Uppsala Conflict Data Project (Universitetet i Uppsala). I samarbeid startet de det mest brukte datasettet på krig i dag, UCDP/PRIO Armed Conflict-datasettet (Gleditsch, Wallensteen mfl. 2002; dette omtales også senere i boken). Andre viktige navn i fredsforskningens tidlige fase er Quincy Wright, Kenneth Waltz og Karl Deutsch. En oppmerksom leser vil merke seg at de aller fleste navnene i denne nesten skammelig korte beskrivelsen av fredsforskningens nybrottsfolk er hvite menn, og de fleste er fra Europa eller USA. I den første perioden etter krigen foregikk fredsforskningen i all hovedsak ved amerikanske universiteter som ikke inkluderte mange kvinner eller minoriteter. I dag er freds- og konfliktforskningen et mye mer heterogent og inkluderende fagfelt, slik at det ikke er like hvitt, mannlig og USA-sentrert som i den tidlige fasen (selv om det fortsatt er en lang vei å gå).
1.4 Hva slags vitenskap er freds- og konfliktvitenskap? Jeg vil hevde at pionerene i etterkrigsgenerasjonen startet en faglig ferd som skapte en ny vitenskap. Hva vi mener med «vitenskap» avhenger av våre meninger om en rekke grunnleggende spørsmål: Hvordan kan vi lære noe om verden? Kan vi avdekke objektive sannheter om krig? Hvordan kan vi avgjøre om en forklaring eller teori er «god» eller «dårlig»? Svarene på disse spørsmålene utgjør det vi kan kalle en vitenskapsfilosofi; en filosofisk tilnærming til hva freds- og konfliktforskning er. Kan vi snakke om en felles vitenskapsfilosofi innenfor freds- og konfliktforskningen? For å avgjøre det, må vi først skille mellom to posisjoner innenfor samfunnsvitenskapenes filosofi. Den ene posisjonen kan vi kalle positivisme, som vektlegger vitenskapelig rasjonalitet, objektivitet, systematisering, presise målinger, testing av teorier, falsifiserbarhet, kvantitativ måling og generalisering (se f.eks. Kincaid, 1998). Veldig kort fortalt kan vi si at forskning med et positivistisk utgangspunkt legger til grunn at vi kan utlede mer eller mindre
