Page 1


Gud – mer enn feelgood?


Bjørn Are Davidsen og Atle Ottesen Søvik

Gud – mer enn feelgood? Om fornuft, vitenskap og tro

Efrem forlag 2015


© Efrem Forlag 2015 Sats og omslagsdesign: Øyvind Lerø Trykk: InPrint. Latvia ISBN 978-82-92922-33-0 Satt med Adobe Garamond Pro Papir: Munken Print Cream 90 g Bilder av likkledet i Torino fra wikimedia commons Utviklet med støtte fra Størst av alt - trosopplæring i Den norske kirke.

Efrem Forlag www.efremforlag.no


Innhold

Forord 7 Innledning 9 Hva hvis du har eller hører om andre innvendinger enn de vi tar opp? 1 Kan vi vise at det er mest fornuftig å tro at Gud finnes? 17 Hva mener vi med ordet «Gud»? Hva forteller Bibelen oss om Gud? 2 Kan en evig og personlig Gud eksistere? 35 Kan noe være evig? «Men hvem skapte Gud?» Kan det evige være noe fysisk? Må det stå en vilje bak universet? Finnes det ikke andre innvendinger? Hvordan må en begynnelse være? 3 Er universet designet for liv? 53 Men hvorfor er det ikke mer liv i universet? Finnes det ikke innvendinger? 4 Kan mirakler vise oss at Gud eksisterer? 65


5 Kan noen virkelig tro at Jesus stod opp fra de døde? 73 Historiske hendelser Er det ikke best med naturlige forklaringer? Er oppstandelsen en god forklaring? Er det ikke flere innvendinger? 6 Kan likkledet i Torino stamme fra Jesus? 99

7 Kan det eksistere en god og allmektig Gud når det er så mye vondt i verden? 109 Hva løser en løsning på det ondes problem? Kan det ikke være en enkel løsning? Kan ikke Gud gripe inn oftere? Kunne ikke Gud skapt verden på en annen måte? Kommer ikke lidelsen av syndefallet? Ville ikke en uselvstendig verden vært bedre? Finnes ikke andre innvendinger? 8 Kan Gud finnes, når det er så mange dårlige argumenter for Guds eksistens? 123 Vanlige feilslutninger Nær-døden-erfaringer som argument for Guds eksistens Pascals veddemål Meningsløst argument Spagettimonsteret og dårlige gudsargumenter Konklusjon: Eksisterer Gud? 135


Forord denne Boken ble til ved trosopplæringsmidler spesielt rettet mot unge under 18 år, men er forhåpentligvis leselig for alle nysgjerrige. Vi vil takke Den norske kirke for støtten, og særlig Kristin Frydenlund som har vært en veldig positiv og hjelpsom kontaktperson i hele perioden. Du kan godt lese boken på egenhånd, og vi har lagt inn spørsmål til refleksjon etter hvert kapittel. Men det er kanskje enda bedre å bruke den i grupper, f.eks. som en del av trosopplæringen. For de som er interessert i et større opplegg rundt dette (eller om dette gjør deg nysgjerrig på egenhånd), finnes det powerpointpresentasjoner og videoforelesninger til hvert kapittel gratis tilgjengelig på nett. Boken ville selvsagt heller ikke blitt til uten et forlag som ønsket å satse på ideen. Redaktør Øyvind Lerø i Efrem forlag har vært en meget effektiv, inspirerende og støttende medarbeider med mange gode ideer som har forbedret det endelige produktet. Vi takker 9


for samarbeidet så langt og håper på videre samarbeid i fremtiden. Forfatterne har erfaring med å være under 18 år, men det er en stund siden. Det var derfor svært nyttig å få detaljerte og grundige innspill fra fire ungdommer: Henriette Næss Liisberg, Tiril Ruud Mageli, Britt Helene Torp og Karl Martin Månsson Biehl. Takk også til kapellan Per Kristian Sætre i Jar Menighet som satte oss i kontakt med så gode konsulenter. Siden boken er et støttet prosjekt, innebærer det noe så uvant for forfatterne som budsjetter, regnskap, rapporter og bilag. Takk til MF som står som søker og økonomiavdelingen som har gjort det administrative arbeidet – og da spesielt Berit Skjelle. Så er det mange andre vi ønsker å takke, ikke minst familien som holder ut med å bo med folk som synes det er interessant med multivers, tomme graver, gamle likklær og spagettimonstre.

10


Innledning Denne boken handler om tro og tanke, og vi vil ta begge deler på alvor. For noen er det troen som er vanskelig, for andre tanken. Noen tror nok også at tro ikke handler om tanken, eller at tanke ikke handler om tro. Det betyr ikke at man må støtte eller forstå alt vi skriver her for å kunne være kristen. Men vår erfaring er at mangel på kobling av tro og tanke er blant grunnene til at noen ikke er kristne. Hva er det så vi forsøker å vise? Først og fremst at du ikke trenger å stikke hodet under armen når du snakker om Gud. Vi ønsker å ta et steg til siden og se på forholdet mellom tro og tanke, sannhet og vitenskap. Det første kapitlet gir ikke argumenter for at Gud finnes, men drøfter om det er behov for argumenter. I de neste kapitlene ser vi om det er mulig og sannsynlig at Gud kan være den beste forklaringen på uni11


verset. Vi trenger ikke naturvitenskap for å være enige om at universet finnes og at det endrer seg. Som vi skal vise, holder det å reflektere over dette for å komme på sporet av Gud. Men bruker vi også naturvitenskap, ser vi at universet ser ut til å ha en begynnelse i Big Bang og dessuten er det som fysikerne kaller fininnstilt for liv – litt som en radio stilt inn på riktig frekvens. Dette mener vi kan sette oss enda mer på sporet av Gud. For å unngå at dette bare blir en fjern og abstrakt Gud, ser vi også på Jesus. Kan han vise oss noe av hvordan Gud er? Kan det virkelig være gode argumenter for at han stod opp fra de døde? Vi spør videre om mirakler er mulige og om de kan vise oss at Gud finnes. Kan vi vente oss mirakler hele tiden, hvis Gud finnes? Selv om vi hele veien også tar opp innvendinger mot at Gud finnes, har vi satt av plass til den største i et eget kapittel. Kan det virkelig eksistere en god og allmektig Gud, når det skjer så mye vondt i verden? Deretter gjør vi noe som vi kanskje burde tatt tidligere. Vi ser rett og slett på dårlige argumenter for Guds eksistens. Kanskje er dette noe av det viktigste i boken, fordi diskusjoner om Guds eksistens så ofte er basert på dårlige argumenter. Og da er det lett for mange å bli farget av det og tenke at det ikke finnes gode argumenter. Du gjør dermed mange en tjeneste ved å unngå dårlige argumenter. I siste kapittel oppsummerer vi boken. Vi mener det 12


er mest fornuftig å tro at Gud finnes, selv om det finnes gode innvendinger. Du trenger ikke være enig for å lese boken.

Hva hvis du har eller hører om andre innvendinger enn de vi tar opp? Dessverre er det ikke plass til å gi alle slags argumenter eller svare på alle innvendinger i boken. Men hva hvis du har eller hører noen vi ikke har nevnt? Vi skal gi noen råd under, men ønsker også å skrive flere bøker om ting vi vet mange lurer på – og mer om det vi har tatt opp i denne boken. Vi har allerede skrevet en mye lengre bok om Guds eksistens, Eksisterer Gud? Vi har erfart at det er spennende å snakke om Guds eksistens. Men det er også lett å snakke forbi hverandre eller misforstå. Vi har erfart at det er fem grunner som går igjen når noen avviser at Gud finnes. Den første er at det er for lite bevis. Den andre at de ikke liker den Gud som de leser om i Bibelen. Den tredje er at kristne har mange dårlige argumenter og plasserer Gud som løsningen på det vi ikke vet. Den fjerde er at kristne har gjort for mye ille i historien og det femte at det er for mye vondt i verden. La oss si litt kort om hver av disse.

13


Den første grunnen er altså at det ikke er nok bevis til å tenke at Gud finnes. Noen synes til og med å tenke at kan man ikke bevise noe helt sikkert, kan man ikke tro det. Vår erfaring er at man da ofte ser for seg Gud omtrent som julenissen, Supermann eller guder som Shiva og Zevs eller norrøne som Tor og Odin. Det man da ofte tenker er at alle overnaturlige eller fantasifulle skikkelser er like lite sannsynlige. Hadde Gud bare vært en eller annen gud eller superhelt, er det opplagt at vi måtte se ham for å tro at han finnes. Men den Gud vi beskriver er altså annerledes. Gud har egenskaper som gjør at vi kan diskutere om han finnes, ut fra logikk og naturvitenskap. Kanskje er det riktigere å si at Gud står bak naturen, enn at Gud er «overnaturlig». Og det som står bak naturen og hele universet, må ha andre egenskaper enn en tannfe eller julenissen. Skulle vi i stedet diskutere om julenissen finnes, måtte vi forklare hvor han kom fra og hvor mye fortere enn lyset reinsdyr må fly for å rekke rundt til alle på juleaften eller om det er plass til julenissen i alle pipene eller hva når det ikke er en pipe på taket. For verken logikk eller naturvitenskap gir oss noen spor av julenissen. Dette er helt annerledes når vi vurderer om Gud finnes. Er Gud opphavet til universet, er ikke Gud selv en del av universet, på samme måte som en forfatter ikke er en del av boken hun har skrevet. Vi trenger dermed ikke å vente at Gud skal kunne måles eller veies naturviten14


skapelig i universet. Samtidig er det logisk å tenke at universet kan ha noen egenskaper som peker mot at det står noe bak og kan si oss noe om hvordan det som står bak er. Som vi forklarer i boken, gir dette oss gode spor av Gud, selv om Gud er usynlig. På samme måte finnes mye i naturen vi ikke kan se eller måle direkte (som sorte hull eller mørk materie), uten at det hindrer oss i å tenke at det kan finnes. Den andre grunnen til å avvise at Gud finnes, er litt motsatt enn den første grunnen. Man kan gå med på at hvis Gud finnes, er det ikke som Tor og Odin. Men så tenker man at den Gud man leser om i Det gamle testamentet nettopp minner for mye om hissigproppen Tor i norrøn mytologi. Det er derfor viktig å se på hvordan vi kan og bør bruke Bibelen til å si noe om Gud. Vi mener vi avgjort kan det, men at særlig de eldste delene av Bibelen er beskrevet fra et begrenset og ufullkomment perspektiv. Grunnen er dels at de er skrevet lenge etter og at Gud, slik Bibelen forteller, har vist stadig mer av seg selv, som at han er kjærlighet, spesielt synlig med Jesus. Noen ganger er det også sånn at en bokstavelig bruk av Bibelen skaper karikaturer av Gud. Man ser ikke på sammenhengen ting står i, nøyer seg med noen få bibelsteder og tar ikke med de mange flere tekstene som snakker om Guds ufattelige kjærlighet og storhet.

15


Den tredje grunnen til å tenke at kristne tar feil, er at det finnes så mange dårlige argumenter for kristen tro og at man, i stedet for å tro på Gud, bør vente til vitenskapen finner svar. Vi er enige i at det finnes mange dårlige argumenter. Derfor har boken et eget kapittel der vi ser på noen av disse. Men som vi viser, finnes det også mange dårlige argumenter for andre syn. Så er vi uenige i at gudstro er en konkurrent til vitenskapelige forklaringer. I motsetning til hva mange tror, var det heller ikke sånn i gamle dager. Man trodde ikke på Gud bare fordi det var noe vitenskapen ikke kunne forklare. I middelalderen var man klar over at det fantes naturlover, og så det til og med som bevis for at Gud eksisterte. Ordet naturlov antyder at noen har laget noen lover i naturen, og da må det være en lovgiver som ikke selv er en del av naturen. Generelt sett handler gode argumenter for Guds eksistens ikke om å bruke Gud som en fysisk forklaring, omtrent som et ledd i en formel. I stedet er Gud en forklaring på hvordan det kan ha seg at det finnes noe som er fysisk (slik som universet) og at dette fysiske er som det er (f.eks. synes å følge lover og er det som fysikerne kaller fininnstilt). Og, som vi skal vise, er Gud en person og altså mye mer enn kun en logisk «forklaring». Den fjerde grunnen noen har til å avvise at Gud finnes, er at Kirken og kristne skal ha gjort så mye kritikkverdig. Men at det har vært religionskriger, er ikke noe lo16


gisk argument mot at Jesus stod opp fra de døde eller at Gud finnes. Det er likevel forståelig at det kan gi mindre lyst til å se på argumenter for Guds eksistens. Det øker nok ikke interessen for å være kristen å si at man er tilhenger av en religion som har forårsaket mye urett. Samtidig er det greit å høre hva man tror og tenker er ille. Stemmer det virkelig? Hvilke historikere støtter påstanden – både om hva som har skjedd og hva som er grunnen til det som har skjedd? Er det sikkert at årsaken alltid eller kun er kristen gudstro og ikke forhold som grådighet, kortsiktig politikk og maktbegjær? Er det sikkert at det er Kirken og ikke statsledere som står bak? Kanskje har kristne og Kirken gjort så mye bra, at man likevel får lyst til å bli kristen? Men det vi skal se på i denne boken, er altså ikke bare om det er bra at Gud finnes, men om det er sant. Så stemmer det at kristne har gjort grusomme og idiotiske ting. Samtidig er det mange som overdriver. Det var f.eks. ikke slik at Kirken i middelalderen mente at jorden var flat og forfulgte dem som mente noe annet, f.eks. oppdageren Columbus. I stedet har Kirken stort sett alltid støttet vitenskap og kunnskap og dermed aldri sagt noe annet enn at jorden er rund. Resultatet er at klostrene i middelalderen også i krisetider prioriterte å ta vare på mange av antikkens vitenskapelige tekster, og at Kirken opprettet og betalte for universitetene i mange hundre år. Det er også mye annet som er overdrevet eller myter, selv i lærebøkene du har hatt på skolen, men det 17


får vi ta opp i andre bøker.1 Uansett er det et godt råd å se etter kilder når du hører om noe kritikkverdig. Hvor har man påstanden fra? Hvilke historikere er det som støtter den? Den femte grunnen til å tro at Gud ikke finnes, er at det er for mye vondt i verden. Da er vi over på det som kalles det ondes problem, som vi tar opp i et eget kapittel. Det er ingen grunn til å være overrasket eller mismodig over at det finnes slike og andre innvendinger mot Guds eksistens. Tvert i mot er det med på å gjøre samtaler om Guds eksistens enda mer spennende og lærerike.

Spørsmål til innledningen 1. Er det viktig å diskutere om Gud finnes? Holder det ikke bare å tro dette? 2. Hvilke grunner hører du oftest til å avvise at Gud finnes? 3. Hvordan mener du det er best å snakke om Gud?

Du kan lese mye mer om dette i Da jorden ble flat – mytene som ikke ville dø av Bjørn Are Davidsen. Du finner sikkert boken på biblioteket, eller kanskje noen du kjenner har et eksemplar?

1

18


1: Kan vi vise at det er mest fornuftig å tro at Gud finnes? «alt jeg sier, er sant og vel gjennomtenkt», Paulus i Apostlenes gjerninger 26,25.

Du har sikkert hørt noen si at religion handler om tro, og ikke fornuft. Men må dette være enten eller? Kanskje er grunnen til at mange tenker sånn at det er lett å misforstå hva det betyr. Noen tenker at ordet tro kun handler om blind tro, altså en tro uten gode grunner eller i strid med hva man ellers vet. Men det er ikke noe ideal å tro noe uten grunn. Tro er ikke det motsatte av fornuft. Tro er ikke vill gjetning eller løse antagelser. Når jeg noen ganger tror det blir regn, er det fordi skyene er mørke eller jeg har hørt værmeldingen. Spør vi om noe er sant eller har skjedd, må vi se 19


om det kan være gode grunner til å tro dette. Lurer jeg på om det finnes et slott i Norge, sjekker jeg med det jeg ser som troverdige kilder (f.eks. en som bor i Oslo, en kartbok eller et leksikon) eller reiser til Oslo for å se selv. Sier noen at en norsk fotballspiller er solgt til Real Madrid, ser jeg i norske og spanske aviser om det kan stemme. Det kan også være gode grunner til å tenke at Gud finnes, selv om vi må lete på andre måter. Samtidig er det sånn at spørsmålet om Guds eksistens ikke bare er teoretisk, men også handler om at Gud er en person som jeg kan ha et forhold til. For ønsker jeg et personlig forhold til noen, handler det mest om tillit til dem, ikke å lure på om de eksisterer. Men hva når det er noen vi ikke kan se? Kan ikke da den ene troen være like grei som den andre? Bygger ikke religion mest på følelser? Nei, det er ikke sånn vi kan gå frem for å se om det kan være sant at Gud finnes. Som nevnt over er det stor forskjell på å vurdere om en gud eksisterer eller om Gud gjør det. Samtidig tror jo folk helt forskjellige ting om alt dette, og alle kan ikke ha rett. Så vi kommer ingen vei hvis vi sier at det utelukkende handler om følelser. Skal vi diskutere om det er sannsynlig at Gud finnes, må vi også se om det finnes fornuftige og vitenskapelige grunner til å tro dette. Det trenger ikke å bety at det alltid er så vanskelige argumenter, selv om enkelte kan være nye for deg eller uvante å tenke over. For noen er det sikkert over20


raskende at man kan diskutere rasjonelt om Gud finnes, på samme måte som man diskuterer store vitenskapelige spørsmål, som universets opprinnelse, eller menneskets frie vilje, eller hvor alt som finnes kommer fra. Det høres kanskje rart ut, siden Gud ikke er noe man kan se. Men slik er det med mye vi ellers mener eksisterer eller er sant. Vi trenger ikke se det, for å tro det. Mange livssyn og vitenskapelige teorier handler om ting man ikke kan se. I naturvitenskapen er det stor diskusjon om mange ting, om både hva de faktisk er og om de finnes i det hele tatt. Dette gjelder alt fra Big Bang og de minste partiklene, til om det finnes mer enn ett univers. Det er heller ikke avklart hva tid og rom, årsaker, gravitasjon eller naturlover er i det hele tatt, for ikke å snakke om det du opplever av bevissthet, fri vilje, ansvar, godhet og skjønnhet. Er alt dette dermed bare innbilning? Lurer du på mer om slike store diskusjoner, er det bare å søke opp noe av dette på Wikipedia eller mer seriøst på Stanford Encyclopedia of Philosophy, for å se hvor mange forskjellige teorier som finnes om alt mulig. Det betyr ikke at alle meninger er like gode, men at det er mulig å diskutere slike temaer fornuftig. Hvordan finner vi ut av det vi ikke kan se eller måle? Kan vi gjøre mer enn å gjette? Ja, vi må rett og slett tenke hva det betyr at noe sånt finnes og hvordan dette passer med hva vi ellers tror og tenker. Noen ganger er det lett å si at noen finnes eller ikke finnes. Hører vi noen snakke 21


om en usynlig firkantet sirkel, ser vi at det passer dårlig siden sirkler ikke er firkanter. Slike sirkler kan faktisk ikke finnes. Hører vi noen si at fri vilje er tull, betyr det at vi bare kan tenke det vi er forhåndsprogrammerte til. Er det sånn, kan vi ikke vite om noen av våre argumenter er riktige. De bare kommer som de kommer. Og da blir det ikke bare fri vilje som er tull, men all tenkning og vitenskap. Vi som har skrevet denne boken tror altså bestemt at vi lever i en verden der vi kan ha fri vilje og dermed også tenke godt og drive god vitenskap. Det finnes mange store debatter blant dem som tenker godt og driver god naturvitenskap. En av disse er hva verden egentlig er bygget opp av på det laveste nivå. Er det byggeklosser (partikler som det kalles) som i Lego eller er det bølger (eller «felt») som i havet? I denne og andre diskusjoner må vi se hva som passer best med forsøk og andre teorier. Vi vil aldri kunne vite at vi har funnet rett svar, for det kan alltids være et dypere nivå vi ikke har oppdaget. Og noen ganger må vi endre oppfatninger som virket helt opplagte. Likevel er det mange grunner til å tenke det vi gjør om dette ut fra hva vi vet i dag. Siden dette er en fornuftig debatt, gir fysikere og filosofer stadig ut bøker og artikler om dette i seriøse tidsskrifter og på universitetsforlag, noe som viser at det ikke er en tullediskusjon. Det er på samme måte med Gud. Vi må beskrive hva vi mener med ordet Gud og hva vi kan forvente der22


som Gud er slik og slik. Hvis Gud er god og personlig og ikke en vilkårlig kraft, ville vi forvente at Gud skapte et univers som er ikke bare er kaos, men som er livsvennlig – og der det kan leve bevisste vesener. Så må vi se på hvordan dette passer med hva vi ellers tror og tenker, og om det er argumenter som går imot at universet er slik eller at vi kan forvente at det er slik, hvis Gud finnes. Selv om vi ikke kan regne med at alle blir enige, er det viktig å se etter hva som er best begrunnet ut fra hva vi vet i dag. Siden det også er en fornuftig debatt om Guds eksistens, gir filosofer og teologer stadig ut artikler og bøker også om dette i seriøse tidsskrifter og på universitetsforlag. Som med naturvitenskap, er dette en løpende samtale om store spørsmål der vi kan vurdere om konklusjonene er gode eller dårlige, også med bidrag fra fysikere og andre naturvitenskapsmenn.

Hva mener vi med ordet «Gud»? La oss derfor starte med hva vi mener når vi bruker ordet «Gud». Ikke minst fordi det finnes en vanlig misforståelse at Gud er som en gud. Ja, på den ene siden er både Gud og guder overnaturlige vesener med mange og store krefter. Samtidig tenker vi at det er vesensforskjell mellom Gud med stor «G», og guder med liten «g». Guder med liten g er sånn som de norrøne Tor og Odin – overnaturlige vesener med forskjellige og tilfeldige egenskaper. Vi kan ikke bruke vitenskap eller logikk til 23


å finne ut om vikingene hadde rett i at Tor har rødt hår eller bruker én hammer eller to. Den eneste måten å oppdage om Tor og andre guder finnes og hvor store og mange hammere de har, er rett og slett ved å se dem. Vi kan ikke bruke filosofi og fysikk til å argumentere for at de finnes. Med oppdagelsen av naturlovene kan vi derimot avvise at de gjør det, som når vi finner ut at torden ikke har noe med Tors hammer å gjøre. Som vi skal vise, kan vi imidlertid diskutere Gud med stor G ved logikk og vitenskap. Det er derfor så mange store tenkere i flere tusen år har synes det har vært viktig og spennende å diskutere Gud, og kommet frem til veldig like konklusjoner om hvordan Gud må være, om Gud finnes. Det er f.eks. fornuftige grunner til å tro at dersom Gud har skapt universet, må Gud ha egenskaper som gjør det mulig. I motsetning til dette er Tor, Odin og andre guder for små og begrensede til å ha skapt hele universet.

Hva mange filosofer i tusenvis av år har tenkt om Gud • Det som står bak alt annet må være større og mektigere enn alt annet – noen vil kalle dette for allmektig. • Det finnes bare ett opphav til alt annet som finnes - verden er ikke et gruppearbeid. • Har Gud all makt, har han også makt til å skaf24


fe seg all kunnskap, og blir dermed allvitende. • Har Gud all makt, har han også makt til å gjøre som han vil, og det betyr at han må ha fri vilje. • Har Gud fri vilje, må han også ha et sinn (altså kunne tenke), og være personlig. • Har Gud fri vilje, vil han gjøre det han synes er best, og hvis han er allvitende, vil han vite hva som er best. Gud vil altså handle slik det er best, og dermed være god. • Som allmektig har Gud makt til å la alle ting eksistere eller ikke, og det er det samme som å si at Gud har skapt alle ting og gjør at verden fortsetter å eksistere.

Som allmektig har Gud makt til å være nær alle ting til alle tider og alle steder. Det betyr at Gud er evig og allestedsnærværende. Da kan han ikke være en fysisk og avgrenset ting, men må være åndelig. Som skaper av alle ting utenom seg selv, betyr det at det bare kan være én Gud. Mange filosofer har vist at vi også kan tenke logisk om Gud. Det kan være uvant, men ganske spennende. Som vi ser av listen over, følger det logisk at Gud er allvitende, hvis Gud er allmektig,. Er Gud både allvitende og allmektig, følger det logisk at Gud er god. Dermed har filosofer og teologer i flere tusen år stort 25


sett kommet frem til at hvis Gud finnes, må Gud være alt det vi snakket om over. Det er ikke tilfeldig at man snakker fornuftig om dette i seriøse tidsskrifter og forlag. Det er ikke bare fordi så få tror på norrøne guder i dag, at det ikke finnes diskusjon om Tor og Loke i mer enn mytologistudiet eller filmer om superhelter. Forskjellen mellom Gud og guder er viktig å ha med seg når vi snakker sammen om Gud. Vi som har skrevet denne boken har møtt mange ateister. Det vi ofte hører er at det finnes så mange rare guder med hår og hammere, vogner og lynstråler, så hvorfor tro på den ene fremfor den andre? Det finnes jo mange tusen guder, så hvorfor skal den ene vi tror på være riktig? Det vi da forteller er at det er en kjempestor forskjell på Gud med stor G, og guder med liten g. Nå vil du kanskje si: men er det ikke forskjell på en Gud som det er logisk å tenke seg og den Gud vi møter i Bibelen? De første kristne trodde da ikke på en litt upersonlig og livsfjern «filosofenes Gud»? Så de ikke for seg en veldig konkret fyr med langt hvitt skjegg på en sky eller i hvert fall langt ute bak stjernene? Vi kan ikke se bort fra at noen gjorde det, men det stemmer dårlig hvis vi ser på hva de kristne skrev i Det nye testamentet. I Apostlenes gjerninger 17, 24-25 forteller Paulus blant annet at Gud ikke ligner noe vi kan lage bilder av, er allestedsnærværende og at det er i ham vi beveger oss og er til. Samtidig forteller Paulus at Gud elsker oss, ikke minst fordi apostlene opplevde dette gjen26


nom Jesus som viste oss at Gud er god og kjærlig.

Hva forteller Bibelen oss om Gud? Men var det ikke fornuften denne boken skulle handle om? Da kan man vel ikke bare vise til hva jøder eller kristne påstår i Bibelen? Nei, vi kan ikke bare gjøre det. Men som vi skal vise, er det interessant å se hvor god sammenheng det er mellom en del vi kan lese i Bibelen og hva vi kan tenke logisk eller ut fra naturvitenskap. Samtidig er Bibelen ingen lærebok i filosofi eller naturvitenskap. Den er mer opptatt av hva Gud gjør og sier, enn av hvordan Gud kan defineres. Og det er en viktig dimensjon når vi snakker om Gud. For det holder ikke med tanken alene om vi skal få et klarere bilde av Gud. Hvis vi tenker at Gud er fri, er det naturlig å spørre hva Gud har brukt denne friheten til. Har Gud vist seg for noen? Har Gud en plan? Er Gud opptatt av å dømme oss eller av å hjelpe oss? Dette er det umulig å vite bare ved hjelp av fornuft. Vi må spørre om Gud har handlet i historien og det på måter vi kan etterprøve, slik vi skal ta opp i spørsmålet om Jesu oppstandelse. Skal vi tro Bibelen, har Gud vist seg gjennom profeter, handlinger i historien og, først og fremst, gjennom Jesus. Kunnskap om Gud kan vi dermed få både gjennom fornuften og gjennom Bibelen, og de må utfylle hverandre. Men er det virkelig samme Gud vi møter i tanken og i teksten? Er det ikke for mye rart i Bibelen til å tro at 27


den handler om en god og allmektig Gud? Og hvorfor bruke Bibelen og ikke Koranen? Det er gode spørsmål, så la oss se på dem.

1) Finner vi en god og allvitende Gud i Det gamle testamentet? Det er to viktige ting å si om hvordan man skal tolke Bibelen. Det første handler om hvordan Gud har vist seg: Gjorde han det ved å sende oss Bibelen direkte fra himmelen? Eller ved å handle i historien, og så skrev mennesker det ned? Vi og teologer flest tenker at det helt klart er det siste. Gud har ikke sendt en bok i posten. Vi har ikke en gang originalteksten. Den vanlige kristne tanken har vært at mennesker har skrevet ned det de har opplevd at Gud har gjort og sagt. Når Lukas forteller at han har spurt øyenvitner før han skrev om Jesus, kan vi ikke samtidig tenke at det er Gud som har bestemt hva øyenvitnene skal si. Og er de ekte øyenvitner, kan de huske litt unøyaktig, eller si ting på sin måte eller ikke få med seg alle detaljer. Og dess lenger unna i tid det er mellom når noe skjedde og det ble skrevet ned, dess mer usikkert kan det være hva som skjedde og hva som er ment. Skal forskere finne ut av dette må de undersøke fortellingene i Bibelen ut fra vanlige historiske og teologiske metoder. I møte med Det gamle testamentet er det større grunn for forskere til å være kritiske, ikke minst når de ser at det kan være lang tid mellom det som har skjedd og når det ble skrevet ned. 28


Mens det for Det nye testamentet er mye kortere tid mellom hendelser. Der har vi også bevart mye tidligere kopier av originaltekstene enn for noen andre antikke biografier og historiefortellinger. Et annet viktig poeng er at Gud sier i Bibelen at han har vist mer og mer av seg selv og sin vilje gradvis etter hvert som tiden har gått. F.eks. var det for mange tusen år siden vanlig å tenke at Gud stod direkte bak alt, fra jordskjelv til sykdommer – uten at man snakket om naturlover. Når vi leser at Gud sendte en sykdom eller drepte tusener i et jordskjelv som straff, er det godt mulig det bare betyr mange ble syke og at det var et jordskjelv som man prøvde å se en mening i. Siden Gud hadde vist mindre av seg selv, betyr det at man forstod mindre om Gud i de tidlige enn de senere delene av Det gamle testamentet. Med Det nye testamentet forstod man stadig mer. I tillegg kan man også ha overdrevet eller satt ting på spissen for å rettferdiggjøre eller refse konger og prester, eller rett og slett skremme andre stater og stammer fra å angripe Israel som hadde en så streng Gud. Siden vi finner lignende fremstillinger i flere kulturer, tyder mye på at ingen av datidens kulturer ønsket å fortelle at deres Gud var snill og føyelig. Selv om det ikke er vanskelig å finne en voldsom og krigersk Gud i deler av Det gamle testamentet, er det enda lettere å finne en god og kjærlig, særlig i de senere delene. Skal vi si noe om Gud, må vi ha med begge deler og se hvordan forståelsen av Gud endrer seg dess mer Israelsfolket erfarer med Gud. 29


I tillegg er det slik at kristne alltid må lese Det gamle testamentet i lys av Det nye. Når da Det gamle testamentet for eksempel sier «øye for øye, tann for tann» og Det nye testamentet sier «vend det andre kinnet til», så er det Det nye testamentet som gjelder.2 Bruker vi disse to prinsippene når vi leser Bibelen, kan vi få et bilde av Gud som passer godt med filosofisk refleksjon om Gud.

2) Men sier ikke Bibelen selv at Bibelen skal leses bokstavelig? Nei, men noen hevder likevel at dette står i Bibelen (som i Paulus’ andre brev til Timoteus 3,16 sitert nedenfor) og at Jesus leste Bibelen bokstavelig. La oss se på disse to argumentene. Det vi kan lese i 2 Tim 3,16 er noe annet enn at Bibelen skal leses bokstavelig. Det står at «Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd». Her brukes et sjeldent gresk ord som vi oversetter med «innblåst», og det brukes bare her i Bibelen. Det nærmeste vi finner er det Samtidig er «øye for øye og tann for tann» ment som en fornuftig gjengjeldelse, slik at det ikke ender med mange runder med blodhevn der man tar i hardere og hardere mot hverandre. Jesus snakket uansett ikke om offentlige lover. I datidens samfunn var det å bli slått på kinnet en fornærmelse som brakte skam over den som ble slått. Vendte man det andre kinn til, brakte man i stedet skam over den som slo. Dette rådet er altså en klok form for ikke-voldelig motstand.

2

30


hebraiske ordet i Det gamle testamentet, om Adam som blir «innblåst» av Gud, og han ble jo ikke ufeilbarlig av den grunn. Vi forstår heller at det betyr at Gud gir liv til mennesker og Bibelen. Takket være Gud, er Bibelen en bok som kan bli levende for oss og være til «veiledning og oppdragelse» for hvordan vi bør leve, tro og tenke. Men vi bør vel høre på Jesus, som når han snakker om profeten Jona som rømte på havet og ble slukt av en stor fisk? Han må jo ha ment at Jona virkelig var tre dager i magen til fisken? Nei, det er slett ikke sikkert. At Jesus henviser til en kjent fortelling for at de skal forstå hva han mener, betyr ikke at alt i fortellingen må være bokstavelig sant. Hadde han sagt «vær like smart som da Gandalf og Bilbo reddet dvergene fra trollene i Hobbiten», trengte ikke det bety at han mente Gandalf eller Bilbo eksisterte, selv om han mente det var sant å være smart. Det virker også som om Jesus overprøver eller kan lese Det gamle testamentet annerledes enn bokstavelig, for eksempel når han i Bergprekenen sier: «Dere har hørt det er sagt: ‘Du skal elske din neste og hate din fiende.’ Men jeg sier dere: Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som mishandler dere og forfølger dere» (Matt 5,43). Jesus ser sin egen radikale formaning som en motsetning til teksten han siterer. Vi skal ikke følge Det gamle testamentet bokstavelig, men lese det i lys av Jesus. Samtidig er det ingen tvil om at Jesus selv setter dette og andre ting på spissen for å få 31


oss til å tenke oss om. Bevisste overdrivelser (også kalt hyperboler) er fortsatt en vanlig talemåte i Midtøsten. Skal vi forstå Bibelen, må vi også forstå talemåtene i datidens kultur.

3) Hvis ikke Bibelen skal leses bokstavelig, hvordan kan man da vite hva man skal tro på? Det er mange grunner til å ha tillit til Bibelen, selv om vi ikke skulle lese den bokstavelig alle steder. Kanskje er det at noen tekster kan tolkes på flere måter et tegn på at Gud ville vi skulle søke sannhet og overbevisning både i bønn og tanke? Bibelen gir ikke svar på alle spørsmål, noe som antyder at Gud ønsker vi skal lære å finne ut av ting selv. At vi ikke bare skulle kunne slå opp et vers. Det hadde gjort oss veldig uselvstendige. Det henger mer på greip at han også vil vi skal lære og finne ut av ting selv og ikke bare bli diktert av andre. Selv om det ikke er mulig å vite helt sikkert alt som har skjedd i historien og hva som er Guds vilje, betyr ikke det at vi ikke trenger å lese Bibelen. Vi kan ofte gi gode og troverdige begrunnelser for at det som står er sant. Men det betyr ikke at alt i Bibelen skal leses bokstavelig. Står jorden på søyler slik det står i Salmenes bok, eller er meningen at vi ikke bør være redde for at jorden går under? Har Forkynnerens bok rett i at solen går raskere om natten når det står at den «skynder seg tilbake» til stedet der den går opp, eller er meningen 32


at vi ikke skal være redde, for det blir snart dag? Ble dyrene skapt før mennesker slik det sies i første kapittel i Bibelen, eller ble mennesker skapt før dyrene, slik det sies i det andre kapittelet? Det er vanskelig å tro at de som skrev Bibelen mente at begge deler var sant. Hva de mente i stedet? Det er et annet spørsmål som vi håper å komme tilbake til i en annen bok i denne serien.

4) Hvorfor Bibelen og ikke f.eks. Koranen eller Mormons bok? Når vi velger å se hvordan Gud er beskrevet i Bibelen, er det ikke bare fordi vi er kristne. En svært viktig grunn er at Bibelen ikke bare inneholder påstander, men også noen helt sentrale og ganske så avgjørende fortellinger som er mulige å etterprøve og som kommer godt ut av det. Fortellinger som kan være så sentrale at det er ufornuftig ikke å ta stilling til dem. Vi skal spesielt se på Jesu oppstandelse i denne boken. Så er selvsagt Bibelen viktig om vi mener at kristen gudstro er den beste forklaringen. Skal vi se på hva kristne mener eller bør mene om Gud, kan vi ikke gå til andre bøker, selv om de på en eller annen måte påstår å være inspirert av Gud.

5) Er ikke naturvitenskap bedre enn teologi? for er vi ikke på litt villspor her? Det var da ikke 33


Bibelen vi skulle snakke om? Hvis vi skal snakke om Gud på en logisk måte, er det vel naturvitenskap vi må se på? Og den er vel uansett bedre enn filosofi og teologi, fordi det naturvitenskapen sier, det kan testes? Det er lett å være skeptisk når vi sier litt eplekjekt at vi kan diskutere Gud på samme måte som man diskuterer vitenskapelige teorier. For det er da en helt avgjørende forskjell? I naturvitenskapen kommer man med teorier som kan testes med vitenskapelige metoder, mens det kan man da ikke gjøre med Gud? Ja, det er stor forskjell på hva vi kan studere og måle av naturlover, og hva vi kan finne ut om Gud som ikke styres av naturlovene. Samtidig kan også naturvitenskapelige teorier vise seg å være feil selv om de ser ut til å stemme. For eksempel kan jeg ha en teori om at jorden er flat og dermed forutsi at en fotballbane ikke er høyest på midten. Er det så sikkert at jorden er flat, hvis banen ikke er høyest på midten? Nei, det kan være at jeg har et metermål som ikke er nøyaktig nok til å se forskjellene. Eller kanskje bakken akkurat på den banen jeg undersøker er helt rett, slik at forutsigelsen stemmer, uansett hvor nøyaktig jeg måler? Betyr det at jorden er flat? Nei, det holder ikke bare at én enkel forutsigelse stemmer for å bestemme om en teori er rett. Om jeg skal finne ut om jorden er flat eller rund, må jeg se på flere baner, større avstander, om båter som seiler ut i havet forsvinner eller ei og så videre. Naturvitenskapelige teorier kan være så 34


nye, grunnleggende og omfattende at perspektivet det er mulig å se dem fra i dag er for begrenset. Innenfor naturvitenskap regnes kvantefysikken som en svært god teori fordi den har forutsagt mye rart som er blitt bekreftet. Og allikevel er det mye vi ikke forstår eller ikke vet om vi noen gang kommer til å forstå. Dermed er det flere forskjellige tolkninger og skolereretninger innen kvantefysikk (blant annet noen som blir kalt København-tolkningen, Bohm-tolkningen, og Everett-tolkningen). Vi skal ikke se på disse, bare gjenta poenget at det kan være stor usikkerhet i teorier selv om de kommer med forutsigelser som stemmer. Det betyr ikke at påstander om Gud er mer sikre enn påstander om stoler og frosker. I stedet handler dette om at vi ikke skal overdrive hvor sikre svar vi har på de mest grunnleggende vitenskapelige spørsmålene, uten at vitenskapens usikkerhet er et argument for Guds eksistens. På samme måte kan vi ha svært gode tanker om Gud, uten at vi skal overdrive hvor skråsikre de er. Det må være fullt godkjent å være usikre eller ha huller i kunnskapen om naturen (er det liv på andre planeter?) og om Gud (er Gud tilhenger av mer matematikk i skolen?) uten dermed å avvise naturvitenskapen eller at Gud finnes. Men er det umulig å teste noe vi mener må stemme om Gud? Hvis vi ikke kan måle og veie Gud, kan vi kanskje gjøre det personlig? Hvis Gud finnes og vil at jeg skal ha tillit til ham, må jeg vel kunne teste om jeg får det av å be til ham? Er ikke måten å bli kjent med noen 35


å kommunisere med dem? Jo, og det har mange erfart at kan stemme – for deres egen del. Men det er altså en annen type test enn den vi snakker om her. Det vi er ute etter er om vi kan si noe mer enn hva du eller jeg måtte føle og oppleve personlig. Tittelen på dette kapittelet spurte om vi kan vise at det er mest fornuftig å tro på at Gud finnes. Det har vi ennå ikke svart på. Hvis det er slik at Gud finnes, må Gud være den grunnleggende årsak til alt annet som finnes. Og Gud må være personlig, altså ha en tanke og en vilje. En måte å teste om dette stemmer, er å se om det er logisk med en grunnleggende årsak bak universet og om denne må være mer enn en naturlov, altså være noe med en tanke og en vilje. Som vi skal vise videre i boken, kommer Gud godt ut av denne testen.

Spørsmål til kapittel 1 1. Hvorfor kan det være nødvendig å skille mellom Gud og guder? 2. Hvordan er det mulig å snakke fornuftig om noe vi ikke kan se? 3. Holder det ikke å lese Bibelen bokstavelig for å vite noe om Gud?

36


2: Kan en evig og personlig Gud eksistere? «…født av Faderen før alle tider» (fra den kristne trosbekjennelsen fra kirkemøtet i Nikea, år 325).

I dette kapitlet skal vi se på hva som skal til for å tenke at Gud eksisterer. Hvilke spor må vi lete etter da? Vi mener at det første sporet er at det eksisterer noe som helst i det hele tatt. Det høres kanskje litt rart ut, men vi vil ikke røpe mer nå enn at det viser oss at noe må være evig. Og da er vi inne på noe som Gud må være, om Gud eksisterer. Det andre sporet er at alt som er i naturen endrer seg, og som vi skal vise, synes det umulig at det kan ha skjedd uendelig mange ganger, Dermed virker det som om naturen (og alt annet som består av fysiske endringer) må ha en begynnelse. Det tredje sporet støtter dette og er den snart hundre år gamle oppdagelsen av at universet har en begynnelse. Det kom overraskende på de 37


fleste vitenskapsmenn, men det bør ikke overraske at det kan være et spor av Gud. Et fjerde spor er at universet er det fysikerne kaller for fininnstilt for liv, og det skal vi se på i neste kapittel. Universet kunne vært på mange andre måter, men er altså akkurat passe for liv, litt som maten var akkurat passe varm for Gullhår i eventyret. Noen fysikere kaller derfor universets fininnstilling for Gullhår-gåten. Kanskje det betyr at Gud ikke er et eventyr? Kanskje vi heller skulle tenke at han har sansen for eventyr og for at noen kan kose seg med grøt og en god middagslur? For hva i all verden er Gud – og hvordan kan vi finne ut av det? Er Gud mer enn verdens beste ingeniør? Som vi skrev i første kapittel, er ikke Gud en gud med liten g; en person vi kan se i kikkerten på en sky, med langt hvitt skjegg. Hvis Gud eksisterer, er Gud opphavet til naturlovene og all fysikk, fra partikler til popstjerner, uten selv å ha et fysisk utseende. Gud er ikke skapt av noe annet og er ikke en naturlov, men en personlighet som kan ville, planlegge og handle. Men blander vi ikke kortene nå? Er ikke Gud en konkurrent til naturvitenskapelige forklaringer? Og bør vi ikke heller se etter dem? Det er da ingen løsning å si at «Gud gjorde det». Da melder vi oss vel ut av all vitenskapelig debatt? Her er det viktig å ha tunga rett i munnen. Det vi snakker om er ikke Gud som erstatter en naturlov. Vi dytter ikke Gud inn i noen huller for å slippe å finne en 38


fysisk forklaring, Gud passer ikke inn i formler.3 Hvis Gud eksisterer, er ikke Gud en fysisk forklaring, men en forklaring på det fysiske. Eksisterer Gud, er det en som står over og utenfor naturen. Gud er da opphavet til naturen, til det fysiske. Uten selv å være fysisk. For da ville Gud ha vært styrt av fysikkens lover. Det er som eksempelet vi brukte med forfatteren av en bok. At du ikke finner forfatteren i boken, er ikke et argument mot at det finnes en forfatter. I stedet er boken nettopp et argument for at det finnes en forfatter. Skal vi kunne tenke at Gud finnes, må vi altså vurdere blant annet om det • eksisterer noe som er evig? • er en grunnleggende årsak til alt? • er en dypere mening og eksistens bak universet og naturlovene enn bare andre naturlover? Hvis svaret er ja på disse spørsmålene, kan vi tro at Gud eksisterer, uten at vi trenger å se Gud.

Kan noe være evig? Skal Gud eksistere, må det være mulig at noe er evig. Hvis noe kan være evig, betyr ikke det at vi har vist at Dette kalles ofte for «God of the gaps» som betyr at man tenker at skal Gud og vitenskapen henge sammen, må vi ha Gud som forklaring på det vitenskapen ikke kan forklare. Men dette er en dårlig løsning siden det gjør Gud veldig liten med stadig mindre plass for hver ny vitenskapelig oppdagelse.

3

39


Gud eksisterer, men det gjør det i hvert fall mulig. Men er det så mulig at noe kan være evig? For å svare på det, må vi først se på hva som skal til for at noe skal kunne skje i det hele tatt. Kan f.eks. du få noe til å skje? Ja, selvsagt kan du det. Du leser denne boken, du spiser, du puster, du kan åpne en dør, du kan spille dataspill. Selv om du er bakbundet, kan du velge å bruke beina. Selv om du sover, kan du drømme. Men kunne du gjøre noe før du ble født, eller mer presist, før du ble unnfanget? Det skal du nok slite med å få noen til å tro. Men, som du mistenker, handler ikke dette bare om deg. Spørsmålet er mer generelt. Kan kongen eller klassekontakten gjøre noe før de finnes? Nei, uansett hvem du tenker på, må han eller hun være til for å gjøre noe. Selv ikke Martin Ødegaard kunne trikse en ball før han eksisterte. Hva så når det ikke eksisterer noe som helst? Hva hvis verken du eller kongen eller Norge eller jordkloden eller universet eller noe som helst annet eksisterer? Kan noe da skje? Hva er ingenting? Tenk deg at alt som eksisterer er inne i et rom. Så tar du bort alt som er i rommet. Så tar du bort rommet. Da eksisterer ikke lenger noe. Kan noe da skje? Eksisterer ikke noe som kan gjøre noe og heller ikke noe å gjøre noe i, kan ikke noe som helst skje. For å få 40


noe til å skje, må det eksistere noe. Noe som ikke eksisterer kan heller ikke skape seg selv. Da måtte det ha vært til før det var til, og det får selv ikke en mattelærer til å gå opp. Samtidig vet vi at noe eksisterer. Legger vi sammen de to tingene, kommer vi til at det må være noe, ett eller annet, som ikke selv er skapt. Noe må være uten begynnelse. Det er logisk at noe må eksistere, om noe skal skje. Argumentet vi har brukt ser sånn ut: 1: Noe som ikke eksisterer, kan ikke gjøre noe (heller ikke superhelter) 2: Noe eksisterer nå (som denne parentesen) Konklusjon: Noe må være evig og uskapt (ellers må noe kunne oppstå fra noe som ikke finnes) Med dette har vi ikke bevist at Gud eksisterer. Men vi har vist at noe må være uskapt og alltid ha eksistert. De fleste filosofer og fysikere er faktisk enig i dette – at noe må alltid ha eksistert uten selv å være skapt. Og da er vi altså ved noe som Gud må være, hvis Gud eksisterer, nemlig evig.

«Men hvem skapte Gud?» Her er det alltid noen som rekker opp hånden. Selv om vi ikke er kommet til Gud ennå, dukker fort det van41


lige lurespørsmålet opp: «Hvem skapte Gud?» Men kan man egentlig spørre hvem som skapte det som selv ikke er skapt? For vi har nettopp forklart at hvis Gud eksisterer, er Gud uten begynnelse. Gud må alltid ha eksistert. Hvis Gud er skapt, er Gud ikke Gud, men en gud. Men er det ikke et vanlig argument som sier at «Siden alt som eksisterer må ha en årsak, må universet ha en årsak, og altså må Gud eksistere»? Ja, noen sier nok dette, men det blir ikke et bra argument for det. For hvis alt trenger en årsak, sier vi at også Gud trenger en årsak. Spørsmålet er dermed et annet. Trenger alt en årsak? Eller spurt enda sterkere: Kan alt ha en årsak? Selvsagt er det viktig å spørre hva som er årsaken til at noe er som det er. Du og vi og dette rommet og denne byen og molekylene rundt oss er resultat av årsaker og betingelser som igjen er resultat av andre årsaker og betingelser og så videre, enten vi tenker årsaker og betingelser bakover i tid eller akkurat her og nå. Men det kan ikke være en uendelig mengde slike årsaker. De må ta slutt en gang. La oss ta et enkelt bilde. Se for deg et tog som står på en kjempestor slette. Hvor mange vogner må toget ha for å kunne starte? Svaret er enkelt. Det hjelper ikke selv om vi setter uendelig mange vogner i en rekke. Grunnen er at vognene verken hver for seg eller samlet er i stand til å begynne å bevege seg. Dermed trenger vi noe som ikke er en vogn. Vi trenger noe som ikke selv må trekkes av noe annet for å bevege seg. Vi trenger et lokomotiv. 42


Det er det samme med dominobrikker. Når du ser dem falle, vet du at det må ha vært en første brikke som satte det hele i gang. Det hjelper ikke med en evig rekke av brikker, uten en utløsende årsak. Har det aldri vært en første brikke, vil vi aldri kunne forklare hvordan det kan ha seg at noen som helst brikker faller. Mener vi at det ikke finnes én grunnleggende årsak eller betingelse for at noe skal skje, kan ikke noe skje. Så ser vi altså at noe skjer. Toget kjører. Rekken velter. Noe må altså være evig og uskapt. Og det minner mistenkelig om hvordan vi tenker oss Gud, om Gud eksisterer. Det er ikke logisk å si at «Gud må eksistere, fordi alt har en årsak». Vi bør heller si at Gud må eksistere fordi alt ikke kan ha en årsak. Siden ikke alt kan ha en årsak, må det eksistere noe som ikke selv har en årsak.

Kan det evige være noe fysisk? Men tjuvstarter vi ikke når vi allerede har begynt å snakke om Gud? Kan ikke denne ytterste årsak, dette som er uten begynnelse, bare være noe fysisk? Må det som er evig være Gud? Kan det ikke være en naturlov eller en av disse spennende tingene fysikere ser for seg, som et «kvantefelt» før Big Bang eller «mørk materie» eller «strenger» eller noe vi ennå ikke har oppdaget? Det er mye som er mulig. Vi kan ikke utelukke at det er noe sånt. Men vi kan snakke om det. For skal 43


Gud – mer enn feelgood? Om fornuft, vitenskap og tro  

Boken diskuterer livets store spørsmål i lys av fornuft og vitenskap, og det på en måte som viser at dette ikke står i motsetning til kriste...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you