Diabetes nr6 2022

Du er ikke alene!

Du er ikke alene om å synes det er vanskelig å snakke om over vekt og fedme.

Men, hvis du vil kan du snakke med legen din. Sammen kan dere legge en plan for hvordan du kan få det lettere. Snakk med legen din om overvekt.

Les mer på ww w. snakkomvekt .no

Du er ikke alene!

Du er ikke alene om å synes det er vanskelig å snakke om noe så personlig som overvekt og hvordan det kan påvirke livet ditt.

Hvis du vil, kan du snakke med legen din. Her kan du få hjelp til å legge en plan for hvordan du skal få det lettere.

Snakk med legen din om overvekt.

Les mer på SNAKK OM VEKT.no

En tryggere hverdag i barnehage og skole

Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet.

De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Ingen

En hyllest til livet

Kan diabetesutstyr være vakkert?

Etter å ha sett fotografiene til Ragne Sigmond i fotoreportasjen på side 16, er jeg ikke i tvil: Svaret er ja. Dette er noen av de mest poetiske bildene jeg har sett. Ikke dårlig, med tanke på at Sigmond fotograferer sensorer, plasthetter og insuflon – utstyr som er en del av hverdagen til mange med diabetes.

Sigmond er fotograf av yrke. Da sønnen Lukas på ni år fikk diabetes type 1, ni år gammel, brukte moren kamera for å bearbeide sønnens sykdom. Gjennom kameralinsen viser hun oss diabetesutstyr som vi aldri har sett det før.

– Alle mine år som lærer og fotograf har smeltet sammen i dette prosjektet. Jeg ville lage noe vakkert ut av noe som representerer sykdom, og som skaper vanskeligheter i hverdagen, forklarer Sigmond.

For fotografen er bildene også en hyllest til diabetesutstyret.

– Dette er produkter som holder mennesker med diabetes type 1 i live, understreker Sigmond.

I løpet av det siste året har insulinets 100-årsjubileum vært feiret verden over. Mange har sendt en varm tanke til insulinets oppdager, Frederick Banting i løpet av

året som har gått. Jeg vil også hylle alle forskerne der ute, som hele tiden jobber med å utvikle nye medisiner, nye insuliner og ny teknologi – som gjør hverdagen lettere og enklere for alle med diabetes.

Sigmonds fotoprosjekt har relevans for mange, ikke bare de som har diabetes. I løpet av det siste året har verden blitt et urolig sted. Det minner oss om at livet er skjørt og sårbart. Det er mye vi ikke har kontroll over – enten det er sykdom eller krig. Da er det desto viktigere å holde fast i alt vi har som er kjært, og som vi kan være takknemlige over. Å få diabetes er uflaks. Sykdommen er krevende og følger deg livet ut. Samtidig er det ikke til å stikke under stol at de som får diabetes i Norge, også har flaks som får insulin, utstyr og medikamenter på blå resept. Det gir en trygghetsfølelse som er viktig når sykdom rammer.

Det er tanker som kan være verd å ta med seg inn i julehøytiden og det nye året.

Riktig god jul og godt nytt år!

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no  Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Årgang: 73, ISSN 1502-1424 Opplag: 29 836 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock Forsidefoto: Ragne Kristine Sigmond

Toril Haugen NO - 4660

MED ANDRES ORD

Vi har ikke egentlig tenkt at det er en sammenheng mellom diabetes type 1 og koronainfeksjoner. Men internasjonale studier viser at det kan være det. Overlege Jostein Andersen Førsvoll til NRK

The International Diabetes Federation anslår at innen år 2045 vil 783 millioner mennesker verden over ha diabetes. Malaysias helsedirektør Noor Hisham Abdullah til Daily Express

SVANEMERKET

Trykksak 2041 0652

Over lengre tid kan blodsukkernivåer som er for høye eller for lave, skade nerver som påvirker hørselen din. CDC Diabetes på Twitter

Nr. 6 2022

FASTE SPALTER

Min diabetes SIDE 10

Kortnytt SIDE 12

Den psykologiske siden SIDE 48

Finn formen SIDE 61

Diabeteslinjen SIDE 64

Forbundsnytt SIDE 70 Kalender og kontakter SIDE 78

Lager fotokunst av sønnens diabetesutstyr

Den prisbelønte fotografen Ragne Kristine Sigmond lager vakker kunst og fotografier av ting som representerer sykdom. Dette har hjulpet henne å bearbeide sønnens diabetes.

Litt på siden SIDE 82

Brukerseminar om nevropati

For første gang noensinne inviterte nevropatikonferansen Neurodiab til eget brukerseminar. Dette skjedde på Hotell Norge i Bergen, og oppmøtet var overveldende.

SAGT

I DETTE

Deilig og blodsukkervennlig julemat på alle fat

I denne utgaven gir vi deg tre herlige alternativer til både salt og søtt, som kan sette en ekstra spiss på julas kulinariske opplevelser.

SIDE 41

BLADET

Jeg la fra meg ølen og vi dro til legevakten. Der fikk jeg råd om å kun drikke vann i de to ukene vi skulle være i Tyrkia.

VIDAR PERSBRAATEN SIDE 10

Dersom man ønsker å leve sunt, og kjøpe de riktige matvarene som holder blodsukkeret nede, er vi som kunder nødt til å kjempe mot impulskjøp.

RUNE KAINO

NIKOLAISEN

Trim er også juleglede

Det er alltid rom for å legge inn litt fysisk fostring, også i høytider. Ikke minst kan det være ekstra lurt nettopp i jula. Les Magnus og Elins morsomme tips til effektiv juletrim.

SIDE 61

SIDE 26

Vi er et lite marked og langt fra selvforsynte. Og vi har ikke hatt nasjonale beredskapslagre på legemidler siden 2015.

KRISTIN BERGITTE HAUGE SIDE 68

Tannhelseforsikring

Trygghet i hverdagen

Diabetesforbundets medlemsforsikring tilbyr nå tannhelseforsikring til medlemmer mellom 20 og 70 år. Forsikringen dekker årskontrollen og uforutsette tannlegeutgifter.

Spørsmål?

Se diabetes.no/forsikring

Gi en gave som lever videre

Støtter du Diabetesforbundet i testamentet ditt, er du med på å gjøre livet lettere for barn og voksne med diabetes. Vi bidrar med advokathjelp eller dekker inntil 5000 kr til advokatutgifter dersom Diabetesforbundet blir nevnt i testamentet.

VIDAR PERSBRAATEN

55 ÅR. Salgsingeniør, single, bosatt på Lørenskog. Har hatt diabetes type 2 i 20 år.

BRUKER: Metformin og Eucreas. Nylig også startet på Ozempic.

SISTE HBA1C: 56 mmol/mol ( 7,3 %)

Fra to ukers fest til to ukers vannvogn

Den aktive salgsingeniøren setter pris på det gode liv, diabetes er som kjent ingen hindring. Trikset er å finne den riktige balansen.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Det er å finne balansen mellom å kose seg og ha et mest mulig stabilt blodsukker. For eksempel etter en helg med alkohol og annet som utfordrer blodsukkeret, da må jeg bruke mandag til fredag på å innhente meg, og gjerne spise mindre av det som driver blodsukkeret opp.

Det er jo som kjent mye mat og drikke som påvirker blodsukkeret, ting en gjerne vil ha mer av, og det kan jo oppleves som litt «kjedelig» å måtte droppe slike godsaker.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− I veldig liten grad.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg er ganske åpen og synlig. For alle som jeg kommer i kontakt med, så nevnes dette tidlig. Jeg har også stilt opp i flere artikler om diabetes, både i bladet Diabetes, VG og Romerikes Blad.

− Hva motiverer deg?

− Å leve et godt liv og finne balansen hvor det gode liv oppstår. Det å se at fokus på både matinntak og noe fysisk aktivitet bidrar til riktig blodsukkernivå, er en motivasjon. Mye av samme motivasjon ligger også i at jeg har en elleve år gammel datter med diabetes type 1.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− På den måten at jeg holder meg på rett side av blodsukkernivåene.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Det går alltid i bølger, generelt sett kan j eg bli flinkere. I mange år var jeg god på å gå mye i marka, og jeg trente en del på treningsstudio. Dette er det blitt mye mindre av, og jeg prøver kompensere med å gå mye.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Svært lite.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− At en kan leve et normalt liv.

− Og det verste?

− Den gangen jeg målte 25 mmol/l. I mange år hadde jeg en dårlig regulert diabetes, jeg hadde også lite kunnskap om sykdommen. Jeg bodde i Bergen på den tiden, og spesielt én sommer festet jeg hver dag i to uker.

Rett etter skulle jeg på sydenferie med min sønn, og dagen før avreise var vi på grillfest hos noen venner. En kamerat spør da hvordan det går med sykdommen, og jeg var helt «Njaaaa … vet ikke». Han ba meg sjekke blodsukkeret, og da fikk vi hakeslepp. Jeg la fra meg ølen og vi dro til legevakten. Der fikk jeg råd om å kun drikke vann i de to ukene vi skulle være i Tyrkia. Det klarte jeg, fordi dette satte en skikkelig støkk i meg.

En kjapp gåtur er godt for blodsukkeret

En kort spasertur på bare to til fem minutter er nok for at blodsukkeret skal gå merkbart ned etter et måltid. Det viser en gjennomgang av sju tidligere studier, ifølge Sports Medicine og Allt om Diabetes.

Kan romforskning løse diabetesgåten?

Et eksperiment ved Uppsala universitet i Sverige tar mål av seg å gi svar på spørsmål om diabetes type 1. Stikkordet er vektløshet, melder Sveriges radio. Det er nemlig slik at vektløshet ser ut til å stimulere reproduksjonen av betaceller. Målet med eksperimentet er dermed å bruke vektløshet for å stimulere celler til produksjonen av insulin i bukspyttkjertlene til mus.

Ny medisin skal utsette diabetes type 1

Et legemiddel som kan forsinke utviklingen av diabetes type 1, er godkjent for bruk i USA av det amerikanske legemiddelverket FDA.

Behandlingen skjer ved injeksjon av et såkalt «monoklonalt antistoff» kalt teplizumab. Kliniske studier har vist at teplizumab kan forsinke diabetesen med to år. Utfordringen er å finne fram til personene som trenger lege-

middelet, siden flertallet av dem som i dag får diagnosen, ikke har kjent diabeteshistorikk i familien, sier Aaron Kowalski, direktør i forskningsstiftelsen Juvenile Diabetes Research Foundation til CNN. – Målet vårt er å få utført generelle befolkningsscreeninger med blodprøver for å se etter markører på sykdommen.

Vil ha nytt navn på sjelden «diabetes»-sykdom

Diabetes insipidus er en sjelden hormonsykdom som fører til økt urinering, tørste og forstyrret salt- og væskebalanse. I en undersøkelse blant personer med diagnosen, svarte 80 prosent at helsepersonell forveksler sykdommen med diabetes mellitus. De britiske og sveitsiske forskerne bak studien tror det kan være årsaken til at mange opplever behandlingen som mangelfull. De mener derfor at sykdommen bør bytte navn. To av navnene som er foreslått, er argininvasopressinmangel og argininvasopressinresistens, skriver Dagens Medisin.

WHO advarer mot inaktivitet

Fram mot 2030 vil trolig 500 millioner mennesker flere enn nå utvikle sykdommer fordi de ikke er aktive nok, advarer Verdens helseorganisasjon – og nevner diabetes som ett eksempel. Hele 36 prosent i høyinntektsland er ikke aktive 150 minutter i uka som anbefalt, skriver forskning.no.

Suksess for svensk type 2-forebygging

Et helseprogram i Stockholm viste seg svært effektivt i å forebygge diabetes type 2 hos personer i risikogruppen. Nærmere 1000 deltakere fikk hjelp på en digital plattform til alt fra fysisk aktivitet og kosthold, til stresshåndtering og søvn. Etter seks måneder hadde 43 prosent av deltakerne forbedret helsen, og var ikke lenger i risikosonen for å få diabetes type 2. Etter ett år hadde andelen steget til 51 prosent, skriver bladet Allt om diabetes.

Skal utdanne diabetessykepleiere i nord

Nord universitet starter igjen opp med videreutdanning i diabetesbehandling, med oppstart høsten 2023. Det skjer på oppfordring fra Helse Nord, som ser behovet for flere sykepleiere med ekspertisen. Studiet blir deltid og desentralisert, med én fysisk samling på campus Bodø.

Diabank skal bidra til forskning

En ny nasjonal «biobank» har som mål å samle inn biologiske prøver fra 100.000 voksne med diabetes for å drive forskning. Helse Vest samler allerede data fra personer i vest, og det er Universitetet i Bergen som nå gjør prosjektet nasjonalt under navnet Norsk diabank.

Kan lys påvirke diabetesrisiko?

Det har vært forsket en del på hvordan lysforurensning og kunstig nattbelysning påvirker kroppen. Nå viser en kinesisk studie med nærmere 100.000 deltakere en økt diabetesrisiko hos dem som ble vedvarende utsatt for slik belysning. Studien ble publisert i Diabetologia.

For lite søvn kan gi økt risiko for kronisk sykdom

Sover du mindre enn fem timer om natten og er i alderen 50 til 70 år? Da kan du ha økt risiko for å utvikle mer enn én kronisk sykdom som diabetes eller hjertesykdom, viste en studie ved University College London. Forskerne undersøkte søvnvanene til 7000 kvinner og menn i aldersgruppen. Forskerne fant at de som sov fem timer eller mindre, hadde 20 prosent større risiko for å bli diagnostisert med én kronisk sykdom de neste 25 årene, sammenlignet med dem som sov opptil sju timer. Personene hadde også 40 prosent større sannsynlighet for å utvikle to eller flere kroniske sykdommer de neste 25 årene.

Lager fotokunst av sønnens sykdom:

Diabetesutstyr i nytt lys

Da sønnen til fotograf Ragne Kristine Sigmond fikk diabetes type 1, rettet hun kameraet mot det som plutselig var familiens nye hverdag.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO RAGNE KRISTINE SIGMOND

EN HYLLEST TILL UTSTYRET: Ragne Sigmonds fotografier er en hyllest til diabetesutstyret som holder mennesker med diabetes type 1 i live. →

«Til mine studenter sier jeg alltid: Prøv å se ting på nye måter. Ta det mest hverdagslige du vet, og ta bilder av det slik ingen har gjort før, sier Ragne Kristine Sigmond.

Hun er utdannet fotograf, og underviser på fotografutdanningen ved Medieskolerne i Danmark. For ett år siden fikk hennes ni år gamle sønn, Lukas, diabetes type 1. Da gjorde Sigmond lære til liv: Hun vendte kameralinsen mot diabetesutstyret som helt plutselig var – og alltid kom til å være – en del av livet. Resultatet er sensorer, sprøyte-

spisser, plasthylstre og insuflon i nytt og vakkert lys.

– Alle mine år som lærer og fotograf har smeltet sammen i dette prosjektet. Jeg ville lage noe vakkert ut av noe som representerer sykdom, og som skaper vanskeligheter i hverdagen, forklarer Sigmond.

Lite visste hun om hva familien hadde i vente da hun dro med sønnen til legen i oktober 2021. Lukas hadde vært unormalt tørst, litt slapp og trøtt, og hadde begynt å væte sengen om natten. Det hadde han ikke gjort siden han var liten. Noe var galt, mente Sigmond. Legen var enig. De ble hastet

Jeg ville lage noe vakkert ut av noe som representerer sykdom, og som skaper vanskeligheter i hverdagen.

Om fotografiene:

❱ Alle bildene er tatt i fysisk fotoopptak.

❱ Fotograf Ragne Kristine Sigmond oppnår dybdeeffekten ved å legge produktene i lag på lag av glassplater og eksperimentere med forstørrelsesglass.

❱ Fokuset er på diabetesutstyret. Fotografen har ønsket å rydde alle andre forstyrrelser bort.

LIVET MED DIABETES

Prisbelønt

Ragne Sigmond fikk i 2017

Fotografiprisen utdelt av Norske fagfotografers fond. I juryens omtale står det: «Ragne Sigmond får Fotografiprisen 2017 for sitt særegne bildespråk og svært personlige teknikk, men teknikk alene vil aldri bære et fotografi. Sigmond’s univers er preget av lekenhet og dedikasjon samt hennes vilje til å søke den ytterste konsekvens gjennom år med perfeksjonering uten å stagnere i sitt eget spor. Juryen vektlegger og berømmer også Sigmond for hennes mangeårige engasjement som formidler av fotofaget og gjennom forelesninger, foredrag og workshops hvor hun generøst deler sin kunnskap og teknikk.»

videre til sykehuset. Et par timer senere kom beskjeden: diabetes type 1. Så fort kan livet snu.

– Fra dag én bestemte jeg meg: Jeg skal ikke vise Lukas at jeg er redd. Hvis vi foreldre viser angst for diabetes, ville det gjøre barnet vårt mer bekymret, sier Sigmond.

INTENSIV VOKSENOPPLÆRING

Hun legger ikke skjul på at det har vært tøft. En intensiv og høyst ufrivillig voksenopplæring i en autoimmun sykdom. Bekymringer for sønnens livskvalitet. Overveldende ansvar. Mye å regne ut, mange grafer, mye å følge med på.

– Jeg har ikke gjort så mye matematikk siden jeg gikk på gymnaset!

Sigmond føler seg heldig som har en mann som arbeider på institutt for økonomi på Aarhus universitet, og som er mer enn gjennomsnittlig god på tall og avlesing av grafer.

– Han skal ha mye ære for at han klarer å holde hodet kaldt og ta de riktige beslutningene når Lukas’ blodsukkertall, etter stabile perioder, plutselig begynner å svinge, forteller Sigmond.

Og midt i kaoset: Kameraet. Det kreative utløpet.

– Fotografering er mine vitaminpiller,

La oss se hva som er inni sensoren! Se så vakker insuflonen er! Det gjør diabetesen mer tilgjengelig.

Å ta bilder av alt det diabetes fører med seg, har hjulpet meg bearbeide min sønns sykdom.

min kilde til ungdom og energi. Å ta bilder av alt det diabetes fører med seg, har hjulpet meg bearbeide min sønns sykdom, mener fotografen.

EN HYLLEST TIL UTSTYR

Hun har ønsket å vise ærbødighet overfor diabetesutstyret. På mange måter er fotoprosjektet en hyllest til utstyret.

– Dette er produkter som holder mennesker med diabetes type 1 i live, understreker Sigmond.

Som en ekstra bonus synes sønnen Lukas det er stor stas at moren benytter hans brukte utstyr i fotoprosjekt.

– Jeg har en leken tilnærming, og det smitter over. La oss se hva som er inni sensoren! Se så vakker insuflonen er! Det gjør diabetesen mer tilgjengelig, tror Sigmond.

Ønsket er at fotografiene kan være til glede og nytte også for andre. Fotografen håper bildene i fremtiden kan pryde vegger på barneavdelinger og legekontor, og bidra til å avmystifisere diabetesutstyret.

– Jeg ønsker at folk skal gå på oppdagelsesferd i mine bilder.

Oppfordringen er herved gitt: Hva kan du finne der, i svermen av insuflon, i sensorens irrganger, i havet av plasthetter?

Gunstig forsikring –kun for medlemmer

Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter:

• Livsforsikring (forhøyet utbetaling på 9 G)

• Tannhelseforsikring

• Ulykkesforsikring Spesial

• Bli Boende-forsikring

Vil du vite mer?

Se diabetes.no/forsikring

Problemer i seksuallivet?

Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet.

Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

FRIGJØR DEG MED DEN ENESTE 6-MÅNEDERS * CGM-EN

VI INTRODUSERER DET NYE EVERSENSE E3-SYSTEMET FOR KONTINUERLIG GLUKOSEMÅLING

Eversense E3 CGM har den lengste sensorbrukstiden som er tilgjengelig. Den gir eksepsjonelt nøyaktige målinger i 6 måneder, har vibrasjonsvarsler på kroppen, en sender som er fleksibel å bruke,† og et komfortabelt silikonbasert plaster til daglig bruk.

eller når det tas medisiner i tetrasyklin-klassen. Innsetting og fjerning av sensoren utføres av helsepersonell. Eversense E3 CGM-systemet fås på refusjon, pasienter bør snakke med helsepersonell for å få mer informasjon. Du finner sikkerhetsinformasjon på https://global.eversensediabetes.com/safety-info

Eversense, Eversense E3 Continuous Glucose Monitoring og Eversense-logoen er varemerker som tilhører Senseonics, Incorporated. Ascensia og Ascensia Diabetes Care-logoen er varemerker og/eller registrerte varemerker for Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle andre varemerker tilhører sine respektive eiere og brukes kun til informasjonsformål. Ingen forhold eller bifall skal konkluderes med eller underforstås.

Søtt og salt stiger minst, sunt stiger mest: Slik handler du smart

– Matkjedene er ikke våre venner. De ønsker å tjene mest mulig penger og få oss til å kjøpe varer vi egentlig ikke trenger, sier Rune Kaino Nikolaisen.

TEKST GEIR RØED FOTO GEIR OLSEN

Iover 20 år har Nikolaisen drevet sitt eget firma «Gjerrigknarken», hvor han gir sparetips. Med kraftig stigende dagligvarepriser, er fokuset hans nå rettet mot dagligvarebutikkene.

– Dersom man ønsker å leve sunt, og kjøpe de riktige matvarene som holder blodsukkeret nede, er vi som kunder nødt til å kjempe mot impulskjøp, lokketilbud og butikkenes psykologiske triks, sier Nikolaisen – og fortsetter:

– Se bare på plasseringen av varer i butikkene, eller se i tilbudsavisene og tilbudsappene. Der er brus og sjokolade gjengangere som de «beste» tilbudene, mye oftere enn sunnere matvarer.

PRISSTIGNING PÅ SUNT

Dessuten stiger prisene nå kraftig. Fra september i fjor til september i år steg matvarer og alkoholfrie drikkevarer med hele 12,1 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Noe stiger mye mer enn dette, mens noe nesten ikke øker i pris.

Diabetes har sett på tallene for ulike vare-

grupper:

❱ Dagligvarer som personer med diabetes bør og skal spise mye av, som grønnsaker, frukt, fisk og sjømat. Vi har også tatt med bønner og linser, som for mange er gode erstatninger for kjøtt – og som dessuten gir en fin blodsukkerstigning.

❱ Dagligvarer som personer med diabetes bør være forsiktige med, som sukker, syltetøy, honning, sjokolade og andre sukkervarer, samt chips, boller, skolebrød og skillingsboller.

TYDELIG BILDE

Prisutviklingen gjennom de siste ti årene tegner et tydelig bilde.

❱ Fisk og sjømat stiger kraftig, spesielt det siste året, og det siste tiåret.

❱ Frukt og grønnsaker stiger også langt mer enn gjennomsnittet. Spesielt de siste fem årene har frukt gjort et kraftig hopp i pris.

❱ Iskrem er også blant dagligvarene som har steget mer i pris enn gjennomsnittet.

❱ Spesielt alt søtt, som sukker, sjokolade

og sukkervarer, har steget langt mindre enn gjennomsnittet, både det siste året, de siste fem årene og de siste ti årene.

Se tabell på høyre side

16,7 PROSENT

Statistisk sentralbyrå har ikke priser for matvaregruppene chips, boller, skolebrød og skillingsboller ti år tilbake i tid.

Men for de siste fem årene er det priser også for disse varene.

Tabellen på neste side viser et tydelig bilde: Med unntak for boller, blir alt det sunne (de grønne søylene) mye dyrere enn gjennomsnittet av matvarer og alkoholfrie drikkevarer.

Mens mat- og drikkevarer i gjennomsnitt har steget 16,7 prosent de siste fem årene, har frukt steget 27,8 prosent, bønner og linser 20,6 prosent, grønnsaker 19,9 prosent og fisk og sjømat 19,1 prosent.

Iskrem, chips og alt søtt har siden 2017 steget mindre enn alle matvarer og alkoholfrie drikkevarer i gjennomsnitt.

Se tabell på høyre side

Prisstigning i prosent Siste år Siste fem år Siste ti år Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 12,1 16,7 27,3 Frukt 11,9 27,8 43,8 Grønnsaker 10,7 19,9 32,2 Chips 9,3 8,8 Ingen prisindeks Boller, skolebrød, skillingsboller 13 22,1 Ingen prisindeks Iskrem 8,5 14 31,6 Sukker, syltetøy, honning, sjokolade, sukkervarer 7,5 4,6 14,5

– PRISENE PÅVIRKER

Kommunikasjonssjef Silje Herbro Landsverk i Diabetesforbundet liker ikke utviklingen.

– Vi vet at pris har mye å si for hvilke varer vi velger når vi er i butikken. Prisutviklingen kan påvirke folk til å velge billigere, usunne varer, fremfor de sunne. Usunt kosthold øker risikoen for blant annet diabetes type 2.

– Hva viser prisene og prisnivået om

mulighetene for å leve sunt, og dermed holde blodsukkeret nede?

– Mange har det nå trangt økonomisk. I en slik presset situasjon vil prisen på matvarer ha enda mer å si for hva vi velger i butikken. Myndighetene har klare ambisjoner om å utjevne helseforskjeller og styrke folkehelsa. Men vi frykter at det motsatte vil skje, dersom den sunne maten blir så dyr at det lønner seg for lommeboka å ha et mer usunt kosthold.

ANBEFALER BELGVEKSTER

Silje Herbro Landsverk mener prisutviklingen bekrefter at sukkeravgift med folkehelseformål er et viktig tiltak, og at avgiftskutt på frukt, grønt, fisk og nøkkelhull-produkter er nødvendig.

– Hva er Diabetesforbundets beste råd til personer med diabetes for å få mest valuta for pengene i dagligvarebutikkene?

– Vegetaralternativer er ofte billigere og sunne alternativer. Belgvekster i daglig mat-

laging vil nok kutte matbudsjettet en del for mange. Dette er også mat som metter godt.

Hun minner om at selv om grønnsaker og frukt, grove kornprodukter og lignende er dyrere enn usunn hurtigmat og halv- og helfabrikat, er det til gjengjeld mat som metter mer.

– På den måten trenger ikke prisen til slutt å bli så mye dyrere. Å spise mat laget fra bunnen er det sunneste, og kan fort lønne seg økonomisk.

SJOKOLADE BILLIGERE

«Gjerrigknarken» Rune Kaino Nikolaisen jobber fulltid fra hjemmet sitt i Arendal med å få pengene til følgerne sine til å rekke lengst mulig. Han mener vi bondefanges i dagligvarebutikkene, og at vi må lære oss

knepene for å ta innersvingen på dagligvarebransjen.

– Dersom vi forbrukere bruker våre egne små triks som planlegging av måltider, aldri gå sulten i butikken, bruke handleliste, og ikke minst unngå å gå der fristelsene er ekstra store, har vi tatt mer kontroll over innkjøpene våre.

Dagligvarene er delt opp i mange grupper hos Statistisk sentralbyrå. Dykker vi langt ned, ser vi at noen matvarer har svært store prisendringer:

❱ Spisesjokolade har de siste fem årene blitt 9,3 prosent billigere. Det har altså vært en prisnedgang på sjokolade i dagligvarebutikkene siden 2017.

❱ Kaffe har steget svært mye i pris, og det siste året mer enn alle andre drikkevarer

uten alkohol. Økningen har vært på 27,2 prosent.

❱ Det siste året, fra september 2021 til september 2022, har meloner blitt hele 57 prosent dyrere.

ENHETSPRIS

Alexander Schjøll forsker blant annet på dagligvarer på Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet. Han sier at mange faktorer utover dagligvarebutikkenes ønske om fortjeneste, spiller inn på prisene for oss kunder.

Med høy strømpris blir varer som krever steking og baking gjerne dyrere. Matvarer som må fraktes langt, rammes av høye fraktpriser.

«Gjerrigknarken» Rune Kaino Nikolaisen

mener vi må være bevisste på prisene, uansett årsak til prisøkningene, og forholde oss til enhetspriser, spesielt i en periode hvor pakninger krympes.

– Husk å sjekke kilo-, liter- og enhetspris. Store pakninger eller egenmerker er heller ikke nødvendigvis billigst, sier Nikolaisen – som selv ikke har diabetes, men som vedgår at han er i risikosonen for å utvikle diabetes type 2.

– Jeg har derfor i senere tid tatt grep for å bedre både kosthold og aktivitetsnivå for å forebygge, sier han.

Én av tingene han gjør, er å forsøke å gå fort forbi chips og søtsaker.

– Men det er ikke alltid jeg klarer akkurat det.

FULLTIDSJOBB: «Gjerrigknarken» Rune

Kaino Nikolaisen jobber fulltid fra hjemmet sitt i Arendal med å få pengene til følgerne sine til å rekke lengst mulig.

Dagligvaretips

14 tips for en rimeligere og sunnere dagligvarehandel for personer med diabetes:

1. Meld deg inn i alle kundeprogrammer hos dagligvarekjedene, hvor du får rabatter.

2. Sjekk skap, fryser og kjøleskap for hva du allerede har.

3. Sjekk tilbudsaviser og tilbudsapper, og skriv handleliste etter både hva som er på tilbud, og hva du trenger, både til middager og pålegg.

4. Sjekk datohylla i butikkene som har nedsatte varer med kort holdbarhet. Denne er gjerne velfylt på formiddagene, når betjeningen har tatt rydderunden.

5. Bøy og strekk deg. De billigste variantene er langt nede eller høyt oppe. Det dyreste er i øyehøyde.

6. Kjøp kjedenes egne merker, så lenge de er av samme kvalitet.

7. Sjekk enhetspris. Det vil si prisen per liter, eller per kilo. Det er spesielt viktig når emballasjen krympes, og kjekspakken plutselig er på færre gram enn før.

8. Handle for flere dager, slik at det går lengre tid til neste gang du må i butikken. Kjøp i store kvanta hvis det er billigere. Men ikke kjøp mer enn du trenger. Å kjøpe mat som blir kastet, er det dummeste du gjør.

9. Ikke gå i butikken når du er sulten, og spesielt ikke når blodsukkeret er lavt, eller med barna. Gå gjerne i butikken når det er få andre der. Unngå ettermiddagstimene.

10. Lær deg forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag». Dagligvarer som har «best før»-dato, kan du som oftest spise også etter denne datoen. Se, smak, lukt.

11. Sett restene kjølig etter middagen. Ikke la de stå over natten på kjøkkenbenken. Spis restene enten til lunsj eller middag dagen etter, eller to−tre dager etterpå. Rester holder lenge, bare de oppbevares riktig.

12. Ha orden i kjøleskap, fryser og matskap.

13. Lag matpakke. Det er mye billigere enn å handle i kantina, eller å gå på dagligvarebutikken i lunsjpausen for å kjøpe smurte baguetter eller salat til 50, 60, 70 kroner.

14. Kjøp følingsmat som tåler lagring, og som tåler lengre tids oppbevaring i lommer og vesker. Noen tips: Hard lakris, spesielt lakrisen i Twistposene, eller de små porsjonspakningene med Nugatti, eller frukt som både har skall og som tåler en liten støyt – som klementiner, eller appelsiner.

•

Kilder: Statens institutt for forbruksforskning, Forbrukerrådet, Gjerrigknark.com og forbrukerjournalist Geir Røed.

Brukerseminar om nevropati trakk over 200

For første gang ble personer med diabetes invitert til gratis brukerseminar under nevropatikonferansen Neurodiab. Over 200 møtte opp. – Det viser hvor viktig temaet er, sier lege Eirik Søfteland.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

LYDHØRE GJESTER: «The Ballroom» på Hotell Norge var fylt til randen av interesserte deltakere under nevropati-brukerseminaret. Foto: Øyvind Skråmestø.

Vi ble tatt på sengen av den store interessen. Vi mistet tellingen på 200. Det kan ha vært 20 til 50 utover dette, sier møteleder Eirik Søfteland, endokrinolog ved Haukeland universitetssykehus i Bergen.

For anledningen hadde arrangørene ordnet med frukt til anslagsvis 50 gjester, en lettere underestimering:

− Magefølelsen min sa at det kom til å bli et godt oppmøte. Men at vi skulle bli over 200 stykker, var over all forventning. Vi måtte supplere med mye mer frukt, istemmer en engasjert Bente Sannes, fylkesleder i Diabetesforbundet Vestland. Fylkeslaget var medarrangør for brukerseminaret, der noen av landets fremste eksperter på diabetes nevropati loset lydhøre gjester gjennom et to timer langt program.

EN VOLDSOM INSPIRASJONSKILDE

Det gode oppmøtet viser viktigheten av temaet for folk med diabetes, påpeker endokrinolog Søfteland.

– Dernest er det en voldsom inspirasjonskilde for oss som forsker på temaet. Det ble lagt merke til blant våre gjester, som er toppforskere fra hele verden, og mange fant det veldig inspirerende, sier han.

Brukerseminaret ble arrangert i forbindelse med den årlige nevropatikonferansen Neurodiab, som 15.−18. september ble avholdt for 32. gang, og for første gang i Norge, på Hotell Norge i Bergen. Her møttes ledende forskere fra hele verden for å presentere foredrag og det aller siste innen forskning på feltet.

Dette var også første gang det ble avholdt brukerseminar før konferansen.

− Brukerperspektivet i internasjonale konferanser er ikke alltid like tydelig, vi er glade for å kunne være med på å endre dette, sier Søfteland.

STERKE BRUKERHISTORIER

Eirik Søfteland ønsket velkommen og presenterte kveldens program − som sparket av med to sterke brukerhistorier om livet med polynevropati. Historier om aksept og mestring, og om ignorering og fotamputasjon. Historier som også bekrefter at når legen ikke spør om hvordan det står til med føttene dine, så blir det lett å unngå å ta det opp.

Dette var også blant temaene Kari Anne Sveen, MD, ph.d. og spesialist i indremedisin og endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, tok opp i sitt innlegg om diabetisk polynevropati.

− Vi må få dette på agendaen, flere må tørre å snakke med oss om disse problemene når de er på kontroll. Vi ser at det er mulig å forebygge i større grad enn tidligere, men vi må vite om det. Derfor må dere komme til oss, sier Sveen og viser til at polynevropati i altfor stor grad er underdiagnostisert.

FOREBYGGING

BETYR ALT

Opptil 500 amputasjoner skjer årlig blant annet på grunn av fotsår som ikke oppdages, forteller Sveen. Grunnen er nettopp polynevropati. De perifere nervene i føttene leder nervesignalene for dårlig, og hjernen

får dermed ikke beskjed om at et sår har oppstått. 2/3 av disse amputasjonstilfellene er diabetesrelatert. Omtrent halvparten av de med diabetes i Norge i dag, utvikler en eller annen form for nevropati, og den kommer i forskjellige drakter. Kari Anne Sveen understreker viktigheten av forebygging: − Høyt blodsukker over lang tid kan gi endringer i cellene våre, og være direkte skadelig for nervene. En fin HbA1c er viktig. Det er dessuten viktig å ha god kontroll på blodtrykk og lipider, som også påvirker nervefiberne våre. Og røykestopp! Overraskende nok er det flere med diabetes som røyker enn gjennomsnittsbefolkningen, avslører Sveen.

ETTERLYSER SØKELYS PÅ

MAGEPROBLEMER

Eirik Søfteland holdt foredrag om autonom nevropati, som handler om at også hjertekar, mage-tarm, urinblære og genitalsystemet blir angrepet. Han etterlyste mer søkelys på blant annet mageproblemer ved diabeteskontroll. Slike mageproblemer kan ifølge Søfteland være gastroparese, altså

Vi må få dette på agendaen, flere må tørre å snakke med oss om disse problemene når de er på kontroll.

SPENNENDE INNHOLD: Møteleder Eirik Søfteland tok tilhørerne med på en guidet tur til kroppens indre organer. Foto: Atle Egil Knoff Glomstad.

PÅ STAND: Diabetesforbundet Vestland var medarrangør og holdt stand under hele seminaret. F.v. Kjell Ove Norheim (leder Voss og omland), Bente Margrethe Sannes (fylkesleder), Annfrid Skartun (nestleder Vestland) og Vidar Myren (kasserer Vestland). Foto: Atle Egil Knoff Glomstad.

forsinket magetømming på grunn av skadede nerver, men kan også skyldes sammensettingen av maten.

− Balansen i tarmfloraen er utrolig viktig. Hvilken påvirkning diabetes kan ha på tarmfloraen – og tarmflora kan ha på diabetesen, det er et av de virkelig store forskningsfeltene for tiden, sier Søfteland og utdyper:

− Konsekvensene av at nervesystemet ved diabetes påvirkes i mage-tarmkanalen, er at man kan få problemer med normal fordøyelse. Slike ting er underrapportert, men viktig å ta opp med legen.

En annet underkjent tilstand ved autonom nevropati, er ifølge Søfteland problemer med urinblæren, noe som kan være diabetisk cystopati. Dette gir gjerne samme symptomer som menns prostataproblemer. Tilstanden med blæretømmingsvansker og lange intervaller mellom vannlatingene, ufullstendig blæretømming og stor slapp blære, kan igjen føre til urinveisinfeksjoner. Så hvis du sliter med å tisse og henvises til urolog, er det viktig å ta opp at du har diabetes, siden symptomene er så like som ved prostataproblemer.

KVINNERS SEKSUELLE HELSE BLIR GLEMT

Søfteland satte søkelys på kvinners seksuelle helse med et eksempel til ettertanke:

− Mange fastleger har et skilt hvor det står: «Du kan snakke med meg om impotens og erektil dysfunksjon». Og det er jo bra, men jeg har aldri møtt en fastlege som har skiltet «Du kan snakke med meg om kvinnelig seksuell dysfunksjon».

Søfteland forteller at en nylig studie i Bergen viser at rundt 50 prosent kvinner med diabetes type 1 har nedsatt seksualfunksjon i moderat til alvorlig grad. Dette er et veldig høyt tall. Og det var mer enn doblet risiko

for dette i forhold til de som ikke har diabetes, risikofaktoren er da blant annet nevropati.

Han oppgir at symptomene da gjerne er redusert følsomhet, tørrhet, smerter ved samleie, manglende orgasme og nedsatt lyst.

− Sannsynligvis henger disse tingene sammen med både nevropati og høyt blodsukker i seg selv, noe som jo kan gi infeksjoner og tørrhet. Risikofaktor kan også være hjerte- karsykdom og problemer med nyrene, sier han.

Ikke minst øker risikoen for seksuell uhelse hvis man også sliter med angst og depresjon, understreker Søfteland. Han mener at tilnærmingen til behandling har to hovedretninger. Det ene er medikamentell behandling, alt fra enkle løsninger som f.eks. glidekrem − til konsultasjoner og reseptbelagte løsninger.

− Men det kan også være angst og depresjoner som må behandles. Og noe jeg finner spennende, er å snakke om hvordan man kan få det bedre i samlivet. For både menn og kvinner med diabetes kan være inne i den samme onde sirkelen. Vær tydelig overfor legen din om slike ting, presiserer Søfteland.

SKOENE HAR MYE AV SKYLDA

Gørild Furenes er fotterapeut med fordypning i «diabetesfoten». Også hun trekker fram forebygging som avgjørende preventiv behandling. Herunder riktig valg av sko.

− Skoene, de har mye av skylda! Feil bredde, feil tåhøyde, her er det mye som kan gi gnagsår. Det skal være plass til hele foten oppi skoen, med riktig passform. Noen sko ser ut som de er laget for føtter som har stortåa i midten, illustrerer hun oppgitt, og fortsetter:

− Er skoene for store, skaper det friksjon. Da får huden «litt panikk» og produserer masse hard hud for å beskytte knokler og sener. Det å få slike harde punkter under føttene, er omtrent som å gå på stein 24 timer i døgnet, og dette kan føre til sår, advarer hun.

SJEKK FØTTENE HVER DAG

Furenes’ hovedbudskap er å få inn gode rutiner for egen fotomsorg. Føttene bør sjekkes hver dag, anbefaler hun.

− Ser du blemmer, merker, eller tegn til sår? Dette er viktig å oppdage tidlig, det er

jo dine føtter, og det er du som ser dem hver dag, råder Furenes.

Hun fremhever også viktigheten av å tørke føttene godt etter du har dusjet, særlig mellom tærne. Dette fordi det er god grobunn for sopp på føttene, noe som igjen kan gi grobunn for bakterier og sårdannelser. Men hva med fotbad?

− Hvis du pleier å ta fotbad, unngå grønnsåpe. Grønnsåpe er helt ut! Fordi den er fettløselig, «stjeler» den fettet i huden, slik at den lett blir tørr og får små sprekker som også kan bli til sår. Bruk heller milde oljer eller fotsalt, understreker hun, men fraråder sterkt fotbad hvis du har utviklet sår, da dette setter sårhelingen tilbake.

Videre anbefaler Furenes å file huden på føttene et par ganger i uka og forsiktig. Ikke med ostehøvel, saks eller avbitertang, hennes klare råd er å bruke sandpapir-fil. Og neglene må klippes jevnlig, og alltid etter

Skoene, de har mye av skylda! Feil bredde, feil tåhøyde, her er det mye som kan gi gnagsår.

fasongen på tærne. Hvis du klipper helt inn til roten i hjørnene, kan det fort oppstå betennelse.

Det er også viktig å smøre føttene hver dag, med fet fotkrem. Dette er beste måten å forebygge tørr hud, og dermed mulige sårdannelser.

GÅ TIL LEGEN MED FOTSÅR

Om det allikevel har oppstått et fotsår som ikke vil gro innen kort tid, anbefaler Furenes å dekke til såret med bandasje og ta det med til legen, selv om såret ikke gjør vondt. Det er også smart å merke seg hvordan såret har oppstått, om det f.eks. er et gnagsår eller om du har sparket borti noe. Dette kan gi legen viktig kunnskap om såret.

Om nødvendig, vil legen også kunne forskrive antibiotika i tablettform. Ifølge Furenes er det mange som får feilaktige råd om å bruke salver i slike sår, som f.eks. Fucidin:

− Dette anbefaler vi ikke. Rett og slett fordi slike salver ikke greier å drepe bakteriene skikkelig, og du kan isteden utvikle resistens.

Som en aldri så liten egenbehandlingskuriositet anbefaler Furenes også å vrenge sokkene:

− Bruk rene strømper. Og sjekk grovheten i sømmene, tykke sømmer kan gi sår fordi de trykker eller gnager på huden. Hvis du i tillegg har en nerveskade i foten, vil du ikke kjenne at det gjør vondt i det hele tatt − selv om du har fått sår. Har du problemer med vann i beina eller hovne bein, er det spesielt viktig å følge med på merker etter sømmer, eller om sko som vanligvis passer, er blitt for trange slik at du får gnag eller sår. Jeg går gjerne med sokkene på vranga, hvis de har en vond søm i seg. Dette er mye bedre for huden, enn å få streker og avtrykk fra sømmene.

En paneldiskusjon med gode og kritiske spørsmål fra salen avsluttet det to timer lange folkeseminaret. Blant annet etterlyses det at timer hos fotterapeut bør dekkes av det offentlige. Eirik Søfteland er enig: − God fothelse er god samfunnsøkonomi. Det å forebygge fotsår og amputasjon, er faktisk veldig, veldig lønnsomt, samtykker han og illustrerer viktigheten av Diabetesforbundets evige kampsak for nettopp dette. Han fortsetter: − Dessverre er nevropati fortsatt en «Askepott» blant diabeteskomplikasjonene. Det hersker en utbredt misforståelse om at det ikke er så mye å gjøre med nevropati. Dette stemmer ikke! De fleste amputasjoner kan forebygges, og det meste av smerte kan behandles. Jeg vil oppfordre våre kolleger i det ganske land om å få bena på bordet, og sokkene av!

GOD SAMFUNNSØKONOMI Å FOREBYGGE: Det å forebygge fotsår og amputasjon, er faktisk veldig, veldig lønnsomt, sier Eirik Søfteland.

Foto: Erik M. Sundt

Slik rammer nevropati hele kroppen

Polynevropati

→ Ved polynevropati er det de perifere nervene i kroppen, særlig i føttene, som rammes. Nervesignalene ledes dårlig, og mange beskriver dette som å «gå på puter» eller oppleve brennende, prikkende smerter.

Autonom nevropati

→ Ved autonom nevropati blir nervetrådene som styrer indre organer skadet. Det er gjerne hjerte-kar, magetarm, urinblære og genitalsystemet som blir rammet.

FØTTER

Her er det de perifere nervene som skades. Man kan oppleve nedsatt hudfølelse og leddsans, gjerne med prikkinger og brennende følelse.

HENDER

I likhet med føttene, er det de perifere nervene som skades. Tap av følelse i hendene kan tilsvare det området en hanske dekker.

HJERTE

Nervetrådene som styrer hjertets funksjon, kan også bli påvirket. Dette kan eksempelvis gi seg utslag i rask, lite variabel puls.

MAGEPROBLEMER

Forsinket magetømming, eller gastroparese, kan skyldes at nervesystemet i magetarmkanalen er skadet.

URINBLÆRE

Diabetisk cystopati kjennetegnes ved blæretømmingsvansker og lange intervaller mellom vannlatingene.

SEKSUELL UHELSE

Autonom nevropati kan også føre til nedsatt seksualfunksjon, dette kan i stor grad ramme både kvinner og menn.

Til ribba, pinnekjøttet eller torsken: Godt i glasset til julematen

Det er jul én gang i året, og vi vil jo helst ikke snu på skillingen når mat og drikke skal kjøpes inn. Men det er fullt mulig å finne virkelig gode kjøp.

TEKST AASE JACOBSEN

Hvis du skal holde innkjøpene til julemiddagen nede, kan du gå for en type (alkoholholdig) drikke. Denne høsten er det kommet to veldig gode rødvinskjøp fra Bordeaux på polet som smaker fortreffelig til ribbe – nordmenns absolutte favoritt på julaften. Ch Recougne 2016 (1) (varenummer 14567101, kr 139,90) er utrolig rimelig, mens Ch. Haut Canteloup 2019 (2) (varenummer 14579001, kr 159,90) har enda mer å by på. Mens

den første er å finne på mange pol, er den siste i nesten alle polbutikker. Felles har de mykheten fra modne merlotdruer som gir en karakter av mørke plommer og forholdsvis myke tanniner. Dette er dessuten viner som tåler lagring, så om du skal overraske med en flaske vin eller flere under treet, er dette gode valg.

SØDME TIL PINNEKJØTT PRØV ORANSJEVIN!

Til pinnekjøttet trengs litt mer trøkk og noe mer fruktsødme i vinen, spesielt om du går for det røykte pinnekjøttet. Det kan være utfordrende å finne en helt tørr rødvin som lever opp til dette, men Fenocchio Barbera d'Alba Superiore 2020 (3) (varenummer 759901, kr 175,90) har det som trengs. Dessuten finnes den på nesten alle pol.

Giacomo Anselma Dolcetto d'Alba 2019 (4) (varenummer 10969001, kr 259) stikker seg ut med saftighet, mykhet og pen tørrhet i smaken, og den er forresten en rødvin som passer til både ribbe og pinnekjøtt, men ikke det røykte. Dessuten er den en drøm til kalkun. Dens fine utseende pynter mer på bordet enn alle andre juleviner til sammen, og smaken er altså av en annen verden enn disse ofte svært søtladne og kommersielle vinene.

Er ikke rødvin din greie, er en oransjevin en spennende partner til så vel ribbe som pinnekjøtt. Oransjevin er hvitvinsdruer som har gjennomgått samme frem gangsmåte som for rødvin. Der med får du med ekstra mye smak og fylde. Vinoterra Rkatsiteli 2020 (5) (varenummer 13226301, kr 149,90) finnes på nesten alle pol, og har mye å by på for en liten penge. Den ville normalt kostet ca. 200 kroner, men siden den fraktes i større mengder den lange veien fra Georgia, oppnås en gunsti gere pris per flaske.

RØD OG HVIT TIL TORSKEN SIDER OG CHAMPAGNE

Ribbe og pinnekjøtt kommer vi ikke utenom, men det finnes også dem som foretrekker torsk på julaften, og sågar rødvin. Det fungerer fint om du serverer juletorsken med «kjøttilbehør» som rødvinssaus. Men da må det være en saftig og leskende rødvin, og COS Frappato 2021 (6) (varenummer 5178901, kr 259,80) er i en klasse for seg som torskevin. Den finnes dessuten i hyllene på svært mange polutsalg.

Dessuten er flasken så «julete» som du kan ønske deg.

Men om du går for Sandefjordsmør til torsken, er det bare hvitvin med god syrefriskhet som duger. For å kompensere for tap av munnfølelse, er en vin som californiske Le P'tit Paysan Jacks Hill Chardonnay 2020 (7) (varenummer 14585701, kr 265) en god løsning. En deilig og fyldig chardonnay som har akkurat nok friskhet til å møte tilbehøret.

RUND AV MED SHERRY

Har du lyst å oppleve noe helt spesielt, er Barbadilla Solear en Rama Manzanilla Pasada (11) (varenummer 13381702, kr 169,90 for halvflaske) en svært spennende og kompleks helt tørr, men fyldig sherry som er en drøm til så vel rakfisk som juletapas.

Det er ingen grunn til å rynke på nesen av sherry, for slike viner er fortsatt vinverdenens aller beste kjøp. Det er også en sherry som løser problemet med dessert og hetvin på julaften.

Med De la Riva Oloroso Viejo San José (12) (varenummer 12421002, kr 785 for halvflaske) får du nemlig begge deler i en og helt uten anstrøk av sukker. Denne vinen er noe av det aller beste som finnes i Norge, uansett vinkategori. En helt unik sherry med historie i hver dråpe all den tid den har godgjort seg

i det for sherryområdet typiske solerasystemet (en trinnvis modning, red.anm.) i 60-80 år, i en vinkjeller tett på Atlanterhavet. Det har gitt en vin med en helt fantastisk dybde, konsentrasjon og syrefriskhet samt et intenst saltpreg som balanseres av en enorm mykhet i frukten. Derfor er et bittelite glass nok og en dessert i seg selv.

Julemenyen inneholder også andre utfordringer, deriblant sild og rakfisk. Nedlagt sild er jo en utfordrer for alle som må tenke på sukker, men om du lager den etter en oppskrift med minimalt med sukker, kan du fint nyte en knusktørr sider til. Mold Sider Ryenberget (8) (varenummer 14194501, kr 210) er en vellaget sider med lett kompleksitet og fine epletoner.

Til rakfisken er den norske sideren Titania Frukt by Lindheim (9) (varenummer 14518201, kr 225) et fruktig og godt alternativ, sågar en lekkerbisken som fungerer perfekt også til julebordet. Den har riktignok 8,4 gram restsukker, så den må inntas med det i mente.

Champagne er også veldig godt til rakfisk og koldtbord, men selvsagt i en annen prisklasse. Mens noen champagner på grunn av syrefriskheten og for å skjule noen små skjønnhetsfeil, tilsettes sukker ved omkorking, er Laherte Blanc de Blancs Brut Nature (10) (varenummer 5164101, kr 450) helt naturlig. En lekker knusktørr, men også fyldig champagne som smaker fortreffelig til julens sjømat og annet snadder fra julebuffeten. Den er ikke den billigste, men et av de beste kjøpene i sin kategori og finnes dessuten i mange polutsalg, Alkoholfrie produkter inneholder en del sukker for å erstatte munnfølelsen som alkoholen normalt gir. Øl lages av malt som er stivelse og alkoholfritt øl har dermed uutgjæret sukker. Men Klokk & Co Jule Fripa (13) (vare 14866802) skal være helt teknisk tørr og er et godt valg.

ALKOHOLFRITT ØL

Nettkurs

Vi har flere nettkurs for deg med diabetes og dine pårørende.

Nyhet! Diabetes type 1: En ny start

Nyhet! Diabetes type 2: En ny start

Nyhet! Diabetes type 1: Trening

Nyhet! Diabetes type 1: Intro til sykdommen

Diabetes type 2: Slik lever du godt med sykdommen

Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 1

Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 2

Nettkursene er gratis og kan tas når som helst. Les mer på diabetes.no/nettkurs

Matnyttig

Julens klassikere

Julen er rett rundt hjørnet, og for mange er det å samles rundt ekstra gode måltider en viktig del av feiringen. Jeg er sikkert ikke alene om å glede meg til huset fylles med lukten av julemiddag, sene frokoster og deilige desserter. Akkurat hva som står på menyen varierer ganske mye fra hjem til hjem. Men uansett kan vi vel sjeldent påstå at maten vi spiser mellom jul og nyttår er av årets sunneste måltider. Og det går stort sett helt greit, men for mange med diabetes kan det være nyttig å ha en viss anelse på hva julematen, og ikke minst tilbehøret, faktisk inneholder.

I denne utgaven har vi derfor med en helt klassisk waldorfsalat. Ikke den mest blodsukkervennlige retten man kan velge, men som en liten del av et måltid går det helt fint likevel. Eggerøra med parmesan er litt enklere for blodsukkeret å forholde seg til – og kanskje blir den en ny favoritt på frokostbordet? Og til sist har vi også funnet frem en oppskrift på scones med pepperkakesmak, med både mer fiber og mindre sukker enn vanlige pepperkaker. Håper dette faller i smak, og at du og dine kan feire en god jul sammen, med et blodsukker som er roligere enn en gjennomsnittlig femåring under pakkeåpningen.

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

UT

Waldorfsalat

Waldorfsalat er klassisk tilbehør på norske koldtbord. Det smaker godt sammen med magert kjøtt som kalkun, kylling og svin, enten det er som oppskåret stek eller kokte skinker i skiver.

8 porsjoner 20 minutter

FREMGANGSMÅTE

Kutt eple, stangselleri, ananas og druer i biter.

Stivpisk kremfløte og bland den med majones.

Vend inn de kuttede ingrediensene og

valnøtter. Smak til med sitron og ananassaft.

Ha salaten i en skål og pynt med noen hele valnøtter, blå druer og stangselleri. Oppbevar kaldt til servering.

Eggerøre kan du enten nyte til frokost, sammen med spekemat eller servere som tilbehør på et lekkert koldtbord. Høy varme og rask steking er nøkkelen til saftig eggerøre. Liker du den mer kremet, lag eggerøra i kjele.

4 posjoner 20 minutter

FREMGANGSMÅTE

Knekk egg i en bolle, og visp dem sammen med vann, salt og pepper.

Smelt margarin i en stekepanne på middels høy varme, og hell eggeblandingen i når smøret slutter å bruse.

Skyv eggerøra inn mot midten etter hvert som den stivner.

FOTO: ALF BØRJESSON

Vend forsiktig inn den revne osten.

Skru av varmen og la eggerøra steke ferdig på ettervarmen fra stekepannen.

Eggerøra fortsetter å steke/koagulere etter du har tatt den av stekepannen til den er avkjølt. Pass derfor på at du ikke steker den for mye, slik at den blir tørr.

Finhakk gressløk og dryss over.

Scones med pepperkakesmak

Er du glad i scones og pepperkaker? Prøv scones med pepperkakesmak, ekstra gode til julefrokosten eller om du får gjester på en afternoon tea i julen.

8 stk 20-40 minutter

FREMGANGSMÅTE

Forvarm stekeovnen til 200 °C.

Ha hvetemel, havregryn, bakepulver, sukker, kanel, nellik og ingefær i en bolle.

Smelt smør, og trekk kjelen av platen og hell i melk.

Hell blandingen i deigen, og rør sammen med en sleiv.

Skrap ut deigen med en deigskrape eller slikkepott. Klapp den ut til en rund form som er cirka 2 cm tykk. Bruk litt ekstra mel om deigen er veldig klissete.

Stikk ut scones med pepperkakeformer eller et glass. Legg dem over på et stekebrett med bakepapir.

Samle deigrestene og klapp ut deigen på nytt, før du stikker ut en gang til. Fortsett til du er tom for deig.

Stek midt i ovnen i cirka 15 minutter, eller til sconesene er gylne. La dem avkjøles helt.

Du kan også blande ut sukrinmelis med vann, og ha som topping.

hvetemel

dl lettkokte havregryn

ts bakepulver

ss brunt sukker

ts malt kanel

ts malt nellik

malt ingefær

dl lettmelk

g margarin

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no og tilpasset Diabetesforbundet. FOTO: SARA JOHANNESSEN

UT

ogvetatangst,uro,nedstemthet enterdepresjonervanlighospasimeddiabetestype1.Vi vetogsåatfølelserogbekym- ring kan påvirke blodsukkeret negativt.Derforvilleviundersøkeombrukavpsykologer diabetesbehandling kan ha enogpositiveffektbådepålangtidsblodsukker Anderbropsykiskhelse,forklarerpsykologTherese vedStockholmsuniversitet. tetHunerenavforskernetilknyttetprosjekGøteborgssomledesavprofessorMarkusLindved universitet.Ialtdeltar140pasi- enter studien. Halvparten får kognitiv femadferdsterapihosendiabetespsykologminst ganger løpetaventremånedersperi- ode, med to oppfølgingstimer det nestehalvåret.Denandrehalvpartenfårvanlig diabetesoppfølging. EFFEKTIV BEHANDLING

Kan blodsukkeretlangtidsbli bedre psykologhjelp?av psykologSvenskeforskereundersøkeromregelmessigbehandlinghos kanbidratilatpasientermeddårligregulertdiabetestype 1fårbedrekontrollpåblodsukkeret.

dan man kan endre tankesett og adferd, påpekerAnderbro.

Kognitivadferdsterapieranerkjentsomen Eteffektivbehandlingmotdepresjonogangst. forsterkendeavmålenemedterapieneråbryteselvondesirklermellomtanker, handlingerogfølelser. behandlingentas utgangspunkt detsomskjerherognå, dagliglivet.Hvorforoppstårdennetanken, ellerfølelsenelleradferden?Erdetmuligåtenke handlepåenannenmåte? ger–Redselforhypoglykemierengjenganiterapisamtalene.Mangeavpasientene segersåreddeforlavtblodsukkeratdelegger høytforåværetrygge.Daerdetenviktigoppgaveforpsykologeneåutforskehvor-

kiskePasientenestrevermedmangeulikepsyvansker.Stresservanlig.Stressover orkeraltmanmåhuskepå,stressforatmanikke altelleraltmanikkefårtil.Flerepasi- enter sliter med å etablere gode rutiner. Andreoppleveratdemanglerkunnskapom sykdommen. Svært mange er usikre påoghvordandeskalhåndtereulikesituasjoner, messigeharlagtsegtilmerellermindrehensiktsstrategierforåunngåsituasjoner ersomdeoppleversomvanskelige.Altdette temaiterapien. OPPLÆRING DIABETES harAllepsykologenesomerinvolvertistudien fåttspesialtilpassetopplæring diabetes, ledetav PsykologeneAnderbro. varmedpålegekonsultroll.tasjonerogårskonIkke minst fikk psykologene selvensmakebitpå hvordan det er å levemedsykdomogmen.Debleutstyrtmedpumpeogsensor medsendtavgårdemedinstruksomåfølge dager.påblodsukkeroginsulinnivåinoen ner–Samtligepsykologerfikksegenøyeåpkemeldingeneforhvadiabetesegentligkrever.Tilbavarathverdagenplutseligble veldigslitsom.Detvaralltidnoesommåtte

passespå,alarmersomgikk,utstyrsomikke fungerte,fortellerAnderbro. Psykologenerikkeitvilomatdetteerviktigkunnskapåhamedsegimøtemed pasientene. Nedstemthet–Diabeteserentungsykdomålevemed. ogdepresjonerheltnaturligereaksjoner,sierhun. ONDE SIRKLER entenDessverrekanondesirklerlettoppstå.Pasiernedstemtogfølersegmaktesløs

sjonenergi.Pasientenharikkeorkellermotivatildenomfattendeegenbehandlingen keretsomdiabeteskrever.Detpåvirkerblodsuknegativt.Somigjenførertilmermis- mot hos pasienten.

bekymringVivetatfølelserog blodsukkeretkanpåvirke negativt.

kangibedrepsykiskhelseoglivskva-

Mat på farta og mellommåltider er noe mange tyr til, entenengangiblantellerdaglig.Kanskjetrengerdunoe foråfåoppblodsukkeret,ellersynesdeterforlengemellomlunsjogmiddag.Erduenavdesombrukeryoghurt sommellommåltidregelmessig,kandetværelurtåvære bevisstpåhvadufaktiskspiser.Forslikemellommåltider kanentenværeheltsupreellerenskikkeligsukkerbombe. dennetestenharviinkludertyoghurteriporsjonspakker som du finner de fleste butikker og kiosker. Noen

NY OverSTUDIE:halvparten haddeangst medEnnyeuropeiskstudieviseratmange angst.diabetestype1ogtype2sliter kvinnerForekomstenerhøyestblant ogdeunder45år. eller3077personermeddiabetestype type2deltokistudien.Deltakernekomfrasekseuropeiskeland: Frankrike,Tyskland,Italia,Nederland, SverigeogStorbritannia.Denhøyeste forekomstenvar Italia:herrapporterte63prosentatdehaddeangst. medNederlandhaddelavesteforekomst, Studien39prosent.viserenklarsammenhengmellomblodsukkerkontrollog angst.Desomrapporterteomdårlig blodsukkerkontroll,haddeogsåmer angst. Studienblepresentertunder diabetesforskningskonferansenEASD avStockholmiseptember,ogbleutført dQ&A – The Diabetes Research Company. førsteforfatterIenpressemeldingsier EvelynCox: – Dette understreker behovet tilforenmerintegrerttilnærming helsehjelp,diabetesbehandlingogpsykiskbådeforåminimereangst ogforåbedreblodsukkermålingene.

ogEnsomhetdiabetestype2 Ensomhetgirøktrisikoforåutvikle diabetestype2,sierforskereved tilHøgskulenpåVestlandet.Funnene forskerneerpublisert enartikkelDiabetologia.detinternasjonalefagtidsskriftet –Detvifant,varatdesomsvarte atdehaddehøygradavensomhet, åhaddeogsådobbeltsåhøyrisikofor

av dem inneholder bare yoghurt, andre har også müsli, granola eller sjokocrisp ved siden. Vi har primært lagt vektpåinnholdetavsukker,menogsåinnholdetavmettet fett, kostfiber og protein har vært med vurderingen.

Tips! Husk at ingrediensene en matvare er rangert i synkenderekkefølge.Hvisetproduktinneholdermyesukker, vil sukker stå høyt oppe på lista.

ANERKJENT: Magasinet

Diabetes har vunnet flere priser i nasjonale mediekonkurranser de siste årene. Men viktigst av alt: Leserne får kvalitetssikret informasjon og gode tips til hvordan man kan leve med diabetes. Nå må magasinet kutte minst én utgave årlig.

Store kutt i bladet Diabetes:

hva trening betyr for meg. Jeg får mer energi til å klare det jeg vil. Jeg får mer lyst til å ta vare på meg selv og diabetesen.

Katrine Mariell Karlsen

MOTIVASJONSTIPS

Katrine har ikke alltid vært god venn med diabetesen sin. Hun har noen ganger latt diabetesen ta kontroll over livet, og da har ikke hatt det så Men nå har det snudd. – Etter at jeg har blitt mer aktiv, har jeg fått det bedre med meg selv. Nå er det jeg som har kontroll på diabetesen og ikke diabetesen som har kontroll på meg, sier Katrine. Her er hennes gode råd til deg som har diabetes type 1, og som vil oppnå den gode treningsopplevelsen: Senk terskelen! Ikke tenk at det er alt eller ingenting. Det er mye bedre å være litt aktivitet enn ikke aktiv det hele tatt. Øv på å være aktivitet! Hvis du ikke har vært så mye aktivitet tidligere, kan det være vanskelig komme gang. Ta hensyn til dagsformen hvis du merker at du og diabetesen ikke spiller helt på lag.

Må redusere antall utgaver

Dårlig økonomi gjør at bladet Diabetes må redusere antall utgaver neste år.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

Det er bestemt at vi må kutte minst én utgave av bladet Diabetes til neste år, mest sannsynlig to. Vi håper at det ikke blir flere, og vurderer også andre muligheter, som å gå ned på antall sider og gå over til en billigere type papir, sier redaktør Toril Haugen.

Hun synes det er trist og beklagelig at det blir så store kutt i det som for mange er en svært viktig medlemsfordel.

– Tidligere leserundersøkelser viser at bladet har en høy stjerne blant våre medlemmer. 78 prosent av medlemmene sier bladet er en viktig medlemsfordel og at det er her de finner informasjon om diabetes. Vi vet også at papirutgaven har en sterk posisjon blant våre medlemmer, så dette er beklagelig.

Med bakgrunn i bladets sterke posisjon blant medlemmene, har Diabetesforbundet

satset på å videreutvikle Diabetes-bladet de siste årene. For fire år siden ble bladet redesignet. I løpet av disse fire årene har Diabetes vunnet tre fagpressepriser: Utviklingsprisen, årets forside og årets redaktør. Bladet har også fått to hederlige omtaler.

– Anerkjennelsen henger høyt og betyr mye for redaksjonen som lager bladet. Det viser at vi har klart å lage et blad med høy kvalitet, til beste for våre medlemmer.

Haugen håper at kvalitet fortsatt vil stå i høysetet, selv om det nå blir færre utgaver neste år.

Bakgrunnen for kuttene er at Diabetesforbundet mister direkte støtte og øremerkede midler i statsbudsjettet.

Der forbundet tidligere mottok 9,7 millioner i øremerkede midler, må man nå søke om penger – i konkurranse med andre fri-

villige organisasjoner. Det fører til uforutsigbarhet i økonomien.

Også andre medlemstilbud i Diabetesforbundet rammes av kuttene. Diabetesforbundet avvikler Dialogsenteret, som har hatt som oppgave å følge opp medlemmer. Forbundet avvikler også face2face, Diabetesforbundets oppsøkende informasjonstilbud for innvandrere (se egen sak på side 71). Også Diabeteslinjen må spare penger og redusere i sitt tilbud.

Diabetesforbundet mener regjeringen med sitt budsjettforslag gjør det vanskeligere for frivillige organisasjoner å være en ressurs inn i helsearbeidet.

– Dette forslaget vil gjøre det vanskeligere for oss å drive mange av tjenestene våre. Det virker som at regjeringen undervurderer hvordan lavterskeltilbud er med på å utjevne forskjeller og avlaste helsetjenesten. I en tid med helsepersonellmangel og fastlegekrise, kan forslaget i verste fall legge et ytterligere press på helsetjenesten, sier generalsekretær Anne-Grete Skjellanger.

med müsli Næringsinnhold Per stk. 190 Energi (kcal) 182 Karbohydrater (g) Sukkerarter (g) 11 Kostfiber (g) 5,9 Fett (g) Mettet fett (g) 2,3 Protein (g) Testens høyeste innhold av kostfiber. Midt på treet med innhold av karbohydrater, sukkerarter og fett.

FREDERICK BANTINGS UTROLIGE HISTORIE

løpethåperforskerneåharesultateneklarei avnesteår.

PÅVIRKERPSYKEN:Thereseentungsykdomålevemed,

utvikletype2-diabetes løpetav sierden20-årsperiodenvifulgtedem, HenriksenførsteamanuensisRogerEkeberg til nrk.no. Forskerne

noeblodsukkerverdieneblirhøyereovertid, somigjenkangidiabetestype2.

Noen yoghurter er rene sukkerbomber. Mens andre er supre mellommåltider med mye proteiner og som metter godt. Se hvilke du bør velge i vår store test. RAGNHILD

Den psykologiske siden

Eline Alten

Spesialist i barneog ungdomspsykiatri, overlege ved barne- og ungdomsklinikken, OUS.

Tilknyttet Norsk Diabetessenter for behandling og opplæring.

Hold tankerommet åpent

Ved diabetes type 1 dør som kjent bukspyttkjertelens insulinproduserende celler, og personen må tilføre insulin utenfra.

De aller fleste av kroppens celler trenger insulin for å sikre at energien fra maten kommer inn i cellene. Energi inn i cellene er helt nødvendig for vår overlevelse, og ved helt fravær av insulin vil kroppen ganske raskt visne hen og dø.

Kroppens maskineri er en ekstremt fininnstilt mekanisme, og uten diabetes reguleres forholdet mellom insulinproduksjon og blodsukker perfekt. Dette skjer via ulike typer signalstoffer, og det skjer uten at personen merker det, eller trenger å ofre det særlig mange tanker.

Hva så når hele denne mekanismen svikter, og denne fininnstilte reguleringen må overtas av pasienten selv?

Å tilføre insulin når blodsukkeret er for høyt, tilføre sukker når blodsukkeret er for lavt. Å tilføre tilpasset mengde insulin til alt man spiser og drikker. Å tilpasse insulinmengdene til ulike typer aktivitet man (kanskje) planlegger. Å kjenne seg trygg på at balansen mellom insulin og sukker i blodbanen er stabil, også mens man selv sover. Å forutse stressresponser med hormoner som enten konkurrerer med, eller potenserer virkningen av insulin; som å være urolig, redd eller positivt spent, være forelsket, eller ha eksamensangst. Alle helt vanlige situasjoner i de fleste mennesker liv.

Og over dette igjen ligger den dype erkjennelsen, eller det store alvoret, at både for lite insulin, og for mye insulin, hver på sitt vis er skadelig for kroppen, og i ytterste konsekvens dødelig.

Når de insulinproduserende cellene dør, og reguleringen av energitransporten inn i cellene opphører, er det hjernen som må overta dette arbeidet. Hjernen; dette fantastiske organet som inneholder så utrolig mange ulike nettverk og forbindelser, og som er så uhyre komplisert at det ikke er mulig å ha full oversikt. Hjernen må overta arbeidet med å tilføre en så nøyaktig tilpasset mengde insulin som mulig, slik at det akkurat dekker behovet. Når de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen dør, dannes det ikke nye insulintenkende celler i hjernen, så det er personens allerede eksisterende nerveceller som må gjøre dette arbeidet.

Hvis vi ser slik på det, blir det nærliggende å tenke at vi må passe svært godt på det tankerommet i hjernen som skal romme dette livsviktige arbeidet.

Hva er det som skal til for å holde tankerommet åpent?

Og hva er det som truer det slik at det faktisk lukker seg? I min behandlingspraksis møter jeg til stadighet pasienter som strever med et lukket insulin-/diabetestankerom. Da er det ikke noe særlig plass til insulindoseringstanker.

Å arbeide med lukkede tankerom er strevsomt for alle parter, ikke minst for personen det gjelder, og det tar erfaringsmessig lang tid. Det er derfor langt bedre å forebygge at det skjer.

Derfor disse viktige spørsmålene om tankerommet 1. Følelse av mestring

Følelse av mestring holder tankerommet åpent; det blir et godt sted å være. Og ved mangel på direkte mestring kan det hjelpe at det blir så oversiktlig og forutsigbart som mulig; hva var det som gjorde at man ikke traff helt blink?

Mangel på følelse av mestring vil over litt tid kunne lukke tankerommet. Mangel på følelse av mestring kan komme fra en selv, eller det kan bli påført en fra omgivelsene. Sinte anklager fra andre om at man «ikke bryr seg», at man «sluntrer unna», «ikke er til å stole på» eller bare «gir blaf-

fen» er direkte «tankerom-ødeleggere».

Så følelse av mestring er nødvendig for å holde tankerommet åpent. Og i motsetning til andre aktiviteter hvor man ikke føler på mestring over tid, og bare kan legge bort og glemme (at man i det hele tatt har forsøkt), kan man jo egentlig ikke gjøre det når det kommer til insulindosering.

Så er det noe vi alltid skal være på lag med, er det følelsen av mestring. Både som heiagjeng og som allierte, og det finnes ALLTID elementer av mestring. Det som skiller heiagjeng og allierte, er at allierte vet mer om dilemmaer og kompleksitet, og således står sterkere og mer robuste sammen.

2. Følelsesmessig nøytralitet

For at tankearbeidet knyttet til insulindoseringen skal være så effektivt som mulig, må tankerommet være følelsesmessig nøytralt.

Ved sterke følelser vil tenkehjernen koble seg mer eller mindre av, og ved veldig sterke følelser vil tenkehjernen koble seg helt av. Det er sånn vi er skrudd sammen som

mennesker, og det er denne egenskapen ved oss som har sikret vår overlevelse som art. Det ikke-viljestyrte nervesystemet reagerer med kamp (fight), flukt (flight) eller ved «å spille død» (freeze) når personen trues av en ytre fare.

Så det er vesentlig at tankerommet er så følelsesmessig nøytralt som mulig, så tenkehjernen kan være påkoblet.

Følelse av skam, følelse av skyld, følelse av å være utstøtt eller krenket, følelse av å være misforstått eller ikke bli forstått, følelse av å være redd, følelse av at «det nytter ikke hva jeg enn gjør» bidrar ikke til følelsesmessig nøytralitet i tankerommet. Disse følelsene vil gjøre at tenkehjernen mer eller mindre kobler av, og det å ta fatt på insulindoseringsarbeidet blir vanskelig eller umulig. Fra utsiden kan det se ut som tankeflukt eller mangel på interesse og fokus («gidder ikke»). Eller angrep tilbake i form av irritabilitet og krangling. Eller kanskje går personen helt i stå og fremstår likegyldig og uanfektet. Da vet vi at vi er på ville veier, som omgivelser og hjelpere. Hvis tenkehjernen ikke er påkoblet, er heller ingen insulindoseringsferdigheter til stede.

Følelse av å være forstått, følelse av at «de andre vet at jeg gjør så godt jeg kan», følelse av fellesskap til å finne løsninger, følelse av at det er trygt å prøve og feile for å lære, følelse av å virkelig stå sammen, også når diabetesen er uforståelig, bidrar alle til følelsesmessig nøytralitet.

Når tankerommet er følelsesmessig nøytralt, er det ikke noe som står i veien for å oppsøke det; det er et trygt og oversiktlig sted å være. Det blir et sted man har tilgang på alle tenkehjerne-ferdighetene sine, noe man trenger i møtet med en så krevende behandlingsoppgave som diabetes type 1 er

Følelse av mestring holder tankerommet åpent; det blir et godt sted å være.

TEKST GEIR RØED

Tennis er blant de aller mest krevende idrettene, både fysisk og mentalt. Kampene kan vare i flere timer, under brennende sol med høy luftfuktighet.

De siste årene har nordmenn latt seg imponere av vår egen Casper Ruud, som nå er blant verdens aller beste. Men det er en annen spiller vi kan være vel så imponert av: tyske Alexander Zverev, som når dette skrives er nummer to på verdensrankingen, med tennisikonet Rafael Nadal like bak seg.

FIRE ÅR GAMMEL

Zverev har diabetes type 1. I august var han for første gang åpen om sin diabetes.

I VERDENSTOPPEN: Alexander Zverev sender baller i 230 km/t under de timelange og tøffe kampene. (Foto: Juergen Hasenkopf NTB/Scanpix)

– Nå, med mye suksess bak meg, føler jeg meg komfortabel med å gå ut med det, sa tennisstjernen til det tyske nyhetsbyrået DPA.

Zverev forteller at han fikk påvist diabetes type 1 da han bare var fire år gammel.

– Da jeg var liten, tenkte jeg ikke mye på det. Men senere har jeg tenkt mer og mer på det. Jeg vil vise at man kan komme langt med denne sykdommen, sier Zverev.

230 KM/T

Tennismiljøet er dypt imponert over at det er mulig å ha insulinavhengig diabetes og samtidig være i verdenstoppen i en så krevende idrett.

– Tennis krever full konsentrasjon. Ballene

kommer mot deg i 230 kilometer i timen, forklarer Marcel da Cruz, som er fysikktrener for Norges tennisener Casper Ruud.

Treneren jobber og har jobbet med utøvere innen forskjellige idretter. Blant annet med fotballspilleren Joshua King, bokseren Cecilia Brækhus og snøbrettkjøreren Silje Norendal.

– I en fotballkamp kan man samle seg litt, og ikke være involvert hele tiden. Under skiløp kan man senke tempoet innimellom. Det kan man ikke i tennis, sier da Cruz.

Diabetes intervjuer han mens han er i New York City sammen med Casper Ruud, hvor verdenseliten spiller Grand Slam-turneringen US Open.

Alexander Zverev

25 år gammel. Født i Hamburg, Tyskland.

19 ATP-titler, finalist i US Open i 2020. Olympisk mester i Tokyo i 2021.

Fikk påvist diabetes type 1 da han var fire år gammel.

Verdens beste tennisspillere

ATP-rankingen for menn i slutten av sesongen 2022: 1. Carlos Alcaraz, Spania

Rafael Nadal, Spania

Casper Ruud, Norge

Stefanos Tsitsipas, Hellas

Novak Djokovic, Serbia

Felix Auger-Aliassime, Canada

Daniil Medvedev, Russland

Andrey Rublev, Russland

Taylor Fritz, USA

Hubert Hurkacz, Polen

Holger Rune, Danmark

Alexander Zverev, Tyskland

– Tennis er ekstremt fysisk krevende, spesielt under forhold som vi har i New York, med noen og tredve grader og høy luftfuktighet.

KONSENTRASJON

Marcel da Cruz har tidligere jobbet også med utøvere med diabetes, både norske og utenlandske. Han har derfor et innblikk i hvor utfordrende det kan være å drive idrett i toppen, med en sykdom hvor blodsukkeret går opp og ned.

– Tennis er noe helt spesielt. Kampene kan vare ned mot én time og opp mot over fem timer. Det gjør det ekstra uforutsigbart, spesielt for personer med diabetes.

Ekstra krevende er de store og prestisjetunge Grand Slam-turneringene, som det er fire av i året.

– Under femsetts-kampene svetter man enda mye mer, og forbrenner svært mye energi. Tennis sliter veldig på glykogenlagrene i kroppen.

Blir blodsukkeret lavt, taper man raskt.

– Hvis man får litt skjelving, eller mister konsentrasjonen i korte øyeblikk, taper man poeng. Fintfølelsen i tennis gjør tennis ekstra tøft. Man må være konsentrert hele tiden, forklarer da Cruz.

– INGEN ANDRE PÅ SAMME NIVÅ

Pausene er dessuten korte i tennis. Ett minutt etter annethvert game, tre korte minutter etter hvert sett.

– I de korte pausene skal spillerne få ned puls og kroppstemperatur, få i seg væske og næring, og tenke på selve kampen og fortsettelsen av den. Personer med diabetes må i tillegg tenke på diabetesen sin, poengterer da Cruz.

Han har sett den tyske tennisstjernen både måle blodsukkeret og sette insulin under kampene.

– Det står veldig respekt av det han får til, sier Marcel da Cruz.

Det er flere idrettsutøvere på toppnivå som har diabetes. Diabetes har skrevet om den svenske langrennsløperen Robin Bryntesson, Moldes fotballstjerne Magnus Wolff Eikrem, og de svenske ishockeybrødrene

Linus og Joel Johansson, som begge har spilt for blant annet det norske storlaget Storhamar.

Da Cruz er kjent med flere av disse utøverne.

– Det står respekt av dem. Men jeg kjenner ingen andre på det nivået som Zverev er.

STIFTELSE

Alexander Zverev selv sier han føler seg privilegert som kan reise verden rundt og spille tennis.

Penger blir det også mye av. Zverev har vunnet totalt 19 ATP-titler, og i 2021 ble han olympisk mester i Tokyo. Totalt har han spilt inn 32,4 millioner dollar (317 millioner kroner) i prispenger.

Nå vil tennisstjernen gi noe tilbake. I august offentliggjorde han på sin Instagramprofil at han har opprettet en stiftelse, hvor formålet er å støtte barn med diabetes type 1, og hjelpe mennesker med diabetes type 2 til å kunne leve sunne og aktive liv.

– Vårt mål er å kunne gi insulin og livreddende medisin til barn i utviklingsland og andre som har behov for det, skrev Zverev, og fortsatte:

– Jeg vil inspirere barn med diabetes til aldri å gi opp drømmene sine, uansett hva andre måtte si til deg. Den eneste grensen er den du selv setter, skrev Zverev.

– IMPONERENDE

Også medisinske eksperter på diabetes er

IMPONERT: Hans-Jacob Bangstad sier det er uhyre få toppidrettsutøvere med diabetes som har fått sykdommen i så ung alder som Zverev. Foto: Erik M. Sundt

VENNER OG RIVALER: Alexander Zverev og norske Casper Ruud etter at Ruud slo tyskeren i kvartfinalen i Miami open i våres. (Foto: Erik S. Lesser/NTB)

imponert over det den tyske tennisstjernen har fått til. Én av dem er Hans-Jacob Bangstad, medlem av Diabetesforbundets medisinske fagråd.

– Ja, jøss. Det er uansett imponerende å komme så langt som han har gjort i en verdensidrett som tennis. Men han har også en tilleggsbagasje, som krever mye selvdisiplin. Det er kjempeimponerende!

Bangstad er pensjonert overlege, og har i mange år fulgt med på idrettsutøvere som har diabetes.

– Det er uhyre få eksempler på idrettsutøvere i toppen som har fått diabetes i så ung alder som fire år, sier Bangstad, som understreker:

– Det er noe helt annet å få diabetes sent i ungdommen eller som ung voksen. Da har man hatt et normalt blodsukker i oppveksten.

– KREVENDE

Bangstad sier at prestasjonene til en idrettsutøver med diabetes avhenger av hvor godt blodsukkeret er regulert.

– Som idrettsutøver i toppen må man ha god evne til å følge med på blodsukkeret. Insulinet må doseres i forhold til aktiviteten og det aktuelle blodsukkeret. Utøverne må spise riktig, planlegge, og sjekke blodsukkeret i pauser, både under kamper og på trening. Det er krevende.

I toppidretten handler det også mye om å hindre skader. Der har ikke Zverev vært heldig.

MELBOURNE

Når dette skrives, har den tyske tennisstjernen enda verre utfordringer enn diabetes. Midt under semifinalen mot Rafael Nadal i Grand Slam-turneringen Roland Garros i juni, tråkket han over – og fikk en alvorlig ankelskade.

Bildene av overtråkket, og tennisstjernen som i flere minutter lå og vred seg i smerte på tennisbanen, sjokkerte en hel verden. Nå, flere måneder senere, er han fortsatt ikke klar for å spille kamper igjen. Han måtte melde avbud til US Open.

Han neste store mål nå er Grand Slamturneringen Australian Open i Melbourne i januar.

2021-data fra Barnediabetesregisteret:

Aldri har færre barn hatt insulinsjokk i Norge

Andelen barn med insulinsjokk er halvert i 2021 (1,5 %) sammenlignet med 2020 (3,0 %).

Bedringene i HbA1c som Barnediabetesregisteret har registrert over de siste ti årene, vil ha stor betydning for disse barna når det gjelder redusert risiko for å utvikle diabetessenskader i voksen alder. I tillegg til lavere (mer normalisert HbA1c) er andelen barn som har opplevd insulinsjokk i 2021 på 1,5 %. Dette er en reduksjon fra 3 % i perioden 2016−2020, og et betydelig fall fra 14 % registrert i 2001.

Totalt har 3202 barn og ungdommer med diabetes tatt diabetes årskontroll i 2021. Dette er 160 flere enn i 2020. 3131 av disse (98 %) har diabetes type 1, 1 % har diabetes type 2, og 1 % har MODY.

Barnediabetesregisteret samarbeider med alle barneavdelingene i Norge som behandler barn og ungdom med diabetes. De lokale barnediabetesteamene gjør en imponerende innsats, og 98 % av alle barn og ungdommer med diabetes tok årskontroll i 2021. Dette gir oss et godt statusbilde av hvordan barn og ungdom med diabetes i Norge er

behandlet, og i hvilken grad de oppnår behandlingsmål som skal beskytte de mot framtidige senkomplikasjoner.

OMFATTENDE KONTROLL

Årskontroll er en klinisk undersøkelse som gjøres én gang årlig, og starter året etter at barnet er diagnostisert. Årskontroll inkluderer sjekk av vekt, høyde, blodtrykk og urinprøve. I tillegg tas det blodprøver hvor det måles kolesterolverdier og HbA1c, og det screenes for cøliaki og hypotyreose. Det registreres opplysninger om fysisk aktivitet, røyking, snusing, insulinsjokk, og om pasienten har vært innlagt på sykehus med diabetes ketoacidose (syreforgiftning). Behandling med insulinpumpe, kontinuerlig glukosemåler, bruk av boluskalkulator, og insulintyper kartlegges. På bakgrunn av disse dataene kan vi si noe om hvor mange barn og ungdommer som har en godt regulert diabetes, hvor mange som når behandlingsmål for HbA1c og LDL-kolesterol, og hvor mange som har senkomplikasjoner,

forstadier til senkomplikasjoner eller risikofaktorer for å utvikle senkomplikasjoner.

HBA1C PÅ VEI NED

HbA1c er den viktigste kvalitetsvariabelen i Barnediabetesregisteret, og den eneste variabelen som sier noe om risikoen for å utvikle diabetes–senkomplikasjoner, inkludert tapte leveår. Internasjonalt har ISPAD (International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes, www.ispad.org)* anbefalt at barn og ungdom bør ha HbA1c 52 mmol/mol eller lavere. De norske retningslinjene for barnediabetes følger ISPAD.

Nasjonal gjennomsnitts-HbA1c har i Norge falt hvert år fra 2012. Dette gjelder både for gutter og jenter, og alle aldersgrupper.

I 2021 er nasjonal gjennomsnitts-HbA1c 56,9 mmol/mol, dette er en reduksjon fra 57,3 mmol/mol i 2020. Median HbA1c er 55,0 mmol/mol i 2021, en reduksjon fra 56,0 mmol/mol i 2020.

I 2021 er andelen barn som oppnår

TEKST TORILD SKRIVARHAUG

NESTEN ALLE DELTAR: 98 % av alle barn og ungdommer med diabetes tok årskontroll i 2021. Dette gir et godt statusbilde av hvordan barn og ungdom med diabetes i Norge er behandlet.

behandlingsmålet HbA1c 52 mmol/mol eller lavere, uendret fra 2020; 36 %, men en flott økning fra 8 % i 2012.

Andelen barn som oppnår HbA1c 58 mmol/ mol eller lavere, er i 2021 60 %, en økning fra 58 % i 2020, og fra 18 % i 2012. Like viktig er det at barn med en dårlig regulert diabetes, HbA1c > 75 mmol/mol, er rekordlav på 6 %. Denne verdien har falt fra 8 % i 2020, og fra 36 % i 2009.

TEKNISK UTSTYR; INSULINPUMPER OG SENSORER

Vi ser at andelen barn som bruker insulinpumpe har økt fra 79 % i 2019 til 84 % i 2021. Dette betyr at i 2021 var det 2641 barn og ungdommer som brukte insulinpumpe. Andelen pasienter som bruker insulinpumpe ved hver barneavdeling, varierer fra 63 % til 98 %. De vanligste pumpene er Omnipod og Medtronic. Også andelen barn som bruker kontinuerlig glukosemåler (sensor) har økt de siste årene, fra 48 % i 2017 til 95 % i 2021. Analyser viser at barn som bruker sensor har en signifikant bedre HbA1c enn de som ikke bruker det.

VURDERING AV KARBOHYDRATER

Alle barn med diabetes type 1 og deres foreldre får opplæring i karbohydratvurdering av mat og drikke. Dette er et hjelpemiddel for å finne hvilken insulindose de trenger. Barnediabetesregisteret registrerer hvor mange barn og ungdommer som bruker boluskalkulator mer enn 50 % av tiden. Denne andelen har økt fra 47 % i 2017 til 74 % i 2021. Analyser viser at barn som bruker boluskalkulator mer enn 50 % av tiden har en signifikant bedre HbA1c.

ANDELEN BARN SOM OPPNÅR

BEHANDLINGSMÅLET

< 2,6 MMOL

LDL-KOLESTEROL

I 2021 hadde 67 % (range 25–81) av barn og ungdom som tok årskontroll, LDL-kolesterol < 2,6 mmol/l. Dette er en bedring fra 66 % i 2020, og fra 59 % i 2015.

Barnediabetesregisteret Årskontroll 2021 finner du på www.kvalitetsregistre.no.

*International Society for Pediatric and Adolescent Diabetes, www.ispad.org

Artikkelforfatter Torild Skrivarhaug er overlege, professor, leder av Barnediabetesregisteret, Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.

FLERE BRUKER PUMPE: Vi ser at andelen barn som bruker insulinpumpe har økt fra 79 % i 2019 til 84 % i 2021.

FOR ELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen:

• Reaksjoner på diagnosen

• Motivasjon og mestring

• Aldersspesifikke trekk

• Psykologiske utfordringer

• Tilknytningsteori, trygghet og samspill

Kostholdsveiledning

Jeg heter Ragnhild og jobber som klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet. Jeg ønsker å gi deg råd om hvordan du kan ta gode og blodsukkervennlige valg i hverdagen. Målet er å finne balansen mellom sunne hverdagsvalg og kos.

Nå kan du få kostholdstips og inspirasjon rett i innboksen ved å melde deg på mitt nyhetsbrev: diabetes.no/kostholdsveiledning

Hver onsdag er jeg tilgjengelig på telefon mellom klokka 9 og 12 for medlemmer i Diabetesforbundet. Ta kontakt hvis du har spørsmål om kosthold: 23 05 18 00.

Finn formen

Juletiden kan gi i overkant mye av både avslapping, stress og mat. Da er det lurt å legge inn litt hyggelig trening også.

Magnus og Elin viser enkle og morsomme øvelser du kan snike inn i julestria. Ta med deg familien og bli med på en effektiv trimøkt. Dette programmet kan flettes inn mellom julegaveinnkjøp, eller mens juleribba godgjør seg i ovnen. Det er ikke så mye som skal til for

å få det lille ekstra overskuddet i jula. Invester gjerne i en treningsstrikk fra sportsbutikken –en julegave til deg selv. Har du ingen treningsstrikk tilgjengelig, kan flere av øvelsene gjøres med fylte vannflasker isteden.

MOTIVASJONSTIPS FRA

ELIN

1Lag avtaler med venner, kollegaer eller med deg selv! Ha en påminnelse på mobilen eller si det til den du skal trene sammen med: «På tirsdag skal jeg trene!». Da blir det lettere å få til.

2Ikke sammenlign deg med andre! Ta utgangspunkt i ditt eget nivå. Hvis du tenker at det blir for tungt med vekter og strikk – tren uten til å begynne med. All bevegelse er bra!

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Foto: Tore Amundøy

Finn formen

1. KNEBØY

Du trener: Lårmuskler og sete. Slik gjør du: Fest strikken under føttene og over skuldrene. Bøy knærne og press opp igjen. Hold ryggen rett.

2. BRYSTPRESS

Du trener: Brystmuskler og bakside arm. Slik gjør du: Fest strikkene i hverandre. Stå tett med ryggen mot hverandre. Trekk armene fremfor brystkassa som i en push-up og beveg rolig tilbake til utgangspunktet før du repeterer øvelsene. Sørg for lave skuldre.

3. RYGGROTASJON

Du trener: Den store ryggstrekker og magemusklene. Slik gjør du: Stå stødig med bena litt fra hverandre. Fest strikken og stå slik at strikken kommer fra siden av kroppen. Ta tak i strikken med begge hender. Beveg armene mot én side og tilbake til utgangspunktet. Etter 45 sekunder, bytt til andre siden.

MOTIVASJONSTIPS FRA MAGNUS

Styrke

Finn en aktivitet du liker! Velg en aktivitet du mestrer eller synes er gøy, da er det lettere å fortsette.

1

2

Begynn med lette øvelser og øk gradvis vanskelighetsgraden! Ved å starte forsiktig, blir det lettere å fortsette. Slik kjenner du at du mestrer treningen bedre og bedre.

4. PLANKE

Du trener: Mage og kjernemuskulatur. Slik gjør du: Plasser albuene på bakken med kroppen i lang, rett linje ned til bena. Stram magemusklene for å unngå svai i korsryggen.

5. DRAKAMP

Du trener: Kondisjon. Slik gjør du: Fest strikken rundt midjen til kompisen. Løp raskt med drivkraft fremover. Motiver hverandre til å holde trykket oppe. Har du ingen treningsstrikk, kan du holde rundt midjen til kompisen og gjøre øvelsen annenhver gang.

Tid: 45 sekunder Pause: 15 sekunder Lengde på økten: 3 runder

Vil du ha inspirasjon til flere treningsprogram?

Sjekk ut www. diabetes.no/ trenhjemme

Spør oss DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet

Koordinator

Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.

Nina Rye

Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Ragnar Joakimsen

Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

Kristian Furuseth

Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

Hans-Jacob Bangstad Professor, arbeider ved Norsk diabetessenter. Tidligere overlege ved Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus.

STYRKETRENING OG PÅVIRKNING PÅ BLODSUKKERET VED DIABETES TYPE 1?

SPØRSMÅL: Hei, jeg har hatt diabetes type 1 i 45 år. Ingen kjente komplikasjoner. Jeg har løpt på tredemølle de siste ti månedene, ca. 5−10 km, så jeg er godt trent. Går også daglig tur med hund.

Mitt spørsmål er hvordan − og om − styrketrening egentlig er bra for meg? Startet med styrketrening uten vekter for fire uker siden (knebøy, armhevinger, hopp osv.) og blodsukkeret ligger mellom 4.5 og 7 under hele treningen i 45 min. Jeg kobler fra insu-

linpumpen. Problemet oppstår etter trening. Har da sikkert fått frigjort glukose, for blodsukkeret stiger som et prosjektil 30 til 90 minutter etter trening. Må øke basal med 200 % i ca. to timer. Må jobbe mye for å normalisere blodsukkeret. Men har også lagt merke til at jeg raser ned til 2-tallet mye oftere i løpet av dagen.

Dette skjedde ikke da jeg løp, og jeg ser en tydelig negativ endring når jeg trener styrketrening. Så tilbake til mitt spørsmål: Bør jeg med langvarig diabetes type 1 fortsette med styrkeøvelser tre til fire ganger i uka? Kan styrketrening påvirke blodårene (som muligens er noe stivere) negativt? Hvordan unngå at leveren skiller ut glukose under treningen? Takker for svar.

Hilsen nypåstyrketrening

SVAR: Jeg starter med det viktigste: Du skal definitivt fortsette med styrketrening! Utfor-

dringen er å få balansert insulintilførselen. Under ren styrketrening der man har småpauser mellom hver øvelse, vil insulinvirkningen ikke endres i særlig grad. Men det høres ut som om du kanskje har en noe mer intens form for styrketrening (inkl. hopp osv.) I så fall vil insulineffekten øke. Dette kan føre til at blodsukkeret faller under trening, men dette balanseres sannsynligvis i ditt tilfelle ved at du har tatt av deg pumpen (det er insulin tilgjengelig i avtagende grad ca. en time etter at pumpen blir koblet fra).

Årsaken til stigningen i blodsukker kan være en relativ insulinmangel, som et resultat av at du var uten tilførsel i nesten en time. Når du kobler på pumpen, tar det tid før basaldosen begynner å virke. Jeg foreslår at du i første omgang setter en forsiktig bolusdose når pumpen kobles på etter trening. Gjør dette systematisk, og finn frem til rett dose. Dersom du spiser etter trening, skal du sette tilsvarende mer insulin enn du pleier til et slikt måltid.

Vedrørende dine siste, interessante spørsmål, er svarene at de aktuelle blodårene neppe påvirkes av styrketreningen som sådan. Ved trening er det fysiologisk at leveren skiller ut glukose, og mengden øker ved insulinmangel.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Elin Rebecka

Magnus Heum Karlsen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger. Har diabetes type 1.

Christine Toft Klinisk ernæringsfysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo.

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Har Amaryl negativ påvirkning på indre organer?

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

REGULERE BLODSUKKERET

I JULA

SPØRSMÅL:

Jeg har brukt tabletten Amaryl (glimepirid) i mange år. Legen min sier nå at «forskning viser at Amaryl er bra for å redusere blodsukkeret, men dårlig for indre organer». Kan dere si noe om denne påstanden?

Hilsen Amarylbruker

SVAR: Amaryl er et gammelt medikament som fortsatt er i bruk, selv om populariteten har vært noe fallende de senere årene.

Den blodsukkersenkende effekten er godt dokumentert, og er hovedgrunnen til at medikamentet fortsatt er i bruk. Ulempen er at preparatet enkelte ganger kan gi alvorlig hypoglykemi (føling/lavt blodsukker). I denne sammenhengen betyr «alvorlig» at man trenger hjelp fra andre for å få blodsukkeret

opp igjen. Dette er en sjelden bivirkning, men den er likevel viktig.

Tidligere var det også knyttet usikkerhet til om medikamentet kunne virke negativt i forhold til hjerte-karsykdom. Slik jeg vurderer resultater av studier på feltet, er det avklart at glimeperid verken forårsaker eller forverrer hjerte-karsykdom. Det er derfor vanskelig å være enig i at legen din har rett.

Avslutningsvis vil jeg si at den lange erfaringen med glimeperid tilsier at dette ellers er et trygt medikament. Jeg anbefaler at du diskuterer dette på nytt med legen din, slik at dere sammen kan finne ut hva som er best for deg, enten det blir å fortsette med Amaryl, eller om du skifter til et annet medikament. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Hvorfor ikke bruke grønnsåpe på føtter ved diabetes?

SPØRSMÅL: Hei, hvorfor kan ikke grønnsåpe brukes ved fotkomplikasjoner ved diabetes? Gjelder det også grønnsåpe fra apoteket?

Hilsen en som vil ta vare på føttene

SVAR: Hei, grunnen til at det ikke blir anbefalt grønnsåpe ved diabetiske fotkomplikasjoner, er fordi

grønnsåpe gjør at føttene blir tørre. Ofte er noe av problemet ved diabetesføtter at de er tørre, som igjen kan gi sprekker og sår. Det anbefales derfor å bruke en nøytral, mild såpe istedenfor. Spør på apoteket, så vil de kunne hjelpe deg med å finne en riktig såpe. Lykke til!

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

SPØRSMÅL: Hei! Jeg er nydiagnostisert, og det er min første jul med diabetes. Jeg må innrømme at jeg gruer meg litt til jul. Det er alltid så mye mat, kaker og godteri, og jeg er redd jeg ikke skal klare å kontrollere blodsukkeret mitt, eller at jeg ikke får anledning til å kose meg. Hva kan jeg gjøre for å holde kontrollen?

Hilsen nydiagnostisert

SVAR: Hei! Først og fremst: julen er ikke noe å være redd for med tanke på at du nå er diagnostisert med diabetes. Jeg kan kjenne meg igjen i frykten for å ikke skulle klare å regulere blodsukkeret, men med tid vil denne frykten også roe seg. Selv pleier jeg å tillate meg å ha et høyere blodsukker på høytidsdagene, og når jeg vet at jeg skal kose meg. Da klarer jeg å slappe litt mer av med et høyere blodsukker, og samtidig klarer jeg å kose meg mer. En, to eller fem dager med litt høyt blodsukker er ikke farlig, og det handler mye om hvilke valg man tar generelt i hverdagen. Julemat og -bakst er vanskelig å sette insulin til fordi det er mye fett og karbohydrater i maten, samtidig som man ofte beveger seg litt mindre. Likevel forsøker jeg å tenke hva jeg ville satt til samme mengde poteter, saus m.m. til en vanlig middag, og så legger jeg til 10–20 % insulin på toppen av det. Dette funker for meg. Mine beste tips vil nok derfor være å kose seg mest mulig, tillate seg et litt høyere blodsukker, ta gode valg mellom søtsaker og julemat, få inn litt aktivitet og prøve seg frem. Lykke til, dette er jeg sikker på at du kommer til å mestre!

Vennlig hilsen Katrine Mariell Karlsen, leder Ungdiabetes

DIABETESLINJEN

Havregryn/-grøt og blodsukker-stigning?

SPØRSMÅL: Hei! I Diabetes 4-22 blir det snakket meget varmt om havregrøt/havre i brødbakst. Dette har jeg skikkelig problemer med å forstå, da jeg synes havregryn generelt fyrer opp blodsukkeret mitt noe voldsomt. Ikke bare stiger det fort, men det forblir høyt i flere timer, og krever mye insulin for å få ned. Det være seg om det er i grøt kokt på vann, gjerne med litt nøtter og en klatt yoghurt, i grovere bakst eller frokostblanding som 4-korn, uten noe annet karbohydratholdig tilbehør enn yoghurt naturell. Jeg doserer insulin (i pumpe) etter karbohydratfaktor som stort sett fungerer utmerket i kombinasjon med veiing, for å vite eksakt innhold. I diabetesgrupper på Facebook leser jeg nå og da at jeg langt ifra er alene om denne erfaringen. Det hadde derfor vært interessant å høre om ernæ-

ringskyndige eksperter har noen synspunkter på hvorfor det er slik. Til de som lurer på hva som er bra å spise, er jo det desidert mest fornuftige å eksperimentere på bakgrunn av blodsukkermålinger.

Hilsen en med diabetes type 1 i 26 år

SVAR: Hei, og takk for spørsmål! Det er helt riktig at flere opplever det du beskriver. Det vi vet, er at ulike personer reagerer ulikt på ulike matvarer. F.eks. har du de som ikke kan spise en hel frukt uten å få et blodsukker som skyter rett til værs, mens andre helt fint kan spise tilsvarende mengde frukt uten nevneverdig store utslag. Det samme gjelder med havregryn/havregrøt, hvor det fungerer veldig bra på blodsukkeret for enkelte, mens for andre blir blodsukkeret vanskelig å regu-

Hvorfor diabetes når normalvektig?

SPØRSMÅL: Hei. Hvorfor får man diabetes type 2 ved normalt kosthold og normalt aktivitetsnivå? Det er mye diabetes, både type 1 og 2, på begge sider i familien. Det er vel to forskjellige typer diabetes type 2? Tror jeg har hatt diabetes siden jeg var liten, men fikk diagnosen diabetes type 2 ved en tilfeldighet da jeg var syk for noe annet.

Hilsen normalvektig

SVAR: Det finnes bare én type diabetes type 2, men personer med diabetes kan variere svært mye når det gjelder vekt, kosthold og fysisk aktivitet. For deg er det nærliggende å tenke at det er arv som har gjort at du har utviklet diabetes.

Jeg vil anbefale deg å undersøke hva

slags undersøkelser som er gjort for å klassifisere din diabetes. Som alternativ til type 2 kan jeg tenke meg LADA (langsomt debuterende diabetes hos voksne). For å finne ut av dette, måler man antistoffer mot insulinproduserende celler.

Hvis det er slik at flere i din familie har fått diabetes i ung alder, kan det være aktuelt å sende blod for gentesting for MODY, som er en arvelig form for diabetes. Jeg foreslår at du «utfordrer» legen din litt i forhold til dette. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

lere.

Det er mye karbohydrater i havregryn, så selv om det samtidig er grovt og inneholder fiber, så er det naturlig at det vil påvirke blodsukkeret. Om du får et høyt/vanskelig regulerbart blodsukker i etterkant av inntak av havregryn/havregrøt, bør du enten:

• Spise mindre porsjoner av gangen.

• Tilføre enda mer fett og protein i måltidet (mer nøtter og frø, plantemargarin, litt olje, melk, cottage cheese, peanøttsmør, egg o.l.).

• Eventuelt redusere bruk av havregrøt/ kutte det helt ut.

Det beste er å kombinere: Spise litt mindre porsjon, samtidig som du tilfører mer fett/protein i måltidet.

Vennlig hilsen Christine Toft

Er langtidsblodsukker på 52−54 mmol/mol skadelig over tid?

SPØRSMÅL: Hei. Er et langtidsblodsukker på 52−54 mmol/mol skadelig over tid uten behandling/medisiner?

Hilsen mann i 60-åra som fikk diabetes type 2 for to år siden.

SVAR: Kriteriet for å påvise diabetes type 2 (uten tydelige symptomer) er måling av HbA1c på 48 mol/mol eller høyere ved to forskjellige anledninger.

Behandlingsmålet for de fleste vil være HbA1c rundt 53. De norske retningslinjene angir i tillegg at det kan være aktuelt med lavere HbA1c hos enkelte. Det dreier seg da helst om yngre personer som ikke har hatt diabetes så lenge. Jeg oppfatter det slik at du beskriver en situasjon der man har gjort det som er mulig i forhold til kost, vekt og

fysisk aktivitet. Spørsmålet er da om man skal anbefale oppstart av blodsukkersenkende medisin. Min vurdering er at man kan forsvare både å la være å starte − og å begynne med medisin.

Som behandler ville jeg ha diskutert dette nøye med pasienten. Sannsynligvis ville jeg anbefalt å starte forsiktig med medisin. I en situasjon med etablert hjerte-karsykdom eller høy risiko for å utvikle dette, ville anbefalingen vært sterkere. Jeg ville også sett etter påvirkning av nyrene. Ved økt utskillelse av albumin i urinen, ville jeg anbefalt oppstart av medisinering. Grunnen til disse vurderingene er at noen blodsukkersenkende medisiner kan redusere nyresykdom og hjerte-karsykdom. Denne effekten kommer i tillegg til den blodsukkersenkende effekten.

Motiverende start på vektnedgang?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg trenger å gå ned ca. ti kilo for bedre helse og lavere blodsukker, har diabetes type 2 og har hatt det i ca. 13 år. Går på tabletter. Kan jeg f.eks. bruke NUPO-dietten sammen med salater i f.eks. 14 dager, for å se en litt raskere nedgang for å få motivasjon videre? Må jo over på et kosthold som kan fungere resten av livet også, men kan en kickstart være greit over en kortere periode?

Hilsen motivert for vektnedgang

SVAR: Hei! Det er som du selv sier, så lenge du bruker det som en kickstart for en kort periode, for så å gå over til et kosthold som du kan holde over tid, så er det ingenting i veien for det.

Husk gjerne på:

• Bestem deg på forhånd hvilke ting du skal endre på i nåværende kosthold, som du tenker å endre varig når du er ferdig med NUPO-dietten.

• Det «enkleste» er den raske/brå vektnedgangen, nettopp fordi du holder deg til diettprodukter, og det er lett å unngå å skeie ut med annen mat, samt du har full kontroll over kaloriinntaket. Utfordringen er ofte å beholde den nye, reduserte vekten, og det er her du må være forberedt på å ha viljestyrke og holde deg til endringene du har blitt enig med deg selv om å gjennomføre.

• Ikke gap over for mye av gangen når det kommer til endringer, «en vane er vond å vende», og du må gjøre små endringer som du klarer å holde på − livet ut (alt er ikke svart/hvitt, og det er rom for unntak. Poenget er at du skal gjøre endringer som

Jeg synes det er flott at du tenker gjennom dette når HbA1c er såpass lav. Mitt håp er at du sammen med legen din kommer til en løsning du er fornøyd med.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

blir en del av din livsstil, og ikke bare en diett for en kort/noe lengre periode).

• Start med noen endringer. Når de er godt innarbeidet, kan du legge til flere endringer. Dette er en prosess som tar litt tid − men da er det større sannsynlighet for å lykkes i lengden.

Ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen Christine Toft

Kristin Bergitte Hauge

På tide å styrke legemiddelberedskapen

Det er første uke i november, og tid for årets egenberedskapsuke. Media har flere saker om at vi bør være forberedt på en eventuell krise. Myndighetene oppfordrer oss til å ha et lite lager hjemme med det aller viktigste, som tørrmat, vann – og nødvendige medisiner.

En rask kikk i kjøleskapet avslører at min egen medisinberedskap står til stryk. Den siste esken med insulin er åpnet, og det er bare én ampulle igjen. Jeg trenger en tur på apoteket. Og denne gangen skal jeg spørre om noe jeg har tenkt på lenge.

Det føles godt når tre pakker med insulin er trygt plassert i vesken min. Her er samtalen som deretter finner sted mellom apotekteknikeren og meg:

– Det er jo mer usikre tider enn på lenge, med koronapandemien og krig i Europa. Jeg er litt bekymret for dette med medisinberedskap.. For Norsk Medisinaldepot eksisterer vel ikke lenger?

– Joda, Norsk Medisinaldepot eksisterer.

– Gjør det? Jeg hører at stemmen min er håpefull, og fortsetter:

– Det verste med å ha diabetes type 1 er vissheten om at man er avhengig av livsnødvendige medisiner. Vi er tre i familien som har diabetes, så jeg kjenner litt på denne sårbarheten. Men da er det god beredskap på disse tingene?

– Vel. Tja. Vi produserer ikke medisin i Norge i nevneverdig grad. Så vi er prisgitt utenlandske produsenter. Som da ofte prioriterer større markeder enn det norske.

– Vi er en liten aktør?

– Ja, veldig liten.

Apotekteknikeren kikker på meg over brilleglassene, og fortsetter.

– Altså, vi kan ikke gjøre noe mer enn det vi gjør i dag.

– Men under pandemien, bestilte ikke apotekene inn litt ekstra da?

– Det hjelper jo fint lite å bestille ekstra når det er tomt. Hvis du skjønner.

– Jeg vet at det er en del legemidler det har vært manko på ...

– Det er mye manko hele tiden.

– I andre deler av verden dør folk av diabetes. Jeg er veldig klar over hvor heldige vi er, som har tilgang på medisinene vi trenger..

Jeg oppsummerer, som for å overbevise meg selv. For her i Norge er vi trygge, ikke sant? Vi bor jo i et land med en velferdsstat andre bare kan misunne oss. Men sårbarheten i systemene våre begynner for alvor å gå opp for meg nå. Jeg føler behov for å spøke det hele litt bort.

– Jeg håpet jo at du skulle si noe som kunne betrygget meg, sier jeg med en latter.

Apotekteknikeren sukker.

– Jeg kan jo ikke lyge. Vi er prisgitt utenlandske aktører. Samtidig har apotekene en leveringsgrad på rundt 98 prosent til kundene våre. Så jeg føler at vi gjør det vi skal.

– Dette er mer et statlig ansvar?

– Staten tar ikke noe ansvar i det hele tatt.

– Men hva med Norsk Medisinaldepot?

– Norsk Medisinaldepot er kjøpt opp flere ganger av utenlandske aktører. Det er på private hender.

Jeg kjenner at jeg ikke har så lyst til å fortsette samtalen.

– Takk for ærlige svar iallfall, sier jeg.

– Beklager at jeg ikke kan betrygge deg, svarer apotekteknikeren.

Hjemme søker jeg på nettet om legemiddelberedskapen i Norge. Det jeg finner er ikke særlig oppløftende. Hvis noe skjer som påvirker produksjon og frakt over landegrensene, er vi svært sårbare. Vi er et lite marked og langt fra selvforsynte. Og vi har ikke hatt nasjonale beredskapslagre på legemidler siden 2015.

De siste årene er det kommet flere rapporter som konkluderer med at legemiddelberedskapen er for dårlig, blant annet fra Helsedirektoratet (2020) og Koronakommisjonen (2022). Sistnevnte rapport peker blant annet på at ansvarsforholdene i norsk legemiddelberedskap bør avklares, og at det bør etableres beredskapslagre som kan forsyne både primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten under en krise.

Myndighetene vet om tingenes tilstand. Nå er det på tide med handling. Til syvende og sist kan dette faktisk gjelde liv eller død.

Norske forskere og diabetespasienter trenger din hjelp!

Ved å støtte Diabetesforbundets forskningsfond, støtter du diabetesforskning i Norge.

nettbutikk.diabetes.no

Vipps til 131293

Forskning gir trygghet og håp.

Besøk nettbutikken!

Her finner du mye som gjør diabeteshverdagen litt enklere.

Alle medlemmer får 20 % på alle produkter ved bruk av rabattkoden medlem20.

Gratis diabetesdagbok til alle medlemmer med rabattkoden dagbok100.

Forbundsnytt

diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

Nytt styre:

Katrine Mariell Karlsen gjenvalgt som leder av Ungdiabetes

Katrine Mariell Karlsen er gjenvalgt som leder av Ungdiabetes. Ny nestleder er Madelen Waagan Roksvåg.

TEKST TORIL HAUGEN

Det er veldig hyggelig å få tilliten til å lede Ungdiabetes og det nasjonale styret ett år til. Jeg takker for tilliten som generalforsamlingen har gitt meg, sier Katrine Mariell Karlsen.

Ungdiabetes er Diabetesforbundets ungdomsorganisasjon, og har medlemmer mellom 14 og 30 år. Det nye styret ble valgt under ungdomskonferansen i oktober, med generalforsamling og valg av Ungdiabetes nasjonalt.

NYE PERSPEKTIVER

– Jeg ser frem til et spennende år med det nye styret. Vi har med oss tre nye medlemmer med solid erfaring fra ulike fylkeslag, og det gir oss en fin mulighet til å få nye perspektiver og nytt engasjement på det vi har hatt fokus på i året som har vært, sier Karlsen.

De nye styremedlemmene er Malin Iversen Blix, Sofie Stifjell Johansen og Madelen Waagan Roksvåg, som også er valgt som ny nestleder. Katrine Mariell Karlsen og IngerElisabeth Øien fikk gjenvalg. Brian Hagen Rist og Renate Sundsfjord var ikke på valg, men er med videre.

I året som har gått, har Ungdiabetes hatt et spesielt fokus på tre saker: Selvstendighet, inkludering av unge med diabetes type 2 og psykisk helse. Dette er saker som Karlsen ønsker å jobbe videre med fremover.

– Dette er fokusområder som kommer til syne gjennom våre arrangementer og i sosiale medier, og som jeg tenker det er veldig fint å fortsette med.

MER SYNLIGE

Lederen av Ungdiabetes er opptatt av å skape gode møteplasser og gjøre Ungdiabetes mer synlig.

– Jeg ønsker at nytt styre skal skape de gode arrangementene som de tillitsvalgte og organisasjonen trenger for å skape gode og inkluderende møteplasser. Under generalforsamlingen har vi også fått innspill på at vi bør være bedre på å synliggjøre det arbeidet vi gjør i organisasjonen, både intern og eksternt. Vi gjør jo mye mer enn de tre−fire arrangementene vi har hvert år. Vi representerer også de unge sine stemmer i sentralstyret og ulike utvalg, og det tenker vi det er viktig å synliggjøre, sier Karlsen.

Under generalforsamlingen har Ungdia-

betes hatt valg av nytt styre nasjonalt, lagt fram årsberetning, orientert om regnskap og budsjettpremisser og lagt fram veileder for det kommende året.

VIKTIG DEMOKRATISK PROSESS

– Det har vært en veldig viktig demokratisk prosess, men har også vært veldig gøy. Det er fint med det formelle og uformelle sammen. Generalforsamlingen er en fin arena der de unge tillitsvalgte også får prøve seg på talerstolen, ta ordet og støtte saker, sier Karlsen.

Ungdomskonferansen gikk parallelt med Diabeteskonferansen. Det er viktig for kontakten mellom Ungdiabetes og resten av organisasjonen, mener Karlsen.

– Det er fint å synliggjøre Ungdiabetes sitt arbeid overfor de andre i forbundet. I tillegg er konferansen i sin helhet med på å skape flere relasjoner og litt tettere bånd mellom de ulike organisasjonsleddene, sier Karlsen.

HER ER DET NYE STYRET: Fra venstre: Sofie Stifjell Johansen, Malin Iversen Blix, Brian Hagen Rist, Katrine Mariell Karlsen, Madelen Waagan Roksvåg og Inger-Elisabeth Øien. Renate Sundsfjord var ikke til stede da bildet ble tatt.

Diabetesforbundet avslutter oppsøkende informasjonstilbud for innvandrere

I over ti år har Diabetesforbundet drevet med oppsøkende informasjonsarbeid overfor innvandrere, kalt face2face. Nå blir face2face avviklet.

– Oppsøkende informasjonsarbeid er et tilbud som har gjort oss unike når det gjelder arbeid med innvandrerbefolkningen, sier Betül Cokluk. Hun er organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet med ansvar for feltet innvandrerhelse.

7. desember ledet hun et avslutningsseminar om face2face med tittelen «Oppsøkende informasjonsarbeid rettet mot innvandrere – hva er suksessfaktorene?»

AVVIKLER FACE2FACE

GRUNNET KUTT I STØTTE

På seminaret fortalte veilederne fra face2face om sine erfaringer med oppsøkende informasjonsarbeid. De fire veilederne har vært ansatt deltid siden 2019 og 2020 for å gi råd på polsk, arabisk, tigrinja og somali.

De fire har kontrakter som utløper ved årsskiftet, og den opprinnelige planen var å inngå nye kontrakter med nye veiledere på fire nye språk.

Slik blir det likevel ikke. Diabetesforbundet har fått kuttet sin direkte støtte på 9,7

millioner kroner og må gjøre innsparinger.

– Dessverre er face2face et av tilbudene det ble naturlig å avslutte, siden kontraktene til veilederne uansett utløper og innvandrerhelse er et område vi historisk har benyttet midler fra statsstøtten til å jobbe med. Men vi synes det er synd å ikke fortsette arbeidet på et område der vi har bygget opp så god og unik kompetanse over flere år, sier AnneGrete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet.

MYE LÆRDOM

OM INNVANDRERHELSE

Målgruppen for seminaret 7. desember var alle som jobber med innvandrerhelse, og alle som er interessert i tematikken.

– Vi deler av våre suksessfaktorer i arbeidet med face2face, og forklarer hvordan vi har gitt råd og informasjon om diabetes type 2 og forebygging på ulike språk. Det blir også et interessant foredrag om migrasjon og kronisk sykdom ved Ragnhild Storstein Spilker fra Folkehelseinstituttet, sier Betül Cokluk.

Diabetesforbundet skal fortsatt jobbe mot innvandrergruppen, med Cokluk som ansvarlig på området.

– Det er et viktig område fordi det er kjent forskning at flere innvandrergrupper har høyere forekomst av diabetes type 2, tidligere forekomst i alder, flere komplikasjoner som følge av diabetes type 2 og ikke minst tidlig død som følge av sykdommen, sier Cokluk.

Hun vil fortsette å tilby kvalitetssikret helseinformasjon til innvandrerbefolkningen, men nå hovedsakelig skriftlig og på video.

– Vi vil fortsette å jobbe med politisk påvirkningsarbeid og bistå helsepersonell med informasjon om migrasjon og diabetes type 2. Årsakssammenheng mellom migrasjon og diabetes type 2 er svært komplisert, men etter flere års arbeid og kompetanse på huset er det fremdeles en av våre hjertesaker å utjevne sosial ulikhet i helse, sier Cokluk.

Hun forsikrer at Diabetesforbundet fortsatt skal drive godt arbeid på innvandrerfeltet, men understreker at det er et stort tap å miste face2face.

– Når face2face forsvinner, mister vi vårt unike innpass i miljøer der vi tidligere har hatt svært god anledning til å jobbe med forebyggende folkehelsearbeid og bistå med informasjon om behandling.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

Neste frist for innlevering av stoff: 26. januar Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

OPPSØKENDE: Her er Fanuel Saare, veileder på tigrinja og Hamdi Ahmed Sheikh Nur, veileder på somali, på stand på Grønland torg i Oslo. Diabetesforbundet har i ti år jobbet med oppsøkende informasjonsarbeid rettet mot innvandrere, men fra nyttår avsluttes face2face.

RISIKOTEST FOR TYPE 2

TEKST BETÜL COCLUK

Face2face holdt stand på Manglerud senter lørdag 5. november i forbindelse med Pop up-Østensjø. Dette er et samarbeidsprosjekt med bydelsoverlegen i Østensjø, der målet har vært å undersøke risiko for utvikling av diabetes type 2. Både fysiske undersøkelser bak skillevegger har blitt gjennomført, samt spørsmål stilt til frivillige som ønsket å bli undersøkt. Leicester score har blitt brukt i denne undersøkelsen. Risikotesten kan ikke stille diagnose, men kan være en viktig advarsel om at man kan utvikle diagnosen i løpet av livet.

Blå kirke på Verdens diabetesdag

I forbindelse med Verdens diabetesdag 14. november ble Lyngen kirke lyssatt med blått, etter godkjenning av kirkeverge og menighetsrådet.

FOTO: MAGNE BERGSET, SEKRETÆR I DIABETESFORBUNDET LYNGEN OG STORFJORD.

BLE TESTET: En av de som lot seg teste, var Kirsti. Her sammen med den fire måneder gamle hunden Aravis.

PÅ SENTERET: Fra venstre veileder Agnieszka Jablonska, Betül Cocluk, bydelsoverlege i Østensjø, Anita Jeyananthan og veileder Anwar Horani.

Fra forbundslederen

Cecilie Waagan Roksvåg

God jul og godt nytt år

Kjære alle flinke tillitsvalgte rundt omkring i hele landet. Jeg skriver dette på selveste Verdens diabetesdag den 14. november, en dag der vi virkelig får satt diabetes i fokus. Tenk at vi har vår egen FN-dag som markeres over hele verden. Takket være dere, lyser det blått mange steder i landet i dag. Flere av dere står på stand, og det foregår ulike aktiviteter for både store og små. I forbindelse med Verdens diabetesdag har vi også i år vår egen TV-innsamling «Beat diabetes». I år går pengene til aktiviteter for barn og unge. Tusen takk for at dere bidrar til synliggjøring av det viktige arbeidet vi gjør. Vi ser at det jevnt og trutt tikker inn nye medlemmer, og det er mye takket være den fantastiske innsatsen som dere tillitsvalgte i lokal- og fylkeslag gjør.

Nå har det gått over et år siden dere valgte meg til å være forbundsleder. Det har vært et spennende, men travelt år. Læringskurven min har vært bratt, og vi har stått i utfordrin ger som jeg ikke hadde sett for meg på for hånd. Vi hadde allerede en presset økonomi ved inngangen til ny landsmøteperiode, og det foreslåtte kuttet i statsbudsjettet for 2023 på 9,7 millioner har tvunget oss til å tenke

nytt og annerledes. Med et så stort kutt i den direkte støtten, mister vi selvsagt mye av forutsigbarheten vi har hatt de siste årene. Jeg håper og tror at vi skal komme oss gjennom denne krevende tiden sammen.

I oktober hadde vi vår første store, fysiske konferanse siden 2019. For meg var dette en helt ny opplevelse. Jeg har deltatt på Diabeteskonferansen mange ganger tidligere, men aldri som forbundsleder. Dette er ei helg jeg vil minnes med glede i lang tid. Tusen takk for alle positive tilbakemeldinger og gode samtaler.

Da vil jeg ønske dere alle ei riktig god jul og et godt nytt år. Tusen takk for den fantas

Hedret under Diabeteskonferansen:

De er Diabetesforbundets hverdagshelter

Disse seks har hjerter som banker ekstra hardt for diabetessaken. Under Diabeteskonferansen ble de hedret som hverdagshelter.

TEKST TORIL HAUGEN

Diabeteskonferansen gikk av stabelen 21. − 23. oktober på Gardermoen. Her var 270 tillitsvalgte fra hele landet samlet til faglig påfyll og sosialt samvær.

Under konferansen ble også seks tillitsvalgte hedret som hverdagshelter. Hedringen av hverdagsheltene var fordelt over de tre dagene Diabeteskonferansen varte.

Her er de seks hverdagsheltene, med litt av begrunnelsene som ble lest opp fra scenen:

«En trygg og god representant for ungdom»

BJØRN-KEVIN DAVENPORT, VESTFOLD OG TELEMARK

Tillitsvalgt siden 2016. Har stått på med et stort engasjement og fått til mange gode aktiviteter for unge i sitt fylke. Han har vært en trygg og god representant for ungdom inn i fylkesstyret, og hatt et godt samarbeid der. Det siste året har han også bidratt med stort engasjement og gode idéer inn i nasjonalt styre.

«En ordentlig ildsjel»

EDEL OLSTAD, VESTLAND

Tillitsvalgt siden 1995. Vært lokallagsleder i en årrekke, og er nå nestleder i sitt lokallag. Var leder for Diabetesforum i sitt fylke i over 20 år, og har bidratt sterkt til å øke kunnskapsnivået blant helsepersonell. Har i mange år vært fotterapeutenes representant i nasjonalt Diabetesforumstyre. En ordentlig ildsjel som gjennom mange år har arbeidet for å øke interessen for det store problemet som kroniske fotsår utgjør hos mennesker som har diabetes. For dette har hun tidligere mottatt ildsjelprisen fra Norsk interessefaggruppe for sårheling (NIFS).

MONICA URDALEN, AGDER

Har gjennom sitt brennende engasjement for diabetessaken inspirert mange gjennom flere år. Har hatt verv som både leder og sekretær i sitt lokallag, har tidligere vært fylkesleder i fem år, samt leder av Diabetesforum i sitt fylke. Hadde en viktig rolle i sammenslåingen av sitt fylke, og er veldig løsningsorientert og engasjert. Ikke redd for å snakke høyt og tydelig på vegne av mange.

person med et stort hjerte for diabetessaken»

JONNY RØNNING, MØRE OG ROMSDAL

Tillitsvalgt siden 1994. Styremedlem i lokallaget, leder av Diabetesforum i sitt fylke, samt fylkesleder. Har arbeidet aktivt for å få til et godt Ungdiabetes i sitt fylke, og samarbeider med denne målgruppen på en formidabel måte. Han lar ungdommene vokse i sine verv, og er der alltid som en trygg samtalepartner og støtte når de trenger det. Dette er en person med et stort hjerte for diabetessaken som inspirerer og motiverer de rundt seg.

MATHILDE NATLANDSMYR, ROGALAND

Tillitsvalgt siden 2012 og har hatt verv på både fylkesnivå og nasjonalt nivå. Tidligere leder av Ungdiabetes nasjonalt. Natlandsmyr har et stort hjerte for diabetessaken, og har brukt mye tid på å skape gode bånd og relasjoner på tvers av organisasjonen. Hun har tatt initiativ, vist engasjement og stått på for å skape en god og trygg plass for Ungdiabetes i forbundet. Hun har også gjort en fabelaktig jobb både i sitt eget styre og i sentralstyret gjennom flere år.

«En person som sprer god stemning»

MARIT SVENKERUD, INNLANDET

Tillitsvalgt siden 2015. Sekretær i Gjøvik/ Toten. Svenkerud er en person som sprer god stemning både lokalt og nasjonalt. Hun har stått på for diabetessaken i flere år på både lokal- og fylkesnivå. Svenkerud er en lyttende og trygg likeperson. Hun er også en ivrig verver – det setter vi stor pris på!

HELTER: Dette er hverdagsheltene som jobber iherdig og frivillig for deg med diabetes! Fra venstre Bjørn-Kevin Davenport, Edel Olstad, Jonny Rønning, Monica Urdalen, Mathilde Natlandsmyr og Marit Svenkerud (foran). Foto: Silje Landsverk

«Veldig løsningsorientert og engasjert»

«Har tatt initiativ, vist engasjement og stått på»

«En

Diabeteskonferansen 2022:

Fokus på medlemsvekst

Den første diabeteskonferansen på tre år ble sparket i gang 21.-23. oktober. 270 medlemmer møttes til faglig påfyll og gledelig gjensyn.

TEKST TORIL HAUGEN

Forbundslederen ønsket de 270 deltakerne varmt velkommen til den første fysiske diabeteskonferansen på tre år.

– Vi har ventet lenge på denne helgen. Personlig gleder jeg meg til å møte gamle kjente og bli kjent med mange nye. Det er lenge siden jeg har fått så mange klemmer som i dag, sa forbundsleder Cecilie Waagan Roksvåg fra scenen.

Forbundsleder takket også de tillitsvalgte.

– De tillitsvalgte er grunnfjellet i organisasjonen vår. Å skape de lokale samlingsplassene er kjempeviktig. Under pandemien har vi hatt mindre mulighet til å reise rundt – da er det ekstra spennende å se hva dere tillitsvalgte legger ut på Facebook. Jeg blir glad og rørt når jeg se hva som skjer ute i lokal- og fylkeslag. Tusen, tusen takk for at dere bruker fritiden deres for at folk skal få et bedre liv med diabetes. I Diabetesforbundet er vi flinke til å inkludere hverandre og ta vare på hverandre – det er ikke uten grunn jeg føler jeg er med i den store diabetesfamilien, sa Cecilie Waagan Roksvåg.

Les mer fra Diabeteskonferansen på diabetes.no

Har du diabetes?

Snakk med noen som forstår.

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon. Øivind, diabetes type 1 diabetes.no/likeperson

Tips i hverdagen gir trygghet. Unni, mamma til jente 13 år

FØRSTE GANG PÅ TRE ÅR: For første gang på tre år kunne 270 deltakere møtes fysisk igjen, på Diabeteskonferansen.

Foto: Erik M. Sundt

Når helsetjenesten er overbelastet, bidrar Diabetesforbundet

Diabetesforbundet mister nesten 10 millioner i direkte statsstøtte. Dette kan ramme viktige tilbud til personer med diabetes – blant annet Diabeteslinjen.

TEKST SILJE HERBRO LANDSVERK

Regjeringens forslag til statsbudsjett var dårlig nytt for en rekke frivillige organisasjoner. Deriblant Diabetesforbundet. I 2022 fikk forbundet 9,7 millioner i direkte støtte over statsbudsjettet, blant annet til å drive veiledningstjenestene face2face og Diabeteslinjen. I 2023 er forslaget å kutte all direkte støtte.

Alle med diabetes har på ulike måter behov for oppfølging i helsetjenesten, men møter en virkelighet med fastlegekrise og lange ventetider i spesialisthelsetjenesten. Mange av de som ikke får den hjelpen de trenger, ringer Diabetesforbundet i stedet. «Vi er en av flere frivillige aktører som på den måten avlaster helsetjenesten, noe det er et klart behov for å gjøre», skrev generalsekretær Anne-Grete Skjellanger i et innlegg på Dagens Medisin 17. oktober.

Generalsekretæren mener regjeringen gjør et uansvarlig grep i statsbudsjettet når den

GOD SPREDNING:

Flere lokalaviser tryk ket leserinnlegget i for bindelse med Verdens Diabetesdag. Her fra Nordnorsk debatt.

gjør det vanskeligere for frivilligheten å avlaste.

«Diabetesforbundets lavterskeltilbud når de mest sårbare gruppene. Tilbudene er et viktig bidrag til å forebygge sykdom, bedre behandlingen og dermed avlaste helsetjenesten. Med regjeringens nye innretning vil penger som tidligere var øremerket, nå omgjøres til søkbare tilskudd. Hva det innebærer i praksis er foreløpig uklart, men at dette fører til uforutsigbarhet og mer administrasjon, er hevet over enhver tvil», skrev hun.

VERDENS DIABETESDAG

Diabetesforbundet benyttet Verdens diabetesdag til å minne om viktigheten av at vi eksisterer. I et leserbrev som ble trykket i en rekke lokalaviser, pekte vi på at diabetes er en sykdom som følges for dårlig opp. Samtidig er det nettopp personer med diabetes som er blant de utsatte når regjeringen kutter i midler til frivilligheten.

Ekstremtur med diabetes

Også NRK radio satte søkelys på Verdens diabetesdag 14. november. De fortalte om friluftslivsjentene Ragne Sønstebø og Marta Flotve, som begge lever med diabetes type 1. De er i ferd med å gjøre seg klar for en krevende vinterekspedisjon på Svalbard.

I radioreportasjen forteller jentene om de

ekstra hensynene de må ta på grunn av diabetesen. De er likevel tydelige på at sykdommen ikke skal være noe hinder for å gjennomføre det de drømmer om å gjøre.

– Du skal leve ditt liv med diabetes på slep, og ikke la diabetesen leve ditt liv med deg på slep, sier Sønstebø til NRK.

Vi vet at god behandling for personer med diabetes kan redde liv. Derfor er det så viktig at Diabetesforbundet, både lokalt og nasjonalt, fortsetter å jobbe for rett oppfølging hos legen. På denne måten er det enklere å oppdage alvorlige sykdomstegn.

Og i en situasjon med fastlegekrise og en presset heletjeneste, er avlastningen Diabetesforbundet kan gi via for eksempel Diabeteslinjen, viktigere enn noen gang. I tillegg gjør lokallagene en forskjell med å arrangere gode møteplasser og øke kunnskapen om diabetes.

«Diabetesforbundet bidrar med kunnskapen som er viktig for å behandle egen diabetes, og vi bidrar med motivasjonen og samhørigheten som trengs for å leve et godt liv med en alvorlig kronisk sykdom. Vi mister penger vi bruker til å hjelpe», skrev vi i leserbrevet som blant annet kom på trykk i Nyss, Nordnorsk debatt og Avisa Hordaland.

Også Martas mor, Synnøve Flotve, blir intervjuet i saken. Hun forteller at hun ofte har vært bekymret for datteren, men at det har vært viktig å ikke begrense henne.

– Vi foreldre må prøve å balansere frykten for at noe skal gå galt, med at vi ikke skal sette en stopper for barna, sier hun til NRK.

UVENTET STØTTE: Over to sider i Haugesunds Avis forteller Aina Dahle om sorgen da sønnen fikk diabetes type 2. Da hun ble kontaktet av Ida R. Sørensen fra Diabetesforbundet Haugesund og Omegn, opplevde hun uventet hjelp og støtte. Foto: Skjermdump Haugesunds Avis.

Ikke alle forstår sorgen ved en diabetesdiagnose

Viktigheten av samhørighet var også tydelig da Haugesunds avis i forkant av Verdens diabetesdag skrev om Aina Dahle. Hun opplevde for kort tid siden at sønnen på fire år fikk diabetes type 1.

Aina ble kontaktet av Ida R. Sørensen som sitter i styret Diabetesforbundet Haugesund og Omegn. Også Ida har et barn med diabetes type 1, og ville bidra til at Aina skulle få den samme støtten hun selv opplevde da datteren fikk diagnosen. Hun sendte en melding, og siden har de hatt daglig kontakt.

– Vi har alltid vært på hils, men da Noah fikk diagnosen, slo Ida umiddelbart ring rundt oss og rakk ut en hånd. Det var utrolig fint og en ubeskrivelig god støtte. Ikke alle forstår sorgen vi går gjennom, forteller Aina til

avisen.

De trekker frem behovet for å bidra til å opplyse om hva diabetes egentlig innebærer.

− Mange vet for lite om denne sykdommen, og vi vil skåne barna våre for holdninger som ofte er knyttet til uvitenhet, trekker de fram.

Derfor er de to mødrene begge opptatt av å avkrefte myter om diabetes.

– Barna våre kan spise alt, men det må planlegges godt. Og sykdommen blir aldri helt stabil, det går opp og ned hver dag. Ordet «sukkersyke» håper vi dør ut. Dette er en insulinmangelsykdom, understreker de til avisen.

Saken er et veldig fint eksempel på verdien av å møte andre i samme situasjon, og hvordan Diabetesforbundet på lokalt nivå bidrar til aktiviteter for barn og unge med diabetes.

Bor noen du er glad i på institusjon?

Min diabeteshverdag gir en tryggere hverdag for beboerne på institusjon. Verktøyet er enkelt å bruke, og gir helsepersonell mulighet til å tilpasse behandlingen til hver enkelt.

Les mer og bestill Min diabeteshverdag gratis på diabetes.no/nettbutikk

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post. Husk: for at arrangementer skal komme med i neste utgave, må de være registrert i nettkalenderen på diabetes.no innen 26. januar.

NORD Troms og Finnmark

Leder Bernt Ivar OlsenKristiansen 917 27 906 tf@diabetes.no

Alta og omegn

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902 ingvar.hauge@diabetes.no Balsfjord og Malangen

Leder Eva Nyrum. 902 21 438 eva.nyrum@hotmail.no

Hammerfest og omegn

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no Harstad og omland

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588 ritaha59@online.no Lyngen og Storfjord

Leder Ture Nilsen. 990 34 468 tnilsen9@gmail.com

Midt-Troms

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139 kjelljar@online.no

Nordkapp

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442 u-thom@infranord.no Nord-Troms

Leder Birger Johnsen. 959 71 496 birger.johnsen@nordtroms.net

Porsanger og Karasjok

Leder Evy Einarsen. 909 98 674 evyein@gmail.com

Sør-Varanger

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389 pekaglud@online.no Tromsø og omland

Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470 slaatbraten@gmail.com

• 26. jan. 18−20. Årsmøte med valg, Scandic Ishavshotell, Tromsø. Kontakt: Camilla Slaatbråten, tromso@diabetes.no

Nordland

Leder Johnny Snapa 926 55 910 nordland@diabetes.no

Sør-Helgeland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com Vefsn og omegn

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732 kjelteig@online.no

Vesterålen

Leder Paul Daljord. 913 61 937 vesteralen@diabetes.no

Vest-Lofoten

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108 vestlofoten@diabete

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder Britt Wenche Berg 986 77 109 troendelag@diabetes.no

Grong og Snåsa

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752 rwa@ronnywollert.no Holtålen, Os og Røros Leder Gunnar Berg. 926 51 270 andaberg@roros.net

Levanger og omegn

Bodø og omegn

Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004 ekj1962@gmail.com

Indre Salten

Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com Lødingen og omegn

Leder Grete Pettersen. 907 72 229 grete.pe@online.no Narvik og omegn

Leder Wenche Bolle. 992 42 450 solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna Leder Elisabeth Rikheim. 472 31 324 elisabeth.rikheim@gmail.com

Rana

Leder Hanne Iversen. 481 42 219 hai1973@live.no

Leder Hanne Aag. 976 46 463 aaghanne@gmail.com

Namsos og omegn

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no

Orkland

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427 midtresortrondelag@diabetes.no Steinkjer og omegn

Leder Åge Wågø. 905 47 180 age.wago@ntebb.no Stjørdal og omegn

Leder Eivind Nysæther. 982 69 270 enysther@yahoo.no Trondheim og omegn

Leder Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245 jeanette.grostad@gmail.com

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Forbundsleder

Cecilie Waagan Roksvåg cecilie.roksvaag@diabetes.no 414 36 720

Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger ask@diabetes.no 408 54 891

Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Verdal

Leder Leif Haugan. 913 40 335 lemarhau@online.no

Ytre Namdal

Leder Åge Husby. 995 14 555 agehusby@hotmail.no

Møre og Romsdal

Leder Jonny Rønning 916 99 812 mr@diabetes.no

Kristiansund og omegn

Leder Synnøve Betten. 918 53 447 betten@live.no

Romsdal

Leder Anton Iversen. 909 96 091 post@antoniversen.no Sykkylven og Stranda

Leder Frode Wærøy. 928 04 046 sykkylvenogstranda@diabetes.no Søre Sunnmøre

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462 rroyset@hotmail.com

Ålesund

og omegn

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297 i-roerh@online.no • 20. feb. 18−21. Årsmøte, Thon Hotel Baronen, Spjelkavik. Kontakt: Inge Jostein Rørhus, i-roerh@online.no

VEST Vestland

Leder Bente Margrethe Sannes 988 03 045 vestland@diabetes.no

Bergen

Leder Tharsicah Almenningen. 948 24 441 tharsicah.almenningen@diabetes.no Flora og Bremanger

Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784 thereselh@hotmail.com Gloppen

Leder Venke Raad Larsen. 994 95 860 venkeraad@gmail.com Høyanger og omegn

Leder Vidar Myren. 913 11 283 myrenvidar@gmail.com Kvam og Jondal

Leder Asle Skogly. 901 88 716 skogasl@online.no Leikanger, Sogndal og Luster Leder Siri Ringheim Heggenes. 415 30 981 siri.heggenes@gmail.com Midthordland

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798 ingjerd11@gmail.com Nordfjord

Leder Liv-Sissel Dale. 918 74 868 livao@hotmail.com Nordhordland

Leder Anders Namdal. 930 30 370 anders@melandgolf.no Sunnhordland

Leder Ole Johan Jensen. 404 82 448 olejohan.jensen@hotmail.com

Voss og omland

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358 voss@diabetes.no Øygarden

Leder Øystein Strømø. 907 65 281 oystein.stromo@gmail.com

Rogaland

Askøy

Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518 siv.karlsen@live.no

Leder Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Haugesund og omegn

Leder Wibecke K Holst. 997 76 858 wkholst@online.no • 21. feb. kl. 18. Årsmøte, Norsk Folkehjelp sine lokaler i Karmsundgata 175.

Jæren

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884 oddvar.haaland@kleppnett.no Sandnes, Gjesdal og Sola

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658 leif-bjarne.undem@moelven.no Stavanger og omegn

Leder Anne Hinna. 415 67 818 annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland

Leder May Helen Olsen. 920 62 748 mayhelenolsen3@gmail.com

SØR-ØST Agder

Leder Bettina Søby Andersen 917 05 692 agder@diabetes.no

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932 trond-stevenfrimanslund@hotmail.no Kristiansand

Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no

Lindesnes og omegn

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com

Lister

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954 niare@online.no

Vennesla

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208 gaustadbjorg@gmail.com Øst i Agder Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042 stale.sjaavaag@gmail.com

Vestfold og Telemark

Leder Wibekke Haugen Hansen 922 80 441 vt@diabetes.no

Brumunddal

Leder Tove Johansen Rogndokken. 905 87 729 t75johansen@hotmail.com

Elverum og omegn

Leder Reidun Nielsen. 979 53 486 reidunnielsen2020@gmail.com

Grenland

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273 ingokje@live.no

Horten og Nordre Vestfold

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612 hortenognordrevestfold@diabetes.no

Kragerø og omegn

Leder Helge Uberg. 913 12 079 uberghelge@gmail.com Larvik

Leder Line Engelstad Jacobsen. 982 53 310 line.engelstad@larvik.kommune.no Notodden og omegn

Leder Henrik Bakke. 906 14 454 hebakke@hotmail.no Sandefjord

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169 oeikrist@outlook.com Stokke

Leder Frank Hamre. 990 02 505 frank.geir.hamre@gmail.com

Tønsberg og omegn

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379 annebrittdamman@hotmail.com

• 13. des. 18−20:30. Medlemsmøte med julemiddag, Midtløkken seniorsenter. Påmeldingsfrist utgått. Barn og unge i Vestfold

Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707 tkirkhus@hotmail.com

• 15. des. 17:30−20. Ungdom mellom 14 og 30 år. Bowling på Vallø Bowling, Carl XV gate 15, Tolvsrød. Kontakt: tonsbergogomegn@diabetes.no

Innlandet

Leder Karianne Valldal 959 61 099 innlandet@diabetes.no

Gjøvik/Toten

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674 heidi.konstanse@bybrua.net

Hadeland

Leder Freddy Sollibråten. 951 33 655 freddy.sollibraaten@gmail.com

Hamar og omland

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167 elsekarinford@gmail.com Kongsvinger og Eidskog

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940 bentebentegjerstadmoen56@outlook.com Land

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795 bnystuen@bbnett.no Lillehammer

Leder Solvor Selenius. 480 68 963 solvor2@outlook.com Midt-Gudbrandsdal

Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231 oledahle@bbnett.no Midt-Østerdal

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209 anneliseskaret@yahoo.no Nord-Østerdal

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317 havardh@snikende.com

Odal

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694 tommybrattbo@hotmail.com

Ringsaker

Leder Arne Øversveen. 917 43 464 aroeve@online.no Solør

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148 rolfiottolie@gmail.com Valdres

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198 sivmslet@gmail.com

Viken

Leder May Kværnstuen 416 32 423 viken@diabetes.no

Asker og Bærum

Leder Robert Grefsrud. 480 21 628 robert.grefsrud@gmail.com Drammen og omegn

Leder Terje Karlsen. 930 04 662 terje.karlsen@fellesforbundet.no

Follo

Leder Unni Kleppan. 917 21 843 follo@diabetes.no Fredrikstad og omegn

Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980 anne.g-l@jpharo.net Halden og omegn

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557 reidun.r.a@dukamail.no

Hallingdal

Leder Terje Lyseth. 951 62 034 terje.lyseth@e-co.no Indre Østfold

Leder Line Borgås Karlsen. 402 49 152 lineborgaashagen@gmail.com Kongsberg

Leder Ingar Storholt. 982 63 743 ingar.storholt@elite.as Lier

Leder May Kværnstuen. 416 32 423 lier@diabetes.no

Modum

Leder Svein Grøterud. 971 74 480 svegr@online.no

Moss og omegn

Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com

Nedre Romerike

Leder Cathrine Juul. 469 25 322 cathrine.juul@iss.no Ringerike

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340 ingeborg.stensli@usn.no

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Medisinsk medarbeider

Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Sarpsborg og omegn

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692 marit.heiberg56@gmail.com • 07. feb. kl. 18:30. Årsmøte, Helsehuset Sarpsborg. Kontakt: Marit Heiberg, 911 06 692/ marit.heiberg56@gmail.com

Sigdal og Krødsherad

Leder Lars Foss. 926 17 096 laf2@online.no Øvre Eiker

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946 nibraath@broadpark.no Øvre Numedal

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105

gunvort.thorsrud@gmail.com Øvre Romerike

Leder Vigdis Elisabeth Karlsen. 900 93 689 vigdistangen1957@gmail.com Østre Romerike

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189 annfjell@hotmail.com

Oslo

Leder Britt Martha Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Oslo Vest

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693 oslovest@diabetes.no Oslo Øst

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395 bjorn.andresen@jansaugen.no

Barn og unge i Oslo

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403 beate@bbglede.no

Trenger du tips til et sunnere kosthold?

Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold. Se mer på diabetes.no/kosthold

siden

«BLANT

DIABETI-

KERE PÅ MISJONS-

MARKEN»

Provisor (cand. pharm.) Ruth Holt forteller i julenummeret av Diabetikeren -72 om sine erfaringer fra sykehuset i Kaziba, Kongo. Dette er trist lesning. En kan kanskje unnskylde at det på den tiden var greit å bruke n-ordet, langt vondere er det å lese at det ikke var uvanlig for hvite helsearbeidere å sende disse pasientene hjem for å dø.

Først må jeg si at sukkersyke er ganske hyppig her ute, og det har vært en merkbar økning de siste årene. I skrivende stund har vi 15 inneliggende diabetikere av ca. 300 pasienter.

(…) Folkerasen her er jo bantunnegre, men vi har mange forskjellige stammer. Ja vi har også hatt indere og dessuten flere hvite. Men i statistikken har jeg bare tatt med negre.

(…) En gang vi spurte en hvit lege og noen hvite sykepleiere (fra to forskjellige sykehus her i Kivu) om de hadde mange diabetikere, fikk vi svaret: «Ja, det er mange, men dem behandler vi ikke. De blir bare sendt hjem for å dø».

Thompson vs. Thompson

Julefreden er i ferd med å senke seg i de tusen hjem. Gaver skal i hus, hus skal skures, kurver skal flettes og kontoer skal tømmes. Ikke minst skal grantrær og husdyr sables ned for fote og gjøre årets vakreste eventyr perfekt.

«Jeg blir så ekstra sliten i jula», sier ei dame i 30-åra med fulle handleposer til sidepassasjeren på trikken. Blikket hennes bærer tydelige arr. Jeg vet ikke etter hva, men det ser ut som øynene hennes bare har lyst til å slippe taket og segne om.

Ordene hennes får meg til å tenke på at min egen lumske og diffuse «diabetes slitenhet og slitasje» også tar stor plass i jula.

Dette slitenhet-/slitasjefenomenet er så uendelig godt studert og beskrevet av psykolog Jon Haug, og vi er mange som kjenner oss igjen. Mange kjenner f.eks. godt hvor utmattende det er å konstant jakte på den perfekte balansen, der et godt liv skal harmonere med god diabeteskontroll.

Men for noen, meg inkludert, er det ikke jaget etter å mestre balansekunsten som har tæret. Det er heller det motsatte, den ustanselige duellen mellom identitet og sykdom. Ingen av dem kan fordra hverandre, og ingen av dem var invitert til å bosette seg i meg. Men her er de altså, to svære kampbikkjer, evig krigende i en drittlei kropp. De søker ikke balanse, de søker seier.

Dette kan også illustreres med to fantastiske Thompsons. Den ene er Leonard Thompson, den aller første som fikk nytte av insulinbehandling. I 1921 var Leonard døende, men ved hjelp av denne nye, mirakuløse behandlingen reddet han livet.

Jeg kjenner meg igjen i Leonard. Jeg var også tørst, utmattet og syk som barn. Men også jeg fikk insulin, og akkurat som Leonard kan jeg takke medisinsk forskning for livet.

Den andre er Hunter S. Thompson, den spinnville forfatteren/journalisten som ga opphav til begrepet gonzo-journalistikk –

en subjektiv fortellerstil ført i bred pensel av et fullblods motkultur-ideal. Et velkjent Thompson-sitat er for meg rene visdomsord:

«Livet skal ikke være en reise mot graven med mål om å komme trygt fram i en pen og godt bevart kropp, men heller å skli sidelengs inn i ei sky av røyk, helt oppbrukt, totalt utslitt, og høylytt erklære: «Wow! For en tur!»

Jeg kjenner meg igjen i Hunter. Jeg har også levd spinnvilt en gang, på kanten av alt som kan minne om fornuft. Det er min identitet, kontaminert med en god porsjon arv og miljø. Det er våre egne opplevelser som former oss, og jeg ikke ville byttet dem ut med all verdens dydige HbA1c. Selv om det er opplevelser som har bidratt til slitasje.

Jeg tror også mange kjenner seg igjen i dette: Min slitasje er min egen, og ingen forstår akkurat hvordan JEG har det med den. Dette er jo helt riktig, og egentlig ikke så negativt. Vi er et produkt av livet vi lever, og dette er (slik jeg ser det) så mye større enn slitenheten og slitasjen i seg selv. Litt som en skjør og malingsslitt krakk, den har blitt slik fordi den har blitt satt pris på, kanskje også herja litt med.

Nettopp derfor synes jeg det er helt greit å omfavne slitasjen med en porsjon takknemlighet. Nettopp derfor blir jeg også litt mer bevisst på at min slitasje hverken er unik eller egentlig misforstått. Hun på trikken for eksempel, hun kjenner det nok like godt som jeg gjør. Jeg vet bare ikke om det er på grunn av utbrenthet, diabetes, hardt levd liv, fibromyalgi, fatigue, ensomhet eller hva som helst annet som tærer på mennesker. Men hun smiler og nikker når jeg ønsker henne god jul og spør: «Det er et jævla slit, er det ikke?».

Jeg går av trikken. Der, under grønne girlandere og grelle plasthjerter, sitter en kar på det iskalde fortauet og spiller blokkfløyte. Fingrene hans er blå.

Atle Egil Knoff Glomstad

Takk for minnegaver

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

Louis Andersen

Svein Arne Knoll

Johnny Harald Bergendahl

Karin Marie Moen

Anne Margrethe Vebjør

Vladimir Drozdjek

Sigmund Aasum

Tor Lunne

Samlet inn over 1 million til diabetessaken

TV-innsamlingen «Beat Diabetes –kampen for livet» ble vist på TV i de skandinaviske landene 13. november. Diabetesforbundet samlet inn penger til barn og unge, og fikk inn drøye 104.000 kroner under sendingen. Mange sendte inn penger også før og etter sending, derfor endte totalen på drøye 250.000. Diabetesforeningen i Danmark samlet inn om lag 786.000 kroner, mens Sverige, representert ved Barndiabetesfonden, fikk inn nærmere 570.000 kroner.

I fjor fikk Diabetesforbundet inn over 600.000 kroner i innsamlingen, mens Sverige fikk inn 1 million og Danmark 1,5 millioner. Tidspunktet for sendingen, innsamlingsformålet og den økonomiske situasjonen i samfunnet er mulige årsaker til at folk ga mindre i år enn i fjor.

JULETREPYNT

KAFFERESTER BEIST

MUNTLIG

TÆRE TA EN MATBIT

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller donasjon til diabetesforskning eller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

PARSANG

ADVENTSAKTIVITET

SIST, MEN IKKE MINST

SKILLELINJE AVKOM TID FOR HYGGE OG SAMVÆR

BEHANDLINGSMETODE

RENOMMÉ 3,14 VAKKER FARKOST SAL TALEFEIL UNNTAKSMENNESKE

FÅ ØYE PÅ GREIER UNDERVERK HELSEPLAGE KULE

JULEKORTMOTIV FINNE SEG I

SMELTE

ELEKTRISK STRØM

KONDITORVARE

BOKSTAVERE UTSEENDE

GJENSYN TA TID LESKEDRIKK AVVIKENDE FORM

FYLLSTOFF BISARR

BUNNLEVENDE FISK

STEINRØYS

JEPP! FILMARENA

PAPIR ÉN HELHET

AVTALE SITTEMØBEL JULETREPYNT

LANGRENNSUTSTYR

UTSIKT MORE SEG DRIKK

HALVT SNES

TASSER AMMUNISJON ØNSKER FANGSTMIDDEL

JURIST FLOKKDYR OVERDREVEN FRYKT

UNDERTEGNEDE

ULLEN BEDRØVET

PLYNDRE

KNURRING FØLE MUSIKKUTGIVELSE

PARKERE TØFLENE KOMPASSRETNING

VARIG SKADEMERKE

VÅTMARKSFUGL BESKYTTELSE

HEYERDAHLBÅT LITTERÆRT PUBLIKUM

GODT LIKT FOR TIDEN

I SIN FULLE STØRRELSE

HØRSELSORGAN

DiabeteX 6/2022

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no Bli med i trekningen av en lommelykt.

Navn:

Adresse:

Vinnere

Frist: 26. januar

av DiabeteX 5 2022

Ole Jørgen Frostad, Trondheim

Rune Tømte, Lillehammer Gerd Johannessen, Mjølkeråen

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter

Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet. 1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon.

Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse.

1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.

1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert.

1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet.

Med din hjelp fortsetter vi kampen

Støtt kampen for et godt liv med diabetes. Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stott-oss

2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang tilinsulinpumper og sensorer.

2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris.

2021 - Norges første TV-sendte innsamlingsaksjon til inntekt for diabetesforskning.

Les mer på diabetes.no/100