Diabetes nr3 2025

EM-vinner Malin (19) har knekt koden:

– Ikke vær redd for å trene hardt med diabetes

› Planlegger treningen nøye

› Slik tilpasser hun insulin til treningen

› Maten som holder blodsukkeret stabilt

› Lær deg hvordan kroppen reagerer på trening som senker eller øker blodsukkeret

Å finne sin styrke

Det finnes like mange måter å mestre diabetesen på som det finnes mennesker med diabetes. Å leve med en kronisk sykdom krever sitt, og hva som fungerer best, vet bare den som daglig kjenner diabetesen på kroppen.

I denne utgaven av Diabetes kan du lese om 19 år gamle Malin Amundsen fra Bergen som bokstavelig talt har funnet sin styrke i møte med diabetesen. Hun har mestret noe av det som kan være en utfordring med diabetes: Å balansere hard styrketrening med god blodsukkerkontroll.

Malin driver med functional fitness på et nivå som de fleste av oss kan se langt etter. Hun har innkassert både EM-gull, NM-gull og sølv i VM.

ekstra vanskelig når man er åtte år og bare vil leke ubekymret, som de andre i klassen. Noen ganger kan hjelpen komme fra uventet hold. I sommer lanserte leketøysprodusenten Mattel en Barbiedukke med diabetes type 1 og synlig utstyr som sensor og pumpe.

For åtte år gamle Marielle var timingen helt perfekt. I januar i år ble hun diagnostisert med diabetes type 1. For familien var det fortsatt vanskelig å takle at diabetes var blitt en del av hverdagen.

Å leve med en kronisk sykdom krever sitt, og hva som fungerer best, vet bare den som daglig kjenner diabetesen på kroppen.

– Jeg tror at mange unge med diabetes kan være litt redde for å dra på trening, fordi de er engstelige for å bli høy eller lav. Å trene hardt med diabetes er nok noe mange er spesielt redde for, sier Malin.

– Jeg vil gjerne dele min historie om hvordan jeg får det til å fungere med trening, fordi det er ikke alltid lett når det kommer til aktivitet og diabetes, men jeg som trener som en toppidrettsutøver vet at det er mulig, sier hun.

I intervjuet på side 14 gir hun tips og råd til de som ønsker å trene hardt.

Å finne sin styrke når man får en diabetesdiagnose, er ikke lett. Og det er nok

MED ANDRES ORD

Svært få trenere har fått passende diabetesopplæring, og mange diabetespasienter blir bedt om å unngå å være aktive. Dette kan ikke fortsette.

Sureena Brackenridge (Labour Party) i debatt i House of Commons

– For oss kom den dukken på et veldig riktig tidspunkt. Vi var fortsatt i en sorgboble. Det var så mye glede rundt dukken, Marielle spurte etter den i ukevis og gledet seg enormt til å få den, sier Renée i intervjuet på side 30. Marielle selv er ikke i tvil:

– Det er så fint, fordi hun har det samme utstyret som jeg har. Hun har diabetes, akkurat som meg, Jeg kan vise utstyret hennes til venninnene mine, og forklare at jeg har det samme, sier Marielle stolt.

I denne utgaven finner du også oppskrifter på lune, digge høstretter samt tips til enkel trening som er bra for både styrke, hjerte og kondisjon.

God høst!

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no

Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no

Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

For spørsmål om ditt bladabonnement: Ring 21 04 77 46, eller mail til kundesenter@fagpressen.no

For spørsmål om ditt medlemskap: Torhild Karlsen, 466 25 772 torhild.karlsen@diabetes.no

Årgang: 75, ISSN 1502-1424

Opplag: 28 662

Layout: Mediamania.no

Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock

Forsidefoto: Eivind Senneset

Ikke skyld på den som røyker. Du skylder ikke på søtsuget når noen dør av diabetes, du skylder på industrien og myndighetene. @mangojuul på X

Jeg skulle hatt Paracet og kunne egentlig trengt en banan, men det finnes kanskje ikke noen fruktavdeling her?

Mann med kraftig føling på Jernbaneapoteket

Snakk med diabetesteamet ditt. Eller skann QR­koden for å lese mer om FreeStyle Libre 3 Plus.

Lev med diabetes på dine egne

vilkår

Med FreeStyle Libre 3-systemet kan du monitorere glukosen din i sanntid, når som helst1, slik at du kan ta mer informerte beslutninger2.

Med små skritt kan du oppnå stor fremgang

Bilder er kun ment som illustrasjoner. Ikke ekte pasient eller data.

1. En oppstartsperiode på 60 minutter kreves når sensoren påføres. 2. Fokkert, M. BMJ Open Diabetes Research & Care (2019). https://doi. org/10.1136/bmjdrc-2019-000809. © 2025 Abbott. Sensorenheten, FreeStyle, Libre og relaterte varemerker eies av Abbott. ADC-114509 v1.0 06/25. www.FreeStyle.Abbott • +47 800 87 100

Nr. 3 2025

Flexer muskler på høyt nivå

Malin Amundsen har EM-gull i functional fitness og trener to økter om dagen, fem dager i uken. – Det går helt fint å trene hardt, også med diabetes. Det ønsker jeg at flere skal få kunnskap om.

SIDE 14

Smak av høst

Nå bugner det av ferske norske grønnsaker i butikken. Rivesuppe er perfekt i turtermosen og kan også lages over bålpanne.

SIDE 25

Bakketrening

Liten tid til trening? Alt du trenger er 30 minutter og en liten bakke. Her trener du både utholdenhet, hjerte og benmuskulatur.

SIDE 39

SAGT I DETTE BLADET

Jeg får nesten daglig en på trynet av diabetesen. Hadde jeg fått vite om diabetesen tidligere, så hadde jeg tatt noen helt andre valg i livet.

LILLE GARD ELIASSEN SIDE 7

FASTE SPALTER

Min diabetes

SIDE 6

Kortnytt SIDE 8

Matnyttig SIDE 25

Den psykologiske siden SIDE 34

Diabeteslinjen SIDE 36

Finn formen SIDE 39

Litt på siden SIDE 50

Kombinasjonen av forstyrret søvn og diabetes er altså ikke så god, og en kan merke de negative konsekvensene av for lite søvn ganske fort.

NINA HANDELSBY SIDE 34

Barbie med diabetes

– Hun har diabetes, akkurat som meg, sier Marielle. Barbiedukken med type 1 har hjulpet åtteåringen til å takle diabetesen.

SIDE 30

Vi har gode alternativer til alle insulintypene som nå forsvinner. Dette vil ikke svekke diabetesbehandlingen i Norge.

KÅRE BIRKELAND SIDE 42

Beregning av karbohydrater er ikke alltid lett, og i blant kan man glemme å sette bolus. Likevel kan resultatet bli bra!

 Pumpen gir automatisk basal, beregnet på sensorglukoseverdier og autokorreksjoner opp til hvert 5 minutt, for eksempel ved glemt bolus.

 Allt-i-ett sensor som er enkel å sette

 Tilgjengelig med alle infusjonssett fra Medtronic, inkludert Extended som bare byttes en gang i uken

LILLE GARD ELIASSEN

40 ÅR. Bor i Oslo, ugift. Utdannet kunst- og håndverkslærer, musiker, ufør. Diabetes type 1.

BRUKER: Omnipod pumpe og Dexcom CGM.

SISTE HBA1C: 68 mmol/mol (8,4 %)

MOTIVERES AV MUSIKK, KUNST

OG Å VÆRE EN GOD FORELDER

Får nesten daglig en på trynet av diabetesen

Støyrockeren Lille Gard, kjent fra bandet Molefunken, hadde følt seg elendig siden 2010. I 2021 ble han diagnostisert, først med type 2 – deretter type 1. Han mener selv at riktig diagnose i tide ville spart ham for flere komplikasjoner.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Uforutsigbarheten. At ting kan gå galt, selv om man har gjort «alt riktig».

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Rent praktisk føler jeg meg veldig heldig med å ha fått diagnosen i en tid med så mange hjelpemidler. Men mentalt så sliter jeg. Det meste blir som regel tungt og vanskelig. Det er tidvis så lammende at jeg bare holder meg hjemme. Jeg får nesten daglig en på trynet av diabetesen. Hadde jeg fått vite om diabetesen tidligere, så hadde jeg tatt noen helt andre valg i livet.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg ser ikke noe poeng i å holde det skjult. Folk som har diabetes selv trenger ikke føle seg alene, og andre kan like godt vite det, i tilfelle problemer. Men jeg vil ikke at hele livet skal handle om diabetes. Den tar nok plass fra før.

− Hva motiverer deg?

− Musikk og kunst. Og prøve å være en god forelder for dattera mi, at hun skal være trygg og glad.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

GARDS

3 GODE

RÅD:

1

det ville jeg ikke. Galleblæra slutta å fungere, og jeg fikk betennelse i bukspyttkjertelen. Alt dette har ødelagt mitt forhold til mat. At cøliakien får oppmerksomheten den trenger, har hjulpet noe, men skaden er allerede skjedd, og ingen vet hvordan dette skal fikses. Resultatet er ofte at når jeg tar bolus, blir ikke energien fra maten tatt opp og jeg får føling. I forsøk på å justere kommer berg-ogdalbane-effekten som er vanskelig å bremse.

− Hva med fysisk aktivitet?

Ta hensyn til deg selv og helsa først. Det er vanskelig å være der for familie og venner hvis kroppen svikter fullstendig.

2

Forsøk å ikke bli bitter og deprimert.

3

Bruk tiden på noe konstruktivt som du liker.

− En teori er at diabetes type 1 kan trigges av ubehandlet cøliaki. Jeg fikk denne diagnosen rundt samme tid som diabetesen. Jeg fikk metformin som førstebehandling pga. antatt type 2, og det ødela fordøyelsen min. Jeg ble også foreskrevet Ozempic, men veide bare 55 kg og var 1.84 høy fra før. Så

− Dette er tidvis uforutsigbart, og dette kan gjøre det problematisk å være spontan. Jeg har også barn, så jeg er forsiktig og nøye for å unngå skremmende situasjoner. Å spille konserter går stadig bedre, men da har heller høyt blodsukker på grunn av stress vært det vanskelige.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− En endokrinolog mente en gang at det var min egen feil at jeg hadde fått diabetes type 1 og følgesykdommer. En del mennesker blander type 1 og 2, og flere tror at man med enkle grep kan bli symptomfri fra diabetes type 1.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− At jeg fikk identifisert hva som egentlig var galt, etter å ha følt meg syk i flere år.

− Og det verste?

− At kroppen min har fått uopprettelig skade etter det jeg opplever som feilbehandling. På legevakta i 2015 vurderte de diabetes, men de slo det fra seg fordi ingen i min familie har det.

Skritt mot kreft

Danske forskere har undersøkt hvor mange skritt folk har gått om dagen, og hvor stor risiko de deretter har hatt for å få kreft. Det skriver forskning.no.

Forskerne har samlet inn data fra 85.394 personer i alderen 56 til 68 år ved bruk av aktivitetsmålere i sju dager. Innen det hadde gått fem–seks år hadde 2633 av deltakerne fått en kreftdiagnose.

De som gikk 7000 skritt om dagen –uansett tempo – hadde 11 prosent lavere risiko for å få kreft sammenlignet med gruppen som bare gikk 5000 skritt om dagen, ifølge studien.

Forskerne synes det er interessant at tempo ikke har noe å si for kreftrisikoen.

Studien er publisert i tidsskriftet British Journal of Sports Medicine.

Søvn og migrene

For første gang har det blitt undersøkt hva som skjer i hjernen hos folk som får migrene når de har sovet lite. Forskning ved NTNU viser at når de har sovet lite, så fungerer mekanismene i hjernen som skal dempe smerte, svakere hos folk med migrene. Det skriver gemini.no.

Slutter for tidlig på slankemedisin

Folk som er med på kliniske studier, går mye mer ned i vekt av slankemedisinen enn de som får slankemedisin hos legen, viser en ny studie. Forskerne mener årsaken er at de som får medisinene hos legen, slutter med dem for tidlig, mens de som deltar i kliniske forsøk, går lenger på medisinene. Det er konklusjonen etter at forskere ved Cleveland Clinic i USA har fulgt nærmere 8000 voksne pasienter med alvorlig fedme. Pasientene fikk slankemedisiner med virkestoffene semaglutid eller tirzepatide. Det kan være økonomiske grunner som gjør at disse pasientene slutter med medisinene, skriver forskning.no.

Diabetes og munnhelse

Diabetes øker risikoen for tannkjøttsykdommen periodontitt, som igjen øker risikoen for å utvikle flere diabeteskomplikasjoner. Det viser en ny studie fra Göteborgs universitet, skriver Allt om Diabetes. Studien bygger på data fra 800.000 personer. Ved diabetes type 1 og dårlig blodsukkerkontroll, økte periodontitt risikoen for skader på øyne og nyrer med 14 prosent. Studien viste også at yngre personer med diabetes type 2 hadde dobbelt så stor risiko for å utvikle periodontitt sammenlignet med friske jevngamle. Kombinasjonen diabetes type 2 og periodontitt økte risikoen for nyre- og øyenskade med 9 prosent. Studien fant derimot ingen kobling mellom periodontitt og forhøyet risiko for slag, hjerte- og karsykdom eller for tidlig død, ifølge BMJ OPEN.

Tidlig overgangsalder gir diabetesrisiko

Kvinner som får sin siste menstruasjon før de har fylt 40 år, har høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 sammenlignet med dem som er 50 år eller eldre når de kommer i overgangsalderen. Det viser en studie på over en million kvinner fra Sør-Korea, skriver Allt om Diabetes og viser til Jama Network Open.

Stressa foreldre

øker risikoen for selvskading blant barn

Risikoen for at ungdommer skader seg selv øker dersom barna opplever at foreldrene kjefter, er negative eller fiendtlige ovenfor barnet fra tidlig alder. Det skriver gemini.no.

Forskning fra NTNU viser at det er fem ganger så mange jenter som skader seg selv sammenlignet med gutter. Forskerne mener det er viktig at foreldre er bevisst på hvordan eget stress påvirker barn.

Barnehage beskytter mot diabetes type 1

Å gå i barnehage ser ut til å minske risikoen for å utvikle diabetes type 1. Det viser en finsk studie. Koblingen er sterkest for barn opptil to år, skriver Allt om Diabetes. En av forskernes teorier er at barn som går i barnehage, utsettes for flere virus og bakterier, som bygger opp immunforsvaret.

Ikke mer enn 59 minutter TV

Ny forskning viser at det kan være lurt å begrense TV-tittingen. Å redusere TV-tittingen til mindre enn en time hver dag, kan redusere risikoen for hjerteinfarkt og slag for personer med høy genetisk risiko for diabetes type 2. Det melder Journal of the American Heart Association.

På dypt vann med sensor

Italienske Diabete Sommerso er en organisasjon som blant annet jobber for å fremme inkluderende dykking for personer med diabetes type 1. Organisasjonen testet ut Dexcom G7 og Libre 3 for å se hvilken som var mest nøyaktig under dykking. 13 personer utførte 202 dykk. Resultatet viste at Libre 3 hadde klart bedre treffsikkerhet, med en gjennomsnittlig avvikelse (MARD) på 14,2 prosent, sammenliknet med 31 prosent for Dexcom G7. Imidlertid var det ingen av sensorene som nådde den nøyaktigheten som kreves for sikker dykking. Forskerne konkluderte med at CGM er en verdifull støtte under dykning, men at kapillær blodsukkermåling (stikk i fingeren) fortsatt er nødvendig, skriver Allt om Diabetes og viser til Diabetes Technology & Therapeutics som kilde.

TROND GEIR JENSSENS METODE

Humorkongen trer av som medisinsk medarbeider

– Er det noe jeg har lært etter 22 år som medisinsk medarbeider, så er det at mange med diabetes er muntre mennesker. Jeg liker å være munter med folk, men det får jeg også tilbake.

Åjobbe på transplantasjonsavdelingen er omtrent som å drive med lofotfiske. Du veit aldri når det kjem.

Trond Geir Jenssen humrer mens han går nedover korridoren på Rikshospitalets avdeling for organtransplantasjon, på jakt etter et ledig rom hvor dette intervjuet kan finne sted.

For det er her han har hatt sitt daglige virke, som overlege og professor i nefrologi ved Oslo universitetssykehus HF Rikshospitalet. Med nyrer som spesialitet.

I sommer fylte han 70.

– Å bli pensjonist for meg er et tall, nå er tallet kommet, ferdig med det.

Men helt pensjonist blir han likevel ikke.

– Jeg fortsetter i medisinsk fagråd i Diabetesforbundet, og får stadig henvendelser fra fylkes- og lokallag. Også her på sykehuset har jeg en begrenset stilling, som professor emeritus, og jeg kommer fortsatt til å drive med forskningsprosjekter fremover.

Et av disse forskningsprosjektene betegnes som noe av det mest spennende innen diabetesforskning for tiden. I samarbeid med Hanne Scholz og Kåre Birkeland er Jenssen og deres forskningsgruppe med på et amerikansk prosjekt hvor det forskes på insulinproduserende celler utviklet fra stamceller.

Men i tillegg til å være forsker og kliniker, har han inntil i sommer fylt rollen som medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet, en jobb han har hatt i 22 år.

Jobben som medisinsk rådgiver overtok han etter Jak Jervell.

– Jak var medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet i 18 år. Da jeg overtok, sa jeg til ham at det var på én betingelse – at jeg skal ha jobben lenger enn ham, humrer han.

– Men det var også Jak som sa at han ville gi seg når han ble pensjonist. Og det syntes jeg var et godt råd.

Jenssen slo Jaks rekord, og ser tilbake på lærerike år i Diabetesforbundet med glede.

– For meg har det vært veldig verdifullt å møte diabetes fra den andre siden av bordet. Det vi helsepersonell leser i artikler og i lærebøker er ikke nødvendigvis det samme som den som har diabetes i hverdagen opplever. Jeg har vært på mange samlinger og møter både i fylkeslag og lokallag. Gjennom så mange møter med brukere har jeg lært å snakke om medisin på en annen måte enn det vi helsepersonell vanligvis gjør oss imellom. Det har jeg hatt nytte av profesjonelt.

– I tillegg vil jeg trekke frem måten Diabetesforbundet har jobbet profesjonelt. De har vært veldig flinke til å drive politisk arbeid. Jeg er jo fagmann på medisin, så dette var noe nytt for meg.

Som medisinsk rådgiver har Jenssen også ofte vært forbundets ansikt utad, og uttalt seg i media.

– Det handler jo også om dra ting ned på et folkelig nivå. Jeg har lært mye av både lokallag og fylkeslag, men også av de som har sittet i sentralstyret. Jeg har hatt et veldig godt samarbeid med Bjørnar Allgot, og

TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDT

Årene i Diabetesforbundet

har vært en fin tid, hvor jeg både har gitt og lært mye. Det slår meg hvor bredt Diabetesforbundet egentlig er, jeg har blitt kjent med mange folk jeg setter pris på.

lært hvordan jeg skal opptre utad med faget. Dagens generalsekretær Britt Inger Skaanes er veldig dyktig og har tatt opp arven på en god måte.

KURS MED JON HAUG

– Jeg har også lyst til å gi honnør til samarbeidet med psykolog Jon Haug. Han har holdt kurs fra sin synsvinkel om det å ha diabetes, med fokus på diabetes og slitenhet. En flott type kurs, der en sitter 15−20 stykker og snakker over bordet − en veldig fin og horisontal kommunikasjon som er verdt å nevne i denne sammenheng.

Til glede for mange, kommer Jon og Trond til å fortsette med disse kursene utover høsten. Det blir helgekurs der Trond står for den medisinske delen, den tverrfaglige.

RIVENDE MEDISINSK UTVIKLING

Diabetesbehandlingen har vært gjennom en rivende utvikling siden Trond Geir Jenssen begynte som medisinsk rådgiver i 2003.

– Innen type 2 har det utvalget av medikamentell behandling

eksplodert. Vi har gått vekk fra standard behandling med samme dose og samme type medikamenter til alle, og blitt flinkere til å skreddersy behandling på en riktig måte. Det har også vært en fantastisk utvikling innen medikamenter som virker beskyttende på hjerte- og nyrer. Vi har ikke blitt flinkere til å forebygge diabetes type 2, men vi har blitt flinkere til å forebygge senkomplikasjoner, på grunn av medisiner, slår han fast.

– Innen type 1 har vi utviklingen av utstyr, sensor og pumpe. Å leve med diabetes type 1 i dag er noe helt annet enn på 80-tallet. Den gangen var engangssprøyter i plast den nye tingen, pluss fingerstikk for å måle glukose. I dag er det et helt annet opplegg.

DA PANDEMIEN RAMMET

Trond Geir Jenssen var også medisinsk rådgiver da Norge – og resten av verden – var stengt ned på grunn av covid. Mange med diabetes var engstelige, fordi man i starten visste så lite om denne pasientgruppen var mer sårbare for viruset enn andre.

– Det strømmet jo inn med telefoner fra bekymrede medlemmer, som var redde for å få covid og at de ville være spesielt utsatt for alvorlig forløp. Norge stengte i midten av mars 2020, det var stengte skoler og stengte kontorer. Hele min lesning på den tiden dreide seg om covid. Jeg måtte lære meg mye. Etter hvert viste det seg at barn med diabetes type 1 var mindre disponert for alvorlig forløp med covid enn eldre – de som var mest utsatt for alvorlige forløp var de eldre og de skrøpelige.

REGIONALE DIABETESPLANER

Jenssen vil også trekke frem Diabetesforbundets arbeid med regionale diabetesplaner.

– Ledelsen og undertegnede reiste rundt til de regionale helseforetakene i landet for å etablere regionale handlingsplaner for diabetes. Helse Nord laget på grunn av dette sin første handlingsplan som de kalte «Fra kunnskap til handling» (2007−2010). Denne ble etterfulgt av «Fra handling til samhandling» (2011−2013). En honnør til Helse Nord den gangen. Diabetesforbundet hadde en god sentral rolle i den prosessen, og var veldig framoverlent politisk.

TROMSØVÆRING

Trond Geir Jenssen kommer fra Tromsø. Som pensjonist kommer han til å bruke mer av tiden nordpå. I alle år har turen gått nordover hver sommer, til barndomshjemmet som er renovert. I tillegg disponerer han hytte i Malangsfjorden. Den deler han med to søsken.

– Mine reiser går stort sett nordover. Nord er mitt Syden. Det har hvite strender og turkisblått hav. Det ser helt likt ut med Karibien.

– Men det har kanskje ikke samme badetemperaturen?

– Nei, det kan du si. Jeg dro en gang til Svalbard med hurtigruta. Der fikk man premie hvis man klarte å svømme fem tak i Magdalenefjorden. En eldre herre ga det et forsøk, han ble helt blå og tungpusten. Han trodde han hadde svømt ni tak, men de fleste av dem var jo på land, hehe. Det fløt jo masse is rundt, det var som å svømme i en drink. Det gjaldt å komme seg raskt ut og raskt opp.

DRAMATISK LANDSMØTE

Det er én ting man ikke kan komme utenom i et portrettintervju med Trond Geir Jenssen, og det er humoren. Trond er en usedvanlig munter mann, til glede for alle som har jobbet med ham, enten det har vært sekretariatet i forbundet, tillitsvalgte, eller lokal- og fylkeslag landet rundt.

Trond Geir Jenssen (70)

❱ Fra Tromsø

❱ Gikk på det andre kullet som studert medisin ved Universitetet i Tromsø

❱ Disputerte til doktorgrad i 1986, blant annet på insulin og inkretiner

❱ Jobbet to år ved sykehus i Pittsburgh i Pennsylvania

❱ Jobbet ved Universitetssykehuset i Tromsø frem til 1997

❱ Har siden 1997 jobbet ved Rikshospitalet og vært professor II ved Oslo universitetssykehus. Fikk Diabetesforbundets forskningspris i 2020.

❱ Trådde av som medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet tidligere i sommer, da han fylte 70.

– Etter 22 år som medisinsk rådgiver, så kan jeg slå fast at personer med diabetes ofte er muntre mennesker. Jeg liker jo selv å være munter, men jeg får det virkelig tilbake. Jeg har mange morsomme minner etter å ha vært over hele landet med Diabetesforbundet.

Kun én gang har Jenssen lurt på om humoren hans slo helt feil. Det var under Diabetesforbundets landsmøte på et hotell på Gardermoen i 2008. Tradisjon tro var Jenssen toastmaster og loset gjestene gjennom middagen med anekdoter og historier av det nord-norske slaget.

– Mens jeg sto der og fortalte gamle røverhistorier, så jeg at folk begynte å forlate salen. Jeg tenkte ja ha, er vitsene mine virkelig så dårlige? Det var ikke før jeg hørte et dunk nede i salen at jeg begynte å ane uråd.

Dunket kom fra en deltaker som hadde prøvd å reise seg fra bordet, men falt om. Det var altså ikke humoren til medisinsk rådgiver det var noe i veien med, men et norovirus under lunsjen tidligere på dagen, som slo folk ut.

– Det var nok en kokk som hadde en dårlig dag på jobben. Heldigvis spiste ikke jeg lunsj den dagen.

Derfra og utover kvelden og natten gikk det slag i slag. Det ble et landsmøte av den dramatiske sorten.

– Vi var tre leger til stede, Jak Jervell, Knut Dahl-Jørgensen og meg. Vi opprettet en triage i resepsjonen – altså et område der vi vurderte hvor dårlige folk var. Det kom ambulanser fra hele området, og 34 av deltakerne på landsmøtet ble lagt inn, fordelt på åtte forskjellige sykehus.

– Vi gikk visitter hele natta, det var ungdommer som var så dårlige at de hadde koblet fra insulinpumpa i ørska der de lå på rommene sine, og hadde noen og tredve i blodsukker. Det kunne gått fryktelig galt, men det gikk heldigvis bra, fordi vi og ambulansetjenesten håndterte alt veldig raskt. Og jeg må si at vi var veldig fornøyde med hvordan hotellet håndterte situasjonen.

Et dramatisk landsmøte til tross, Trond Geir Jenssen har ikke tatt skrekken og kommer til å fortsette å ta oppdrag for Diabetesforbundet fremover.

– Årene i Diabetesforbundet har vært en fin tid, hvor jeg både har gitt og lært mye. Det slår meg hvor bredt Diabetesforbundet egentlig er, jeg har blitt kjent med mange folk jeg setter pris på. Så jeg fortsetter å si ja til oppdrag i den grad tiden strekker til, fordi det er givende. Det har jeg ikke lyst til å slutte med.

Slutt å bekymre deg for diabetes. Sett styringen av blodsukkeret til barnet ditt i auto mode.

mylife Loop

Foreldre og omsorgspersoner kan senke skuldrene takket være fjernovervåkning.

Dexcom G6

Ypsomed AS // Papirbredden // Grønland 58 // 3045 Drammen // info@ypsomed.no // www.mylife-diabetescare.no // +47 22 20 93 00 // Brukerstøtte: 800 74 750 http://www.mylife-diabetescare.no/loop

mylife CamAPS FX

Ansvarsforhold: Produktbildene er kun til illustrasjonsformål. // mylife og mylife YpsoPump er registrerte varemerker for Ypsomed AG. // CamAPS er et registrert varemerke for CamDiab Ltd. // Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker for Dexcom, Inc. i USA og/eller andre land. // Sensorkabinettet, FreeStyle, Libre og tilknyttede varemerker er varemerker for Abbott. // Bluetooth®-merket og logoene er registrerte varemerker for Bluetooth SIG, Inc., og enhver bruk av slike merker av Ypsomed er under lisens. // Andre varemerker og varenavn tilhører sine respektive eiere. // Den beskrevne innovasjonen er tilgjengelig i utvalgte land og kommer til flere land snart. Utvidelsen er avhengig av godkjennelse fra lokale myndigheter. // Tilgjengelig til Android-telefoner. iOS blir tilgjengelig snart. For sikkerhetsinformasjon om de nevnte produkter, se brukerveiledning eller www.mylife-diabetescare.no/sikkerhet

FreeStyle Libre 3

HUN HAR VUNNET

EM-GULL, NM-GULL

OG VM-SØLV:

Malins balansegang

Å trene hardt med diabetes er nok noe mange er spesielt redde for, sier 19 år gamle Malin. Hun er profesjonell functional fitnessutøver og har god erfaring med trening, til tross for diabetes.

TEKST MARIT AABY VEBENSTAD FOTO EIVIND SENNESET

GIR ALT: Malin trener to ganger om dagen, begge øktene varer et par timer og har høy intensitet.

PLANLEGGER: – Jeg planlegger mye av dagen min rundt trening, og må derfor planlegge med hensyn til blodsukkeret hele tiden, for at jeg skal klare å prestere som jeg ønsker på øktene mine, sier Malin.

Jeg tror at mange unge med diabetes kan være litt redde for å dra på trening, fordi de er engstelige for å bli høy eller lav. Å trene hardt med diabetes er nok noe mange er spesielt redde for, sier Malin Amundsen (19) fra Bergen.

Hun driver med functional fitness, som er en form for crossfit, og vektløftning på høyt nivå, og har trent hardt i mange år, til tross for at hun har diabetes type 1.

– Jeg vil gjerne dele min historie og hvordan jeg får det til å fungere med trening, fordi det er ikke alltid lett når det kommer til aktivitet og diabetes. Men jeg som trener som en toppidrettsutøver, vet at det er mulig, sier hun.

KREVER MYE PLANLEGGING

Malin trener to økter om dagen, fem dager i uken. Det krever mye planlegging rundt treningen, men det er helt klart mulig. Det gjør også at hun er avhengig av mindre medisin enn hvis hun ikke hadde trent.

– Jeg har fri minst én dag i uken, oftest to dager, og det er faktisk disse dagene da blodsukkeret mitt er mest ustabilt, forteller hun.

næring via næringsdrikker og sondemat. Når man har en spiseforstyrrelse, går uansett det meste av energi til å tenke på mat, hvordan forbrenne kalorier, og i mitt tilfelle som var tvangsinnlagt på en institusjon, hvordan stikke av og kvitte seg med næringsdrikk, forteller hun.

LITE ENDRINGER

At Malin fikk diabetesdiagnosen, ble egentlig bare nok et problem på listen, og i hennes hode var det andre ting som var i fokus. De første årene hun hadde diabetes, gjorde hun veldig lite endringer i hverdagen.

Det går helt fint å trene hardt, også med diabetes. Så det ønsker jeg at flere skal få kunnskap om. Man trenger ikke være redd for å trene, og det behøver ikke å være så komplisert

å

sette insulin.

Malin fikk diabetesdiagnosen i 2017, da hun var elleve år. Utredningen kom til etter at hun hadde blitt lagt inn på sykehus for spiseforstyrrelser. Legene fant ut at hun hadde høyt blodsukker og antistoffer som indikerte at hun hadde diabetes, men det var uklart hvilken type hun hadde. Først da hun var 13 år, ble det klart at hun hadde diabetes type 1.

– Akkurat da jeg fikk diagnosen, så tenkte jeg nok ganske lite over det. Jeg var innlagt for en spiseforstyrrelse og hadde ikke spist et normalt måltid på flere måneder, og fikk kun

MALIN (19)

– Måten jeg spiste og levde på, gjorde at jeg trengte minimalt med medisin. I tillegg lot jeg ikke noen andre blande seg i min sykdom, fordi andre blandet seg nok med tanke på spiseforstyrrelsen, sier hun.

I ettertid har Malin tenkt mer på hvordan sykdommen har påvirket både hverdagen hennes, valgene hun tar, og at dette er en sykdom hun mest sannsynlig er nødt til å leve med resten av livet.

– Jeg husker fortsatt at jeg gikk i andre klasse på barneskolen og vi skulle ha uteskole, at en av lærerne måtte fortelle hele klassen om han ene gutten som fikk lov til å ha med seg sjokolade på tur, fordi han hadde diabetes og kunne få lavt blodsukker. Og jeg tenkte at det måtte være helt fantastisk å alltid kunne ha med sjokolade på tur fordi man hadde en sykdom. Aldri i livet ville den andreklassingen trodd at hun selv ville ende opp med samme sykdom.

VENDEPUNKTET

Under en sydentur i 2018 la Malin merke til noen muskuløse

TØFFERE ENN TOGET: – Jeg har funnet ut mye selv og lært underveis. Det går helt fint å trene hardt, også med diabetes. Så det ønsker jeg at flere skal få kunnskap om.

DIABETES OG TRENING

VENDEPUNKTET: Under en sydentur i 2018 la Malin merke til noen muskuløse damer som løftet tunge vekter. Møtet med damene på treningssenteret på Gran Canaria ble starten på Malins fitness-karriere og det som skulle bli både EM – og VM-suksess.

TUNGE TAK: Det gjelder å beskytte hendene og sikre et godt grep når man trener functional fitness.

VARIERT: Malin beskriver functional fitness som en ekstremt variert sport.Treningsøktene innebærer kondisjonsapparater som romaskin, stakemaskin, sykkel, løping eller andre kondisjonsøvelser. Øktene kan også består av veldig mange ulike elementer, med alt fra styrke, utholdenhet og turnøvelser.

FULL KONTROLL: – Jeg planlegger mye av dagen min rundt trening, og må derfor planlegge med hensyn til blodsukkeret hele tiden, for at jeg skal klare å prestere som jeg ønsker på øktene mine.

damer som løftet tunge vekter. Det inspirerte henne, og det ble avgjørende for veien videre inn i treningens verden. Hun hadde fremdeles slitt med spiseforstyrrelser, men skjønte fort at hvis hun skulle bli sterk, så måtte hun spise. Hun innså at det var en bedre vei til målet, enn å sulte seg. I samråd med foreldrene fikk hun lov til å begynne på et helsestudio, om hun lovte å følge en konkret matplan. Kostholdet skulle bestå av rent kjøtt, kylling, egg, avokado, nøtter og kokosolje, og mengden ble økt over tid.

– Jeg spiste lavkarbo frem til jeg var 16 år. I denne perioden brukte jeg bare langtidsvirkende insulin én gang om dagen, forteller hun.

FULLT MULIG: – Jeg vil gjerne dele min historie og hvordan jeg får det til å fungere med trening. Det er ikke alltid lett når det kommer til aktivitet og diabetes, men jeg som trener som en toppidrettsutøver, vet at det er mulig, sier hun.

Møtet med damene på treningssenteret på Gran Canaria ble starten på Malins fitnesskarriere og det som skulle bli både NM- og VM-suksess.

– Jeg har spist normalt siden jeg begynte å trene på et høyt nivå for fire år siden. I denne perioden har jeg også brukt insulin. I starten brukte jeg insulinpenn, men de siste to årene har jeg kun brukt pumpe og sensor. Jeg har to treningsøkter om dagen, de varer i et par timer og intensiteten er høy. Mellom måltidene sørger jeg for å spise nok for å holde blodsukkeret stabilt.

19-åringen har et relativt sunt kosthold, hvor hun har fokus på å få i seg næringsrik mat og helst rene råvarer som kjøtt, fisk, poteter, grønnsaker, frukt, bær og meieriprodukter. Hun passer på å få i meg nok karbohydrater i løpet av en dag, spesielt på dagene hun trener, da dette er en viktig energikilde til treningsøktene.

– Men sammenlignet med andre utøvere som ikke har diabetes, må jeg jo ta ekstra hensyn til blodsukkeret og hvordan det reagerer på ulike typer karbohydrater. Her vil det også være veldig individuelt hvordan man reagerer. Jeg reagerer for eksempel bedre på pasta og poteter enn ris, men spiser også ris i perioder. Når det gjelder mengder, så kommer det litt an på treningsmengde den dagen, men som oftest er det mye likt. Jeg passer ekstra på å få i meg mat rundt trening, både før og etter, og av og til under økten hvis økten er veldig lang.

BRATT LÆRINGSKURVE

Treningen planlegges nøye med tanke på hvor mye insulin hun

skal ha før hver økt. Malin pleier å koble fra pumpen under trening. Men om blodsukkeret da blir for høyt, setter hun pumpen på igjen 20 minutter ut i økten. – Bare for å oppklare, blodsukkeret kan bli høyt på intensive økter, gjerne under 20 min. og da setter jeg insulin etter økten. – Jeg setter ikke insulin om det ikke det relevant. Det kommer jo an på øktene jeg holder på med, og hvor lenge jeg holder på, sier hun.

Malin har hele tiden tatt ansvaret for kosthold og insulininntak, men siden også moren fikk påvist diabetes etter Malin, har de satt seg inn i det sammen. – Jeg har funnet ut mye selv og lært underveis. Det går helt fint å trene hardt, også med diabetes. Så det ønsker jeg at flere skal få kunnskap om. Man trenger ikke være redd for å trene, og det behøver ikke å være så komplisert å sette insulin.

– Det viktigste tror jeg er å prøve å følge litt med på blodsukkeret underveis i treningen. Heller sett litt for lite insulin enn for mye, siden det er ofte man kjenner seg dårligst med for lite insulin. Og heller sett litt mer hvis blodsukkeret begynner å stige brått, sier hun.

VARIERT SPORT

Malin er norgesmester, og har sølv fra VM i functional fitness fra 2024 i U20 klassen og sølv i NM senior i 81 kg klassen i olympisk vektløftning.

– Jeg planlegger mye av dagen min rundt trening, og må derfor planlegge med hensyn til blodsukkeret hele tiden, for at jeg skal klare å prestere som jeg ønsker på øktene mine, sier hun.

19-åringen beskriver functional fitness som en ekstremt variert sport. Noen treningsøkter er én til to timer lange, og innebærer kondisjonsapparater som romaskin, stakemaskin, sykkel, løping eller andre kondisjonsøvelser. Mens andre økter er veldig korte, med høy intensitet og all out i tre minutter. Øktene kan også bestå av veldig mange ulike elementer, med alt fra styrke og utholdenhet til turnøvelser.

– Det kan også være rene styrke- eller teknikkøkter. Siden det er så variert, kan det være vanskelig å beregne medisinen. Jeg må i stor grad prøve meg fram og ta i bruk min egen erfaring for å få kontroll på blodsukkeret.

SPISER SUNT: Malin fokuserer på å få i seg næringsrik mat og helst rene råvarer som kjøtt, fisk, poteter, grønnsaker, frukt, bær og meieriprodukter. Hun passer på å få i seg nok karbohydrater i løpet av en dag, spesielt på dagene hvor hun trener. – Men sammenlignet med andre utøvere som ikke har diabetes, må jeg jo ta ekstra hensyn til blodsukkeret og hvordan det reagerer på ulike typer karbohydrater.

Jeg har fri minst én dag, oftest to dager i uken, og det er faktisk disse dagene da blodsukkeret mitt er mest ustabilt.

MALIN (19)

MALINS RÅD til unge med diabetes:

❱ Kjenn kroppen din og hvordan trening påvirker blodsukkeret. Forskjellige typer aktivitet påvirker blodsukkeret ulikt. Lengre treningsøkter og aerob trening som løping og sykling senker ofte blodsukkeret, mens kortere, mer intensive økter som styrketrening og sprintøkter, kan øke det midlertidig. Dette varierer veldig fra person til person, så man må lære å kjenne hvordan sin kropp reagerer på ulik type aktivitet.

❱ Ha alltid et «nød-kit» med raske karbohydrater med deg i tilfelle blodsukkeret blir lavt. Tørket frukt, mellombar, druesukkertabletter, saft.

❱ Husk at det tar tid å finne ut hva som fungerer for deg, og selv om man finner ting som fungerer, er det ikke alltid det likevel funker. Blodsukkeret kan være veldig uforutsigbart, og det er mange flere ting som påvirker det enn bare trening og maten vi spiser. Så det beste rådet mitt er at selv om det ikke går helt som planlagt, så ikke vær for hard med deg selv. Juster heller treningen eller intensiteten, og lær av det du tror ikke fungerte.

❱ Hvis man trener sammen med andre, kan det være greit å informere hvis blodsukkeret er veldig høyt eller lavt.

Sensor

Vår 15-dagers sensor og Omnipod® 5 Automated Insulin Delivery System (AID) skaper en enkel*, integrert opplevelse for deg.

Bilder er kun for illustrative formål. Ikke ekte pasient eller data.

AID = automated insulin delivery.

Sensoren er liten, diskre1,2 og behagelig å bruke²

Enestående 15-dagers nøyaktighet, spesielt i det lave glukoseområdet1,3

Enkel app-oppsett med Omnipod® 5-systemet Skann for mer info

FreeStyle Libre 2 Plus-sensoren er godkjent for bruk med Omnipod 5 Automated Insulin Delivery System. Omnipod 5-appen er tilgjengelig på den dedikerte kontrolleren. En aktiv Pod og en tilkoblet FreeStyle Libre 2 Plus-sensor kreves for å bytte til Automatisk modus. Under sensoroppvarming vil Omnipod 5-systemet være i Automatisk: Begrenset-modus. Når oppvarmingen er ferdig og sensorens glukoseverdier er tilgjengelige, vil Omnipod 5-systemet gå inn i Automatisk modus, der Pod-en bruker sensorens glukoseverdier til å ta automatiske insulindoseringsbeslutninger hvert 5. minutt.

* Basert pa produktfunksjoner, inkludert opptil 15 dagers brukstid, noyaktighetsdata og enkel app-oppsett med AID systemer.

1. Arkivdata, Abbott Diabetes Care, Inc. 2. Haak, T. Diabetes Therapy (2017): https://doi.org/10.1007/s13300-016-0223-6. 3. Prosent innenfor 0,83 mmol/L når CGM <3,9 mmol/L = 88,2 %.

© 2024 Abbott. Sensorenheten, FreeStyle, Libre og relaterte merkenavn er varemerker fra Abbott. Omnipod er et registrert varemerke tilhørende Insulet Corporation og brukes med tillatelse. ADC-103024 v1.0 11/24.

Poden vises uten nødvendig festemiddel.

Ikke la noen møte diabetes alene!

Siden 1948 har Diabetesforbundet jobbet for at alle med diabetes får hjelp når de trenger det mest.

Fortsatt får mange ikke den støtten de har behov for.

Som fast giver bidrar du til at vi kan skape flere møteplasser, gi veiledning til flere og spre viktig informasjon om diabetes.

Bli fast giver på bidra.diabetes.no eller ved å skanne QR-koden. Tusen takk!

Som fast giver støtter du Diabetesforbundet med et fast månedlig beløp. Du kan når som helst avslutte din fastgiveravtale.

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Smak av høst

Om høsten bugner det av ferske norske grønnsaker i butikken. Masse næringsstoffer, med liten eller ingen påvirkning på blodsukkeret – perfekt for deg med diabetes. Høsten har kommet, og som vanlig bringer den med seg mange fine farger i naturen, litt kortere dager og ekstra godt utvalg av ferske grønnsaker i butikken. Grønnsaker er sunt året rundt, men det noe eget med smaken av norske, helt ferske grønnsaker. For alle, og spesielt deg som har diabetes, er grønnsaker en ypperlig matvarekategori å spise seg god og mett på. Her får du næringsstoffer i bøtter og spann, med liten eller ingen påvirkning på blodsukkeret. Takket være det høye innholdet av fiber, gir også grønnsaker en god metthet som varer lenge. Så tenk på tallerkenmodellen, og la gjerne minst en tredjedel av tallerkenen være grønnsaker, spesielt til middag.

I denne utgaven av Matnyttig får du tips og inspirasjon til tre ganske forskjellige retter. Rivesuppe er ypperlig å lage på tur, men kan selvfølgelig også nytes hjemme. Her kan du virkelig slå deg løs blant alle de ferske grønnsakene du finner i butikken. Brokkolipaien viser en litt annerledes og enklere måte å lage pai på. Kanskje har du en rest med pølselomper fra sommerens grillmiddager som kan være ypperlig å få brukt opp. Til slutt får du også oppskriften på hjemmelaget yoghurtsjokolade som du kan ha liggende i fryseren, og brekke av en bit eller tre når du får lyst på noe godt. Håper det faller i smak.

Rivesuppe

Denne suppen er perfekt når du har dårlig tid eller når du trenger noe varmt på turtermosen. Den er også fin å lage over bålpanne. En skikkelig grønnsakssuppe som gir deg og dine påfyll. Suppen er glutenfri og laktosefri.

4 porsjoner 20 minutter

INGREDIENSER

½ løk

1 fedd hvitløk

2 ss olje

1 l vann

1 grønnsaksbuljong (terning)

½ bunt vårløk

2 gulrøtter

1 skive sellerirot

Salt og pepper etter smak

2 ss hakket frisk kruspersille

FREMGANGSMÅTE

Rens og finhakk løk og hvitløk. Fres det i olje i en varm kjele.

Tilsett vann og buljongterning, og kok opp. Skrell gulrøttene og sellerien. Riv det og ha det i suppen. Kok opp.

Rens, finhakk eller riv vårløken, og ha det i suppen.

Alt kokes til det er mørt, maks 4 minutter.

Smak til med salt og pepper, og dryss over kruspersille.

Server gjerne med godt, grovt brød.

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

60 kcal

3,5 g KH

5 g fett

1 g protein

Per 100 g

1 g KH

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no. FOTO: OFG

INGREDIENSER

6 lomper

1 brokkoli

½ purre

2 fedd hvitløk

4 egg

2 dl matfløte

100 g revet hvitost

100 g fetaost

Salt og pepper

1 ts cayennepepper

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

426 kcal

18 g KH

27 g fett

25 g protein

Per 100 g

6 g KH

Brokkolipai

Kjempegod pai hvor brokkoli spiller hovedrollen. Til bunnen har vi brukt lomper i stedet for tradisjonell paideig. Enkelt og veldig godt.

En fin måte å bruke opp lomper som du har til overs.

4 porsjoner 60 minutter

FREMGANGSMÅTE

Sett ovnen på 200 grader. Smør en paiform.

Del fem lomper i to. Den siste skal i midten og kan være hel. Legg lompene godt opp langs kanten «taksteinsvis», og den siste i midten slik at hele paibunnen er godt dekket av lomper.

Skjær brokkolien i små buketter og stilken i staver. Kok alt i lettsaltet vann i 2 minutter.

Del purren i ringer, skyll og tørk den.

Pisk sammen matfløte, egg, knust hvitløk og litt salt, pepper og cayennepepper.

Ha smuldret feta og halvparten av revet ost i bunnen.

Fordel grønnsakene jevnt på paiskallet, og hell fløteblandingen over.

Stek paien midt i ovnen i ca. 30-35 minutter til den er gyllen og fyllet har satt seg.

Resten av osten har du på paien i de ti siste stekeminuttene.

Server paien lun, gjerne med en frisk salat til.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no.

FOTO: JONATHAN R. STEFFENSEN

Yoghurt-bark med sjokolade

En kremet og god snacks med smak av sjokolade? Ja takk! En frossen godbit for søtsugne, isglade mennesker. Perfekt når du har lyst på litt sunnere kos til kvelds.

1 porsjoner 45 minutter

INGREDIENSER

150 g mørk sjokolade 70 %

kakao

2 dl lettmelk med sjokoladesmak

3 dl kesam vanilje

4 ss grovhakkede mandler

FREMGANGSMÅTE

Smelt 2/3 av sjokoladen over vannbad på mediumlav varme.

Spe med melk i den smeltede sjokoladen, og pisk blandingen godt sammen. Tilsett vaniljekesam og bland sammen. Fordel sjokoladeblandingen i et tynt lag utover et brett med bakepapir. Dryss over grovhakkede mandler og biter av grovhakket sjokolade som er igjen. Sett i fryseren i minst 2 timer, helst over natta. Oppbevares i fryseren.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: MATPRAT/OEK

NÆRINGSINNHOLD

Per 100 g

210 kcal

11 g KH

15 g fett

7 g protein

LA OSS FEIRE DET SOM ER ENKELT

automatisk1

HJELPER TIL MED Å

HJELPER TIL MED Å

INDIKASJON: FOR ALLE MED INSULINAVHENGIG TYPE 1-DIABETES, FRA 2 ÅR OG OPPOVER

1. I Automatisert Modus bruker SmartAdjust™-teknologien ditt Totale Daglige Insulin (TDI) for å stille inn en ny Tilpasset Basaldose. Krever en kompatibel Sensor. En kompatibel Sensor forskrives fra sykehuset.

2. Brown S. et al. Diabetes Care. 2021;44:1630-1640. Prospektiv nøkkelstudie med 240 deltakere med type 1-diabetes i alderen 6–70 år. Studien omfattet en 14 dager lang fase med standardbehandling (ST) etterfulgt av en 3 måneder lang fase med Omnipod 5 Hybrid Closed Loop-systemet (HCL). Middelverdi for tid med hyperglykemi (>10,0 mmol/L) målt med CGM hos voksne/ungdommer og barn, ST sammenlignet med 3 måneder med Omnipod 5: 28,9 % jf. med 22,8 % respektive 44,8 % jf. med 29,7 %, P<0,0001. Middelverdi for tid med hypoglykemi (<3,9 mmol/L) målt med CGM hos voksne/ungdommer og barn, ST sammenlignet med 3 måneder med Omnipod 5: 2,89 % jf. med 1,32 %, P<0,0001 respektive 2,21 % jf. med 1,78 %, P<0,8153.

3.Sherr J. et al. Diabetes Care. 2022; 45:1907-1910. Enarmet multisenterstudie på 80 barn i førskolealder (2–5,9 år) med type 1-diabetes. Studien omfattet en 14 dager lang fase med standardbehandling (ST) etterfulgt av en 3 måneder lang AID-fase med Omnipod 5-systemet. Middelverdi for tid med hyperglykemi (>10,0 mmol/L) målt med CGM hos barn, ST sammenlignet med 3 måneder med Omnipod 5: 39,4 % jf. med 29,5 %, P<0,0001. Middelverdi for tid med hypoglykemi <3,9 mmol/L målt med CGM hos barn, ST sammenlignet med 3 måneder med Omnipod 5: 3,43 % sammenlignet med. 2,46 %, P=0,0204. *Omnipod 5 stopper alltid insulintilførselen når den siste registrerte sensorglukoseverdien er under 3,3 mmol/L. ©2024 Insulet Corporation. (Produsent Omnipod, Omnipod-logotypen, SmartAdjust og Simplify Life er varemerker eller registrerte varemerker som eies av Insulet Corporation USA og andre jurisdiksjoner. Med enerett. Insulet Netherlands B.V., Stadsplateau 7, 3521 AZ Utrecht, Nederland. www.myomnipod.com. Omnipod 5 Automated Insulin Delivery System er CEmerket i henhold til MDR (EU) 2017/74 INS-OHS-05-2025-00065 V1 OMNI.NO.131-01-MAY2025

BARBIE MED DIABETES

SJELEVENN: Marielle har hatt diabetes type 1 siden januar i år. Hun har fem barbiedukker, men er ikke i tvil om hvilken som er favoritten: – Hun har det samme utstyret som jeg har, smiler hun.

– HUN HAR DIABETES, AKKURAT SOM MEG

Åtte år gamle Marielle har fem barbiedukker. Men en av dem har en spesiell plass i hjertet. Den har sensor og insulinpumpe, akkurat som Marielle selv.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO PRIVAT

Jeg har vist den til venninnene mine, og de synes hun er skikkelig kul.

Marielle Auen-Rue viser stolt fram Barbiedukken med langt brunt hår, blått skjørt og topp med hvite prikker og viktigst av alt – en sensor på armen og pumpe festet i linningen på skjørtet. Oppi den lille lyseblå vesken har dukken en mobiltelefon som viser målingene fra sensoren.

– Det er så fint, fordi hun har det samme utstyret som jeg har. Hun har diabetes, akkurat som meg, sier Marielle fornøyd.

LIVET SNUDD OPP-NED

Det var i januar i år at Marielle ble diagnostisert med diabetes type 1.

– Livet ble snudd fullstendig opp ned. Det var mye å sette seg inn i både for oss og for henne, sier mamma Renée Elisabeth Auen-Rue.

Familien jobber fortsatt med å mestre sykdommen som brått ble en del av hverdagen, og mamma Renée innrømmer at livet med diabetes type 1 ikke er det enkleste.

– Det er litt varierende. Akkurat den siste tiden har vært ganske utfordrende, insulinproduksjonen har gått veldig opp og ned, og det har vært mye søvnløse netter og redsel, sier Renée.

Tidligere i sommer lanserte leketøysprodusen-

ten Mattel en ny Barbiedukke, med diabetes. Den er utstyrt med en hjerteformet sensor, en rosa insulinpumpe og en mobiltelefon som gjør at dukken kan følge med på blodsukkeret sitt.

GIR MYE GLEDE

For Marielle kunne ikke timingen vært mer perfekt.

– Det var Marielle selv som oppdaget den nye dukken på YouTube. Hun er allerede stor fan av Barbie og har flere dukker fra før. At det kom en Barbie med diabetes, gjør at hun føler seg mer normal. Den gjør at hun ikke føler seg så annerledes på skolen, forteller mamma Renée.

Dukken ble bestilt fra Danmark, og Marielle fikk den ganske tidlig i sommer.

Det var så mye glede rundt dukken, Marielle spurte etter den i ukevis og gledet seg enormt til å få den.

MAMMA RENÉE

SYNLIG UTSTYR: Barbie har hjerteformet sensor, insulinpumpe og en mobiltelefon i vesken. Med den kan hun følge med på blodsukkerverdier. BARBIE

NATURLIG DEL AV LEKEN:

Psykolog Charlotte

Skajaa mener den nye dukken kan bidra til at diabetes blir en naturlig del av leken.

SPRE KUNNSKAP: Leder av Ungdiabetes, Emma Nilsen Furland, mener barbiedukken kan bidra til å spre kunnskap.

Jeg kan vise utstyret hennes til venninnene mine, og forklare at jeg har det samme.

MARIELLE

– For oss kom den dukken på et veldig riktig tidspunkt. Vi var fortsatt i en sorgboble. Det var så mye glede rundt dukken, Marielle spurte etter den i ukevis og gledet seg enormt til å få den, sier Renée.

– Den betyr veldig mye for meg og jeg ble veldig glad da jeg fikk den. Jeg kan vise utstyret hennes til venninnene mine, og forklare at jeg har det samme. Hun er den av barbiedukkene mine jeg er mest glad i, sier Marielle stolt.

BIDRAR TIL Å SPRE KUNNSKAP

Emma Nilsen Furland er leder for Ungdiabetes og mener den nye barbiedukken kan bidra til å spre kunnskap om diabetes.

– Mange unge, men også voksne har et litt

Barbiedukken med diabetes er utviklet i samarbeid med den ideelle organiasjonen Breakthrough T1D. Dukken lanseres i to kjendisvarianter. Peleton-instruktøren Robin Arzón fra USA og supermodellen Lila Moss fra Storbritannia har begge diabetes type 1 og har fått sine egne Barbiedukker med egne antrekk.

anstrengt forhold til dette med synlig diabetesutstyr på kroppen, og vil aller helst prøve å skjule det. At Barbie nå har fått pumpe og sensor er bra. Både for å vise unge at diabetesutstyr ikke er noe en skal trenge å måtte skjule, men også fordi det er med på å synliggjøre sykdommen og kan bidra med å spre kunnskap, slik at flere lærer seg hva dette utstyret faktisk er. I tillegg er det jo kjempefint for unge å kunne kjenne seg igjen i en barbiedukke, og kanskje man da ikke føler seg så alene om å ha diabetes. Jeg skulle ønske det fantes en barbiedukke med diabetes da jeg var yngre.

BLIR EN DEL AV LEKEN

Charlotte Skajaa er psykolog og jobber med barn og ungdom med diabetes på Ullevål sykehus. Hun tenker dukken kan være et fint bidrag til at diabetes kan bli en del av leken. – Leketøy som barn kjenner seg igjen i kan invitere til lek rundt aktuelle tema. For barn som har diabetes, kan det bidra til normalisering at det finnes leker som gjør at diabetes kan være en naturlig del av leken.

Diabetesforskning i dag - hvor står vi?

Vi markerer Verdens diabetesdag med webinar om det siste innen forskning, både innen diabetes type 1 og type 2. Vi deler også ut Diabetesforbundets forskningspris.

TID

STED MEDVIRKENDE

Kristian Jong Høines, Diabetesforbundets medisinske rådgiver

For påmelding, se diabetes.no/webinar, skann QR-koden eller besøk oss på Facebook KOMMENDE WEBINAR:

Fredag 14. november kl. 18.00-19.30

Strømmes live og blir tilgjengelig i opptak på YouTube i ettertid

Allmennlege Kristian Jong Høines, professor Kåre Birkeland og professor Torild Skrivarhaug

Kåre Birkeland, leder av Diabetesforbundets medisinske fagråd

Torild Skrivarhaug, leder av Barne-diabetesregisteret

Den psykologiske siden

Verdien av en god natts søvn – med diabetes

Vi mennesker sover nesten en tredjedel av livet vårt. Søvnen gir oss nødvendig hvile, samtidig som den også har mange andre viktige funksjoner i kroppen.

Nina Handelsby

Psykologspesialist ved barne- og ungdomsklinikken, Haukeland universitetssjukehus (Helse Bergen). Har hatt diabetes type 1 siden 1999.

For voksne er det anbefalt å sove minst syv timer sammenhengende, på natten. For ungdommer er anbefalingen åtte−ti timer og for barn i skolealder ti−tolv timer. Det er selvsagt stor individuell variasjon i hva som er nok søvn, men de aller fleste trenger minst seks timers nattesøvn for å være opplagt og fungere normalt på dagtid. Det skal ikke mer til enn et par netter med for lite søvn, før kroppen føles tyngre, du føler deg trøttere, kanskje mer irritabel eller at oppmerksomheten ikke er så god.

DIABETES PÅVIRKER SØVNEN …

Hverdagen vår, stress, helsa og alder påvirker søvnen – og diabetes kan påvirke søvnen ganske mye. Forskning viser at det er vanligere med forstyrret søvn hos personer med diabetes. Det er også vanligere med forstyrret søvn hos pårørende, og da kanskje særlig foreldre til barn og ungdom med diabetes type 1, enn hos dem som ikke er pårørende. Diabetes forstyrrer søvn på mange ulike måter, og folk forstyrres ulikt. For mange kan diabetesen kreve «oppmerksomhet» også på natta, i form av høyt eller lavt blodsukker eller begge deler. Om det er lavt blodsukker, våkner du kanskje av deg selv, eller du våkner av en sensoralarm. Da må du gjerne drikke eller spise noe sukkerholdig – og på et tidspunkt hvor du egentlig skal sove. Høyt blodsukker gjør kanskje at du våkner og må på toalettet en eller flere ganger på natta. Diabeteshjelpemidler som sensor og insulinpumpe er en viktig trygghet, og bidrar for mange til mer stabilt blodsukker på natten. Men for noen av oss kan hjelpemidlene paradoksalt nok også bidra til forstyrret søvn. For eksempel med at en vekkes av mange unødvendige alarmer, eller at en lager seg vaner med å sjekke blodsukkeret på mobilen når en våkner opp på natten. Noen opplever også at det kan være en del heft og utstyrsfeil med insulinpumpe eller sensor, og at de for eksempel må skifte kanyle til pumpa klokka tre på

natta. For noen kan også stress, bekymring og følelsesmessig uro, for eksempel at en er redd for å få lavt blodsukker, gjøre det vanskelig å roe ned og sovne om kvelden, eller at en sover lett og våkner ofte.

… OG SØVNEN PÅVIRKER DIABETESEN

Forstyrret søvn kan for mange ha direkte negativ innvirkning på diabetesbehandlingen og blodsukkeret. Blant annet kan man allerede etter én natts dårlig søvn få en økt insulinresistens – altså at kroppen trenger mer insulin. I tillegg er en mer trøtt etter en dårlig natt, noe som jo ikke alltid er en så god kombinasjon med egenbehandlingen og alt man skal huske på. Og når diabetesbehandlingen på dagtid er mer krevende, så kan dette også gjøre at blodsukkeret på natta kan kreve mer oppfølging og bli mer ustabilt, og dermed forstyrre søvnen.

Kombinasjonen av forstyrret søvn og diabetes er altså ikke så god, og en kan merke de negative konsekvensene av for lite søvn ganske fort.

Kombinasjonen av forstyrret søvn og diabetes er altså ikke så god, og en kan merke de negative konsekvensene av for lite søvn ganske fort. Den hyggelige nyheten er at dette gjelder motsatt vei også – om en gjør grep for å bedre søvnen, så vil dette kunne gi god gevinst på flere områder!

GOD SØVN – GOD HELSEGEVINST

Å ha en gjennomtenkt diabetesbehandling også på nattestid er viktig. Forskning viser at dyp og uavbrutt søvn er forbundet med bedre langtidsblodsukker og mer stabilt blodsukker på natten. Når natten er god, legger du et godt grunnlag for å håndtere diabetesen på dagtid. For mange kan det være nyttig å minne seg på de vanlige søvnrådene. Dette er generelle råd som handler om å hjelpe kroppen til å holde på en stabil døgnrytme, til å roe naturlig ned fram mot natten og sove godt gjennom natten:

▶ Unngå å sove på dagtid.

▶ Unngå koffeinholdig drikke etter kl. 17.

▶ Ha regelmessig legge- og oppvåkningstidspunkt, og gjerne det samme i hverdag og i helg.

▶ Legg fra deg skjerm minst en time før du skal sove.

▶ Unngå store måltid og trening på kveldstid.

▶ Bruk senga kun til soving – sånn at hjernen forbinder det å legge seg i senga med å sove.

▶ Ha det kjølig, stille og mørkt på soverommet.

▶ Unngå å se på mobilen i løpet av natta – ha gode diabetesalarmer som du stoler på, så du slipper å sjekke mobilen gjennom natta.

▶ Stå opp av senga ganske raskt når du våkner om morgenen, og pass på å få bra med dagslys i ansiktet hver dag.

▶ Få daglig mosjon! Dette bidrar til god døgnrytme.

For noen er det ikke tvil om at diabetesen forstyrrer nattesøvnen. Da kan det være lurt å ta skikkelig tak i dette – her er noen tips:

▶ Har du ofte lavt blodsukker om natten? Da er det lurt å jobbe systematisk med dette. Lær om hvordan fysisk aktivitet på ettermiddag/kveldstid påvirker blodsukkeret ditt, se på sammenheng mellom blodsukkeret når du legger deg og lavt blodsukker på natten, og om du har mye lavt blodsukker på dagen. Finnes det andre behandlingsmåter som kan være mer nyttige for deg? Diabetessykepleier og annet helsepersonell skal kunne hjelpe deg med gode råd.

▶ Eller er du mest redd for å få lavt blodsukker i løpet av natten? Hva handler i så fall denne frykten om? Snakk med lege eller diabetessykepleier, og snakk om hva som er «god nok» og trygg nok diabetesbehandling for deg på natten. Lag deg gode rutiner for enkel og tilgjengelig følingsmat om natten.

▶ Følger du mye med på blodsukkeret gjennom natta? Tenk gjennom når du sjekker blodsukkeret, og hvilke alarminnstillinger du har på sensoren. Få hjelp til å stille sensoralarmer på en hensiktsmessig og gjennomtenkt måte som passer godt for deg og familien. Det kan være du skal ha ulike alarmer på natta og på dagen. Sjekker du blodsukkeret på mobiltelefonen når du likevel våkner på natta? Alle har små, korte oppvåkninger gjennom natta, der vi sovner igjen veldig fort – om du drar fram mobilen i disse små oppvåkningene, så risikerer du å vekke deg selv. Tenk gjennom hva som er nødvendige sjekkpunkter og hva som

er uvaner som du ikke trenger. Og til foreldre til barn med diabetes; kanskje ikke begge foreldrene skal ha alarmen på hver natt – ta heller hver deres natt om det går.

▶ Om det er barnet ditt som har diabetes, og søvnen din er forstyrra: Det kan være vanskelig å snakke om dette med diabetesteamet når barnet er til stede. Be om en telefonkonsultasjon med diabeteslegen eller diabetessykepleier. Det er viktig og riktig å snakke med barnets behandlere om dette, samtidig som barnet ikke skal være med i en slik samtale.

▶ Er du urolig på kveldstid og synes det er vanskelig å finne søvnen? Da kan det være nyttig å finne og kanskje også få hjelp til å jobbe systematisk med mental og kroppslig nedroing før du legger deg. Det er mange selvhjelpsressurser på nett, se referanselista under.

Referanser

Amiri, N., Karami, K., Valizadeh, F., & Mokhayeri, Y. (2024). The effect of exercise on sleep habits of children with type 1 diabetic: a randomized clinical trial. BMC Pediatr, 24(1), 283. https://doi.org/ 10.1186/s12887-024-04760-9

Barnard, K., et al., Impact of Chronic Sleep Disturbance for People Living With T1 Diabetes. J Diabetes Sci Technol, 2016. 10(3): p. 762-7. Feeley, C. A., Sereika, S. M., Chasens, E. R., Siminerio, L., CharronProchownik, D., Muzumdar, R. H., & Viswanathan, P. (2021). Sleep in Parental Caregivers and Children With Type 1 Diabetes. J Sch Nurs, 37(4), 259-269. https://doi.org/10.1177/1059840519865942

Nefs, G. M., Bazelmans, E., Donga, E., Tack, C. J., & de Galan, B. E. (2020). Sweet dreams or bitter nightmare: a narrative review of 25 years of research on the role of sleep in diabetes and the contributions of behavioural science. Diabet Med, 37(3), 418-426. https://doi.org/10.1111/dme.14211

Smevik, H. (2023). Søvn og hjernefunksjon hos friske voksne. Søvn, 2. Wilhelmsen-Langeland, A. (2020). Våkne opp! Om søvnens psykologi. Norsk Gyldendal forlag. https://vakneopp.no/ https://www.helse-bergen.no/nasjonalt-kvalitetsregister-forsmertebehandling/mindre-smerter/avspenning-ro-og-hvile/ avspenningsinstruksjoner/

Spør oss

Gry Lillejordet Leder Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Rettigheter på klassetur

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Ragnar Joakimsen Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

SPØRSMÅL: Jeg har en datter med diabetes type 1 som skal på klassetur til Polen/Tyskland høsten 2025 (10. klasse). Hun klarer å styre diabetesen selv, men ønsker at jeg er med, fordi jeg kan avlaste henne med det praktiske og hjelpe henne å huske på alt. Da senker hun skuldrene mer ved at jeg er der, og får trolig en bedre tur med mer utbytte. Har jeg rett på økonomisk støtte for å dekke denne turen? Hilsen mamma som ønsker at datter skal få en fin skoletur

SVAR: Hei. Etter opplæringsloven § 2-15 har alle rett til gratis grunnskoleopplæring. Skolen plikter å dekke bl.a. utgifter i forbindelse med leirskoleopphold, også utgifter til ledsager ved behov for dette. Se rundskriv F-14-03 på regjeringen.no

Dette betyr at uansett om du eller noen andre skal være med, så plikter skolen å dekke alle utgifter i den forbindelse. Det betyr f.eks. at hvis du må ta fri fra jobb, så skal skolen dekke dine utgifter i forbindelse med det. Uansett hvem som blir med som ledsager, så er reglene like.

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

Inntak av alkohol og

påvirkning på langtidsmåling av blodsukkeret?

Unngå metformin ved CT og kontrastvæske?

SPØRSMÅL: I forbindelse med diagnose diabetes type 2 så bruker jeg metformin. Jeg må ta CT med kontrast væske (som inneholder jod) hver tredje måned. Jeg leste på pakningsvedlegget at man ikke skulle ta metformin ved CT da. Kreftlege/fastlege har ikke advart meg mot dette. Mitt spørsmål er hvor mange dager før CT med kontrastvæske og etter CT-en jeg bør unngå metformin.

Hilsen metforminbruker

SVAR: Røntgenkontrastvæske kan gi nedsatt nyrefunksjon. Dette kan føre til opphopning av metformin som igjen kan gi syreforgiftning (lactacidose). Tidligere

Vennlig hilsen Nina Rye

Trenger du flere juridiske råd omkring dette, sa anbefaler jeg å ta kontakt med FFOs Rettighetssenter: ffo.no/rettighetssenteret

var det vanlig å ta pause med metformin både før og etter at kontrastmiddel var brukt.

Erfaringen har imidlertid vært at kombinasjonen metformin og kontrastmiddel er mindre farlig enn man trodde når nyrefunksjonen er normal. Derfor har man endret prosedyrer ved sykehus og institutter, slik at man ofte ikke gjør noen endringer på medikasjonen før eller etter CT-undersøkelsen. Jeg tenker at du sannsynligvis er behandlet etter nye retningslinjer. Dette er en problemstilling som er godt kjent, og du kan gjerne spørre om dette neste gang du skal til undersøkelse.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

SPØRSMÅL: Hvis man drikker endel alkohol på en fest og skal måle langtidsblodsukkeret hos legen to dager senere, vil det da gi stort utslag på verdiene på langtidsblodsukkeret?

Hilsen festdeltaker i 50-åra

SVAR: I utgangspunktet er svaret nei, siden dette dreier seg om en isolert hendelse. Alkohol kan likevel være viktig når man har diabetes, siden alkoholholdige drikker kan inneholde mye karbohydrater og dermed påvirke blodsukkeret. Det vil da være totalinntaket over tid som bestemmer effekten på langtidsblodsukkeret. Det er også slik at når man er påvirket av alkohol, er personer som bruker insulin eller glimeperid (blodsukkersenkende tablett) mer utsatt for føling.

Mitt beste råd er å sette seg godt inn i hvordan alkohol påvirker deg og behandlingen.

Les mer om karbohydrater i alkohol her: https://bit.ly/3T61ji2

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Ring 815 21 948 eller chat mandag–torsdag 10–14. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Ragnhild

Gjevre

Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Ungdiabetes

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

Symptomer på hypoglykemi ved bruk av kun metformin?

SPØRSMÅL: Etter bruk av Metformin Orifarm 500 mg (kun to piller) opplever jeg symptomer på hypoglykemi (lavt blodsukker) og de har vært vedvarende gjennom uka. Fastlegen ignorerer dette og prøver å pushe på med insulinbehandling (jeg har ennå ikke tatt noen injeksjon, og har aldri gjort det før heller). Til tross for alle disse symptomene forblir blodsukkeret mitt høyt. Jeg har lest at metformin sjeldent fører til hypoglykemi, så da er visst jeg et spesielt tilfelle. Bør jeg ta kontakt med legevakten og be om detoxing? Har for tiden mensen, som jeg har registrert ved tidligere blodsukkermålinger har hatt stor påvirkning på blodsukkeret. Venninne med PCOS fortalte meg at hun opplevde også hypoglykemi med metformin. Jeg har endometriose.

Jeg har også lest listen over vanlige bivirkninger fra metformin, men bare et av symptomene mine overlapper med dem, og

de andre er ikke på listen i det hele tatt. Gode råd og tips mottas med takk!

Jeg har også vært i samtale med gifttelefonen på dette, og de sa at jeg bør ta kontakt igjen hvis symptomene vedvarer og blir verre, som de har gjort.

Hilsen kvinne med diabetes 2

SVAR: Symptomer på hypoglykemi kan deles i to grupper:

Fall av blodsukkeret kan gi symptomer som hjertebank, svette og angst. Det kan skje også hvis blodsukkeret faller fra høyt til litt mindre høyt. Dette er ikke farlig, men kan absolutt være ubehagelig.

Den andre gruppen symptomer skyldes at blodsukkeret er så lavt at hjernen ikke fungerer som den skal. Slike symptomer inkluderer nedsatt bevissthet, adferdsendringer, forvirring og i ytterste konsekvens bevisstløshet. Dette er situasjoner der man trenger hjelp av andre og karak-

teriseres som alvorlig hypoglykemi. Slike situasjoner skal ikke kunne oppstå når man bare bruker metformin som blodsukkersenkende middel. Man kan imidlertid oppleve lette, ubehagelige symptomer på blodsukkerfall.

Utfordringen for deg er vel å finne et eller flere blodsukkersenkende midler som ikke gir ubehag som du ikke kan tolerere. Min erfaring er at det stort sett lar seg gjøre. Jeg kan ikke gi deg råd om du skal kontakte legevakten eller ikke, fordi jeg vet for lite om deg. Det virker imidlertid som du trenger en gjennomgang av hvilke behandlingsalternativer som finnes for deg. Det er du som bestemmer hva du vil, men jeg vil anbefale deg å ikke utelukke insulin for enhver pris.

Utfordringen er å individualisere behandlingen slik at behandlingen gir deg et tilfredsstillende resultat. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

DIABETESLINJEN

Vedvarende autoimmun reaksjon ved diabetes type 1?

SPØRSMÅL: Jeg lurer på følgende om diabetes type 1: Er den autoimmune reaksjonen i kroppen konstant resten av livet, eller slutter kroppen å angripe seg selv når alle betacellene er ødelagt?

Hilsen kvinne med diabetes type 1

SVAR: Du er omkring 35 år gammel, og har hatt diabetes type 1 i et par år, om jeg forstår det rett. Og så lurer du på om den autoimmune reaksjonen i kroppen er konstant resten av livet.

Det er et vanskelig og spennende spørsmål med flere aspekter.

Vanligvis vil en ha diabetes type 1 resten av livet. Så det korte svaret er at autoimmuniteten ikke forsvinner.

Et mer komplisert og nyansert svar:

Det er ikke så lett å «måle» den autoimmune reaksjonen, men en tenker vel at mengden antistoffer mot betaceller (antiGAD, anti-IA2 etc.) er et slags mål på det.

Fungerer ikke-invasiv blodsukkermåling?

De fleste personer med diabetes type 1 har slike målbare antistoffer (men ikke alle), og de forsvinner vanligvis ikke. Men det finnes også personer med målbare antistoffer uten diabetes.

Hva du mener med konstant, er jeg usikker på. Den lokale inflammatoriske reaksjonen i de Langerhanske øyene er det ikke veldig mye data om, men antistoffene forsvinner altså vanligvis ikke. Det er også slik

SPØRSMÅL: Ser denne på Facebook, anbefalt av Diabetesforbundet:

«Mål blodsukker, blodtrykk og EKG på 5 sekunder – helt uten nåler, uten smerte og med 99,9 % nøyaktighet!»

Stemmer dette?

Hilsen mann som ønsker å måle blodsukker uten å stikke seg

SVAR: Hei. Nei dette er ikke riktig, og vi i Diabetesforbundet stiller oss ikke bak dette.

Diabetesforbundet har mottatt henvendelser om tvilsom markedsføring i sosiale medier, der det reklameres for en såkalt ikke-invasiv blodsukkermåler.

Ikke-invasiv blodsukkermåling er fortsatt under utvikling. Selv om det er forskning på teknologi som kan måle blodsukker uten at man trenger å stikke seg, er de fleste slike produkter på markedet enten ikke helt pålitelige, eller de er fortsatt i testfasen.

at en (som regel liten) egenproduksjon av insulin kan vare i svært mange år som tegn på at det er noen fungerende betaceller til stede. Selv med høye målte antistoffer. Og verden er nyansert: Det finnes en type diabetes som kalles «flatbush» (eller ketosis-prone diabetes), som går over. Og som en vel tror er (delvis) autoimmun. Den ses nesten bare sør for Sahara. Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen

Diabetesforbundet påstås å ha deltatt i utviklingen av produktet. Det stemmer ikke. Diabetesforbundet har ingen tilknytning til Bikenda og har ikke godkjent at vårt navn brukes. Les artikkelen her: https://www.diabetes.no/om-oss/nytt-fraforbundet/nytt-fra-forbundet-2025/bruker-diabetesforbundetsnavn-i-forsok-pa-svindel/

Vennlig hilsen Nina Rye

Finn formen

Kun 30 min til rådighet?

Alt du trenger for å gjennomføre denne treningsøkta, er en liten bakke.

Sommeren er over, og den friske og for mange mer travle høsten, er tilbake. Vi har kommet tilbake til sesongen der sola sprer gullskimmer som glitrer på skrå gjennom trærne, og bladene danser rundt oss.

Kanskje får vi til og med en frisk dusj ute og våkner ordentlig opp etter sommerens hetebølger. Noe av det deiligste jeg vet om høsten er den «crispy» lufta og følelsen av å trekke renere oksygen inn i lungene igjen, i hvert fall er det slik det føles for meg!

Når hverdagen er tilbake, er det mye en MÅ, og ikke minst VIL rekke over. Hverdagene er plutselig, og uten at du merket hvordan, planlagt og fylt til randen fra morgenen til godt utover ettermiddagen. Middagen må ha en kokk, hybelkaninene må ha en jeger, og vaskemaskina må ha en dirigent som sørger for at en har reine klær til neste uke. For ikke å snakke om det ekstra ærendet og de vennene du skulle ha møtt, som du kanskje har utsatt på tredje uke. Det skal ikke mye til før dagene blir fulle.

Hvordan skal en greie å rekke over alt, og samtidig få inn de helseviktige og aktive øktene i tillegg? Jo, det trenger ikke være altfor vanskelig! Bare 30 minutter kan faktisk gjøre underverker for kropp og sjel. Jeg har laget en økt som utnytter minuttene godt, og som utfordrer utholdenhet, hjertet og beinmuskulatur! Vi utnytter det friske været! Og hvorfor ikke invitere med en venn i samme slengen?

Oppgaven er, enkel: finn et utendørsområde med helling og som fungerer for deg å løpe i.

Marte Dyrnes, idrettslærer og danser.

Foto: Erik M. Sundt

Finn formen

Visste du at ...

✔ Anbefalt aktivitetsmengde for voksne er mellom 150 og 300 minutter fysisk aktivitet i uka.

✔ Øker du intensiteten på aktiviteten, kreves 75 til 150 minutter i uka

✔ Husk at anbefalt aktivitetsmengde i løpet av en uke ikke nødvendigvis trenger være sammenhengende, og det må heller ikke være på et treningssenter.

✔ Å kombinere moderat og høyintensiv trening gir best helsegevinst!

Har du barn med diabetes?

Få gode råd om følelser og familiesamspill

Hvordan er det å være foreldre til barn med diabetes og hvordan håndterer vi våre følelser og tanker?

Hør refleksjoner fra psykologspesialist Nina Handelsby i vårt webinar fra 2023. Finn det på diabetes.no/webinar_samspill

Løp opp bakken og bruk nedoverbakken som pause. Du skal fremdeles være litt andpusten når du begynner på neste runde.

Nina Handelsby PSYKOLOGSPESIALIST

SLIK GJØR DU:

Oppvarming: Start med 2 minutter aktiv gange for å få roppstemperaturen opp gradvis, deretter øker du tempo til jogging i 8 min.

Hoveddel: Finn en bakke etter ønsket stigning og lengde. Løp opp bakken og bruk nedoverbakken som pause. Du skal fremdeles være litt andpusten når du begynner på neste runde. Gjennomfør 8-12 runder, slik at du er i mål etter omtrent 10 minutter. Hvor mange runder du tar, avhenger av hvor lang bakke du har valgt, og selvfølgelig egen dagsform.

Nedtrapping: Siste 8–10 min går du tilbake til rolig jogg eller aktiv gange. Tenk at du får trent både utholdenhet, hjertet, beina og ikke minst hodet i en og samme økt! God trening!

TA KONTAKT MED LEGEN: Kåre Birkeland er leder av medisinsk fagråd i Diabetesforbundet. Han råder pasienter som bruker insulintypene som fases ut, om å ta kontakt med legen sin i god tid for å finne alternativer.

FORSVINNER FRA 1. OKTOBER: Abasaglar er et av flere insuliner som fases ut fra 1. oktober.

Legemiddelfirma faser ut noen typer insulin

Fra 1. oktober 2025 fjerner produsenten

Eli Lilly noen typer insulin fra det norske markedet.

TEKST FRØY LODE WIIG

Ifjor varslet legemiddelselskapet Novo Nordisk at de i løpet av 2025 og 2026 skal slutte å produsere en rekke legemidler mot diabetes type 1 og 2. Nå følger konkurrenten Eli Lilly etter, og faser ut noen typer insulin fra markedet i Norge.

Fra 1. oktober 2025 vil Eli Lilly ikke lenger distribuere følgende insulinformuleringer:

■ Abasaglar, sylinderampulle

■ Abasaglar, penn

■ Humalog mix25 100 E/ml, sylinderampulle

■ Humalog mix25 100 E/ml, penn

■ Humulin 100 E/ml, sylinderampulle

■ Lyumjev 200 E/ml, penn

■ Lyumjev junior 100E/ml, penn

Legemiddelfirmaet understreker at dette er de eneste Lilly-insulinene som påvirkes i Norge, og påpeker at dette er varianter som er lite brukt. Lyumjev 100 E/ml KwikPen, hetteglass og sylinderampulle og Humulin NPH KwikPen vil fortsatt være tilgjengelige.

HAR GODE ALTERNATIVER

alle insulintypene som nå forsvinner. Dette vil ikke svekke diabetesbehandlingen i Norge, sier han.

Samtidig kan noen mennesker med diabetes oppleve at legemiddelet de har brukt lenge, og er godt fornøyd med, ikke lenger blir å få tak i. Det er heller ingen garanti for at en ny type insulin oppleves som like effektiv.

– Selv om forskningsstudier viser at én insulintype i snitt har lik effekt som en annen, kan det være individuelle forskjeller, understreker Birkeland.

Han råder pasienter som bruker insulintypene som fases ut, om å ta kontakt med legen sin i god tid for å finne alternativer. Ingen ønsker at bytte av insulin skal skje i hast.

Vi har gode alternativer til alle insulintypene som nå forsvinner. Dette vil ikke svekke diabetesbehandlingen i Norge.

KÅRE BIRKELAND

Kåre Birkeland, professor og overlege ved Oslo universitetssykehus, noterer at det blir litt færre valgmuligheter.

– Som behandlere ønsker vi flest mulig medikamenter å velge mellom. Når det er sagt, har vi gode alternativer til

FREM OG TILBAKE

Abasaglar sylinderampulle og penn er blant insulintypene som forsvinner 1. oktober. Brukerne vil få tilbud om insulinet Lantus i stedet. Det skjer mindre enn fire år etter at brukere ble flyttet fra Lantus til Abasaglar. I november 2021 kom nemlig langtidsvirkende Abasaglar på apotekenes bytteliste, som et biotilsvarende, men rimeligere alternativ til Lantus. Fra oktober 2025 skal brukerne tilbake til Lantus.

– For de aller fleste vil endringen være uproblematisk, men mennesker med diabetes er like forskjellige som alle andre. Noen vil kunne bli forvirret og engstelige av å bytte frem og tilbake, sier Birkeland.

Bytte av insulin og insulinpenn vil alltid innebære en viss risiko for feil og misforståelser. Bruk derfor god tid på informasjon og opplæring.

Accu-Chek Mobile blodsukkerapparat:

• Alt-i-ett apparat - mål raskt og enkelt.

• Ingen løse strimler eller lansetter.

• 50 tester på et langt bånd.

Les mer på

Forbundsnytt

Debatt under lansering av Skoleheftet

Den nye Opplæringsloven har virket et år, men hvor godt virker den egentlig for barn med diabetes og deres foresatte? FFO inviterte til frokostlansering og kritisk drøfting.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

2

august var lanseringen av oppdatert hefte om rettigheter i grunnskolen, Skoleheftet, som blant annet tar for seg det viktigste i den nye opplæringsloven og gir detaljert hjelp på veien på hvilke rettigheter som finnes for elever med funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, og hvordan en skal gå frem i ulike saker.

Silje Steinarsdottir Hasle, seniorrådgiver hos Barneombudet, innledet med å fortelle om alvorlige mangler i norsk skole for elever med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom, merknader fra FNs barnekomite på nettopp dette, og dermed behovet for ny opplæringslov.

I fagsamtalen med Robyn Grøndahl fra interessepolitisk avdeling i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), var både Kristin Benestad fra CP-foreningen og Diabetesforbundets politiske rådgiver Camilla Huggins Aase med.

NÅR BARNET DITT BLIR FOR DYRT

På spørsmål fra Robyn Grøndahl om hvilke utfordringer foresatte til barn med diabetes møter i skolehverdagen, er Camilla Huggins

Aase klar:

− I en rapport fra Helsedirektoratet har foreldre til kronisk syke barn fortalt hvor mye tid de bruker på jungelen av søknader og tilhørende avslag, dette tilsvarer en 60 %-stilling. Så det er veldig positivt med det nye Skoleheftet som kan bidra til å navigere i denne jungelen. Men for foreldre til barn med diabetes, så tror jeg lovverket er uklart om hva man faktisk har krav på av bistand. Mange skoler skylder på dårlig økonomi, og det er tungt for foreldre å høre at barnet ditt er for dyrt.

Huggins Aase tror mye av løsningen ligger i en bedre forståelse av hva diabetes faktisk dreier seg om:

− I den nye Opplæringsloven har man skilt ut personlig assistanse fra spesialundervisning. Barn med diabetes har jo ikke behov for

spesialundervisning, men de kan kanskje trenge bistand i forbindelse med måltider, gym og skoleutflukter. Denne lovendringen så vi som et positivt mulighetsrom, men vi vet jo ikke helt hvor godt det er implementert. Her er det litt uklare meldinger fra Utdanningsdirektoratet til kommunene, dette må bli ordnet opp i – men det er en god start.

Hun trekker også fram at skolene ofte dropper ansvaret sitt på bakgrunn av feilinformasjon:

− De aller fleste i befolkningen tror de vet hva diabetes er, men det har jo vært en enorm utvikling på hvordan man behandler sykdommen. Teknologien har kommet veldig mye lenger, og de fleste barn med diabetes har type 1 – som i stor grad blir regulert med pumpe og CGM. Men informasjonen som går ut fra Utdanningsdirektoratet til kommunene, er gjerne at skolen må håndtere medikamenter. Majoriteten av disse barna trenger ikke hjelp til medisinering, men det er behov for å følge litt med, f.eks. ved blodsukkerfall. Det er her vi møter problemer med en del skoler, fordi de tror de blir pålagt et medisinsk ansvar de ikke er kvalifisert til, sier Huggins Aase.

ER MEDVIRKNING EN NØKKEL SOM VIRKER?

Robyn Grøndahl forteller at FFO har mottatt mange henvendelser fra foresatte som etterlyser bedre samarbeid mellom skole og foresatte. FFO mener at medvirkning er nøkkelen til gode løsninger og resultater, og at det på bakgrunn av dette har kommet en ny bestemmelse i Opplæringsloven om samarbeid med foreldrene. Camilla

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

SATTE TONEN:

Barneombudets

seniorrådgiver Silje

Steinarsdottir Hasle innledet frokostlanseringen.

Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

Skolen vil da ikke ta ansvaret for eleven som har diabetes, fordi de mener ansvaret er for stort.

Huggins Aase ser ikke at denne bestemmelsen har gitt særlig resultater:

− På Diabeteslinjen sier de at de heller får flere henvendelser om dårlig samarbeid med skoler nå enn tidligere. Enn så lenge virker det ikke som den nye bestemmelsen har hatt stor effekt for våre. Inntrykket vårt er at det i hovedsak dreier seg om kommunal økonomi, men også at den nye bestemmelsen ikke er godt nok forankret ute i kommunene, sier hun.

DEN STORE UTFORDRINGEN OG SKAMMEN

På spørsmål om hvilke typiske utfordringer foreldre møter i samarbeidet med skolen, trekker Huggins Aase fram et velkjent problem for diabetesbarn:

− De aller fleste henvendelsene vi får på dette, handler om leirskole. Skolen vil da ikke ta ansvaret for eleven som har diabetes, fordi de mener ansvaret er for stort og at de ikke har kompetansen. Mange

SKOLESTART: FFOs oppdaterte versjon av skolestartheftet. Foto: FFO

I DEBATT OM SKOLEBARNS RETTIGHETER: Kristin Benestad fra CP-foreningen (t.v.) og Diabetesforbundets politiske rådgiver Camilla Huggins Aase.

har løst dette ved at en forelder blir med, men vi har sett flere og flere eksempler på at foreldre får avslag på søknad om pleiepenger for å bli med, med begrunnelse i at barnet ikke har behov for kontinuerlig omsorg. Men dette handler også om å la barn få være barn, hadde jeg som tolvåring måttet ha med meg en forelder på leirskole, tror jeg at jeg ville dødd! Det skal ikke være nødvendig for foreldre å bli med på leirskole, men om dette er eneste løsning, skal i hvert fall ikke foreldrene tape penger på det, slår Camilla Huggins Aase fast.

PROPOSISJON GODKJENT AV KONGEN I STATSRÅD

Senere samme dag som lanseringen av Skoleheftet, ble lovproposisjonen om inkorporering av FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) godkjent av Kongen i statsråd. Når dette senere skal stemmes over i stortinget, hva vil et flertall for CRPD bety for elever med funksjonsnedsettelse og kronisk sykdom, spør Robyn Grøndahl:

− Det hadde vært et veldig sterkt signal om at rettighetene til kronisk syke er like viktige som alle andres. Hvis dette kommer inn i menneskerettsloven på lik linje med Kvinnekonvensjonen og Barnekonvensjonen, så er dette av stor betydning. Kronisk syke og mennesker med nedsatt funksjonsevne er jo eneste gruppe i Norge hvor det liksom er greit å si at «likestillingen din er avhengig av økonomien vår». Da håper jeg at hvis vi får CRPD inn i norsk lov, kan vi endelig si at det handler ikke om kommuneøkonomi – det handler om de rettighetene vi har, avslutter Camilla Huggins Aase.

ARENDAL I BLÅTT: Diabetesforbundet stilte med blå ballonger på stand i Tollbodgaten.

Arendalsuka 2025

Under Arendalsuka deltok Diabetesforbundet i hele fem helsedebatter, og fikk opplyst masse engasjerte tilhørere.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

Den 11.−15. august gikk Arendalsuka av stabelen i vekselvis strålende solskinn. Blant 190 000 besøkende var også Diabetesforbundet representert, med både fothelse, behandling av diabetes type 2, og tidlig oppdagelse av diabetes type 1 på debattagendaen.

Allerede kl. 10:00 tirsdag morgen fikk en kampklar generalsekretær debatt-fot. I panelsamtalen om fothelse i regi av Fotterapeutforbundet, ga Britt Inger Skaanes kritikk til oppfølgingen av diabetesføtter, da det viser seg at bare 60 prosent av type 1-pasienter får undersøkt føttene på årskontroll, og at det står enda dårligere til med oppfølgingen av type 2-føtter:

– Mange opplever at den offentlige helsetjenesten hverken har tid til å sjekke føttene eller følge opp risiko for sår, sa Skaanes.

I debatten hvor også bl.a. fastlege Kaveh Rashidi og endokrinolog

Sondre Meling deltok, etterlyste Skaanes også behovet for offentlig refusjon på behandling hos fotterapeut, noe som i dag koster den enkelte opptil 6000 kroner årlig.

ONE FITS ALL

I neste debatt handlet det om blåreseptordningen, og om hvordan Danmark nå innfører pakkeforløp for kronikere for å sikre langsiktig og individualisert behandling. Norske myndigheter vil på sin side spare penger i blåreseptordningen gjennom anbud, slik at nye pasienter skal bruke det billigste legemiddelet, og ikke det fastlegen mener er det beste for hver enkelt pasient. Hvordan slår dette ut for f.eks. de med diabetes type 2 her hjemme?

− Hvis jeg skal si kort og konsist hvordan det står til med diabetesbehandlingen type 2-ere i Norge i dag, så kan jeg bruke ett ord – dårlig! innledet generalsekretær Britt Inger Skaanes.

Tone Wilhelmsen Trøen, leder i helse- og omsorgskomiteen, ble grilla under debatten da dagens blåreseptordning ble diskutert opp mot danskenes «one fits all»-løsning. Britt Inger Skaanes gjorde bl.a. et poeng ut av det tungrodde byråkratiet norske kronikere er gjenstand for:

− Problemet er at det er så lange og byråkratiske prosesser før man kan ta nye medisiner og teknologi i bruk. For eksempel bør flere personer med diabetes type 2 få tilgang på CGM. Der er det i

gang en metodevurdering som vi har venta på i to år, men det de metodevurderer nå, gjelder bare de som går på insulin. Det burde vært en «no-brainer» at insulinavhengige får tilgang på CGM, man burde kommet mye lenger i dag og tenkt at alle med diabetes type 2 burde få CGM i hvert fall i en periode når de er nydiagnostisert, understreket Skaanes.

ER DET PENGENE SOM RÅR?

I tirsdagens paneldebatt om vi har hjerte for diabetespasientene, eller om det er pengene som rår, stilte legemiddelprodusentene Abbott og Boehringer Ingelheim sammen med SMB, interesseorganisasjonen for små og mellomstore bedrifter, til debatt.

Hvorfor brukes det ikke mer penger på forebygging, var spørsmålet. CGM som finansieres over statsbudsjettet, ble tatt opp, kontra gammeldagse blodsukkermålere som finansieres av Helfo over blåreseptordningen. Diabetesforbundets generalsekretær Britt Inger Skaanes etterlyste at sykehusene bør ha samme ressursene, og mener at helsemyndighetene må tenke mer helhetlig og langsiktig, at man er alt for opptatt av enkeltbudsjetter: − Vi er bekymret over at økonomi alltid trumfer hva som er best for pasienten, og vi er bekymret over at sykehusdirektører med veldig stramme budsjetter skal avgjøre, slo hun fast.

SCREENING FOR DIABETES TYPE 1

Onsdag morgen ledet lege og type 1-er Katarina Flatland en panelsamtale om screening for diabetes type 1. Spørsmålet om hvordan tidlig oppdagelse kan utgjøre en forskjell for sykdomsforløpet, ble gått etter i sømmene. Torild Skrivarhaug, professor og overlege ved OUS og leder av Barnediabetesregisteret, overlege og forsker Lars Krogvold, Diabetesforbundets kommunikasjonssjef Ingvild Eilertsen og Emma Nilsen Furland, leder i Ungdiabetes, deltok. Det gjorde også Finn Stensbjerg Kristensen, programdirektør i det svenskdanske forskningssamarbeidet DiaUnion, som kunne fortelle at deres positive erfaringer med screening for diabetes type 1. Lars Krogvold fortalte også om at det er spennende ting på gang i Norge: − Vi kan måle biomarkører, altså antistoffer, som forteller om du kan få diabetes type 1. For det første kan man da forberede familien

FIKK DEBATT-FOT: – Mange opplever at den offentlige helsetjenesten hverken har tid til å sjekke føttene eller følge opp risiko for sår, understreket generalsekretær Britt Inger Skaanes.

ER DET PENGENE SOM RÅR?: FrPs Bård Hoksrud fra helse- og omsorgskomiteen var raus med ordene under paneldebatten om ressursbruk.

Vi er bekymret over at økonomi alltid trumfer hva som er best for pasienten, og vi er bekymret over at sykehusdirektører med veldig stramme budsjetter skal avgjøre.

SCREENING FOR DIABETES TYPE 1: Katarina Flatland ledet en spennende og engasjerende debatt.

på at det er en økt risiko for å utvikle type 1, og man får et vindu hvor man kanskje kan påvirke risikoen med medisinering, sa han.

Krogvold fortalte at de med dette har lagd en protokoll hvor de vil invitere førstegradsslektninger til de som allerede har diabetes type 1, og måle antistoffene som forteller om du er i risikosonen eller ikke.

Ingvild Eilertsen fulgte opp med å fortelle om viktigheten av å ikke henge etter resten av Europa når det kommer til diabetesforskning, også screening:

− Vi heier absolutt på screeningforskning og håper det blir mer av dette fremover. Hvis man også med dette kan unngå så mange tilfeller av ketoacidose, er dette noe Diabetesforbundet stiller seg bak, sa Eilertsen og viste til tilfeller av syreforgiftning ved diagnosetidspunkt.

EN APP FOR ALT?

Emma Nilsen Furland, styreleder for Ungdiabetes nasjonalt, stilte onsdag i debatt om digitale verktøy for livsstilsendring. Kan en

DIABETESFORBUNDETS GENERALSEKRETÆR BRITT INGER SKAANES

klokke på håndleddet eller en app på mobilen faktisk gjøre oss sunnere?

Nilsen Furland ga perspektiver på unges erfaring med digital helse og mestring. Hun fremhevet at digitale verktøy og teknologiske hjelpemidler kan spille en viktig rolle i forebygging og behandling av diabetes type 2, samt i behandling av diabetes type 1:

− Vi i Diabetesforbundet er i utgangspunktet positive til alt som bidrar til bedre folkehelse. Men det er viktig at vi vet at det har effekt, og at det er kvalitetssikret, understreket Nilsen Furland.

Hun la videre vekt på at det ikke skal være opp til hver enkelt pasient å navigere i jungelen av apper, at hjelpemidlene må være brukervennlige og lett tilgjengelig for alle, og ikke noe en selv må betale for.

− Og vet vi egentlig om verktøyene kommer til å fungere for alle, eller er dette hjelpemidler som vil passe best for de som er ressurssterke og kunne fått til en livsstilsendring på egen hånd, spurte hun.

Emma Nilsen Furland understreket også at verktøyene må komme som et et supplement til annen behandling, og ikke være et alternativ til fysiske kontroller, veiledning og oppfølging.

Forbundsnytt

NORGES YNGSTE: 13 år gamle

Inge Touzri er nyvalgt leder for Ungdiabetes Møre og Romsdal, og med dette landets yngste.

Ungdiabetes vokser seg stadig større

Tre hvilende fylkeslag har fått nytt liv, og styrene har blitt styrket i flere fylker. Dessuten har Møre og Romsdal trukket snittalderen på lederverv et par hakk ned.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

EVEKKER DE HVILENDE: Styreleder Emma Nilsen Furland sier de har satset hardt på å blåse nytt liv i hvilende fylkeslag.

mma Nilsen Furland, styreleder i Ungdiabetes nasjonalt, forteller at de i det siste har satset på å blåse nytt liv i Ungdiabetes-fylkeslag som i perioder har vært hvilende:

− Det er så viktig med lokale møteplasser hvor unge får muligheten til å treffe andre i samme situasjon, og dele erfaringer eller bare henge med noen som forstår. Derfor har vi det siste året prioritert å jobbe, sammen med fylkesstyrene, for å få opp Ungdiabetes i flere fylker. Dette har resultert i egne Ungdiabetes-styrer i Telemark, Trøndelag, Troms og Møre og Romsdal. I tillegg har vi også fått styrket styrene i flere fylker, forteller hun.

Furland sier at de videre vil satse på å få opp egne Ungdiabetesstyrer i de resterende fylkene, og fortsette å jobbe for at det skal være kjekt og motiverende å være tillitsvalgt i Ungdiabetes.

LANDETS YNGSTE LOVER HOPPETID

En som virkelig har funnet denne motivasjonen, er den nyvalgte lederen for Ungdiabetes Møre og Romsdal, Inge Touzri. Som 13-åring er han faktisk landets yngste Ungdiabetes-leder, og med et tilsvarende vitalt pågangsmot:

− Jeg synes det er veldig kjekt og lærerikt å få være leder. Jeg merker at jeg har mye å lære, men masse av det kommer nok gjennom erfaringer jeg får, slår han fast.

Touzri forteller at det per i dag er 194 registrerte medlemmer i Ungdiabetes Møre og Romsdal, og at det nyetablerte fylkeslaget ikke er en gjeng med hjemmesittere:

− Hittil har vi hatt én Ungdiabetes-samling, som var en koselig hyttehelg oppe i Vengedalsfjellet, men dette var før jeg offisielt ble leder. Vi har også hatt styremøte etter sommerferien. 14. september blir det treff på Vegsund sportspark, der de unge kan glede seg til møte med andre i samme situasjon, gratis måltid, og en og en halv time hoppetid.

Noe for deg?

Interessert i å vite mer om Ungdiabetes og det å være tillitsvalgt? Er fylkeslaget ditt hvilende og du brenner for å starte opp igjen? Ta kontakt med ungdiabetes@diabetes.no eller søk opp Ungdiabetes på diabetes.no. Der finner du også en ny kontaktside for Ungdiabetes i alle fylkene, slik at du lett finner kontaktperson for området du bor i.

PÅ VEKKENDE FRONT: Det nye styret i Ungdiabetes Nasjonalt.

FRA POST TIL POST MED PIL OG BUE: SOFA-løype var et poulært innslag under sommerleiren.

Sommerleir 2025

En uke med fellesskap, samarbeid og nye vennskap.

TEKST INGVILD EILERTSEN

Nok en sommerleir – den 72. i rekken – er overstått. Årets sommerleir på Camp Sjusjøen hadde 43 deltakere i alderen 13−16 år.

– Det beste med sommerleir har vært å bli kjent med nye folk. Det har vært veldig fint å bli kjent med deg, sier Krish Budania (14) til Lilly Susann Skarshaug Garnes (13). – Det har vært fint å bli kjent med deg også, svarer Lilly.

HOPPESLOTT OG KOMPANI LAURITZEN

Signaltap fra utstyret blir det en del av når foreldrene sender sine håpefulle på leir langt hjemmefra, inni tjukkeste Innlandet. Men ingen grunn til å frykte for blodsukkeret – leirlederne er koblet på. Titt og ofte buzzer det i telefonen til en av vaktene med lyseblå t-skjorte og navn på brystet.

«KOMPANI LAURITZEN»: Oppstilling! Hver morgen troppet leirleder Elin Peiponen – for anledningen «fenrik Peiponen» – opp i sovebrakkene for å inspisere rommene.

er «Kompani Lauritzen». Hver morgen tropper leirleder Elin Peiponen – for anledningen «fenrik Peiponen» opp i sovebrakkene.

– Oppstilling! roper hun i megafonen. Nå skal rommene inspiseres, og nåde den som ikke har redd senga skikkelig eller har krimskrams slengende på gulvet.

SAMARBEID VIKTIG

Det beste med sommerleir har vært å bli kjent med nye folk.

− Hvis deltakeren er høy, er det er ikke så rart. Han tok helt av i hoppeslottet nå nettopp, sier leirleder Leon, som etter hvert må si stopp og ta ut lufta fra hoppeslottet. Fem energiske 14-åringer med mål om å velte hele bygningen, kan bli litt for mye for et spinkelt luftslott.

Et annet tiltak for å holde ungdommene litt i ørene,

Camp Sjusjøen har ingen mangel på aktiviteter for ungdommen. Her er det ut stort utvalg utendørs aktiviteter, og muligheter for bading og butikkbesøk for å kjøpe is.

– SOFA-løype var veldig gøy, synes Lilly, og Krish er enig – det er spennende å samarbeide om å løse utfordringer.

SOFA står for samarbeid-oppgaveløsing-fellesskapaktivitet. Ungdommen går fra post til post der de skal skyte med pil og bue eller løse konkrete oppdrag som krever samarbeid.

Både Lilly og Krish kunne tenke seg å søke på nytt til neste år. Kanskje er de heldig og får plass igjen?

– Jeg har ikke hatt hjemlengsel. Jeg kommer nok heller til å få leirlengsel, sier Krish.

TOK HELT AV: 14-åringer med mål om å velte hele hoppeslottet, kunne bli litt for mye.

SYKDOM FOR DE RIKE

I oktober-utgaven av Diabetikeren 1975 forteller prof. dr. med. F. Gries oss at sivilisasjonssykdommen diabetes slettes ikke bare er for de rike, for vi er alle rike sammenlignet med f.eks. melaninrike mennesker fra buskene.

Diabetes anses som en typisk sivilisasjonssykdom. Man pleier å si at den er prisen som vi må betale for å ha det så godt som vi har det. Man får tilgi meg sjargongen, men sammen med «spise-, sex- og reisebølgen» bruser i dag en sunnhetsbølge over landene, og da passer det bra at tyfus og kolera trekkes fram sammen med kreft, hjerteinfarkt, overernæring og diabetes.

(…) Er så diabetes en sykdom for de rike, slik man sa tidligere? Nei, det kan man ikke si, for sammenlignet med busknegere, indere og indianere er vi rike alle sammen hos oss.

Litt på siden

Ikke like lett, eller?

Kommentaren hans slo meg som en klissvåt hanske i fjeset. Ikke fordi den egentlig var vondt ment, men fordi den var dynket i så mange liter uvitenhet at ikke en gang en redningsvest ville holdt den flytende. Jeg kommer tilbake til innholdet i kommentaren.

Men den fikk meg i hvert fall til å kjøpe en bruktsykkel, en helt vanlig en. En med to hjul, mange gir, karbongaffel og hydrauliske skivebremser. Noen skruer var løse og lakken oppripet. Setet var også på fem over halv tolv og så ut som et fiskefat laget av pottemakere på 1700-tallet. Men det var vel ikke så nøye, brukt er brukt.

Ilddåpen sto for tur, hverdagen som syklist skulle til pers. Jeg hadde sant å si ikke syklet på et par mannsaldre, så det var viktig å lære seg de grunnleggende tingene på nytt, som balansetrening, tråkke og bremse, svinge, og ikke minst alt om trafikksikkerhet på to hjul.

jeg fortsetter på den strabasiøse ferden. Jeg er nå enda mer bestemt på å mestre min nye syklisthverdag med både glans og glede. «Denne oppoverbakken var da ikke så jævlig bratt med bil» tenker jeg høyt og andpustent. Stigningen opp forbi Rambergåsen er på drøyt hundre høydemeter, det får gå som det går. Jeg er nå oppe i stående, svetten fosser om kapp med melkesyra, og en tirade av banneord siver ut mellom sammenbitte tenner.

Neste utgave av kommer 24. november

Endelig flatmark.

Jeg puster ut og slenger rumpa hardt ned på setet − som plutselig ikke er der lenger!

Jeg satte av gårde langs en vei jeg kjente godt, der alle kurver, motbakker og ujevnheter i veibanen lå lagret i bevisstheten etter å ha kjørt bil der tusen ganger. Alt var så trygt bevart i min mentale sfære at jeg nok kunne syklet der i blinde. Og akkurat mens jeg tråkker i vei og nyter selvsikkerheten med 30 km/t frisk vind i ansiktet, hører jeg et kraftig «spjooiiing» fra forgaffelen. Jeg bråstopper, går av sykkelen og tar en kikk. Men jeg vet jo egentlig ikke hva jeg ser etter, jeg aner f.eks. ikke hva den justeringsknotten jeg har festet blikket på er til. Jeg vet bare at den ser veldig løs ut, og husker at hun som solgte meg sykkelen sa et eller annet om «Rebound» og «Compression Adjustment» da hun beskrev dingsen. Jeg skjelver. Ikke bare fordi jeg føler meg som en komplett idiot, men også fordi jeg blir usikker på om det er trygt å sykle videre. Usikkerheten desarmeres med et svelg, og

Endelig flatmark. Jeg puster ut og slenger rumpa hardt ned på setet − som plutselig ikke er der lenger! Isteden gir kaldt, penetrerende stål meg en smertelig opplevelse av at sykkelen egentlig må være ei utskytningsrampe, og at endemålet er månelanding. Jeg skyter meg med et skrik opp i stående igjen og tråkker febrilsk, som om dette på underlig vis skulle hjelpe meg å innhente verdigheten.

Men jeg innhenter ikke annet enn overmot, for etter noen fluktuerte nedoverbakkemeter begynner sykkelen å vingle ustyrlig fra side til side. Jeg hogger i bremsene på instinkt, og ender selvfølgelig opp i grøfta med et brak. Eller kanskje heller med et jafs, for dette er intet mindre ei dreneringsgrøft med like mengder leire, stein og slam. I tillegg er grøfta omtrent en meter dyp, den rommer også en hundepose som er godt i siget med biologisk nedbrytning, og et blinklys.

Et ekorn og noen skjærer legger på vill flukt i det jeg prøver å sette meg opp, jeg føler meg ganske alene i verden akkurat nå. Og omtåket. Svimmel. Sint. Det er da jeg begynner å tenke på de uvitende ordene fra kompisen min:

«Å ha diabetes er vel ikke noe verre enn å lære seg å sykle» var kommentaren hans.

Egentlig hadde han kanskje litt rett.

Atle Egil Knoff Glomstad

Takk for minnegaver

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

Ole Antonsen

Alf Brenn

Thore Sten Christiansen

Lin Marion Gustavsen

Eldbjørg Halsetbakk

Olav Torbjørn Hindseth

Tor Harald Jansen

Vidar Johansen

Liv Kateraas

Inger O Kvevli

Rolf Sigurd Langeland

Kornelius Mannes

Wera Pedersen

Kolbjørn Sjømo

Johannes Skarstein

Eva Skogstad

Jan Gunnar Sten

Asbjørn Sverre Stenberg

Kåre Tajet

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Ønsker du å gi en minnegave eller donasjon til vårt arbeid? Bruk bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Les mer på diabetes.no/stott-oss

ØYSTAT FJELLKLØFT I FREMGANG HEVELSE

DAMEPLAGG

UTDANNINGSINSTITUSJON

AMERIKANSK FJELLSTAT

NATURKATASTROFE RELEVANT YTRING

UNDERVISNING ANMODE

ÅPNING FANGSTMIDDEL

FORSTANDIG ARTIG

OPPBRUDD FELLES LOKALE SKAPNING LESESTOFF

GEOGRAFISK VERKTØY

URTEPLANTE

ROKKE STRIDIGHETER OKSIDERING USLING

GLORIFISERENDE OMTALE MEDISINENS GRUNNSPRÅK BEILER STORSINNET

VILTVOKSENDE PLANTE

HUMØRFYLTE UTBRUDD IKKE TIL Å RIKKE LOKASJON MYNT

KOSMETISK PRODUKT KRAFTTAK NØYE KORNDEL RIDEDYR

BY I RUHROMRÅDET

I HUS BRENSEL FAVORITT HØLJE ERFARING HØFLIG

GRUFULLHET

ANLEGG ERFAREN INNEHAVER

EVENTYRSKIKKELSER

OMSLUTTE NORSK KYSTBY ENTERTAINER SMERTE ØYBOER LAGE OST

LEGGER MERKE TIL OPPFATNING GAME OPPSIKTSVEKKENDE

INTENST ØNSKE ANSTRENGENDE ARBEID TREKKE UT I LANGDRAG SAMARBEIDENDE GRUPPE BAKRE DEL OM BORD DONING AV DEN ENKLE TYPEN

DiabeteX 3/2025

STYRESETT

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no Bli med i trekningen av en lommelykt. Neste frist: 20. oktober

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 2 2025

Karin Farner, Gullaug

Bjørg Harrieth Grønstad, Skarnes

Gro Stender Tveita, Rådal

ALLTID ETT STEG FORAN

Control-IQ™ teknologien forutser sensorverdien om 30 minutter og korrigerer automatisk insulindoseringen hvert femte minutt.

Insulinpumpesystemet forbedrer behandlingsresultatet1 og øker tiden i målområdet – allerede fra første dagen. rubinmedical.no

Insulinpumpen

Tandem t:slim X2™ kan integreres med både Dexcom G7 og Dexcom G6 CGM.