› Tar ofte mer ansvar
› Trenger oppmerksomhet, støtte og anerkjennelse
› Tar voksenrolle, men trenger å få være barn
Slik snakker du med barna om diabetes +
«Jeg var veldig lei meg på Klara, mamma og pappa sine vegne, og trist fordi de gråt så mye.»
Åta vare på barnet sitt er en selvfølgelig og naturlig del av foreldrerollen, enten barnet er frisk som en fisk eller får diabetes. Men hva når rollen er snudd? Hva når barn blir pårørende til et søsken eller en forelder med diabetes?
I denne utgaven av Diabetes kan du møte elleve år gamle Minda. Hun har ikke selv diabetes, men vet likevel mer om sykdommen enn de fleste. Begge Mindas søstre har diabetes type 1. Det preger også hverdagen til Minda. Utstyr, alarmer, blodsukker, søvn og mat er typiske diabetestemaer hjemme hos familien Enger. – Av og til det kan det bli litt vel mye snakk om blodsukker hjemme hos oss, sier Minda i intervjuet på side 16.
delsby og psykiater Anne Kristin Bergem understreker at konkret, praktisk og alderstilpasset informasjon er viktig. Barn trenger å få informasjon mange ganger og på en tilpasset måte, sier de to. Og noe av det aller viktigste, er hverdager.
– For barn som pårørende er det viktig å opprettholde så mye normalitet som mulig.
Noe av det viktigste foreldre kan gjøre, er å snakke med barna om sykdommen.
Som mamma Mona sier det: – Da vår eldste datter ble syk, var det ikke bare hun som fikk diagnosen. Hele familien fikk diabetes.
Minda er ikke alene om å være barn og pårørende. I Norge er det mange tusen barn som er pårørende til noen med diabetes. Forskning viser at det er en ekstra byrde for barn å være pårørende til noen som har en kronisk sykdom. Men forskningen viser også at mange barn som er pårørende, opplever å ha et særlig tett og nært forhold til sine foreldre og søsken, og at rollen som pårørende har gitt mening.
Noe av det viktigste foreldre kan gjøre, er å snakke med barna om sykdommen. Men hvordan gjør man det? Psykolog Nina Han-
Nyresykdommer har nådd pandemiske proporsjoner globalt. Denne eskalerende byrden er drevet av økende forekomst av diabetes og høyt blodtrykk.
@KnowledgeZoneIn på X
Barn trenger hverdag, hverdag, hverdag, sier Handelsby. I denne utgaven kan du også lese intervjuet med artisten Vårin Strand, som er aktuell med det kritikerroste albumet «Heading Home». Plata er blant annet enn hyllest til foreldrene og måten de håndterte situasjonen da Vårin fikk diabetes type 1. Plata beskriver de nære båndene til foreldrene.
− Familier med diabetes inkluderer nær oppfølging og mye redsel. Denne plata er minner fra alt dette, alt som muttern og fattern gjorde for meg og som har bidratt til at jeg nå i voksen alder klarer meg ok alene, sier Vårin i intervjuet på side 32.
God lesning – og riktig god sommer! Og du – husk å prøve de sommerlige grilloppskriftene i denne utgaven –digg mat både for de med og uten diabetes.
Diabetes utgis av
Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.
Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.
E-post: post@diabetes.no
Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no
Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no
Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no
Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no
For spørsmål om ditt bladabonnement: Ring 21 04 77 46, eller mail til kundesenter@fagpressen.no
For spørsmål om ditt medlemskap: Torhild Karlsen, 466 25 772 torhild.karlsen@diabetes.no
Årgang: 75, ISSN 1502-1424
Opplag: 29 759
Layout: Mediamania.no
Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock
Forsidefoto: Erik M. Sundt
Nå kan endelig pasienter med kroniske lidelser som diabetes og migrene få reseptbelagte, temperaturregulerte medisiner levert hjem på døra. Farmasiet pressemelding om nytt hjemlevering-tilbud
I stedet for å forebygge diabetes, må vi skifte fokus og heller begynne å forebygge prediabetes, ifølge dr. Adrian Michel.
@LoriShemek på X
NYHET! FREESTYLE LIBRE 3 PLUS
Sov godt – med kontroll på glukoseverdiene dine dag og natt.
FreeStyle Libre 3 Plus måler glukoseverdiene dine hvert minutt1 og varsler deg med valgbare glukosealarmer2 ved høye eller lave glukosverdier –nå med opptil 15 dagers brukstid.
Snakk med diabetesteamet ditt. Eller skann QR-koden for å lese mer om FreeStyle Libre 3 Plus.
1. En oppstartsperiode på 60 minutter kreves når sensoren påføres. 2. Melding om alarm kommer kun når alarmen er slått på og sensoren er innenfor 10 meter fra telefonen uten hindringer. Bildene er kun ment for illustrasjonsformål. Ingen ekte pasientdata brukes. Produsent: Abbott Diabetes Care Ltd., Range Road, Witney, Oxon, OX29 OYL, UK. © 2024 Abbott. Sensorenheten, FreeStyle, Libre og relaterte varemerker eies av Abbott. ADC-101452 v2.0 12/24 www.FreeStyle.Abbott • +47 800 87 100
Mange tusen norske barn er friske, men lever med diabetes. En av dem er Minda Enger (11) som har to søstre med diabetes. – Det kan bli litt mye snakk om blodsukker hjemme hos oss, smiler hun.
SIDE 12
Sommertid er grilltid. Her får du to oppskrifter på grillretter med fisk og grønnsaker, samt en sommerlig salat som passer til.
SIDE 25
For travel til å trene? Her er fem øvelser som er så enkle at du kan snakke med venninnen din i telefonen mens du trener.
SIDE 43
Da jeg fikk diagnosen, kjente jeg litt på en sorg de første ukene – det var en omstilling og en påminnelse om at kroppen ikke fungerer helt som før.
SIRI RINGHEIM HEGGENES SIDE 7
Diabetesen gjør noe med meg i bunn, den har gjort noe med hvordan jeg tenker og hvem jeg er. Så jeg tror mitt narrativ aldri kan være upåvirket av sykdommen.
VÅRIN STRAND SIDE 32
Min diabetes SIDE 6
Kortnytt SIDE 8
Matnyttig SIDE 25
Den psykologiske siden SIDE 38
Diabeteslinjen SIDE 40
Finn formen SIDE 43
Litt på siden
SIDE 50
raske måter å senke blodsukkeret
Den raskeste måten å få ned høyt blodsukker på, er hurtigvirkende insulin. Men det finnes noen andre knep, her er fem av dem.
SIDE 46
Mestringstro er viktig for å leve godt med diabetes. Egenbehandlingen av diabetes er svært krevende, med mange utfordringer og behov for sammensatte ferdigheter.
INGRID SHANK SIDE 38
Beregning av karbohydrater er ikke alltid lett, og i blant kan man glemme å sette bolus. Likevel kan resultatet bli bra!
Pumpen gir automatisk basal, beregnet på sensorglukoseverdier og autokorreksjoner opp til hvert 5 minutt, for eksempel ved glemt bolus.
Allt-i-ett sensor som er enkel å sette
Tilgjengelig med alle infusjonssett fra Medtronic, inkludert Extended som bare byttes en gang i uken
53 ÅR. Bor på Leikanger i Sogndal. Enke, tre voksne barn. Utdannet jurist og jobber i Digitaliseringsdirektoratet med offentlige anskaffelser og kontrakter. Fikk påvist diabetes type 2 i november 2015.
BRUKER: Metformin, Forxiga, Januvia og Insulatard.
SISTE HBA1C: 54 mmol/mol (7,1 %)
Juristen Siri ble valgt inn i Diabetesforbundets sentralstyre i oktober.
En engasjert stemme som helst holder egen diabetes litt i bakgrunnen. Siri har også fått kjenne på kroppen hvor sterkt det uventede kan påvirke blodsukkeret, som sorg og savn.
TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ØYSTEIN VIDNES
− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?
− I mange år hadde jeg god kontroll uten store utfordringer. Jeg hadde faste rutiner og stabilt blodsukker. Men da mannen min døde brått og uventet høsten 2023, ble det mer krevende. Selv om jeg har klart å holde på de samme rutinene, har sorgen, stresset og den emosjonelle påkjenningen påvirket kroppen og gjort blodsukkeret mer ustabilt. Det har vært frustrerende, for det viser hvor mye det psykiske spiller inn, selv når man gjør de «riktige» tingene.
− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?
− Den påvirker meg egentlig ikke psykisk i det daglige. Da jeg fikk diagnosen, kjente jeg litt på en sorg de første ukene – det var en omstilling og en påminnelse om at kroppen ikke fungerer helt som før. Etter hvert ble det en naturlig del av hverdagen, og jeg har ikke opplevd at den tærer på psyken.
− Hvor åpen og synlig er du?
− Jeg er åpen om at jeg har diabetes, men det er ikke noe jeg snakker mye om med mindre det er relevant. For meg er det en del av livet, og jeg håndterer det stille og rolig i bakgrunnen.
− Hva motiverer deg?
− Jeg er engasjert i Diabetesforbundet og sitter nå både i fylkesstyret og sentralstyret. Det gir meg mye å kunne bidra, dele erfaringer og jobbe for en sak som betyr mye for meg og mange andre. Jeg møter fine mennesker gjennom dette arbeidet, fellesskapet og støtten vi gir hverandre er en stor motivasjon i seg selv.
SIRIS
3 GODE RÅD: 1 Vær åpen.
2
Engasjer deg for diabetessaken.
3
holdet mitt, men jeg har blitt mer bevisst på hva jeg spiser og når jeg spiser. Jeg tenker litt mer over balansen i måltidene og prøver å ta gode valg, men uten at det føles strengt eller begrensende. Det handler mest om å ha en sunn og stabil rytme i hverdagen.
− Hva med fysisk aktivitet?
− Jeg har alltid holdt på med løping og fjellturer. Etter at jeg fikk diabetes, har jeg blitt enda mer aktiv. Siden 2016 har jeg gjennomført nesten 30 halvmaraton og syv maraton. Det gir mestringsfølelse og motivasjon, og viser at det er fullt mulig å være fysisk aktiv og sette seg store mål med diabetes. Ingen utfordringer med blodsukkeret under løpene, noe som gjør meg trygg på at jeg kjenner kroppen min godt og vet hvordan jeg skal håndtere sykdommen.
− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?
− Mer uvitenhet enn fordommer. Grunnen til mitt engasjement i Diabetesforbundet, er å kunne bidra til økt kunnskap om diabetes og hvordan den er for den enkelte. Min erfaring er at det finnes like mange varianter av hvordan en diabetesdiagnose opptrer, som det er personer som har det.
Husk du kjenner din diabetes best selv.
− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?
− Det beste er at jeg har blitt aktiv i Diabetesforbundet og har møtt mange fantastiske mennesker som brenner for samme sak som meg selv.
− Og det verste?
− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?
− Diabetesen har egentlig ikke ført til store endringer i kost-
− Jeg har ikke opplevd så mye negativt, men det er litt trøttende å møte mennesker som tror de vet hvordan du skal håndtere din sykdom og som ikke respekterer at du må ta valg om å unngå f.eks. kaker til stadighet.
Abbott melder at begge deres sensorer, Libre 2 og Libre 3 nå kan beholdes på under bildediagnostiske undersøkelser, slik som røntgen, MR og CT. Ved MR vil avlesningene bli påvirket, men etter en times tid skal avlesningen gå tilbake til normale verdier, skriver Allt om Diabetes.
En svensk studie har undersøkt nytten av sensor for personer med diabetes type 2. I studien deltok 876 personer som brukte måltidsinsulin og 2292 som brukte basalinsulin. Etter seks måneder med sensor sank deltakernes HbA1c med henholdsvis 3,7 og 3,5 mmol/mol, sammenliknet med kontrollgruppen. I tillegg hadde de med sensor færre sykehusinnleggelser på grunn av hypo-glykemi, slag, hjerteinfarkt eller andre diabetesrelaterte komplikasjoner, skriver Allt om Diabetes.
En større andel enn tidligere får påvist diabetes i svangerskapet. Endring i alder, kroppsmasseindeks (KMI), og befolkningssammensetning kan forklare deler av økningen, skriver fhi.no.
Høy KMI ved graviditet, etnisk bakgrunn fra Asia eller Afrika, tidligere svangerskap med svangerskapsdiabetes eller tidligere fødsler av barn som veide over 4,5 kg, er kjente risikofaktorer for å utvikle svangerskapsdiabetes.
Andelen kvinner som får påvist svangerskapsdiabetes økte fra 4,5 prosent i 2015 til 7,4 prosent i 2024. Hvor mange som får påvist svangerskapsdiabetes, varier mellom fylkene.
I Østfold får 11,1 prosent av alle gravide diagnosen, altså nesten hver niende gravide, mens i Finnmark får kun 4,5 prosent av gravide kvinner diagnosen svangerskapsdiabetes, skriver fhi.no.
En spørreundersøkelse utført av Folkehelseinstituttet (FHI) viser at det er store helseforskjeller mellom Oslo øst og Oslo vest. Andelen som vurderer helsen sin som god er omtrent 20 prosentpoeng høyere i Vestre Aker sammenlignet med Stovner og Søndre Nordstrand. Det skriver fhi.no.
Undersøkelsen viser også flere kjønns- og aldersforskjeller. En høyere andel kvinner rapporterer søvnproblemer og nakke- og korsryggplager, mens yngre voksne rapporterer høyere nivåer av psykiske plager enn eldre. Samtidig avtar andelen fysisk aktive med økende alder, og ensomhet er mest utbredt blant de yngste i Oslo.
Det å se på natur kan gjøre smerte mindre fremtredende, viser ny forskning.
Forskere skannet hjernen til personer som ble påført smerte. De som fikk se bilder av natur og høre naturlyder opplevde mindre smerte enn de som så bybilder, skriver forskning.no. Naturscenene fremkalte redusert aktivitet i den delen av hjernen som er involvert i å oppfatte smerte, kalt nocisepsjon.
En ny studie viser at de som spiser frukt, grønnsaker, fullkorn, umettet fett, nøtter, belgfrukter, magre meieriprodukter og fisk, øker sannsynligheten for å bli 70 år uten alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og Alzheimers. Samtidig har de god kognitiv, fysisk og psykisk helse. Det skriver forskning.no.
Studien er publisert i Nature Medicine og viser at det også er lurt å få i seg lite rødt og bearbeidet kjøtt, sukkerholdige drikker, salt og raffinert korn.
Regelmessig bruk av tanntråd kan bidra til å redusere risikoen for noen typer slag og atrieflimmer. Dette viser en studie som ble presentert på International Stroke Conference i Los Angeles. Studien viser at personer som bruker tanntråd minst én gang i uken, har lavere risiko for slag forårsaket av blodpropper fra hjertet. De har også lavere risiko for atrieflimmer, som kan føre til slag, skriver nhi.no.
Mange har et bedre forhold til hunden enn til bestevennen, viser en ny studie. Ikke nok med det: undersøkelsen viser at mange er mer fornøyde med forholdet til hunden enn til både bestevennen, kjæresten og nærmeste slektning. 717 hundeiere har svart på et spørreskjema der de har svart på spørsmål om relasjonen til hunden og mennesker som står dem nærmest, skriver forskning.no.
Personer med diabetes type 2 som bruker Ozempic, har dobbelt så stor risiko for å rammes av den sjeldne øyesykdommen NAION. Det viser to ulike studier fra Danmark. I den ene studien brukte forskerne data fra 400 000 dansker med diabetes type 2. Av disse fikk 300 000 Ozempic. Den andre studien bygger på data fra både norske og danske type 2-ere som ble behandlet enten med Ozempic eller et annet diabeteslegemiddel. NAION er en øyeskade som oppstår når blodtilførselen til synsnerven plutselig stopper. Dette får synet til å gradvis forverres. Likevel er det ingen grunn for personer med diabetes type 2 å slutte med Ozempic, mener forskerne bak studien. NAION er veldig uvanlig, og risikoen for å rammes for den som går på Ozempic er 0,2 promille per år, skriver Allt om Diabetes.
Støtt Diabetesforbundet i testamentet ditt – og bidra til å hjelpe fremtidige generasjoner!
Gaven gir oss mulighet til å kjempe for bedre rettigheter, bedre behandling og mer forskning på diabetes, og legge til rette for at alle har kunnskapen de trenger for å leve godt med sykdommen.
Vi er takknemlige for all støtte, enten gaven er stor eller liten.
Kontakt oss på post@diabetes.no.
Les mer om hvordan du gir en testamentarisk gave: diabetes.no/testament
Se andre måter du kan støtte oss på: diabetes.no/stott-oss diabetes.no/ testament
Glukosemålinger hvert minutt. Nå kombinert med hybrid closed loop systemet mylife Loop – for en enklere1 diabeteshåndtering. For å lese mer, besøk FreeStyle.Abbott eller skann her.
Bilder er kun ment som illustrasjoner. Ikke ekte pasient eller data. FreeStyle Libre 3 Plus-sensoren er autorisert til å fungere med mylife™ Loop™ automatisert insulindoseringssystem, inkludert mylife CamAPS® FX-appen og mylife YpsoPump insulinpumpe. For bruk av FreeStyle Libre 3-sensorer med mylife Loop, se merkingen som følger med mylife CamAPS FX-appen. 1. Basert på produktfunksjoner inkludert opptil 15 dagers brukstid, automatiske glukoseavlesninger hvert minutt, nøyaktighetsdata og enkelt app-oppsett med AID-systemet.
© 2025 Abbott. Sensorenheten, FreeStyle, Libre og relaterte varemerker eies av Abbott. YpsoPump® er et registrert varemerke for Ypsomed AG. CamAPS® er et registrert varemerke for CamDiab Ltd. Andre varemerker tilhører deres respektive eiere. ADC-107865 v1.0 04/25.
Mange tusen norske barn er friske, men lever med diabetes. De trenger informasjon, støtte og anerkjennelse for innsatsen de gjør som pårørende, viser forskning.
Rundt 28 000 personer i Norge har diabetes type 1. Hvor mange av dem som har barn eller søsken, vites ikke. Dermed fins ikke nøyaktige tall på antall barn som er pårørende til mennesker med diabetes. Men det er snakk om mange tusen. Barn som er pårørende, og familiene de vokser opp i, er like forskjellige som alle andre. Hver pårørendeerfaring er unik. Men noen fellesnevnere fins.
Flere tiår med forskning levner ingen tvil om at det er en ekstra byrde å vokse opp med foreldre eller søsken med kronisk sykdom. Barn som er pårørende har økt risiko for å utvikle en rekke psykiske og fysiske plager, på både kort og lang sikt. I dag vet fagfolk og forskere mye mer enn før om hva som øker og hva som kan minske risikoen. Forskning viser også at det går bra med de fleste. Mange opplever å ha et særlig tett og nært forhold til sine foreldre og søsken, og at rollen som pårørende har gitt mening og mestring.
– Mange hundretusen norske barn vokser opp i familier med ekstra belastninger. Det er helt vanlig å ha syke foreldre eller søsken. Vi må ha systemer som fanger opp barna,
og tjenester som sikrer at de som trenger det, får god støtte så tidlig som mulig, fremholder psykiater og forfatter Anne Kristine Bergem.
Hun har jobbet med barn som pårørende i hele sitt yrkesliv, og mener oppfølgingen er blitt mye bedre det siste tiåret.
Beregninger viser at over en tredel av alle barn i Norge, det vil si mer enn 400 000 barn, er pårørende til foreldre eller søsken med sykdom eller vanskelige livssituasjoner. Den nasjonale pårørendeundersøkelsen fra 2022 anslo at 18 prosent av unge mellom 16 og 25 år er pårørende til noen med alvorlig sykdom, funksjonsnedsettelse eller rusavhengighet.
– Vi vet at barn som er pårørende har mange felles opplevelser, som ikke er knyttet til foreldrenes eller søskens diagnoser, påpeker Bergem.
Nina Handelsby er barnepsykolog ved Habiliteringstenesta for barn og unge (HABU) ved Haukeland universitetssjukehus.
– Hvor mye foreldres sykdom påvirker barnet, handler gjerne om hvordan den voksne håndterer egen sykdom. Det kan ha
Hvor mye foreldres sykdom påvirker barnet, handler gjerne om hvordan den voksne håndterer egen sykdom.
NINA HANDELSBY
betydning om foreldrene har hatt diabetes siden de selv var barn, eller om sykdommen debuterte i voksen alder, sier hun.
Hvis den voksne har lang erfaring med diabetes og sykdommen er godt regulert, vil barna sannsynligvis tenke lite på at forelderen har diabetes.
De nyeste tallene fra Norsk diabetesregister for voksne (NDV) viser at over 40 prosent oppnår behandlingsmålet om HbA1c ≤ 53 mmol/mol. Det er gode nyheter. Samtidig betyr det at 60 prosent ikke når målet.
Noen foreldre vil føle skam og skyld for at de «ikke får det til». Andre har fått diabetesrelaterte helseplager og komplikasjoner. Da kan sykdommen bli mer inngripende i barnas liv.
Det samme gjelder barn av voksne med nydiagnostisert diabetes type 1. I Norge får rundt 500 personer over 18 år diagnosen hvert år. Ofte har den voksne vært syk og slapp i lengre tid. For noen har det vært dramatikk med ambulanse og sykehus. Så må hele familien lære seg å leve med diabetes og medisinsk utstyr. Måltidene kan bli annerledes, for man må telle karbohydrater,
UTFORDRENDE SAMSPILL: Diabetes kan utfordre samspillet mellom foreldre og barn, søsken og partnere. Små barn som får diabetes, trenger mye hjelp. Foreldre har en ekstra radar på det syke barnet. Det kan være sårt og vanskelig for søsken.
vurdere blodsukker og dosere insulin. Noen kan bli veldig opptatt av kosthold og ulike dietter.
SØSKEN ER EKSTRA UTSATT
Søsken av barn med nyoppdaget diabetes er i en særstilling. Her opplever mange familier å bli kastet inn i en krise (se saken om familien Enger på side 16). Foreldre skal håndtere en helt ny hverdag med et kronisk sykt barn, samtidig som de skal ivareta søsken. Små barn vil skjønne lite av dette, ungdom vil skjønne mer, men søsken i alle aldre trenger informasjon og oppmerksomhet (se
STORT ANSVAR: Barn og unge i pårørenderollen risikerer å ikke være oppmerksomme på egne følelser og behov. De hjelper alltid til, trøster og ordner opp. De ser hva andre trenger og leser andres behov. De får gang på gang høre hvor snille de er med mamma, med lillebror, med storesøster, hvor flinke de er til å hjelpe pappa, hvor omsorgsfulle, hvor hjelpsomme, hvor lite til bry. Det kan bli lite plass til normal, grensesprengende oppførsel.
sak om hvordan snakke med barn som pårørende på side 20).
– For barn som pårørende er det viktig å opprettholde så mye normalitet som mulig. Barn trenger hverdag, hverdag, hverdag, understreker Handelsby.
Diabetes kan utfordre samspillet mellom foreldre og barn, søsken og partnere. Små barn som får diabetes, trenger mye hjelp. Foreldre har en ekstra radar på det syke barnet. Det kan være sårt og vanskelig for søsken.
– Barnet med diabetes får mye oppmerksomhet, og foreldrefokuset blir skjevt. Det er helt reelt, og ikke til å unngå. Søsken til barn med kronisk sykdom har økt risiko for emosjonelle utfordringer, sier Handelsby.
Økt risiko betyr ikke at det må bli sånn.
God kommunikasjon forebygger. Det samme gjør tid med foreldrene.
– Forsøk så godt du kan å sette av noe tid til det friske barnet. Alle barn trenger å ha foreldrenes fulle oppmerksomhet innimellom, råder Handelsby.
BARNAS OPPLEVELSER SOM
PÅRØRENDE
BarnsBeste er det nasjonale kompetansenettverket for barn som pårørende. I en rapport fra 2024 har de oppsummert kunnskap om hvordan barn og unge mellom 0 og 25 år opplever hverdagen med syke foreldre. Forskerne har samlet og analysert data fra 23 studier i perioden 2010-2022. Oppsummeringen viser:
• Mange barn og unge føler seg ensomme
Mange uttrykker sorg over ikke å ha blitt sett eller anerkjent. Andre hadde ønsket seg litt avlastning eller noen å snakke med.
ANNE KRISTINE BERGEM
fordi ingen snakker med dem om foreldrenes sykdom og hvilke konsekvenser sykdommen har for deres hverdag.
• Barn og unge i pårørenderollen tar mye ansvar, blant annet ved å utføre praktiske oppgaver i hjemmet og organisere aktiviteter med den syke forelderen. Noen begynner å jobbe for å bidra til familieøkonomien.
• Hverdagen er preget av sprikende og til dels motstridende følelser. Barna elsker sine foreldre, men de føler også skyld, sinne, skuffelse og skam.
• Uforutsigbarhet oppleves som en stor utfordring. De lengter etter et «normalt» hverdagsliv.
• Mange barn og unge oppsøker fastlegen med symptomer som magesmerter, hodepine og angst. De erfarer ikke at fastlegene ser plagene i sammenheng med situasjonen hjemme.
STØTTENDE OMGIVELSER
Forskningen skiller mellom «støttende» og «utfordrende» omgivelser for barn som pårørende.
Støtte fra en stabil og tillitsvekkende voksen kan være avgjørende. Det kan være den andre forelderen, en onkel eller tante, en lærer, trener, nabo eller sykepleier. Deltakelse i fritidsaktiviteter, sosial omgang med venner og samtaler med jevnaldrende som deler lignende erfaringer, er også positivt og viktig. Dette karakteriseres som støttende omgivelser.
Utfordrende omgivelser kjennetegnes av mangel på informasjon og anerkjennelse, taushet og lite dialog innad i familien og/ eller med helsepersonell.
Psykiater Bergem har møtt mange voksne som var pårørende som barn.
– Mange uttrykker sorg over ikke å ha blitt sett eller anerkjent. Andre hadde ønsket seg litt avlastning eller noen å snakke med, forteller Bergem.
Barna som alltid hjelper til, trøster og ordner opp. De som ser hva andre trenger og leser andres behov. De som gang på gang får høre hvor snille de er med mamma, med lillebror, med storesøster, hvor flinke de er
TID TIL DET FRISKE BARNET: – Forsøk så godt du kan å sette av noe tid til det friske barnet. Alle barn trenger å ha foreldrenes fulle oppmerksomhet innimellom, sier psykolog Nina Handelsby.
STØTTE: – Vi må ha systemer som fanger opp barna, og tjenester som sikrer at de som trenger det, får god støtte så tidlig som mulig, sier psykiater og forfatter Anne Kristine Bergem.
til å hjelpe pappa, hvor omsorgsfulle, hvor hjelpsomme, hvor lite til bry.
Det kan bli lite plass til normal, grensesprengende oppførsel.
– Barn og unge skal protestere, herje og være urimelige. Det handler om å bli kjent med seg selv og egne og andres grenser. Dette går man glipp av hvis man lister seg rundt og tar hensyn hele tiden, påpeker Bergem.
Barn og unge i pårørenderollen risikerer å ikke være oppmerksomme på egne følelser og behov.
– Når de snille, flinke barna flytter alene på hybel, stryker på eksamen eller blir forlatt av kjæresten, kommer følelser de aldri har kjent på før, og som de ikke vet hvordan de skal håndtere. Det kan bli svært vanskelig for dem, sier Bergem.
Som voksne kan de snille, flinke barna streve med å vite hvem de er. De har ytt omsorg hele livet, og alltid vært på tilbudssiden. Egne ønsker og behov har fått liten plass. Fagfolk møter mange av dem i terapirommet.
Oppfordringen er: Barn som er pårørende må få være barn. De skal ikke bære voksenrollen for tidlig.
Helsepersonell skal følge opp barn som pårørende
For noen tiår siden ble pårørende barn sjelden nevnt og iblant glemt. I dag er sykehus lovpålagt å følge opp barn med søsken eller foreldre med sykdom eller skade.
Barns rettigheter er nedfelt i FNs barnekonvensjon og Norges grunnlov.
FNs konvensjon om barnets rettigheter fastslår blant annet at barn har rett til omsorg og beskyttelse, deltakelse og innflytelse.
Barnekonvensjonen har vært del av norsk lov siden 2003, og har forrang. Det vil si at hvis særlover sier noe annet enn barnekonvensjonen, skal sistnevnte gå foran.
Norges grunnlov §104 bestemmer at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i alle handlinger og avgjørelser som vedkommer barn.
HELSEPERSONELL HAR SÆRLIG ANSVAR
I tillegg stiller helsepersonelloven spesifikke krav til helsepersonell når de håndterer situasjoner med barn som pårørende.
Helsepersonelloven §10a omhandler helsepersonells plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken.
• Helsepersonell skal bidra til å ivareta mindreårige barns behov for informasjon og oppfølging som følge av foreldres sykdom eller skade.
• Fra 1. januar 2018 gjelder dette også mindreårige barn som er pårørende til søsken med alvorlig somatisk eller psykisk sykdom eller skade.
Spesialisthelsetjenesteloven § 3-7a pålegger helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten i nødvendig utstrekning å ha barneansvarlig personell som skal fremme og koordinere oppfølging av mindreårige som er pårørende barn eller søsken.
Hva som er «nødvendig utstrekning» av barneansvarlig personell, kan og blir diskutert. Men kravet er at sykehus skal ha ansatte som bistår i oppfølging av barn som pårørende.
På landets største sykehus, Oslo universitetssykehus (OUS), er det om lag 150 barneansvarlige fordelt på mange ulike avdelinger. Rollen til en barneansvarlig innebærer blant annet å veilede sine kollegaer. Alt helsepersonell har plikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som er pårørende til foreldre eller søsken. (Kilder: Lovdata, Helsedirektoratet – Helsepersonelloven med kommentarer)
Minda Enger (11) har to eldre søstre med diabetes type 1. – Det kan bli litt mye snakk om blodsukker hjemme hos oss, smiler hun.
TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT
Dypt inni Aurskog, en time utenfor Oslo, ligger et lite småbruk med gammelt, nyoppusset våningshus, rødmalt låve og flere uthus. Det er høner på tunet, kaniner i bur og et par katter som smyger seg rundt. Skog så langt øyet kan se, ikke et nabohus i sikte. Her bor mamma Mona, pappa Mathis og søstrene Alma (16), Klara (14) og Minda (11).
Begge de to storesøstrene har diabetes type 1. Yngstejenta Minda er diabetesfri, men sykdommen preger også hennes barndom og oppvekst. Det er utstyr og alarmer, årvåkenhet og fokus. Hva er blodsukkeret? Har dere sjekket/husket/tenkt på? Hvorfor er blodsukkeret høyt? Hvorfor er det lavt? Hvordan har dere sovet? Har dere spist? Hva har dere spist? Hva skal dere spise? De uunngåelige diabetessamtalene i familien, hver dag. – Av og til kan det bli litt mye snakk om blodsukker hjemme hos oss, smiler Minda.
STOR KUNNSKAP
Hun er diabetesklok for alderen. Minda kan snakke om karbohydratinnhold i ulike matvarer og funksjonen til bukspyttkjertelen på et nivå som langt overgår de fleste voksne. Hun vet at man ikke skal stikke i pekefingeren for å måle blodsukker, for å bevare følsomhet. Hun vet at søstrene får spise mellombar utenom måltider, men at hun selv ikke får lov. Hun vet det er fordi søstrene får lavt blodsukker, men hun synes det er urettferdig. Hittil har det aldri vært nødvendig, men Minda vet at hvis en av søstrene svimer av, skal hun hente nese-
YNGSTEDATTER: Minda Enger (11) er den eneste av søstrene som ikke har diabetes type 1. Alma (16) fikk diagnosen da hun var 10 år, Klara (14) i fjor.
Jeg var veldig lei meg på Klara, mamma og pappa sine vegne, og trist fordi de gråt så mye.
LILLESØSTER MINDA
spray og sprute én gang. Hun vet at hun skal ringe 113. Hun vet også at det ikke er hennes oppgave å passe på.
– Vi har fortalt Minda hva hun kan gjøre hvis søstrene blir dårlige, men understreket at det ikke er hennes ansvar. Det ville være en altfor tung bør på hennes skuldre, sier mamma Mona.
SUNT KOSTHOLD
Minda spiser sunnere enn de fleste hun kjenner. Hjemme er det grovt brød og fullkorn som gjelder. Til måltidene serveres mat som er bra for blodsukkeret og godt for kolesterolet.
– Hvis jeg er alene hjemme med mamma eller pappa, ønsker jeg meg pannekaker med syltetøy OG sukker til middag, sier hun.
Minda må ofte vente. Det kan ta lang tid før den turglade familien kommer seg ut av døren. Minda er klar, men søstrenes blodsukker er ikke det. Ute på tur kan matpausen bli plutselig nødvendig og vare lengre enn planlagt.
Minda er frisk, men hun lever med diabetes.
– Da vår eldste datter ble syk, var det ikke bare hun som fikk diagnosen. Hele familien fikk diabetes, forteller mamma Mona.
DIABETES, FØRSTE BARN
Første gang livet ble snudd på hodet var i 2019. Eldstesøster Alma, som da var 10 år gammel, drakk og tisset mye, endret adferd, var slapp og sliten. Bestefar har diabetes type 2, og hadde et måleapparat liggende. En tilfeldig måling viste blodsukker på 34,6 mmol/l. Dermed var det strak vei til sykehuset. Der ble de i to uker, Alma, mamma og pappa.
KJØKKENPRAT: Kjøkkenet er hjertet i det gamle våningshuset, og stedet for uendelig mange samtaler om mat og karbohydrater og blodsukker.
Minda mener hennes familie spiser sunnere enn alle andre hun kjenner.
MAMMA: Da den eldste datteren fikk diabetes type 1, opplevde mamma Mona Diseth Enger at hun mistet seg selv. – Jeg klarte ikke være fysisk eller psykisk til stede for mine to andre barn, forteller hun. Yngstedatter Minda husker det ikke slik, og synes mamma er mer enn nok til stede i hverdagen hennes.
Minda var fem år gammel. To uker er en evighet. Sykehus høres farlig ut. Mamma gråt. Pappa var grå i ansiktet.
Men Minda og søsteren Klara var på sykehuset hver dag, og så med egne øyne at søsteren hadde det ok. Foreldrene og sykepleiere lærte dem om sykdommen. Da virket det ikke skummelt. Mamma og pappa byttet på å ha natten hjemme, slik at de to yngste jentene sov og spiste frokost i vante omgivelser. Besteforeldre bidro sterkt til at Minda og Klara kunne ha en så normal hverdag som mulig.
– Det jeg husker best fra sykehuset er at de hadde isbitmaskin, og vi fikk lov til å ta så mange isbiter vi ville, sier Minda i dag.
SYK SØSTER, FORELDRE I KRISE
Hun husker også at mamma og pappa ikke kunne være
NATUR: Familien Enger bor på et lite småbruk midt i skogen, og bruker naturen så mye og ofte som mulig.
der da hun begynte på skolen. Mamma var med et par timer første skoledag i første klasse, men så måtte hun tilbake til sykehuset.
– I ettertid har jeg tenkt mye på hvor vanskelig den perioden må ha vært for Minda og Klara. De hadde en syk søster, og en mor som verken var fysisk eller psykisk tilstede. Jeg var ikke der jeg burde ha vært for dem, sier Mona.
I krisen opplevde Mona at hun mistet seg selv. Hun, som alltid hadde vært uredd og ubekymret, på grensen til dumdristig, var nå en bylt av redsel, sorg og fornektelse. Alt de måtte lære, alt ansvaret – hun ville ikke, klarte ikke. Hun gråt ustanselig. Heldigvis beholdt ektemannen fatningen. Han sa: Dette må vi lære oss. Dette klarer vi. Og det gjorde de.
– Det var en voldsom opplevelse. En dag er vi verdens heldigste med tre friske jenter, neste dag har vi et barn med en alvorlig, kronisk sykdom. En dag er vi bare for-
eldre, neste dag er vi helt ufrivillig blitt sykepleiere med ansvar for livsviktige behandling, forteller Mona.
DIABETES, ANDRE BARN
Fem år senere, sommeren 2024, gjentok historien seg. Nå var det mellomste datter Klara som var tynn og blek, sliten og slapp. En måling med søsterens utstyr varslet det som ingen av foreldrene trodde var mulig: To barn med diabetes. Nytt sykehusopphold, men kortere denne gangen. Familien var jo drevne i diabetesgamet. Sjokket var ikke like stort gang nummer to, men sorgen var den samme.
– Jeg var veldig lei meg på Klara, mamma og pappa sine vegne, og trist fordi de gråt så mye. Jeg overhørte noen som sa at gener spiller en rolle, så jeg tenkte at jeg også kom til å få diabetes, forteller Minda.
Av og til hender det at hun får dumme kommentarer fra andre. «Søstrene dine har diabetes fordi de har spist mye sukker,» er en gjenganger.
– Jeg skulle ønske folk visste mer om diabetes, sier Minda.
Mange har mye å lære av henne. Hun er ung, men har omfattende pårørendeerfaring. Hun vet hvordan det er å ta hensyn til andres sykdom, men samtidig si klart fra om egne behov. Hun vet at vonde følelser er en del av livet, og at følelsene kan bli mindre vonde av å dele dem med andre. Fremfor alt vet hun:
– Diabetes er ikke en bra sykdom. Men søstrene mine takler den bra.
ikke å være alene om ting, sier psykiater Anne Kristine Bergem. Her er råd om hvordan best møte barn som pårørende.
TEKST FRØY LODE WIIG
TILPASSET INFORMASJON:
– Med alle kroniske sykdommer og tilstander trenger barn å få informasjon mange ganger og på en tilpasset måte, sier psykolog Nina Handelsby.
Foto: Erik M. Sundt
BARN SOM PÅRØRENDE:
Psykiater Anne Kristin Bergem har jobbet med barn som pårørende i 25 år, og skrevet flere bøker om temaet. Å snakke med barn om sykdommen til foreldre eller søsken er en løpende dialog, understreker hun. Foto: OsloMet
Åstå ensom med følelser og opplevelser er ille for alle mennesker, og særlig for barn. Det fastholder psykiater Anne Kristine Bergem.
Hun har jobbet med barn som pårørende i 25 år, og skrevet flere bøker om temaet. Bergem understreker at å snakke med barn om sykdommen til foreldre eller søsken ikke er én samtale, så ferdig. Det er en løpende dialog, en prat man kommer tilbake til, igjen og igjen, som en naturlig del av livet i familien.
– Sykdom kan vi ikke forhindre eller styre, men vi kan bestemme hvordan vi snakker om den, påpeker Bergem.
Viktige stikkord er konkret, praktisk og alderstilpasset informasjon.
• Forklar hva diabetes type 1 er, og hvordan sykdommen kan arte seg.
• Fortell om behandling og medisiner. Det er godt for barnet å vite at foreldre eller søsken får hjelp.
lyder og rare lukter, som de voksne ikke tenker på.
– Ofte lurer barn på veldig konkrete ting. Det er viktig å ta seg tid til å være nysgjerrig og spørre etter dette, sier Handelsby.
Psykologen minner om at diabetesbehandling handler mye om kunnskap og erfaring. Likevel er det en del pårørende barn som ikke har så mye kunnskap om diabetes, siden de står litt på siden av behandlingen.
– Med alle kroniske sykdommer og tilstander trenger barn å få informasjon mange ganger og på en tilpasset måte, understreker hun.
Ofte lurer barn på veldig konkrete ting. Det er viktig å ta seg tid til å være nysgjerrig og spørre etter dette.
• Husk å tilpasse informasjon og detaljer til barnets alder. Det er stor forskjell på å snakke med en treåring og en trettenåring.
NINA HANDELSBY
BARNAS SPØRSMÅL
Nina Handelsby er barnepsykolog, og jobber i habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) ved Haukeland universitetssjukehus. Hun minner om at pårørende barn eller søsken kan bekymre seg for helt andre ting rundt sykdom enn det foreldre tenker at de gjør.
Barn kan lure på om sykdommen er smittsom, og være redde for å få den selv. De kan lure på når sykdommen går over. De kan også reagere på høye
GJENTA OG VÆR ÆRLIG
Gjentakelse er særlig viktig for å bearbeide hendelser som har vært skremmende for barnet. Å være vitne til en syreforgiftning eller alvorlig føling, kan sette dype spor
– Hvis noen i familien har blitt hentet av ambulanse eller vært på sykehus, gå gjennom hva som skjedde, i detalj. Snakk om det flere ganger, anbefaler psykiater Bergem. Fremfor alt: Vær ærlig.
– Det er mye som er sagt og gjort i aller beste mening for å skåne barn. Men hvis barnet ti år senere oppdager at sannheten er en annen, rokker det med tilliten mellom barn og voksne, sier hun.
LEGG PLANER
Psykiateren er opptatt av å legge konkrete planer for hva barn kan og skal gjøre i nødstilfeller. Barn skal vite hvem de kan ringe og hvor telefonnummeret er. Det handler om å skape forutsigbarhet i det uforutsigbare.
GJENTA: Å snakke med barn om foreldres eller søskens sykdom bør være en prat man kommer tilbake til, igjen og igjen, som en naturlig del av livet i familien, mener fagfolk.
Foto: Erik M. Sundt
– Ha all viktig informasjon på en lapp på veggen, og ha gjerne «kriseøvelser» hjemme. I kriser gjør man det man har øvd på, påpeker Bergem.
Det kan også være en god idé å øve på hva barnet kan si hvis andre spør eller sier noe om diabetes. Noen barn ønsker å fortelle hele klassen om sykdom i familien, andre ikke. Uansett kan det være en god idé å ha et svar klart i tilfelle et uventet spørsmål eller en ugrei kommentar.
– Lag en fortelling om sykdommen som er sann nok og detaljert nok. Da har barnet ordene klare, sier Bergem.
Praktisk informasjon er én ting, emosjonelle reaksjoner en annen. Begge bør være tema i samtaler med barn som pårørende.
Når man snakker om følelser og opplevelser, er validering viktig. Det betyr å vise at du forstår eller prøver å forstå barnets følelser, og at du aksepterer og tåler at barnet føler det slik.
– Det handler om å ta imot og tillate følelsene, og ikke korrigere. Barn må få gi uttrykk for det de synes er dumt, og kjenne at det blir tatt imot og tålt av viktige voksne, forklarer Handelsby.
Å tåle barnets reaksjon kan være mye enklere sagt enn gjort, men fagfolkene understreker hvor viktig det er at de voksne makter å håndtere sine
egne følelser. Hvis den voksne blir overveldet, er det vanskelig for barna å snakke fritt. – Vi voksne må tåle så godt vi kan at barnet er lei seg eller redd eller sint, og bekrefte at det er helt naturlige følelser og reaksjoner, sier Bergem. «Jeg skjønner at du er redd.» «Jeg forstår godt at du synes at vi snakker mye om diabetes i familien.» «Du kan være sur på den som er syk, og glad i dem samtidig.» «Det er lov å være sint for at akkurat du fikk et søsken eller en forelder med diabetes.» Slike utsagn er validering i praksis.
Lesetips!
Anne Kristine Bergem Når barn er pårørende (Gyldendal)
❱ Forklar hvordan du opplever diabetes med dine egne ord.
❱ Sørg for at du har nok forståelig informasjon selv til å kunne forklare det for barn. Vær ærlig og bruk ordentlige ord.
❱ Øv gjerne med en annen voksen på forhånd hvis du er bekymret for at du skal bli følelsesmessig overveldet når du skal snakke.
❱ Fortell hva du gjør hvis blodsukkeret blir høyt eller lavt (det er trygt for barn å vite at voksne vet hva de skal gjøre).
❱ Fortell hvem som hjelper deg (det er fint for barn å vite at familien får hjelp, og gjerne av hvem).
(Kilde: Anne Kristine Bergem)
Leon Aulie Conteh (29) og moren
Margrethe Aulie har alltid klart seg på egen hånd, tross alvorlig sykdom.
– Kanskje vi begge skulle ha lært at det er lov å be om hjelp, undrer de.
TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT OG PRIVAT
Ioppveksten var det bare de to, Leon og mamma Margrethe. Barndomsårene i en leilighet på Torshov i Oslo, tenårene på Grefsen i samme by. Foreldrene gikk fra hverandre før Leon ble født, litt senere flyttet faren ut av landet.
Margrethe var alenemor, først som heltidsstudent, så med full jobb. Leon var moden og selvstendig for alderen. Han likte å være alene, likte å styre seg selv, og særlig likte han å lage mat. Leons mamma hadde en kronisk sykdom, uten at det opptok ham nevneverdig.
– Jeg husker pennene, og at vi alltid hadde Love Hearts i huset. Det gjorde mamma litt annerledes enn de andre foreldrene. Men jeg tenkte veldig lite på at hun var syk. Hjemme hos oss var ikke diabetes og blodsukker noe samtaletema, forteller Leon.
SNAKKET IKKE OM DIABETESEN
Det falt ikke Margrethe inn at diabetes var noe hun skulle snakke med sønnen om. Hun var (uventet og ufrivillig) aleneforsørger for en liten gutt, og i dét store bildet var hennes sykdom noe av det enklere å forholde seg til. Blodsukkeret hadde hun full kontroll på.
– Vi kunne helt klart ha snakket mer om diabetesen. Jeg burde nok ha lært Leon å måle blodsukker, og hva han kunne gjøre hvis jeg fikk føling. Men jeg har aldri hatt noen alvorlige tilfeller hvor jeg har trengt hjelp fra andre. Flaks, ja, samtidig som det er et resultat av at jeg har passet godt på, sier Margrethe. Å passe godt på lærte hun tidlig.
BARNDOMMENS SPOR
Barndommen varer livet ut. De vi lærer og erfarer som barn ligger dypt lagret og preger adferd og følelser som voksen.
Margrethe fikk diagnosen diabetes type 1 i 1977. Hun var ni år. En uke på Drammen sykehus, så flere år med en sprøyte i låret hver morgen, og en diett som måtte følges nøye. Hun hadde sukkerbiter i skolesekken, og fortalte selv om sykdommen til læreren og de andre i klassen. Det var det. Ikke noe mer «styr». Margrethe var «flink», og klarte seg selv.
Det har hun fortsatt med i snart femti år.
– Jeg tror at både Leon og jeg hadde hatt godt av, tidligere i livet, å bli klar over at det er mulig å snakke med andre og be om hjelp. At det er lov å søke støtte, i stedet for å skulle klare alt på egen hånd, mener Margrethe.
ANDRE HELSEPLAGER
Mennesker med diabetes får også sykdommer som ikke har noe med diabetesen å gjøre.
Vinteren 2009 mistet Margrethe følelsen i beina. Hun fikk smerter i ryggen og var dårligere enn hun hadde vært noensinne. Verken fastlegen eller andre behandlere fant ut av det. En nevrolog kom på banen. Nevropati, mente han, på grunn av diabetes. Det var feil.
Margrethe hadde Guillain-Barré syndrom, en sjelden sykdom som kan gi nerveskade, muskelsvakhet og lammelser, og som krever langvarig behandling på sykehus. Det tok flere måneder før Margrethe fikk riktig diagnose.
For Leon er dette den vanskeligste perioden i livet for han som pårørende.
– Det var bare mamma og meg. Legene fant ikke ut av hva som feilte henne. Det var masse usikkerhet, og jeg følte meg veldig
ensom. Jeg var redd, uten at jeg klarte å sette ord på det da, forteller han.
Moren var nede for telling, og Leon måtte ta mye ansvar hjemme. Han var 14 år og gikk på ungdomsskolen. Hva som foregikk, fortalte han ikke til noen, verken venner eller lærere. Hva han følte, tenkte han ikke på. Det var heller ingen som spurte.
I stedet utagerte han. Den høflige og selvstendige gutten var plutselig uvanlig frekk og vrang på skolen.
Til slutt kom en melding hjem til mor. For Margrethe var det innlysende at Leons endrede oppførsel var utløst av hennes sykdom.
Dette angrer hun på: At hun ikke informerte lærere og trenere om hva Leon sto i. At hun ikke ba om hjelp.
– Jeg tenkte ikke på at sønnen min trengte støtte mens jeg var syk. Hvorfor i all verden tenkte jeg ikke på det? Det er vanskelig for meg å forstå i dag, sier Margrethe.
Der og da var hun så dårlig at hun hadde nok med seg selv. Det var heller ingen av helsepersonellet hun var i kontakt med som spurte hvordan det gikk med sønnen hennes.
– Jeg kan ikke huske at sykepleier eller lege snakket med meg om
Vi kunne helt klart ha snakket mer om diabetesen. Jeg burde nok ha lært Leon å måle blodsukker, og hva han kunne gjøre hvis jeg fikk føling.
MARGRETHE
FRISTED: Deltakelse i fritidsaktiviteter er det forskere kaller «støttende omgivelser» for barn som vokser opp i familier med kronisk sykdom. For Leon Aulie Conteh var fotballen et fristed gjennom hele oppveksten. Her er han rundt 8 år gammel, i drakta til hjemmeklubben Skeid. (Foto: Privat)
mammas sykdom. Jeg skulle gjerne visst mer om hva som feilet henne. Jeg håper barn som er pårørende får mer og bedre informasjon i dag, sier Leon.
Fagfolk er samstemte i hvor viktig det er for barn med syke foreldre eller søsken å delta i normale fritidsaktiviteter. Det kan Leon bekrefte. Idrett, og særlig fotball, var en stor del av oppveksten. Leon hadde sine første ballspark i østkantklubben Skeid, senere spilte han for Røa på andre siden av byen.
Da moren var syk, var fotballen et fristed. Han hadde lengst reisevei av alle på laget, og moren hadde sjelden mulighet til å kjøre og hente. Da kom den velutviklede selvstendigheten godt med: Leon tok trikk, buss og bane, og møtte presis på hver trening.
I dag er Leon snart 30 år, har samboer og jobber som organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet. Han er fremdeles glad i å være alene, liker fortsatt å lage mat og driver fremdeles med idrett. Nytt i voksen alder er at han øver seg på å ikke måtte fikse alt på egen hånd. Det gjør moren også. Selvstendighetsgenet kan gjerne dempes litt før neste generasjon.
O Hvordan mat påvirker blodsukkeret
O Råd om sunne matvalg
O Gode kostmønstre og måltidstyper
O Hvordan spise når du vil ned i vekt
Skann denne QR-koden eller se diabetes.no/nettkurs_kosthold
Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.
Det nærmer seg årets første sommermåned, og forhåpentligvis har grillsesongen startet eller er rett rundt hjørnet. Utemiddag og grilling hører sommeren til, og selv om det fort kan bli noen enkle og kanskje ikke kjempesunne retter på menyen, er det heldigvis også mange muligheter til å gjøre både grillrettene og andre utemiddager sunne og smaksrike.
I denne utgaven av matnyttig har jeg funnet frem litt forskjellige oppskrifter. Å grille fisk er både enkelt, raskt og smakfullt, og noe det finnes utallige variasjoner av. På neste side finner du en oppskrift med laks og sitron, men prøv deg gjerne frem med ulikt krydder og tilbehør, så finner du fort en favoritt.
Om du ikke har prøvd å grille grønnsaker før, kan dette være en gyllen anledning til å prøve. Her er det egentlig bare fantasien som setter grenser, og i oppskrift nummer to finner du fremgangsmåten på hvordan du kan gjøre det. Dette kan bli lekkert og smakfullt tilbehør til mange gode grillmåltider, og så er det jo gøy å prøve nye tilberedningsmetoder av kjente og kjære matvarer.
Til slutt har jeg også tatt med en oppskrift på en frisk og deilig sommersalat med bær. Visste du at bær ofte har mindre karbohydrater enn frukt? Det er derfor supert å inkludere bær som noen av de fem til åtte porsjonene med grønnsaker, frukt og bær som vi nå anbefales å spise hver dag. Godt er det også!
Legg fisk på grillen i sommer! Skjær laksefilet i store biter og tre dem på grillspyd sammen med sitronskiver – raskt, enkelt og innmari godt!
4 porsjoner 30 minutter
INGREDIENSER
800 g laksefilet
2 sitroner
Chimichurri (dressing)
1 bunt liten bladpersille
2 ss hakket frisk oregano
2 ss hakket frisk koriander
2 båter hvitløk
2 ss rødvinseddik
1 ss sitronsaft
1 dl olivenolje
FREMGANGSMÅTE
Skjær laksefilet i biter på omtrent 3x3 cm. Kutt sitron i tynne skiver.
Tre fiskebiter og sitronskiver annenhver gang på bløtlagte trespyd.
Pensle grillristen med litt olje, og grill spydene 2-3 minutter på hver side. Krydre med lett salt og pepper.
Legg persille, oregano, koriander, hvitløk, eddik, sitronsaft og olje i en hurtigmikser eller bruk stavmikser til å kjøre det sammen. Smak til med litt salt og pepper.
Server laksespydene med nykokte ferskpoteter og en frisk salat.
NÆRINGSINNHOLD
Per porsjon
450 kcal
2 g karbohydrat
40 g protein
35 g fett
Per 100 g
1 g karbohydrat
Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: MARI SVENNINGSEN
Å grille grønnsakene fremhever smaken og gjør dem ekstra saftige. Skiver av grønnsaker pensles med olje og legges på grillen. Grill gjerne skiver av mange forskjellige grønnsaker. Det blir festlig på sommerbuffeen. Grillede grønnsaker kan serveres varme, lune eller kalde.
4 porsjoner 20 minutter
INGREDIENSER
1 gul squash i skiver på langs
1 grønn squash i skiver på langs
1 aubergine i skiver på langs
1 snackpaprika (spiss paprika)
0,5 dl valnøttolje salt og pepper etter smak 50 g fetaost
FREMGANGSMÅTE
Skjær grønnsakene i skiver på langs og pensle med olje. Krydre med salt og pepper etter smak. Grill grønnsakskivene på direkte varme til de er møre. Snu ofte.
Legg de ferdig grillede grønnsakene over på et fat.
Lag ruller med fetaost og grønnsaker. Fest rullene med en cocktailpinne eller tannpirker. Server grillede grønnsaker med tzatziki og hummus og gjerne noen hakkede valnøttkjerner om du ønsker. Oppskrift på tzatziki og hummus finner du på diabetes.no/ kosthold.
NÆRINGSINNHOLD
Per porsjon
185 kcal
6,5 g karbohydrat
4,5 g protein
14 g fett
Per 100 g
2,5 g karbohydrat
Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no. FOTO: SYNØVE DREYER
Deilig og lettlaget salat med jordbær, bringebær, agurk og ruccula. 4 porsjoner 20 minutter
INGREDIENSER
125 g fetaost
300 g rensede jordbær
100 g bringebær
1 bunt frisk basilikum
½ slangeagurk i biter
1 dl ruccula
35 g pinjekjerner
Dressing
3 ss hvit balsamicoeddik (hvitvinseddik)
3 ss olje
Salt og pepper etter smak
FREMGANGSMÅTE
Bland alle ingrediensene på et fat, i bolle eller porsjonsskåler. Rist pinjekjernene i varm, tørr panne til de blir gylne, og avkjøl.
Pisk dressingen sammen og smak til med salt og pepper.
Drypp dressingen over salaten.
Server gjerne med grovt, ristet brød. Om du ønsker kjøtt i salaten kan du tilsette skiver av stekt kyllingfilet.
NÆRINGSINNHOLD
Per porsjon
246 kcal
9 g karbohydrat
7 g protein
19 g fett
Per 100 g
4,5 g karbohydrat
Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra opplysningskontoret for frukt og grønt – frukt.no.
Mindre størrelse Alt i ett-sensor 12 timers ekstra fleksitid (buffer ved bytte av sensor)
Mindre enn 30 minutters oppvarmingstid 2 x raskere enn andre sensorer
Ny og forbedret app Clarity og TIR direkte i appen Nye smarte varsler (TIR= Tid i målområdet)
Gir bedre resultater: Senker HbA1c Øker TIR Øker livskvaliteten
Les mer på: diabetesinfucare.com | makingdiabeteseasier.no | facebook.com/MakingDiabetesEasierNorge | @makingdiabeteseasier_no
VIL DU BLI LIKEPERSON?
Som likeperson er du en samtalepartner for andre med diabetes.
Kurset er åpent for deg som har diabetes selv eller er pårørende.
Du kan velge mellom to kurssamlinger:
•Torsdag 30. oktober kl. 10-14
•Søndag 2. november kl. 11-15
Les mer på diabetes.no/likepersonskurs
Påmeldingsfrist: Onsdag 1. oktober
Slutt å bekymre deg for diabetes. Sett styringen av blodsukkeret til barnet ditt i auto mode.
Tilgjengelig for iPhonebrukere i Norge fra 25. mai!
mylife Loop
Foreldre og omsorgspersoner kan senke skuldrene takket være fjernovervåkning.
FreeStyle Libre 3 Dexcom G6 mylife CamAPS FX
Ypsomed AS // Papirbredden // Grønland 58 // 3045 Drammen // info@ypsomed.no // www.mylife-diabetescare.no // +47 22 20 93 00 // Brukerstøtte: 800 74 750 http://www.mylife-diabetescare.no/loop
Ansvarsforhold: Produktbildene er kun til illustrasjonsformål. // mylife og mylife YpsoPump er registrerte varemerker for Ypsomed AG. // CamAPS er et registrert varemerke for CamDiab Ltd. // Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker for Dexcom, Inc. i USA og/eller andre land. // Sensorkabinettet, FreeStyle, Libre og tilknyttede varemerker er varemerker for Abbott. // Bluetooth®-merket og logoene er registrerte varemerker for Bluetooth SIG, Inc., og enhver bruk av slike merker av Ypsomed er under lisens. // Andre varemerker og varenavn tilhører sine respektive eiere. // Den beskrevne innovasjonen er tilgjengelig i utvalgte land og kommer til flere land snart. Utvidelsen er avhengig av godkjennelse fra lokale myndigheter. // Tilgjengelig til Android-telefoner. iOS blir tilgjengelig snart. For sikkerhetsinformasjon om de nevnte produkter, se brukerveiledning eller www.mylife-diabetescare.no/sikkerhet
Jeg ble uhyre mer undrende over verden da jeg fikk diabetes som tolvåring.
Folk-/pop-låtskriveren Vårin Strand (28) er en sjelden fugl. Under artistnavnet Vaarin har hun blitt et stjerneskudd med pumpe på den norske artisthimmelen.
TEKST
ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO MORTEN SKALSTAD
Imars slapp Vårin sitt tredje album, den kritikerroste «Heading Home», en lengselsfull sordinert nostalgi-trip som følger Vårin traskende rundt i barndomssko og søken etter hjemlig tilhørighet, hånd i hånd med diabetesen.
− Jeg var et undrende barn fra før, men jeg ble uhyre mer undrende over verden, mening, alvor og tilfeldigheter da jeg fikk diabetes som tolvåring. På «Heading Home» males mye av de følelsene fra tiden jeg fikk diabetes og var barn, fra da livet gikk fra lek til alvor, og huet begynte å gruble seg vekk i universet, forteller hun. Vi skrev om Vårin allerede i 2018. Da studerte hun låtskriving og musikkproduksjon på Høyskolen Kristiania, og hadde tidligere samme år gitt ut debutalbumet «Even If I Started Seeing Rainbows».
− Debutalbumet handlet mye om hvordan jeg følte at livet ble snudd opp ned av å få en kronisk, alvorlig sykdom. Diabetesen gjør noe med meg i bunn, den har gjort noe med hvordan jeg tenker og hvem jeg er. Så jeg tror mitt narrativ aldri kan være upåvirket av sykdommen. Derfor vil det nok ligge én prosent diabetes i alt jeg gjør, alt jeg lager og alt jeg er. Det er nærmest som en implisitt historie som fortelles i alle orda jeg sier, og i mitt tilfelle − i alle toner jeg synger. Vårin forteller at det unike båndet til foreldrene, all støtten og tryggheten de representerer, også har fått en stor plass på «Heading Home»:
− Familier med diabetes inkluderer nær oppfølging og mye redsel. Denne plata er minner fra alt dette, alt som muttern og fattern gjorde for meg og som har bidratt til at jeg nå i voksen alder klarer meg ok alene. «My Heart Runs Fast, My Legs Run Slow» er en låt hvor jeg ser tilbake på barndommen, løpende i gresset om sommeren. Jeg husker friheten og gleden, frisk luft og åpent sinn, og følelsen av å være helt trygg. Det var tiden jeg begynte å sette sprøyter i magen og mamma og pappa var oppe flere ganger om natten for å måle blodsukkeret mitt. Deres frihet og ro ga de frivillig bort med kjærlighet til meg, minnes hun ettertrykkelig.
PIPING UNDER KIRKEKONSERT
Livet som profesjonell musiker er en gave for kreative sjeler, samtidig som det kan være en utfordring. Vi med diabetes kjenner så godt til at blodsukkeret kan påvirkes av alt, ikke minst stress. Og i musikkbransjen kan uforutsett stress komme veltende som dominobrikker:
− Det å drive med musikk profesjonelt har jo betydd at jeg har
PÅVIRKET AV DIABETESEN:
− Diabetesen gjør noe med meg i bunn, den har gjort noe med hvordan jeg tenker og hvem jeg er. Så jeg tror mitt narrativ aldri kan være upåvirket av sykdommen, sier plateaktuelle Vårin Strand.
kunnet lage mitt eget trygge rom og en ro som jeg selv kan oppsøke, noen dager kan jeg kontrollere mer selv. Ikke minst får jeg uttrykt all uro og alt tankekjør i musikken, noe jeg har behov for. Jeg begynner sakte, men sikkert, å lage mitt eget rom og hjem med musikk som grunnmur, og det er jeg takknemlig for at jeg har tilgang til!
− Men, fortsetter Vårin: − Det er jo utrolig at blodsukkeret i så høy grad virker inn på følelseslivet vårt, og hva ytre påvirkning betyr. I et yrke hvor vi jobber med å formidle følelser, er det en spennende verden å manøvrere seg i med diabetesen som følgesvenn. Alt blir hakket mer kaotisk og intenst med diabetes, innrømmer hun med et treffende eksempel:
− Jeg opplevde at Omnipoden begynte å pipe under en konsert i Ila kirke for noen år siden. Da måtte jeg be en i publikum om å holde pumpen min mens jeg fortsatte konserten som vanlig, slik at hen kunne skru av pipingen underveis. Jeg har opplevd slike uforutsigbare ting nesten hver dag, og jeg merker det på kroppen, spesielt i kreative prosesser hvor hjernen og kroppen er i høygir, og lite skal til før man ikke er i vater. Jeg må alltid huske på å spise godt i studio eller før en konsert, eller før et radiointervju. Jeg må alltid ha en buffer, slik at blodsukkeret takler alt det uforutsette. Jeg har også opplevd å bli utrolig stresset av ulike trøblete ting på vei til
konsert, og da må jeg spise masse i forkant av konserten, for å i det hele tatt klare å komme meg frem til konsertstedet.
Vårin ramser opp om bananer på scenen for å unngå besvimelse, studioavlysninger etter stupende blodsukker, stress med å besvare hundrevis av e-poster, øve inn nye låter, skrive ditto nye tekster, planlegge arrangementer og antrekk, følge opp på sosiale medier og få tak i manageren, alt er velkjente prøvelser i Vårins blodsukkerdansende jobbhverdag.
− Hodet ruller kreativt hele tiden, så det å finne en balanse er alltid vesentlig, i hvert fall for et liv med diabetes, resonnerer hun.
LYDEN AV DIABETES ER BLÅ
Diabetes er sårbart, og har for mange et eget lynne, sin egen sjel. Men for låtskriveren Vårin har den kanskje også et eget lydbilde, en egen musikalsk sinnstilstand?
− Diabetes type 1 bærer en alvorlighet. Og siden sykdommen er kronisk, så opplever jeg at tonene er blå, og bildet kan for eksempel være en blå, endeløs spiral. For meg er diabetes fargelagt med blåtoner og melankoli, drømmer om frihet og lek som barn, samt et lydbilde som er rått og brutalt. Lydbildet er melodiøse pianotoner fra et slikt sjelfullt gammelt klaver, klanger og fløytespill panorert
INTERVJUET MED FAMILIEN: I
2018 intervjuet Diabetes Vårin og hennes foreldre. Vårin roser foreldrene for støtten og tryggheten de representerer.
i høyre øret, trompet-sus og blås i venstre, gitarstrenger som flyter mellom pianoakkordene, store følelser fortalt i det små, som en drømmende fantasi, og i midten av alt; en stemme som beroliger og som trygger, filosoferer hun.
Vårins skildringer griper som en bestemt − men allikevel søkende hånd rundt diabetesbevisstheten. Slik var det også da vi traff henne i Diabetes nr. 6-18. I tillegg til intervjuet, skrev hun selv Med egne ord-spalten «Fra dritabetes til diabetes» i samme utgave.
− Ja, jeg husker jeg skrev den. Var litt sinna på diabetes og trengte som ungdom å kalle det noe stygt! Jeg husker jeg var bekymret, og jeg er fortsatt bekymret, sånn er det bare med denne sykdommen. Du måler HbA1c som en slags testprøve på hvordan fremtiden vil bli, det er lite optimalt for en som ønsker å leve i nuet. Som 28-åring er jeg blitt tryggere i redselen, laget en del rammer rundt livet og funnet ut mer av hva som er viktig, og at man kan kose seg med alvoret. Jeg lar ikke alvoret tynge meg for mye, og jeg lar ikke fremtiden ta så stor del i nuet som tidligere, tilkjennegir hun og konkluderer:
− Om jeg skal si noe til 2018-utgaven av meg selv, vil jeg nok berolige henne med å si at du gjør en god jobb, du kommer til å rekke å lage tre album, du kommer til å drømme lenge og langt, og du er uredd. Tør å være uredd!
ET SOUNDTRACK TIL DIABETESLIVET
− Jeg husker fortsatt første gang jeg hørte låten «A Little Bit Longer» som handler om da Nick Jonas fikk diabetes, og hvordan det føltes inni meg da han fortalte om det i intervjuer på MTV. Jeg danset, sang og gråt til det jeg opplevde som tidenes mest relaterbare tekst. «But you don’t know what you got till it’s gone, and you don’t know what it’s like to feel so low» skrek jeg på ungdomsrommet av full hals. At Nick klarte å skrive en så populær poplåt om diabetes, og å få frem lavt blodsukker så eksplisitt i teksten, det hyller jeg. Jeg følte som ungdom at han forsto meg på en helt annen måte enn noen andre. På diabetescamp var denne låten soundtracket til hele oppholdet. Lite veit Nick om hvor mye det betydde for oss, mimrer hun.
På motsatt side av minnene ligger planene. Anmeldelsene på «Heading Home» har vært utelukkende gode, popklikk.no har like greit rangert plata blant de 35 beste så langt i år, videoen til «My Heart Runs Fast, My Legs Run Slow» har nylig passert 75k avspillinger, og Vårin er fortsatt på jakt etter «den låten»:
Det er jo utrolig at blodsukkeret i så høy grad virker inn på følelseslivet vårt.
Vårin er ei som virkelig tør å være uredd, også i kunsten. Hun våger å være sårbar i poesien, og hun våger å være dristig i sjangerbrytninger. «Heading Home» er slik sett et fullendt håndverk som kan oppleves igjen og igjen, og som skjenker opp små, edle dråper av overraskelse for hver gjennomlytting. Om Vårin kunne valgt én artist eller låtskriver til å samarbeide om soundtracket til diabeteslivet hennes, hvem ville det vært?
− Jeg ville skrevet med en annen musiker med diabetes type 1, Este Haim fra det amerikanske pop/rock-bandet Haim. Este er en rå bassist og låtskriver, det ville vært en drøm å skrive et album om livet med diabetes sammen med henne. Det hadde i det hele tatt vært kult å møte henne og snakke om hennes liv, tanker, gleder og sorger! Et soundtrack til diabeteslivet med henne på laget hadde blitt så røft, men så vakkert også.
Vårin trekker også fram en stor musikalsk barndomsdrøm, nemlig å skrive musikk med hennes store idol fra hun var 14 år, Nick Jonas, en av brødrene i det legendariske bandet Jonas Brothers:
− Akkurat nå er planen først og fremst å spille «Heading Home» live for publikum. Det er det beste med denne jobben, å få musikken til å leve på landeveien og i byer. En turné og mye spilling med band er første del av planen. Jeg skal også lage ørten plater til, og skrive bedre og bedre låter. Jeg er fortsatt på jakt etter «den låten» som kribler i fingrene og som finnes inni meg, men som må forløses naturlig. Jeg vil nok være på jakt etter den for alltid. Jeg holder på med fjerde album nå, og føler meg veldig inspirert av våren og alle følelser rundt slippet av denne plata. Det inspirerer meg!
Og Vårin er ikke bare inspirert, uredd og full av planer, hun er også svært takknemlig:
− Noen dager synes jeg fortsatt at «dritabetesen» er så ufattelig irriterende at jeg vil gråte, men så kjenner jeg på en enorm takknemlighet over å ha akkurat den familien jeg har, de vennene jeg har, at jeg er født i Norge og kan få hjelp hele tiden. Da slipper uro, følelsen av urettferdighet og all irritasjon. Jeg blir mer takknemlig etter hvert som årene går, og man kan vel også få en avstand til urettferdigheten, og klare å se ting i perspektiv. I dag kjenner jeg på en ufattelig stor takknemlighet over å ha utstyr som hjelper meg såpass mye som det gjør i dagliglivet, avslutter Vårin.
FASES UT: Novo Nordisk skal i løpet av 2025 og 2026 fase ut flere medisiner til behandling av diabetes type 1 og 2, deriblant flere insuliner.
Legemiddelfirmaet Novo Nordisk skal slutte å produsere flere medisiner som brukes i behandling av diabetes type 1 og 2. Ta kontakt med lege i god tid for å finne alternativer.
TEKST FRØY LODE WIIG
Legemiddelselskapet Novo Nordisk er verdens største produsent av insulin. De har varslet at de i løpet av 2025 og 2026 skal slutte å produsere en rekke legemidler mot diabetes type 1 og 2. Det skyldes «kommersielle prioriteringer», opplyser selskapet.
I løpet av 2025 vil produktene Victoza og NovoNorm, som brukes i behandling av diabetes type 2, forsvinne fra markedet. Ved utgangen av 2026 er det slutt på følgende insuliner:
• Fiasp PumpCart (insulin aspart)
• Actrapid Penfill (insulin human)
• Insulatard FlexPen/Penfill (insulin human)
• Levemir FlexPen/Penfill (insulin detemir)
Marte Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), har et tydelig budskap til personer med diabetes:
– Ikke vær bekymret. Det fins flere alternativer på markedet. Hvis du bruker noen av legemidlene som nå fases ut, ta kontakt med legen din i god tid. Da kan vi sikre en best mulig overgang til nye medikamenter, oppfordrer hun.
Tangen har full forståelse for at personer med diabetes kan bli engstelige når medisin de er kjent med går ut av produksjon. Det kan være legemidler de har brukt i en årrekke, og som de opplever gir god regulering av blodsukkeret.
FULLGODE ALTERNATIVER
– Vær oppmerksom på at middels langtidsvirkende NPH-insulin er blakket, mens hurtigvirkende insulin er en klar væske, sier Tangen.
Et av produktene som forsvinner fra markedet, Fiasp PumpCart, skal byttes i spesialisthelsetjenesten. Da kan man trenge en henvisning. Det er nok en grunn til å ta kontakt med legen din i god tid.
– Vi ønsker ikke at bytte av legemidler blir en hastesituasjon, fremholder Tangen.
KONTAKT LEGEN: Marte
Kvittum Tangen, leder av Norsk forening for allmennmedisin (NFA), sier det finnes mange alternativer på markedet til insulinene som fases ut, men oppfordrer personer med diabetes til å ta kontakt med legen tidlig, for å sikre en god overgang.
I et skriv til fastleger har Norsk forening for allmennmedisin og Norsk endokrinologisk forening foreslått alternativer til preparatene som forsvinner. Tangen understreker at dette er fullgode erstatninger.
Samtidig vil bytte av insulin og insulinpenn alltid innebære en viss risiko for feil og misforståelser. Derfor er det viktig å bruke tid på informasjon og opplæring. Som eksempel nevner Tangen faren for å forveksle produktene «Humulin» (middels langtidsvirkende NPH-insulin) og Humalog (insulin lispro, hurtigvirkende insulin).
Flere har uttrykt bekymring for hva som nå vil skje med tilgangen på insulin. Det er Direktoratet for medisinske produkter (DMV) som har ansvar for forsyningssikkerhet og beredskap for legemidler i Norge.
I en uttalelse understreker DMV at «tilgangen på diabeteslegemidler, inkludert insulin, totalt sett er god.»
Diabetesforbundet har også uttalt at de ikke er bekymret for forsyningssikkerheten i Norge.
Globalt, derimot, er situasjonen en annen. Novo Nordisk skal slutte å produsere penner med humant insulin. Fremover vil humant insulin kun være tilgjengelig på glass.
For Norge og andre rike land vil dette ha liten betydning. Her brukes nesten utelukkende penner med insulinanaloger. De gir bedre blodsukkerregulering, men er også dyrere å produsere. Kostnaden gjør at insulinanaloger er utenfor rekkevidde for mange ikke-vestlige land.
– Våre kollegaer i Sør-Afrika forteller allerede om mangel på ferdigfylte insulinpenner. Når man må fylle insulin på sprøyter fra ampuller, øker åpenbart risikoen for feildosering. I tillegg er det det større risiko for infeksjoner i stikksted, påpeker Tangen.
Leger uten grenser er blant organisasjonene som har kritisert Novo Nordisk for forskjellsbehandling av pasienter i rike og fattige land.
Jeg ønsker å skrive om mestringstro, som er vår tillit til at vi kan gjennomføre handlinger for å nå et mål. Mestringstro øker sjansene på at vi prøver nye ting og holder ut hvis de blir vanskelige.
Ingrid Shank
Psykologspesialist med fordypning i klinisk nevropsykologi, er utdannet ved Universitetet i Oslo og jobber ved Norsk diabetessenter.
Men først, en tur i Hundremeterskogen. Mens de gikk av sted, fortalte Tigergutt om alt det tigergutter kan gjøre.
«Kan de fly?» spurte Ru.
«Ja,» sa Tigergutt, «Tigergutter er uvanlig ekstra gode flyvere»
«Kan de fly like godt som Ugla?» spurte Ru.
«Ja,» sa Tigergutt. Det er bare det at de ikke vil.»
«Hvorfor vil de ikke?» spurte Ru.
«Fordi de ikke akkurat har lyst,» sa Tigergutt.
«Kan de svømme?»
«Tigergutter kan alt.»
MESTRINGSTRO
Psykologen Alfred Bandura beskrev i 1977 en egenskap som han kalte self-efficacy, som ligner på selvtillit og kalles mestringstro på norsk. Mestringstro er vår forventning om at vi har ferdighetene som skal til for å klare noe spesifikt. Mestringstro er nødvendig for å ta fatt på nye ting, og holde ut når de blir vanskelige. For eksempel kan mestringstro være en forventning om at vi kan klare å sette måltidsinsulin, gjøre lekser, endre kosthold, trene, slutte å røyke, eller lære å bruke manuelt gir.
Vi har forskjellig grad av mestringstro knyttet til forskjellige aktiviteter. Noen av oss har høy mestringstro når det gjelder sport, men lavere mestringstro når det gjelder matematikk. Noen har høy mestringstro når det gjelder arbeid, men ikke så høy mestringstro når det gjelder å ta vare på helsa. Noen har høy mestringstro når det gjelder å resonnere, men er mindre trygg i sin evne til å håndtere følelser. Noen mennesker har god mestringstro knyttet til å håndtere stress, og dette gjør at vanskelige situasjoner blir mindre belastende.
Dere som har høy grad av mestringstro, har lettere for å prøve nye ting, prøver igjen hvis dere ikke får det til med en gang, og holder ut lengre når det blir vanskelig. Folk som har mindre mestringstro kan nøle mer med å prøve noe nytt, og de gir seg lettere.
Tigergutt har over middels mestringstro, i hvert fall
sier han det, og forventer at han skal klare alt han prøver. Men innerst inne er han kanskje mer sikker på sin evne til å klatre i trær enn sin evne til å fly.
MESTRINGSTRO OG HELSE
Forskere har studert mestringstro og helse. De finner at mennesker som har høy mestringstro, ofte har bedre helse, og de når oftere sine mål, både innen helse og andre deler av livet.
Både mestringstro, motivasjon, kunnskap, og ferdigheter er nødvendig for å gjøre helsehandlinger som å slutte å røyke, endre kosthold, telle karbohydrater, trene, eller ta medisinene sine.
MESTRINGSTRO OG DIABETES
Mestringstro er viktig for å leve godt med diabetes. Egenbehandlingen av diabetes er svært krevende, med mange utfordringer og behov for sammensatte ferdigheter. Det er ofte nødvendig å lære seg nye ferdigheter, utføre handlinger i nye situasjoner, og holde ut når det blir krevende. Både spesifikke teknikker som karbohydrattelling og bytting av kanyler, og mer generelle ferdigheter som å sette seg mål, mestre stress, og motstå fristelser, er utfordringer som krever mestringstro. Heldigvis er mestringstro ikke stabil over tid, men kan endres.
HVORDAN ØKE MESTRINGSTRO?
Ifølge Bandura, får vi kunnskap om egen mestring fra egne erfaringer, observasjon av andre, språk, og følelser.
Mestringstro gjennom erfaringer
Mestringstro bygges først og fremst gjennom å oppleve mestring. Vi kan bestemme oss for å gjøre noe passe vanskelig, og så utføre det. Hvis vi får det til, opplever vi mestring, og så får vi sterkere mestringstro knyttet til ferdigheten. Vi kan legge til rette for mestring ved å passe på at vi har kunnskapen og utstyret vi trenger, og sette av nok tid. Det er viktig å ha passe store utfordringer, slik at sjansene er størst for å lykkes.
Du har kanskje hørt om SMART-mål, som brukes av arbeidsplasser og enkeltpersoner for å oppnå endringer. Det kan være nyttig å sette seg delmål som er Spesifikke, Målbare, Attraktive (eller i hvert fall Akseptable), Realistiske, og Tidsavgrensede.
Mestringstro gjennom observasjon
Mestringstro kan også bygges gjennom observasjon av andre. Hvis du ser at vennene dine mestrer en utfordring, kan det være lettere å tørre å gjøre det selv. Du kan også spørre vennene dine hvordan de klarte å nå sine mål, og dere kan heie på hverandre.
Mestringstro gjennom overbevisning
Mestringstro kan også læres gjennom overbevisning eller oppmuntring fra folk vi stoler på, som helsepersonell, ledere, lærere, foreldre, eller venner.
Mestringstro gjennom følelser
Noen Tigergutter har jo også diabetes. Kanskje du er en Tigergutt, eller kanskje du er glad i en Tigergutt? Hvordan kan vi legge til rette for at Tigergutt, og alle som lever med diabetes, skal lære krevende diabetesferdigheter, oppleve mestring, og bygge mestringstro?
KONKLUSJON
Mestringstro er vår tillit til at vi kan gjennomføre handlinger for å nå et mål. Mestringstro er viktig fordi den hjelper oss å gjøre nye ting, og å holde ut når de blir vanskelig.
Du som lever med diabetes har kanskje ekstra nytte av mestringstro, siden du gjennomfører livsviktige,
krevende oppgaver i alle slags situasjoner og holder ut når det blir vanskelig.
Mestringstro påvirkes av hvordan vi føler oss når vi utfører en handling. Hvis vi er veldig stresset eller opplever uro mens vi gjør handlingen, kan vi få følelsen at handlingen var mer vanskelig, og ifølge Bandura, er dette uheldig for vår mestringstro, som påvirkes av følelser. Hvis vi sørger for å ha ro rundt oss når vi utfører en krevende handling, bruker en vennlig indre stemme, eller bruker stressreduserende teknikker som å følge pusten i magen, kan vi øke mestringsfølelsen så vel som å legge til rette for bedre konsentrasjon.
HVA OM TIGERGUTT HAR DIABETES?
«Kan Tigergutter sette insulin?» spurte Ru. «Tigergutter er verdensmestere i å sette insulin!» sa Tigergutt.
Du som lever med diabetes har kanskje ekstra nytte av mestringstro, siden du gjennomfører livsviktige, krevende oppgaver i alle slags situasjoner og holder ut når det blir vanskelig.
Vi kan legge til rette for mestringstro for Tigergutter og andre ved å sette passe store mål, skaffe kunnskapen og utstyret vi trenger, og observere andre som får det til. Vi kan heie på hverandre, feire seirene (også de små) og si vennlige ord om det blir vanskelig.
Referanser
A.A. Milne (oversatt av Thorbjørn Egner), Huset på Bjørnehjørnet
A. Bandura, (1997) Self-efficacy, the Excercise of Control.
Gry Lillejordet Leder Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.
Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.
SPØRSMÅL: Hei. Jeg fikk diabetes type 2-diagnosen for ca. seks måneder siden. Da var langtidsblodsukkeret på 72 mmol/mol. Så har jeg tatt endel grep, og i slutten av september var jeg nede i 44 mmol/mol. Spørsmålet mitt er om det er sannsynlig å få følgesykdom som nyre-, fotsår-, øyne- og hjerteproblemer når man ligger lavt i langtidsblodsukkeret?
Hilsen håpefull mann
SVAR: Det er utrolig hva du har fått til! HbA1c (langtidsblodsukkeret) har gått kraftig ned, og er nå lavere enn den diagnostiske grensen for diabetes type 2. Det betyr at risikoen for komplikasjoner er dramatisk redusert. Over tid er det imidlertid sannsynlig at blodsuk-
Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.
kerverdiene dine kan øke gradvis, og da kan det være aktuelt å begynne med blodsukkersenkende medikamenter. Det er også slik at blodtrykk og kolesterol er viktig i forhold til utvikling av fotsår, hjertesykdom og hjerneslag.
Dette blir fulgt opp når diabetesen følges med jevnlige kontroller. Samlet sett blir da risikoen for komplikasjoner liten.
Vennlig hilsen Kristian Furuseth
SPØRSMÅL: Hei, jeg har spørsmål som gjelder kortisonsprøyte. Jeg har blitt fortalt at når man har frozen shoulder, kan kortisonsprøyte behandle skulderen. Er det noe jeg må tenke på eller gjøre siden jeg har diabetes type 1? Hilsen mann med frozen shoulder
SVAR: Hei. Kortison gir litt høyere blodsukker, og sprøytene en bruker (ofte betametason) for senebetennelser og liknende, gir høyere blodsukker i noen dager (ofte omkring fem dager) etter at sprøyta er satt. Insulinbehovet stiger mest de første par dagene, og behovet kan øke så mye som 30−40 %. Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen
Ragnar Joakimsen
Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.
Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.
SPØRSMÅL: Hei, dere har sikker hørt om juicingtrenden. Altså at folk juicer grønnsaker eller frukt hjemme, og lager raske, sunne juicer for å få i seg næring raskt. Det er liksom et helsetiltak. Spørsmålet er hvordan dette potensielt kan funke hos noen med diabetes/prediabetes? Vil det å ta opp frukt, uten fruktkjøtt, føre til at blodsukkeret går opp? Hva med bare grønnsaksjuice, som f.eks. en oppskrift bestående av gulrot, selleri, rødbete og ingefær? Vil en slik juice være dårlig for en person med diabetes?
Hilsen en som ønsker å forebygge diabetes type 2
SVAR: Hei, og takk for godt spørsmål. Det aller beste for blodsukkerreguleringen vil være å spise hele frukten/grønnsaken. Det er fordi man da får i seg alt fibret som er i disse matvarene. Ved juicing blir jo det meste av fruktkjøttet borte (som du er inne på), da forsvinner det som gir mest metthet og fører til mindre blodsukkerstigning osv. Dette vil selvfølgelig være mer vesentlig når det gjelder frukt som har fruktsukker, enn for grønnsaker.
Men alt med måte. Om du vil prøve deg på en ren grønnsaksjuice, er det selvfølgelig greit, men det blir ikke samme helsegevinst som å spise tre−fire grønnsaker. Det meste av vitaminer får du nok med, men fibret sin funksjon på blodsukkerregulering, fordøyelsen osv. mister du, blant annet.
Vennlig hilsen Ragnhild Gjevre
Ring 815 21 948 eller chat mandag–torsdag 10–14. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen
Randi Abrahamsen Psykologspesialist.
Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.
Ragnhild Gjevre
Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet
Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).
Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno
SPØRSMÅL: Jeg har hørt at dersom man spiser eller drikker kunstig søtning, så tror kroppen den får sukker, og pøser da på med Insulin. Stemmer dette?
Hilsen usikker kvinne
SVAR: Hei, og takk for spørsmål. Jeg skjønner godt at du spør om dette. Det kommer innimellom studier som påstår at ulike søtningsmidler kan påvirke insulinutskillelsen. Men her er det flere faktorer som er viktige å ta med i beregningen:
• Det er som regel snakk om små studier med få deltakere, som gjerne gjør at funnet ser mer dramatisk ut enn det egentlig er.
• Det er stor forskjell på ulike typer søtningsmidler, der noen har nesten samme kaloriinnhold som sukker, mens andre ikke har kalorier.
• Her, som med mye annet innenfor ernæringsfeltet, er det store individuelle forskjeller.
Det er ingen som anbefaler oss å pøse på med søtningsstoffer, på samme måte som ingen anbefaler oss å pøse på med vanlig sukker. Men å bytte ut (noe) vanlig sukker med søtningsstoffer det er mindre kalorier i, vil naturlig nok bidra til lavere kaloriinntak. Om man har overvekt eller fedme, vil vektnedgang være det
aller mest effektive tiltaket for å bedre blodsukkeret ved diabetes type 2.
Man kan ikke generalisere og si at søtningsmidler ikke påvirker insulinutskillelsen i det hele tatt, men basert på dagens tilgjengelige forskning og oppsummeringer, er det bedre med søtningsstoff enn med sukker. Og uansett anbefales det at vi har et bevisst forhold til inntak av både sukker og søtningsstoff. Med tanke på blodsukkerregulering vil det være mest gunstig å bruke søtningsstoffer med lite/ingen kalorier.
Du kan lese mer om ulike typer søtningsstoffer på vår nettside: diabetes.no/kosthold.
Vennlig hilsen Ragnhild Gjevre
Å bytte ut (noe) vanlig sukker med søtningsstoffer det er mindre kalorier i, vil naturlig nok bidra til lavere kaloriinntak.
plantesteroler - senker kolesterolet
Raskt – Reduserer kolesterol
elt – Kun to kapsler til mat
art – Uansett kosthold og d
Plantesteroler har vist seg å senke kolesterolinnholdet i blodet Et høyt kolesterolnivå er en risikofaktor for utviklingen av hjer te- og karsykdom.
Plantesteroler finnes naturlig i små mengder i matvarer som nøtter, frukt og grønnsaker. For å oppnå den gunstige effekten disse har på kolesterolet, har vi der for utviklet Senikol.
Senikol® – en kapsel med konsentrert plantesterol som senker LDL-kolesterolet ved å redusere opptaket fra maten du spiser.
Vi anbefaler å følge gode kostholdsråd.
Fås på apotek senikol.no
Virkningen kommer raskt – kapselen tas enkelt sammen med dagens hovedmåltider.
Plantesteroler har vist seg å senke/redusere kolesterolinnholdet i blodet Et høyt kolesterolnivå er en risikofaktor for utviklingen av hjerte- og karsykdom Kosttilskudd
For travel til å trene? Her er fem øvelser som er så enkle at du kan snakke med venninnen din i telefonen mens du trener.
Det finnes mange grunner til at man ikke har tid til å trene hver dag, og kanskje heller ikke hver uke. Jeg har ikke tall på hvor mange måneder jeg har vært støttemedlem hos ulike treningssentre og -studioer fordi «livet skjer». Noen ganger tar jobben mer tid av dagen enn forventet, andre dager må vi rekke å kjøre bilen på sjekk, vi skal til tannlegen, hente barn på fotballtrening, ut å kjøpe den bursdagspresangen før helga, og endelig rekke den kaffen med hu venninna vi ikke har greid å få til et eneste møte med det siste halvåret, men som bare bor en 20 minutters busstur unna. Hverdagen er travel nok, og helgene kan jo fort være planlagt i uker fremover (i hvert fall for min del). Og vi vet jo egentlig hvor viktig det er for både kropp og sinn å holde seg i aktivitet, gjør vi ikke?
Jeg har et ønske om at vi skal bli bedre på å flytte fokuset til de små tingene. Gjøre små justeringer i hverdagen som til sammen utgjør noe større. Vi trenger ikke nødvendigvis slå i hjel en time i strekk, men vi kan jo optimalisere tiden vi har mens vi for eksempel står ved kaffemaskina og venter, eller gjøre et godt valg ved hvordan vi kommer oss til jobb eller til leiligheten i tredje etasje?
I denne utgaven har jeg samlet fem enkle øvelser som trener ulike deler av kroppen. Jeg har bakt inn balanse, de største muskelgruppene våre og en liten pulsøvelse. Øvelsene denne gangen skal være så lette å gjennomføre at du faktisk kan ta den telefonen til broren din, eller venninna i en annen by samtidig. Effektivt, og kanskje litt mer motiverende å få gjennomført begge deler?
1. UTFALL
ROTASJON (1 MINUTT)
Du trener: Lår- og setemuskulatur, balanse, mobilitet i rygg og bryst. Slik gjør du: Start med samlede bein. Sett det ene beinet bak deg og «sett deg» i steget. Armene løftes opp, roteres mot det forreste beinet og tilbake igjen. Jobb med rett rygg i hele øvelsen. Kom tilbake til stående og gjør det samme på motsatt bein.
2. «GOOD
(30 SEK)
Du trener: Ryggmuskulatur, holdning. Slik gjør du: Sett hendene i hofta eller bak hodet. Tanken er at skulderbladene trekkes sammen gjennom hele øvelsen for å oppnå en rett rygg. Ha en liten knekk i knærne og len deg så langt frem du greier. Hold i noen sekunder og kom opp igjen. Gjenta.
3. BÅTEN (STATISK, 30 SEK)
Du trener: Kjernemuskulatur, balanse. Slik gjør du: Sitt på rumpa og løft beina en smule opp fra bakken. Strekk ut armene foran deg. Jo mer du lener deg bak og strekker ut beina, jo tyngre vil det være. Her må du finne din versjon og samtidig holde balansen. Lettere alternativ: Sett føttene ned i bakken og juster overkroppen så langt bak at du kjenner det tar godt i magemuskulaturen.
4.
(30 SEK)
Du trener: Puls, rytme.
Slik gjør du: Løp på stedet og spark hælene i rumpa. Her justerer du tempo etter behov, men tanken er at vi skal opp i puls.
Lettere alternativ: Gå med litt bredere bein fra side til side mens du sparker hælene opp bak deg. Finn en god rytme å jobbe i.
(30 SEK)
Du trener: Skuldre, brystmuskulatur.
Slik gjør du: Finn en vinduskarm, ev. en vegg som du setter hendene på. Kroppen skal være rett fra bein til skuldre. Senk deg ned til brystet nesten rører karmen for så å skyve deg opp igjen.
Hvordan kan man bli mer aktiv i hverdagen? Marte spurte vennene sine – her er deres tips! Kanskje du lar deg inspirere?
Gå i 10 minutter rett før eller etter et måltid, det bedrer insulinresistens. Og isbad før frokost, så klart!
Caroline
Ta trappa i stedet for heisen! Lars
10 knebøy hver gang man er på do. Kamilla
Gå av to stopp før og gå resten av veien. Putt et par tunge bøker i sekken for mer vekt. Christopher
Mer sex!!!
David
Effektivt. Så lite som en fem minutters gåtur er nok for å få en målbar effekt på blodsukkeret. Det skyldes at musklene bruker blodsukker som energi. Men det hender også noe annet som er ganske snedig: når musklene jobber, så «suger de til seg» blodsukker uten at insulin er involvert. Bevegelse fungerer altså som en dose insulin. Alt som du gjør i et behagelig tempo, som å gå, yoga, sykle eller svømme, bidrar til å senke blodsukkeret.
Disse rådene er primært for deg med diabetes type 2, men kan også være nyttige for deg med diabetes type 1. Husk alltid å ha nok insulin i kroppen, da insulin er uerstattelig.
Dette er et undervurdert triks. Hvis blodsukkeret er for høyt, så forsøker kroppen å kvitte seg med sukker via urinen, og du tisser mer. Om du får væskemangel, så øker konsentrasjonen av sukker i blodet enda mer, og du havner fort i en ond spiral. Drikk et par glass vann, det hjelper nyrene til å filtrere og skylle ut ekstrasukkeret.
Selv om blodsukkeret av og til er høyt uten en åpenbar grunn, kan det ofte skyldes faktorer som noe du har spist, menstruasjonen eller stress. Andre ganger vet man bare ikke hvorfor, og det kan virke helt uforståelig. Den raskeste måten å få ned høyt blodsukker på, er hurtigvirkende insulin, men det finnes noen andre knep.
TEKST ULRIKA LUNDBERG, ALLT OM DIABETES
Å ligge nedsunket i varmt vann får blodårene til å slappe av og utvide seg, slik at mer blod flyter til muskler og vev. Mer blod til vev betyr at mer sukker kan tas opp av cellene, og blodsukkeret synker. En advarende pekefinger dog! Om du nettopp har tatt insulin, kan den økte blodsirkulasjonen gjøre at insulinet virker raskere enn vanlig og du kan få for lavt blodsukker.
Dårlig tid? Sovet dårlig? Når stresset øker, så følger blodsukkeret med opp. Lær deg tre–fire enkle avslapningsøvelser som du kan bruke når du har behov for å stoppe tanker som snurrer i hodet og dempe stressreaksjonen i kroppen. Når stresshormonene roer ned, så følger blodsukkeret med ned også.
VIKTIG FEILSØKNING
OM BLODSUKKERET LIGGER
HØYT, MÅ DU SE OM:
• Du har glemt å ta medisin
• Insulinet er ok
• Injiseringen fungerer
• Blodsukkermålingen fungerer
• Du har ketoner (insulinbrukere, oftest type 1)
Har du høyt blodsukker over lengre tid, så ta kontakt med legen for råd.
Flere studier har vist at til og med passiv tøying har en blodsukkersenkende effekt. Hvorfor? Musklene aktiveres. Egenpleie i form av noen minutters myk uttøyning kan altså være både behagelig og bra for blodsukkeret.
Accu-Chek Mobile blodsukkerapparat:
• Alt-i-ett apparat - mål raskt og enkelt.
• Ingen løse strimler eller lansetter.
• 50 tester på et langt bånd.
Les mer på
Diabetesforbundet har en rekke webinarer der du kan få råd og svar om diabetes
• 27. MAI KL. 18.00: Gode råd om nevropati, fotpleie og forebygging av sår, med endokrinolog Sondre Meling.
• SEPTEMBER (DATO KOMMER): Diabetesmedisiner, med dr Kristian Furuseth.
Webinarene kan også ses i opptak
Se hele oversikten på diabetes.no/webinar eller ved å skanne QR-koden
Nettkurs for foreldre
Godt samspill — for deg som har et barn med diabetes
Lær om reaksjoner og følelser rundt det å leve med diabetes, og hvordan skape godt samspill med barnet om diabetesbehandlingen.
Skann denne QR-koden eller se diabetes.no/nettkurs_samspill
Flergangspenner med minnefunksjon og digitalt display som alltid vil vise deg antall enheter og tid siden forrige injeksjon.
Pennene krever ingen lading eller bytte av batteri
I april-utgaven av Diabetikeren 1975 forteller 82 år gamle Erich Deckmann om hvordan «sukkersyken ble meg til velsignelse» i spalten «En diabetikers erfaringer». Her tar han blant annet for seg viktigheten av selvbebreidelse og riktig forståelse av kjønnsroller.
Ofte har man selv i høy grad bidratt til sykdommen ved et makelig liv og feil ernæring. Men når sukkersyken nå engang er konstatert, er det på høy tid at man erkjenner sin uriktige levemåte og at man selv har hatt en ugunstig innflytelse på de arveanlegg som har vært med i spillet.
(…) Den støtten man kan få av sin ektefelle er meget viktig. Også i denne forbindelse må mann og kone trekke i samme retning. Hvis det er mannen som er diabetiker, er det en selvfølge at konen har et inngående kjennskap til dietten. Hvis konen er diabetiker, må mannen få opplæring, slik at også han kjenner grunnlaget for dietten.
Fortærende helseangst er lett å bli fanget i, kanskje spesielt når du lever med en livsoppslukende sykdom som diabetes. Når angsten griper tak, vakler jeg lamslått og avblomstret rundt i en verden der helt andre regler gjelder, i et bekmørke av konstant beredskap uten fluktrute, der nervebanene føles minst like trange, uoversiktlige og rasutsatt som E16 Bergen−Voss. Slik angst er som oftest helt irrasjonell, men ikke mindre vond av den grunn.
Alle er jo redde for å dø, men med kronisk sykdom oppleves redselen mer legitim. Vi med diabetes er jo nærmest programmert til å vurdere alt vi gjør opp mot faren for komplikasjoner og tidlig død.
Hos meg kommer angsten gjerne krypende i forkant av årskontroll. Først er det time hos diabetessykepleier. Da skal også alle prøver tas, som noen uker senere skal gjennomgås på timen min hos diabeteslege. Dette er de verste ukene med venting som fins! Da bruker jeg tida på å bygge opp en slags visshet om at jeg vil få de verst tenkelige beskjedene. Ikke bare om elendig HbA1c, mikroalbuminer og skyhøyt kolesterol, men gjerne også om hjertesvikt, nyrekollaps og et par drepende kreftformer, bare for å toppe elendigheten. Det verste er at angsten klarer å overbevise meg om at dette er virkeligheten, jeg må bare vente de lange ukene til legen forteller meg det. Da gror i tillegg en ufyselig ventesorg fram. Kona mi er en sann støtte, i tillegg er hun mesterlig rasjonell. «Hør her, om det virkelig var noe galt med prøvene, ville de nok ringt deg i god tid før timen», betrygger hun. Å høre henne si slike ting er som intravenøs valium i øregangene, i hvert fall for en liten stund.
Neste utgave av kommer 29. september
Men så, noen dager før forrige time hos diabeteslegen, fikk jeg faktisk en telefon fra Aker sykehus. «Legen lurer på om du kan komme noen dager før avtalt time», sang det i andre enden. Jeg tryna naturligvis rett i katastrofemodus, knirket fram et slags «ja, når da?», reiste meg fra kontorpulten og dro på pub, klokka halv ett på formiddagen. Jeg fikk meg en halvliter, deretter tre til. Da forsvant de ulidelige angstplagene i en symbiose av Ringnes og herlige utredninger fra en bartender som spilte gammal The Who − og som kan alt om gammal The Who. Jeg fikk akkurat den samtalen jeg trengte, om
«My Generation», «Live at Leeds», Pete Townshends SG Special, Tina Turners rolle i «Tommy» …
Så hva om de fire ølene og samtalen faktisk hjalp? Det gjør meg sikkert til han skjelvende fyren på pub som alle skuler på fordi det ennå ikke er lørdag, han med tusen tristesser i blikket ingen vil møte. Dette er samme fyren som akkurat fikk redda litt av dagen sin, som ei lita stund fant trøst i å drukne mørket. Jeg tror alle er der av og til, at plasteret dras ukritisk opp fra det mentale førstehjelpsskrinet vi har tilgjengelig. Så aldri glo skeivt på de som ikke passer inn i din virkelighetsoppfatning, de lever og lider av en grunn, akkurat som deg. Alltid.
Midt i fjerde pilsen brøler telefonen på nytt, og det er selveste diabeteslegen som ringer! Angsten tar et nytt og enda kraftigere jerngrep, mens fuktig likegyldighet og tonene fra «Won’t Get Fooled Again» blir hengende igjen som hul resonans på utsiden av fryktvakuumet. Det er altså nå alle jævlige beskjeder skal serveres på sølvfat, hvorfor ellers ringer legen meg?
«Hei Atle. Jeg bare ringer for å høre om det er greit at noen legestudenter blir med på timen din? Alle prøvene dine ser forresten kjempefine ut. Men jeg forstår det slik at du sliter med helseangst. Er dette noe du kan tenke deg å prate litt om, i tillegg til å si noe om egenbehandlingen ellers?»
Ordene var som en midtsommer av lettelse som veltet innover meg og skyllet bort alt mørke. Jeg takket selvfølgelig ja! For er det noe vi med diabetes virkelig har behov for, så er det helsepersonells forståelse av hvor psykisk krevende det er å være på livreddende diabetesoppdrag 24 timer i døgnet, sju dager i uka.
På timen var både legen og legestudentene lyttende og ivrige, de stilte akkurat de spørsmålene jeg håpet på, og kanskje viktigst av alt: Vi pratet MYE om alt som ikke kan vurderes i mmol/mol og andre sjelløse måleenheter. Studentene var spesielt opptatt av å få vite hvordan diabetes preger den psykiske helsa, noe jeg setter umåtelig stor pris på!
Det var alt i alt en legetime som bidro sterkt til at irrasjonell helseangst ble sveipet bort av rasjonell helsetrygghet, en time som også ga visshet om at alt vi består av, faktisk kan – og fortsatt må − tas på alvor!
Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:
Irene Hansen Eriksen
Olav Torbjørn Hindseth
Einar Magne Langset
Svanhild Myklebost
Hans Kristian Nordlie
Truls Pettersen
Jermund Ivar Prestbakmo
Kjell Ragnar Rydberg
Kolbjørn Sjømo
Liva Myking Skiple
Sidsel M Skår
Oddvar Malfred Spilde
Astrid Olaug Stenberg
Else Marie Sørlie
Gian Claudio Tallarico
SØRAMERIKANSK LAND
KASTE PÅ SKRAPHAUGEN
PRESSERENDE LYS OG VARME DRIVE HÅNDVERK
DESSERTKLASSIKER
FELLESFERIETID MIDTØSTENSTAT RIER BELASTNING
FJELLRIKE
RANK OG RETT SNAKK SLEKTNING
VÆRE I RO
TYNGDE
TAU ORNAMENT
STIGE TIL VÆRS
FØLELSESREAKSJON
Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo
Ønsker du å gi en minnegave eller donasjon til vårt arbeid? Bruk bankgiro 7058.05.09035.
Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.
Les mer på diabetes.no/stott-oss
PRIVAT AVLUKKE
BEREDT OPPREIST BUTIKKLOKALE NULL OG NIKS FJELLTOPP TÆRE SALTVANNSFISK
TIDSBESTEMME TREKLATRENDE DYR
VILL BEGEISTRING BETALING FOR ARBEID GUTS PAPEGØYE
STRØ OM SEG MED PENGER BADEROMSFASILITET
OVNSAVFALL KNAPP
I OPPVEKSTFASEN
STORMAKT
FINVÆR
SANKTHANS TREBLÅSEINSTRUMENT
ELEKTRISITET AVSLAG
BOKS
SÆRPREG LAGER
FORHENVÆRENDE LEDE PÅ KANTEN
PARALYSERE MISTAK
BORTIMOT SOKKEL BROBYGGER
HUNNHEST TØFF
ETTERLIGNING SIKRE FORBEHOLD
MARKEDSPLASS
TREKKE UT I LANGDRAG
TROLLDOM VIGSLE HUSFLIDSREDSKAP
FRAGMENT SLIPPE FRA DET MED LIVET BEVEGELIGE HELLIGDAGER HAR OPPGAVEN SOM
VARMEBEHANDLE SÅ VIDT KOMME BORTI FORLANGE
Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no Bli med i trekningen av en lommelykt. Neste frist: 27. august
Navn:
Adresse:
Vinnere av DiabeteX 1 2025
Ellen Dahle, Larvik
Aase Johanne Moen, Hol
Hege Kristoffersen, Hesseng
Control-IQ™ teknologien forutser sensorverdien om 30 minutter og korrigerer automatisk insulindoseringen hvert femte minutt.
Insulinpumpesystemet forbedrer behandlingsresultatet1 og øker tiden i målområdet – allerede fra første dagen. rubinmedical.no
Insulinpumpen
Tandem t:slim X2™ kan integreres med både Dexcom G7 og Dexcom G6 CGM.