Diabetes nr3 2024

LEDER

Hele deg

Diabetiker? Eller en person med diabetes? Lenge var «diabetiker» det gjengse begrepet. Men på 90-tallet endret dette seg. Da gikk Diabetesforbundet – og bladet Diabetes – over til å bruke «person med diabetes». Filosofien bak var enkel. Et menneske er så mye mer enn sykdommen, så mye mer enn diagnosen diabetes. «Person med diabetes» sier noe om dette. Selv om du har en sykdom, definerer den ikke hele deg. Ja, du har diabetes, og den påvirker livet ditt og må tas hensyn til, men du er også så uendelig mye mer. Et menneske med interesser, familie, venner, følelser og et liv som skal leves. Til beste for deg, slik du er.

For ikke glem at livet skal leves og nytes – det gjelder oss alle, diabetes eller ei.

Og er det ikke det vi alle egentlig ønsker, å bli sett for den vi er, som hele mennesker?

Som hver på sin måte klarer å balansere diabetesen og den vi er? Bladet Diabetes tar hensyn til dette. Her finner du reportasjer, menneskemøter, nyhetsartikler, mat, trening og forbrukersaker rettet mot deg som har diabetes. Vinomtalene er et eksempel på en slik type sak. Diabetes har en lang

MED ANDRES ORD

De fant at personer som spiste 50 gram bearbeidet kjøtt hver dag – tilsvarende to skiver skinke – hadde 15 prosent høyere risiko for å få diabetes type 2 i løpet av de neste ti årene.

Illustrert Vitenskap om nylig studie fra University of Cambridge

tradisjon for å omtale viner i bladet. For deg med diabetes er det nemlig ikke likegyldig hva slags vin du har glasset – om du velger å drikke. Vinens sukkerinnhold har mye å si. Vinene som anbefales i dette bladet er nøye plukket ut av vår vinekspert, nettopp med tanke på diabetesen. Sammen med matspalten og treningssiden er dette eksempler på saker som er spesielt laget med tanke på deg med diabetes. Hvordan du velger å bruke rådene, er opp til deg. For oss er det viktig at du i bladet skal finne gode tips og råd – men uten pekefinger. Skyld og skam fungerer dårlig. I bladet skal du finne rådene du trenger for å kunne leve et best mulig liv med diabetesen din – enten det gjelder fysisk aktivitet, maten du spiser eller vinen du drikker. For ikke glem at livet skal leves og nytes – det gjelder oss alle, diabetes eller ei. Det gjelder bare å finne balansegangen. Og det ønsker vi å bidra til.

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no

Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no

Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

For spørsmål om ditt bladabonnement: Ring 21 04 77 46, eller mail til kundesenter@fagpressen.no

For spørsmål om ditt medlemskap: Torhild Karlsen, 466 25 772 torhild.karlsen@diabetes.no

Årgang: 75, ISSN 1502-1424

Opplag: 28 925

Layout: Mediamania.no

Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock

Forsidefoto: Shutterstock

Europa bruker årlig mer penger på diabetes enn på krigen i Ukraina. Diabetes-tsunamien er en folkehelsekrise som truer med å overvelde helsesystemer og økonomisk fremgang. @BeatrizTalegon på X

Elizabeth Struhs forverrede helse var «bare en liten prøvelse» for å teste troen, sa drapstiltalte kristne sektleder Brendan Luke Stevens.

The Guardian om åtte år gamle Elizabeth som døde etter å ha blitt nektet insulin

Husket jeg å sette insulinet mitt?

Dette kan du sjekke med en flergangspenn med digitalt display. I displayet på pennen kan du alltid se tid siden forrige injeksjon og hvor mange enheter som ble satt.

Les mer om NovoPen® her

Ønsker du mer informasjon om NovoPen® 6 og NovoPen Echo® Plus, snakk med legen din.

Vær oppmerksom på at hvis NovoPen® 6 og NovoPen Echo på riktig måte kan dette ha betydning for doseringen av din medisin. Pennene er kompatibel med sylinderampuller fra Novo Nordisk.

Nr. 3 2024

Når gode råd er dyre

Helsemyndighetene har kommet med nye kostråd. Men hvor lett er det for oss med diabetes å følge disse? Og hva kan gjøres for at sunn mat skal bli billigere? Her får du tips til hva du bør tenke på, oppskrifter og inspirasjon til matglede.

SIDE 12

Hilde har Norges beste bilskilt

– De som vet, de vet, sier Hilde Aune

Skretting om bilskiltet hun bare måtte ha. Hilde er stolt innehaver av registreringsnummer HBA1C.

SIDE 18

FASTE SPALTER

Min diabetes

SIDE 6

Kortnytt

SIDE 8

Matnyttig

SIDE 25

Finn formen

SIDE 35

Diabeteslinjen SIDE 44

Den psykologiske siden SIDE 48

Litt på siden SIDE 50

Mikse alkohol og diabetes?

Diabetes behøver ikke bety nei til alkohol, men diabetesen kan gjøre det ganske utfordrende å takle happy hour. Slik påvirker alkohol kroppen din – og slik håndterer du alkohol og diabetes.

SIDE 30

SAGT I DETTE BLADET

Det er viktig for meg at barna mine opplever meg som et godt forbilde, og får et naturlig forhold til hverdagen med diabetes.

TINA MARIE JENSEN SIDE 6

Dette er komplisert, og vil sannsynligvis føre til at en del type 2-pasienter ikke får så god behandling som de kunne fått.

OLE STRAND SIDE 22

Finn formen ute i det fri

Høsten er her – med sin skarpe, fine luft. Hvorfor ikke ta treningen ute?

Her er fem enkle øvelser du kan gjøre utendørs.

SIDE 35

Da var jeg fortvilet. Jeg tenkte at hvis jeg skulle få følinger hele veien opp, og reisefølget mitt måtte vente på meg, kunne det være det samme.

BRITT WENCHE BERG SIDE 40

T, 24/7 UTEN KALIBRERING~**

Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering** , og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi† Fokuser på livet - ikke glukosenivåene. Se mer på www.medtronic-diabetes.no

~ Se bruksanvisningen - smartguard Brukerinteraksjoner er nødvendig.

* Sammenlignet med minimed™ 670g-systemet ** Blodsukkermåling (BS) er nødvendig når du går inn i smartguard Hvis glukosevarsler og cgm

skal du bruke blodsukkermåler til behandlingsavgjørelser for din

Se bruksanvisningen -

er nødvendig. † MDI (3 boluser og 1 basalinsulin pr dag) trenger 28 injeksjoner per uke vs. et slangesettbytte hver andre til tredje dag

1. carlson Al, et al. Poster # 97 at the 80th international conference of the American diabetes Association, juni 2020, chicago/virtual.

2. collyns oj, et al. diabetes care 2021;44(4):969-975.

3. da silva j, et al. real-world Performance of the minimed™ 780g system: First report of

2021; doi: 10.1089/dia.2021.0203.

TINA MARIE JENSEN

41 ÅR. Har hatt diabetes type 1 i syv år. Bor i Tomter med samboer og tre barn på 7, 11 og 14 år.

BRUKER: NovoPen Echo med Fiasp, NovoPen 6 med Tresiba og FreeStyle Libre sensor.

SISTE HBA1C: 69 mmol/mol (8,5 %)

− DET LØSNET HELT DA JEG FIKK SENSOR

Vil være et godt forbilde for barna

Trebarnsmamma Tina motiveres av å være den hun er, selv med diabetes. For henne har kunnskap vært en nøkkel til åpenhet, og styrketrening en forebyggende medisin mot smerter og høyt blodsukker.

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− I en travel jobbhverdag som møbelstylist og trebarnsmamma, kan det være utfordrende å dosere riktig etter aktivitetsnivået. Det krever en del planlegging for å få nok tid til antall måltider og hvile.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Jeg kan bli sliten av å hele tiden tenke og planlegge rundt måltider, for ikke å snakke om syklusperioder og småspising. Jeg kan ha høye krav til meg selv om et perfekt regulert blodsukker, da kan jeg bli skuffet og føle at jeg mislykkes. Psyken er best når jeg føler at jeg er flink nok, med gode og riktige rutiner som igjen gir bra verdier. Jeg har større utfordringer med høyt enn lavt blodsukker. Når jeg i perioder har hatt høyt over lengre tid, føles kroppen veldig tung og sliten, og jeg får lett en betennelsesfølelse i kroppen. Da er motivasjonen til å være flink en god gevinst når det trengs at kroppen spiller på lag.

− Hvor åpen og synlig er du?

− I starten syntes jeg det var enklere å ikke fortelle om diabetesen, da jeg selv fant det overveldende. Men ved å få mer kunnskap og bli vant til hverdagen med diabetes, ble det lettere å være åpen. Ting løsnet helt da jeg fikk sensor, det førte automatisk til nysgjerrighet og interesse rundt diabetesen.

Det er viktig for meg at barna mine opplever meg som et godt forbilde, og får et naturlig forhold til hverdagen med diabetes. Det er også viktig at de vet hva de skal gjøre om jeg f.eks. får kraftig føling, men også at vi skal ha et avslappet forhold til diabetes.

− Hva motiverer deg?

− Å vise meg selv og andre rundt meg at man

kan være en aktiv mamma og den personen man alltid har vært, selv med diabetes.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Jeg har fått en helt annen forståelse for hva mat gjør med kroppen. Siden jeg hadde nåle- og legeskrekk, var det viktig for meg å forstå hvilke matvarer som ga minst topper og utslag, og hvilke som ga stabilt blodsukker. Enkelte matvarer unngår jeg, da det kan bli komplisert å dosere riktig og kreve mer etterarbeid enn det er verdt.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Jeg er avhengig av gåturer minst to−fire ganger i uken. Da får jeg egentid, kobler av og blodsukkeret holdes i sjakk. Med tunge løft på jobben har det vært en fordel med styrketrening, som igjen forebygger smerter og dermed holder blodsukkeret stabilt på sikt.

TINAS 3 GODE RÅD: 1

Kunnskap ufarliggjør og gir mer trygghetsfølelse.

2

Bli kjent med andre som har diabetes, så du ikke føler deg alene.

3

Man kan skape og leve det livet man så for seg, selv med diabetes.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Mange tar lett på det, og forstår ikke konsekvensene av å leve med en sykdom hvor man har tatt over for et organ. Mange tror det bare er å spise det samme og ta noen doser insulin. De blir ofte sjokkerte når jeg forklarer alt som skal tenkes igjennom, regnes ut og planlegges.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Da jeg fikk diabetes mens jeg gikk gravid med mitt tredje barn, følte jeg at hun var håpet og lyspunktet i en overveldende periode.

− Og det verste?

− Det er når jeg blir syk eller skader meg, for det kan kreve en del jobb med insulindoser i lengre tid etterpå. Jeg merker også at sår lettere kan gi verk og infeksjoner.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

KORTNYTT

Typisk tenåringskost med fett og sukker kan svekke hjernen

Forskere ved Universitetet i Sør-California har fôret rotter med en typisk tenåringsdiett: Fett og sukker. Hensikten var å finne ut om dårlig kosthold har konsekvenser for hukommelse og andre kognitive funksjoner senere i livet.

Resultatene er dårlig nytt for alle som har hatt en ungdomstid full av burger, brus og smågodt. Rottene som fråtset på fett og sukker, gjorde det langt dårligere på testene enn rottene som fikk sunn mat.

Tidligere studier har vist at det er en sammenheng mellom dårlig kosthold og Alzheimers sykdom. Mennesker med Alzheimers har ofte lavere nivå av signalstoffet acetykolin. Denne nevrotransmitteren er viktig for læring og oppmerksomhet. Rottene som fikk tenåringsdiett hadde betydelig lavere nivå av acetykolin i hjernen.

Forskerne påpeker at et usunt kosthold kan gjøre spesielt stor skade i ungdomstiden, fordi hjernen da er i stor utvikling, skriver sciencedaily.com.

Overvekt økte blant gutter under pandemien

I årene før korona gikk andelen unge gutter med overvekt og fedme delvis ned. Men i pandemiårene 2020–2022 pekte vektpilene oppover igjen for gutter i alderen fire, seks og åtte år.

Tallene er fra målinger gjort i Bergen kommune mellom 2010 og 2022. I alt 78 000 barn er blitt målt, da de var fire, seks, åtte og 13 år.

Flere internasjonale studier har vist at overvekt økte under pandemien. Én forklaring er at restriksjoner førte til mer stillesitting og mindre fysisk aktivitet, skriver forskning.no.

Spis mer nøtter og frø

De er fulle av proteiner, vitaminer, fiber og sunt fett. Derfor bør du spise nøtter og frø. Men husk at de også er rike på kalorier, så spis med måte, skriver New York Times. Pass på å ha tilgang til det du skal spise mer av. Fyll opp kjøkkenskapene med ulike typer nøtter og nøttepålegg. Skriv opp frø på handlelappen: Solsikke-, gresskar-, linog sesamfrø. Pinjekjerner også, selv om det strengt tatt ikke er frø. Strø de over yoghurt til frokost, salat til lunsj eller grønnsaker til middag. Sunt og velsmakende. God appetitt!

Vondt i ryggen?

Gå tur!

Vondt i korsryggen? Da er du ikke alene. Tall fra 2020 viser at 600 millioner mennesker sliter med dette. Sju av ti opplever at ryggsmertene kommer tilbake i løpet av et år. En australsk studie viser at inaktive personer som begynte å gå 30 minutter fem ganger i uka, holdt seg smertefrie mye lenger enn gruppa som ikke gikk tur: 208 dager mot 118, skriver forskning.no.

Fødselsvekt og diabetes type 2

Babyer som veier mindre enn 2,5 kilo ved fødsel, men som senere utvikler overvekt når de er i tyveårene, har en mye høyere risiko for å utvikle diabetes type 2. Risikoen er ti ganger så høy som de som er normalvektige både ved fødsel og i tyveårsalder. Studien bygger på data fra 34 000 svenske menn, og er omtalt i Diabetologia.

Hjelper ikke mot diabetes type 2

Svenske forskere fulgte over 200 000 personer som nylig hadde fått diabetes type 2. Fire prosent av disse hadde hund. Fem år senere kunne forskerne konstatere at hundeeierne hadde større problemer med å nå behandlingsmål for blodsukker, kolesterol og blodtrykk, skriver Allt om Diabetes.

Blodsukkersvingninger og hjernen

Svingende blodsukker påvirker hjernens evne til å ta imot og bearbeide informasjon og trekke egne slutninger. En studie på 200 voksne med diabetes type 1, viser at store blodsukkersvingninger gjør at man blir mindre snartenkt, mens lette blodsukkersvingninger gjør at man blir mer på alerten, skriver Allt om Diabetes.

Salget av legemidler øker

Forbruket av legemidler økte i fjor med 3,3 prosent fra året før. Reseptfrie legemidler utgjør 9,2 prosent av salget. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet (FHI). – Befolkningsvekst samt økt andel eldre bidrar til økt legemiddelforbruk, sier seniorrådgiver Kristine Olsen ved FHI.

Hjernen hos «superaldrende» er ikke som hos alle andre

Noen 80-åringer husker like godt som de som er 20 og 30 år yngre. Spanske forskere mener de «superaldrendes» gode hukommelse skyldes at hjernen deres endrer seg mindre enn hos «normale» eldre. Det skriver forskning.no. De superaldrende hadde mer grå hjernesubstans i deler av hjernen som er viktige for hukommelsen. De hadde også bedre kvalitet på den hvite hjernesubstansen, som er nervetråder som sender signaler mellom ulike deler av hjernen. Det vil si at signalene går fortere.

Fattigdom og dårlig kosthold svekker

helsen til britiske barn

Britiske barn blir lavere, tykkere og sykere, oppsummerer en rapport fra organisasjonen Food Foundation. De mener dårlig kosthold og økt fattigdom er årsaken.

Tallene viser at britiske femåringer i snitt har blitt lavere siden 2013. Fra 2006 har andelen ti-elleveåringer med fedme økt med 30 prosent. Nå har én av fem britiske elleveåringer fedme. I tillegg har diabetes type 2 økt med 22 prosent blant unge under 25 år i England og Wales de siste fem årene.

Eldre bør trene styrke

En ny studie viser at pensjonister gjør lurt i å trene styrke. I ett år trente 369 pensjonister hard styrketrening, som en del av en studie utført ved Bispebjerg Hospital i Danmark. Studien viste at styrketreningen hadde effekt selv fire år senere. Studien er publisert i BMJ Open Sports & Exercise Medicine.

Det lønner seg å trene

på kveldstid for mennesker med overvekt

Har det noe å si for helsa når på døgnet man er fysisk aktiv? Dét er spørsmålet som australske forskere har forsøkt å finne ut av. De har fulgt 30 000 mennesker med overvekt over åtte år, og blant annet kartlagt tidspunkt for trening og undersøkt fysisk helse.

Resultatene viser at studiedeltakerne som gjorde mesteparten av sin fysiske aktivitet på kveldstid (mellom kl. 18 og midnatt), hadde lavest risiko for hjerte- og karsykdom og tidlig død. Den fysiske aktiviteten var moderat til hard, det vil si at pulsen øker og man blir andpusten.

Studien tyder også på at hvor ofte deltakerne trente på kveldstid, hadde mer å si for helsa enn hvor mye de var fysisk aktive totalt i løpet av dagen, skriver sciencedaily.com.

Slankemedisiner kan påvirke smakssansen

Semaglutid er et av virkestoffene i slankemedisiner som Wegovy og Ozempic. En studie fra Slovenia viser at kvinner som tok semaglutid, fikk bedre smakssans. Særlig ble de mer følsomme for søtt.

Funnet kan delvis forklare hvorfor slankemedisinene er så effektive, mener forskerne. Hvis søtsmaken blir mer intens, kan man bli tilfredsstilt av mindre mengder sukker.

Imidlertid er dette en liten studie med bare 30 deltakere. Mer forskning må til for å kunne si noe sikkert, skriver forskning.no.

Glukosemålinger hvert minutt. Nå kombinert med hybrid closed loop systemet mylife Loop – for en enklere diabeteshåndtering.

4,2mmol/L

Bilder er kun ment som illustrasjoner. Ikke ekte pasient eller data. Tilgjengelig på Android-telefoner. iOS vil komme senere. FreeStyle Libre 3 er autorisert for bruk med mylife™ Loop™-automatisert insulinleveringssystem, inkludert mylife CamAPS® FX-appen og mylife YpsoPump® insulinpumpe. For bruk av FreeStyle Libre 3-sensoren med mylife™ Loop™, se merkingen som følger med mylife CamAPS® FX-appen. © 2024 Abbott. Sensorenheten, FreeStyle, Libre og relaterte varemerker eies av Abbott. YpsoPump® er et registrert varemerke for Ypsomed AG. CamAPS® er et registrert varemerke for CamDiab Ltd. Andre varemerker tilhører deres respektive eiere. For bruk av FreeStyle Libre 3-sensor med mylife™ Loop™, se merkingen som følger med mylife™ CamAPS® FX-appen. ADC-90631 v1.0 04/24. For å lese mer, besøk FreeStyle.Abbott eller skann her.

MATGLEDE: Mat handler om mer enn ernæring. Mat er sosialt og handler om glede.

Kan koste dyrt å følge de nye kostrådene

Helsemyndighetene vil at vi skal spise mer av maten som har økt mest i pris. Diabetesforbundet mener regjeringen bør gjøre det billigere å spise sunt.

TEKST FRØY LODE WIIG

Det er bra det nå kommer nye kostholdsråd som er basert på oppdatert kunnskap om kosthold og helse.

BRITT INGER SKAANES, GENERALSEKRETÆR I DIABETESFORBUNDET

SUNT MÅ BLI BILLIGERE: – Vi mener at regjeringen burde brukt pris som virkemiddel, slik at det blir billigere å velge sunn mat, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Britt Inger Skaanes. Foto: Erik M. Sundt

PASS PÅ BLODSUKKERET: Ernæringsfysiolog

Anne-Marie Aas sier de nye kostrådene er diabetesvennlige, men minner om at mennesker med diabetes må ta hensyn til matvarer som gir rask blodsukkerstigning. Foto: Erik M. Sundt

Imidten av august kom Helsedirektoratet med nye, nasjonale kostråd (se ramme neste side). De er basert på et omfattende nordisk samarbeid. Rundt 400 forskere har arbeidet i fire år for å samle all tilgjengelig kunnskap om hva som er best å spise for helsens skyld.

Nå er de norske anbefalingene å spise mellom 500 og 800 gram frukt, bær og grønt hver dag. Det vil si at «fem om dagen» er erstattet med «fem-til-åtte om dagen». Vi bør spise 3–400 gram fisk hver uke, og begrense inntaket av rødt kjøtt til 350 gram. Rene råvarer er ja, bearbeidede matvarer er nei.

Diabetesforbundet hilser de nye kostrådene velkomne.

– Det er bra det nå kommer nye kostholdsråd som er basert på oppdatert kunnskap om kosthold og helse. Det er nyttig i en tid der det verserer så mange ulike råd og dietter, og mange synes det er vanskelig å vite hva som er sunt og ikke, mener generalsekretær Britt Inger Skaanes.

Hun er særlig positiv til at rådene er enkle å forstå, og at det er lagt vekt på matglede og variert kosthold.

SUNN MAT ER OFTE DYR MAT

Matvareprisene går opp, og prisen på den sunne maten øker mest. Det kan koste dyrt å følge rådene om å spise mer fisk, frukt og bær og rene råvarer. Per i dag kan en trang familieøkonomi hindre muligheten til å velge kostholdet som er best for helsen.

– Vi mener at regjeringen burde brukt pris som virkemiddel, slik at det blir billigere å velge sunn mat. Det hjelper lite med gode, nasjonale råd dersom ikke alle har økonomi til å etterleve dem, påpeker Skaanes.

Generalsekretæren får støtte av klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas fra Oslo universitetssykehus (OUS). Aas er ernæringsfaglig medarbeider i Diabetesforbundet, og sitter i forbundets medisinske fagråd. Hun minner om at et usunt kosthold øker risikoen for en lang rekke sykdommer, blant annet diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, flere former for kreft og beinskjørhet.

– Hvis politikere mener forebyggende helsearbeid er viktig, bør de prioritere tiltak som legger til rette for at alle kan ha et sunt kosthold, fremholder Aas.

DE NYE KOSTRÅDENE

Blant mulige tiltak er å øke sukkerskatten, fjerne moms på frukt og grønnsaker og senke prisen på fisk.

DIABETESVENNLIGE KOSTRÅD

Ernæringsfysiolog Aas mener de nye kostrådene er diabetesvennlige, men minner om at mennesker med diabetes må ta hensyn til matvarer som gir rask blodsukkerstigning. Rådet om å spise 500–800 gram frukt, bær og grønt kan være vanskelig å følge og samtidig oppnå jevnt blodsukker, i hvert fall om frukt skal være en stor del av inntaket.

Det samme gjelder rådet om å spise 90 gram fullkorn hver dag.

– Brød laget på sammalt hvete kan gi like sterk blodsukkerstigning som loff. For mennesker med diabetes er type fullkornprodukter ikke hipp som happ. Velg veldig grove produkter med hele korn, understreker Aas.

Hun tipser om at grove knekkebrød, som inneholder færre kalorier og karbohydrater enn brød, er en god løsning.

– Noen av rådene kan være vanskelige for mennesker med diabetes å følge til punkt og prikke. Hvis du spiser mye grønnsaker, et par frukt hver dag og velger grove kornprodukter, så er det mer enn bra nok. Det viktigste er å sørge for jevnt blodsukker, sier ernæringsfysiologen.

VEKKER DEBATT

De nye kostrådene har vekket debatt. Særlig har anbe falingene om å spise under 350 gram rødt kjøtt i uken og unngå alkohol satt sinnene i kok. Landbrukets orga nisasjoner mener blant annet at kjøtt fremstilles ensidig negativt, og at rådene ikke anerkjenner kjøtt som kilde til viktige næringsstoffer.

MED MÅTE: Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld, er en av de nye anbefalingene. Det betyr derimot ikke at man ikke skal kunne kose seg med et glass vin i ny og ne.

DETTE ER DE NYE KOSTRÅDENE

Dette bør du spise for å holde deg sunn og frisk

• Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.

• Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider. Spis 500–800 gram frukt, bær og grønnsaker hver dag. Halvparten kan være grønnsaker.

• La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag. Spis minst 90 gram fullkorn daglig.

• Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Anbefalt mengde fisk er 300–400 gram hver uke, hvorav 200 gram bør være fet fisk. Inntak av rødt kjøtt bør være under 350 gram i uken. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.

• Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett. Tre porsjoner daglig, tilsvarende 5 dl melk eller meieriprodukter.

• Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.

• Drikk vann! (Kilde: Helsedirektoratet)

For første gang sier kostanbefalingene noe om alkoholinntak. Det er ernæringsfysiolog Aas positiv til.

BELGFRUKTER: Linser og bønner anbefales som en del av et sunt kosthold, og er et supert tips når du skal lage kjøttfri middag.

– For mange mennesker utgjør alkohol en betydelig andel av energiinntaket. I tillegg er alkohol en naturlig del av måltidet i visse matkulturer, sier hun.

Ikke minst er det mange som tror at et glass vin er «godt for hjertet». Det finner forskningen ingen bevis for. Tvert imot er forskernes konklusjon at alkohol gir ingen helsegevinst. De kan heller ikke anslå en trygg nedre grense for alkohol. Derfor er anbefalingen: «Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld».

Så – ikke vin, kjøtt, snacks, sjokolade eller kake. Nei til all kos, altså?

Slett ikke, understreker Aas.

– Alt med måte. Bruk kostrådene som en guide til å ta sunne valg i hverdagen. Kos deg med god samvittighet en gang iblant.

FISK OG LYST KJØTT: Inntak av rødt kjøtt bør være under 350 gram i uken. Fisk og lyst kjøtt er gode alternativer.

MATGLEDE: Spis med glede, oppfordrer

Ragnhild Gjevre, klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet. Foto: Erik M. Sundt

Slik kan du følge kostrådene

Spis med glede. Planlegg godt. Eksperimentér.

TEKST FRØY LODE WIIG

DHusk at det er mange måter å nå kostrådene på.

RAGNHILD GJEVRE, ERNÆRINGSFYSIOLOG

et er tre av rådene fra Diabetesforbundets kostholdsrådgiver, Ragnhild Gjevre. Hun er klinisk ernæringsfysiolog, og har flere tips til hvordan du kan følge de nye kostrådene i hverdagen.

Først og fremst: Mat er mye mer enn næring. Mat er glede, sosialt samvær, tradisjon og kultur. Dyrk de gode og sunne matopplevelsene.

– Husk at det er mange måter å nå kostrådene på. Grove brødskiver med hvitost er ikke den eneste veien til å spise nok fullkorn, påpeker Gjevre.

Verdens kjøkken er uendelig variert. La deg inspirere av andre matkulturer. Utforsk grønnsaksavdelingen og krydderutvalget på den lokale innvandrerforretningen. Se et matprogram. Følg en matblogger. Smak. Nyt.

BRUK TALLERKENMODELLEN

Fortvil ikke. Du må ikke lage grønnsakscurry fra bunnen av for å følge kostrådene. Start enkelt.

– Bruk tallerkenmodellen som utgangspunkt. Tenk at du skal ha en tredel grønnsaker, en tredel protein og en tredel karbohydrat, sier Gjevre.

Karbohydratene bør være grove og fiberrike. Ris, pasta og couscous av fullkorn er gode valg, quinoa og havre likeså. Proteinet kan være fisk eller lyst kjøtt. Husk at bønner, linser og andre belgfrukter er rike kilder til protein. Bytt gjerne ut noe av kjøttdeigen med bønner.

PLANLEGG UKAS MÅLTIDER

Et av ernæringsfysiologens viktigste råd er å planlegge godt.

Unngå å gå i butikken på tom mage og uten handleliste. Da kan hva som helst havne i kurven. Lag en ukeplan, og gjør én storhandling. Da unngår du impulskjøp og matsvinn. I butikken er nøkkelhullsmerket og brødskalaen gode hjelpemidler til å velge sunt.

Sett fisk på menyen så ofte som mulig. Vegetarretter likeså.

– Eksperimentér med ulike krydder for å gjøre maten mer smaksrik. Bruk også hvitløk, sitron og eddik, foreslår Gjevre.

BYTT UT BRØDSKIVA

Tenk gjerne alternativt til frokost og lunsj. Brødskiva kan byttes ut! Prøv en kjøleskapsgrøt, en omelett eller salat. Middagsrester fungerer utmerket i matpakka dagen etter. God appetitt!

DIGGE OPPSKRIFTER

Usikker på hvordan du skal følge de nye kostrådene? Her får du tre digge oppskrifter – en frokostrett og to middagsretter.

Kjøleskapsgrøt med chiafrø

INGREDIENSER

1 dl havregryn

2 ss chiafrø

1 dl lettmelk

1 dl yoghurt

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

326 kcal

34 g KH

10 g fett

18 g protein

Per 100 g

13 g KH

Denne frokostgrøten lager seg selv i kjøleskapet over natta. Tilsett din favorittyoghurt og topp med friske bær, så får du en god start på dagen.

1 porsjon 10 minutter

FREMGANGSMÅTE

Bland alle ingrediensene i en boks med lokk. Velg den yoghurten du liker, og smak eventuelt til kjøleskapsgrøten med kanel eller vaniljepulver. Bland godt.

Sett grøten i kjøleskapet over natten, eventuelt minst fire timer.

Rør om grøten før servering. Topp gjerne med friske bær, frukt og nøtter.

Chili sin carne

En herlig chili behøver ikke lages med kjøtt! Vi har erstattet kjøttet med ekstra mye grønnsaker, bønner og kikerter – en skikkelig digg vegetarisk hverdagsgryte.

4 porsjoner 30 minutter

INGREDIENSER

2 løk

2 gulrøtter

2 rød paprika

1 rød chili

4 båter hvitløk

2 ss olje

1 ts malt spisskummen

1 ts malt koriander

½ ts chilipulver

2 bokser hakkede hermetiske tomater

2 ts tomatpuré

1 boks hermetiske røde bønner

1 boks hermetiske kikerter

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

306 kcal

37 g KH

8 g fett

14 g protein

FREMGANGSMÅTE

Grovhakk løk, gulrot og paprika. Finhakk chili og hvitløk.

Varm olje i en gryte og fres grønnsakene til de er blanke og begynner å få farge. Dryss over spisskummen, malt koriander og chilipulver, og la det frese ca. 1 minutt.

Tilsett hakkede tomater og tomatpuré og kok opp. Senk varmen og la det hele småkoke ca. 5 minutter. Tilsett litt vann om du synes gryten er for tykk.

Skyll bønner og kikerter og ha dem i gryten. Smak til med salt, pepper og limesaft.

Server gryten rykende varm med limebåter og en klatt rømme. Ferskt, grovt brød er også godt til.

TIPS!

Varier hvilke grønnsaker du bruker i chiligryten ut fra hva du selv liker og hva du har tilgjengelig. Squash, aubergine og passerrotgrønnsaker godt.

Ovnsbakt

TIPS!

Bruker du kjøpt pesto, kan det være fornuftig å sjekke om den inneholder gluten eller laktose.

torsk

med pesto

Torskefileten smaker ekstra godt smurt med pesto og bakt i stekeovnen sammen med hvitløk, paprika og brokkoli. En frisk og fargerik rett som vil falle i smak hos hele familien.

4 porsjoner 30 minutter

FREMGANGSMÅTE

Sett stekeovnen på 200 °C. Skjær torskefilet i serveringsstykker og dryss over litt salt og pepper.

Vask, rens og skjær løk og hvitløk i tynne skiver. Vask og rens brokkoli og paprika. Skjær brokkoli i små buketter og paprika i biter.

Løs opp buljongterning i vannet. Legg grønnsakene over i en smurt ildfast form. Drypp rapsolje over grønnsakene og hell i buljongen. Dryss over litt salt og pepper.

Legg torskestykkene over grønnsakene. Press sitronsaft over torskestykkene og smør på pesto.

Dekk formen med aluminiumsfolie. Stek retten midt i stekeovnen i ca. 20 minutter eller til fisken er ferdig.

Server ovnsbakt torsk med ris ved siden av.

INGREDIENSER

700 g torskefilet, uten skinn og bein

1 løk

1 fedd hvitløk

1/2 brokkoli

2 paprika, rød

0,5 terning grønnsaksbuljong

3 dl vann

2 ss rapsolje

1/2 sitron

4 ts pesto, kjøpt eller hjemmelaget (ca. 50 gram) *

Salt og pepper

TILBEHØR

Fullkorn/naturris

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

479 kcal

44,5 g KH

45,5 g protein

11,5 g fett *

Per 100 g

8,5 g KH

Næringsberegningene inkluderer ikke fullkorn/ naturris.

* Fettfordeling i pesto er ikke oppgitt (men pesto inneholder høyere andel en- og flerumettet fett enn mettet fett)

Oppskrift og bildet er hentet med tillatelse fra www.godfisk.no (tilpasset av Diabetesforbundet) FOTO: ESTEN BORGOS

VIL DU BLI LIKEPERSON?

Bli med på likepersonskurs

Som likeperson er du en samtalepartner for andre med diabetes. Kurset er åpent for deg som har diabetes selv eller er pårørende.

Du kan velge mellom to kurssamlinger:

• Torsdag 14. november kl. 10-14

• Søndag 17. november kl. 11-15

Les mer på diabetes.no/likepersonskurs

Påmeldingsfrist: Onsdag 23. oktober

Ny pakning:

8 stk. praktiske porsjonsposer

Ren drikkbar glukosegel. Øker blodsukkeret raskt. Virker i løpet av 2 min. Praktiske solide, vanntette porsjonsposer.

• Ekstra trygghet - hindrer føling

• Ekstra energi ved sport & trening

• Med ny, naturlig smak av blåbær

på

Hun har Norges beste bilskilt

– De som vet, vet, sier Hilde Aune Skretting. Hun er stolt innehaver av registreringsnummer HBA1C.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

Kanskje har du sett den? En helt vanlig svart Volvo XC60 med et helt uvanlig skilt. Bileieren (og skilteieren) Hilde

Aune Skretting (52) bor på Stabekk i Bærum, vest for Oslo. Hun har hatt diabetes type 1 siden hun var elleve år. Hennes to barn, datteren Idun på 21 og sønnen Mikkel på 19, har også diabetes type 1. Begge fikk diagnosen da de var små.

– Det har alltid vært viktig for både barna og meg å være åpne om at vi har diabetes. Sykdommen er en del av «pakken» vår, men den definerer oss ikke, sier Skretting.

TATOVERING: Mikkel (19) har også tatovert inn en referanse til diabetesen på armen: nemlig formelen for insulin.

Når familien Skretting kjører rundt omkring, hender det at fremmede vinker til dem. Når de står parkert, vet de som kjenner dem umiddelbart hvilken bil som er deres. Ukjente kommer innimellom bort og gratulerer dem med skikkelig stilig skilt.

– De som vet, vet. De som ikke vet, ser bare et helt vanlig bilskilt med tall og bokstaver. De aller fleste –inkludert min egen bror – skjønner ikke greia, sier Skretting.

SVENSK INSPIRASJON

Det begynte med et innlegg i Facebookgruppa «For oss med Type1 diabetes og pårørende» i fjor sommer. Svenske Jennie Gargini hadde nettopp fylt 30 år, og fått årets (tiårets?) mest originale gave fra kjæresten. Var det noen i Norge som ville bli hennes bilskilt-tvilling? Gjett om!

– Det registreringsnummeret måtte jeg bare ha! husker Skretting.

Et kjapt søk hos Statens vegvesen bekreftet at nummeret fremdeles var ledig. Da var det bare å levere inn søknad, vente et par uker, få godkjennelse og betale. I Sverige fikk Gargini først avslag på søknaden fordi nummeret var en medisinsk betegnelse som noen kunne bli støtt av. I Norge var søknadsprosessen uproblematisk. Litt vanskeligere å svelge var prisen for å få HB1AC på bilen: Rundt 10 000 kroner.

– Det er spinnvill bruk av penger, helt urasjonelt. Det vet jeg godt. Heldigvis går pengene til arbeid med trafikksikkerhet, sier Skretting.

Hun er nå innehaver av registreringsnummeret i ti år. Hvis Skretting kjøper ny bil, kan skiltet flyttes så lenge hun står som eier av bilen. Det betyr at hun vil ha et bilnummer som garantert er lett å huske i mange år fremover.

Det registreringsnummeret måtte jeg bare ha!

BLIR VINKET TIL: Hilde Aune Skretting og sønnen Mikkel opplever rett som det er at fremmede vinker til dem når de er ute og kjører, eller at ukjente kommer bort og gratulerer med et skikkelig stilig bilskilt.

OZEMPIC PÅ INDIVIDUELL REFUSJON:

Fortvilte pasienter og forvirrede leger

Alle som bruker Ozempic, må få et vedtak om individuell refusjon for å få medisinen på blå resept.

Mange mister tilgangen, fordi de tidligere har fått

Ozempic utenfor regelverket.

TEKST INGVILD EILERTSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

ULOGISK: Generalsekretær Britt Inger Skaanes mener det er ulogisk at pasienter ikke skal kunne bruke Ozempic som eneste medisin.

Fra 23. september er det ikke lenger mulig å hente ut Ozempic i apotek uten et vedtak om individuell refusjon. I tillegg er det fra 1. juli innført rasjonering i apotek: Ozempic gis ikke lenger ut på hvit resept, og du får bare hente ut Ozempic for fire uker av gangen.

«Individuell refusjon» innebærer at legen din må søke Helfo og få ja til at du som pasient skal ha Ozempic på blå resept. Har du ikke allerede fått et slikt vedtak, bør du straks kontakte legen din dersom du bruker Ozempic.

FLERE MISTER TILGANGEN

Diabetesforbundet blir nå kontaktet av flere som får beskjed fra legen sin om at de ikke lenger kan få Ozempic. Årsaken er at de ikke oppfyller vilkårene for å få Ozempic på blå resept. Man må nemlig oppfylle alle disse kravene i vilkårene fra Direktoratet for medisinske produkter (DMP):

• ha diabetes type 2

• ha forsøkt behandling med metformin først

DETTE ER SAKEN

❱ Diabeteslegemiddelet Ozempic har også en slankende effekt. Det har ført til enorm etterspørsel og global mangel.

❱ Også i Norge har bruken økt eksplosivt siden Ozempic kom på det norske markedet i 2019.

❱ Statens blåreseptkostnader har økt så mye at helsemyndighetene setter inn tiltak for å få ned utgiftene til Ozempic. Tiltakene skal samtidig kanalisere bruken inn mot diabetes, ikke vektnedgang.

❱ Svært mange leger har skrevet ut blåresepter på feil grunnlag. Det antydet en kontroll gjennomført av Helfo. Størsteparten av disse ble skrevet ut mot vektnedgang til personer uten diabetes, men en del også til personer med diabetes. Det er nemlig ikke tillatt å skrive ut blå resept på Ozempic som eneste diabetesmedisin.

• bruke Ozempic samtidig med insulin, sylfonuerea eller metformin (Det inkluderer også alle legemidler som inneholder metformin, utenom Xigduo og Synjardy, som er legemidler med metformin og SGLT-2-hemmere).

Mange med diabetes type 2 har tidligere brukt Ozempic som eneste medisin (monoterapi), men det er altså ikke lov ifølge regelverket.

– Regelverket er utdatert og bør endres. Vi er i dialog med DMP og Novo Nordisk for å undersøke om det er mulig å endre det, og har også løftet fram denne saken i møte med Helse- og omsorgsdepartementet, sier Britt Inger Skaanes, generalsekretær i Diabetesforbundet.

Hun mener det er ulogisk at pasienter skal «tvinges» til å ta et tilleggslegemiddel de ikke tåler eller trenger, bare for å ha rett på Ozempic. Spesielt bekymret er Diabetesforbundet for de som ikke tåler metformin.

– Metformin er en medisin som gir plagsomme bivirkninger for et betydelig antall personer. Disse

Metformin er en medisin som gir plagsomme bivirkninger for et betydelig antall personer. Disse vil ikke lenger ha mulighet til å bruke Ozempic som monoterapi på blå resept.

GENERALSEKRETÆR

BRITT INGER SKAANES

vil ikke lenger ha mulighet til å bruke Ozempic som monoterapi på blå resept, sier Skaanes.

– MÅ FORHOLDE OSS TIL REGELVERKET

– Dette handler om regelverket vi må forholde oss til, sier Rita Hvalbye, enhetsleder for metodevurdering og blåreseptrefusjon i Direktoratet for medisinske produkter (DMP).

For at et legemiddel skal kunne gis på blå resept, må det ha gjennomgått en såkalt metodevurdering. Det innebærer at DMP vurderer dokumentert nytte av medisinen i forhold til kostnadene.

– Produsenten Novo Nordisk sendte oss dokumentasjon i 2019 da Ozempic ble metodevurdert. Den dokumentasjonen inneholdt bare samtidig bruk av Ozempic med andre legemidler, sier Hvalbye.

Hun bekrefter at DMP kan åpne for å godta Ozempic som monoterapi, men da må det gjennomføres en ny metodevurdering. Produsenten Novo Nordisk svarer at de ikke nødvendigvis har

Dette er Ozempic-tiltakene

❱ Ozempic tas av forhåndsgodkjent blå resept. Det innebærer at legen må søke om Ozempic på blå resept for hver enkelt pasient (individuell refusjon).

❱ Apotekene innfører rasjonering på Ozempic: Man kan bare hente ut for fire uker av gangen. Man kan ikke lenger hente ut Ozempic på hvit resept.

❱ Refusjon av dyre, utenlandske Ozempic-pakninger stanses.

❱ Rybelsus blir tilgjengelig på blå resept som et alternativ til Ozempic. Rybelsus har samme virkestoff, men er i pilleform. Vil omfattes av samme vilkår som Ozempic.

❱ Tiltakene var del av revidert statsbudsjett for 2024, som ble vedtatt i Stortinget fredag 21. juni. Endringene gjaldt dermed fra 1. juli, men med en overgangsperiode fram til 22. september.

den nødvendige dokumentasjonen for en slik vurdering.

– Det foreligger ikke dokumentasjon for å gjennomføre en fullstendig metodevurdering i tråd med DMPs retningslinjer for bruk av Ozempic i monoterapi for disse pasientene. Vi vil uansett sammenstille det vi har av relevant dokumentasjon, slik at DMP kan vurdere saken. Vi håper å kunne gjøre dette så snart som mulig i løpet av høsten, opplyser Tor Frostelid, kommunikasjonsansvarlig i Norge for Novo Nordisk.

FORTVILTE PASIENTER OG FORVIRREDE LEGER DMP viser til Victoza og Trulicity som alternativer til Ozempic for dem som ikke tåler metformin.

PÅGANG: Gry

Lillejordet, som leder Diabetesforbundets rådgivningstjeneste Diabeteslinjen, forteller om mange henvendelser fra fortvilte personer med diabetes type 2 som ikke lenger får Ozempic.

INNSTRAMMINGER: Ozempic har kostet staten enorme summer de siste årene, og det strammes nå inn på praktiseringen av regelverket og utdeling i apotek. Camilla Stjerne, bestyrer og farmasøyt ved Vitusapotek

Røa i Oslo, måtte forholde seg til nye regler fra 1. juli.

Foto: Ingvild Eilertsen

KOMPLISERT: Ole Strand og Kåre Birkeland i Diabetesforbundets medisinske fagråd, frykter at regelverket blir for komplisert å forstå og tungvint å bruke, og at det kan gå ut over tilbud om god behandling til pasientene.

Blå resept = legemiddelet skrives ut av legen med føringer om at staten (Helfo) dekker kostnadene for medisinen (refusjon). Blåresepter kan være forhåndsgodkjent. Det er gjort en vurdering om at legemiddelet dekkes av staten på generelt grunnlag for definerte pasientgrupper. Eller legen kan søke Helfo om individuell refusjon for hver enkelt pasient.

Hvit resept = legemiddelet er reseptbelagt og fås ikke i apotek uten resept fra legen, men staten dekker ikke kostnader, pasienten betaler for medisinen selv.

Disse er omfattet av andre regler, som gjør de kan skrives ut som monoterapi på blå resept – etter søknad om individuell refusjon fra legen.

Men det virker som om noen leger ikke har fått god nok informasjon om hvilke alternativer de kan tilby pasientene, sier Gry Lillejordet, diabetessykepleier og leder for Diabeteslinjen i Diabetesforbundet.

– Få av innringerne til Diabeteslinjen er blitt tilbudt andre GLP1-analoger, som Victoza eller Trulicity. I stedet forteller flere at de er blitt tatt av alle medisiner, inkludert Ozempic. Det virker som om flere leger tror pasientene må «starte helt på nytt» med metformin, selv om de har hatt metformin tidligere. Det virker også som om flere leger tror at de må skrive ut høye doser med metformin, selv om regelverket sier «høyeste tolererbare dose», som kan være bare én pille om dagen, sier Lillejordet.

ut over tilbud om god behandling til pasientene.

KÅRE BIRKELAND

Hun forteller om en jevn strøm av henvendelser om Ozempic, med gjennomsnittlig tre henvendelser daglig. Det er tydelig at mange er forvirret, både blant pasientene og legene, sier Lillejordet.

Når hun sammen med innringere snakker gjennom sakene deres, viser det seg at flere har hatt Ozempic på blå resept uten egentlig å ha rett på det

ifølge regelverket. Mange har fått Ozempic som eneste medisin.

– Da sier vi at det dessverre er slik reglene er og alltid har vært – bare at legene nå nylig er blitt oppmerksomme på dette. Mange er fortvilet.

MEDISINSK ELLER ØKONOMISK?

Diabetesforbundets medisinske rådgivere bekrefter at flere leger synes regelverket er ulogisk og vanskelig å forstå.

– Ingen tvil om at dette er komplisert, og sannsynligvis vil føre til at en del type-2-pasienter ikke får så god behandling som de kunne fått. Og – er dette regelverket godt medisinsk begrunnet? spør allmennlege Ole Strand, som sitter i Diabetesforbundets medisinske fagråd.

Kåre Birkeland, leder av medisinsk fagråd, er enig. – Jeg er redd mange fastleger synes regelverket blir for komplisert å forstå og tungvint å bruke, og at det kan gå ut over tilbud om god behandling til pasientene.

Birkeland forstår behovet for å styre legemiddeløkonomien, men mener i likhet med Strand at regelverket ikke virker å være begrunnet med gode faglige svar, kun byråkratiske og økonomiske.

– Det jo synd at når det endelig kommer medisiner som både ønskes av brukerne og har godt dokumenterte medisinske effekter, så blir de vanskeligere tilgjengelige for de som trenger dem. Jeg håper på sikt at disse og tilsvarende medisiner bli betydelig billigere og derfor tilgjengelig for flere, sier Birkeland.

Slutt å bekymre deg for diabetes. Sett styringen av blodsukkeret til barnet ditt i auto mode.

mylife Loop

Foreldre og omsorgspersoner kan senke skuldrene takket være fjernovervåkning.

Ypsomed AS // Papirbredden // Grønland 58 // 3045 Drammen // info@ypsomed.no // www.mylife-diabetescare.no // +47 22 20 93 00 // Brukerstøtte: 800 74 750 http://www.mylife-diabetescare.no/loop

G6 mylife CamAPS FX

Ansvarsforhold: Produktbildene er kun til illustrasjonsformål. // mylife og mylife YpsoPump er registrerte varemerker for Ypsomed AG. // CamAPS er et registrert varemerke for CamDiab Ltd. // Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker for Dexcom, Inc. i USA og/eller andre land. // Sensorkabinettet, FreeStyle, Libre og tilknyttede varemerker er varemerker for Abbott. // Bluetooth®-merket og logoene er registrerte varemerker for Bluetooth SIG, Inc., og enhver bruk av slike merker av Ypsomed er under lisens. // Andre varemerker og varenavn tilhører sine respektive eiere. // Den beskrevne innovasjonen er tilgjengelig i utvalgte land og kommer til flere land snart. Utvidelsen er avhengig av godkjennelse fra lokale myndigheter. // Tilgjengelig til Android-telefoner. iOS blir tilgjengelig snart. For sikkerhetsinformasjon om de nevnte produkter, se brukerveiledning eller www.mylife-diabetescare.no/sikkerhet

FreeStyle Libre 3

Dexcom

Med Accu-Chek Guide Me blodsukkerapparat kan du enkelt avlese resultatene på den store skjermen. Den smarte strimmelboksen hjelper deg å holde styr på teststrimlene, og det er enkelt å bruke med kun 2 knapper.

Les mer på accu-chek.no

DET ER DE ENKLE TING SOM BETYR NOE.

Fås på alle apotek.

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Tid for å høste

Vi er ganske bortskjemte med et rikt utvalg i butikken av grønnsaker, frukt og bær året rundt. Men det er likevel noe spesielt med å gå i matbutikken på høsten og kunne velge helt ferske og kanskje lokalproduserte grønnsaker, eller plukke sine egne råvarer i skogen eller fra pallekarmen.

For deg som har diabetes, er det ekstra lurt å følge kostrådet med minst fem grønnsaker, frukt eller bær om dagen, og å huske på at minst halvparten bør være grønnsaker. Dette er matvarer som inneholder mye vitaminer og mineraler som vi alle trenger, men også rikelig med fiber, som gjør at blodsukkerstigningen fra måltidet blir litt lavere. Det er derfor veldig lurt å huske på å inkludere grønnsaker til middagen eller som «pynt» på brødskiva eller knekkebrødet. I tillegg setter gjerne grønnsakene fin farge på maten, og kan få en kjedelig brødskive til å se riktig så lekker ut. Godt er det òg.

I denne utgaven av Matnyttig har jeg funnet frem litt ulike oppskrifter som du kan benytte både egensankede eller kjøpte råvarer til. Retten med ovnsbakte rotgrønnsaker kan du gjerne bruke som et utgangspunkt, og inkludere de grønnsakene du selv liker. Om du er en sopplukker, er paien en ypperlig måte å bruke opp soppen om fangsten ble stor. Og liker du bærplukking, kan trollkrem med tyttebær eller med en annen vri være en deilig høstdessert.

Ovnsbakte rotgrønnsaker med sitron

Rotgrønnsaker får en nydelig smak av å bakes i ovn. Og sitron gjør retten ekstra smaksrik og spennende. En enkel og grei måte å tilberede grønnsakene på.

4 porsjoner 40 minutter

INGREDIENSER

200 g sjalottløk

200 g chioggiabete i båter

200 g gulrot i staver

200 g knollselleri (sellerirot)

200 g persillerot

1 dl olivenolje

1 sitron i skiver

1 rød chili

1 ss sukker (kan sløyfes)

1 ts salt

FREMGANGSMÅTE

Skrell sjalottløken og del den i fire. Rotgrønnsakene skrelles og deles i grove staver, skiver eller båter.

Bland alle grønnsakene sammen, og ha dem i en ildfast form sammen med sitronskiver.

Del chilien i to på langs og fjern frøene. Legg chilien sammen med de andre grønnsakene.

Hell olivenolje over grønnsakene, og dryss på sukker og salt.

Bak grønnsakene i ovn på 180°C i 20-25 minutter til de er møre og har fått en gyllen fin farge. Vend forsiktig blandingen underveis.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra frukt.no. FOTO: KIM HOLTHE

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

307 kcal

18 g KH

22 g fett

3,5 g protein

Per 100 g

6,5 g KH

INGREDIENSER

150 g margarin

3 dl hvetemel

½ ts salt

1 ss kaldt vann

FYLL:

½ liter renset sopp

1 løk

1 grønn squash

3 egg

3 dl matfløte

1 ts salt

½ ts pepper

1 ss hakket frisk timian

3 dl revet hvitost

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

485 kcal

22 g KH

35 g fett

16 g protein

Per 100 g

8,5 g KH

Squash- og soppai

Squash, sopp og løk er hovedingrediensene i denne deilige paien, som passer like godt til lunsj og middag som til kveldsmat.

6 porsjoner 30 minutter

FREMGANGSMÅTE

Paibunnen lages ved å smuldre margarin i melet, og arbeide bunnen sammen med vann og salt. La deigen hvile kaldt i ca. 1 time.

Trykk paideigen ut i en paiform, prikk bunnen med en gaffel og stek paibunnen ved 225°C i 10 minutter.

Del soppen i mindre biter og løken i båter. Stek dette gyllent i en stekepanne. Ha sopp- og løkblandingen i det forstekte paiskallet.

Squashen deles i tynne skiver og legges i en sirkel over løk- og soppblandingen.

Egg og matfløte piskes sammen. Rør inn krydder og revet hvitost, og hell blandingen over i formen. Dryss over frisk, hakket timian.

Paien stekes ved 200°C i ca. 30 minutter på nederste rille.

Server paien nystekt med en grønn, frisk salat til.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra frukt.no. FOTO: ANDERS MARTINSEN

Trollkrem

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

31 kcal

4 g KH

0,4 g fett

2,3 g protein

Per 100 g 6,5 g KH

INGREDIENSER

3 dl tyttebær

1 dl sukrin*

1 vaniljestang eller ts vaniljesukker

2 eggehviter

1 kvast sitronmelisse *sukrin er ikke like søtt som sukker. For søtere smak kan deler av sukrin erstattes med f.eks. finesse, eller vanlig sukker.

Trollkrem er en tradisjonsrik dessert. Desserten består tradisjonelt av tyttebær, men også andre bær kan benyttes. Dette blir uansett en lett og god dessert.

4 porsjoner 30 minutter

FREMGANGSMÅTE

Pisk eggehvitene med sukrin og 2 dl bær til tykt skum. Vend inn resten av bærene og smak til med frøene fra vaniljestang eller vaniljesukker. Bruker du annen søtning i tillegg til sukrin, kan du tilsette dette nå. Server trollkremen straks, og pynt eventuelt med noen friske bær og sitronmelisse på toppen.

Forslag til andre smaksvarianter er halvt om halvt med blåbær og solbær eller rips og bringebær.

Oppskriften er hentet fra diabetes.no. FOTO: NTB / TORE BERNTSEN

Mindre størrelse Alt i ett-sensor 12 timers ekstra fleksitid (buffer ved bytte av sensor)

Mindre enn 30 minutters oppvarmingstid 2 x raskere enn andre sensorer

Ny og forbedret app Clarity og TIR direkte i appen Nye smarte varsler (TIR= Tid i målområdet)

Gir bedre resultater: Senker HbA1c Øker TIR Øker livskvaliteten

Les mer på: diabetesinfucare.com | makingdiabeteseasier.no | facebook.com/MakingDiabetesEasierNorge | @makingdiabeteseasier_no

Mikse alkohol og diabetes? DETTE TRENGER DU Å VITE

Diabetes betyr ikke at du må si nei til alkohol, men tilstanden kan gjøre «happy hour» ganske utfordrende. Du må vite hvordan alkohol påvirker kroppen din – og hvordan du skal håndtere det.

TEKST ULRIKA LUNDBERG, ALLT OM DIABETES

Alkohol kan gi alvorlig lavt blodsukker

Dette er leverens verk. Den holder blodsukkeret ditt på et jevnt nivå ved å lagre og frigjøre sukker mellom måltidene, i løpet av natten og når du synker lavt. Problemet er at leveren ikke er flink til å multitaske. Når du drikker alkohol, setter leveren alt annet på pause for å bryte ned og fjerne alkoholen. Dette betyr at den ikke utfører andre vanlige oppgaver, som å lage nye sukkerarter. Hos friske mennesker er ikke dette noe problem, kroppen parerer ved å redusere insulinproduksjonen til et minimum så lenge leverens nydannelse av sukker er blokkert. Men hvis du har diabetes og tar insulin (som er aktivt i kroppen i flere timer) eller tar tabletter som stimulerer til egen insulinproduksjon (som f.eks. SU-preparater), virker ikke «nedbremsingen» slik den skal, og du kan plutselig falle farlig lavt, med fare for hypoglykemi. Spesielt hvis du drikker på tom mage. Dette betyr ikke at du må avstå fra alkohol, men så lenge leveren er opptatt med alkoholen, må du selv holde blodsukkeret oppe på et trygt nivå ved å spise karbohydrater.

Hvor lenge forblir alkoholen i kroppen?

Forbrenning av alkohol tar tid og kan ikke stresses. Risikoen for hypoglykemi øker ofte etter at du har drukket siste drink – og kan henge i så lenge som 24 timer.

Tallene er omtrentlige og beregnet på en person som veier 70 kg:

12,5 cl (13 %) 2–2,5 timer ØL 50 cl (4,7 %) 3–4 timer

EN FLASKE VIN

75 cl (13 %) 11–12 timer

ET GLASS VIN

BRENNEVIN

4 cl (40 %)

2–2,5 timer

EN HALV FLASKE BRENNEVIN

35 cl (40 %) 16–17 timer

NB!

Glukagon (sprøyte/nesespray) kan fungere dårligere hvis du har drukket alkohol og leverens frigjøring av sukker er blokkert. I nødstilfeller – ring 113.

Villedende symptomer

Siden flere av symptomene på hypoglykemi (talevansker, døsighet, forvirring og ustø gange) også er tegn på at du er full, kan det være vanskelig for både deg og andre å forstå at du kan trenge hjelp. Sørg for at vennene dine vet at lavt blodsukker kan virke som om du er full, at de vet hvordan de skal hjelpe (kjappe karbohydrater) og at de ringer 113 umiddelbart hvis du blir forvirret eller får problemer med å snakke. Og hvis du blir hjulpet hjem, må du ikke etterlates alene.

Går blodsukkeret opp eller ned?

Det kommer an på hva du drikker − og hvor mye. Det avhenger også av dagsformen. Som regel stiger blodsukkeret i starten når du drikker alkohol, men ettersom timene går, vil alkoholen senke blodsukkeret. Men «livets vann» inneholder som oftest mer enn ren alkohol. Sukkeret i det du drikker kan få det til å stige betydelig. Derfor er det viktig å holde styr på karbohydratinnholdet i drinkene. Cider, øl, likører og søte drikker som Piña Colada og Mojito, inneholder mye raske karbohydrater. Drikker som inneholder lite eller ingen karbohydrater, er tørre viner, champagne og brennevin som vodka og whisky. Sjekk innholdsfortegnelsen.

Andre risikoer

For noen er det best å avstå fra alkohol. Sjekk med legen din hvis noe av dette gjelder deg:

• Hvis du har diabeteskomplikasjoner som øye-, nyre- eller nerveskader, kan dette forverres av alkohol.

• Alkohol kan også direkte påvirke effekten av medikamenter som gjerne brukes av personer med diabetes, som medisiner mot høyt blodtrykk og blodfortynnende.

Smart med søtt?

Drinker som er fulle av karbohydrater kan høres ut som et smart valg når du er i faresonen for hypoglykemi, men det er mer komplisert enn som så. Sukker i flytende form tas raskt opp i kroppen, og er lite nyttig hvis du vil forebygge lavt blodsukker som oppstår flere timer etter at du har drukket. Mange synes det er bedre med drinker uten mye sukker og å blande med lettbrus, og heller holde blodsukkeret oppe med mat som fordøyes langsommere, og derfor beskytter bedre mot lave verdier.

• Metformin sammen med høyt alkoholforbruk øker risikoen for laktacidose (en alvorlig tilstand der blodet får en lavere pH-verdi på grunn av opphopning av melkesyre i blodet).

Lag dine egne rutiner

Snakk med helsepersonell om drikkevanene dine, så kan du få tips og triks for å velge noe som fungerer for deg. Når bør du senke insulindosen om natten? Teller du karbohydratene i det du drikker? Du trenger strategier for ulike anledninger, som vin til middagen, lønningspils, eller kvelder ute på byen.

Noen alkovett-regler for deg med diabetes

• Spis alltid før eller mens du drikker alkohol. Enten det er mat til drikke, snacks, eller en liten matbit før du drar hjemmefra.

Vekt – et tungt aspekt

Alkohol inneholder nesten like mange kalorier som fett, 7 kalorier per gram. Dersom du ønsker å holde vekten eller ønsker å gå ned i vekt, bør du derfor regne med alkohol i ditt totale kaloriinntak. Alkohol øker også appetitten, og det kan være lett å miste kontrollen over hva man putter i seg under påvirkning av alkohol. En tommelfingerregel hvis du vil holde styr på kaloriene, er at ett glass – i den størrelsen som det vanligvis serveres vin, whisky og drinker – gir rundt 100 kalorier, og et stort glass øl i overkant av 200 kalorier.

• Drikk sakte, og veksle mellom alkohol og alkoholfritt. Dette er et godt tips for alle, diabetes eller ikke. Tenk på væskebalansen.

• Ha med deg følingsmat. Alltid.

• Spis før du legger deg, både hvis blodsukkeret er lavt eller normalt.

• Det er lurt å stille inn alarmen, slik at du kan ta en blodsukkersjekk i løpet av natten.

• Du vil ikke forsove deg fra insulindoser og målinger. Stå opp om morgenen, ta insulin, spis frokost, så kan du legge deg igjen med god samvittighet.

Høstens beste drikke

Enten du planlegger krabbelag eller å feire sesongens lam med selvplukket sopp, finner du ti tips til hva du skal servere til – og hvorfor.

TEKST AASE JACOBSEN, VINANMELDER

Det er ikke lett å si det, spesielt om du er blant dem som fortsatt synes sommeren forsvant altfor fort, men høsten er faktisk bedre enn sitt rykte. I særdeleshet om du er glad i mat og å lage den. Mangfoldet av grønnsaker og andre ferske råvarer er overveldende. Derfor gjelder det å utnytte den korte og intense høsten best mulig. Det betyr også å være sosial, og invitere til å dele matgleden med de du setter mest pris på.

Det behøver ikke belaste et anstrengt matbudsjett, for selv en vegetargryte eller ovnsrett med grønnsaker skaper stemning, og drikkefølget kan fint komme fra en treliter. Velvalgt sådan.

Den røde Meinklang Burgenland Red 2022 ❶ (vnr. 1807406, kr 499,90 for 3 liter) og hvitvinen Lavradores de Feitoria Douro Branco 2023 ❷ (vnr. 2890106, kr 299,90 for 2 liter) har begge det som trengs for å matche en slik rett. Den røde er saftig og myk med akkurat nok fruktsødme til å møte sødmen i grønnsakene, men den er altså knusktørr. Det gjelder også hvitvinen som er fyldig med ganske kjøttfull frukt. En annen vinstil enn hva du oftest forbinder med dette formatet. Men altså en hvitvin som trives aller best sammen med mat. Bonus er at den finnes på de fleste pol.

Begge er dessuten gode valg om du inkluderer sopp i vegetarrettene dine. Sopp liker nemlig litt utviklede toner i en vin, noe som begge disse byr på, selv om de er unge. Det skyldes at de kommer fra områder med mye sol, Burgenland øst i Østerrike og Douro i Portugal, men også at de er laget av flere druesorter som hver seg responderer ulikt på klima. Det kan være forskjeller i modningstidspunkt og i syre-sødmebalansen, og som når de blandes skaper noe enda bedre.

Selv om høsten mest forbindes med sesongens grøde, fra åker og skog samt kjøtt, er den også høysesong for mye sjømat.

Om høsten er jeg derfor veldig glad i å kombinere sopp og sjømat. Da må det også hensyntas når det kommer til vinvalget. Det må selvsagt bli en hvitvin, og den må være moden. En 16 år gammel chablis er ikke hverdagskost, og i hvert fall ikke til kvaliteten og prisen som Daniel-Etienne Defaix Côte de Lechet

Premier Cru Chablis 2008 ❸ (vnr. 15518901, kr 449) representerer. Moden vin er imidlertid ikke alles greie, men den samme mykheten og balanserende friskheten kan oppnås på annen måte.

Weing. Winter Westhofen Riesling Erste Lagen 2023 ❹ (vnr. 15702901, kr 319,90) er en riesling fra en årgang med mye sol, varme og tørke, som har gitt en rikere stil samtidig som den er gjæret helt tørr og har beholdt syrefriskheten. Summen av dette gir en vin med god fylde og mykhet som smaker himmelsk til fisk med kantareller.

Krabbe er for mange høstsjømat nummer én, og en av de rimeligste delikatessene fra havet. Noe som passer perfekt for dyrtiden vi lever i.

Når vi ber inn til fest, vil vi at alt skal være best mulig. Så også drikkevarene. Men det betyr ikke at du må velge de dyreste vinene. For selv en rimelig vin som Carte Postale 2023 ❺ (vnr. 17080301) gjør en utmerket jobb til alle krabbebordets elementer. Kroner 144,90 er forresten veldig billig i dagens prisbilde, og spesielt gitt kvaliteten.

Med 4,4 gram restsukker er den så tørr den kan bli

uten å snerpe, men beholder en behagelig rundhet i munnen.

12 prosent alkohol hjelper da også veldig godt på å holde både prisen nede, og å balansere ut den lille restsødmen for den som må passe på nettopp dette.

En annen krabbefavoritt er Terras Gauda O Rosal 2023 ❻ (vnr. 4558101, kr 235). Den har veldig god fruktighet og pen syrefriskhet samt et lett saltpreg som gjør en veldig god jobb med krabbekjøttet og dens faste følge aioli eller majones. Den kommer fra Galicia – på Spanias nordvestre kyst – som har sjømat som ofte overgår den norske hva kvalitet og mangfold angår. Så den kommer fra et godt selskap.

Den er dessuten å finne på de fleste pol.

Også høstens beste kjøp til lam og vilt er i basisutvalget. Côtes du Rhône er for mange høstvin nummer én, og Matthieu Barret Petit Ours 2022 ❼ (vnr. 132701, kr 235) er en av mine favoritter. Myk, fyldig og deilig med fin tørrhet og en super partner til høstlige retter – eller når du vil ha noe ekstra godt rødt i glasset. Kosebamsen på etiketten sprer dessuten ekstra glede.

Bordeauxen Ch. Sénilhac Haut-Médoc 2016 ❽

Krabbe er for mange høstsjømat nummer én, og en av de rimeligste delikatessene fra havet. Noe som passer perfekt for dyrtiden vi lever i.

(vnr. 16672801, kr 189,90) er veldig annerledes, ikke minst på grunn av alderen. Det er sjelden å finne en åtte år gammel bordeaux til under to hundre kroner – som også smaker godt. For deg som tenker på karbohydratene, er den altså knusktørr, men ikke mager. Den modne mørke frukten og innslaget av plommer takket være druen merlot i miksen, mykner opp. Slik gjør vinen jobben overfor høstens lammeretter, men også vilt og en klassisk biff. Gjerne slik den serveres i Bordeaux: med mykstekt løk og rødvinssaus. Høstsesongens epler kan også drikkes. Mens en eplemost er proppfull av sukker, er sukkeret i en sider konvertert til alkohol. Mange norske sidermerker har en del restsødme, så her må man sjekke nøye.

Ulvik Stille stunder ❾ (vnr. 14687402, kr 139,90) er en artig sak som kombinerer det å være knusktørr med å være innsmigrende fruktig. Men også syrefrisk som norsk sider alltid er. Den er derfor et utmerket alternativ til retter med grønnsaker samt til kylling.

Sideren som er fra Hardanger, er også merket med lovregulerte «Sider frå Hardanger» som er en beskyttet geografisk betegnelse. Hardanger-sider er generelt ganske søt, det som regnes som tørr sider der i gården har mindre enn 20 gram sukker. Derfor er denne unntaket. Den er dessuten en blanding av klassiske norske eplesorter, Torstein, gravenstein og aroma, samt sidersortene norsk grønt sureple og britiske Ribston og Bramley seedling.

Siderepler er i motsetning til de vanligste norske eplene ikke like etterspurte spisesorter, de er ofte mindre, er syrligere, har tykkere skall og mer bitterstoffer. De gir derfor mer struktur til sideren, men siden hver eplesort har ulike egenskaper, blandes de gjerne for å maksimere resultatet.

Denne sideren kommer dessuten i halvlitersflaske som er praktisk om helflaske er for mye.

Interessen for alkoholfrie drikkevarer øker, også på polet. De inneholder imidlertid en del sukker – siden fraværet av alkohol må kompenseres og sukker er det som gir den manglende munnfølelsen. Noen ytterst få unntak finnes som verken er tilsatt sukker eller kunstig søtstoff. Den oslobaserte småskalabedriften Villbrygg lager slike produkter, i hvert fall har jeg funnet en som er helt knusk tørr, nemlig Villbrygg Glimt ❿ (vnr.16803602, kr 43,80) som er en frisk og fruktig lett urtepreget drikk som dessuten finnes på nesten alle pol.

Nyhet! Nye nettkurs

Våre nettkurs er enkle å bruke og hjelper deg å lære om ulike temaer rundt livet med diabetes. Høsten 2024 lanserer vi to nye kurs for pårørende.

Godt samspill for deg som har et barn med diabetes

For foreldre til barn eller ungdom med diabetes type 1. Lær om reaksjoner og følelser rundt det å leve med diabetes, og hvordan skape godt samspill med barnet om diabetesbehandlingen.

Prøv kurset på diabetes.no/ nettkurs-samspill eller ved å skanne QR-koden

Pårørende til eldre med diabetes

Få råd om hvordan være en god støtte og hjelp til en eldre person med diabetes — enten du er ektefelle, samboer, barn, barnebarn, venn eller annet.

Prøv kurset på diabetes.no/ nettkurs-eldre eller ved å skanne QR-koden

Se alle våre nettkurs på diabetes.no/nettkurs

Finn formen

Nyt høsten ute!

Vi har beveget oss over til ny årstid, fått friskere og klarere luft, og ikke minst en drøss med nydelige høstfarger rundt oss. Personlig er jeg en stor fan av høstlufta, og trives aller best med uteaktivitet og -trening i akkurat denne sesongen.

Selv om det begynner å bli litt kjøligere på kveldene, må vi ikke glemme å komme oss ut! Ta på litt ekstra klær og hold aktiviteten oppe, det har både kropp og sinn veldig godt av. Du trenger ikke nødvendigvis all verdens med planlegging eller tid for å holde deg aktiv. Noen ganger kan en kort tur etter middag være akkurat det vi trenger. Inviter med deg en god venn, eller ring noen du ikke har fått snakket med på en stund. Kanskje kan dere ha en «walkand-talk» fra hver deres plass?

Min motivasjon er ofte å være aktiv i fine omgivelser. Denne gangen tok jeg turen opp til Havnabakken i Oslo for å få utsikt utover byen samtidig som jeg hadde naturen tett på meg. Mens jeg nøt både utsikten og omgivelsene, gjorde jeg noen øvelser på en benk, som jeg håper du kan la deg inspirere av på kveldsturen din! Velg én, velg to eller velg alle! Og gjerne gjør øvelsen så lenge at du kjenner du har brukt musklene godt.

Marte Dyrnes, idrettslærer og danser.

Foto: Erik M. Sundt

Finn formen

1. SIDELENGS STEP-UP

Du trener: Lårmuskulatur, setemuskulatur.

Slik gjør du: Still deg med siden til benken. Sett det nærmeste beinet på benken og heis deg opp. Når du er på toppen, går du ned igjen og gjentar øvelsen flere ganger på samme siden. Bytt fot etterpå.

2. PUSH-UPS MED SIDEPLANKE

Du trener: Brystmuskulatur og kjernemuskulatur.

Slik gjør du: Still deg med armene i benken og beina i bakken i en plankeposisjon. Ta en push-up med brede armer og vend kroppen mot den ene siden i en sideplanke. Hold i tre sekunder og gå tilbake til ny push-up. Bytt sideplanke.

3. SKILØPER PÅ BENK

Du trener: Puls, koordinasjon og rytme. Slik gjør du: Still deg foran benken. Her starter du med én fot i bakken og den andre på benken. Føttene skal fortløpende bytte plass ved å hoppe. Tenk at tyngdepunktet ditt er på bakken og at tærne dine bare så vidt besøker benken før du raskt skifter fot. Sørg for å få med armene, så du kommer enda mer opp i puls og samtidig trener koordinasjon.

4. HOFTELØFT

Du trener: Setemuskulatur, korsrygg, hamstring.

Slik gjør du: Sett ryggen (vingene) inn til kanten på benken og beina i bakken litt fremfor deg. Start med setet ned mot bakken, skyv opp til du har en 90-grader i kneleddet. Hold i tre sekunder og senk rolig.

5. DIPS

Du trener: Triceps.

Slik gjør du: Sett hendene på benkeryggen. Fingrene peker frem. Senk deg ned mot bakken mens armene er limt inn mot kroppen og albuene peker bakover. Skyv deg opp igjen. Her er det to varianter: en med strake bein (tyngre) og en med bøyde knær (lettere).

6. GÅENDE PLANKE

Du trener: Koordinasjon, kjernemuskulatur og skuldre.

Slik gjør du: Stå med hendene på enden av benken i en plankeposisjon. Flytt en og en hånd slik at du «går» bortover benken. Føttene går i takt med hendene slik at venstre fot og hånd går samtidig, og det samme med høyre.

1. Sjekk blodsukkeret

Det bør gjøres før, under, og timene etter en treningsøkt. Husk at blodsukkeret ofte synker i flere timer etterpå. Men det kan også stige. Hvordan blodsukkeret oppfører seg, er helt individuelt og styrt av mange forskjellige ting. Men det spiller blant annet inn hvor insulinsensitiv du er den dagen, om du har fått i deg karbohydrater, og hvordan du skal trene.

Blodsukker og mosjon

9 ting å huske på

Nøler du med å trene i frykt for berg-og-dalbane-blodsukker?

Her er noen strategier for holde kurven stabil.

2. Under treningsøkten – går blodsukkeret opp eller ned?

Hvorvidt blodsukkeret synker, stiger eller holder seg stabilt under treningsøkten, avhenger av flere ting. Men treningstypen spiller en stor rolle:

Aktiviteter som holder deg jevnt andpusten (powerwalks, sykling, svømming), gjør vanligvis at blodsukkeret faller.

Når du tar skikkelig i og pulsen øker raskt (intervaller, styrkeøvelser), frigjøres hormoner som adrenalin og noradrenalin, dette får blodsukkeret til å skyte i været.

Blandet trening, der du både tar i og tar roligere pauser (fotball, dansing, tennis) kan gjøre at blodsukkeret både går opp og ned.

TRIKS!

• Faller blodsukkeret i løpet av økten? Prøv å «rushe» det opp med korte, raske intervaller, for eksempel sprint i fem sekunder hvert annet minutt når du løper.

• Studier viser at blodsukkeret er mer stabilt hvis du for eksempel tar noen blodsukker-økende styrkeøvelser før du svømmer blodsukker-senkende distanser.

TEKST ULRIKA LUNDBERG, ALLT OM DIABETES

EKSTRA HENSYN?

Hvis du ikke tar andre medisiner som er knyttet til lave blodsukkernivåer, trenger du sannsynligvis ikke ta noen spesielle forholdsregler før du trener.

3.

Juster insulindosene

Som oftest må du senke insulindosene både før, under og etter trening. Hvis du spiser mindre enn to timer før treningsøkten, må du sannsynligvis redusere måltidsdosen.

Hvor mye aktivt insulin har du i kroppen når treningen starter?

Med for mye insulin i kroppen faller blodsukkeret.

Husk også på at når du beveger deg, øker blodsirkulasjonen, og insulin tas opp raskere. Da kan det «kicke inn».

4. Trening

fungerer som ekstra insulin

Visste du at når musklene jobber, suger de opp blodsukkeret – uten at insulin er involvert i det hele tatt?

Det er en liten reseptor i cellen kalt

GLUT-4 som «fikser» dette. GLUT4-effekten henger også igjen en stund etter treningsøkten. Det må du ta hensyn til.

5. Du blir også mer insulinfølsom

Kroppen trenger rett og slett mindre insulin for å «få jobben gjort».

Husk at etter en treningsøkt legger blodsukkeret seg vanligvis på et lavere nivå enn før økten i så mye som 24 til 72 timer. Dette er fordi trening gjør kroppen mer følsom for insulin.

6. Spis nok karbohydrater

Når du trener, bruker kroppen sukker fra blodet som drivstoff, men også sukker fra kroppens lager. Rundt 5 gram sukker sirkulerer i blodet. Det meste – 600 gram – har du i leveren og musklene. Hvis lagrene dine er godt fylte, vil blodsukkeret være lettere å kontrollere, både under og etter økten. Er de nesten tomme, tar leveren og musklene opp mye sukker fra blodet, og du blir lav. I løpet av et døgn må du fylle på med like mange karbohydrater som du kvitter deg med.

For å gi en pekepinn: Hvis aktiviteten er «ganske anstrengende» (120−140 i puls) forbrenner du ca. 1 gram karbohydrater per kilo kroppsvekt per time.

7. Sjekk før og under økten

Et godt blodsukker før treningsøkten er 5–10 mmol/l. Hvis blodsukkeret er under 5,5 før økten: gi 15 gram raske karbohydrater, som frukt, juice eller glukosegel.

En vanlig mosjonist som trener i 45–60 minutter, trenger vanligvis ikke etterfylle under økten. Men ha alltid karbohydrater tilgjengelig når du trener, gjerne flytende.

8. Følg med på natten

For å unngå å bli lav når du sover, må du fylle skikkelig på med langsomme karbohydrater, spesielt etter kveldstrening. Ha også raske karbohydrater på nattbordet.

9. Tidlige morgenøkter kan være blodsukkerfeller

Tidspunktet på døgnet du velger å trene, har mye å si for blodsukkeret. Flere studier på personer med diabetes type 2 viser at tøffe treningsøkter om morgenen kan føre til at blodsukkeret blir høyere − resten av dagen. Og dagen derpå. Forskerne er ikke sikre på hvorfor, men kroppens høye kortisolnivåer på morgenen kan være en årsak.

Besteg Kilimanjaro med insulinpumpe

Britt Wenche Berg (61) har som leveregel at diabetesen ikke skal hindre henne i å nå drømmene sine. Høsten 2023 gikk hun opp Afrikas høyeste fjell.

Nordøst i Tanzania, like sør for grensen til Kenya, ruver Kilimanjaro 5895 meter over havet. Afrikas høyeste fjell og det høyeste frittstående fjellet i verden består av tre sovende vulkaner.

Toppen heter Uhuru Peak. På en skyfri dag er vulkanmassivet synlig fra 100 kilometers avstand. Det troner i ensom majestet på sletten i Kilimanjaro nasjonalpark. I 2009 var Britt Wenche Berg på ferie i Kenya og Tanzania. På flyet hadde hun upåklagelig utsikt til toppen av fjellet, i løpet av ferien besøkte hun fjellets fot. Der sto det, enormt og evig, avskrekkende og innbydende samtidig.

– Jeg tror jeg må opp dit en gang, sa Britt Wenche til reisefølge sitt. Drømmen var tent.

Det er en drøm hun deler med veldig mange andre. Hvert år forsøker mellom 30–50 000 mennesker å nå toppen, mens et ukjent (million)antall fabulerer om det. Å drømme er én ting, å gjennomføre er noe helt annet. Ikke minst hvis du har en alvorlig kronisk sykdom.

30 ÅR MED DIABETES TYPE 1

Britt Wenche har levd med diabetes type 1 i 30 år. Hun fikk diagnosen som 30-åring, og har bitt seg merke i at det var etter en halsinfeksjon. Hun følger ny forskning om årsaker til diabetes med interesse.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO GETTY OG PRIVAT

DRØMMEMÅLET: Mange drømmer om å bestige toppen av Kilimanjaro, verdens høyeste frittstående fjell. Fjellets høyeste punkt heter Uhuru Peak, og ligger 5895 meter over havet.

Det var en ekstrem og vakker opplevelse. Helt magisk.

GEOGRAFI: Kilimanjaro

ligger nordøst i Tanzania, like ved grensen til Kenya.

KLIMA: På vei opp fjellet går klatrere gjennom fem ulike klimasoner; fra tropisk regnskog i bunnen til isbre på toppen. Temperaturen kan variere fra 30 varmegrader til 30 kalde.

– Jeg har vært heldig med min diabetes, og alltid hatt god blodsukkerkontroll. Jeg har ingen senkomplikasjoner, og har knapt hatt alvorlige episoder. Men diabetes er uansett en sykdom som krever sitt, understreker Britt Wenche. Livet generelt kan også kreve sitt. Det vet Britt Wenche alt om. Hennes er ikke et A4-liv. Hun fikk fem barn på åtte år, og hadde en 15-årsperiode som best kan beskrives som «ellevill». Yngstemann var to år da hun fikk diabetesdiagnosen i 1994. Noen måneder før diagnosen ble hun aleneforsørger for de fem barna. Senere tok hun utdanning først som hjelpepleier, så sykepleier. I 2020 var hun ferdig utdannet diabetessykepleier, 57 år gammel.

– Jeg har gjort ting sent, men godt, smiler Britt Wenche. Hun har også vært leder av Diabetesforbundet i Trøndelag og Stavanger. I dag er hun nestleder i Orkland og Omegn.

INSPIRERT AV PIPPI

«Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!» sier Pippi Langstrømpe. Det er en livsfilosofi som Britt Wenche deler.

– Jeg sier ja og prøver alt. Jeg følger mine egne veier. Går det ikke, så går det ikke. Men har jeg først bestemt meg, skal jeg gjøre et ordentlig forsøk, forteller hun. Innstillingen har stått henne godt gjennom livet. Ikke minst da hun for fire år siden nok en gang luftet drømmen om Kilimanjaro med en sykepleiervenninne.

– Dere vil ikke være med, da? spurte Britt Wenche. Jo, det ville venninnen, ektemannen og tre av deres sønner. Vipps var de et reisefølge på seks.

– Jeg kunne aldri ha gjort dette uten dem. Du må ha et godt team rundt deg, og jeg hadde en sykepleier med på turen. Det må være noen andre som er villige til å være med på galskapen, understreker Britt Wenche.

Det manglet ikke på advarsler mot at en 60 år gammel tidligere dagligrøyker uten fjellklatringserfaring, men

Jeg sier ja og prøver alt. Jeg følger mine egne veier.

med diabetes type 1, skulle ta seg opp Afrikas fjell. Britt Wenche kuttet røyken, gikk lange turer hver eneste dag og fortrengte at Kilimanjaro krever klatring.

INSULINPUMPE I HØYDEN

Så var det diabetesen. Endokrinologen var kun måtelig begeistret for Britt Wenches store drøm, og ga tydelig beskjed: Hun kunne ikke gå Kilimanjaro med insulinpumpe. Utstyret er ikke testet på store høyder, og det var ingen – ingen – garanti for at pumpa ville fungere. Multiinjeksjoner var eneste mulighet, mente legen. Britt Wenche fulgte først legens råd. Hun sluttet med pumpa hun hadde brukt i 20 år, og begynte med injeksjoner. – Det ble bare krøll. Jeg fikk det ikke til i det hele tatt.

Da bestemte jeg meg for at hvis jeg skal gå, må jeg gå med utstyr jeg er vant til og trygg på, forteller hun.

Sikkerhetsutstyr var selvsagt helt nødvendig. I sekken pakket Britt Wenche injeksjoner og ekstra sensor. Insulinet hadde hun i termos, for at det ikke skulle bli for varmt – og heller ikke fryse. Klimaet på Kilimanjaro er et eget kapittel. Fra tropisk regnskog i bunnen til isbre på toppen, med tre klimasoner imellom. Temperaturen på ferden kan variere fra mer enn 30 varmegrader til 30 minus. Lykke til med pakkingen.

NESESPRAY MOT FØLING

Ikke minst hadde Britt Wenche med Baqsimi nesespray i tilfelle lavt blodsukker. Den fikk hun bruk for allerede i den første oppoverbakken. Blodsukkeret stupte. – Da var jeg fortvilet. Jeg tenkte at hvis jeg skulle få følinger hele veien opp, og reisefølget mitt måtte vente på meg, kunne det være det samme. Men venninnen min er irriterende positiv og nektet meg å gi opp, humrer hun.

På forhånd hadde de blitt enige om at hvis Britt Wenche måtte avbryte, skulle hun gå ned alene sammen med guiden. – Det var min forutsetning for turen. Ingen skulle måtte gi opp på grunn av meg, sier hun.

HØYDEPUNKT:

Britt Wenche Berg viser frem skriftlig bevis på at hun kom seg helt opp til Stella Point, 5756 meter over havet. Stella Point er skarve 139 høydemeter unna Kilimanjaros aller høyeste punkt.

Etter den første alvorlige følingen, fortsatte Britt Wenche. Blodsukkeret holdt seg noenlunde, insulinpumpa holdt også. Så hun fortsatte. Opp, opp, opp. Etter hvert som lufta ble tynnere, ble det vanskeligere å sove og spise. Flere i følget slet, et par fikk feber og måtte avbryte. Men Britt Wenche og insulinpumpa fungerte fremdeles.

Til slutt kom hun og venninnen seg helt opp til Stella Point, 5756 meter over havet. Der kjente de høyden så godt at det var uforsvarlig å gå videre. Skarve 139 høydemeter gjensto til Kilimanjaros aller høyeste punkt.

– Jeg må gå de siste 139 meterne. Jeg har bestemt meg for ny tur om to år, fastslår Britt Wenche.

KREVENDE NEDFART

Nå vet hun hva som venter på vei opp, og – ikke minst – på vei ned.

– Nedfarten var nesten det verste. Jeg har aldri hatt problemer med knær eller hofter, men gud bedre det fikk jeg da. Vi kunne knapt gå da vi endelig var nede, forteller hun.

Seks dager brukte de på turen. Fremdeles kan Britt Wenche ikke helt skjønne at det var hun som satt der på Afrikas tak, 60 år gammel, med insulinpumpe.

– Det var en ekstrem og vakker opplevelse. Helt magisk, sier hun.

De som vedder imot at Britt Wenche gjør et nytt forsøk om to år, gjør det for egen risiko.

– Med gode folk rundt deg og god planlegging er det meste mulig. Du må ikke gi avkall på drømmene dine selv om du har diabetes.

Spør oss DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet Leder Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Ragnar Joakimsen

Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

INSULINRESISTENS OG BLODSUKKER VED MATINNTAK

SPØRSMÅL: Jeg har fått påvist insulinresistens nå nylig og er usikker på kosthold i forhold til dette. Jeg har lest at kost med protein og fett er å anbefale, og at om man skal spise karbohydrater, så er langsomme karbohydrater å anbefale. Jeg lurer dog på hva som skjer om jeg spiser én grov brødskive med kjøttpålegg og én med sjokoladepålegg? Vil blodsukkeret synke eller stige fort pga. sjokoladen? Vil blodsukkeret gå saktere ned pga. grovbrødskivene?

Hilsen insulinresistent

SVAR: Hei, og takk for et veldig godt spørsmål!

Først og fremst vil jeg si at det er bra du er opptatt av kosthold og av å lære deg litt mer om mat, da dette er en viktig del av å forebygge/utsette utvikling av diabetes type 2.

Det finnes ikke mat som direkte senker blodsukkeret, men det er ulikt hvordan mat påvirker blodsukkerstigningen. Det er ikke sånn at du skal unngå karbohydrater fremover, men som du skriver selv, er det lurt å velge såkalt langsomme karbohydrater, som vi blant annet finner i grove kornprodukter, belgvekster, bær og frukt.

Fett og protein får ikke blodsukkeret til å stige, men senker det hel-

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

ler ikke. Det som skjer, er at disse næringsstoffene gjør at fordøyelsen bruker litt lengre tid på måltidet, som igjen gjør at karbohydratene i måltidet (sukkeret) bruker lengre tid på å komme over i blodet. Derfor vil ikke blodsukkerstigningen skje så raskt eller bli så høy. Det er altså lurt å tenke på å ha proteiner og/eller fett i alle måltidene. Den samme effekten har fiber i maten, som er hovedgrunnen til at grove kornprodukter er bedre enn fine – og at vi kaller det langsomme karbohydrater.

Det måltidet du beskriver med grove brødskiver med kjøtt- og sjokoladepålegg, vil få blodsukkeret til å stige. Men det er positivt at du bruker grovt brød, gjerne med så mye hele korn som mulig, og at du har kjøttpålegg på den ene skiva. Kjøttpålegget inneholder protein og fett (litt avhengig av hvilket kjøttpålegg du velger), som vil begrense blodsukkerstigningen noe. Brødskiva med sjokoladepålegg vil likevel merkes på blodsukkeret om du måler etter at du har spist. Om dette er vanskelig å kutte ut/finne andre alternativer til, kan det være en idé å begrense mengden sjokoladepålegg per brødskive, eller vurdere om det går greit med en halv. Håper dette var oppklarende.

Vennlig hilsen Ragnhild Gjevre

Alternativ til metformin for underernært far

SPØRSMÅL: Vår far på 80 er sterkt underernært, han har diabetes type 2 og har gått på metformin i mange år. Han har gradvis blitt tynnere og mistet appetitt. Nå klarer han omtrent ikke spise i det hele tatt. Han er på sykehjem og får Fresubin næringsdrikk.

Vi har gjentatte ganger foreslått for legen hans å vurdere alternative medisiner til metformin, men uten hell. Finnes det noen gode alternativer til metformin i en type case som vi beskriver? Er det virkelig metformin som er best, selv om det i praksis fungerer som en slankemedisin på vår far?

Hilsen bekymret datter

SVAR: Metformin er et dårlig medikamentvalg for en eldre person som spiser lite og går ned i vekt. Dere gjør rett ved å stille spørsmål ved valg av medikament. I denne situasjonen vil det høyst sannsynlig være riktig å slutte med metformin. Hvis blodsukkeret da blir for høyt, vil det være nærliggende å starte med insulin som er et anabolt medikament med god mulighet for å stoppe vektnedgangen. Sannsynligvis vil man kunne lage et enkelt opplegg, kanskje med bare én injeksjon daglig.

Dere må nesten ta opp dette på nytt med legen hans. Jeg håper det går bedre denne gangen. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Ring 815 21 948 eller chat mandag–torsdag 10–14. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Ragnhild Gjevre

Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Ungdiabetes

Instagram: Ungdiabetesnorge

Facebook: Ungdiabetes

Snapchat: Ungdiabetesno

Hvordan slutte å tenke at høyt blodsukker gjør meg til et dårligere menneske?

SPØRSMÅL: Jeg er en jente på 15 år. Jeg har hatt diabetes type 1 i snart 14 år, men det er fortsatt noe dritt! Når jeg har høyt blodsukker, så føler jeg at jeg automatisk får dårligere verdier som menneske. Jeg blir mindre verdt av det på en måte, hvis du skjønner?

Jeg er ikke redd for å sette gode mengder insulin. Dette har fort blitt en uvane. Det ender ofte med lavt blodsukker. Dette har jeg derimot ikke noe problem med, for det jevner ut langtidsblodsukkeret. Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg slutte å gi unødvendig store doser insulin? Takknemlig for at du gidder å svare meg. Hilsen jente 15 år

SVAR: Hei! Først og fremst vil jeg si at det er flott du tar kontakt og ber om hjelp. Dette høres trist og slitsomt ut. Samtidig er jo diabetes type 1 en krevende sykdom å leve med. Det er ikke helt uvanlig å tenke på seg selv og blodsukkeret som noe som henger sammen, kanskje ekstra mye for deg som ikke vet om noe annet enn å ha diabetes type 1. Kan du kanskje øve på å skrive ned eller tenke gjennom hva du setter pris på i andre mennesker? Hvilke egenskaper setter du

høyt hos dine venner eller din familie? Så kan du se for deg hvor blodsukkerverdiene til de andre kommer inn i denne rangeringen. Jeg vil råde deg til å late som du er din egen diabeteslege eller diabetessykepleier. Du skal forholde deg til blodsukkerverdier som noe «klinisk», noe medisinsk. Har du høyt blodsukker, betyr det at du trenger mer insulin i kroppen din. Har du lavt, betyr det at du har for mye insulin i kroppen din og trenger mer karbohydrater. Se om du kan la vurderingen av deg selv som menneske heller henge sammen med egenskaper som faktisk handler om hvem du er, ikke hvor

Tannimplantat ved diabetes

mye sukker du har i blodet ditt eller hvor mye insulin du har i kroppen din. Dersom du oversetter høyt blodsukker til «for lite insulin i kroppen» hver gang, kan det hende det vekker andre tanker og følelser i deg. Se om du kan trene på dette over en periode. I tillegg vil jeg råde deg til å diskutere bedre hjelpemidler med din diabeteslege/sykepleier. Det finnes vanligvis noe annet man kan prøve, som kanskje passer deg bedre, det kommer stadig noe nytt tilgjengelig utstyr. Forklar dine problemer og se om de har noe utstyr som kan hjelpe deg. Jeg ønsker deg lykke til! Hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

Hilsen medlem

SPØRSMÅL: Jeg har diabetes type 2 og er godt regulert. Måtte fjerne to tenner. De lærde strides: Jeg ble anbefalt av min tannlege å sette inn implantat, mens en tannlegespesialist jeg har vært hos fraråder det grunnet infeksjonsfare. Har dere noen erfaringer og/eller anbefalinger knyttet til dette?

SVAR: Den generelle holdningen er nok at innsetting av implantater er trygt hos pasienter med velregulert diabetes type 2, selv om det det sannsynligvis går litt dårligere med implantatene etter mange år.

Etter det jeg har funnet ut, går det helt fint de første årene, men etter lang observasjonstid (20 år), er det flere komplikasjoner hos personer med diabetes type 2 enn hos de uten.

Hvis du velger implantatbehandling, vil jeg anbefale oppfølging hos tannlege i etterkant med vekt på renhold for å sikre at tannkjøttet holder seg friskt. Jeg skjønner hvis du synes dette er vanskelig, og at det kan være vanskelig å vite hvem du skal stole mest på. Til syvende og sist må du velge hvilket råd du skal velge å følge. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–torsdag 10–14. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Ketoner/sultketoner og risiko for syreforgiftning

SPØRSMÅL: Hei! Har noen spørsmål om ketoner/sultketoner og fare for forgiftning. Jeg skal om et par uker ta en koloskopiundersøkelse, og må i den forbindelse faste i ca. 24 timer.

For to år siden var jeg gjennom samme undersøkelse, og da jeg målte ketoner i urinen rett før avreise til sykehuset, viste den høyeste nivå på fargeskalaen. Jeg følte meg ikke i form, men fikk i meg litt sukkerholdig brus, slik at jeg fikk satt bolus i tillegg til basal på pumpa som gikk jevnt og trutt gjennom det døgnet jeg fastet. Kom meg gjennom undersøkelsen, men er nå nervøs for en ny faste.

Hører noen sier at det er bare sultketoner, men ketoner er da ketoner? Og like potensielt farlig? Og å dosere til sukkerholdig drikke gjennom et helt døgn, må være fryktelig vanskelig. Så det er jeg lite lysten på, og ser ikke helt hvordan jeg skal få til. Hva bør jeg gjøre? Basalen går som sagt gjennom hele døgnet. Det var ingen råd eller tips å få av gastrolegen. Det virket ikke som om han forsto hva som var problemet.

Hilsen en som skal ta koloskopi

SVAR: Hei. Du har målt fullt utslag på ketoner i urin i forbindelse med faste før koloskopiundersøkelse, og er engstelig for syreforgiftning.

Ketoner er det som blir igjen når kroppen forbrenner frie fettsyrer istedenfor glukose (sukker). Under faste forbrenner alle (også de som ikke har diabetes) frie fettsyrer, slik at det å finne ketoner i en urinprøve er helt normalt og vanlig etter en tids faste (også hos de som ikke har diabetes). Så ketoner i urin kan være tegn på alvorlig forgiftning (når de er der pga. insulinmangel), men det kan også være tegn på langvarig faste (eller diett uten karbohydrater).

Virkning på blodsukkeret ved å øke dosen Ozempic

SPØRSMÅL: Jeg har hatt diabetes type 2 i ca. 20 år. Langtidsblodsukker har alltid vært ok. De siste to åra har jeg hatt fem vikarleger, ingen fast lege, og kontroll av blodsukker ble noe dårlig.

Jeg tar 1000 mg metformin morgen, ved lunsj og ved middag, total 3000 mg daglig. Jeg bruker også Ozempic, 1 mg hver uke.

De siste månedene hoppet langtidsblodsukker fra 54 til 67. Legevikar økte dosen Ozempic til 2 mg, men så fikk jeg en ny legevikar som sier at ved diabetes hjelper kun 1 mg Ozempic, altså at 2 mg Ozempic ikke hjelper ved diabetes. Stemmer det?

Hilsen Ozempic-bruker

SVAR: Ozempic 2 mg i uka virker bedre enn 1 mg i uka. Den høyeste dosen gir i studier lavere HbA1c (langtidsblodsukker) og lavere vekt med samme nivå på bivirkninger.

Hvis du tåler Ozempic 1 mg godt, men uten at du oppnår behandlingsmålet, er det derfor god grunn til å øke dosen til 2 mg pr. uke.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Så lenge det går insulin på pumpen din og blodsukkeret ditt er fint, så vil du ikke få farlig syreforgiftning (ketoacidose), selv om det vil være litt ketoner i blodet.

Det er altså snakk om en gradsforskjell: Mengden ketoner i blod (og urin) ved faste (eller diett uten karbohydrater) er mindre, og acidosen er mildere (og ufarlig) enn ved en situasjon med mangel på insulin. Vennlig hilsen Ragnar Martin Joakimsen

Advarsel mot Rinexin for oss med diabetes?

SPØRSMÅL: Jeg har hatt diabetes type 1 i over 20 år. Jeg sliter mye med pollenallergi, vanlige tabletter og vaksinasjon har hatt svært liten effekt på meg.

Fikk prøve en Rinexin-tablett av en venn, som fungerte veldig bra. Men ser nå på nettet at det er «varsel» for personer med diabetes å ta dette. Vet dere hvorfor, eller hva som er farene? Er det vanskeligere å regulere blodsukkeret?

Jeg sliter såpass med allergien at jeg er villig til å ha dårligere blodsukkerkontroll i en periode for å få has på allergien.

Hilsen en med pollenallergi

SVAR: Hei. Rinexin ble for mange år siden utprøvd som slankemedisin, fordi det kanskje kan øke basalmetabolismen litt, og hos rotter har det gitt litt tendens til lavere blodsukker. Jeg har ikke møtt på problemet i praksis, og om du er forberedt på at det kan gi deg litt lavere blodsukker, så tenker jeg det er forsvarlig for deg å forsøke det mot din pollenallergi.

Vennlig hilsen Ragnar Martin Joakimsen

Se våre webinarer Ekspertene

svarer deg!

Diabetesforbundet har en rekke webinarer der du kan få råd og svar om diabetes fra fageksperter og våre veiledere på Diabeteslinjen

KOMMENDE WEBINARER:

14. NOVEMBER: Diabetesbarometeret 2024

3. DESEMBER: Pårørende til eldre med diabetes

SE I OPPTAK:

Medisiner for diabetes type 2, med dr. Kristian Furuseth

Diabetes og kosthold, med klinisk ernæringsfysiolog Anne Marie Aas

Rettigheter for deg med diabetes, med Atle Larsen fra FFOs rettighetssenter

Følelser og familiesamspill når barnet har diabetes, med psykologspesialist

Nina Handelsby

...og mange flere!

Skann QR-koden for å se hele oversikten eller besøk diabetes.no/webinar

Den psykologiske siden

Betydningsfulle hendelser for meg og livet mitt

Jon Haug

Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos.

Er det sånn det er?

Tenk – at helt fra livets begynnelse gjør vi oppdagelser om oss selv og livene våre. Fra vi er bare noen få uker gamle, suger vi inn med stor appetitt, alt det fantastiske verden har å tilby oss. Psykolog Josefine Haugen har dokumentert dette gjennom en stor undersøkelse hvor hun samlet inn, ikke mindre enn, 606 fortellinger om barns aha-opplevelser fra deres foreldre, i mer enn 25 land (1). Resultatene tyder på at vi lærer og husker bedre hvis vi erverver oss kunnskapen gjennom en aha-opplevelse (2). Når hendelser forankres samtidig både i tankene og i følelsene våre, virker dette samspillet mellom tanke og følelse gjensidig forsterkende og langvarig. Plutselig kan vi få en innsikt i noe vi tidligere ikke har forstått – og når det skjer, skapes det i oss en følelse som er spesielt god og behagelig.

Det var antakelig akkurat dette Arkimedes opplevde for over 2000 år siden, i den perioden vi kaller den klassiske antikken (3). Arkimedes var en nysgjerrig matematiker, fysiker, ingeniør, oppfinner og filosof, og en dag trengte han et bad. Han sank behagelig ned i badekaret, og opplevde det samme som hadde skjedd mange ganger før − vannet i karet steg over kanten når han la seg oppi, og han holdt seg flytende. Men, akkurat denne gangen fikk det hele en ny og annerledes betydning for Arkimedes. Svært opprømt hoppet han ut av badekaret, og løp naken ut på gata mens han ropte:

gjorde oss i stand til å beregne oppdriften til båter og sjøfly, og kunne forklare hvorfor isfjell flyter og svømmeblæren til fisk er så viktig.

Vi trenger imidlertid ikke å gå 2000 år tilbake for å gjenkjenne denne type hendelser.

En smart ungdom jeg snakket med, innviet meg i en av hennes hjemligheter da hun fortalte at hun likte matematikk bedre enn engelsk, fordi det å finne løsningen og svaret på vanskelige matematiske oppgaver var spennende og morsomt. Når hun fant løsningen, ga det henne også samtidig en følelse av ro og velbehag i kroppen. Den følelsen fikk hun ikke av engelske utrykk og formuleringer. For min egen del kan jeg nevne tre oppdagelser fra diabetesfeltet som har gitt meg behagelige ahaopplevelser (4, 5)

Plutselig kan vi få en innsikt i noe vi tidligere ikke har forstått – og når det skjer, skapes det i oss en følelse som er spesielt god og behagelig.

«Eureka, Eureka» som betyr «Jeg fant det, Jeg fant det». Han hadde oppdaget det som har fått betegnelsen Arkimedes lov:

«En gjenstand som er helt eller delvis nedsenket i en væske eller gass får en oppdrift lik tyngden av den væskemengden som gjenstanden fortrenger» (4)

Denne oppdagelsen og aha-opplevelsen til Arkimedes

For det første oppdaget jeg at når det mangler insulin, så må tilførselen av dette livsnødvendige hormonet også få en psykologisk forankring. Fraværet av insulin ved diabetes type 1 betyr at insulin må tilføres utenfra, og inn i kroppen gjennom sprøyter eller pumper. Det er helt nødvendig for overlevelse. Men, forståelsen av, og erfaringen med hva dette kroppslige behovet skal styres av, det er ikke etablert når diabetesdiagnosen stilles. Behovet har ikke fra starten av med seg den psykologiske komponenten på en fullgod måte. For å oppnå dette, må det skapes et nytt psykologisk behov for insulin. Hvis behovet for insulin ikke har med seg både den kroppslige og den psykologiske dimensjonen, vil det være en risiko for at det kan oppstå mangler ved insulintilførselen.

For det andre fikk jeg en god aha-opplevelse da jeg forstod at grunnleggende psykologiske prosesser som forståelse, følelsesmessig bearbeidelse, sosial støtte og konkrete erfaringer er helt avgjørende, og antakelig noen av de viktigste hjelpemidlene vi har til rådighet når blodsukkeret skal stabiliseres. Det betyr egentlig at hånd-

tering og bruk av psykologiske mekanismer, er helt nødvendig for å oppnå en tilfredsstillende metabolsk kontroll. For det tredje oppdaget jeg at den medisinske kunnskapen om sykdommer i kroppen er så grundig og presis at det kan lages helt spesifikke diagnoser for ulike sykdommer, mens de psykologiske konsekvensene har en tendens til å bli beskrevet som allmenne og generelle. Selv når det er ulike organer og prosesser i kroppen som er rammet, snakker vi i psykologiske termer om angst, depresjon og svekket livskvalitet, og da mister vi fort de spesifikke og særegne psykologiske kjennetegnene som er knyttet til ulike kroppslige sykdommer. Vi har imidlertid en sykdomsspesifisitet også på det psykologiske planet, i like stor grad som på det medisinske. Til diabetes er det knyttet psykologiske utfordringer som skal håndteres, og disse er annerledes enn de som skal mestres ved astma og allergi, bevegelseshemning, psoriasis, Parkinson, synshemming osv.

Og, nå helt på slutten av artikkelen må jeg få føye til en fjerde betydningsfull hendelse som jeg akkurat har ervervet meg. Hendelsen har skapt en behagelig ahafølelse i meg:

«Jeg har oppdaget hvor viktig aha-opplevelser er for oss mennesker».

OPPDAGELSER:

Psykolog Josefine Haugen har samlet inn 606 fortellinger om barns aha-opplevelser fra deres foreldre, i mer enn 25 land. Resultatene tyder på at vi lærer og husker bedre hvis vi erverver oss kunnskapen gjennom en aha-opplevelse.

HENVISNINGER:

1. Haugen, J. et.al. 2024 First Insights into infants’ and children`s ahaexperiences; A parent report study, Cognitiv Development Volume 69

2. Smedsrud M. 2024 Barn på tre måneder får aha-opplevelser, Apollon nr. 3, UIO

3. Wikipedia 2024

4. Haug, J. 2009 Diabetes i kropp og sinn, Doktorgrad ved Det Medisinske Fakultet, UIO

5. Haug, J. 2017 Diabetespsykologi. Samspillet mellom kropp og sinn, Gyldendal Akademisk

Den gang da

ÅTTE AV TI MED

DIABETES VAR

OVERVEKTIGE

– LØSNINGEN BLE TOTAL FASTE

I juli brast nyheten om at myndighetene strammer kraftig inn på Ozempic. Dette for å sikre at diabetespasienter får stabil tilgang, fremfor at staten også skal dekke medisinen som slankemiddel. Slankeråd har alltid vært i vinden, og i septemberutgaven av Diabetikeren 1974, lenge før Ozempics storhetstid, hadde professor dr. med. H. Ditscuneit og C. Rummel sine råd om vektnedgang:

Eksperiment har vist at man ved å redusere vekten med 20 kilo, kan man spare 20 insulinenheter. Den viktigste regel for en diabetiker er å redusere kroppsvekten gjennom en kalorifattig diet. Siden 80 prosent av alle diabetikere er overvektige, må denne regelen overholdes av det store flertall av diabetikere.

(…) Den raskeste mulighet til å gå ned i vekt ligger i en total faste med tilstrekkelig mengde av væsker. På denne måten kan man som et gjennomsnitt redusere vekten med fra 300 til 500 gram pr. dag. Ved en tilstrekkelig tilførsel av væsker inntrer det neppe komplikasjoner.

Neste utgave av kommer 25. november 2024

Litt på siden

Vin eller forsvinn?

«Null alkoholinntak – for helsas skyld» var anbefalingen da Helsedirektoratet lanserte nye norske referanseverdier for energi og næringsstoffer i november 2023. I de nasjonale kostrådene hadde det fram til da stått at alkoholinntaket bør begrenses til noen få gram per dag. Men nå skulle altså krana skrus helt igjen. Med rørtang. Og jeg begynner å lure, er det da innafor at bladet vårt fortsatt fôrer leserne med vinanmeldelser?

Først litt om disse referanseverdiene. Grunnen til at alkohol blir nevnt der, er fordi alkohol også er et næringsstoff. Men siden alkohol ikke har noen kjente gunstige effekter, og siden man ikke får noen kjente mangelsykdommer av å unngå alkohol, ble altså «Null alkohol – for helsas skyld» et passende mantra. Referanseverdiene er et teknisk grunnlag som sier noe om næringsstoffene kroppen trenger, og kroppen trenger jo egentlig ikke alkohol for å unngå mangelsykdommer. Å omformulere dette til en anbefaling om avholdenhet i kostrådenes kapittel om næringsstoffer, var et fiffig grep. Like fiffig som å skulle si «Null tomater – for sexlivets skyld», fordi tomater ikke inneholder noen kjente lyststimulerende midler.

Selvsagt blir det debatt, og mange tolker kunnskapsbaserte helseanbefalinger som tvang. Folk liker ikke å få sin frie vilje diktert, og i kommentarfeltene koker det over mot «de diktatoriske helsemyndighetene som tar fra oss friheten til å putte i oss hva vi vil». En kan skjønne at pekefingre kan oppleves moraliserende, og at motangrepene kan komme som verbal mitraljøseild med variabel saklighet. Men skredet av rasende reaksjoner får meg til å tenke at høyt blodtrykk med dette kan utgjøre et større folkehelseproblem enn vin gjør.

Å leve er en risiko, og risikovurdering er noe vi helst tar på egenhånd, dette ligger i menneskets natur. Alt i livet som gir nytelse, innebærer også en risiko. F.eks. å kjøre bil, det er godt dokumentert at bilkjøring innebærer risiko, og det er nå dokumentert at det ikke er mulig å fastsette noen trygg nedre grense for inntak av alkohol (ref. kostrådene). Alkohol kan ta liv, og alkohol

kan ta verdighet. Slike ting tar vi med oss i risikovurderingen.

Mange tar også eksperters råd med i vurderingen. Her har vi i Diabetesforbundet et ansvar. Som pasientorganisasjon jobber vi aktivt for bedre folkehelse og sunnere levevaner. Faktum er at hvis folkehelsa skal bli bedre − så bør totalkonsumet ned, to pluss to er fortsatt fire enten vi liker det eller ikke. Her spiller forbundet på lag med de nasjonale kostrådene som er basert på forskning og systematiske kunnskapsoppsummeringer – akkurat som bilen din er. For med en toppfart på 200 km/t er du nok sjeleglad for at krasjtest-ekspertene opplyser om eventuelle sikkerhetssvakheter. Det er slik kostrådene fungerer også.

Så hva da med vintestene våre, er dette et bidrag til bedre folkehelse? Fra et forbrukerperspektiv sier jeg ja. Som leser er jeg en slik en som hopper rett til vinspalten, fordi det interesserer meg, er skrevet av eksperter som henvender seg direkte til meg som vinelsker – og som i tillegg tar diabetesen min på alvor. Vi lesere er jo ingen homogen gjeng pasienter, vi er vanlige mennesker som setter pris på livets goder, og som er takknemlige for kvalifiserte råd om giften vi uansett har valgt å putte i oss.

Som ansatt i en pasientorganisasjon spør jeg meg allikevel: Skal Diabetesforbundets medlemsblad stimulere til alkoholkonsum, når vi samtidig jobber så knallhardt for at politikerne skal følge opp tiltak som har dokumentert effekt for folkehelsa? Mister vi som folkehelseaktør troverdighet og legitimitet ved å tipse om vin i bladet?

Eller bidrar det også til god folkehelse å ha en respektfull holdning til folks egenvurdering, og anerkjenne at leserne neppe slutter å drikke vin bare vi slutter å skrive om det? Er vinanmeldelser fortsatt like relevant forbrukerstoff som toppturer i fjellet, grillmat, trening med strikk og 17. mai-is, selv om det nok ikke er mulig å fastsette en helsemessig trygg grense for noen av delene?

Jeg tror hver enkelt leser har det beste svaret for seg selv, enten det er basert på helseråd, egen dømmekraft, eller helst en frisk cocktail av begge deler.

Atle Egil Knoff Glomstad

SAMLE

Takk for minnegaver

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

Arild Askestad Johansen

Bjørn Helge Skogseide

Bjørn Høiseth

Dagrun Vanberg

Ingar Myhre

Inger Johanne Hansen

John Kristoffer Aarthun

Jostein Flaaten

Jørn Preben Astad

Kari Synnøve Wærnes

Kjell Eirik Gustavsen

Laila Wenche Kjølner

Margit Kristine Iversen

Olav Aune

Per Arne Mæhlen

Per Gunnar Sjåstad

Per T Brønmo

Reinhard Brauner

Tommy Brattbo

Tora Sigrid Horten

Torgrim Soleng

Øyvind Thorsen

Aase Margrethe Østvang

Aashild Ness

FREMKOMSTMIDDEL FYLLMATERIALE

NATURRESSURS

FORVENTNINGSFULL PIZZAFYLL OMME

FRISØRREDSKAP KATT FANGSTUTSTYR

EGGERETT

FREMSYNING MIDT PÅ DAGEN

PARASITTISK SKAPNING

BESITTE SPRENGSTOFF AUDITORIUM OFRET ÅPNING FRONTGRUPPE

VIRKSOMHET MEDIETOPPER LYKKEJEGER KROPPSØVING OKSE SPRÅK KLOKKESLETT OPPGLØDD OOPS!

SCENISK UNDERHOLDNING

OLDTIDSBY INNEHA ILDSJEL VEGG FARTSGRENSE

SJEF BRØDTYPE ELEKTRISITET TALL FÅ GÅSEHUD HAVETS SØLV TREFFE

STJERNEBILDE MAGERT TUNGEMÅL

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Ønsker du å gi en minnegave eller donasjon til vårt arbeid? Bruk bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Les mer på diabetes.no/stott-oss

GRØNN LUNGE I BYEN

SPRÅKLIG UTTRYKK

KJØKKENUTSTYR BEKJENTGJØRE

STYREANORDNING

KOMPASSRETNING KJÆRLIG MEDIUM NORSK ELV

TRYKK BLODKAR

FRA HØST TIL HØST

BARE SETT I GANG! UVÆR RENNE SAKTE

SKAMROSE SLEIP

HODETOPP PINGLE MØBELSTOFF TUKKEL

SMÅSEI HAGEAVFALL

PASSASJE GUIDE SKINNE SOVESTED KLISTER TILEGNE SEG KRAFTUTTRYKK

STOR MENGDE

DiabetesX 3/2024

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no Bli med i trekningen av en lommelykt. Neste frist: 21. oktober

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 2 2024

Liv Edel Langsjøen, Oppegård

Rune Tømte, Lillehammer

Arvid Ulvin, Levanger

ALLTID ETT STEG FORAN

Control-IQ™ teknologien forutser sensorverdien om 30 minutter og korrigerer automatisk insulindoseringen hvert femte minutt.

Insulinpumpesystemet forbedrer behandlingsresultatet1 og øker tiden i målområdet – allerede fra første dagen. rubinmedical.no

Insulinpumpen

Tandem t:slim X2™ kan integreres med både Dexcom G7 og Dexcom G6 CGM.