Diabetes nr1 2025

Etter bare sju–åtte treninger begynte det å skje noe ... JON AUNE (67)

DIABETES TYPE 2:

Treningsmetoden som kan hjelpe deg!

Synlighet gir fellesskap

Iden faste spalten «Min diabetes» deler de som blir intervjuet sine erfaringer om livet med diabetes. De forteller åpent og ærlig om utfordringer, gleder, sorger, små og store seiere. Et av de faste spørsmålene som går igjen i spalten, er: «Hvor åpen og synlig er du?». De aller fleste forteller at de ikke har noe imot å la diabetesen være en synlig del av livet. Mange forteller at sensor og pumpe gjør at diabetesen blir mer synlig – men at det også blir en mulighet til å fortelle og informere.

− Jeg er så åpen som det er mulig å være. Jeg forteller som oftest de jeg er med at jeg har diabetes type 1. Pumpen henger som oftest i bukselommen, og de rundt meg kan spørre hvis de lurer på noe, sier Linda Hansen i denne utgavens «Min diabetes».

en datter med diabetes, og for henne var det viktig å bidra til økt synlighet. – Jeg har aldri sett en sensor i norsk barnelitteratur, så det var på tide. Synlig diabetesutstyr i bøker og i film er svært verdifullt, og bidrar til normalisering, sier Myklebust i intervjuet på side 32.

I denne utgaven kan du også lese intervjuet med diabetesmamma Cesilie Holck, som har startet podkasten «JOJO – Diabetes 1 hos barn og unge». Holcks datter og mann har begge diabetes type 1.

Vissheten om at hun ikke var alene, hadde en enorm betydning.

– Jeg er forfatter av yrke, og har jobbet mye med formidlingsarbeid, så jeg tenkte jeg kunne bruke min kompetanse til å lage en podkast med særlig fokus på psykisk helse, sier Holck i intervjuet på side 44.

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no

Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no

For mange kan diabetesutstyret skape en fellesskapsfølelse. Jeg snakket en gang med en mor som fortalte om den tøffe tiden etter at datteren fikk diabetes type 1. Moren fortalte om begeistringen datteren hennes viste første gang hun så en annen ungdom med sensor på armen. Vissheten om at hun ikke var alene, hadde en enorm betydning.

I denne utgaven av Diabetes kan du lese om to personer som på hvert sitt vis bidrar til synlighet rundt diabetes. Forfatter Hilde Myklebust er aktuell med barneboken «Grisungen med den rette halen». I boka har en av personene, ei jente på gården, en synlig sensor på armen. Myklebust har selv

MED ANDRES ORD

Takk skal du ha! Diabetesreklamene med musikalsk innhold er latterlige og gjør egentlig ikke noe annet enn å oppmuntre til diabetes. Lambskin4u på X

Psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland skriver i Den psykologiske siden på side 36 at det psykososiale ved diabetes er like viktig som det medisinske. Mindre ensomhet, mer fellesskapsfølelse og økt omsorg for seg selv hos hver enkelt med diabetes, ville løst mange av de medisinske utfordringene vi ser i dag ved diabetesbehandling.

Så hurra for åpenheten og fellesskapet! Det skaper en følelse av fellesskap og samhold. Vårt håp er at bladet Diabetes skal bidra til nettopp dette.

Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

For spørsmål om ditt bladabonnement: Ring 21 04 77 46, eller mail til kundesenter@fagpressen.no

For spørsmål om ditt medlemskap: Torhild Karlsen, 466 25 772 torhild.karlsen@diabetes.no

Årgang: 75, ISSN 1502-1424

Opplag: 29 511

Layout: Mediamania.no

Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock

Forsidefoto: Ole Martin Wold

Ozempic og Wegovy kan også hjelpe folk å kutte ned på alkoholinntaket, ifølge ny forskning. Resultatene indikerte at semaglutidinjeksjoner reduserte alkoholtrangen. USC Today – University of Southern California

Den kjemiske forbindelsen sulforafan, som finnes i brokkolispirer, kan knyttes til forbedrede blodsukkernivåer ved prediabetes.

Informationdienst Wissenschaft på X

Beregning av karbohydrater er ikke alltid lett, og i blant kan man glemme å sette bolus. Likevel kan resultatet bli bra!

 Pumpen gir automatisk basal, beregnet på sensorglukoseverdier og autokorreksjoner opp til hvert 5 minutt, for eksempel ved glemt bolus.

 Allt-i-ett sensor som er enkel å sette

 Tilgjengelig med alle infusjonssett fra Medtronic, inkludert Extended som bare byttes en gang i uken

Nr. 1 2025

Effektiv trening med 4x4

Jon Aune har hatt diabetes type 2 siden 2010. Etter mange år med dårlig helse, tok han grep og begynte å trene. – 4x4 gir meg energi til å gjøre alle de andre tingene jeg har lyst til. Endelig kan jeg gå på tur igjen! Jeg er på et helt annet sted fysisk og mentalt. Jeg føler at jeg har fått et nytt liv, og har ti år med tapt helse å ta igjen, sier Aune.

SIDE 11

Frisk med fisk

Fisk er både sunt og godt. I denne utgaven får du oppskrift på tre digge fiskeretter: ovnsbakt sei med sitronsaus, rød curry med torsk og ovnsbakt torsk i tomatsaus.

SIDE 25

Barnebok bidrar til synlighet

– Synlig diabetesutstyr i bøker og i film er svært verdifullt, og bidrar til normalisering, sier forfatter Hilde Myklebust, aktuell med barneboken «Grisungen med den rette halen».

SIDE 32

SAGT I DETTE BLADET

Den største utfordringen er nok de dagene jeg ikke helt skjønner hvorfor blodsukkeret ikke vil være som jeg vil. Selv om jeg prøver å gjøre det riktig, blir det av og til helt feil.

LINDA HANSEN SIDE 6

Vi har fortsatt tøffe perioder innimellom, men jeg tror likevel vi alle er enige om at vi lever et veldig godt liv med dobbelt opp med diabetes i hus, tross alt.

CESILIE HOLCK SIDE 44

FASTE SPALTER

Min diabetes

SIDE 6

Kortnytt SIDE 8

Matnyttig SIDE 25

Den psykologiske siden SIDE 36

Diabeteslinjen SIDE 38

Finn formen SIDE 41

Litt på siden SIDE 50

Myk opp med kontorstrekk

Stiv i kroppen? Her får du øvelsene som løser opp i spent muskulatur og stive ledd. Ta en fem minutters pause fra skjermen – og kanskje få med en kollega?

SIDE 41

Hvis du skammer deg over din diabetes, vil det hindre deg fra å snakke om den og dele sider ved din diabetes med andre. Da blir du automatisk mer alene med din diabetes.

ANE WILHELMSEN-LANGELAND SIDE 36

NYHET! FREESTYLE LIBRE 3 PLUS

Sov godt – med kontroll på glukoseverdiene dine dag og natt.

FreeStyle Libre 3 Plus måler glukoseverdiene dine hvert minutt1 og varsler deg med valgbare glukosealarmer2 ved høye eller lave glukosverdier –nå med opptil 15 dagers brukstid.

Snakk med diabetesteamet ditt. Eller skann QR-koden for å lese mer om FreeStyle Libre 3 Plus.

1. En oppstartsperiode på 60 minutter kreves når sensoren påføres. 2. Melding om alarm kommer kun når alarmen er slått på og sensoren er innenfor 10 meter fra telefonen uten hindringer. Bildene er kun ment for illustrasjonsformål. Ingen ekte pasientdata brukes. Produsent: Abbott Diabetes Care Ltd., Range Road, Witney, Oxon, OX29 OYL, UK. © 2024 Abbott. Sensorenheten, FreeStyle, Libre og relaterte varemerker eies av Abbott. ADC-101452 v2.0 12/24 www.FreeStyle.Abbott • +47 800 87 100

LINDA HANSEN

55 ÅR. Bor i Bergen. Gift, tre barn, fire barnebarn. Jobber som helsesekretær på Barne- og ungdomsklinikken, Haukeland sjukehus. Diabetes type 1 siden 1980.

BRUKER: Medtronic 780g med Guardian 4 sensor, Humalog insulin.

SISTE HBA1C: 51 mmol/mol (6,8 %)

BLE FØRST SENDT HJEM AV LEGEN – SÅ HENTET AV AMBULANSE

− Ble anbefalt å ikke få mer enn ett barn

Linda har opplevd mange kvantesprang i et langt diabetesliv. Fra svineinsulin til høyteknologisk pumpe, fra ketoner i urinen til å trosse legenes råd − med fire barnebarn som resultat.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO EIVIND SENNESET

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Den største utfordringen er nok de dagene jeg ikke helt skjønner hvorfor blodsukkeret ikke vil være som jeg vil. Selv om jeg prøver å gjøre det riktig, blir det av og til helt feil.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Den påvirker meg nok mer enn jeg selv merker. Det ligger jo alltid der, uansett situasjoner som livet gir. Jeg har hatt endel problemer med å legge meg om kvelden, og vært redd for hvordan natten blir. Men heldigvis finnes det hjelp mot dette og.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg er så åpen som det er mulig å være. Jeg forteller som oftest de jeg er med at jeg har diabetes type 1. Pumpen henger som oftest i bukselommen, og de rundt meg kan spørre hvis de lurer på noe.

− Hva motiverer deg?

jeg har alle med samme mann og vi holder fremdeles sammen, han både var og er en god støtte.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

LINDAS

3 GODE RÅD:

1

Vær åpen og synlig.

2

Ikke vær redd for framtiden, det går bra.

3

Gi beskjed hvis du blir misforstått eller ikke hørt.

− Det som motiverer meg mest, er at jeg har fått tre friske, flotte barn og fire barnebarn. Har jeg klart dette, så klarer jeg alt det andre som følger med diabetesen også, tenker jeg. Jeg ble anbefalt å ikke få mer enn ett barn, da diabetes ikke var så lett å holde styr på før som det er med dagens hjelpemidler. De sa det ville skape problemer for både meg og barna. Men jeg fikk barn da jeg var 22, 23 og 26, og de to første var ikke helt planlagt. Legene ble litt «forskrekket» da jeg ble gravid med andre barnet mens første var ca. syv måneder gammel, haha. Men

− Mat er i perioder vanskelig. Jeg prøver så godt jeg kan hver eneste dag, men det er ikke alltid så lett når blodsukkeret blir lavt og du har lyst på alt som går an å spise.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Jeg var mye i aktivitet før, men nå er det dessverre veldig lite aktivitet på grunn av smerter og andre sykdommer som har kommet med årene.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Jeg har ikke møtt så mye fordommer. Men uvitenhet har jeg møtt mye av, mer i voksen alder. Det er vanskelig for mange å skille mellom diabetes type 1 og 2, hva jeg kan spise, og hvorfor jeg kan det med diabetes.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Det beste er nok da vi gikk over fra svineinsulin til humant insulin (på tidlig 90-tall). Da pumpe med sensor kom, ble det et nytt dialiv for meg.

− Og det verste?

− De gangene jeg har hatt insulinsjokk og ketoacidoser. Én gang har satt sitt spor i meg, da jeg var hos lege med skyhøyt blodsukker og ketoner i urinen. Ble først sendt hjem for å se det an, så hentet av ambulanse senere på dagen, og så innlagt på intensiv noen dager med ketoacidose.

22 prosent vekttap med ny slankemedisin

Novo Nordisk har offentliggjort resultatene fra en tidlig fase-studie av deres nye slankemedisin, amycretin. Deltakerne oppnådde et gjennomsnittlig vekttap på 22 prosent i løpet av 36 uker, sammenlignet med kun 2 prosent vekttap i placebogruppen. Amycretin kombinerer påvirkning av GLP-1-hormonet, med amylin, et hormon som regulerer appetitt og metthetsfølelse, skriver healthtalk.no.

Digital sårbehandling fikk forbedringspris

Prosjektet «Felles tjenestemodell for digitale sårtjenester» fikk

Forbedringsprisen i 2024. Forbedringsprisen deles ut årlig av Helsedirektoratet og I trygge hender 24-7. Prisen går til enkeltpersoner eller team i helsevesenet som har utmerket seg innen kvalitetsforbedring, pasientsikkerhet og/eller arbeidsmiljø.

Det prisvinnende prosjektet er et samarbeid mellom Sykehuset Innlandet, Vestre Viken, Sørlandet sykehus, Sunnaas sykehus og 13 kommuner. I løpet av 2023 ble det gjennomført 600 digitale sårkonsultasjoner ved sykehusene og kommunene som har deltatt i prosjektet.

Nytt forskningsprosjekt på diabetes type 1 og idrett

Tidligere landslagsroer Jørgen Mjøs Nilsson har dratt i gang et nytt forskningsprosjekt på diabetes type 1 og idrett. Mjøs Nilsson har hatt diabetes type 1 siden han var barn.

– Den største utfordringen med diabetes type 1 når det gjelder idrett, er at blodsukkeret oppfører seg veldig ulikt fra dag til dag. Det er så mange faktorer – alt fra søvn til stress – som spiller inn, sier Mjøs Nilsson til diabetes.no.

Prosjektet har fått navnet «Idrettsglede med type 1 diabetes». 24 aktive ungdommer i alderen 16–18 skal ha to treningssamlinger på Olympiatoppen og Norges idrettshøgskole. Der får de veiledning fra eksperter innen idrett og diabetes, og innsikt i hvordan de best håndterer en hverdag preget av idrett.

Forskningsprosjektet er et samarbeid med Oslo universitetssykehus og Sykehuset i Kungsbacka og Halmstad i Sverige. Novo Nordisk er sponsor for prosjektet.

Litt yoga gir stor stressreduksjon

Selv bare noen få timer med yoga bidrar til markant mindre stress. Det viser en studie ved Institutt for psykologi ved NTNU. I studien deltok skoleungdom på et åtte timers kurs i yoga.

– Det var fascinerende at så få timer utgjorde en forskjell. Jeg visste på generelt grunnlag at yoga hjelper veldig for å få til avslapning. Men at det var så markant, at de opplevde det så tydelig, det overrasket meg, sier Ingunn Hagen, professor ved Institutt for psykologi ved NTNU.

Forskningen på ungdom og yoga var en del av et større europeisk prosjekt, som gikk ut på å fremme mental helse gjennom yoga, og særlig forsøke å nå vanskeligstilte ungdommer. Ungdommene la stor vekt på avslapning, og rapporterte at yoga hjalp dem med dette. Selv en begrenset periode med yoga påvirket hvordan de håndterte stress, og gjorde at de ble mer avslappet, skriver gemini.no.

Foto: Erik M. Sundt

Ultraprosessert mat gir høyere blodsukker

Å spise mer ultraprosessert mat kobles til høyere langtidsblodsukker, viser en amerikansk studie. Det gjelder også ultraprosessert mat som ikke inneholder mye sukker eller salt. Studien bygger på 273 deltakere som selv rapporterte inn hva de spiste, skriver Journal of the Academy of Nutrition and Dietics.

Så lang tid tar det å endre en vane

Mange starter det nye året med mål om å trene mer og spise sunnere. Men hvor lang tid tar det å endre en vane? I en samlestudie har forskerne sammenstillet resultatet fra 20 studier. Å endre en vane kan ta alt fra fire dager til ett år, selv om dataene antyder at vaner begynner å ta form etter to måneder. Hvorfor så store forskjeller? Det har noe å si om vanen du prøver å etablere, er å begynne å bruke tanntråd eller begynne å trene. De australske forskerne sier de knuser myten om at det tar 21 dager å endre vaner – en påstand som har eksistert siden 60-tallet og som har blitt tilbakevist flere ganger, skriver forskning.no.

Dobbel risiko for tenåringer å havne på sykehus

Tenåringer over fjorten år og unge voksne har dobbelt så stor risiko for å komme på sykehus på grunn av akutte komplikasjoner som syreforgiftning (ketoacidose) eller hypoglykemi sammenlignet med barn under 14 år. Det skriver Allt om Diabetes og viser til en kanadisk studie omtalt i The Lancet Diabetes & Endocrinology.

Fars metforminbruk påvirker ikke fosteret

Nye studier viser at det ikke er grunn til å frykte skader på fosteret selv om far bruker metformin. For to år siden kom en dansk studie som antydet at risikoen for skader på fosteret økte hvis far brukte metformin tre måneder før unnfangelsen. Nå har det derimot kommet to nye studier som ikke viser en slik risiko, skriver uio.no.

Bruker kunstig intelligens for å holde blodsukkeret stabilt

Selskapet Varde Tech utvikler en app som bruker kunstig intelligens til å forutsi endringer i glukosenivået i blodet. Prosjektet har fått støtte fra Innovasjon Norge og Design og arkitektur Norge.

− Målet vårt er å lage et brukervennlig verktøy som gjør at du ikke må leve så til de grader i nuet, selv om du har diabetes. Vi bruker kunstig intelligens til å forutsi utviklingen i glukosenivået, slik at du kan ta grep dersom du vet at blodsukkeret kommer til å rase om en halvtime eller gå i taket i løpet av en time. Utfordringen med insulin er jo at det tar tid før den begynner å virke, så hvis man kan ligge litt i forkant, kan blodsukkeret stabilisere seg raskere. Det sier Alex Laursen, som er daglig leder i Varde Tech og en av gründerne bak selskapet.

Foto: Varde Tech

Overvekt?

Er det ikke bare å spise mindre og trene mer da?

Svaret på det spørsmålet er egentlig NEI.

I dag vet man at mekanismene bak overvekt og vektreduksjon er mer sammensatte og kompliserte.

Det finnes ingen snarvei til varig vektreduksjon og

vi vet det kan være utfordringer og snubletråder på veien. Derfor har vi samlet kunnskap, myter, tips og råd på nettstedet SNAKK OM VEKT.no

Her kan du også hente inspirasjon fra andre.

Fakta, inspirasjon og råd på

SnakkomVekt.no

FORMTOPP: For to år siden var Jon Aune i så dårlig form at han måtte ha en hvilepause etter å ha gått opp trappen. Nå er Aune i dramatisk mye bedre form, både fysisk og psykisk.

4x4 = BEDRE HELSE 4x4

4x4-intervall er enkelt, intensivt og mer effektivt enn noen annen treningsmetode.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO OLE MARTIN WOLD

La det være sagt: Litt aktivitet er bedre enn ingen aktivitet.

Stillesitting er i dag den største trusselen mot folkehelsa. Fysisk inaktivitet øker risikoen for diabetes type 2, hjertesykdom, kreft og tidlig død. Personer med lavt aktivitetsnivå har femti prosent større sannsynlighet for å være overvektige enn de som er aktive, viser tall fra Folkehelseinstituttet. I USA regner helsemyndighetene med at 30 prosent av alle dødsfall skyldes inaktivitet, noe som gjør stillesitting til den vanligste dødsårsaken.

Derfor er all trening bedre enn ingen trening. En spasertur vil alltid gjøre mer godt for helsa enn sofaen. Golf, yoga, dans, ridning – supert! Men noen former for trening er (mye) bedre enn andre. I hvert fall hvis målet er å leve et langt og friskt liv, hvor man kan leke med barn og barnebarn, løpe etter bussen hvis man må og fortsette med de aktivitetene som gir glede.

Da er god kondisjon avgjørende, og få ting trener kondisjon mer effektivt enn fire ganger fire minutters intervaller. Det har en lang rekke forskningsprosjekter vist.

Forutsetningen er at intervallene kjøres med relativ høy intensitet, mellom 85 og 95 prosent av makspuls. (Se egen sak om hvor dan trene 4x4).

– Tenk om vi hadde en pille som virket dobbelt så godt som annen medisin. Da ville vi med største selvfølge anbefale den til alle. Slik er det med 4x4-intervaller. De har mye bedre effekt på kondisen enn trening med moderat og lav intensitet, sier Jan Helgerud, professor i medisin ved NTNU.

HISTORIEN BAK INTERVALLENE

Helgerud er tidligere landslagssjef i langrenn, og har forsket på utholdenhetstrening i flere tiår. Sammen med kollega Jan Hoff, som også er professor i medisin, har Helgerud utviklet 4x4-metoden. Den har de testet på det norske skilandslaget, orienteringsløpere og hundrevis av fotballspillere på elitenivå i Norge og utlandet. I noen kretser er 4x4 bare kjent som Bjørgen-metoden, etter den tidligere langrennsdronningen som sverget til intervallene. Nå har Helgerud og Hoff utgitt boka «4x4 – historien om de enkle og revolusjonerende intervallene».

HØY INTENSITET:

4x4-intervalltrening skal være hard, men ikke utmattende. I dragene skal pulsen være 85–90 prosent av maks.

PROFESSOR: Jan Helgerud er professor i medisin ved NTNU og nestleder ved Treningsklinikken i Trondheim. Helgerud har forsket på utholdenhetstrening siden 80-tallet, og utviklet 4x4-metoden.

Tenk om vi hadde en pille som virket dobbelt så godt som annen medisin. Da ville vi med største selvfølge anbefale den til alle. Slik er det med 4x4-intervaller.

JAN HELGERUD, PROFESSOR I MEDISIN VED NTNU

Altfor mange pasienter blir anbefalt nærmest spa-lignende treningsopplegg, som har minimal effekt. Da forsvinner også motivasjonen. Med 4x4 merker man fort forskjell.

PROFESSOR JAN HELGERUD

Tester viser det samme gang på gang: Når idrettsutøvere trener intervaller i området 90–95 prosent av makspuls, øker de sitt maksimale oksygenopptak (VO2 max). Det er et mål på hvor mye oksygen kroppen klarer å bruke per minutt, og sier mye om hjertets og lungenes helse. Jo høyere tall, jo bedre kondisjon og jo mer oksygenrikt blod klarer hjertet å pumpe ut i kroppen.

HØYERE VO2 MAX GIR BEDRE OVERLEVELSE

Imidlertid er folk flest verken skiess eller profesjonelle fotballspillere. De to professorene har sammen med kollegaer testet metoden på hjertepasienter og mennesker med MS, røykeben og schizofreni. Blant annet. Resultatene er de samme: Intervalltrening med relativ høy intensitet gir høyere VO2 max.

– Tallet på VO2 max oppsummerer hele butikken fra lungene, via hjertet til cellene som forbruker oksygenet. Det handler om både overlevelse og livskvalitet. VO2 max er særlig avgjørende for hvor lenge man lever med god helse, og hva man orker å gjøre, påpeker Helgerud.

Det gjelder også for mennesker med diabetes. I en studie fra 2017 delte Helgerud og forskere fra Universitetet i Sør-Øst Norge 38 deltakere i alder 20–70 år i to grupper. Alle deltakerne var diagnostisert med diabetes type 2, og samtlige var inaktive og overvektige. 23 av dem var kvinner.

INTENSIV TRENING GA LAVERE

BLODSUKKER

Deltakerne i begge grupper trente tre dager i uken i tolv uker, under observasjon. Den

ene gruppen trente 4x4-intervaller med 85–95 prosent av makspuls. Den andre gruppen trente med moderat intensitet: 70–75 prosent av makspuls. Treningsmengden var den samme i begge gruppene. Resultatene viser at:

• Deltakerne i 4x4-gruppen økte sin VO2 max med 21 prosent på 12 uker. Det var ingen økning i VO2 max i gruppen som trente moderat.

• Gruppen som trente 4x4-intervaller hadde fått lavere langtidsblodsukker (HbA1c). Det hadde ikke gruppen som trente moderat.

– 4x4 er svært effektiv kondisjons trening for alle, enten du er toppidrettsutøver, hjertepasient eller lever med diabetes, fastslår Helgerud.

MOTSTANDERE AV METODEN

Få – om noen – bestrider at 4x4 er effektivt. Likevel har metoden sine motstandere. For hardt, sier de. Og ja, 4x4 er ikke spesielt behagelig mens det står på. Men pulsen skal ligge i området 85–95 prosent av maks, og man skal ikke stivne i muskulaturen eller trene til utmat telse. Det er en feil mange gjør. Ensformig og kjedelig, sier de også. Tja. Det fins utvilsomt morsommere ting i verden enn å gå eller løpe 4x4 minutter på tredemølle. Men man kan variere underlag og bevegelsesform. Intervallene kan gjøres på land eller vann, inne eller ute, med ski, sykkel eller roing. Alt er «lov» så lenge man klarer å holde riktig intensitet i dragene.

Folk blir skremt, lei og slutter å trene, sier

MUSKELTRENING: Formelen 4x4 gjelder også for styrketrening. Jon Aune løfter fire sett med fire repetisjoner med høy vektbelastning.

de til slutt. Nei. Det er ikke sant. Studier viser at frafallet er lavere blant de som trener 4x4 enn de som trener ved moderat eller lav intensitet. Det er også flere av 4x4-deltakerne som fortsetter å trene etter at studieperioden er over.

– Jeg har nesten ubegrenset tro på at treningseffekt gir motivasjon. Altfor mange pasienter blir anbefalt nærmest spalignende treningsopplegg, som har minimal effekt. Da forsvinner også motivasjonen. Med 4x4 merker man fort forskjell, sier Helgerud.

HJERTEPASIENT PÅ TREDEMØLLE

Det kan Jon Aune (67 år) bekrefte. Han ble diagnostisert med diabetes type 2 i 2010. I 2015 fikk han hjerteproblemer, og flere år

med smerter og fysiske plager fulgte. Det gikk også hardt utover den psykiske helsen.

– Jeg var i så dårlig form at da jeg gikk opp trappen hjemme, måtte jeg sette meg ned på toppen for å hvile. Jeg var et vrak, forteller han.

At formen skulle bli slik, lå ikke i kortene. Siden han var ung, har Aune elsket å gå på tur. «Turmenneske» har vært en stor del av identiteten. Turevnen forsvant gradvis. Før gikk turen opp fjell, så flatet den ut. Før var turen lang, så ble den kort. Til slutt var det ingen turer.

– Jeg hadde ikke det livet jeg ønsket å ha og hadde hatt. Det var fryktelig tungt å ikke kunne gjøre det som hadde gitt meg så stor glede, husker Aune.

Hva skjedde? Livet. Jobb. Tunge lederstil-

FORSKNINGSHISTORIE

Lå stille i tre uker, ble flere tiår eldre

Sommeren 1966 gikk fem friske 19–21 år gamle menn inn på laboratoriet til University of Texas Southwestern Medical School. De var deltakere i det som skulle vise seg å bli en banebrytende studie, The Dallas Bed Rest Study.

De unge mennene fikk beskjed om å legge seg på hver sin seng, og bli der i tre uker. Mens deltakerne lå helt stille og gjorde absolutt ingenting, målte forskere hva som skjedde med fysikken deres.

I løpet av tre uker gikk deltakernes maksimale oksygenopptak (VO2 max) ned med 26 prosent. Det tilsvarer effekten av aldring over flere tiår. Andre viktige hjertefunksjoner ble også betydelig svekket, hvilepulsen økte og muskler forsvant.

Konklusjonen var at etter kun tre ukers sengeleie hadde de tidligere friske 20-åringene nå fysikk som en gjennomsnittlig femtiåring The Dallas Bed Rest Study har hatt stor innflytelse på senere forskning om trening, rehabilitering og aldring.

linger. Stress. Han forsøkte å trene, på egen hånd og i grupper, ulike opplegg, forskjellige aktiviteter, men fikk ikke resultater.

RASK FREMGANG

Så, i januar 2023 ble han med i en gruppe ved Treningsklinikken i Trondheim, hvor professor Jan Helgerud jobber. I gruppa var det hjerteopererte, noen med revmatisme, flere med diabetes type 2. Foran dem lå tolv uker med 4x4 kondisjon- og styrketrening tre dager i uka, med tett oppfølging fra ansatte på klinikken.

Aune debuterte på tredemølla med 4 prosent stigning og tre kilometer i timen. Det var nok til å få 90 prosent av makspuls.

– Etter bare sju–åtte treninger begynte det å skje noe med oss alle sammen. Vi kunne

1/2025

HJERTETRENING: Jon Aune (t.v.) lever med diabetes type 2 og er tidligere hjertepasient. I 2023 begynte han med 4x4-intervalltrening på Treningsklinikken i Trondheim, med veiledning fra overlege og professor Jan Helgerud.

føle fremgangen på kroppen. Og vi kunne se på tallene på tredemølla og på vektene vi løftet at vi ble bedre. Det var ekstremt motiverende! forteller Aune.

De trente styrke med fire repetisjoner per øvelse og høy belastning. Tre øvelser: Beinpress, nedtrekk og brystpress. Formen ble raskt bedre. Nå var utfordringen å ikke bli overivrig.

– Jeg kan lett dra på for hardt. De ansatte på klinikken var flinke til å holde oss igjen, slik at vi bygget formen gradvis opp og unngikk skader. Samtidig oppmuntret og mot-

Etter

bare sju–åtte

iverte de oss til å tørre å pushe oss selv når vi trengte det, sier Aune.

Etter tolv uker klarte han 18 prosent stigning og fart på 6,4 kilometer på mølla.

GODT Å TRENE MED ANDRE

Han fullroser opplegget ved Treningsklinikken, og trekker særlig frem gruppedynamikken og instruktørene.

– Vi var mange i samme situasjon, og alle var i fryktelig dårlig form. Vi heiet på hverandre, og utvekslet erfaringer. Galgenhumor var det mye av. Selvfølgelig kom det noen nedtu-

treninger begynte det å skje noe

med oss alle sammen. Vi kunne

føle fremgangen på kroppen. Og vi kunne se på tallene på tredemølla og på vektene vi løftet at vi ble bedre. Det var ekstremt motiverende!

JON AUNE

rer underveis, og da var det godt å ha andre rundt seg. Gruppa betydde mye, sier han. Instruktørene utfordret deltakerne til å sette seg personlige mål, både underveis og ved slutten av treningsopplegget. For Aunes del var målene å gå opp noen bestemte fjell. De målene har han innfridd.

VARIG TRENING

To år senere trener Aune fremdeles 4x4 to–tre dager i uka. Han innrømmer gladelig at tredemølla kan bli kjedelig til tider. Da hjelper det med musikk på øret, og å se stort på det:

– 4x4 gir meg energi til å gjøre alle de andre tingene jeg har lyst til. Endelig kan jeg gå på tur igjen!

Aune merker også stor forskjell på blodsukkeret. Før måtte han være veldig nøye med maten, og måle blodsukkeret hver dag. Nå er blodsukkeret mer stabilt, og han måler seg kun noen få ganger i måneden. Noe medisiner bruker han fremdeles.

– Jeg er på et helt annet sted fysisk og mentalt. Jeg føler at jeg har fått et nytt liv, og har ti år med tapt helse å ta igjen, sier Aune.

HAR BLITT 30 ÅR YNGRE

Da Tor Stokka (59) tok sine første, tunge steg på tredemølla, var han i fysisk form som en 80-åring. 18 måneder med intervalltrening senere er kroppen 30 kilo lettere og hjertet 30 år yngre.

TEKST FRØY LODE WIIG

De hadde vært der i flere tiår, de ekstra kiloene. Men før, da Tor Stokka (59) fra Sandnessjøen jobbet som sveiser, på anlegg eller i bilopprettingsfirma, hadde han fysisk krevende arbeid. Det holdt vekta i sjakk. Så, da han var midt i 40-årene, ble arbeidet for belastende, skuldrene sa stopp og ny jobb var nødvendig. Kontorjobb i et bemanningsbyrå denne gangen. Og da raste de på, kiloene. Mange av dem.

Stokka kunne krysse av på alle uønskede bokser: Stillesittende jobb. Høyt arbeidspress. Lite søvn. Overspising. Trøstespising. Ingen trening. Røyking.

Selvsagt visste han at livsstilen ikke var heldig. Det fikk han da også høre fra både kone og barn. Legen hans var bekymret for diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom. Stokka lå i høyrisikosonen for begge. Og han forsøkte å gå ned i vekt, flere ganger, med ulike dietter. Det gikk fint i starten, men så forsvant motivasjonen. De tapte kiloene kom tilbake, pluss noen nye. Typisk jojo. Kombinert med vedvarende knallhard jobbing, røyking og minimal fysisk aktivitet. Til slutt sa det stopp.

– Jeg kjørte meg selv i grøfta. Jeg var så langt nede psykisk og fysisk. Hjertet var i fare, diabetes en risiko og psyken i bånn, forteller Stokka.

PUSTEBESVÆR

Sommeren 2022 viste baderomsvekta 131 kilo. Ute i hagen skulle Stokka flytte en trillebår. Han klarte fem meter før han måtte stoppe opp og hive etter pusten.

– Da skjønte jeg at jeg måtte ta tak. Jeg hadde alltid vært stor, men nå var jeg ekstremt tung. Jeg var redd for helsa, sier han.

MILSLUKER: Siden mai 2023 har Tor Stokka fra Sandnessjøen trent 4x4-intervall to ganger i uka. Det har blitt noen mil på tredemølla hos Frisklivssentralen Alstadhaug. (Foto: Randi Stokka)

Jeg var så langt nede psykisk og fysisk. Hjertet var i fare, diabetes en risiko og psyken i bånn.

TOR STOKKA

Røyken forsvant på dagen. Han prøvde Ozempic i noen måneder, men sprøytene hadde ikke effekt. Fedmeoperasjon var neste steg. Før operasjonen krevde sykehuset at Stokka måtte delta på kurs i livsstilendring. Det skulle vise seg å endre mye.

– Hver fjortende dag satt vi der, seks–syv godt voksne tjukkaser, i et møterom med lege, psykolog, ernæringsfysiolog og fysioterapeut. Og jeg fikk den ene aha-opplevelsen etter den andre, forteller han.

SPISE MINDRE

Aha-opplevelse nummer én: Matmengde. I Stokkas tidligere forsøk på å gå ned i vekt hadde mye handlet om å unngå visse typer matvarer: Ikke brød, ris eller pasta. Aldri potet-

gull, pommes frites eller pølse. Nå var alt lov, men i mindre mengder.

Ta middag som eksempel. Tor Stokka er født, oppvokst og bosatt på Helgelandskysten, og dermed nærmest programforpliktet til å være glad i fisk. Men Stokka tar entusiasme for fiskemiddager til et nytt nivå. Han spiser gjerne fisk syv dager i uka, med saus og tilbehør. Da de to barna bodde hjemme, kunne de kjøpe 1,5 kilo til middag til fire. – Barna flyttet ut, men kona og jeg kjøpte fremdeles 1,5 kilo fisk til middag. I ettertid er det lett å se at det var altfor mye mat til hvert måltid, sier Stokka.

TRENE MER

Aha-opplevelse nummer to: Trening. Det hadde ikke Stokka drevet med siden han var i militæret for tretti år siden. Nå sto han i treningslokalet til Frisklivssentralen i Alstadhaug kommune. – Jeg visste hva ei tredemølle var, men hadde aldri vært på ei, humrer Stokka. Opp på mølla skulle han, for å teste formen og hjertet. Det sto ikke bra til. Fysisk form som en mann på over 80, var tilbakemeldingen. Men, forsikret fysioterapeuten, dette kunne Stokka gjøre noe med.

BELASTNING: Da Tor Stokka (59) først kom til Frisklivssentralen, hadde han ikke trent siden han var i militæret. Han veide rundt 130 kilo, og de fysiske testene viste form som en 80-åring. Han var i høyrisikosonen for å utvikle diabetes. I 18 måneder har han fulgt et treningsprogram med høy belastning. Nå er kroppsvekt og fysisk form en helt annen.

(Foto: Randi Stokka)

INTENSITETSSONER:

Plansjen på veggen på Frisklivssentralen Alstadhaug levner ingen tvil om at treningen skal være intensiv. I arbeidsperioden skal man være «meget andpusten». – Du må gi noe for å få noe, sier Tor Stokka. Belønningen er bedre fysisk form. (Foto: Randi Stokka)

sentralen var flinke til å forklare og betrygge. Treningen skulle være hard, men ikke for hard. Jeg skulle være svært andpusten, men ikke utmattet, forklarer Stokka.

RASK FREMGANG

De første gangene var stigningen på mølla fem grader og farten tre kilometer i timen. Så ble formen bedre, og både fart og stigning økte.

Før var det slitsomt å bevege seg, nå er det godt å få være i aktivitet.

TOR STOKKA

Oppskriften han fikk var fire ganger fire minutter med høy intensitet på tredemølle, pluss fire sett med fire repetisjoner av fire ulike styrkeøvelser med høy belastning. – Det hørtes voldsomt ut, men de ansatte på Frisklivs-

– Det var veldig motiverende å se at jeg klarte å gå fortere og brattere og løfte tyngre, nærmest fra uke til uke, sier Stokka.

Han trente to dager i uken i tre måneder før han ble testet på nytt. Resultatene var helt i tråd med egen opplevelse: Han var i markant bedre form. Foryngelsen var i gang.

Nå har Stokka fulgt treningsprogrammet i 18 måneder, og blitt tretti år «yngre». Siste test viste at Stokka i dag har fysisk form som en 50-åring.

– Jeg har fått mer energi, og orker å gjøre mer. Før var det slitsomt å bevege seg, nå er det godt å få være i aktivitet.

I garasjen har Stokka en snøfreser. Den får stå der ubrukt. Nå måker han snø for egen maskin, med en kropp som er mer enn 30 kilo lettere enn da han var på sitt tyngste. Han er ikke lenger kvalifisert for fedmeoperasjon, og han er ute av risikosonen for diabetes type 2.

– For min del er det kombinasjonen av å spise mindre og trene mer som har gitt resultater. Psykisk og fysisk er jeg et helt annet sted nå enn for to–tre år siden, sier Stokka.

Nyhet! Nytt nettkurs

Godt kosthold for deg med diabetes type 2

O Hvordan mat påvirker blodsukkeret

O Råd om sunne matvalg

O Gode kostmønstre og måltidstyper

O Hvordan spise når du vil ned i vekt

NY:

Skann denne QR-koden eller se diabetes.no/nettkurs_kosthold

Ny pakning: med 8 solide og praktiske porsjonsposer

Ren drikkbar glukosegel. Øker blodsukkeret raskt. Virker i løpet av 2 min. Praktiske solide, vanntette porsjonsposer.

• Din trygghet mot føling

• Som x-tra energi ved sport & trening

• Ny naturlig smak av blåbær

Kjøpes på apoteket.

Slik trener du 4x4

Stikkordene er relativ høy intensitet og belastning og aktive pauser.

Treningen skal være hard, men ikke utmattende.

TEKST FRØY LODE WIIG

Oppskriften er enkel: Fire minutters drag med relativ høy intensitet, fire ganger, med tre minutter aktiv pause mellom dragene. Det gir en effektiv kondisjonsøkt på under 40 minutter, inkludert oppvarming og nedtrapping.

Er du utrent, kan du starte med å gå i motbakke, enten på tredemølle eller ute. Etter hvert kan du variere med sykling, roing, skigåing og løping.

Er du aktiv fra før, kan du velge bevegelsesform utfra sesong, humør eller hva du ønsker å bli bedre i.

Å trene i motbakke er uansett en god idé. Det er mer skånsomt for beina å gå/løpe oppover enn på flatmark, og i motbakker er kondis viktigere enn teknikk.

TREN MED RIKTIG INTENSITET

Intensiteten er det viktigste for å få mest mulig effekt av treningen. Er du utrent, skal pulsen ligge mellom 85 og 95 prosent av maks i dragene, mens pulsen i pausene skal være mellom 70 og 80 prosent av maks.

Er du aktiv fra før, kjører du intervalldrag med 90–95 prosent av makspuls, og pauser med 70–80 prosent av maks.

Treningsprogram for mosjonist som ønsker bedre helse og livskvalitet, 3 dager per uke:

DAG 1 OG 2:

• 6 min oppvarming (70–80% av makspuls)

• Intervall 4x4 min i motbakke (85–95% av makspuls)

• 3 min aktiv pause (70–80% av makspuls)

• 3 min nedkjøring (70–80% av makspuls)

• Styrketrening: 4x4 repetisjoner, maks belastning. Beinpress, benkpress, nedtrekk, ro.

DAG 3:

• 6 min oppvarming (70–80% av makspuls)

• 45–60 min naturlig intervall/fartslek (85–95% av makspuls)

• 10 min nedkjøring.

(Programmet er hentet fra boka 4x4 – historien om de enkle og revolusjonerende intervallene av Jan Helgerud og Jan Hoff, Vigmostad Bjørke, 2024. Boka inneholder forskjellige treningsprogrammer for pasienter, mosjonister og idrettsutøvere på ulikt nivå.)

at du kan finne makspulsen ved å ta tallet 220 minus alder? Det er «gamlemåten», og den er bare å glemme. Makspulsen er individuell, genetisk betinget og varierer stort mellom folk på samme alder.

Mange treningssentre tilbyr makspulsmåling, mot betaling. En pulsklokke vil gjøre samme nytten, men husk at du bør ha sensor i bånd rundt brystet.

– Pulsmålere rundt håndledd er ikke nøyaktig nok, mener Helgerud.

Et annet alternativ er appen Myworkout GO, som professor Helgerud har vært med å utvikle. Den kan beregne makspuls og intensitetssoner.

Benpress er rett og slett en fantastisk øvelse som trener lår, legg og sete.

– Den aller vanligste feilen folk gjør med 4x4 er å trene for hardt. Intervallene skal være relativt harde, men ikke utmattende, understreker professor i medisin, Jan Helgerud, som har utviklet treningsmetoden.

JAN HELGERUD

Intensiteten skal være slik at du skal kunne fortsette i ett minutt til, hvis du blir bedt om det. Eller du skal kunne ta et femte intervall, i samme tempo som de fire første. Klarer du ikke ett ekstra minutt eller ett ekstra drag, trener du for hardt.

KJENN DIN MAKSPULS

For å styre intensitet, bør du kjenne din puls. Kanskje har du lært

Det aller enkleste er å ta utgangspunkt i egen snakkesalighet. I dragene skal du kunne ytre noen få korte setninger, men du skal ikke ha lyst til å prate sammenhengende. Å synge går ikke. I pausene skal du kunne snakke noe.

– Vi begynner rolig, og så skrur vi opp tempoet til man holder kjeft, humrer Helgerud.

LØFT TUNGT

Formelen 4x4 gjelder også for styrketrening. Her er det tung belastning (85–90 prosent av maks) som gjelder. Hvis du aldri har trent styrke før, spør om hjelp og råd. Riktig teknikk er viktig for å unngå skader.

Velg styrkeøvelser som trener store muskelgrupper, og gjør alltid – alltid! – benpress (eller knebøy, hvis knær og teknikk tillater).

– Benpress er rett og slett en fantastisk øvelse som trener lår, legg og sete. Det er muskler som vi bruker i 90 prosent av bevegelsene i hverdagen, forklarer Helgerud.

Gjør du i tillegg benkpress, nedtrekk og ro, har du trent hele kroppen. Fire øvelser, fire repetisjoner, fire ganger. Ferdig.

Mindre størrelse Alt i ett-sensor 12 timers ekstra fleksitid (buffer ved bytte av sensor)

Les mer på: diabetesinfucare.com |

Mindre enn 30 minutters oppvarmingstid 2 x raskere enn andre sensorer

Ny og forbedret app Clarity og TIR direkte i appen Nye smarte varsler (TIR= Tid i målområdet)

Gir bedre resultater: Senker HbA1c Øker TIR Øker livskvaliteten

Søk om plass!

NÅR: 7.–10. juli

HVOR: Camp Sjusjøen FOR: Årskull 2009-2012

PRIS: 3.500 kr (egenandel)*

SØKNADSFRIST: 15. mars

Mer info og søknadsskjema finner du her

*

diabetes.no/ sommerleir

Alle skal ha lik mulighet til å delta på leir uavhengig av økonomiske ressurser i familien. Det gis derfor anledning til å søke for å få egenandelen (3.500 kr) dekket. Se diabetes.no/sommerleir.

plantesteroler - senker kolesterolet

Bedre kolesterolbalanse - prøv Senikol®

nker og vedlikeholder kolesterolnivået

duserer opptak av kolesterol fra maten de før og under medisinsk behandling

Tas enkelt til mat:

Senke kolesterolnivået - 2 kapsler ved to hovedmåltider daglig Vedlikeholde kolesterolnivået - 1 kapsel ved to hovedmåltider daglig

kosttilskudd

Fås på apotek

Kosttilskudd *EFSA: Plantesterol har vist seg å senke kolesterolinnholdet i blodet Et høyt kolesterolnivå er en risikofaktor for utviklingen av hjerte- og karsykdom. Plantesteroler bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet

SEN2501AM

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Frisk med FISK

I et av de sju kostrådene fra helsemyndighetene står det at vi skal spise mer fisk og sjømat. Med dette menes 300–450 gram hver uke for et voksent menneske, og at minst 200 gram av dette bør være fet fisk som laks, ørret, makrell eller sild. I tillegg er det fint å variere med mager fisk som torsk, sei og hyse.

Dette er ikke noe nytt, og anbefalingen om inntak av fisk og sjømat har vi hatt lenge. Likevel ser vi stadig en nedgang i inntak av fisk i den norske befolkningen. Grunnene til dette er sikkert sammensatte, men uansett har mange av oss litt å gå på for å nærme oss anbefalt inntak. Og jeg tør påstå at det er mulig for de aller fleste. For å klare denne anbefalingen kan du tenke at to til tre middager i uken bør bestå av fisk. Husk at også produkter som fiskekaker, fiskeboller og fiskegrateng bidrar til fiskeinntaket. Vær da påpasselig med å velge produkter med høy andel fisk og lite salt. Fisk som pålegg er også en fin måte å bidra til inntaket.

Alle de tre oppskriftene jeg har tatt med denne gang bidrar godt til å nå ukas anbefaling for fiskeinntak. En porsjon av en av disse rettene gjør at du er omtrent halvveis til å nå målet. Da mangler det kanskje bare en fiskemiddag til, eller noen runder med pålegg av fisk. Gjør det som du trives med, her er det ikke en fasit for alle.

Rød curry med torsk

Torsk er allsidig mat og kan brukes til mye. Hvorfor ikke prøve en ny variant? Rød curry med torsk er en enkel og velsmakende middagsrett med et deilig hint av østen. Kjapt å lage og kjempegodt!

4 porsjoner 20 minutter

INGREDIENSER

800 g torskefilet, uten skinn og bein

1 ts salt

1 purreløk

1 paprika, rød

2 ss rapsolje

2 dl matfløte

1 terning fiskebuljong

2 dl kokosmelk, mager

1 ss curry paste, rød

Tilbehør

Naan eller ris, helst fullkorn eller villris

FREMGANGSMÅTE

Skjær torsken i serveringsstykker og dryss over salt. Skjær purre og paprika i biter, og surr i rapsolje til purren er myk.

Ha i matfløte, smuldre fiskebuljongterning over, rør forsiktig og kok opp.

Rør inn kokosmelk og curry paste, og kok opp.

Ha torskestykkene i panna, legg på lokk og la trekke til fisken er ferdig, ca. 5 minutter.

Server med ris og/eller naan ved siden av.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra godfisk.no. FOTO: JOSEFIN LINDER

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

559 kcal

6,5 g karbohydrat

48 g protein

37 g fett

Per 100 g

1,5 g karbohydrat

NB: Næringsberegningen

inkluderer ikke naan eller ris.

Tips!

I denne oppskriften kan du selv velge hvilken grønnsaksblanding du ønsker.

Ovnsbakt sei i sitronsaus

Sitron gir denne oppskriften med sei en frisk smak. Med sei og grønnsaksblanding etter ønske er dette en ovnsbakt rett du gjerne prøver mer enn én gang. En perfekt hverdagsmiddag!

4 porsjoner 30 minutter

INGREDIENSER

600 g seifilet, uten skinn og bein

1,5 ts salt

½ ts pepper

400 g grønnsaksblanding

Saus

½ sitron

1 ss smør

2 ss hvetemel

1,5 dl fiskekraft

2 dl matfløte

Salt og pepper

Tilbehør

Potet

FREMGANGSMÅTE

Sett stekeovnen på 200 °C.

Skjær fisken i serveringsstykker og dryss med salt og pepper.

Legg fiskestykkene i en smurt ildfast form og fordel grønnsakene over.

Saus

Riv skall og press saften av sitron.

Smelt smør, rør inn hvetemel og spe med fiskekraft og matfløte.

La sausen småkoke i ca. 3 minutter, og rør inn skall av sitron.

Smak sausen til med sitronsaft, salt og pepper. Ovnsbaking

Hell sausen over fisken og grønnsakene, og dekk formen med aluminiumsfolie.

Bak i stekeovnen til fisken er ferdig, ca. 15 minutter.

Server med kokte poteter.

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

274 kcal

8 g karbohydrat

31,5 g protein

12 g fett

Per 100 g

2,5 g karbohydrat

NB: Næringsberegningen inkluderer ikke potet.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra godfisk.no. FOTO: STUDIO ISIDOR

Ovnsbakt torsk i tomatsaus

En herlig rett av ovnsbakt torskefilet i hjemmelaget frisk tomatsaus med hvitløk og et lite sting av chili. Server med ris, og du har en nydelig middag for hele familien.

4 porsjoner 30 minutter

INGREDIENSER

800 g torskefilet, uten skinn og bein

1 ss salt

Tomatsaus

1 gul løk

2 fedd hvitløk

1 paprika, rød ¼ chili, rød

2 ss olje

400 g hermetiske tomater, grovhakkede ½ sitron

Basilikum, frisk Tilbehør

Ris

FREMGANGSMÅTE

Sett stekeovnen på 200 °C.

Skjær torskefileten i serveringsstykker og dryss med salt.

Tomatsaus

Grovhakk løk, skjær hvitløk i tynne skiver, paprika i biter og finhakk chili.

Surr løk og hvitløk i olje til løken er blank.

Tilsett paprika, chili, hermetiske tomater og basilikum, og kok et par minutter.

Smak til med salt og hell over i en ildfast form.

Ovnsbaking

Legg fiskestykkene i sausen og press litt sitron over stykkene.

Dekk formen med aluminiumsfolie og bak midt i stekeovnen i ca. 20 minutter.

Server med ris ved siden av.

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

294 kcal

8 g karbohydrat

45 g protein

8 g fett

Per 100 g

2 g karbohydrat

NB: Næringsberegningen inkluderer ikke ris.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra godfisk.no.

FOTO: STUDIO ISIDOR

Systemet med færrest trinn.1 MÅL DER DU ER.

Accu-Chek Mobile blodsukkerapparat:

• Alt-i-ett apparat - mål raskt og enkelt.

• Ingen løse strimler eller lansetter.

• 50 tester på et langt bånd.

Les mer på accu-chek.no

Virkelig god vin kan også VÆRE RIMELIG

Tørr hvitvin med ekstra mye karakter og rødvin som bekjemper dyrtida – er noen av vinterens godbiter og som alle er bærekraftige.

TEKST AASE JACOBSEN, VINANMELDER

Min favoritt denne vinteren når det kommer til valuta for pengene er Ch. Gréa Côtes du Jura Chardonnay Vielles Vignes 2022 ❶ (varenr. 15387701, kr 209,90). Den er en virkelig flott chardonnay med både eleganse, fylde, dybde og lett kompleksitet med fine mineraltoner som våt stein. Jura er naboområdet til Burgund, og den delen av Jura hvor denne vinen kommer fra, har visse fellestrekk med Burgund. Men prisen er altså en helt annen.

En helt tørr nydelig vin med bare 12,5 alkohol som er perfekt til vinterens gode måltider med sjømat. Også skrei som fyller fiskediskene for tiden.

Denne vinen må bestilles, men om du heller vil finne din skrei-vin i hyllene på Vinmonopolet, er franske Ollivier-Cottenceau Muscadet Clisson 2018 ❷ (varenr. 13615201, kr 279,90) et godt valg og ikke minst til en veldig god pris tatt både kvalitet og alder i betraktning. Den er å finne på de største polene, er helt tørr og frisk med kun 12 prosent alkohol – også den på linje med hva vi ønsker oss på denne tiden av året.

MUSCADET

Muscadet er en veldig klassisk hvitvinstil som har en tendens til å havne i skyggen av naboene i øst, som Sancerre og Chablis, når tema er tørr hvitvin med passe mengde karakter i retning mineralpreg til sjømaten. Derfor er muscadet-vinene rimeligere.

Denne tilhører det øverste nivået for muscadet, og koster derfor litt mer. Men den hundrelappen er vel investerte kroner, for den økte munnfølelsen du får på kjøpet, gjør at den fungerer godt til så vel skrei som andre retter med sjømat.

BÆREKRAFTIGE METODER

Begge disse vinene er forresten dyrket etter bærekraftige metoder, den første lutte raisonnée – fornuftig bekjemping, som er litt mindre strengt enn økologisk eller biodynamisk dyrking. Og muscadeten er såkalt

HVE3-sertifisert – som er en særfransk ordning, tett på økologisk sertifisering, men som går lenger på andre områder enn bare i vinmarken. Uansett er begge

en garanti for at den er laget med minst mulig bruk av sprøytemidler.

At en hvitvin fint kan nytes også til andre retter enn sjømat, er ikke noe nytt, men ikke hvilken som helst hvitvin. Den må nemlig ha solid kraft, uten at det går utover elegansen.

Gaia Thalassitis Assyrtiko 2022 ❸ (varenr. 9869101, kr 339,90, på 100 pol) er en slik hvitvin som har det meste, både hva frukt, syrlighet og konsentrasjon angår, og derfor med fordel kan serveres til kylling eller svin, selvsagt i tillegg til rikere retter med sjømat.

Dens potensial er et resultat av druesorten assyrtiko og opprinnelsen Santorini – vulkanøya i Egeerhavet – som gir helt unike dyrkningsforhold.

Gamle vinplanter som bindes opp som en kurv for at drueklasene skal beskyttes mot den salte vinden og den stekende sola må sende sine røtter dypt ned i det ekstremt karrige vulkanske jordsmonnet på jakt etter næring. At disse forholdene kan gi en vin med så god friskhet oppi all den modne frukten, er en av vinverdenens mysterier.

I vinkjelleren hentes maks av denne karakteren ut gjennom tolv timers skallkontakt (men ikke så mye at

vi snakker om en oransjevin) og modning i tolv måneder i en blanding av ståltanker, fat og amfora.

Selve navnet Thalassitis fortjener en forklaring. Den peker på antikkens tradisjon hvor man blandet vin med sjøvann, Thalassitis Oenos. Den ble ansett for å ha terapeutiske egenskaper. Dagens vin får sitt sjøpreg av den salte vinden, og at også denne i likhet med all god vin, har «terapeutiske» egenskaper er hevet over enhver tvil. Også hvitvinsdruen furmint har en veldig lang historie, men den forbindes mest med Øst-Ungarns legendariske søte tokayere. I de senere år er tørre furmint-viner blitt mer utbredt, fordi druesorten gir mye karakter til vinen også når den lages tørr. Dette har spredd seg også utenfor Ungarns grenser.

SLOVENIA OG SERBIA

Puklavec Ena Dva Tri Pure Furmint 2023 ❹ (varenr. 18821801, kr 166,60, på nesten alle pol) er fra Slovenias største vinregion, Podravje, som grenser til Østerrike i nord. Så selv om furmint ikke er unikt for Podravje, er området historisk ved å være en viktig vinkilde under det østerriksk-ungarske keiserriket. I

At en hvitvin fint kan nytes også til andre retter enn sjømat, er ikke noe nytt, men ikke hvilken som helst hvitvin. Den må nemlig ha solid kraft, uten at det går utover elegansen.

dag er denne delen av Slovenia i skyggen av naboen i nord, og derfor selges vinene til lave priser. Uten at prisen reflekterer det du får i glasset, for den byr på et godt uttrykk for denne druens lett blomster- og urteaktige karakter med innslag av gul frukt, honning og veldig god syrefriskhet og bare 12 prosent alkohol. Et topp følge til så vel vegetar som kylling.

Den er dessuten utstyrt med skrukork, så unngår du den alltid overhengende faren for forurenset kork, og så er den tappet i såkalt lettvektsflaske som er en av vinbransjens tilpasninger til økt bærekraft. En normalflaske ligger på 600 gram, så her sparer du miljøet for 200 gram glass. Det er noe å ta med seg.

Det samme gjelder for rødvinen Temet Tri Morave Prokupac 2022 ❺ (varenr. 18821601, kr 248,30, på 200 pol) som er nok en vin fra et område du ikke ser så ofte på Vinmonopolet. I dette tilfellet Serbia. Og druesorten prokupac har du garantert ikke smakt før, selvsagt med mindre du har vært i Serbia. Der har den vært dyrket minst siden middelalderen, og har overlevd ved å være hardfør som plante og gi druer med tykt skall. Denne vinen skiller seg ut i mengden ved å by på fine skog- og krydderurttoner, fin tørrhet og behagelig syrefriskhet. Et supert følge til vinterlige retter med lam eller elg.

Er det pasta, pizza eller vegetar som står på menyen, er Ioppa Colline Novaresi Nebbiolo 2022 ❻ (varenr. 3665001 kr 159,90, på 100 pol) et godt og bærekraftig valg både på grunn av flasken og vinbondens praksis. Den er leskende, rund og myk, og med klare nebbiolotoner i retning rød frukt, blomster og krydder. Med skrukork behøver du heller ikke bekymre deg for flaskefeil i form av dårlig kork.

Er det mer kraft i matfølget, er den spanske rødvinen Luna Beberide Mencia 2023 ❼ (varenr. 13083701, kr 188,90) virkelig et funn til prisen, og vel verd å vente på siden den må bestilles. Den gode intensiteten i den mørke frukten, det fine krydderpreget og lette lakrissødmen (men den er helt tørr) matcher utmerket til så vel gryter som stek – og når du har lyst på et fyldig glass rødvin. Denne tåler dessuten å stå med korken i noen dager uten å miste frukt. Det er et tegn på kvalitet, også om prisen er lav.

BOKAKTUELLE HILDE MYKLEBUST:

– Synlig diabetesutstyr i bøker og i film er svært verdifullt, og bidrar til normalisering

– Jeg visste tidlig i prosessen med boka at Jentungen, som karakteren heter, måtte ha sensor på armen, sier forfatter

Hilde Myklebust. Hennes nye barnebok ble skrevet etter at datteren fikk påvist diabetes type1.

TEKST MARIT AABY VEBENSTAD ILLUSTRASJONER BÅRD SLETVOLD TORKILDSEN

Det er fint for barn med diabetes å ha forbilder som er åpne om sykdommen sin, og som viser at de går med sensor offentlig. Da datteren min fikk se modellen Lila Grace Moss på catwalken med Omnipoden godt synlig på låret, syntes hun det var stas. Faktisk ville hun være Lila Moss på karnevalet det året, forteller Hilde Myklebust, om bildet supermodellen selv la ut på Instagram etter å ha gått visning under moteuken i Milano. Hun ble hyllet for sin åpenhet om sykdommen.

For mamma Hilde var det fint å kunne vise den åtte år gamle datteren Ingrid dette innlegget. Ingrid fikk påvist diabetes type 1 som femåring, og moren setter pris på at mennesker som forbilder for barn og unge så tydelig er åpne om sykdommen sin.

SMÅBRUKER MED SENSOR

Myklebust er selv forfatter, og hun har skrevet en lang rekke barne- og ungdomsbøker. I sin nye bok «Grisungen med den rette halen» har diabetes fått plass, både med tanke på

Jeg har aldri sett en sensor i norsk barnelitteratur, så det var på tide.

TIL SMÅ HELTER: Bokaktuelle Hilde Myklebust og sauen Snøklokke på gården på Syltedalen på Sunnmøre. Boka «Grisungen med den rette halen» skrev hun som en hyllest til alle de små, tøffe heltene der ute. Foto: Martin Baldysz

synlighet av diabetesutstyr og at det er en historie om å være annerledes. I boka oppdager den lille grisungen noe som gjør han helt forskrekket, han har ikke krøll på halen slik som alle de andre grisene.

– Idéen om denne boka hadde jeg hatt i tankene i årevis, men det var da datteren min fikk diabetes type 1 at jeg forstod hva fortellinga skulle handle om og vise frem. Fortellinga om Grisungen med den rette halen er morsom, søt og sjarmerende, men har et dypt alvor i bunn: Det å måtte godta seg selv slik man er, og at det er absolutt godt nok! Vi har alle forskjellige utfordringer i livet. Noen har rett hale, andre krøll. Vi er alle ulike.

I boken får vi også se en jente som på illustrasjonene har en synlig sensor på armen.

– Jeg visste tidlig i prosessen med boka at Jentungen, som karakteren heter, måtte ha sensor på armen. Det gir et ekstra lag til historien. Selv om mange nok ikke legger merke til den ved første øyekast, vil den være viktig for dem som ser og vet hva det er. Jeg har aldri sett en sensor i norsk barne-

litteratur, så det var på tide. Synlig diabetesutstyr i bøker og i film er svært verdifullt, og bidrar til normalisering.

KLASSISKE SYMPTOMER

Det var 5. august 2021 at fikk Ingrid fikk diagnosen diabetes type 1. Hun hadde hatt de klassiske symptomene med voldsom tørste og hyppige dobesøk. De skjønte at noe kunne være galt, men oppsøkte egentlig lege for å få avkreftet at det faktisk feilte Ingrid noe.

– Men slik ble det ikke. Vi ble sendt rett til sykehuset i Ålesund for videre undersøkelser, og vi ble der i ti dager. Alt med diabetes var veldig ukjent for oss, så det ble en bratt læringskurve, med mange følelser involvert.

Det var mye å sette seg inn i for foreldrene, og mye nytt og ukjent for Ingrid. På toppen av alt skulle hun også begynne på skolen denne høsten.

– Det var et fremmed landskap for oss, alt med diabetesen. Det var så mye å lære og orientere seg i. Det å skulle ta det hele og fulle ansvaret for barnet med en så, potensielt,

HYLLEST

«Grisungen

med

halen»

alvorlig sykdom, var tøft. De var mye bekymring underveis, sier hun.

JOBBET FRA SKOLEN

Når mamma Hilde tenker tilbake på denne perioden, går det kaldt nedover ryggen hennes.

– Det var så mye på én gang, og det var traumatisk for oss alle. Det er jo en sykdom du ikke blir kvitt, og som kan ha så fatale konsekvenser. Vi foreldre var nokså nedkjørt i en periode, forteller hun.

Det første året satt foreldrene på skolen, for å kunne være der for Ingrid om det var noe. De er begge forfattere og gårdbrukere, med fleksible jobber.

– Vi er takknemlige for at vi kunne tilrettelegge på den måten, og være tilgjengelige, og vi har utrolig nok begge skrevet hver vår roman fra «skolekontoret» i denne perioden.

BOKENS BUDSKAP

Det har vært en bratt læringskurve med mange utfordrin-

den rette

er en hyllest til alle de små, tøffe heltene der ute som har noe litt annerledes ved seg.

ger og følelser underveis, men i dag lever familien greit med Ingrids diabetes type 1. Samarbeidet med skolen har vært veldig bra, og hele familien føler seg trygge i hverdagen.

– Det har vært tøffe tak, men vi har det fint nå. Ingrid har det bra på skolen, og alle rundt oss har vært forståelsesfulle, forteller Myklebust.

Foreldrene har vært bevisste på å formidle at det er viktig å akseptere situasjonen som den er, og prøve å gjøre det beste ut av det. Dette er også budskapet i barneboka og hele utgangspunktet for den.

– Jentungen i boka er tøff og klok, og har mange likhetstrekk med Ingrid. Hun synes det er veldig stas med boka og den synlige sensoren. Ingrid er veldig stolt av boka, og hun har hatt med seg den både på skolen og som gave til barneavdelingen på sykehuset i Ålesund da vi var der på kontroll. Jeg håper boka kan gi litt glede og mot til barn som måtte trenge det. «Grisungen med den rette halen» er en hyllest til alle de små, tøffe heltene der ute som har noe litt annerledes ved seg og må akseptere at sånn er jeg, og sånn er det.

Den psykologiske siden

DIABETES OG PSYKISK HELSE

Hva kan vi gjøre for å ha det bedre?

Ane

WilhelmsenLangeland

Psykologspesialist, ph.d, psykologisk medarbeider i

Diabetesforbundet, leder av Faggruppe for diabetespsykologi, type 1-er

Diabetes har blitt kalt skyld- og skamsykdommen. Dette knyttes til at det er så mye stigmatiserende knyttet til å ha diabetes i samfunnet. Fortsatt får personer med diabetes skulende blikk når de (vi) spiser snop, kake eller annet andre mennesker forbinder med mat som ikke er diabetesvennlig. Fortsatt vokser barn opp med å tro at de vil få diabetes hvis de spiser for mye godteri – som vil si at voksne mennesker fortsatt truer barn med at de kan få diabetes hvis de spiser for mye godteri. Det å stå i slike fordommer, ta valg daglig som påvirker egen behandling og helse, og kjenne konsekvensene av uheldige valg på kroppen, føles ensomt for mange med diabetes. Det er kort vei til selvkritikk og kanskje til og med selvforakt. Skal vi føle oss bedre, ha det bedre med vår diabetes, tror jeg vi nettopp må tørre å adressere disse tre områdene; skyld/ skam, ensomhet og selvkritikk knyttet til livet med diabetes.

HVORDAN KAN VI OPPLEVE

MINDRE SKYLD OG SKAM?

Skyld og skam er viktige følelser som skal hjelpe oss å navigere i flokken, og som skal passe på at vi holder oss inkludert i det sosiale fellesskapet. Når vi har gjort noe som sårer andre, tråkket over andres grenser, skal vi få dårlig samvittighet og rette det opp. Vi kan forsøke å spare vår dårlige samvittighet til de gangene vi faktisk har såret andre. Har vi tatt valg som gir oss dårlig samvittighet overfor oss selv, kan vi også jobbe med å forsøke å rette det opp. Å løfte blikket og se fremover kan være nyttig i den sammenhengen. Forestill deg selv som ti år eldre for eksempel, og se om en eldre versjon av deg selv kan gi deg råd om hvilke valg den vil at du skal ta i det daglige. Skal du gjøre det, bør du si det du vil si med omsorg og ikke med en truende stemme. Dere har begge et felles mål, du og ditt ti år eldre jeg. Dere vil trolig leve best mulig, være friskest mulig, lengst mulig.

Når vi gjør noe som er langt utenfor det som forventes i den sosiale rammen vi lever i, kan vi kjenne på skam, slik at vi kan komme oss inn i fellesskapet igjen. Dessverre har diabetes fått et såpass dårlig rykte – at mange opplever sosial «skamming» knyttet til diabetes. Når det gjelder skam, er det vanskeligere å bestemme oss for å ikke skamme oss enn når vi får dårlig samvittighet. Her tror jeg vi må jobbe som samfunn, vi må jobbe med helsepersonell, og vi må jobbe med mediene for å redusere skammen knyttet til diabetes. Da må den også benevnes av de som har diabetes og av helsepersonellet som jobber med de som har diabetes. Slik trollet sprekker i sollyset, svekkes også skammen av å settes ord på og tas frem i lyset.

HVORDAN KAN VI FØLE OSS MINDRE ALENE?

Kanskje kan du også rett og slett kontakte naboen eller kollegaen du vet har diabetes, og spørre om dere kunne tatt en prat om livet.

Hvis du skammer deg over din diabetes, vil det hindre deg fra å snakke om den og dele sider ved din diabetes med andre. Da blir du automatisk mer alene med din diabetes. I tillegg er det ensomt å hele tiden passe på at du har nok medisiner, at du har det du trenger i hus, at du har kontroll på resepter og på legetimer. Ikke minst må blodsukkeret være i bevisstheten store deler av tiden, i tillegg til andre viktige kroppslige funksjoner og områder som hjertet, blodårene og vekten. Alt dette må egentlig alle mennesker tenke på og prøve å holde innenfor visse grenser, men ved diabetes blir fokuset så tydelig og konsekvensene større dersom du ligger utenfor målområdet. Ikke bare er konsekvensene medisinsk sett større, men også psykologisk. Jo oftere du får tilbakemelding om at du ikke når målene, at du må endre vaner og måter å leve på, jo større kan skammen og ensomhetsfølelsen bli. I tillegg får du kanskje kommentarer fra de du bor med om at de er bekymret for deg, da øker ensomhetsfølelsen og skamfølelsen. Jeg er blitt tilhenger av grupper og samlinger. Skam

og ensomhet handler om sosialt utenforskap. Derfor er løsningen sosial inkludering. Dette kan du oppnå med å være åpen og fortelle om hvordan det er for deg å ha diabetes. Men det kan også være enklere å oppsøke andre som har diabetes, slik at du kan se at andre mennesker har lignende utfordringer som deg. Om dette gjøres via lokallaget i Diabetesforbundet, gjennom en type behandling eller bare et initiativ fra privatpersoner, er kanskje ikke så viktig. Kanskje kan du også rett og slett kontakte naboen eller kollegaen du vet har diabetes, og spørre om dere kunne tatt en prat om livet. I mange sosiale sammenhenger er det folk som har diabetes, selv om treffpunktet ikke er rettet mot diabetes i første omgang. Kanskje har den andre samme behov som deg og setter pris på initiativet.

HVORDAN KAN VI BLIR MINDRE KRITISKE OVERFOR OSS SELV?

Når du har diabetes, får du mer direkte biofeedback dersom du måler blodsukkeret kontinuerlig (CGM), men også dersom du jevnlig måler blodsukkeret med stikk i fingeren. Man går også jevnlig til legen og sjekker hvordan det ligger an med langtidsblodsukker, lipider, blodtrykk og vekt. Man får se svart på hvitt om man er innenfor eller utenfor området legen og retningslinjene sier at du skal være. Og ifølge NOKLUS årsrapport fra 2023, er det svært mange med både diabetes type 1 og 2 som ikke når behandlingsmålene. Du er med andre ord ikke alene enten du når dem eller ikke, det er ganske mange i begge gruppene.

Hvis du er kritisk mot deg selv, kan du forsøke å skrive ned det du sier til deg selv og si det høyt. Kjenn etter om dette er ting du ville sagt til andre. Hvis det du sier til deg selv er ting du aldri ville sagt til andre, test ut hva som kunne fungert. Hvordan kan du endre din indre dialog til noe som er bedre for deg, mer omsorgsfullt og litt hyggeligere å høre?

FRA SKAM, ENSOMHET OG SELVKRITIKK TIL

FELLESSKAP, TILHØRIGHET OG SELVOMSORG

For å gå fra mye skam, ensomhet og selvkritikk til å føle

på fellesskap, tilhørighet og mer omsorg for seg selv, tror jeg vi må anerkjenne i diabetesomsorgen at det psykososiale ved diabetes er like viktig som det medisinske. De medisinske målene kan til og med i større grad nås dersom vi anerkjenner at å leve med diabetes er en psykologisk krevende øvelse. Det er spesifikke behov ved ulike spesifikke psykiske lidelser når man har det samtidig med diabetes, men det generelle psykologiske ved diabetes, er at mindre ensomhet, mer fellesskapsfølelse og økt omsorg for seg selv hos hver enkelt med diabetes, ville løst mange av de medisinske utfordringene vi ser i dag ved diabetesbehandling.

Kilder:

Browne JL, Ventura A, Mosely K, Speight J. 'I call it the blame and shame disease': a qualitative study about perceptions of social stigma surrounding type 2 diabetes. BMJ Open. 2013 Nov 18;3(11):e003384. http://doi.org/10.1136/bmjopen-2013-003384

Pouwer F, Barnard-Kelly K, Cleal BR, Cooke D, de Groot M, Deschênes S, Ehrmann D, Fernandez A, Frostholm L, Hopkins D, Hermanns N, Holt RIG, Iversen MM, Kubiak T, Andersen CM, Mezuk B, Nefs G, Pedersen SS, Schram M, Snoek F, Søholm U, Skinner TC, Skovlund S, Stadler M, Strandberg RB, Trasmundi SB, Vallis M, Winkley K, Winterdijk P, de Wit M, Zaremba N, Speight J; international PsychoSocial Aspects of Diabetes (PSAD) Study Group. The missing piece: The clinical translation of precision diabetes medicine requires precision mental health care: A call to action from the international PsychoSocial Aspects of Diabetes (PSAD) Study Group. Diabet Med. 2025 Jan 11:e15514. http://doi.org/10.1111/dme

Wilhelmsen-Langeland, A., Handelsby, N., Skajaa, C., Erlandsen, F., Wisting, L., Haug, J. (2024). Kartleggingsoversikt over sammenhengen mellom diabetes type 1 og 2 og psykiske lidelser. Tidsskrift for Norsk psykologforening 61(12). 933-940. http://doi.org/10.52734/RFBG1082

Wilhelmsen-Langeland, A., Handelsby, N., Wisting, L., Winje, E. (2024). Diabetes type 1 øker risiko for selvmord: Hva kan psykologen gjøre? Tidsskrift for Norsk psykologforening 61(2). 90-99. http://doi. org/10.52734/SNXA8325

Gry Lillejordet Leder Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Blodsukker etter måltid

SPØRSMÅL: Hei. Jeg har fått beskjed av min fastlege om at jeg må få ned langtidsblodsukkeret mitt for ikke å stå i fare for å utvikle prediabetes. Har kjøpt blodsukkermåler for å få en oversikt over hva og hvor mye jeg kan spise av ulik mat. Har et sunt kosthold og trener regelmessig, så det er mest sukker det går på for min del. Det jeg lurer på er hva blodsukkeret bør ligge på to timer etter et måltid for en person uten diabetes? Leser ulike verdier ulike steder.

Hilsen en som ønsker å forebygge diabetes type 2

SVAR: Diabetes type 2 kan diagnostiseres på forskjellige måter. En av dem er å gjennomføre en glukosebelastning. For å gjennomføre testen måler man fastende blodsukker. Deretter inntar pasienten 75 gram glukose rørt ut i vann. Blodsukkeret måles etter to timer. Er verdien lavere enn 7,8 mmol/l, anses verdien som normal. Verdier i området 7,8–11,0 betegnes som nedsatt glukosetoleranse og anses som en risikofaktor for å utvikle diabetes. Dette kan gi deg en idé om hva som er «normalt».

Verdien etter to timer avhenger imidlertid av sammensetning og størrelsen på måltidet. Fysisk aktivitet kan også påvirke resultatet. Du må også huske på at måleutstyret du har, ikke er helt nøyaktig.

Som alternativ til blodsukkermåling kan du få målt HbA1c (langtidsprøve) etter at du har gjennomført tiltak i to måneder eller mer. Dette er en kanskje det som fungerer aller best. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Ragnar Joakimsen

Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

HØYT BLODSUKKER ETTER TRENING

SPØRSMÅL: Hei. Jeg er ei ung, voksen kvinne med diabetes type 1 som nylig har begynt med kondisjons- og løpetrening. Jeg har holdt på omtrent to måneder nå, og sliter veldig med at blodsukkeret mitt blir fryktelig høyt når jeg er ferdig med treningsøkta. Dette virker å være uavhengig av hvordan blodsukkeret mitt har vært under økta, samt uavhengig av om jeg trener med redusert basaldose eller om jeg trener med vanlig basaldose (jeg bruker insulinpumpe, og har testet ut begge deler da jeg også opplever lavt blodsukker i starten av økta).

Blodsukkeret stiger så fort jeg har begynt å slappe av igjen etter treningsøkta, og er heller ikke tilknyttet inntak av mat. Jeg opplever det videre som veldig krevende å få blodsukkeret ned igjen, da jeg ikke på for-

hånd kan forutse hvor høyt det blir. Samtidig virker det som om insulinet fungerer dårligere i perioden etter trening.

Er det noen måte jeg kan forhindre denne bråe stigningen i blodsukker? Jeg kan ikke huske at det oppførte seg sånn da jeg var yngre og trente kondisjon. Det oppleves veldig demotiverende, særlig fordi jeg begynte å trene mer disiplinert igjen nå, delvis med et ønske om å få bedre kontroll på diabetesen, men har endt opp med å føle meg mindre i kontroll enn jeg har gjort på lenge. Setter stor pris på tips eller råd! Hilsen treningsglad kvinne

SVAR: Hei. Jeg må starte med å skrive at fysisk aktivitet og blodsukkerregulering er vanskelig, og jeg oppfordrer deg til å fortsette å forsøke. Du forteller at blodsukkeret stiger mye etter avsluttet treningsøkt, og at det er vanskelig å få kontroll på. Jeg blir nysgjerrig. Blodsukkeret kan stige om treningen blir intens, avslutter du treningen med litt intervall eller anaerobe drag (kan i så fall være en forklaring)? Noen opplever at de må sette litt insulin underveis i lange økter (har fått den tilbakemeldingen fra noen som har lite inntak av karbohydrater), mens andre må fylle på med karbohydrater underveis. Jeg har dessverre ikke en sikker løsning for deg, men oppfordrer deg til å prøve ut, og tenke på at intensitet på aktiviteten kan være en joker.

Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen

Ring 815 21 948 eller chat mandag–torsdag 10–14. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Ragnhild Gjevre

Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Ungdiabetes

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

Om det lar seg gjøre, vil jeg oppfordre deg til å dele dine bekymringer med din ektefelle.

Hvor ofte kan man «kose seg litt»?

SPØRSMÅL: Det står i nettkurset deres at man ikke skal blande seg inn i hva personen med diabetes spiser, men som pårørende er det vanskelig å ikke bry seg når man ser valg som blir tatt, er feil og kan forverre diabetes type 2. Det er klart at man som ektemann eller hustru engster seg for livet fremover om man ikke tar de riktige valg. Og da mener jeg kostholdsrådene som dere som forbund anbefaler. Og ja, det er lov kose seg innimellom, men innimellom er et vidt begrep og kan tolkes forskjellig. Er det tre til fire ganger i uken eller er det én gang i uken? Her hjemme tolker vi det veldig forskjellig. Hadde vært fint å få en tilbakemelding på dette.

Hilsen bekymret ektefelle

SVAR: Hei, og takk for et godt og viktig spørsmål. Her er det ingen fasit som gjelder for alle, så du må nesten vurdere din/deres situasjon litt selv.

Det som likevel er viktig å huske (og som du helt sikker er klar over), er at diabetes er en sykdom som krever stor grad av egenbehandling, og som mange opplever som en stor belastning i perioder. At pårørende som ikke selv har diabetes kommer med velmente råd, kan da oppleves som masing eller til og med kritikk, selv om det er sagt med omtanke. De aller fleste vet hva de bør og ikke bør

spise, men det er ikke med dette sagt at det er lett å ta de gode valgene hele tiden.

Om det lar seg gjøre, vil jeg oppfordre deg til å dele dine bekymringer med din ektefelle, men på en måte som ikke gir vedkommende dårlig samvittighet. «Jeg sier disse tingene/maser/passer på fordi jeg vil at du skal ha det best mulig». Og så må du på sett og vis bare akseptere at ektefellen din kanskje ikke alltid er enig, og kanskje også vil unne seg ting.

Når det gjelder å kose seg innimellom, er jeg helt enig i at det er et upresist begrep, men det kommer jo også an på hva man koser seg med. Det er ikke sunt for noen å spise kake flere ganger i uken. Men om det beste pålegget man vet er syltetøy, kan man kanskje likevel unne seg dette flere ganger i uken, om man ellers bruker grovt brød med hele korn, og ellers spiser sunt og variert.

Uten å kjenne detaljene i deres situasjon, tenker jeg at det beste du kan gjøre er å tilrettelegge som best du kan for at din ektefelle skal kunne ta sunne og gode valg i matveien, og gjerne være med på det samme. Et sunt kosthold for en person med diabetes, er sunt for alle andre også.

Håper dette var litt oppklarende. Lykke til videre.

NB! Du finner Diabetesforbundets nettkurs her: www.diabetes. no/nettkurs Vennlig hilsen Ragnhild Gjevre

DIABETESLINJEN

Alternativ til Jardiance?

SPØRSMÅL: Jeg har diabetes type 2 og bruker insulinene NovoRapid og Lantus. Bruker i tillegg Jardiance. Har store problemer med soppinfeksjon som opptrer minst én gang per måned. Jeg har også hatt urinveisinfeksjoner. Jeg har spurt legen om jeg kan skifte til Ozempic, men han sier at han gir dette kun til overvektige? Mitt langtidsblodsukker er 46.

Finnes det et bedre alternativ enn det jeg bruket nå? Hilsen mann i 70-årene

SVAR: Det virker som om blodsukkerreguleringen din er god. Likevel er situasjonen med soppinfeksjon sannsynligvis uholdbar for deg. Årsaken til dette er ganske sikkert at du bruker Jardiance. Dette er et preparat som gjør at du skiller ut glukose i urinen. Den blodsukkersenkende effekten er ikke så stor, men preparatet har god effekt som behandling ved hjertesvikt og hos pasienter med diabetes type 2 med etablert hjerte- eller karsykdom. Det brukes også som behandling ved kronisk nyresvikt. Jeg vet ikke hva som er hovedgrunnen til at du bruker Jardiance, men uansett høres det ut som avslutning av denne behandlingen bør vurderes.

Ozempic stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin, i tillegg til mange andre effekter. Denne gruppen preparater er avhengig av at betacellene i bukspyttkjertelen virker, og det finner man bare ut ved å prøve preparatet. Som du vet, gir preparatet vektreduksjon for de aller fleste. Ozempic inneholder virkestoffet semaglutid. Et beslektet preparat heter liraglutid (Victoza). Det har prinsipielt de samme virkninger og bivirkninger, men er noe mindre potent og må settes daglig. Ozempic settes jo som sprøyte ukentlig.

Liraglutid finnes i en fast kombinasjon med et langtidsvirkende insulin som heter insulin degludec (Tresiba). Dette kombinasjonsprepara-

tet heter Xultophy. Degludec sørger for jevn tilførsel av insulin, mens liraglutid stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Dette preparatet er vektnøytralt. Det vil si at vekten som regel er stabil under behandling. Xultophy settes én gang daglig.

Jeg vet ikke om dette er det riktige preparatet for deg, men kanskje kan det være et alternativ som eneste behandling hvis det ikke er tilfredsstillende med kun insulinbehandling.

Uansett oppmuntrer jeg deg til å ta opp behandlingen med legen på nytt, siden du har såpass mye plager av aktuell behandling. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Bruk av metformin og insulin med LADA

SPØRSMÅL: Hei, jeg har LADA og har begynt med insulin. Jeg tar også metformin (3 x 500 mg). Jeg har fremdeles noe egenproduksjon av insulin.

Er det slik at man bør fort sette med tabletter når man går på insulin, så lenge man har egenproduksjon av insulin? Dette har jeg hørt av andre med LADA. Noen sykepleiere sier jeg skal slutte med metformin, mens andre sier jeg skal fort sette.

Hva er best, tro? Tusen takk for svar! Hilsen kvinne med LADA

SVAR: Hei. Det er vanskelig å gi et krystallklart svar om hva som er best for din

helse i en slik situasjon. Men jeg kan si litt om det praktiske. Fordelen med metformin er at det bidrar til å holde blodsukkeret nede, og du slipper ofte unna med mindre doser insulin og mindre svingninger i blodsukkeret om du bruker metformin. Samtidig kan metformin ha en pris i form av bivirkninger, slik at du kan få urolig mage eller mange tømninger, som kan være plagsomt. Dermed blir det en vurdering: Hvor lett er det å kontrollere blodsukkeret uten metformin − og hvor mye bivirkninger gir metformin. Her kan du diskutere med behandler, fordi du erfarer noe om både blodsukkerkontroll og bivirkninger. Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen

Red Bull?

SPØRSMÅL: Hei, er det OK med Red Bull og sukkerfrie drikker?

Hilsen Red Bull-drikker

SVAR: Hei, og takk for spørsmål. Som for alle andre er vann den klart beste tørstedrikken. Men så lenge du velger sukkerfrie varianter, vil ikke Red Bull eller lignende produkter påvirke blodsukkeret, gitt at de ikke er tilsatt fruktjuice eller lignende, som f.eks. er tilfelle med Solo Super. Blodsukkerstigningen blir uansett mye mindre enn med de sukkerholdige variantene.

Husk likevel på at det ikke bør føre til at du dropper andre ting, f.eks. tar en Red Bull i stedet for et mellommåltid om du egentlig trenger energipåfyll. Husk også at det er anbefalt å holde seg under 400 mg koffein per dag, altså færre enn fem bokser à 250 ml.

Vennlig hilsen Ragnhild Gjevre

Finn formen

Stiv i kroppen? Myk opp med kontorstrekk

Nytt år, nye muligheter!

Det sier vi hvert år, og med like stor velvilje. Vi skal bli flinkere til å trene, melder oss inn i treningssenter og melder oss på halvmaraton for å kickstarte året. Godt er det, for en skal sikte høyt og gi gass, mener jeg. Men vi må også huske på de små tingene der vi ikke kaster litervis med vann over hodet. Hva med å starte i det små i arbeidstiden? I denne utgaven har jeg samlet sammen et knippe deilige øvelser en kan bruke som avbrekk i kontortiden og for å løsne opp i spent kontormuskulatur. Selv om du ikke nødvendigvis arbeider på et kontor, har alle godt av å løsne opp og arbeide med mobilitet i ledd og muskler!

Marte Dyrnes, idrettslærer og danser. Foto: Erik M. Sundt

Finn formen

1. SKULDERROTASJONER

Slik gjør du: Legg hendene lett på skuldrene og lag sirkler bakover med skuldrene. Tenk at når de er helt bak, så trekker du skulderbladene sammen, før du går frem igjen. Hold på slik 10–20 sekunder. Bytt retning.

Godt for: Løsner opp i stive skuldre og på siden av nakken.

2. HODESIRKLER

Slik gjør du: Legg hodet til den ene siden, og rull sakte og forsiktig over til den andre siden. Fortsett slik noen runder for å løsne opp i nakkemuskulatur. 30 sekunder.

Godt for: Løsner opp bak og på siden av nakken.

3. BRYST- OG RYGGSTREKK

Slik gjør du: Samle hendene bak ryggen og strekk de godt ut bak deg slik at du får åpnet brystet. Pust godt og hold posisjonen 20 sekunder. Etter en stund gjør du motsatt: samle hendene foran deg og strekk de ut og frem for å løsne opp i øverste del av ryggen. Hold 20 sekunder. Gjerne gjør det i flere runder. Godt for: Åpner brystmuskulaturen og strekker ut øvre del av rygg. Vi (i hvert fall jeg) har en tendens til å henge i overkroppen i løpet av en kontorøkt, så her får vi strekt oss og rettet oss opp.

4. ROTASJON RYGG (ÅPNE BRYST)

Slik gjør du: Stå med så rett rygg du kan. Strekk begge armene ut foran deg for så å føre den ene armen ut og bak. La blikket følge armen hele veien. Før armen frem igjen for så å bytte side. Jobb sakte og kontrollert. Her kan du gjerne holde på i ett minutt.

Godt for: Arbeider med mobilitet i ryggmuskulaturen og åpner brystmuskulaturen.

1

5. OVERKROPPSSTREKK

Slik gjør du: Strekk armene opp i lufta, hold hendene sammen og trekk deg så langt opp du greier. Beveg deg dynamisk fra side til side. 30 sekunder.

Godt for: Muskulaturen langs siden får strekt seg godt.

Sett av 5–10 minutter i løpet av arbeidsdagen til å løsne opp i kroppen (ev. kan flere små avbrekk være fint også)

2

Opplever du mye stress i arbeidshverdagen din? Prøv å ta på headset i denne strekkpausen og test ut spillelisten «Peaceful Meditation» på Spotify. Her kommer i hvertfall jeg inn i en avslappende boble.

3

Har du åpent kontorlandskap som meg? Inviter kollegaene dine på en liten strekkpause sammen! De har like godt av det som deg!

NY PODKAST med informasjon til pårørende

Da datteren Frøya fikk diabetes type 1, startet moren

Cesilie Holck en podkast med informasjonen hun selv hadde savnet som forelder til et barn med diabetes-diagnosen.

TEKST MARIT AABY VEBENSTAD FOTO PRIVAT

Datteren min Frøya hadde hatt diabetes type 1-diagnosen i noen år da jeg kom på idéen om å lage en podkast. Jeg er forfatter av yrke, og har jobbet mye med formidlingsarbeid, så jeg tenkte jeg kunne bruke min kompetanse til å lage en podkast med særlig fokus på psykisk helse, sier tobarnsmor og podkastskaper Cesilie Holck (45).

Hun er pårørende til både mann og datter med diabetes type 1. Mannen Olav Røyrhus Øyehaug (47) fikk sykdommen som seksåring, for 40 år siden. I utgave 3 av Diabetes i 2023 hadde vi et intervju med ham i forbindelse med boka «Stupet og handa», der diabetes har en sentral del i handlingen (se faksimile neste side).

– Vår felles datter Frøya på ti år fikk diagnosen for tre og et halvt år siden. Da var hun også seks år, som sin far, forteller Holck, som innrømmer at det har vært noen røffe år etter at datteren fikk diagnosen.

– Vi har fortsatt tøffe perioder innimellom, men jeg tror

likevel vi alle er enige om at vi lever et veldig godt liv med dobbelt opp med diabetes i hus, tross alt.

PÅVIRKER HELE FAMILIEN

I vår fikk Cesilie Holck støtte fra Stiftelsen Dam og Diabetesforbundet til å lage en podkastserie på 16 episoder om diabetes type 1 hos barn og unge, med nærmeste pårørende som hovedmålgruppe. «JOJO – Diabetes 1 hos barn og unge» hadde premiere 21. november, og det skal publiseres nye episoder annenhver uke frem til sommeren. Ønsket har vært å ta opp temaer som ellers blir viet liten oppmerksomhet i oppfølgingen i helsevesenet, både når det gjelder barnet selv og barnets nærmeste pårørende.

– Det er jo begrenset hva man rekker å ta opp på en legekontroll, og det blir gjerne fokus på grafer og HbA1c. En slik diagnose påvirker både barnets og foreldrenes psykiske helse, og vi har opplevd at det har vært lite forebygging. Nettopp derfor har jeg tenkt å huke tak i de beste folkene og stille spørsmålene det ikke er tid og rom for å stille på sykehuset.

PODKASTVERT: Etter at datteren Frøya fikk diabetes type 1, startet moren Cesilie podkasten «JOJO – Diabetes 1 hos barn og unge», og det skal publiseres nye episoder annenhver uke frem til sommeren.

I podkasten fokuserer Cesilie Holck på ulike utfordringer knyttet til diabetes type 1 hos barn og unge. Tanken er at podkasten skal fungere som en «grunnpakke», der de kommer innom de vanligste utfordringene diabetesforeldre møter på, og som det er svært begrenset fokus på i helsevesenet.

PÅRØRENDEROLLEN

Temaer som tas opp er samspill mellom foreldre og barn, pårørenderollen som foreldre, ernæring, forebygging av spiseforstyrrelser, følgetilstander, samarbeid med skole og barnehage og utfordringer knyttet til aktivitet. I tillegg til svært kompetente fagfolk, har hun med seg gjester som er pårørende til barn og unge med diabetes type 1, eller som selv har diagnosen.

– Det har vært et utrolig engasjement fra fagfolk som til daglig jobber med diabetes på sykehus, og det setter jeg stor pris på.

Søsken som pårørende er viet en egen episode, fordi det er så viktig å sette fokus på hele familien.

Jeg har tenkt å huke tak i de beste folkene og stille spørsmålene det ikke er tid og rom for å stille på sykehuset.

STØTTE: Tre måneder etter at Frøya (10) ble diagnostisert med diabetes type 1, fikk familien katten Gulla. Den har vært viktig for dem alle, spesielt i tider der sykdommen tar mye plass.

– Vi vet at sykdommen påvirker familien i stor grad, og at også søsken har økt risiko for å utvikle psykiske helseplager. Søsken får jo i liten grad oppfølging i helsevesenet, så det er viktig ta opp dette temaet, sier Holck.

Hun opplever det utrolig godt og meningsfullt å bruke alle denne «ufrivillige» kunnskapen i formidlingsarbeid, slik hun nå gjør. Idéen om å lage en podkast fikk hun allerede for to år siden.

– Jeg hadde da lenge, og ofte, tenkt at det var helt ubegripelig at noe slikt ikke fantes. Jeg savnet selv denne informasjonen, og det samme gjorde andre jeg snakket med. Diabetes type 1 er en av de aller vanligste kroniske sykdommene hos barn, der feilbehandling og mangel på informasjon i tillegg kan føre til fatale konsekvenser, sier hun.

REDSEL OG URO

Podkastskaperens erfaring er at det er lite fokus på helsen til foreldrene til barn med diabetes type 1. Det er en stor belastning å stå i dette over tid, derfor ønsker hun å bidra med informasjon som kan lette stresset og gi en følelse av å ikke være alene.

– Mange sier at det er barna som har diabetesutstyret, men at det er foreldrene som har sykdommen. Og det er jo på mange måter riktig, fordi diabetesbehandling er svært omfattende, og for foreldrene kan det gi mye redsel og uro, sier hun.

Da datteren Frøya fikk påvist diabetes type 1, ble alt rundt diagnosen altoppslukende for familien. Til tross for at de allerede var kjent med sykdommen, var det mye å sette seg inn i, spesielt med tanke på utstyret og samarbeid med skolen.

UFLAKS: Frøyas pappa Olav Røyrhus Øyehaug (47) har også diabetes type 1, og hun har arvet farens vevstype som øker risikoen for autoimmune sykdommer. – Men Frøya har hatt litt uflaks, for sannsynligheten for arvelighet er på bare om lag seks prosent, forteller mamma Cesilie Holck (45). Her er hele familien samlet – foreldrene, Frøya (10) og storebroren Torvald (12).

FORFATTER: Pappa Olav gav ut boka «Stupet og handa» i 2023. Faksimile av Diabetes nr. 3 2023.

– Ansvaret var tyngende, og vi var mye redde for å gjøre feil. Og det er jo ikke så rart, for diabetesbehandling er jo den mest avanserte behandlingen som gis utenfor sykehus av ikke-helsepersonell.

Vi vet at sykdommen påvirker familien i stor grad, og at også søsken har økt risiko for å utvikle psykiske helseplager. Søsken får jo i liten grad oppfølging i helsevesenet, så det er viktig ta opp dette temaet.

I dag er diabetessykdommen en naturlig del av familiens hverdag, og de har en åpen dialog med Frøya om medisineringen. En dag skal hun selv ta over ansvaret, og bli uavhengig av oss foreldre, og da er det viktig å ta opplæringen gradvis.

– Det har jo vært perioder der hun har vært redd for å få lavt blodsukker, men i dag takler hun sykdommen nokså greit. Og vi foreldre er vant til å være i beredskap. De færreste vil jo passe et barn med diabetes, så barnevakt må vi se langt etter. Men vi har det greit nå, og vi har blitt kjent med så mange fine folk de siste årene. Vi har blitt venner med andre foreldre som har barn med diabetes, så vi har fått noe fint med på kjøpet også. Nettopp dette ønsker jeg nå å dele til andre pårørende gjennom podkasten, avslutter hun.

Automatisk registering av insulindoser på farten

Flergangspenner med minnefunksjon og digitalt display som alltid vil vise deg antall enheter og tid siden forrige injeksjon.

Pennene krever ingen lading eller bytte av batteri

Vær oppmerksom på at hvis NovoPen® 6 og NovoPen Echo® Plus ikke brukes på riktig måte kan dette ha betydning for doseringen av din medisin.

* NovoPen® 6 og NovoPen Echo® Plus har en levetid på 4-5 år med en garantitid på 3 år.

Les mer om NovoPen® her

Forbundsnytt

Samlet inn 10.500 til Diabetesforbundet

21. november 2022 fikk fireåringen Torjus påvist diabetes type 1. På dagen to år etter åpnet han basar til inntekt for diabetesforskning.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

Venner og familie, i alt 42 gjester, besøkte basaren denne novemberdagen, på loftet over gardsbutikken som familien driver på Nærland, Finnøy, i Rogaland. Hverdagshelten Torjus, som i dag er seks år gammel, sto selv ansvarlig for åresalg og utlodning, og klarte altså å få inn hele 10.500 kroner til diabetessaken. Torjus hadde i utgangspunktet bestemt seg for at pengene skulle gå til de som ikke har råd til insulinpumpe. Men etter et lite rådslag med mamma Hanne Reilstad, som kunne fortelle at alle som trenger insulinpumpe får det gratis, fant Torjus ut at pengene heller bør gå til diabetesforskning. Men hva slags forskning, tro? Torjus tenker seg om og svarer:

ÅRESALG: Torjus sto selv ansvarlig for åresalg og utlodning, og fikk inn hele 10.500 kroner til diabetessaken.

− Enda bedre pumper! Kanskje noe som gjør at jeg slipper å ha med telefonen min hele tiden for at mor og far skal følge med på blodsukkeret. Kanskje noen kan lage en klokke som jeg kan ha på armen, men at mor og far kan passe på meg og se blodsukkeret på sin telefon.

ØNSKER ET BEDRE LIV FOR ALLE MED DIABETES

Hverdagen ble snudd opp ned for både Torjus og familien den dagen for to år siden, da de fikk beskjed om at han hadde fått diabetes type 1. Torjus løsning var å snu merkedagen til noe positivt:

− Jeg startet basaren fordi jeg vil at det skal bli enda bedre for oss som må ha diabetes hele livet. Jeg ville gi noe til alle som har diabetes sånn som meg, sier Torjus. Han forteller ivrig at han også fikk masse lokal hjelp til å skaffe gevinster til basaren. Mange bedrifter og butikker på Finnøy stilte med én eller flere gaver. I tillegg hadde alle gjestene med seg både nye og brukte gaver.

Det bor virkelig en solid idealist, organisator, kremmer og medmenneske i unge Torjus. Ser han for seg en fremtid innen detaljhandel – eller kanskje diabetesforskning?

− Jeg kommer fra gård, og liker godt å jobbe med maskiner og sånt. Drømmen min er å jobbe hos Roda Agri Maskin, sier han ettertrykkelig.

IMPONERENDE

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Britt Inger Skaanes, er svært takknemlig og mener Torjus’ engasjement kan være til inspirasjon for mange:

− Historien til Torjus er både rørende og imponerende. Når en seks år gammel gutt kan mobilisere og samle inn 10.500 kroner på kort tid, gir det motivasjon og håp om alt vi som organisasjon sammen kan utrette. Sammen for et godt liv med diabetes − og en framtid uten.

Er du også en hverdagshelt? Gjør som Torjus – start en Spleis for diabetessaken.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

SAMLING FOR FORELDRE OG BARN MED DIABETES:

Over 200 samlet til familiehelg med mestring og

moro

Den årlige familiehelgen i Sarpsborg – i regi av Diabetesforbundet, barn og unge i Oslo – er et populært arrangement. Over 200 barn og voksne var samlet på arrangementet helgen 24.–26. januar.

TEKST INGVILD EILERTSEN

Vi er her for første gang, og det har vært fint. Jeg er positivt overrasket over at det er så mye for oss voksne, sier Fredrik Falck, som vi møter ved hoppeslottet, der sønnene Magnus og Oskar (5) svetter ut energi. Guttene er toeggede tvillinger. Bare Magnus har diabetes.

LEK OG LÆRING HÅND I HÅND

De aller yngste barna nøyer seg med lek, men for barn fra seksårsalderen er det i år satt opp et ekstra lærerikt innslag. I ett konferanserom har to diabetessykepleiere fra Ullevaal sykehus kommet for å snakke med åtte-ni-åringene om mestring av egen diabetes.

– Og du har diabetes, sier diabetessykepleier Anne Karin Måløy henvendt til Tobias (8), som er den første til å presentere seg.

– Det ser du, svarer Tobias.

– Ja, det ser jeg, for du har sensor på armen, svarer diabetessykepleieren.

Det er nemlig ikke slik at alle barna her

redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

FAMILIE: Fredrik Falck og sønnene Magnus (t.v.) og Oskar (begge fem) er på familiesamling i Sarpsborg for første gang. Magnus fikk diagnosen type 1 da han var to år gammel.

RØDT ELLER GRØNT: Opp med et grønt kort hvis du har hatt diabetes ... så lenge.

har diabetes selv – også søsken er velkomne på familiekurset.

NYTTIG INFORMASJON

På programmet sto også to andre foredrag. Jurist Atle Larsen ved FFO Rettighetssenteret snakket om rettigheter overfor barnehage, skole og NAV.

– Mange familier opplever at ikke skoler og barnehager forstår hvilken assistanse barnet trenger for å ha en trygg hverdag med diabetes type 1, og det var betryggende å høre om hvilke endringer som nå har kommet i opplæringsloven, sier Kristin Sten Motzfeldt, styreleder i Barn og unge i Oslo.

– Det er også nyttig å vite om ulike stønadsordninger i regi av NAV og kommune når barnets diagnose gjør det umulig å stå i full jobb.

Søndag sto psykologspesialist Janette Røseth for et foredrag om livssorg og livsglede.

– Hele familielivet påvirkes når ett eller flere av barna får diabetes type 1, og man må

FREMTIDEN: Lege og forsker Lars Krogvold ved Oslo universitetssykehus foreleste om diabetes type 1 i Norge, og om forskning som gir håp for fremtiden.

finne nye måter å spille hverandre gode. Her fikk de voksne mange nyttige tips til å gjøre samspillet i familien bedre, sier Motzfeldt.

STØTTET AV DAM

– Familiekurset spiller en uvurderlig rolle for barn og unge med diabetes type 1 – men også for søsken og foreldre. Det å møte andre i samme situasjon, som forstår uten lange forklaringer, skaper en unik trygghet, sier styremedlem Sunniva Oftedahl i Barn og unge Oslo. Hun har hatt ansvar for å søke midler til familiehelgen i Sarpsborg, som stadig vokser i størrelse. I år ble familiehelgen støttet med hele 400 000 kroner av Stiftelsen Dam. – Her kan man senke skuldrene, dele erfaringer, gi og få støtte, samt utveksle nyttige tips og triks. Fellesskapet som oppstår, betyr enormt mye. For mange er familiekurset et etterlengtet høydepunkt, noe man ser frem til hele året. Det bidrar til å skape en positiv tilknytning til diabetesen, og ikke minst ruster det barna til å møte både spørsmål og fordommer med trygghet og styrke.

Ansvarlig

Den gang da

DIABETES OG DIETT

I Diabetikeren 2−1975 tar dr. med. Erling Wang et oppgjør med et diettregime som har blitt vanskeligere å følge for diabetespasienter. Noe av skylden måtte pasientene selv ta, men mye ansvar måtte ifølge Wang også legges på kvinnefrigjøringen.

Det er verd å holde klart at det er atskillig lettere for en lege å foreskrive en diett enn for pasienter å holde den, at det er en vesentlig forskjell på den fortrykte sykehuspasient som gjerne lover alt som forlanges av vedkommende og den samme person på frifot i sitt eget hjem.

(…) En diett som ikke er for vanskelig å tilberede, har en langt større aktualitet i vår tid enn før. Vi er blitt så rike på meget – biler, fjernsyn og vaskemaskiner – men vi er på ett område langt fattigere enn før, vi er fattigere på tid. En husstand i gamle dager omfattet gjerne en dugelig husmor, ofte en solid hushjelp, hjemmeværende døtre og kanskje attpå en ugift svigerinne eller så –altså mange hender. Hushjelpen er nå snart like utdødd som geirfuglen. Døtrene tripper hver morgen til sin post, og det gås nå løs på den siste skanse – selve husmoren skal ut i arbeidslivet!

Neste utgave av kommer 26. mai 2025

Litt på siden

Skilpadder i sola

Det å se barn suge inn inntrykk er noe av det flotteste som fins. Bare å observere hvordan barneøyne kan stråle av å se ei marihøne svirre forbi synsfeltet, forteller tusen historier om nysgjerrighet, glede, kunnskap og minner som planter seg i barnesjela, i akkurat det snaue øyeblikket.

Emilie er et slikt barn. Hun og storebror Aleksander sitter på trikken som krabber oppover langs Ekebergskrenten denne februar-ettermiddagen. De har vindusplass mot hverandre, Emilie lar øynene fotfølge en medpassasjer som famlende prøver å finne igjen lua han har glemt at han har i hånda. Hun kniser og skotter bort på Aleksander, men Aleksander har allerede forsvunnet langt ned i mobiltelefonen.

Idet trikken sliter seg opp den bratte traséen mot Sjømannsskolen, bråreiser Emilie seg og peker mot fjorden som døser i ettermiddagssola nedenfor.

− Se, de ser jo ut som skilpadder, gisper hun og ler.

Hun har rett. De små øyene ser faktisk litt ut som krummende, bevegelige ryggskjold i det røde lysskjæret fra vest.

− Det er så fint at jeg får lyst til å lage dikt, stråler hun.

Hun setter seg ned og tenker, med haken hvilende i ene hånda. Blikket hennes danser rundt i trikkevogna, kanskje på leting etter ord som rimer på skilpadde, mens tankene former leppene på utpust:

Trikken kjører sakte, vinteren er fin

Hele veien oppover, ser jeg rare ting Bleikøya er levende, den ligner på en rygg Lurer på om …

Emilie stopper opp. En besatt vibrering fra beltet har gått til frontalangrep på det kreative øyeblikket. Hun drar Tandem t:slim-pumpa forsiktig opp så hun kan lese av, og poesiøynene blir brått tomme og triste, som om hun har sett en svimeslått høstveps deise i bakken og dø.

− 16.8 og to piler oppover??? Det er ikke muuulig, sukker hun.

− Du stresser jo så med alt du skal glo på og bable om hele tiden, det er sikkert derfor, gjesper Aleksander sånn akkurat passe småengasjert, og dykker ned i Snapchat igjen.

Emilie enser ham ikke. Hun stirrer ut i ingenting med øyne som hverken danser eller stråler. Hun lurer på hvorfor blodsukkeret er så høyt, hva hun har gjort feil, hvorfor hun plutselig ikke klarer å finne de riktige ordene til diktet. I gledesrusen over å få være en poet på trikken, kjente hun ikke at blodsukkeret var 16.8, det kom som en plutselig og sinna formaning fra en sjelløs durelyd i beltet.

Dette får meg til å tenke på hva slags innvirkning perfekt medisinsk teknologi kan ha på oss, annet enn å være perfekt teknologi. Den kan drive rovdrift på de viktige øyeblikkene, ta fra oss glede, nysgjerrighet og inspirasjon på et blunk. Hadde Emilie hatt et «gammeldags» blodsukkerapparat, ville hun nok stukket i fingeren og sjekka når hun var hjemme igjen på Ljabru. Og da kanskje med et ferdigskrevet dikt på lomma, et om små øyer i Indre Oslofjord som ligner på skilpadder i sola.

Allikevel er den medisinske teknologien en god venn, for takket være den kan Emilie sikkert bli ei utgammal dame med masse dikt på samvittigheten. Men vi får aldri glemme hva de spontane og bekymringsløse øyeblikkene på veien dit har å si, og hvilken betydning de har for læring og utvikling. Slike verdifulle øyeblikk kan få juling opptil flere ganger daglig av den velmenende teknologien.

Når trikken passerer Holtet, tar Emilie grep. Hun har riktignok fått streng beskjed av foreldrene om å alltid ha alarminnstillinger på «vibrering» når hun er ute blant folk, slik at hun helt sikkert skal få med seg hvis blodsukkeret går bananas. Men i rein opposisjon går nå den vordende poet inn i pumpas innstillinger, endrer alle alarmvolumer til «lav» og pakker pumpa godt ned i boblejakkelomma. Ute av syne, ute av sinn! Hun dulter borti Aleksander:

− Dette burde du også prøve, blunker hun.

Aleksander legger demonstrativt mobilen på innerlomma. Han ser seg rundt, litt forfjamsa, og utbryter:

− Hæ, satt ikke vi på bussen?

Atle Egil Knoff Glomstad

Takk for minnegaver

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

Odd Bjørnar Bjørkås

Sondre Eikevoll

Eva Christine Ersvik

Elisabeth Ervik

Reidar Follestad

Jørn Roar Glorud

Gunn Iren Brevik Jenssen

Maj Jane Kastet

Jørgen Lindebø

Annie B Selsjord

Cynthia Sletten

Jon Thue

Hans Wallumrød

Walter Wefring

Frank Winsjansen

Kari M Øydvin

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Ønsker du å gi en minnegave eller donasjon til vårt arbeid? Bruk bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Les mer på diabetes.no/stott-oss

STRENG IRETTESETTELSE HÆRSKARE

STRENGEINSTRUMENT

LYKKESPILL PÅ HUGGET NORRØN GUD NORSK KYSTBY

SJIKANERE SLANT

OPP MED DAMPEN!

ISKALD OPPFORDRE GI NOK MAT SJEL

BLIR INNHENTET LYDE NAVNET UTENDØRS VINTERIDRETT

VINTERLIG NØDBIVUAKK

LEGITIMASJON TONE FORVALTNINGSENHET INNTEKTSGIVENDE ARBEID ER I STAND TIL OPPGLØDD VEKK!

VÆRE I VEIEN MED

FROSTFORNEMMELSE HELSERELATERT AKTØR LETTMETALL STREVE

OPPSTEMT OG IVRIG EKSKLUSIV FORDEL

UNDERTRYKKE PAPPA SØNDERBRUTT MATVAREPRODUSENT

DEKKETØY ÅPNING VÆRE YRENDE FULLT AV

VINTERLIG RYDDEUTSTYR UTSTIKKENDE LANDTUNGE

VINTERAKTIVITET OPPSPILT STRØM

KLAR SOM ET EGG TALL RIK PÅ IDEER KROPPSDEL REKKE EN SAGA BLOTT

KLOKSKAP BRYGG VARSLINGSANORDNING FRA SANS OG SAMLING FORSØRGE TRENDY FORTELLE GASS

EUROPEISK HOVEDSTAD SLIT OG STREV TELTPLASS STAPPE

HUDPLAGE SKADE SANGFUGL HØYDE

RENSEINNRETNING

TA SEG FREM TIL HEST SPESIFISERE

SKIMTE ALPINUTSTYR PAPEGØYE HÅLKE

SENERE OBSERVERE

UTÅLMODIG LYST EN KALD SKULDER

DiabeteX 1/2025

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no Bli med i trekningen av en lommelykt. Neste frist: 24. april

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 4 2024

Kari Ågot Jensen, Storslett Kari Krosshavn, Ski Frank Sagen, Sagstua

1/2025

Støtt oss i kampen for et bedre liv med diabetes

Støtt oss i kampen for et bedre liv med diabetes

Ingen med diabetes skal stå alene! Diabetesforbundet

kjemper for bedre behandling og rettigheter for alle med diabetes. Med ditt bidrag kan vi nå ut til enda flere.

Ingen med diabetes skal stå alene! Diabetesforbundet kjemper for bedre behandling og rettigheter for alle med diabetes. Med ditt bidrag kan vi nå ut til enda flere.

eller bli fast giver på diabetes.no/stott-oss

eller bli fast giver på diabetes.no/stott-oss