Diabetes nr4 2024

Tør å spørre – og tør å lytte

Hvor går grensen mellom fysisk og psykisk sykdom? De som har kjent livet på kroppen, vil si at grensen noen ganger er hårfin – i alle fall utydelig.

De som har levd med fysisk sykdom, vil si at det er ikke bare kroppen som herjes, det er også psyken. Og omvendt: de som sliter med angst, depresjon og uro vil fortelle om de fysiske sidene: vondter, stramme muskler, mageproblemer. Psykosomatisk har etter hvert blitt et etablert begrep, og handler om at psyken gir kroppslig ubehag og problemer. Men hvor ofte snakker man om «somatiskpsykisk»? Altså at fysisk sykdom gir arr i sjelen?

det, I tenårene kjente han på en stadig sterkere sorg over hva sykdommen krevde, sier Ragnhild Eklid.

Ragnhilds bønn til helsevesenet er å tenke mer helhetlig.

– Jeg ønsker at helsepersonell skal se hele mennesket, ikke bare diabetesen.

Med diabetes kan koblingen mellom kropp og psyke være ekstra sammensatt.

Med diabetes kan koblingen mellom kropp og psyke være ekstra sammensatt. Er det depresjon som gir søvnvansker som gir svingende blodsukker, eller omvendt? Ingen vet. Nettopp derfor er en helhetlig tilnærming til sykdommen så viktig.

I denne utgaven av Diabetes tar vi opp et av de vondeste og såreste temaene som finnes. Det er når et menneske har det så vondt at den endelige utgangen blir valget – å ta sitt eget liv. Ragnhild Eklid har opplevd det verste et menneske kan oppleve – å miste et barn i selvmord. Sønnen Magnar hadde hatt diabetes type 1 i 13 år da han valgte å avslutte livet sitt, bare 20 år gammel.

– Magnar ble aldri venn med sin diabetes. Han syntes det var urettferdig at han hadde fått sykdommen, og tenkte mye på

MED ANDRES ORD

Kan vanleg diabetesmedisin påverke sædcellene? Nye studiar konkluderer med at det ikkje er grunn til å frykta skader på barnet sjølv om far brukar diabetesmedisinen metformin. forskning.no

Hun får støtte av psykologspesialist Ane WilhelmsenLangeland.

Da Magnar døde, hadde han et ønske: at sparepengene hans skulle gå til forskning som kunne gjøre det enklere for andre å leve med diabetes.

Wilhelmsen-Langeland står bak en forskningsartikkel om diabetes type 1 og selvmord, sammen med psykologene Nina Handelsby og Eirin Winje, og diabetesforsker Line Wisting.

Arbeidet med artikkelen er delvis finansiert av sparepengene til Magnar.

Ane Wilhelmsen-Langeland mener både pårørende og helsepersonell må spørre, lytte og tåle å høre om det vonde.

– Å tørre å gå inn i det dypeste mørket sammen med noen er god helsehjelp i seg selv, sier hun.

Det er en oppfordring vi alle kan ta med oss, nå som vi snart går inn i årets mørkeste – men også lyseste måned. Vi må tørre å spørre. Og vi må tørre å lytte.

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no

Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no

Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

For spørsmål om ditt bladabonnement: Ring 21 04 77 46, eller mail til kundesenter@fagpressen.no

For spørsmål om ditt medlemskap: Torhild Karlsen, 466 25 772 torhild.karlsen@diabetes.no

Årgang: 75, ISSN 1502-1424

Opplag: 29 438

Layout: Mediamania.no

Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock

Forsidefoto: Ole Martin Wold

I verdenssammenheng har nordmenn med diabetes mye å være takknemlige for. Men heller ikke her er vi i mål. Nordmenn med diabetes merker presset på helsetjenestene. Marit Østli Heiberg til moss-avis.no

Vi skaper et diabetesproblem hos barna våre ved å gi dem mat som er gift. Jeg skal stoppe det. Omtrent halvparten av skolelunsjprogrammet går til bearbeidet mat. @Holden_Culotta om amerikansk skolemat på X

T, 24/7 UTEN KALIBRERING~**

Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering** , og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi† Fokuser på livet - ikke glukosenivåene. Se mer på www.medtronic-diabetes.no

~ Se bruksanvisningen - smartguard Brukerinteraksjoner er nødvendig.

* Sammenlignet med minimed™ 670g-systemet ** Blodsukkermåling (BS) er nødvendig når du går inn i smartguard Hvis glukosevarsler og cgm

skal du bruke blodsukkermåler til behandlingsavgjørelser for din

Se bruksanvisningen -

er nødvendig. † MDI (3 boluser og 1 basalinsulin pr dag) trenger 28 injeksjoner per uke vs. et slangesettbytte hver andre til tredje dag

1. carlson Al, et al. Poster # 97 at the 80th international conference of the American diabetes Association, juni 2020, chicago/virtual.

2. collyns oj, et al. diabetes care 2021;44(4):969-975.

3. da silva j, et al. real-world Performance of the minimed™ 780g system: First report of

2021; doi: 10.1089/dia.2021.0203.

Nr. 4 2024

Temaet vi må tørre å snakke om

FASTE SPALTER

Min diabetes

SIDE 6

Kortnytt SIDE 8

Matnyttig

SIDE 25

Den psykologiske siden SIDE 34

Diabeteslinjen

SIDE 36

Finn formen SIDE 39

Litt på siden SIDE 50

Mennesker med diabetes har en større sårbarhet og risiko for selvmord enn andre. Ragnhild Eklid opplevde det verst tenkelige da sønnen tok livet sitt. Vi må tørre å snakke om det som er vanskelig med de som har diabetes, sier psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland.

SIDE 12

Spiselige julegaver

Hva er vel hyggeligere enn å gi og få hjemmelagde gaver? Prøv våre fem deilige oppskrifter – fra knekkebrød til mynteknapper. Ikke glem en ekstra porsjon til deg selv!

SIDE 25

Drikke til julematen

Å finne riktig drikke til julematen kan være en utfordring, særlig for deg med diabetes. Vår vinanmelder har plukket ut noen favoritter, både med og uten alkohol.

SIDE 30

SAGT I DETTE BLADET

Diabetesen har på sett og vis styrket psyken min. Jeg har alltid hatt som motto at man må tenke på mulighetene i livet, ikke problemene.

OLIVER SOLEM SIDE 6

Å løpe gir meg mestringsfølelse. Jeg ønsker å vise at det går an å drive med løping på forholdsvis høyt nivå, selv med en kronisk og alvorlig sykdom.

MARIANNE ÅRDALEN SIDE 40

Vintertrening

Med et par brodder utenpå løpeskoene og ull innerst mot kroppen, er det fullt mulig med utetrening selv om det er vinter. Når du kommer i gang, holder kroppen deg varm!

SIDE 39

Når teknologien svikter, kan det da oppleves overveldende å plutselig skulle sitte igjen med et ansvar du er usikker på om du klarer å ta.

FRIDA ERLANDSEN SIDE 34

Insulin uten penn eller slange?

Test hvordan det føles å bruke Omnipod DASH!

Prøv en gratis demo-pod* for å prøve å åpne den virtuelle Omnipod DASH PDMen** på mobilen for å få en naturtro opplevelse av friheten, enkelheten, diskresjonen og fleksibilitet som Omnipod DASH gir.

Virtuell PDM - skann med mobil for å åpne

** Den virtuelle PDM er laget for demonstrasjon. I behandling brukes en egen Omnipod DASH PDM

Spør behandleren din om en Omnipod demo-pod. Skann med telefonen for å lese mer om demo-poden

*Demo-poden er en nålefri, ikke-fungerende demo-pod

ikke

OLIVER SOLEM

18 ÅR. Har hatt diabetes type 1 i ti år. Bor på Kårstø i Tysvær kommune, jobber som administrasjonslærling for Equinor på Kårstø prosessanlegg.

BRUKER: Medtronic MiniMed 780g med Fiasp, Guardian 4-sensor.

SISTE HBA1C: 58 mmol/mol (7,5 %).

VIKTIG Å HA EN SYNLIG PROFIL MED SYKDOMMEN

− Diabetesen har gjort meg selvstendig og bevisst

For Oliver er det viktig å se mulighetene diabetesen gir, ikke begrensningene. Han har lært seg at positiv tilnærming er nøkkelen, ikke minst er det oppløftende å trumfe mammas HbA1c.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ALINA PETTERSEN

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Jeg vil ikke si at jeg har noen store utfordringer. Men om det skal være noe, så er det å få de rundt meg rolige på at det går fint. Kanskje spesielt mor, som også har diabetes og følger med som en hauk til alle verdens tider. Det er viktig for meg at hun kan slå seg til ro en dag, og setter dermed forventninger til meg selv om å vise at jeg kan takle å ha kontroll selv.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Diabetesen har på sett og vis styrket psyken min. Jeg har alltid hatt som motto at man må tenke på mulighetene i livet, ikke problemene. Diabetesen har styrket det mottoet, og lært meg å alltid se positivt på mulighetene man får.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg synes det er viktig å ha en synlig profil med sykdommen, og at man i hvert fall forteller de man har rundt seg om den. Når folk spør, så svarer jeg mer enn gjerne, men ønsker ikke at sykdommen skal begrense meg med at folk legger for mye til rette. Jeg har blant annet hatt en presentasjon om diabetes på jobb, og føler man har en opplysningsplikt ovenfor andre, for sin egen og andres sikkerhet.

− Hva motiverer deg?

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Jeg vet ikke om den har påvirket dette i noen stor grad. Jeg spiser gjennomsnittlig sunt til vanlig, og setter ingen store begrensninger. Noe som er litt vanskelig noen ganger, er kanskje at jeg fra barndommen har lært om at man skal spise opp maten sin. Når jeg da bor for meg selv og lager fire porsjoner, så blir det ofte til at jeg gjør som jeg har lært. Så kan bli litt mye noen ganger, men da er det bare å komme seg ut!

OLIVERS 3 GODE RÅD:

1

Se mulighetene – ikke begrensningene.

2 Skap gode rutiner.

3

Tenk positivt, det er alltids noen som har det verre.

− Nye mål, muligheter og resultater! Det å se nye muligheter – å ta dem og sette seg mål, er noe som motiverer meg. Det å se resultatene av eget arbeid, er noe jeg synes er givende og som skaper motivasjon til nye mål. Og å slå mamma sin HbA1c da, hehe.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Jeg er glad i skog og mark, og holder meg fysisk aktiv. Jeg synes det er viktig med frisk luft, og er glad i livet i naturen. Liker også å sykle, det gir god trening og er godt for rygg og muskler.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Jeg har sjelden møtt på fordommer, men uvitenhet er det mye av. For eksempel i familieselskap der det blir servert matvarer uten sukker, slik at jeg skal kunne spise det. Også opplever jeg mye forvirring rundt høyt og lavt blodsukker.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Det må være alt jeg har lært og opplevd, diabetesen har hjulpet meg til å bli mer selvstendig og bevisst på egne valg og avgjørelser. Og ledsagerkortet som ble brukt hyppig på forskjellige attraksjoner da jeg var mindre.

− Og det verste?

− En alvorlig hypoglykemi, og usikkerheten om natten når du vet at blodsukkeret er synkende og vet at du må få deg noe søvn.

KORTNYTT

Banebrytende diabeteslege mottok livslang heder

Den tidligere legen dr. Sheila Reith, som var med på å finne opp verdens første insulinpenn, har blitt anerkjent med en Lifetime Achievement-pris ved Pride Of Britain Awards 2024, skriver nhsforthvalley.com.

Dr. Sheila Reith, som jobbet ved det tidligere Stirling Royal Infirmary, mottok prisen ved seremonien på Londons Grosvenor House Hotel mandag 21. oktober.

«Dr. Reiths idé, og hennes besluttsomhet om å bringe insulinpennen til live, endret diabetesbehandlingen for alltid, og har kommet til nytte for flere mennesker enn det er mulig å telle. Alle som er heldige nok til å møte dr. Reith, kan ikke annet enn å bli imponert over hennes generøsitet og ydmykhet», uttalte Diabetes UKs forskningsdirektør, dr. Elizabeth Robertson, ved prisutdelingen.

Flåttspytt i diabetesbehandlingen?

Et forsøk som tar sikte på å bruke insekter til å behandle diabetes type 1, har blitt tildelt midler. Universitetet i Oxford har fått to millioner pund for å studere om spytt fra parasittiske flått kan fjerne behovet for insulin ved behandling av diabetes type 1.

Studien vil se på om forskere kan utnytte flåttspyttet til å stoppe immunsystemet fra å angripe insulinproduserende celler, skriver bbc.com.

Pris til svenske forskere

To forskere ved Karolinska Institutet har mottatt Alvarengaprisen 2024 fra den svenske legeforeningen.

Professor John Pernow og forskerkollega Aida Collado Sánchez har tidligere vist at de røde blodcellene, erytrocyttene, er endret og forårsaker karskader hos pasienter med diabetes type 2. I en nå prisbelønt studie har forskergruppen undersøkt hvordan dette skjer.

Prisen, inkludert en sum på 50 000 svenske kroner, ble delt ut på den svenske legeforeningens årlige markering 22. oktober, skriver dagensmedicin.se.

Høyt blodsukker kan gi svangerskapskomplikasjoner

Hyperglykemi tidlig i graviditeten blant kvinner med risikofaktorer for svangerskapsdiabetes, øker risikoen for svangerskapskomplikasjoner. Tidlig glykemisk evaluering er derfor avgjørende for å identifisere de som har risiko for hyperglykemiske svangerskapskomplikasjoner, forteller nature.com.

Hemmelig Appleprosjekt uten stikk

Apple har startet testingen av en ny sensor og app som skal hjelpe folk som står i fare for å få diabetes type 2, skriver tek.no.

Rykter om at Apple jobber med en blodsukkersensor som ikke må stikkes gjennom huden, har lenge svirret. Men nå later det altså til at det er tatt flere steg videre og er under testing.

En naturlig kandidat til å ha denne sensoren, vil trolig være Apple sin smartklokke Apple Watch. Men enn så lenge har de ikke klart å gjøre sensoren stabil og liten nok.

Diabetesmedisin mot opioidoverdose og alkoholforgiftning

En ny studie utforsker potensialet til diabetesmedisiner som GLP-1-analoger for å redusere opioidoverdoser og alkoholforgiftning hos pasienter med rusproblemer, og gir håp om nye behandlinger i kampen mot avhengighet, fortellerer news-medical.net.

Gravide etter å ha brukt Ozempic og Wegovy

Medier i USA melder om såkalte «Ozempic babies», som er blitt født av kvinner som bruker prevensjonsmidler – i tillegg til diabetesmedisinen Ozempic eller slankemedisinen Wegovy.

Professor Anne Gerd Granås kjenner ikke til denne effekten fra før, men er ikke overrasket over en slik bivirkning, sier hun til Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo. Oppkast og diaré er en kjent bivirkning av Ozempic og Wegovy. – Da blir legemidler skilt ut før de får tid til å virke. Det gjelder også p-piller, sier Granås.

Helsebevisste mindre deppa

Ny forskning tyder på at personer som er glad i søtsaker, kan ha en økt risiko for å utvikle både diabetes type 2 og depresjon. Helsebevisste personer møter lavere helserisiko og får dermed ytterligere metabolske fordeler, skriver medicalnewstoday.com.

Lavkarbo mot type 2?

En fersk studie indikerer at voksne med mild diabetes type 2 kan forbedre sin betacelle-funksjon med lavkarbodiett. Eksperter er bekymret for lavkarbodiettens bærekraft, men tilbyr tips for suksess og alternative, evidensbaserte måter å forbedre betacelle-funksjonen på, skriver medicalnewstoday.com.

Babyboomere har dårligere helse

Babyboomere kan forventes å leve lenger enn sine forgjengere, men en fersk studie viser at de med større sannsynlighet lider av dårligere helse enn tidligere generasjoner. Forskere ved University of Oxford og University College London (UCL) fant at personer født siden 1945 har dårligere helse enn tidligere generasjoner på samme alder, noe som resulterer i det de kaller en «generational health drift.»

− Vi fant at babyboomere med større sannsynlighet har diabetes, høyt kolesterol, hjerteproblemer og en rekke andre kroniske helsetilstander enn tidligere generasjoner på samme alder, sier Laura Gimeno, doktorgradskandidat ved UCL og hovedforfatter av studien. Studien, publisert i Journals of Gerontology, så på helsedata samlet inn fra mer enn 100 000 personer mellom 2004 og 2018, forteller cnn.com.

1. Sov

Får du nok søvn? Kroppen trenger søvn for å reparere seg selv. Studier viser at mennesker som sover dårlig, har vanskeligere for å få ned blodsukkeret neste dag, også de som er helt friske. Stoffskiftet fungerer ikke optimalt etter en søvnløs natt. Mangel på søvn utløser også stresshormoner som forstyrrer insulinfølsomheten. Sørg for syv til ni timers nattesøvn.

5 triks for å øke insulinfølsomheten

Når du hjelper kroppen med å reagere effektivt på insulin, blir det også lettere å holde blodsukkeret i sjakk. Her er fem måter å øke insulinfølsomheten på, både i det daglige og på lang sikt.

TEKST ULRIKA LUNDBERG, ALLT OM DIABETES

3.

Spis mer fiber

Flere studier viser at fiber styrker insulinfølsomheten. Hvordan? Mekanismene er flere, blant annet hvordan løselige og uløselige fibre påvirker bakteriefloraen i tarmene våre. Du finner fiber i for eksempel korn og frø, nøtter, bønner, erter, frukt og bær, grønnsaker og fullkornsmel.

4. Bli kvitt magefettet

Tidligere visste vi ikke at det har betydning for helsa hvor på kroppen vi bærer de ekstra kiloene. Nå vet vi det. Forskerne har sett at fettet som er lagret dypt inne i magen, er sterkest knyttet til insulinresistens. Å miste noen ekstra kilo, spesielt de som sitter rundt magen, vil hjelpe deg med å forbedre insulinfølsomheten og holde blodsukkeret i balanse, uansett hvilken type diabetes du har.

2.

Trening

Trening er sannsynligvis den beste måten å håndtere insulinresistens på. En enkelt svett treningsøkt øker insulinfølsomheten betraktelig i timevis etterpå. Denne effekten kan vare så lenge som 24 til 72 timer. Hvis du vanligvis ikke trener, finn en måte å bevege deg aktivt på tre til fire ganger i uken. Da kan du regne med en langsiktig forbedring av insulinresponsen – kontinuitet er nøkkelen.

5.

Håndter stress

Stress er en luring. Kroppen ønsker å hjelpe oss, men for alle som har en kaputt bukspyttkjertel, blir kroppens «fight or flight»-respons en utfordring. Negativt stress frigjør hormonene adrenalin og kortisol, som igjen reduserer insulinfølsomheten. Dette skjer fordi du trenger sukker i blodet for å få mer energi. Kjemp eller flykt! Eksempler på stress kan være bekymring for økonomien, usikkerhet over om man presterer godt nok på jobb, eller krangling med tenåringen hjemme. Her er noen tips for å redusere stress:

• Pusteøvelser

• Meditasjon

• Planlegg for innhenting

ETTERLATT: Ragnhild Eklid ønsker at hele mennesket skal få mer plass i diabetesoppfølgingen. – Det blir mye fokus på det tekniske. Vi må huske å spørre hvordan folk egentlig har det. Mange sliter, og det trenger de å snakke om, sier hun.

Magnar ble aldri venn med sin diabetes.

Ragnhild Eklid mistet sin yngste sønn i selvmord. Hans siste ønske var å bidra til forskning, slik at andre kan leve bedre med diabetes.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO OLE MARTIN WOLD

De som ikke har opplevd det selv, kan aldri forstå hvordan det er å miste et barn i selvmord. Smerten og sorgen er ikke mulig å forestille seg, sier Ragnhild Eklid. Hun deler sin erfaring i håp om at andre skal slippe å gå gjennom det samme.

Hennes yngste sønn, Magnar, ble bare 20 år. I mai 2020 tok han sitt eget liv. Han hadde hatt det vondt lenge. Han hadde en diabetes type 1 som han opplevde som vanskelig å leve med. Han var deprimert. Han selvskadet. Han hadde selvmordsforsøk bak seg. Familien levde i mange år med frykten for hva Magnar kunne gjøre mot seg selv. Da han døde, etterlot Magnar seg en dagbok. Her skriver han om sin fortvilelse og sitt ønske om å dø. Dagboken inneholder også hans siste vilje: Å bruke sparepengene hans til forskning, slik at andre mennesker med diabetes kan få bedre liv.

– Magnar mente det måtte bli enklere å leve med diabetes. I tenårene kjente han på en stadig sterkere sorg over hva sykdommen krevde, forteller Eklid.

Nå har psykologene Ane WilhelmsenLangeland, Nina Handelsby og Eirin Winje og diabetesforsker Line Wisting publisert en studie om selvmord og diabetes type 1 (se egen sak). Deler av arbeidet er finansiert av sparepengene.

DYSTER STATISTIKK

Magnar er del av en bekmørk selvmordsstatistikk. I 2023 var det 693 selvmord i

Han følte det var «noe ekstra» med han, og at han skilte seg ut. Det likte han ikke.

FØLGESVENN: Hunden tilhørte sønnen Magnar. Nå har Ragnhild Eklid overtatt som matmor.

Norge. Tallet er økende. Rundt 70 prosent er menn. Blant unge mennesker mellom 15 og 24 år er selvmord den vanligste dødsårsaken. Til sammenligning døde 110 personer i trafikkulykker i Norge i fjor.

– Tenk om vi kunne gjort like mye for å forebygge selvmord som vi gjør for å hindre dødsfall i trafikken, sier Eklid.

BARNDOM I FJELLHEIMEN

Livet begynte lyst. Magnar ble født i 1999, fire år etter storebroren Ole. Foreldrene skilte lag da guttene var små. I hverdagen var det Ragnhild og de to guttene. De bodde i Rennebu i Trøndelag, omringet av skog og fjell. Naturen var en stor del av livet.

Da han var syv år, ble Magnar syk. Den blide, aktive og energiske gutten ble tynn, slapp og sliten, men det tok tid før legene fant ut hva det var: Nefritt, alvorlig nyresykdom. Mange uker på sykehus fulgte. Magnar ble satt på en hestekur med kortison, som blant annet gjorde at kropp og ansikt hovnet

opp. Han fikk hårvekst. Mye svette. Syv år gammel med nytt, «rart» utseende.

Legene reddet nyrene, men Magnar ble ikke frisk. Nå viste testene diabetes. Da han fikk diagnosen, hadde åtteåringen bak seg mange måneder med alvorlig nyresykdom og knalltøff behandling. Den unge kroppen var nedslitt. Så fikk han beskjed om at han hadde en livslang sykdom.

– Magnar ble aldri venn med sin diabetes. Han syntes det var urettferdig at han hadde fått sykdommen, og tenkte mye på det, forteller moren.

VILLE IKKE SKILLE SEG UT

Fotball var den altoppslukende hobbyen. Rosenborg var laget hjemme, Barcelona ute, Messi den store helten. Magnar spilte fotball så ofte og mye han kunne. Han likte dårlig å måtte måle blodsukker under trening og kamp.

– Han følte det var «noe ekstra» med han, og at han skilte seg ut. Det likte han ikke, sier moren.

LEVE VIDERE: For å kunne leve videre har Ragnhild Eklid vært opptatt av å skaffe seg pauser i sorgen. – Jeg kommer aldri over Magnars død, men jeg har tatt et bevisst valg om å forsøke så godt jeg kan å ikke bli sittende helt fast i sorgen, sier hun.

SYKEHUSET: Ragnhild Eklid er tilbake på St. Olavs hospital. I barndommen og ungdommen hadde sønnen Magnar lange opphold her.

Selv om Magnar gjorde så godt han kunne med mat og medisiner, hadde han ofte høyt blodsukker. Det ble han sliten og slapp av. «Kroppen føles sprengt,» sa han.

– Min erfaring er at høyt blodsukker bagatelliseres. For Magnar var høyt blodsukker en mye større utfordring enn lavt, påpeker Eklid.

STORE SØVNPROBLEMER

Særlig gikk det høye blodsukkeret ut over søvnen. Magnar hadde mange dårlige netter, og søvnproblemene ble bare verre da han ble eldre. Han hadde forferdelige mareritt.

– Dårlig søvn ødela mye for Magnar, forteller moren.

Sønnen var ofte sliten og i dårlig form. I perioder var han mye borte fra skolen. Magnar hadde lyst til å bli arkitekt, men det høye skolefraværet svekket karakterene. Arkitektdrømmen røk. Han kunne også tenke seg en karriere i forsvaret. Det satte diabetesen en stopper for.

– Han opplevde at diabetesen tok fra han muligheter og frihet. Magnar kunne aldri

løpe ubekymret ut døren. Det var alltid noe han måtte huske på, sier moren.

SE HELE MENNESKET

På kontroll var det var fokus på blodsukkeret. Tall. Verdier. Teknisk utstyr. Det var sjelden noen som spurte: «Hvordan har du det sånn egentlig, inni deg?» «Hvordan synes du det er å leve med diabetes?»

– Jeg ønsker at helsepersonell skal se hele mennesket, ikke bare diabetesen, sier Eklid. Hun understreker at det er individuelt hvordan man takler å leve med en kronisk sykdom. Noen synes det er vanskeligere enn andre. Personlighet, gener og tidligere livserfaring spiller inn.

– Men alle vil ha godt av mer fokus på det mentale i diabetesoppfølgingen, mener Eklid. Årene etter sønnens død har vært blytunge. Nå er hun delvis tilbake i jobb. Hun har flyttet til et nytt sted, og pusset opp et vakkert gammelt hus. To barnebarn og to bonusbarnebarn lyser opp livet.

– Sorgen går aldri over. Den kommer i bølger. Med tiden håper jeg at bølgene blir mindre krappe.

Kontakt Diabeteslinjen man-tors kl 10-14 diabetes.no/linjen 815 21 948

Ny pakning: 8 stk. solide praktiske porsjonsposer

Ren drikkbar glukosegel. Øker blodsukkeret raskt. Virker i løpet av 2 min. Praktiske solide, vanntette porsjonsposer.

• Din trygghet mot føling

• Ekstra energi ved sport & trening

• Ny naturlig smak av blåbær

Kjøpes på apoteket.

Markedsføres av: Arnika as - 3057 Solbergelva

HELSEPERSONELL MÅ

LYTTE: Noe av det viktigste pårørende og helsepersonell kan gjøre, er å vise at de tåler å høre om det vonde, og at de orker å lytte, sier psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland. Foto: Erik M. Sundt

– Vi må tørre å snakke om selvmord

Mennesker med diabetes type 1 har økt risiko for å begå selvmord. Det må vi snakke om, mener fagfolk.

TEKST FRØY LODE WIIG

Det viktigste først: De aller fleste med diabetes type 1 vil aldri prøve å ta livet sitt. Mange lever gode, rike, lange liv med sykdommen.

Samtidig vil nær sagt alle ha kjent på en gjennomgripende uforutsigbarhet og et overveldende ansvar. Hver dag krever livsnødvendig egenbehandling med insulin.

– Mennesker med diabetes type 1 lever litt nærmere døden enn de fleste andre. Mange har hatt skremmende erfaringer med alvorlige følinger eller syreforgiftning. De kan ha behov for å snakke om eksistensielle spørsmål, men opplever at det er lite rom for det, sier psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland.

HØYERE RISIKO FOR SELVMORD

Å leve med diabetes er en byrde, også når det medisinsk sett går bra. For noen oppleves byrden som uoverkommelig stor. Forskning viser at personer med diabetes type 1 har høyere risiko for å utvikle selvmordstanker og begå selvmord enn resten av befolkningen.

• Internasjonale studier anslår at 43 av 100 000 personer med diabetes type 1 tar sitt eget liv.

• Selvmordsraten er dobbelt så høy (87 per 100 000) blant unge med diabetes.

• Til sammenligning er tallet i den vanlige norske befolkningen 12 per 100 000.

– Vonde ting forsvinner ikke selv om vi ikke snakker om dem. Tvert imot: De vokser. Tema og følelser vi ikke tør ta i, blir store, fæle og «ulovlige», sier Wilhelmsen-Langeland.

Psykologen mener noe av det viktigste pårørende

og helsepersonell kan gjøre, er å vise at de tåler å høre om det vonde, og at de orker å lytte. – Å tørre å gå inn i det dypeste mørket sammen med noen, er god helsehjelp i seg selv, understreker hun.

NY FORSKNING

Wilhelmsen-Langeland har nylig publisert en forskningsartikkel om diabetes type 1 og selvmord, sammen med psykologene Nina Handelsby og Eirin Winje og diabetesforsker Line Wisting. Alle fire forfatterne har vært eller er medlemmer i Diabetesforbundets faggruppe for diabetespsykologi, og tre av dem (blant annet Wilhelmsen-Langeland) har selv diabetes type 1.

Arbeidet med artikkelen er delvis finansiert av sparepengene til en ung mann med diabetes type 1 som tok livet sitt i 2020 (se egen sak på side 12). Hans siste ønske var å bidra til forskning som kunne gjøre det enklere for andre å leve med diabetes.

– Det har vært en sår og vond artikkel å jobbe med. Vi håper økt kunnskap kan bidra til bedre forebygging, sier Wilhelmsen-Langeland.

Det fins ikke én enkel forklaring på hvorfor mennesker med diabetes type 1 har økt risiko for å begå selvmord. Årsakene er sammensatte og komplekse.

BIOLOGISK SÅRBARHET

Biologi spiller sannsynligvis en rolle. Forskerne snakker om diabetes type 1 som en «biologisk sårbarhet», blant annet for depresjon. Å ha et blodsukker som daglig ligger utenfor normalområdet, kan ha uheldige konsekvenser for flere av kroppens funksjoner. Hjernens evne til å tenke, kontrollere

Det er dessverre noen som strever svært med sin diabetes. Noen opplever å ikke få det til, samme hvor hardt de prøver. Alt virker håpløst og mørke tanker kan sette seg fast.

Vonde ting forsvinner ikke selv om vi ikke snakker om dem.

impulser og ta beslutninger, påvirkes. Studier viser også at svingende og vedvarende høyt blodsukker kan føre til utmattelse og passivitet, symptomer som er til forveksling like depresjon.

SØVNVANSKER OG DEPRESJON

Søvnvansker, depresjon og diabetes er et eget kapittel med mange onde sirkler. Diabetes sover ikke. Natten kan bringe alarmer fra utstyr, hyppige toalettbesøk og behov for mat eller insulin. Dårlig søvn stresser kroppen, som påvirker blodsukkeret, som kan gi (enda) dårligere søvn. Søvnvansker kan også gi psykiske plager og gjøre en i mindre stand til å drive god egenbehandling. Begge deler går ut over blodsukkeret. Som en forvirrende faktor, legg til at søvnvansker er et kjernetrekk ved depresjon.

Er det depresjon som gir søvnvansker som gir svingende blodsukker, eller omvendt? Ingen vet. – Depresjon hos en person med diabetes kan ikke nødvendigvis behandles som en «vanlig» depresjon. Her er det flere ting som spiller inn, og det må tas hensyn til i behandling, understreker psykologspesialist Wilhelmsen-Langeland.

DIABETES SOM LIVSBYRDE

Belastningen ved å leve med diabetes er også en del av forklaringen. Forskerne bruker begreper som «diabetes distress» og «diabetes burnout» om følelser av overveldelse, maktesløshet og utilstrekkelighet som sykdommen kan føre med seg.

– Det er dessverre noen som strever svært med sin diabetes. Noen opplever å ikke få det til, samme hvor hardt de prøver. Alt virker håpløst og mørke tanker kan sette seg fast, forklarer Wilhelmsen-Langeland.

Hva er vitsen hvis det er slik livet skal være? Spørsmålet er der, men tiet bort, innestengt. Det oppleves som umulig å snakke om. Kanskje handler man i

Trenger du noen å snakke med?

Det finnes flere hjelpetelefoner, chattjenester og støttegrupper der du kan dele tanker og følelser helt anonymt, og få støtte, råd og veiledning.

❱ Mental Helse: 116 123

❱ Kirkens SOS: 22 40 00 40

❱ Alarmtelefonen for barn og unge: 116 111

❱ Diabeteslinjen: 815 21 948

stedet. Ingen vet hvor mange insulinsjokk eller syreforgiftninger som er en villet handling. Ingen vet heller hvor stor andel av manglende egenbehandling som egentlig er selvskading.

SNAKK OM DET

Psykologene ønsker å slippe luft inn. De vil ha samtaler om liv og død som en naturlig del av diabetesoppfølgingen. De vil at spørsmålet skal bli stilt til alle som havner på sykehus med akutte komplikasjoner: Gjorde du det med vilje?

Hvis vi aldri spør, hvordan kan vi vite? Og tilsvarende: Hvis man aldri blir spurt, hvordan skal man fortelle?

Budskapet fra psykolog Wilhelmsen-Langeland er krystallklart:

– Vi må tørre å spørre, og vi må tåle å høre svaret. Vi må snakke om selvmord for å hindre at det skjer.

Viktig å anerkjenne vanskelige følelser

En påminnelse til oss alle: Det viktigste for mennesker i vanskelige livssituasjoner er å føle seg forstått og anerkjent.

TEKST FRØY LODE WIIG

«Tenk positivt.» «Gjør noe hyggelig.» «Prøv terapi. Medikamenter. Samtalegruppe. Yoga.» Mennesker i vanskelige livssituasjoner mangler ikke anbefalinger, tips og triks fra andre. Hvis du bare «tenker slik», «gjør sånn» eller «prøver dette», så får du det bedre. – Jeg blir stadig forundret over hvor flinke vi er til å gi gode råd på områder hvor vi ikke har peiling,

KRISEPSYKOLOG: Pål Kristensen er psykolog og professor ved Senter for krisepsykologi i Bergen. Han har blant annet ugitt boka «Sorg og komplisert sorg» sammen med Kari og

Atle Dyregrov. Foto: Torkjell Trædal

sier Pål Kristensen, professor ved Senter for krise psykologi, Universitetet i Bergen.

Kristensen har ikke jobbet spesifikt med diabetes, men har i en årrekke forsket på sorg og psykisk helse hos overlevende og etterlatte etter voldsomme og uventede dødsfall.

DELER REDSEL

Tenk på mennesker som lever med egen eller nær pårørendes kroniske sykdom. De er redde for hva sykdommen vil kreve og hvordan livet vil bli. De deler sin redsel og bekymring med mennesker rundt seg, og får svar: «Slik kan du ikke tenke.» «Det kom mer ikke til å skje.» «Du må ikke uroe deg.»

Svarene er velmente, selvsagt, men kanskje opp fattes de som: «De følelsene kan du ikke ha. Dine følelser er urimelige.»

– Vi er så opptatt av å trøste, og vil gjerne si noe som kan hjelpe. Men i vår iver etter å trøste, kan det oppfattes som om vi bagatelliserer den andres opp levelse, påpeker Kristensen.

Vi er så raske til å foreslå hva som kan og bør gjøres, men lytter egentlig ikke til hva personen sier.

LYTTE, IKKE FIKSE

Psykologen oppfordrer oss alle til å stoppe opp. Lytte. Forsøke å tåle den andres følelser. Anerkjenne at en person som lever med en kronisk sykdom, kan føle frykt, avmakt og håpløshet.

– Vi trenger ikke ha svar eller løsninger eller ta over den andres følelser. Vi kan heller prøve å forstå hvordan følelsen oppleves, sier Kristensen.

Like viktig – og vanskelig – er det å anerkjenne at ulike mennesker håndterer kriser ulikt. Fra terapi-

rommet vet psykologen at noe av det viktigste for par er å akseptere ulikhet. Hvis paret har et kronisk sykt barn, kan de bekymre seg ulikt. Har de mistet et barn, kan de sørge ulikt.

Ulikheten i reaksjonsmønster kan tære på ethvert forhold. Noen ønsker å snakke mye om det de har opplevd, andre ikke.

– I sorgfeltet snakker vi om å finne en optimal balanse mellom å gå nær det som er følelsesmessig vanskelig − og skyve det vekk av og til. Hva som er en optimal balanse, varierer fra person til person, forklarer psykologen.

Hvordan man håndterer kriser, avhenger av personlighet, gener og livets bagasje. Noen mennesker stenger det vanskelige helt ute, andre tenker på det hele tiden. Den gylne middelvei er målet.

Men, understreker Kristensen, ingen kommer noe sted hvis de ikke føler seg forstått og anerkjent.

I vår iver etter å trøste, kan det oppfattes som om vi bagatelliserer den andres opplevelse.

Slutt å bekymre deg for diabetes. Sett styringen av blodsukkeret til barnet ditt i auto mode.

Foreldre og omsorgspersoner kan senke skuldrene takket være fjernovervåkning.

Papirbredden // Grønland 58 // 3045 Drammen // www.mylife-diabetescare.no // +47 22 20 93 00 // Brukerstøtte: 800 74 750 http://www.mylife-diabetescare.no/loop

mylife CamAPS FX

Produktbildene er kun til illustrasjonsformål. // mylife og mylife YpsoPump er registrerte varemerker for Ypsomed AG. // CamAPS er et registrert varemerke for CamDiab Ltd. // Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker for Dexcom, Inc. i USA og/eller andre land. // Sensorkabinettet, FreeStyle, Libre og tilknyttede varemerker er varemerker for Abbott. // Bluetooth®-merket og logoene er registrerte varemerker for Bluetooth SIG, Inc., og enhver bruk av slike merker av Ypsomed er under lisens. // Andre varemerker og varenavn tilhører sine respektive eiere. // Den beskrevne innovasjonen er tilgjengelig i utvalgte land og kommer til flere land snart. Utvidelsen er avhengig av godkjennelse fra lokale myndigheter. // Tilgjengelig til Android-telefoner. iOS blir tilgjengelig snart. For sikkerhetsinformasjon om de nevnte produkter, se brukerveiledning eller www.mylife-diabetescare.no/sikkerhet

FreeStyle Libre 3 Dexcom G6

Se våre webinarer Ekspertene

svarer deg!

Diabetesforbundet har en rekke webinarer der du kan få råd og svar om diabetes fra fageksperter og våre veiledere på Diabeteslinjen

KOMMENDE WEBINARER:

3. DESEMBER: Hvordan være en god støtte til en eldre person med diabetes

SE I OPPTAK:

Diabetesbarometeret: Er dagens diabetesoppfølging god nok? med prof. Trond Geir Jenssen og generalsekretær i Diabetesforbundet Britt Inger Skaanes

Medisiner for diabetes type 2, med dr. Kristian Furuseth

Diabetes og kosthold, med klinisk ernæringsfysiolog Anne Marie Aas

Rettigheter for deg med diabetes, med Atle Larsen fra FFOs rettighetssenter

Følelser og familiesamspill når barnet har diabetes, med psykologspesialist Nina Handelsby ...og mange flere!

Skann QR-koden for å se hele oversikten eller besøk diabetes.no/webinar

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Spiselige julegaver

Når dette bladet havner i postkassene, er advent og juleforberedelser rett rundt hjørnet. Kanskje har du stålkontroll og fast tradisjon på baking, pakkeinnkjøp og andre forberedelser. Hvis ikke, så har jeg samlet noen forslag til en hyggelig måte å komme i mål med en del av julegavene på, i alle fall om du er glad i å bake. Og disse kan du til og med gi til «den som har alt». For hva er vel hyggeligere enn å gi og få hjemmelagde gaver?

Men du behøver ikke kvitte deg med alt du lager heller. Lag en ekstra porsjon grove knekkebrød, så har du et deilig og sunt måltid til frokost eller lunsj. Eller hjemmelaget tacokrydder for å imponere med en enda bedre taco. Og om du ønsker å gjøre julekakene litt mer blodsukkervennlig, kan du prøve det på noen av de andre oppskriftene. Disse inneholder søtningsstoffer som gir liten eller ingen blodsukkerstigning, og du med diabetes kan derfor, som alle de andre, kose deg med julekakene uten å tenke like mye på blodsukkeret. Om du har egne oppskrifter eller andre ting du planlegger å bake til jul, som du ønsker å gjøre litt mer blodsukkervennlig, kan du sjekke oversikten over bruksområdet til ulike søtningsstoffer på diabetes.no.

Sjokolade- og nøttekonfekt

En enkel og nydelig konfekt med et høyt innhold av gode fettsyrer og antioksidanter fra mørk sjokolade.

25 stykk 10 minutter

INGREDIENSER

50 g valnøtter

50 g hasselnøtter

50 g pistasjnøtter

150 g mørk kokesjokolade (70 % eller sukkerfri sjokolade)

Raspet appelsinskall fra en appelsin (kun det gule)

FREMGANGSMÅTE

Fjern skallet på pistasjnøttene. Hakk opp nøttene i litt mindre biter.

Smelt sjokoladen i mikro eller over vannbad, og bland sammen med nøttene.

Rasp appelsinskall, og tilsett sjokolade- og nøtteblandingen. Bland godt.

Fordel i små papirformer eller ha i en større form, og del i mindre biter når det har stivnet litt i kjøleskapet. Ha i en tett boks i kjøleskapet.

Oppskrift og bilde er hentet fra diabetes.no. FOTO: KRISTIN ØYGARD

NÆRINGSINNHOLD

Per stykk

61 kcal

2 g KH

1 g protein

5 g fett

Per 100 gram

19 g KH

Grove knekkebrød

Grove og enkle knekkebrød som passer både til matpakka eller som sunn snacks. 1 porsjon 60 minutter

INGREDIENSER

2 dl havregryn

2 dl grov sammalt rug

2 dl solsikkekjerner

2 dl havrekli

2 dl sesamfrø

1 dl gresskarkjerner

1 dl linfrø

1 dl hvetekli (kruskakli)

2 ts salt

7½ dl vann

NÆRINGSINNHOLD

Per 100 gram

230 kcal

14,5 g KH

8 g protein

14 g fett

FREMGANGSMÅTE

Bland alt det tørre. Hell over vannet og bland godt.

La blandingen stå og svelle i minst 10 minutter. Sett stekeovnen på 150° C varmluft.

Røren spres utover tre bakeplater med bakepapir på. For å få blandingen fordelt jevnt utover, bruk en slikkepott dyppet i litt vann.

Sett alle tre brettene i ovnen på 150° C. La dem steke i en time. En halv time inn i steketiden bytter du rundt på brettene og bruker et pizzahjul eller en kniv til å dele opp knekkebrødene i passende biter.

Etter en time er de ferdig stekt. Legg knekkebrødene til tørk på rist.

Knekkebrødene bør oppbevares tørt og tett, gjerne i en boks.

Hjemmelaget tacokrydder

En hjemmelaget variant med mindre salt enn den du kjøper i butikken.

1 porsjon 10 minutter

INGREDIENSER

3 ss chilipulver

2,5 ts chiliflak (knuste)

2,5 ts tørket oregano

2 ss spisskummin

2 ss paprikapulver

2,5 ts hvitløkspulver

1,5 ss havsalt

2 ts sort pepper (kan erstattes med 1–2 ts cayennepepper)

NÆRINGSINNHOLD FOR HELE OPPSKRIFTEN

277 kcal

20 g KH

13 g protein

10 g fett

FREMGANGSMÅTE

Bland det hele sammen. Oppskriften gir en god mengde tacokrydder, så oppbevar resten på et tett glass.

Bruk 1-1,5 ss tacokrydder per 400 g karbonadedeig og tilsett 0,5-1 dl vann. Bruk helst karbonadedeig uten tilsatt salt.

Oppskrift og bilde er hentet fra diabetes.no. FOTO: DIABETESFORBUNDET

Peppermynteknapper

Peppermynteknapper er en frisk og god konfekt, som mange har som en del av julebaksten.

Ca. 10 stykk 30 minutter

INGREDIENSER

1 dl SukrinMelis

2 ss fløte

4 dråper peppermynteolje

50 g mørk sjokolade til å dyppe knappene i (gjerne 70 % eller sukkerfri sjokolade)

NÆRINGSINNHOLD

Per stykk

38 kcal

2 g KH

0,5 g protein

3 g fett

Per 100 gram

16 g KH

Næringsberegningen inkluderer ikke sjokoladen til dypping

FREMGANGSMÅTE

Bland alle ingrediensene godt sammen. Massen skal være ganske løs, men la den stå kaldt noen minutter dersom du vil ha en fastere masse å jobbe med. Trykk ut små knapper ved hjelp av et lite glass, eller rull små kuler. La knappene stivne i kjøleskapet.

Smelt valgfri sjokolade (f.eks Tagatose mørk sjokolade) i mikroen eller over et vannbad, og dypp knappene i sjokoladen.

Oppbevar peppermynteknappene i kjøleskapet.

Mandeltopper

Mandeltopper er klassiske småkaker, som smaksmessig minner mye om kransekake. Mandeltopper er bakt helt uten mel, og passer dermed utmerket for personer med glutenintoleranse.

30 stykk 30 minutter

INGREDIENSER

1 eggehvite

1,5 dl finmalte mandler – helst skåldede

2–3 ss Finesse/ Tagatesse

1/2 ts vaniljepulver Mørk sjokolade, helst 70 % (kan sløyfes)

FREMGANGSMÅTE

Bland alle ingrediensene raskt sammen. Små topper lager du enten ved å forme dem med hendene, eller ved å bruke en sprøytepose med stor åpning.

Mandeltoppene stekes midt i ovnen på 180 grader i 10 minutter. Oppskriften gir 20-30 topper.

Om ønskelig, kan toppene etter at de er godt avkjølt dyppes i smeltet sjokolade.

NÆRINGSINNHOLD

Per 100 gram

431 kcal

10 g KH

13 g protein 23 g fett

Næringsberegningen inkluderer ikke sjokoladen til dypping

Systemet med færrest trinn.1 MÅL DER DU ER.

Accu-Chek Mobile blodsukkerapparat:

• Alt-i-ett apparat - mål raskt og enkelt.

• Ingen løse strimler eller lansetter.

• 50 tester på et langt bånd.

Les mer på accu-chek.no

Velg vin til julematen – det er faktisk fornuftig

Ikke bare får du en bedre dag derpå, men smaksopplevelsen blir også bedre.

TEKST AASE JACOBSEN, VINANMELDER

For dem som sverger til øl og akevitt gjennom hele førjuls- og juletiden, er det selvsagt å «banne i kjerka» hvis man i det hele tatt ymter frempå om at vin er bedre. Argumentet som ofte brukes, er at den norske julematen er så unik at den må ha øl og akevitt som fast følge. Min påstand er at det er selve ritualet det handler om. Den norske julematen er faktisk svært vinvennlig. Du må bare vite hva du skal velge.

La oss ta den aller mest utfordrende tradisjonen først, lutefisken. Måten den er framstilt på, altså lutingen, gir den særpreg både i aromaer og konsistens. På toppen av det hele serveres den med et arsenal av tilbehør som ikke nødvendigvis passer til, ei heller sammen. Alt dette skaper et inferno av smaker, og en utfordring for drikkefølget. Øl og akevitt skaper ingen ny helhet oppi alt dette, men sørger sammen med tilbehøret for å kjøre over de delikate lutefiskaromaene.

Med lutefiskritualet er det best å velge vinvalgstrategien «minste felles multiplum». En vin som er så rund at den møter lutefiskaromaene i forståelse, men som samtidig har nok syrlighet og alkohol til å rense opp etter baconfettet, og nok fylde til å møte ertestuing, sennep og brunost. Det er utfordrende all den tid vi skal unngå restsødme, men ikke umulig.

Zind-Humbrecht Riesling Brand Grand Cru 2022 ❶ (vnr. 8278501, kr 439,90) er en hvitvin som er tørr, med stor fylde og konsentrasjon (altså smakstetthet) i frukten, og kompleksitet som gjør at den møter alle lutefiskmåltidets aroma- og teksturutfordringer med briljans. I tillegg er den en av vinverdenens flotteste viner – Brand grand cru er betegnelsen på en av de beste historiske vinmarkene i Alsace. Likevel er den tilgjengelig for de fleste, den finnes på de 60−70 polutsalgene med størst utvalg.

Den er dessuten en vin som fungerer veldig godt til alle julens retter med svin – som ribbe og svinestek. Du vil bli overrasket over hvor anvendelig denne hvitvinen er, også i situasjoner hvor du først og fremst tenker på rødvin.

Om prisen er utenfor budsjettet, er det fornuftig å ha i bakhodet at vin som er så smakstett og med 13,5 prosent alkohol som denne, er drøyere enn en rimelig vin. Ett glass rekker trolig dobbelt så lenge.

Om ikke hvitvin er det du vil ha til svinesteken, er den libanesiske Le Fameux Rosé du Dom. des Tourelles ❷ 2023 (vnr. 17117801, kr 158,90) et kupp. Ja, den er en rosévin, men glem det du drakk i sommer, for denne har veldig mye karakter og det for en liten penge. Den inneholder bare 12 prosent alkohol og er altså helt tørr. Den sødmefylte myke, røde frukten er det som trengs for å møte et i utgangspunktet magert svinekjøtt.

Om det skal serveres vegetariske alternativer til julematen, ja, da skal du velge denne rosévinen.

De fleste velger ribbe på julaften, og de fleste ønsker nok en rødvin til. Her er valgmulighetene mange.

Selv foretrekker jeg en leskende rødvin, uten eikepreg, og med slanke, men effektive tanniner og moderat alkohol til klassisk juleribbe.

Nino Negri Giùen Rosso di Valtellina 2022 ❸ (vnr. 1688490, kr 242,20) er en slik vin som finnes i mange polutsalg. Den er saftig og lett krydret med god fruktighet, og gjør en god jobb med svinefettet.

Fedellos Bastarda 2022 ❹ (vnr. 14713201, kr 399,90) er en annen favoritt, og i en litt mer naturvin-

Den norske julematen er faktisk svært vinvennlig. Du må bare vite hva du skal velge.

aktig stil, som betyr at den er mykere og mer åpen i frukten med lett kompleksitet og innslag av stall som matcher ribba – og alt annet av svin − veldig godt. At den kun har 12 prosent alkohol, er nesten ikke til å tro. Også den er å finne på mange pol.

Hvis du heller vil ha en fyldig og rund rødvin til julesvinet, er den svært så prisgunstige bordeauxen

Ch. Sénilhac Haut Médoc 2017 ❺ (vnr. 16672801, kr 199,90) en vin som treffer blink. Den er myk og kjøttfull i den modne frukten og med et behagelig tanninbitt.

Den har forresten en overraskelse, og det er at det bak etiketten skjuler seg en tibetansk antilope i gull. Denne vinen var nemlig påtenkt det kinesiske markedet, men den planen ble lagt i grus. Dermed havnet den i Norge, og til en veldig gunstig pris. Den har litt høyere alkohol, 13,5 prosent, men den har i dette tilfellet også en funksjon for å bryte ned fett i maten på samme måte som syrer og tanniner i en vin.

Pinnekjøtt er, om ikke det folk flest spiser på julaften, i hvert fall en hyppig gjest på førjulsbordene. Når pinnekjøtt skal nytes sammen med vin, er det imid-

lertid veldig viktig å vanne det godt ut. Først når pinnekjøttet har kvittet seg med saltet, kommer den gode smaken fram.

Sauefett er noe av det tøffeste for kroppen å fordøye, så her trengs hjelp av både syre, tanniner og alkohol.

Ch. Oumsiyat Cinsault 2021 ❻ (vnr. 16636101, kr 199,90) har alt dette, men i god harmoni. Denne libanesiske rødvinen er syrefrisk med krydrete toner, saftig og aromatisk fruktighet og godt tanninbitt. Med 14 prosent alkohol rydder den opp etter pinnekjøttet. Til prisen er den et funn og på plass i de fleste pol.

Om det er røykt pinnekjøtt som er førstevalget, blir vinutfordringen større, om den skal være helt tørr. Da må vi skru på med enda mer kraft, og Muga Reserva 2020 ❼ (vnr. 3098901, kr 314,90) stiller opp og er å finne på de fleste pol. Denne rødvinen fra Rioja har ikke uventet et visst eikepreg, men det møter røykkarakteren i maten godt. Den har også en fyldig mørk moden fruktighet og stor smakstetthet sammen med brede, runde, men effektive tanniner, som rydder opp i møtet med både røyk, fett og salt.

Salget av bobler øker når julefestene nærmer seg.

Både fordi det er en utmerket måte å ønske velkommen og starte festen på, men også fordi musserende viner er gode til mat.

Også julemat. Men ikke hvilke som helst bobler. Skal du ha en stor norsk smaksopplevelse som ikke er øl, er Edel Sider Metode Tradisjonell Fyldig 2019 ❽ (vnr. 10598401, kr 349,90) et veldig spennende møte. Og som passer til det meste av julemat – fisk som kjøtt.

Den er en rikere og helt tørr sider laget av epler fra Åkre Gard som ligger i Sørfjorden, en sidefjord til Hardangerfjorden. Dette er foreløpig siste eksperiment fra eplegården som mange er blitt kjent med gjennom de andre Edel-siderne, som finnes på mange pol. Denne må bestilles, men når du venter på noe godt, er det helt greit.

Den skiller seg fra de fleste andre norske sidere, ikke bare fordi den er helt tørr, men også måten den er laget på. Vi snakker om samme prinsipper som for vin med gjæring av de ulike eplesortene separat, og i stål eller eikefat. En prosess som kan ta inntil tre år.

Deretter blandes siderne og tappes i flaske sammen med litt sukker for andregangsgjæringen – det er nå boblene skapes. Flaskene som nå har bruskork, modnes i fire år på bunnfallet etter den nye runden med gjæring. Her oppstår en kjemisk reaksjon mellom sideren og gjærrestene som kalles autolyse – som betyr at gjærcellene løses opp – og setter ekstra smak på sideren.

Champagne er altså ikke nødvendigvis best, og det er store forskjeller i hvilke viner som gir mye vin for pengene.

Gjærrestene samles opp i flaskehalsen ved å stikke dem inn i et stativ kalt pupitre. Denne prosessen tar inntil seks uker hos Åkre Gard. Nå gjenstår omkorking, hvor sideren tilsettes 4 gram sukker – såkalt dosage – for å runde av smaken – og bruskorken erstattes av en champagnekork.

Det er dette som kalles tradisjonell metode og som er den samme som i Champagne, men som ikke er vanlig for norsk sider. Derfor er dette en unik mulighet til å skape spennende møter med julematen.

Champagne er altså ikke nødvendigvis best, og det er store forskjeller i hvilke viner som gir mye vin for pengene. Det gjelder i økende grad, siden prisene har skutt i været de siste årene. Pertois-Moriset L'Assemblage Extra Brut ❾ (vnr. 11160901, kr 419,90) er derfor en sjeldenhet all den tid den holder seg rett over 400 kroner, og ikke minst er en perle av en champagne rent smaksmessig. Nydelig til mat, også julebordets gleder som rakefisk. Den er å finne i de 60−70 største polutsalgene.

I en helt annen prisklasse og stil er den superbillige og likevel vellagde, knusktørre cavaen med julepyntet etikett. G. Reynolds Finissima Brut Nature ❿ (vnr. 8140901, kr 139,90) gjør dessuten turen til Sverige overflødig – og den finnes på de fleste pol. Den kan du med hevet hode servere til fingermaten − eller til julelunsjen, siden den har moderate 11,5 prosent alkohol.

Ethvert julebord bør selvsagt ha et alkoholfritt alternativ. Men når det må være helt tørt, skapes utfordringer, siden sukker brukes til å kompensere for fravær av alkohol. Mengden sukker varierer imidlertid betydelig. Empress Moonbrew Sparkling Kombucha 11 (vnr. 15088901, kr 110,30, på svært mange pol) er et vinøst alternativ med 29 gram/liter restsukker. Den oppleves ganske tørr, takket være fremstillingsmetoden som er fermentering av søt te ved hjelp av en scoby – en gjæringsstarter. Den konverterer sukkeret i teen til alkohol, og bakteriene i scobyen konverterer alkoholen til eddiksyre. Det gir en syrefrisk drikk med umamitoner som gjør den til et godt følge til mat – også julemat. Siden eddiksyre er veldig skarpt, må en kombucha ha litt restsødme.

Alkoholfritt juleøl inneholder også en del sukker, men mindre enn andre alkoholfrie alternativer. Av de tre som er i salg på polet fra 1. november, er Aass Uten Juleøl 12 (vnr. 14610302) den tørreste med 29 g/l, men også den letteste. Sammenlignet med kombuchaen er den mindre kompleks, men et greit alternativ for den som vil ha en mildere smak.

Nyhet! Nye nettkurs

Våre nettkurs er enkle å bruke og hjelper deg å lære om ulike temaer rundt livet med diabetes. Høsten 2024 lanserer vi to nye kurs for pårørende.

Godt samspill for deg som har et barn med diabetes

For foreldre til barn eller ungdom med diabetes type 1. Lær om reaksjoner og følelser rundt det å leve med diabetes, og hvordan skape godt samspill med barnet om diabetesbehandlingen.

Prøv kurset på diabetes.no/ nettkurs-samspill eller ved å skanne QR-koden

Pårørende til eldre med diabetes

Få råd om hvordan være en god støtte og hjelp til en eldre person med diabetes — enten du er ektefelle, samboer, barn, barnebarn, venn eller annet.

Prøv kurset på diabetes.no/ nettkurs-eldre eller ved å skanne QR-koden

Se alle våre nettkurs på diabetes.no/nettkurs

Den psykologiske siden

Teknologi i diabetesbehandlingen: en psykologisk utfordring?

Frida

Erlandsen

Psykolog i spesialisering, klinisk helsepsykologi, psykolog ved Signo Conrad Svendsen senter, seksjon helse og språk, psykolog ved Dr. Dropin, digitale tjenester, psykolog ved Doktorfive.

Kanskje du har opplevd det. Du er på hytta, klar for fjelltur i sola, en halvtime ut i turen piper insulinpumpa «PUMPEFEIL». Eller kanskje er det første juledag når blodsukkermåleren din streiker og alt er stengt. Denne typen situasjoner er nok ikke ukjent for mange med diabetes. De siste tiårene har teknologiske fremskritt gitt oss insulinpumper, kontinuerlige glukosemålere, insulinpenner med hukommelse, og avanserte algoritmer som selvstendig beregner fremtidig insulinbehov. De aller fleste opplever nok heldigvis at disse hjelpemidlene bedrer livskvaliteten betraktelig, og mange vil kanskje si at teknologi er menneskets nye bestevenn/deg med diabetes sin beste venn. Så er det kanskje litt rart at en psykolog skal skrive om teknologi, tenker du kanskje. Vel, på tross av at tilgangen til ny teknologi har revolusjonert behandlingen av diabetes, har den faktisk også gitt oss noen nye utfordringer. Psykologiske utfordringer. For hva skjer når teknologien som vi ellers stoler så mye på, ikke fungerer som den skal? Og hvordan påvirker det vår mentale helse, og opplevelse av kontroll over egen kropp og sykdom?

TAP AV MESTRINGSFØLELSE

understøttes av forskning som viser at vi mennesker føler oss bedre når vi opplever å ha kontroll over beslutninger som har innvirkning på eget liv. Så, hva skjer med vår evne til å ta avgjørelser rundt egenbehandling, når teknologien frarøver oss muligheten til øvelse?

Stol på egen kunnskap!

Teknologien er og kan være en viktig støttespiller, men den skal ikke ta fra deg din egen kunnskap om hvordan du og kroppen din fungerer.

Når vi ikke lenger får trening i å ta disse valgene selv, kan konsekvensen være at vi mister troen på at vi er kapable til å faktisk gjøre gode behandlingsvalg. Vi mister troen på egen evne til å håndtere sykdommen. Når teknologien svikter, kan det da oppleves overveldende å plutselig skulle sitte igjen med et ansvar du er usikker på om du klarer å ta. Denne følelsen av overveldelse kan være spesielt sterk når teknologien feiler i kritiske situasjoner. Som når du er på fjellet uten mobildekning, eller på Gran Canaria uten flere reservoarer til pumpa di. Mangel på opplevd kontroll kan øke stressnivået og i ytterste konsekvens føre til angst. Jo mer hjelpeløse vi føler oss i møte med teknologi som ikke funker, jo mer sårbare er vi. For noen kan dette med tiden føre til en følelse av maktesløshet, og det kan påvirke både humør og livskvalitet.

TEKNOLOGIENS INNVIRKNING PÅ KROPPSLIG

BEVISSTHET

En av de psykologiske utfordringene ved å bruke teknologiske hjelpemidler i diabetesbehandlingen, kan knyttes til mestringsfølelse og opplevelse av selvstendighet. Mange med diabetes i dag har over tid blitt vant til å la teknologien ta flere viktige beslutninger for dem – som hvor mye insulin de skal ta, eller når det er tid for en dose. Dette sparer oss for tid og krefter, det kan kjennes trygt, og det kan føles som en lettelse å overlate noe av ansvaret til noe utenfor en selv. Men, fra et psykologisk perspektiv tenker en at det er viktig å ha og føle på en viss kontroll i viktige valgsituasjoner. Dette

Et annet psykologisk aspekt ved teknologi og diabetes, er hvordan det påvirker opplevelsen av egen kropp. Og da mer spesifikt hvordan vi oppfatter signalene som kroppen gir oss av tegn på høyt eller lavt blodsukker. Før teknologiens inntog måtte personer med diabetes være svært bevisste på kroppens signaler for å kunne gjøre gode vurderinger på blodsukker og insulinbehov. Hjelpemidlene gjør nå at vi slipper å gå rundt å «kjenne på kroppen» til enhver tid – vi trenger ikke å være på vakt for kroppslige signaler i like stor grad som tidligere. Med dette følger som regel mindre oppmerksomhet

rettet mot kroppen. Og selv om det i mange tilfeller er bra, kan det gjøre noe med vår evne til å tolke signalene, og ta riktige avgjørelser om egen helse. Er du på Gran Canaria uten flere sensorer, kan det da bli vanskelig å stole på egne sanser og vurderinger. Det er derfor viktig å opprettholde en viss grad av kontakt med kroppens signaler, selv om teknologien kan føles både som en avlastning og en trygghet.

HVORDAN MØTE DE PSYKOLOGISKE UTFORDRINGENE?

For å håndtere de potensielle psykologiske utfordringene vi kan møte på, kan det være lurt å ha fokus på å finne en god balanse mellom å bruke de hjelpemidlene vi har tilgjengelig, og samtidig ha fokus på å opprettholde egne ferdigheter. På denne måten legger vi til rette for å føle på mestringstro i møte med diabetesen, vi mister ikke kontakt med egen kropp, og vi er bedre stilt i situasjoner der vi bare har oss selv å stole på. Eksempelvis kan du øve på å ta egne valg, ved å av og til trene på å ta beslutninger uten hjelp fra teknologien. Dette kan være så enkelt som å registrere hvordan kroppen føles når blodsukkeret er høyt eller lavt, eller å notere deg hvordan ulike typer mat påvirker deg. Skulle man havne i en nødsituasjon på fjellet uten tilgang til

utstyr eller medisinsk hjelp, kan erfaringen med å være alene med egne ferdigheter i sykdomsbehandlingen bidra til at man opplever større psykologisk trygghet. I tillegg kan det kanskje være lurt å en gang iblant tenke igjennom hvordan det ville være dersom du skulle oppleve teknologisvikt et sted der du er avhengig av å stole på egne vurderinger. Hvordan vil det være for deg? Hva gjør du da? Jo mer du kjenner kroppen din, jo større mestringsfølelse får du når teknologien svikter. På denne måten kan vi forberede oss på situasjoner hvor vi, frivillig eller ufrivillig, må klare oss uten teknologi. Ved slik øving vil vi kunne bevare egne ferdigheter, og styrke selvstendigheten. Dette kan bidra til å opprettholde en følelse av kontroll over sykdommen, samtidig som du blir mindre avhengig av teknologien.

Stol på egen kunnskap! Teknologien er og kan være en viktig støttespiller, men den skal ikke ta fra deg din egen kunnskap om hvordan du og kroppen din fungerer. Prøv å bruke teknologien som et hjelpemiddel og en bonus, og ikke en erstatning for egen erfaring og dømmekraft. Ved å balansere bruken av teknologi med egen innsats og bevissthet om kroppen, kan vi opprettholde både mestringsfølelse, kontroll og livskvalitet − uavhengig av litt teknologisvikt i ny og ne.

Lykke til med øvingen!

Spør oss

Gry Lillejordet Leder Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Hvor skal insulin injiseres?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg er farmasøyt og lurer på om det fremdeles er en tommelfingerregel at hurtigvirkende insulin injiseres i mageregionen, mens middels langtidsvirkende og langtidsvirkende insulin injiseres i låret (ev. overarm).

Ser dere skriver at «Insulatard, Humulin NPH og Insuman bør settes i låret, men annet langtidsvirkende insulin kan settes der du foretrekker.» Hilsen farmasøyt

SVAR: I ny revidert fagprosedyre for diabetes står følgende:

Lår og/eller sete: langtidsvirkende insulin, middels langtidsvirkende insulin, blandingsinsulin (eventuelt hurtigvirkende).

Mage: hurtigvirkende insulin (eventuelt blandingsinsulin og langtidsvirkende insulin).

Bakside overarm: hurtigvirkende insulin dersom injeksjonene settes av en annen (vær oppmerksom på tykkelse på underhudsfett).

Det betyr at det fortsatt er tommelfingerregel at hurtigvirkende insulin settes i magen og langtidsvirkende insulin settes i lår/sete. Men som du ser, så kan hurtigvirkende insulin også settes i lår/sete og langtidsvirkende insulin settes i magen. Men middels langtidsvirkende insulin anbefales å settes kun i lår/sete.

Årsaken til dette er at middels langtidsvirkende insulin kan ha en annen virkning når det settes i magen. Mens de analoge insulinene (både hurtig og langsomt) viser seg å virke på samme måte uansett hvor de settes. Det viktigste er nok uansett at området man velger å bruke ikke varieres fra gang til gang. Det betyr at hvis man velger å sette langsomtvirkende insulin i magen, så bør det alltid settes der, for da vil virkningen være forutsigbar hver gang.

Så vil jeg bare legge til at selvfølgelig er det også veldig viktig å variere stikksted med ca. én fingerbredde hver gang for å unngå infiltrater. Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Ragnar Joakimsen Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

PERIODISK FASTE VED DIABETES TYPE 2?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg har diabetes type 2 og trenger å gå ned i vekt. Bruker Insulatard insulin og Ozempic. Har holdt på med det ca. ett år. Har mistet appetitten, men går ikke ned i vekt. Hører mye rart om periodisk faste. Noen sier at det er helt OK for folk med diabetes. Andre mener det er skadelig. Kan dere gi meg et godt svar på dette?

Hilsen en som vil gå ned i vekt

SVAR: Hei, og takk for spørsmål! Først og fremst høres det litt merkelig ut at du har hatt dårlig appetitt i ett år uten å se utslag på vekten. Om nedsatt appetitt også har ført til at du har spist mindre, kan det være et poeng å se på hva du spiser nå, og om energiinnholdet i det du spiser fortsatt er høyt. Dette bør du diskutere med fastlegen. Men for å svare på det du spør om. Det er ikke «forbudt» med periodisk faste selv om man har diabetes type 2. Det er viktig å presisere at periodisk faste kan være mye forskjellig. Det kan være å f.eks. ha to fastedager i uken, og ellers spise fritt, eller det kan være å bare spise innenfor et gitt tidsrom i løpet av dagen. Siden du tar

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

insulin, må du være spesielt obs på blodsukkeret, og tilpasse insulindoseringen til det matinntaket du faktisk har. Men det gjør du kanskje allerede med nedsatt appetitt.

Ellers er det veldig individuelt hvordan man responderer på og trives med periodisk faste. For noen er det både enkelt å få til og man føler seg bedre, mens for andre gir et jevnt matinntak gjennom dagen enklere blodsukkerregulering og mer energi. Så om du ønsker å prøve periodisk faste, kan du selvfølgelig gjøre det. Husk likevel at det viktigste er at det du spiser er sunt, og gir kroppen den næringen den trenger.

Vennlig hilsen Ragnhild Gjevre

Om du ønsker å prøve periodisk faste, kan du selvfølgelig gjøre det. Husk likevel at det viktigste er at det du spiser er sunt, og gir kroppen den næringen den trenger.

Ring 815 21 948 eller chat mandag–torsdag 10–14. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Ragnhild Gjevre

Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Angst og diabetes

SPØRSMÅL: Hei! Jeg er samboer med en som har diabetes type 1. Han har hatt diabetes i et par år nå, og klarte i de første årene å takle diabetesen ganske bra. De siste årene vi har vært kjærester, har han slitt mer og mer med å håndtere diabetesen og har utviklet en slags angst ovenfor den. Han har i store perioder holdt seg på et ganske så høyt blodsukkernivå, fordi han er redd for å komme for lavt, og for hvordan lavhetsfølelsen kjennes ut. Dette holder han tilbake fra å gjøre ting som å dra ut og å gå på fjellturer osv. fordi han ikke føler seg trygg. Jeg og familien vil gjerne hjelpe, og han vil veldig gjerne klare å håndtere dette bra igjen som han gjorde før. Han har bedt om psykologhjelp og er i en prosess der, men på generell basis er det ikke så mange som vet hva diabetes er, og som kan hjelpe ham basert på angsten og sykdommen. Hva synes dere han burde gjøre? Hilsen samboer

Fra LADA til ren diabetes type 1?

SPØRSMÅL: Hei. Kor lang periode, i gjennomsnitt, kan ein behandla diagnosen LADA med type 2-medisin, før den går over til rein type 1? Hilsen ein med LADA

SVAR: Dette er et enkelt spørsmål som jeg ikke har klart å finne et klart svar på. Per definisjon har man påvist autoantistoffer mot betaceller ved LADA, og det skal være minst seks måneder uten behov for insulin (og en skal være eldre enn 30 år). I praksis stilles

Ungdiabetes

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

SVAR: Hei! Flott at du tar kontakt. Det er fint å høre at din kjæreste også ønsker hjelp og at dette skal bli bedre. Først og fremst er det ganske vanlig å ha angst når man har diabetes, særlig ved type 1. Det står litt om dette her: https://bit.ly/3ZDDL8z Diabetesforbundet har en del informasjon her: https://bit.ly/3XGlmp6 Det å ha føling minner om angstsymptomer, så disse blir lett vanskelig å skille. En oppgave som kan være nyttig, er å skrive en liste med alle symptomer kjæresten din merker når han har føling, og en liste med alle symptomer han merker når han har angst. Så kan han/dere se på listen og se på hva som overlapper og hva som er særegent for ham når han har føling vs. angst. Deretter kan han begynne å tippe blodsukkeret sitt når han er redd for at det er lavt eller på vei nedover, skrive det ned og så sjekke det. Da kan han kalibrere seg litt i forhold til hva som er lavt/nedadgående blodsukker, og hva som er angst. Håper det ga mening.

Enkelte psykologer kan litt om diabetes, men det er litt varierende og jeg vet ikke hvor i landet dere bor. Psykologer som jobber med personer med diabetes kan kontakte Faggruppe for diabetespsykologi i Diabetesforbundet eller bare kontakte Diabetesforbundet, så kan de videreformidle til oss (jeg er leder i den faggruppen). Vi drøfter gjerne kliniske saker med psykologer.

Bøker som kan være aktuelle er:

«Syk eller frisk? Hvordan du kan føle deg frisk selv om du er kronisk syk»

«Diabetespsykologi. Samspillet mellom kropp og sjel»

Romanen «Føling»

Jeg håper dette kan være noe hjelp på veien, og at dere treffer på gode folk som kan hjelpe. Lykke til!

Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

diagnosen ikke sjelden først etter noen år med diabetes (type 2-medisin virker kanskje dårlig, eller legen har en klinisk mistanke utfra slank kropp eller vekttap), og da er det kort tid mellom at diagnosen er stilt til en har behov for insulin. Samtidig har en noe restproduksjon, slik at behandlingen kanskje ikke må være så strikt og vanskelig som ved vanlig type 1. Mitt beste svar er vel at det er stor variasjon. Jeg har møtt pasienter som har hatt diabetes med autoantistoffer i tiår uten behov for insulin, og

slanke pasienter som allerede seks måneder etter diagnosen må ha behandling akkurat som ved type 1. Det går an å få en idé om restproduksjon av insulin med å måle C-peptid (indirekte mål på insulinproduksjon) flere ganger (30, 60, 90, 120 min.) etter inntak av et standardisert måltid (såkalt mixed meal test).

Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen

DIABETESLINJEN

Ozempic + langtidsinsulin for å hindre høye målinger etter måltid?

SPØRSMÅL: For kanskje et par år siden ble jeg av dere anbefalt Tresiba for min kone på 91 år, som har diabetes type 2. Hun har brukt 30 enheter i noen måneder, men har vært oppe i 36 og nede i 26. Legen vil ha dosene ned og langtidsblodsukkeret opp fra mitt ønske om 6,5 mmol/mol til 8. Det har hun lyktes med ved doseregulering. Siste måling var på 8 mmol/ mol.

Problemet nå er at hun flere ganger i det siste har målt blodsukkeret til rundt 19 ca. to timer etter mat. Med 8 enheter NovoRapid har jeg fått blodsukkeret ned i ca. 6. I dag, like etter frokost, var målingen 12,1. Jeg klarer ikke å se noe mønster i dette, spesielt ikke når langtidsblodsukkeret var 8 for under tre uker siden.

Mitt ønske er at hun blir mindre trøtt og får et lavere langtidsblodsukker. Er Ozempic et godt alternativ? Tresiba har virket utmerket i flere år, med mitt mål for langtidsblodsukker 6,5. Hva sier dere om mål, middel og dosering? Hilsen ektemann

SVAR: Grunnen til at legen vil ha langtidsblodsukkeret høyere enn 6,5 % (tilsvarer 48 mmol/mol) er nok for å redusere risikoen for føling (lavt blodsukker). Det er nok fornuftig. Problemet nå er vel hovedsaklig uønsket blodsukkerstigning etter måltid.

Diabetes type 2 med normal HbA1c

SPØRSMÅL: Hei, er det mulig å ha diabetes type 2 med normal HbA1c? Jeg har aldri målt høyere enn 35 mmol/mol, men jeg har et par høye målinger på c-peptid (1540 og 948). Jeg måler fastende glukose stort sett på 5-tallet, men av og til 6-6,2 mmol/l, men ingen over 6,7 mmol/l. Blodsukkerverdier etter middag varierer mye, men stort sett under 6 mmol/l tre til fire timer etter mat. Jeg har hatt flere symptomer på diabetes type 2, og det er derfor jeg måler selv for å se om det er noe sammenheng. Jeg tror selv ikke at det er diabetes, men heller noen funksjoner i kroppen som fungerer dårlig og som fører til litt varierende prøver. Ingen i slekt med diabetes.

Hilsen en som har normal HbA1c

SVAR: Glukose i kretsløpet binder seg til det røde fargestoffet i de røde blodcellene (=hemoglobin). Mengden som binder seg, avhenger blant annet av de røde blodcellenes levetid og av blodglukosenivået over tid. Den delen av hemoglobinet som er

Ozempic kunne vært et alternativ sammen med Tresiba. Det er godt egnet til å motvirke blodsukkerstigning uten å forårsake føling. Det finnes også gode alternativer til Ozempic. Et av disse heter liraglutid og finnes i en fast kombinasjon med insulin degludec (som er Tresiba). Dette kombinasjonspreparatet heter Xultophy og settes én gang i døgnet. Det er nærliggende å foreslå å bytte ut Tresiba med Xultophy og se hvordan det går. Dosering må dere avtale med behandlende lege.

NovoRapid kan også brukes ved behov, men tanken er at Xultophy sannsynligvis er tilstrekkelig. Det går da sannsynligvis an å oppnå et langtidsblodsukker som din kone vil være fornøyd med. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

bundet til glukose, kalles HbA1c og er den foretrukne måten å diagnostisere diabetes type 2 på. Hvis HbA1c har en verdi på 48 mmol/mol eller høyere, er dette diagnostisk for diabetes. Hvis en person har røde blodceller med forkortet levetid, kan verdien på HbA1c bli kunstig lav, slik at denne metoden ikke kan brukes for å diagnostisere diabetes. I slike tilfeller, kan man måle blodsukkeret for å stille diagnosen.

Det korte svaret er derfor at det er mulig å ha diabetes med normal HbA1c. Ut fra de verdiene du oppgir, er det imidlertid ikke sannsynlig at du har diabetes. Når det gjelder diagnostikk, vil jeg på generelt grunnlag anbefale deg å samarbeide med legen din fremfor å gjøre dette selv.

I ditt tilfelle er det mer sannsynlig at det er andre årsaker enn diabetes til de symptomene du har.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Hva er en normal dose

langtidsinsulin ved diabetes

type 1?

SPØRSMÅL: Hei. Hva er normal dosering av Tresiba for en mann 100 kg med diabetes type 1? Hilsen mann på 100 kg

SVAR: Hei. Jeg tror mitt beste svar er at normal dosering vil være den mengden som fører til at blodsukkeret ligger nokså stabilt (uten å gå systematisk opp eller ned) ved faste. Dvs. at avlesningen av en vevsglukosemåler vil vise en ganske flat linje gjennom natten som en trend eller mønster. Om du er 150 cm høy og veier 100 kg, så vil jeg tro den dosen er et ganske høyt tall. Hvis du derimot er 195 cm høy og veier 100 kg, så vil dosen være et mye lavere tall. Hvis du sitter mye i ro, så er dosen høyere enn om du er en ivrig mosjonist. Vanligvis sier en at behovet for insulin ligger på omkring 0,5-1 enheter per kg per dag. Vanligvis er omtrent halvparten av det igjen basalinsulin. Matematikken skulle da tilsi mellom 25 og 50 enheter Tresiba per dag for en mann på 100 kg. Men fasiten er den dosen som faktisk gir et stabilt blodsukker under faste.

Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen

Finn formen

Bakketrening og løpsstyrke

Vi er godt inne i vintersesongen, men det behøver ikke bli en unnskyldning for ikke å trene utendørs.

Det er nemlig fullt mulig å smette på seg et par brodder utenpå løpeskoene og kle seg med ull innerst, så gjør kroppen resten av jobben for å holde deg varm! Dessuten er det deilig å få roser i kinnene, og ikke minst å komme inn igjen etterpå for å ta seg en stor kopp kakao og feire gjennomført trening.

Denne gangen behøver du en kort bakke (rundt 20 meter) og brodder hvis underlaget er glatt. Det skal løpes intervaller, og vi skal hilse litt på høy puls og syre i lårene! Du får også tre enkle øvelser du kan gjøre i friskluft, som styrker den samme muskulaturen du behøver for å bli en bedre løper.

3 SMARTE TIPS

1

Et triks for å regulere kroppsvarmen, er å bruke tynnere hansker med votter utenpå. Etter oppvarmingen kan det hende at kun hanskene er nødvendige å ha på.

2

Det finnes joggesko med innebygde pigger, men også egne løpebrodder som er lagd spesifikt for løpetrening, og som kan settes på vanlige joggesko.

3

God musikk på øret er alltid en vinner når man skal yte litt ekstra!

Marte Dyrnes, idrettslærer og danser. Foto: Erik M. Sundt

Finn formen

OPPVARMING

Til oppvarming liker jeg å gjøre bevegelser som ligner på de jeg skal gjøre i hoveddelen av treningen min. I dette tilfellet begynner jeg å gå opp bakken tre−fire ganger etter hverandre. Deretter gjør jeg en rolig jogg opp den samme distansen tre−fire ganger, og går rolig ned imellom som en aktiv pause. Hvis du føler deg god og varm etter disse øvelsene, går du over på intervaller. Hvis ikke, fortsetter du med rolig jogg opp og gå ned til du er klar for å løpe.

INTERVALLENE

Intervallene krever betydelig mer kraft i stegene enn joggingen. Siden du løper i oppoverbakke, vil du ikke kunne komme opp i din normale toppfart, men du får virkelig kjørt både kondisjon og muskulatur på en effektiv måte!

Her løper du så fort du greier opp bakken, og prøver så godt du kan å holde samme tempo hele veien. Gå rolig ned igjen som en aktiv pause. Her gjør jeg fem runder på rad (med aktiv pause), har en god pustepause i ett minutt før jeg gjør fem nye runder på rad. Kjenner du at du greier flere runder, så gønner du på fem nye runder. Det vil bli «gelégaranti» på beina, og du vil definitivt kjenne det dagen derpå! Et sikkert tegn på at vi har gjort noe riktig!

Husk å legg vekten litt fremover når du løper, det hjelper deg med tempo og driv!

LØPSSTYRKE

Det er mulig du, som meg, er helt kake etter en bakkeøkt. Men det er alltids kjekt å gjøre spesifikk løpsstyrke (en annen dag …) for å gjøre selve løpetreningen litt mindre belastende. På neste side får du tre ulike øvelser du kan gjøre utendørs, enten ved bruk av en stubbe, en stein, en benk eller en annen forhøyning du finner rundt deg. Har du overskudd til å gjøre flere repetisjoner, gjør du det!

1. «TRAPPETRINN»

Du trener: Lårmuskulatur, balanse og ankelstabilitet.

Slik gjør du: Her har jeg funnet meg en stein som rekvisitt. Sett det ene beinet på rekvisitten, gå opp og løft den andre foten opp til kneet er i 90 grader. Gå ned igjen og gjenta med motsatt bein. Her kan høyden på rekvisitten varieres etter eget ønske. Jo høyere rekvisitt, dess tyngre blir øvelsen. Denne gjøres 20 ganger totalt.

2. UTFALL

Du trener: Lårmuskulatur, balanse. Slik gjør du: Her har jeg funnet meg en stubbe som rekvisitt. Still deg foran stubben og start med ett bein i bakken og det andre bak på stubben. Senk deg godt ned med hele kroppen. Tenk at forreste kne er omtrent over tåa når du går ned, og at rumpa skal ned mot bakken. Denne gjøres 8 ganger før du bytter bein og gjentar.

3. TÅHEV

Du trener: Leggmuskulatur, ankelstabilisering.

Slik gjør du: Stå på et flatt underlag med beina i hoftebreddes avstand. Hev deg opp på tå, hold i tre sekunder og senk rolig ned. Denne gjøres 8 ganger x2 (med liten pause imellom).

− Det å løpe gir meg mestringsfølelse

Ultraløper Marianne R. Årdalen har alltid likt å trene, og hun lot seg ikke stoppe da hun fikk diabetes type 1 som 25-åring. Som regel løper hun sju, åtte mil i uka, noe som gir henne glede og mestringsfølelse.

TEKST MARIT AABY VEBENSTAD FOTO PRIVAT

Det er klart det krever planlegging å holde på med ultraløp når jeg har diabetes. Jeg må jo passe på ting som andre ikke

behøver tenke på, sier Marianne R. Årdalen (50) fra Skien.

Hun har diabetes type 1, men det hindrer henne ikke fra å trene mer eller mindre hver eneste dag. I løpet av en helt vanlig uke har hun fire til fem løpeøkter, to styrkeøkter pluss en runde på spinningsykkelen. Noen uker blir det mer spinning og styrke, og mindre løping.

− For tre uker siden løp jeg 94 kilometer på en uke. Det er ikke ofte jeg løper så mye i uka, da. Jeg prøver å ligge på rundt sju til åtte mil. Dette varierer jo selvfølgelig i forhold til uker der det er konkurranser. Da løper jeg mindre uken før og uken etter. Jeg må jo restituere litt og, sier hun.

GODT FORBEREDT

For de uinnvidde, et ultraløp er alt over et maraton. Oslotrippelen, som Marianne har deltatt på flere ganger, er et ultramaraton hvor deltakerne løper alle tre distansene i Oslo Maraton på samme dag. Det innebærer et maraton, et halvmaraton og ti kilometer på én dag. Til sammen er løpet på 73, 3 kilometer.

− Jeg hadde vel en halvtimes pause mellom de ulike løpene. Jeg forbereder meg godt før en slik dag. Jeg spiser gjerne senest to timer før et løp, og så passer jeg på å få i meg litt karbohydrater hvert 20. minutt, forteller hun.

Hun har alltid med seg provianten hun trenger, uansett distanse. Det kan bestå av sportsdrikke, saft eller lett fordøyelig mat som poser

med smoothie, som er ment for babyer. På lengre løp, konkurranser, er det sjokolade eller potetgull som inntas på matstasjonene. Og vannmelon dersom det serveres. Ikke minst er hun veldig glad i soft-is.

6 RÅD FRA

MARIANNE

1

Ikke være redd for å trene, selv om du har diabetes.

2

Planlegging er viktig − spis et par timer før du legger ut på tur.

3

Det er lurt å ha minst mulig aktivt insulin når treningsøkten begynner.

4

Sørg for å ha med deg nok karbohydrater.

5

Ta alltid med bankkort, i tilfelle du må kjøpe mat eller drikke.

6

Ha alltid med telefon, så du kan ringe om noe skulle skje.

INNTAK AV MAT

Marianne har utvekslet erfaringer med andre som har diabetes underveis, blant annet har hun hatt kontakt med noen som holder på med landeveissykling.

– Da kan vi diskutere hva som er lurt og hva vi bør passe oss for. Noe av det aller viktigste før et løp er å stille insulinpumpa i riktig modus. Jeg har tre profiler på pumpa. Profil 1, som er «hverdagsmodus», en profil med 30 prosent mindre insulin, og en profil med 50 prosent mindre insulin.

Pumpa settes stort sett på 30 eller 50 prosent insulin, litt avhengig hvor lenge hun skal løpe. Av og til justerer hun underveis. Marianne er nøye på hva hun spiser og drikker før løpet. Hun spiser minimum to timer før et løp. Da rekker blodsukkeret å stabilisere seg. Utfordringen i forhold til konkurranser er adrenalin. Kroppen merker stresset, og da stiger blodsukkeret.

− Det er vanskelig å vurdere mengde insulin i forhold til adrenalin. Jeg må bare følge med på blodsukkeret og eventuelt sette en liten dose. Jeg har opplevd høyt blodsukker rett før konkurranse, forteller hun.

ET TUNGT LØP

Under Oslotrippelen i 2019 husker Marianne at blodsukkeret var høyt. Hun kunne ikke vente

Start i det små, med kun en kilometer eller to, det gir mestringsfølelse.

DIABETES INGEN

HINDRING: Løping er livet for Marianne. Og hun lar seg ikke stoppe av at hun har diabetes.

VETERAN: Marianne har deltatt på ultraløpet Oslotrippelen flere ganger.

Tips!

Sjekk Facebook-gruppen Aktiv diabetes, der Marianne er administrator.

OSLOTRIPPPELEN: Løpet Oslotrippelen innebærer en maraton, en halvmaraton og 10 kilometer – alt på én dag.

en halvtime etter at starten hadde gått, hun måtte bare fortsette. Så hun tok litt insulin og fortsatte.

− Men da var allerede «skaden» skjedd, og jeg husker at halvmaraton etterpå ble tungt. Jeg måtte gå i motbakkene, og det var ikke planen. Det samme skjedde under tikilometeren, da ble jeg også lav. Dette var en «tung dag på jobben», med andre ord.

Marianne har løpt mange løp med ulike distanser etter dette. Og opplevd både høyt og lavt blodsukker på flere konkurranser. Men det er bare å brette opp ermene, og prøve igjen.

ALT MED MÅTE

I hverdagen ellers spiser hun det hun har lyst på, men tenker «alt med måte».

− Jeg som trener så mye, er avhengig av å få i meg nok. Også med tanke på karbohydrater, forteller hun.

Alt er imidlertid mye enklere nå etter at Marianne begynte med pumpe. I august i fjor begynte hun med insulinpumpen Tandem t:slim x2, tre uker før Oslotrippelen. Det var hun spent på, og det gikk helt fint.

På Instagram heter hun love_running 73

− Jeg har blitt flinkere til å telle karbohydrater. Jeg merker jo da at blodsukkeret holder seg mye jevnere, og det er mye lettere å regulere i forhold til trening.

FIKK DIAGNOSEN SOM 25-ÅRING

Marianne fikk diagnosen diabetes i 1998, da hun var 25 år og gikk det siste året på lærerskolen. Hun jobbet ekstravakter i et bakeri i julen, da hun merket at noe endret seg, − Jeg fløy på do hele tiden. Til slutt spurte en kollega om jeg hadde sjekket meg for diabetes. Jeg dro til legen, og etter litt undersøkelser bar det rett på sykehuset.

Etter at diagnosen var satt, fikk hun opplæring i å sette sprøyte og måle blodsukker i fingertuppene.

− Det som var rart, var at faren min, som er 25 år eldre enn meg, fikk diabetes samme året. Ellers er det ingen i familien som har det, forteller Marianne.

ALLTID VÆRT FYSISK AKTIV

I dag lever Marianne godt med sykdommen. Hun har jobbet som lærer på samme barne- og ungdomsskole i 26 år,

og har to barn på 16 og 18 år. 50-åringen har alltid vært fysisk aktiv. Da hun var yngre, drev hun på med kampsporten Taekwon-Do.

− Jeg gikk opp til sort belte i 2004, og graderte til 1. Dan 1 i 2005. Etter dette sluttet jeg, av naturlige årsaker, men nå har jeg også vært spinningsinstruktør i mange år.

For Mariannes del har det aldri vært snakk om å kutte ut treningen. Hun er ikke et menneske som trives med å sitte rolig, og diabetesen stopper henne ikke fra å trene.

− Jeg kan selvfølgelig bli lei av diabetesen. Men det nytter ikke å synes synd på seg selv. Det å løpe gir meg mestringsfølelse. Jeg ønsker å vise at det går an å drive med løping på forholdsvis høyt nivå, selv med en kronisk og alvorlig sykdom. Jeg ønsker også å motivere andre med diabetes til å holde seg fysisk aktive.

PLANLEGGING ER VIKTIG

og har diabetes. Hun har hørt andre med diabetes si at det å trene er vanskelig. Mange er redde for å få føling, men det mener Marianne at man ikke bør være.

Dersom hun kjenner på litt usikkerhet i forhold til blodsukkeret, løper hun runder i nabolaget. Da er veien hjem kort.

Jeg ønsker å motivere andre med diabetes til å holde seg fysisk aktive.

Marianne får en del oppmerksomhet fordi hun er ultraløper

− Når jeg som 50-åring klarer det, kan alle. Men det er viktig å planlegge og gjøre seg noen erfaringer underveis. Det har jeg gjort. Start i det små, med kun en kilometer eller to, det gir mestringsfølelse. Alle behøver ikke å løpe maraton, men det å være fysisk aktiv er viktig, understreker hun.

I fjor besøkte Marianne søsteren sin i staten Washington i USA. Joggeskoene var med, som alltid på ferie. Under oppholdet bestemte hun seg for å løpe ti kilometer hver dag i 25 dager.

− Det var bare å stå opp før de andre, og komme seg ut før frokost. Det fungerte veldig bra, og jeg hadde selvfølgelig med litt karbohydrater da jeg la ut på tur.

YUM!: Softis er Mariannes «guilty pleasure».

ALT HUN TRENGER: Marianne har alltid med seg provianten hun trenger, uansett distanse.

INNSATS: Samlingen Marianne har av medaljer er imponerende.

FULL KONTROLL: Pumpen settes stort sett på 30 eller 50 prosent insulin, litt avhengig hvor lenge hun skal løpe.

Forbundsnytt

LANDSMØTE 2024: Rundt 250 personer var samlet til Diabetesforbundets landsmøte.

Foto: Erik M. Sundt

DIABETESFORBUNDETS LANDSMØTE 2024:

Nytt styre og flere kampsaker

Cecilie Roksvåg ble gjenvalgt som forbundsleder på årets landsmøte i Diabetesforbundet. Landsmøtet vedtok også en oppdatert strategi, og stemte over saker forbundet skal ha spesielt fokus på i kommende periode.

TEKST INGVILD EILERTSEN

Cecilie Roksvåg (53) fra Møre og Romsdal ble enstemmig valgt til sin andre periode som forbundsleder for perioden fram til neste landsmøte i 2027.

Hun får med seg et team bestående av seks faste sentralstyremedlemmer og tre varamedlemmer. Videre med fra forrige periode er Roar Thunæs, Marthe Kraabøl og Ingvar Hauge. Resten av styret består av nye medlemmer.

Cirka 250 personer var samlet på årets landsmøte på Scandic Oslo Airport. I tillegg til å avholde nytt valg, stemte landsmøtet over enkeltsaker, endringer i vedtekter og oppdatert strategi for perioden 2025−2027. Der ble det blant annet besluttet å tilføye at Diabetesforbundet skal ha økt fokus på oppvekst, skole og barnehage i kommende periode. FNs bærekraftmål har også fått en plass i strategien.

GJENVALGT: Cecilie

Waagan Roksvåg er gjenvalgt som forbundsleder for tre nye år.

Foto: Erik M. Sundt

FRA VESTLAND: Siri Ringheim Heggenes kommer inn som nytt styremedlem og representant fra Vestland. Foto: Erik M. Sundt

NY PERIODE: Roar Thunæs ble valgt til en andre periode i sentralstyret.

Foto: Erik M. Sundt

Diabetesforbundets hovedmål, ifølge strategien, er å:

• gi kvalitetssikret informasjon og styrke kunnskapen om diabetes

• kjempe for best mulig diabetesbehandling

• hjelpe deg å mestre livet med diabetes

Enkeltsaker Diabetesforbundet skal ha fokus på i kommende periode er blant annet:

• oppbygging av likepersontilbudet

• refusjon på fotbehandling og styrking av diabetes-fotteam på sykehusene

• et styrket medlemstilbud for unge voksne

• oppfølging av det nasjonale øyescreeing-programmet

• bedre rammebetingelser for personer med diabetes

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

YNGST: Inger-Elisabeth Øien blir sentralstyrets yngste. Hun har tidligere sittet i styret til Ungdiabetes nasjonalt. Foto: Erik M. Sundt

Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

Voss og omland

DETTE ER DET NYE STYRET

Roar Thunæs (72) fra Sandefjord, diabetes type 2, styremedlem

Roar er statsautorisert revisor av yrke, nå pensjonert, og har en viktig rolle i arbeidet med å styrke Diabetesforbundets økonomi.

«Mitt interessefelt innenfor diabetesarbeidet eråfåfremmerinformasjonomallesiderved diabetes type 2, og at antall medlemmer må økes.»

Ingvar Hauge (63) fra Alta, diabetes type 2, styremedlem

Ingvar inntar en større rolle i denne perioden, da han går fra å være varamedlem til styremedlem.

«Jeg er opptatt av at vi skal klare å få fram verdien av å være medlem i Diabetesforbundet for de med type 2. Her har vi et enormt potensialsomkangiossensterkerestemmeoverfor helsepolitikereogbyråkrater.»

Marthe Kraabøl (57) fra Lillehammer, diabetes type 1, styremedlem

Marthe er farmasøyt, og bidrar slik med en viktig helsepersonellkompetanse inn i styret. Hun er også aktiv i gjennomføring av Diabetesforum for helsepersonell i Innlandet fylke.

«Kunnskap gir trygghet! Kunnskap gjør det bedre å leve med diabetes.»

Inger-Elisabeth Øien (31) fra Lillehammer, diabetes type 1, styremedlem

Inger-Elisabeth har vært tillitsvalgt siden hun var 13, inkludert leder for Ungdiabetes i fylket sitt og styremedlem i Ungdiabetes nasjonalt. «Jeg er opptatt av at diabetes ikke skal være noenhindringilivet,mensemuligheterfremfor begrensninger.»

Bettina Søby Andersen (54) fra Flekkerøy, diabetes type 2, styremedlem

Bettina ble tillitsvalgt i 2018, og raskt en aktiv og synlig leder for lokallaget i Kristiansand og fylkeslaget Agder. Alltid utkledd som Insufanten under Arendalsuka!

«Jeg menerdet er viktigat Diabetesforbundet er synlige. Derfor forsøker jeg hele tiden å finne fora hvor jeg kan vise frem et forbund jeg er stolt av å være en del av.»

Siri Ringheim Heggenes (52 år) fra Leikanger, diabetes type 2, styremedlem

Var ny i lokallaget fra 2021, ble leder allerede i 2022, og samtidig sekretær i fylkesstyret for Vestland. Som utdannet jurist er hun god på formaliteter og det å formulere seg – noe som vil komme godt med i styrearbeidet.

«Jeg meldte meg inn i Diabetesforbundet fordi jeg ønsker å bidra med å øke kunnskap om diabetes type 2 både for de som har diag-

nosen og for samfunnet ellers. Det er dessverre mye feilinformasjon ute blant folk.»

Kjersti Pedersen (51) fra Ski, diabetes type 3/ pårørende, varamedlem

Som mor til en datter med type 1, er hun spesielt engasjert på barneområdet, og har drevet barne- og familiegruppa i Follo de siste årene.

«Jegharetstortengasjement,ogjegharnået ønskeomåginoetilbakeforaltjegharlærtog opplevd som tillitsvalgt i Diabetesforbundet.»

Thomas Svendgård (46) fra Levanger, diabetes type 1, varamedlem

Thomas har en lang CV av aktivitet fra lokalog fylkeslag – han har vært både leder, nestleder, kasserer, revisor og vara – i tillegg til aktiv i Ungdiabetes lokalt.

«Jegønskeråbidratilatforbundetblirenstødigorganisasjonogeropptattavlikbehandling av din diabetes, uavhengig av postadresse.»

Jonny Rønning (62) fra Åndalsnes, diabetes type 1, varamedlem

Jonny har vært aktiv i forbundet helt siden 1980-tallet, og tar blant annet med seg erfaring som fylkesleder i Møre og Romsdal.

«Jeg håper jeg får mulighet til å være med på åformeDiabetesforbundet,slikatvikangjøre en forskjell for flest mulig med diabetes.»

NYTT SENTRALSTYRE: Fra venstre: Thomas Svendgård, Inger-Elisabeth Øien, Siri Ringheim Heggenes, Bettina Søby Andersen, Ingvar Hauge, Marthe Kraabøl, Roar Thunæs og Kjersti Pedersen. Jonny Rønning var ikke til stede da bildet ble tatt. Foto: Diabetesforbundet

Marjolein M. Iversen fikk Diabetesforbundets forskningspris

– God forskning er ikke noe man gjør alene. Dere brukere er svært viktige deltakere i forskningen, sa prisvinner

Marjolein Iversen da hun mottok Diabetesforbundets forskningspris 2024.

TEKST INGVILD EILERTSEN FOTO ERIK M. SUNDT

FAKTA OM PRISVINNEREN

• Marjolein Memelink Iversen, f. 1959, er professor ved Høgskulen på Vestlandet, med spesialisering innen helsetjenesteforskning og sykepleie.

• Hun har doktorgrad i helsevitenskap, og har gjennom karrieren konsentrert seg om forskning som fremmer bedre behandling og oppfølging av pasienter med diabetes.

• Som forsker har hun utmerket seg med forskning som setter pasienten i sentrum, og fremmer bedre behandling og oppfølging av pasienter med diabetes.

• Det har hun blant annet gjort som leder av forskningsgruppen DiaBEST – som studerer de psykososiale sider ved det å leve med diabetes, behandling, oppfølging i helsetjenesten, egenhåndtering og komplikasjoner.

FAKTA OM DIABETESFORBUNDETS FORSKNINGSPRIS

• Prisen har blitt delt ut i ulike kategorier siden 2017, både til yngre forskere og forskere med mangeårige karrierer.

• Tidligere prisvinnere har vært Pål Rasmus Njølstad, Knut Dahl Jørgensen, Simon Dankel, Kåre Birkeland, Christine Sommer, Trond Geir Jenssen, Line Wisting, Sindre Lee-Ødegård og Lars Christian Stene.

• Prisen består av en pengepremie på 100 000 kroner, rettet mot forskning.

PRISVINNER: Marjolein Memelink Iversen ble tildelt Diabetesforbundets forskningspris for 2024, for sitt mangeårige, banebrytende forskningsarbeid med stor nytte for både bruker og helsevesen.

Jeg er veldig takknemlig for å motta prisen for fremragende diabetesforskning, sa professor og sykepleier Marjolein Iversen da hun ble tildelt Diabetesforbundets forskningspris for 2024.

Iversen er den første personen med sykepleierbakgrunn som mottar prisen. Hun blir anerkjent for sitt totale forskningsarbeid gjennom mange år, framfor ett spesifikt forskningsprosjekt.

– Iversen har vært en forkjemper for å sette pasienten i sentrum. Et av de mest innovative aspektene ved hennes forskning, er fokuset på pasientinvolvering og hvordan helsetjenesten kan tilpasses individuelt. Hennes forskning har hatt en dyp innvirkning på hvordan helsepersonell møter utfordringene knyttet til diabetesbehandling, sa forbundsleder Cecilie Roksvåg under utdelingen.

– ANERKJENNELSE FOR HELE FORSKERGRUPPEN

Iversen har blant annet ledet forskningsgruppen DiaBEST «Best Practice Research in Diabetes and Other Chronic Conditions» – som dykker ned i det å leve med diabetes. De forsker på behandling, oppfølging i helsetjenesten, egenhåndtering og komplikasjoner.

– Å bli anerkjent er en ære og betyr mye for meg, og for forskningsgruppen Dia-

BEST. Denne prisen er en bekreftelse på at ikke bare mitt arbeid, men arbeidet til hele forskningsgruppen er viktig, sa Iversen. Prisvinneren har også vært en pioner når det gjelder å integrere teknologiske løsninger i behandlingen av diabetes, som mobile helseapplikasjoner og telemedisin – inkludert betydningsfull og innovativ forskning innen telemedisinsk oppfølging av fotsår.

BEDRET LIVSKVALITETEN FOR MANGE

I år ble forskningsprisen for første gang delt ut i forbindelse med Diabetesforbundets landsmøte, da 250 personer var samlet på Scandic Oslo Airport 25.−27. oktober. Prisen ble utdelt på landsmøtets festmiddag lørdag, foran de mange tillitsvalgte i forbundet – mennesker som selv lever med diabetes på kroppen eller i nær familie.

– Da er vi spesielt glade for at denne prisen går til en forsker som har bidratt til å forbedre behandlingen og livskvalitet for utallige personer med diabetes, sa generalsekretær Britt Inger Skaanes under utdelingen.

Diabetesforbundets forskningspris ble i år utdelt i samarbeid med Boehringer Ingelheim og med støtte fra forskningsfondet. Vi takker for støtten til diabetesforskningen!

Diabetesbarometeret

Vi lanserer Diabetesbarometeret – en nyttig rapport med fakta og råd om forebygging av komplikasjoner.

LES RAPPORTEN PÅ diabetes.no/ diabetesbarometeret

Støtt vårt arbeid for best mulig diabetesbehandling!

Diabetesforbundet kjemper for bedre behandling og rettigheter for alle med diabetes. Med ditt bidrag kan vi nå ut til enda flere.

eller bli fast giver på diabetes.no/stott-oss

SKANN KODEN:

SKANN KODEN:

Den gang da

KJÆLENAVNET

SKJEMMER INGEN

Kallenavn på fotballprofiler har alltid vært en greie. Mini, Myggen, Reka, og selvsagt Drillo, er tilnavn vi kjenner godt. Jeg vet ikke om fotballspillere har hatt kjælenavn helt siden Neolittisk tid, da de spilte cuju i Kina. Men i 1910−1920, på «National-løkka» i Oslo, var kampene fulle av kule navn, noe Bronx mimrer om i Diabetikeren 12−1974.

Hvor mange det kan være av Diabetikerens lesere som er befengt med det man i sjargong kaller fotballdilla, finnes det neppe noen statistikk over. Siden jeg selv var med helt fra løkkefotballens tid for over 50 år siden, kan det være hyggelig å berette litt om hvordan det gikk for seg på småbanene den tiden.

(…) National-løkka fikk gjestevisitt av klubben Strong fra Grünerløkka, med sine kjente spillere som f.eks. Lasse Martinsen, keeperen «Mjælka» Pedersen, «Skruen» Hartung, «Poppe» Pettersen, «Mælern» Hansen, «Sonna» Olsen og mange flere.

(…) Jeg husker blant annet en liten nurv som spilte for Storm. Hva han egentlig het fikk jeg aldri rede på, men populært gikk han bare under navnet «Trippern».

(…) En man husker fra Åsenbanens tid, var Dælengen Ski- og Ballklubbs centerforward Oscar Arnesen, med oppnavnet «Fisa». Du verden for krutt den karen hadde i støvlene.

Neste utgave av kommer 24. februar 2025

Litt på siden

Litt begrepsopprydding

Det går mark i begreper etter hvert som tidene endrer seg, til glede for noen – til savn for andre. I det ekspanderende sjargonguniverset kommer nye begreper til, og vi halshugger fortløpende de utdaterte for å få regnskapet til å gå opp. Nesten ingen sier su****syke lenger, og en skal være forsiktig med å si diabetiker uten å få korreks. I dag heter det «person med diabetes». Dette fordi man har diabetes, man er ikke sykdommen sin. Vi burde kanskje også kalt en elektriker for «person med elektrisitet», siden heller ingen er jobben sin (irony alert).

En annen niding noen vil ha under giljotinen, aller helst ved daggry, er uttrykket «barnediabetes». Så hva er egentlig galt med dette ordet? Jo, selv om også fagfolk definerer begrepet som fullt ut riktig og forsvarlig, oppleves det for noen som misvisende. Det hevdes at «barnediabetes» kan mistolkes, at det kan skape en illusjon om at det kun er barn som får diabetes type 1, eller at det er en barnesykdom man vokser av seg. Barnediabetes er selvsagt ingen diagnose i seg selv, så rent leksikal-semantisk skjønner jeg godt at uttrykket tryner i egne lisser.

Jeg må allikevel stoppe opp og smatte litt på ordet. «Barnediabetes» smaker jo skikkelig grevling hvis det blir presentert som en diagnose, men er det dermed så ille som samlebegrep? Jeg kom til å tenke på Barnekreftforeningen, som under årets TV-aksjon fikk samlet inn hele 366 millioner kroner. Ære være dem! Barnekreftforeningen bruker selv begrepet barnekreft, men heller ikke barnekreft er vel en diagnose i seg selv? Det finnes vel flere typer, akkurat som det finnes flere typer diabetes hos barn? Jeg måtte spørre orakelet internett!

Når jeg googler barnekreft, får jeg rundt 164 000 resultater. Blant treffene troner helsenorge.no, barnekreftforeningen.no og kreftregisteret.no. Alle med plenty stoff om ulike kreftformer som rammer barn. Og heldigvis, ingen antyder at barnekreft er en egen diagnose. Felles er at barna rammes. Store Medisinske Leksikon definerer også barnekreft som «en gruppe sykdommer» som rammer, nettopp, barn.

Er begrepet da så ille som samlebetegnelse, siden barn jo har det til felles at de er

barn, en sårbar gruppe som trenger ekstra omsorg og støtte i en vanskelig barnetilværelse med sykdom? Blir det veldig feil å også si barnediabetes?

Når jeg googler barnediabetes, får jeg rundt 24 000 resultater. Her er mange nettsider mer bevisste på å heller si «barn med diabetes» eller «diabetes hos barn». Og heldigvis, ingen antyder at diabetes hos barn er en egen diagnose. Men felles er også her at barna rammes, og nettsidene er tipp topp på å utdype forskjellen mellom diabetestypene det gjelder.

Men begrepet skaper engasjement. Termen barnediabetes kan sikkert gjøre at noen blingser og tror diabetes type 1 er en sykdom man vokser av seg. Kanskje noen av dem til og med er så skråsikre at de ikke gidder å google?

Vi får høre at mennesker som bruker ordet «barnediabetes», bidrar til å underbygge myter. Og all den tid det i hovedsak er profesjonelt helsepersonell som bruker uttrykket, ville det vært krise om en feilstavelse skulle få helsepersonell til å ramle kollektivt tilbake i ei gjørme av utdaterte myter. Men fagfolk har gjerne et ikke-emosjonelt forhold til begrepet, for dem er det viktigste å behandle sykdommen − ikke semantikken.

Når det er sagt, mye av fortvilelsen ligger også i at mediene liker å boltre seg i uttrykket «barnediabetes». Det kan vel ha å gjøre med at en tittel som «Barnediabetes øker kraftig» har litt mer schwung over seg enn «Barn med diabetes øker kraftig». Men hvis dette bidrar til en ytterligere misoppfatning om at barnediabetes er en egen diagnose, så er det selvsagt ikke OK. Vi mennesker bør nok egentlig vise litt mer nysgjerrighet og interesse for ting, før vi uttaler oss så skråsikkert.

Det blir som da jeg plumpt prøvde å sjekke opp ei mor på trilletur med babyen sin. «Så fin barnevogn» prøvde jeg meg med. «Barnevogn??? Det er en Bugaboo Fox 5 Midnight Black! Hvor uvitende går det an å bli???» hveste hun tilbake.

Og diabetesbarn, de er like ulike og unike som alle andre, uansett hvilken diabetestype de har.

Atle Egil Knoff Glomstad

Takk for minnegaver

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

Olaf Arnegard

Eva Christine Ersvik

Katalin Hajdu

Hjørdis Kristine Halvorsen

Mats Andre Skjæret Lie

Åse Lyngås

Randi Irene Fuglseth Ruud

Svein Sporan

Nina Syvertsen

Redaksjonen ønsker alle lesere en koselig adventstid og en fredfull og stressfri julefeiring!

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Ønsker du å gi en minnegave eller donasjon til vårt arbeid? Bruk bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Les mer på diabetes.no/stott-oss

GRÅDIG TYPE JULEMAT PÅ RAMS HUGSTAVFALL SLÅ VEDHENG

NORDPOLSOMRÅDE

KOLLIDERE KNATT KJØRETØY SIFFER

UNDERSØKELSE

KONSERTLOKALE

ODDE PÅFØRE FARGE VILTKJØTT PÅ MENYEN BRONSEVINNER HÅLKE

TERGE VARMT DRIKKE

SKOMAKERREDSKAP

INFORMASJONSKILDER JULEBORDSKLASSIKER

HØRSELSINNTRYKK HELLING OPPRØRER

NEMND BLI PAFF OPPHAV STIKKVÅPEN JULEVARER RUSH

SAMTIDIG MED AT UVESENTLIG BÅND SPISESTED

DEKKETØY

FRAGMENT BYGG FRANSK MUSEUM

LEGGE MERKE TIL HALVT SNES

JULETREPYNT FAVNE LITE TEGN BEFALSGRAD

BANKEROTT BESITTE FRUKTBART STED

STORE FLOKKER OPPFARENDE VED BEVISSTHET

SIST, MEN IKKE MINST APROPOS JULERIBBE SMÅVOKST FISK

KONSTANT

BLØTT STOFF CAMP KORT RIDEDYR

PRESANG FORBEHOLDENT SVAR

SUPERLATIVER SPEIDE MERKSNODIG RAUT

VOKALKOMPOSISJON

PELSDYR VRENGE

HØYTIDELIGHET

MENTAL STYRKE FORPLIKTELSE

DiabeteX 4/2024

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no

Bli med i trekningen av en lommelykt.

Neste frist: 03. februar

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 3 2024

Gunnar Kvernenes, Straumsbukta

Lise og Petter M. Olsen, Trofors Ragnvald Kringlebotten, Stanghelle

ALLTID ETT STEG FORAN

Control-IQ™ teknologien forutser sensorverdien om 30 minutter og korrigerer automatisk insulindoseringen hvert femte minutt.

Insulinpumpesystemet forbedrer behandlingsresultatet1 og øker tiden i målområdet – allerede fra første dagen. rubinmedical.no

Insulinpumpen

Tandem t:slim X2™ kan integreres med både Dexcom G7 og Dexcom G6 CGM.