Diabetes nr2 2024

NR. 2 / MAI 2024 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

DIABETES OG KVINNEHELSE

● Menstruasjon og diabetes – fem ting du bør vite

● Hvilken prevensjon skal du velge?

● Helsechatboten Dina svarer om svangerskapsdiabetes

LEDER

Fellesskap, lek og alvor

Iår fyller Diabetesforbundets sommerleir for barn og unge 70 år. I denne utgaven kan du lese om 80 år gamle Bent Pedersen, som var med på den aller første sommerleiren. I intervjuet minnes Bent sommeren på Gålå, med sprøytespisser så tykke som stoppenåler, men minst like viktig: lek, moro og vennskap med andre barn med diabetes.

Et fellesskap er godt å ha, særlig når man er ung og har diabetes. Opp gjennom årene har sommerleiren vært arena for tøys, tull og alvor – sommerleir handler om å finne balansen mellom mestring og innsikt – og det å kunne ta en etterlengtet pause fra diabetesen, sammen med jevnaldrende i samme båt.

sen, og får gode tips og råd til prevensjonsmidler for deg med diabetes. For også p-piller kan påvirke blodsukkeret, derfor er det viktig å vite hvilke alternativer som finnes.

Et fellesskap er godt å ha, særlig når man er ung og har diabetes.

Sommeren er rett rundt hjørnet, og etter enn lang vinter gleder vi oss til å nyte varme solskinnsdager. Men også sommeren kan ha sine utfordringer. På side 33 finner du gode råd til hva bør passe på når gradene kryper oppover, fra solkrem og vann, til kjølemappe og strandsko.

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no

– Sommerleir er like viktig nå som da. Du lærer så mye og blir kjent med så mange andre i samme situasjon, og tro meg –vennskapsbåndene som knyttes, de er livslange, sier Bent.

I denne utgaven av Diabetes setter vi fokus på kvinnehelse og diabetes. I temasaken på side 12 får du vite hvordan menstruasjonssyklusen påvirker diabete-

MED ANDRES ORD

Han løp maraton med et kjøleskap på ryggen og forlovelsesringen pakket inn i en toalettrull. Store gratulasjoner fra oss! Diabetes UK gratulerer Daniel Fairbrother på X for å ha løpt for diabetessaken

Sommeren innbyr også til god mat og drikke. På matsidene midt i bladet finner du tre digge frokostoppskrifter. Og på side 30 guider vår anmelder og vinekspert Aase Jacobsen deg til de beste sommervinene med lite sukker. Her lærer du også mye om prosessen og fremstillingen av en tørr rosévin med lavt sukkerinnhold.

God sommer!

Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no

Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

For spørsmål om ditt bladabonnement: Ring 21 04 77 46, eller mail til kundesenter@fagpressen.no

For spørsmål om ditt medlemskap: Torhild Karlsen, 466 25 772 torhild.karlsen@diabetes.no

Årgang: 75, ISSN 1502-1424

Opplag: 29 873

Layout: Mediamania.no

Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock

Forsidefoto: Shutterstock

Hundrevis av nettsteder selger falsk Ozempic, forteller cybersikkerhetsfirma. Leger sier at det bare kommer til å bli verre.

cbc.ca

Ny forskning har oppdaget en genetisk variant nesten unik for personer med sørasiatisk arv som påvirker nøyaktigheten ved HbA1c-måling. diabetes.org.uk om funn som påvirker tusenvis av sørasiater

Glukosemålinger hvert minutt. Nå kombinert med hybrid closed loop systemet mylife Loop – for en enklere diabeteshåndtering.

4,2mmol/L

Bilder er kun ment som illustrasjoner. Ikke ekte pasient eller data. Tilgjengelig på Android-telefoner. iOS vil komme senere. FreeStyle Libre 3 er autorisert for bruk med mylife™ Loop™-automatisert insulinleveringssystem, inkludert mylife CamAPS® FX-appen og mylife YpsoPump® insulinpumpe. For bruk av FreeStyle Libre 3-sensoren med mylife™ Loop™, se merkingen som følger med mylife CamAPS® FX-appen. © 2024 Abbott. Sensorenheten, FreeStyle, Libre og relaterte varemerker eies av Abbott. YpsoPump® er et registrert varemerke for Ypsomed AG. CamAPS® er et registrert varemerke for CamDiab Ltd. Andre varemerker tilhører deres respektive eiere. For bruk av FreeStyle Libre 3-sensor med mylife™ Loop™, se merkingen som følger med mylife™ CamAPS® FX-appen. ADC-90631 v1.0 04/24. For å lese mer, besøk FreeStyle.Abbott eller skann her.

Nr. 2 2024

FASTE SPALTER

Min diabetes SIDE 6

Kortnytt SIDE 8

Matnyttig

SIDE 25

Finn formen SIDE 41

Diabeteslinjen SIDE 44

Den psykologiske siden SIDE 48

Litt på siden SIDE 50

Diabetes og kvinnehelse

Mensen påvirker diabetesen, og diabetesen påvirker mensen. Kjønnshormoner påvirker insulinbehovet, og prevensjonsmidler kan påvirke blodsukkeret. Vi tar for oss kompleksiteten rundt diabetes og kvinnehelse.

SIDE 12

En rosévin i varmen?

Vinterkvelders rødvinskos foran peisen erstattes av lysere og lettere varianter på terrassen. Vår vinekspert presenterer et utvalg godsaker.

SIDE 30

Sol og sommer

Hvordan få det beste ut av hete sommerdager? Vi gir deg de grunnleggende solvettreglene du med diabetes bør ha med deg hvor enn du drar.

SIDE 33

SAGT I DETTE BLADET

«Jeg er veldig åpen med diabetesen min, spesielt på sosiale medier. Jeg er mest aktiv på TikTok, der jeg snart har 7500 følgere.»

SONDRE GOLID SIDE 6

«Du kan gi dirigenten din de beste betingelsene gjennom å ta vare på din hjernehelse, og gjennom å tilrettelegge omgivelsene og oppgavene.»

INGRID SHANK SIDE 48

Sommerleir er 70-årsjubilant

Bent Pedersen var på den aller første sommerleiren. 70 år senere mimrer han om oppholdet på Gålå, blant geiter, Leif Juster og stram behandlingsjustis.

SIDE 34

«Skjult bak en vegg av taushet ligger de og venter, før bakholdsangrepet plutselig kommer i form av et hånlig latterfjes, rett i solar plexus.»

ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD SIDE 50

T, 24/7 UTEN KALIBRERING~**

Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering** , og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi† Fokuser på livet - ikke glukosenivåene. Se mer på www.medtronic-diabetes.no

~ Se bruksanvisningen - smartguard Brukerinteraksjoner er nødvendig.

* Sammenlignet med minimed™ 670g-systemet ** Blodsukkermåling (BS) er nødvendig når du går inn i smartguard Hvis glukosevarsler og cgm

skal du bruke blodsukkermåler til behandlingsavgjørelser for din

Se bruksanvisningen -

er nødvendig. † MDI (3 boluser og 1 basalinsulin pr dag) trenger 28 injeksjoner per uke vs. et slangesettbytte hver andre til tredje dag

1. carlson Al, et al. Poster # 97 at the 80th international conference of the American diabetes Association, juni 2020, chicago/virtual.

2. collyns oj, et al. diabetes care 2021;44(4):969-975.

3. da silva j, et al. real-world Performance of the minimed™ 780g system: First report of

2021; doi: 10.1089/dia.2021.0203.

SONDRE GOLID

19 ÅR. Har hatt diabetes type 1 i åtte år. Er fra Rauland, går på videregående i Bø.

BRUKER: Omnipod DASH insulinpumpe og Dexcom G6 CGM.

SISTE HBA1C: 54 mmol/mol (7,1 %)

DET ER VELDIG VIKTIG Å VÆRE ÅPEN

− Motiveres av å få til hva jeg vil

Sondre er en 19-åring med innstilling og guts. Ikke bare driver han aktivt med Functional Fitness/CrossFit, han roser også diabetesen for å ha gitt ham ansvarsforståelse og gode vaner.

ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Det å klare å holde blodsukkeret fint og stabilt 24/7. Det er veldig krevende skal jeg innrømme, spesielt på natta når jeg sover. Men jeg bruker mye tid og planlegger godt, så blodsukkeret er stort sett bra.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Hvis blodsukkeret er høyt, kan jeg bli irritert på meg selv, lei meg og stressa. Samme hvis blodsukkeret blir lavt. Da føles det som om jeg ikke har lyktes med å passe på blodsukkeret mitt, og kan rett og slett bli skuffa over meg selv. Det skjer heldigvis ikke veldig ofte.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg er veldig åpen med diabetesen min, spesielt på sosiale medier. Jeg er mest aktiv på TikTok, der jeg snart har 7500 følgere. Det er veldig viktig for meg å være åpen om sykdommen, og jeg er lidenskapelig opptatt av å spre både viktig og riktig kunnskap til så mange som mulig. Diabetes er komplisert, og det er vanskelig for folk som ikke har diabetes å se for seg hvordan det er å leve med sykdommen.

− Hva motiverer deg?

− Det å vise både for meg selv og andre at jeg kan få til hva jeg vil med diabetes. Noe annet som motiverer, er å spre god kunnskap om sykdommen til så mange som mulig.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Diabetesen har uten tvil påvirket kostholdet mitt i positiv retning. Den har hjulpet meg med å være varsom med hva slags mat jeg putter i

munnen. I tillegg er jeg som idrettsutøver opptatt av å spise sunn og næringsrik mat.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Jeg driver med Functional Fitness/CrossFit på relativt høyt nivå, og vil satse på det. Jeg trener 5 til 6 dager i uken, og 12 til 13 økter fordelt på uken. Så fysisk aktivitet er noe av det viktigste i livet mitt. Jeg elsker å trene, og å være med andre folk som trener.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Det er mange som tror at jeg ikke kan spise karbohydrater, og at sykdommen skyldes nettopp karbohydrater. Dette er helt feil, diabetes kan ramme hvem som helst, når som helst. Og man vet fortsatt ikke årsaken til diabetes type 1.

SONDRES 3 GODE RÅD: 1

Vær aktiv, og bruk kroppen!

2

Spis sunt, og få i deg nok proteiner!

3

Se positivt på livet! Du kan få til akkurat det du vil.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Diabetes har utviklet meg som person på mange måter, og det er noe jeg er veldig takknemlig for. Sykdommen har blant annet lært meg å bli ansvarsfull, etablere gode vaner, og ta vare på kroppen min ved hjelp av trening og kosthold.

− Og det verste?

− Det verste er når blodsukkeret mitt blir farlig lavt eller høyt. Når dette skjer, kan det hindre meg på mange måter. Ved farlig lavt blodsukker blir jeg f.eks. svimmel, surrete og ikke-tilstedeværende, mens ved høyt blodsukker blir jeg veldig varm, småkvalm/uvel, kjenner trykk i hodet og lignende. Det er spesielt utfordrende å regulere blodsukkeret mitt når jeg er syk, da trenger kroppen mye mer insulin enn når den er frisk.

TEKST

Lite søvn øker risikoen for diabetes

Mennesker som sover mindre enn seks timer hver natt, har høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 enn de som sover syv–åtte timer, viser ny studie fra Universitetet i Uppsala.

Tidligere forskning har vist at lite søvn øker risikoen, mens et sunt kosthold minsker risikoen for diabetes type 2. De svenske forskerne ville finne ut om personer som sover lite, har mindre risiko for diabetes dersom de spiser sunt. Det har de ikke. Selv mennesker som spiser mye frukt og grønt, har høyere risiko for diabetes type 2 hvis de sover mindre enn seks timer per natt, skriver cnn.com.

Studien tyder på at nok søvn er viktigere enn sunt kosthold for å forebygge diabetes.

Høna eller egget?

Celler inneholder arvestoffet vårt, som igjen inneholder gener. Gjennom livet kan genenes funksjon – eller uttrykk – endres, også kalt epigenetikk. Slike endringer avhenger av sykdom, miljø og livsstil. Ved diabetes type 2 har ikke forskerne visst om endringene skjer før eller etter sykdomsdebut.

En svensk studie fra Lunds universitet har undersøkt genuttrykk hos friske, syke og personer med prediabetes. Studien gir økt støtte til teorien om at diabetes type 2 innledes med epigenetiske endringer – og at de faktisk forårsaker sykdommen. Forskernes neste steg er å utvikle en epigenetisk biomarkør som kan fange opp folk før de blir syke, skriver Allt om diabetes.

Salget av reseptfrie smertestillende gikk ned i 2023

Sammenlignet med toppåret 2022, sank salget av reseptfrie legemidler mot smerte og feber med syv prosent i fjor. Det selges likevel mer smertestillende nå enn før pandemien, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI).

Paracetamol er det mest solgte reseptfrie smertestillende legemidlet, fulgt av ibuprofen.

Styrketrening kan forebygge demens

Tap av muskelmasse og økt midjemål hos personer med diabetes type 2, kan gi økt risiko for å utvikle demens senere i livet. Dette viser en studie publisert i «Journal of diabetes and its complications», skriver Allt om diabetes. Rundt 1000 personer med diabetes type 2 deltok i studien.

Tilbud om tidlig opplæring gir bedre blodsukker

Helsemyndigheter i Skottland har testet et opplæringstilbud til mennesker som er nydiagnostisert med diabetes type 1. Evalueringen viser at pasientene som deltok på kurset, hadde bedre blodsukkerregulering enn de som ikke fikk tidlig opplæring. Det skriver bbc.com.

Studenter som drikker energidrikk sover dårligere

Studenter som drikker selv små mengder energidrikk, har klart større søvnproblemer enn andre. Det viser en norsk undersøkelse av mer enn 50 000 studenter.

Studentene som drakk energidrikk, brukte i snitt en halvtime lenger på å sovne, og sov en time kortere enn de som ikke gjorde det, skriver forskning.no.

Gravide + closed loop = sant

Hybrid closed loop-pumper er en åpenbar fordel for gravide med diabetes type 1. Det viser en britisk studie på 124 kvinner, der alle brukte CGM, men bare halvparten også brukte pumpe. Pumpegruppen fikk en bedre HbA1c enn de som fortsatte med insulinpenn, skriver Allt om diabetes.

GLP-1 beskytter mot tarmkreft

Ifølge det medisinske tidsskriftet «Jama Oncology», vil det å bli behandlet med GLP-1-analoger redusere risikoen betraktelig for tarmkreft hvis du har diabetes type 2. Dette viser en amerikansk studie med over én million deltagere, skriver Allt om diabetes.

Semaglutid øker ikke risikoen for misdannelser

Nye diabetesmedisiner, som f.eks. semaglutid, øker sannsynligvis ikke risikoen for å føde barn med misdannelser, skriver Allt om diabetes.

Dette viser en internasjonal studie på 50 000 kvinner med diabetes type 2, hvorav 8000 hadde startet med ny diabetes-

medisin rett før eller etter siste menstruasjon.

Risikoen for å få barn med misdannelser, var ikke høyere for gruppen som brukte de nye medisinene sammenlignet med insulinbrukere. Forskerne mener at flere studier må til før de kan være sikre.

Tester ny tablett mot diabetisk øyesykdom

Briten Steve Gotts (63) er den første i verden som tar i bruk en ny medisin i tablettform mot diabetisk makulopati. Gotts har levd med diabetes i over 30 år. Nå er han én av 24 deltakere i en klinisk studie av legemiddelet Danegaptide. Håpet er at den nye medisinen skal hindre at han blir blind, skriver bbc.com.

Per i dag behandles makulopati med injeksjoner og laser. Behandling med tabletter vil være langt mer skånsomt, understreker forskerne bak studien fra Royal Liverpool University Hospital.

Diabetesforbundet kutter 5,2 årsverk

Som et resultat av svært stram økonomi, innebærer kostnadsbesparelsene også at seks ansatte i sekretariatet må gå. Generalsekretær Britt Inger Skaanes forteller at Diabetesforbundet har gått med forholdsvis store underskudd flere år tilbake i tid, og at budsjettet for 2024 viser fortsatt negativt resultat. Sentralstyret så seg derfor nødt til å igangsette en omorganiserings- og nedbemanningsprosess, som reduserte antall årsverk i sekretariatet fra 23,2 til 18.

− Det er selvfølgelig veldig leit å miste dyktige ansatte, og vi vil måtte gjøre tøffe prioriteringer også i tiden som kommer, men dette var dessverre helt nødvendig for å sikre organisasjonens framtid. Jeg er trygg på at vi nå står bedre rustet enn på lenge når det gjelder å sikre et sterkt og bærekraftig Diabetesforbund, sier Skaanes.

Fysisk aktivitet reduserer risikoen for smerter

Forskere ved Universitetet i Tromsø har kartlagt fysisk aktivitet og testet smerteterskelen til mer enn 7000 personer. Studien viser at selv en liten økning i fysisk aktivitet minsker risikoen for smerter senere i livet. Jo mer aktiv personen er, jo lavere er sannsynligheten for å utvikle kroniske smerter. Den forebyggende effekten var størst for moderate til sterke smerter. Nedgang i risiko for smerter skyldes blant annet at fysisk aktivitet øker smertetoleransen, skriver forskning.no.

Hjerteproblemer i familien? Fet fisk er viktig

Har du en nær slektning med hjerte- og karsykdom? Da er fet fisk som laks, makrell og sild ekstra viktig. Fet fisk inneholder mye omega-3. Risikoen for hjerte- og karsykdom er 40 prosent høyere hvis du har lave nivåer av omega 3-fettsyrer og en nær slektning med hjerte- og karsykdom.

Hvis du har hjerte- og karsykdom i familien, men gode omega 3-nivåer, øker risikoen med bare 25 prosent. Det viser en studie fra Karolinska Institutet, skriver Allt om diabetes.

Sukker øker fettsuget – og omvendt

For mye sukker i maten gjør at bananfluer blir sugne på mer fett, ifølge forskere ved Umeå universitet i Sverige. Dette skriver Allt om diabetes. Når sukkerinnholdet stiger med et par prosent, frigjøres et tarmhormon som øker suget etter fet mat. Deretter, når fettinnholdet øker, frigjøres et annet hormon som gjør fluene sugne på mer søtt. Forskerne mener det samme sannsynligvis også gjelder mennesker.

Steve Gotts. Foto: Royal Liverpool University Hospital.

DIABETES

DIABETES OG MENSTRUASJON 5

ting kvinner bør vite

Selvfølgelig er det fint at mensen kommer månedlig og forteller at alt fungerer, men hva med menstruasjonssmerter? Og at blodsukkeret plutselig kan skyte i været? Det kan være en skikkelig utfordring. Slik henger din menstruasjon og diabetes sammen.

Alle kvinner er forskjellige, og det varierer fra person til person hvordan menstruasjonen påvirker blodsukkeret.

1

Menstruasjonssyklusen

– hvordan den fungerer

Tror du at menstruasjonssyklusen din bare handler om de månedlige blødningene? Nei, syklusen er mer kompleks enn som så. Det er en fascinerende prosess kontrollert av hormoner – og hormoner påvirker diabetesen din. Hvis du forstår menstruasjonssyklusen din, kan du også lettere ta kontroll over blodsukkeret.

Tiden mellom første menstruasjonsdag og neste menstruasjon kalles en menstruasjonssyklus. Gjennomsnittlig menstruasjonssyklus er 28 dager, men den kan variere mellom 21 og 35 dager.

2

Hvordan kan menstruasjon påvirke diabetesen din?

Alle kvinner er forskjellige, og det varierer fra person til person hvordan menstruasjonen påvirker blodsukkeret. Noen påvirkes mye, andre knapt i det hele tatt. Dessuten trenger det ikke være likt fra måned til måned heller.

Det er ikke uvanlig at blodsukkeret blir høyere i uken før mensen – selv om du trener og spiser som vanlig. Hvorfor? Etter eggløsning begynner andre halvdel av syklusen, lutealfasen, altså tiden mellom eggløsning og neste menstruasjon. Nivået av progesteron stiger – et hormon som gjør deg mer insulinresistent. Dette fysiologiske fenomenet er kjent som «luteal phase insulin resistance». Noen kvinner kan doble eller tredoble insulindosene denne tiden. Høyere progesteron kan også utløse sug etter raske karbohydrater og få deg til å miste motivasjonen til å trene – noe som selvsagt ikke hjelper på blodsukkeret. Når mensen så starter, synker både hormonnivåene og behovet for insulin – ofte raskt og kraftig.

Hos kvinner med mye PMS kan blodsukkeret tvert

HOLD STYR PÅ SYKLUSEN − MED EN APP

«Hvilken dag startet mensen forrige måned?» Hvor ofte er det ikke lett å glemme akkurat det? En måte å få bedre kontroll på blodsukkeret gjennom menstruasjonen, er å bruke en app som holder styr på syklusen din og matcher appens kalender med blodsukkerdataene dine.

Lag notater om mensen i appen, så minner den deg på når det er tid for neste syklus noen dager før den starter. Det finnes en rekke apper å velge mellom, let og finn en du liker.

Her er noen ting du kan følge med på:

• Lengde på syklusen

• Periodens lengde og mengde

• Blodsukkernivåer

• Insulinbehov

• Symptomer som påvirker deg

imot være lavere enn normalt i uken før menstruasjon. Menstruasjonssmerter, fysiske og følelsesmessige svingninger, søvnløse netter og endringer i appetitt presser også på humøret ditt, og blodsukkeret følger med.

3

Og hvordan påvirker diabetesen din mens?

Kvinner med diabetes type 1 ser ut til å ha større problemer med mensen. Det handler om uregelmessige og uteblitte menstruasjoner, lengre menstruasjoner og mer kraftig blødning. Problemene ser også ut til å øke med høyere HbA1c. En studie viser at tenåringsjenter med diabetes type 1 hadde uregelmessig menstruasjon dobbelt så ofte som jevnaldrende.

Kvinner med diabetes type 2 opplever også uteblitt eggløsning og menstruasjon oftere. Det er en sterk sammenheng mellom diabetes type 2 og polycystisk ovariesyndrom (PCOS), som er forårsaket av hormonell ubalanse fra eggstokkene. PCOS kan gjøre at du opplever uteblitt mens, og det kan gjøre det vanskeligere å bli gravid.

Tidligere overgangsalder?

4

Det hevdes ofte at kvinner med diabetes type 1 når overgangsalderen tidligere. Men det ser ikke ut til å være sant, ifølge nyere studier. Hvis kvinner i din familie kommer tidlig i overgangsalderen, er sjansen stor for at du også gjør det – og i tillegg har du tilfeldigvis diabetes type 1.

Imidlertid finnes det også en annen diabeteskobling. Hvis du kommer tidlig i overgangsalderen, før 45 års alder, øker risikoen for å utvikle diabetes type 2. Hormonendringene gjør blant annet at vekten har en tendens til å legge seg rundt midjen, fremfor på hofter og lår, noe som utgjør en klar type 2-risiko.

MAI 2024

5

Hvordan takler du svingningene?

Her følger noen råd for å kunne lindre ubehaget ved PMS og svingende blodsukker.

• Mange får hjelp av hormonelle legemidler, som p-piller og p-staver. Snakk med legen din om hva som fungerer for din diabetes.

• Du kan trene eller bevege deg. Tren avspenning, som yoga eller mindfulness.

• Vær nøye med søvnen.

• Spis riktig og regelmessig.

HORMONER SOM STYRER MENSTRUASJONSSYKLUSEN

• Østrogen – regulerer syklusen

• Progesteron – gjør livmoren mottakelig for et befruktet egg

• Follikkelstimulerende hormon (FSH) – får folliklene til å modnes

• Luteiniserende hormon (LH) – starter eggløsningen

UKE 1 Dag 1–7

• Menstruasjonen kommer

• Laveste nivå av østrogen

• Menstruasjonssmerter, ømme bryster, irritasjon

UKE 3 Dag 15–21

• Eggløsning

• Progesteron begynner å stige

• På slutten av uken rolig og balansert humør

KILDER

GAETE X, MENSTRUAL CYCLE IRREGULARITIES AND THEIR RELATIONSHIP WITH HBA1C AND INSULIN DOSE IN ADOLESCENTS WITH TYPE 1 DIABETES MELLITUS, 2010, YEUNG LONGITUDINAL STUDY OF INSULIN RESISTANCE AND SEX HORMONES OVER THE MENSTRUAL CYCLE: THE BIOCYCLE STUDY, 2010, AMERICAN DIABETES ASSOCIATION, KRY.

UKE 2 Dag 8–14

• Energi og humør på topp

• Østrogennivået stiger

• Økt sexlyst

UKE 4 Dag 22–28

Nivåene av visse hormoner synker, noe som fører til

• PMS

• Humørsvingninger, migrene, søvnvansker

Få hjelp av fagfolk til å finne riktig prevensjon

Kvinner med diabetes kan trygt bruke hormonell prevensjon, er budskapet fra helsepersonell. Ingen prevensjonstyper passer for alle. Derfor er individuell oppfølging viktig.

Det er ingen grunn til at kvinner med diabetes skal unngå hormonell prevensjon, fastslår Agnethe Lund, gynekolog ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

I dag fins et stort utvalg ulike prevensjonsmidler for kvinner. Det enkleste er kanskje å ty til det trygge, det velkjente eller det som «alle andre» bruker. Men når det gjelder p-piller, minipiller, p-stav, p-sprøyte, hormonspiral og andre prevensjonsmidler, finnes ingen universalløsning. Ingen pille virker likt på alle.

Noen kvinner får plagsomme blødninger av minipiller og p-sprøyter, andre ikke. Noen kvinner tar pillen sin til et bestemt klokkeslett hver morgen, andre glemmer pillen titt og ofte. Noen kvinner opplever at p-piller påvirker blodsukkeret negativt, andre synes p-pillen gjør blodsukkeret mer stabilt. Noen har en lege som vet at hormonspiral fungerer utmerket også for unge kvinner som ikke har vært gravide, andre ikke.

TRENGER VEILEDNING OM PREVENSJON

være tålmodig og for all del ikke kaste prevensjonen på båten før man har et alternativ på plass.

– Det er mye verre å bli uplanlagt gravid, mener hun.

HORMONER PÅVIRKER INSULIN

Endokrinolog Elinor Vogt er overlege og forsker ved Haukeland universitetssjukehus. Hun forteller at det er en sammenheng mellom insulin og kjønnshormoner:

Målet er å finne en prevensjonstype du kan leve godt med i lang tid.

Lund er opptatt av at alle kvinner med diabetes må få god prevensjonsveiledning.

– Målet er å finne en prevensjonstype du kan leve godt med i lang tid. Det fins gode alternativer for de aller fleste, men det kan ta tid å finne frem til det som passer best for deg, sier gynekologen.

Det kan ikke understrekes nok: Kvinner med diabetes bør planlegge sine svangerskap. Blodsukkeret skal helst være godt regulert fordi graviditet medfører risiko for både kvinnen og fosteret. Da er det viktig med trygg prevensjon.

Noen kvinner med diabetes kan oppleve at p-piller påvirker blodsukkeret. Lunds soleklare oppfordring er å

For eksempel oppstår en fysiologisk insulinresistens i puberteten, når nivået av kjønnshormoner øker. Da går også insulinbehovet opp. Det er normalt, og viktig for den naturlige pubertetsutviklingen.

Det er også velkjent at gravide kvinner med diabetes trenger høyere doser insulin i siste halvdel av svangerskapet. Da er nivåene av kvinnelige kjønnshormoner høyest. Dette gjelder også friske kvinner som utvikler svangerskapsdiabetes i takt med at kroppens østrogenproduksjon når nye høyder.

Derfor er det naturlig å tenke seg at hormonbaserte prevensjonsmidler kan påvirke blodsukkeret.

− Studier har vist at hos friske kvinner uten diabetes, kan p-piller påvirke forbrenningen av glukose. Det kan gi en lett insulinresistens og økt insulinproduksjon. Men hos friske er endringene i blodsukkeret så små at det ikke har noen konsekvenser for helsen, forklarer Vogt.

USIKKERT OM P-PILLER PÅVIRKER BLODSUKKER

Når det gjelder om og hvordan p-piller kan påvirke

TEKST FRØY LODE WIIG

blodsukkeret hos kvinner med diabetes, fins ingen sikre svar. Det er fordi ulike studier har undersøkt p-piller med ulike kombinasjoner av hormoner og ulike doser og typer østrogen.

Det man kan se fra forskning, er at p-piller med høye doser østrogen har større potensiale til å påvirke blodsukkeret enn lavdose kombinasjonspiller. Nyere p-piller med lavere østrogendose synes ikke å ha noen effekt på verken blodsukker eller vekt.

Langtidsstudier utført på friske kvinner som brukte p-piller viste ikke økt forekomst av diabetes i den generelle befolkningen. Bruk av p-piller var heller ikke forbundet med økt risiko for komplikasjoner hos kvinner med diabetes type 1.

P-PILLER ER TRYGT FOR DE ALLER FLESTE

Vogt understreker at blodsukkeret hos noen kvinner kan være mer følsomt for hormonelle endringer, spesielt i oppstartsfasen på et prevensjonsmiddel.

− Hovedbudskapet er at p-piller er trygt å bruke for både friske kvinner og kvinner med diabetes type 1 og 2 uten komplikasjoner, oppsummerer Vogt.

Budskapet er et annet for kvinner som har komplikasjoner fra sin diabetes. Kvinner som røyker eller har høyt blodtrykk, høyt kolesterol, hjerte-kar-sykdom eller har

INDIVIDUELL TILPASNING: Utvalget i prevensjonsmidler for kvinner er stort, men det finnes ikke en løsning som passer for alle. Individuell tilpasning er viktig, særlig for kvinner med diabetes. − Man kan og bør forsøke ulike alternativer til man finner noe som passer. Dette krever god oppfølging og rådgivning, sier gynekolog Agnethe Lund.

LAVDOSE BEST: P-piller med høye doser østrogen har større potensiale til å påvirke blodsukkeret enn lavdose kombinasjonspiller, sier endokrinolog Elinor Vogt.

GOD VEILEDNING VIKTIG: Det er spesielt viktig at kvinner med diabetes får god prevensjonsveiledning, sier Agnethe Lund, gynekolog ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

hatt blodpropp, må få en grundig individuell vurdering før de begynner å bruke p-piller.

ANBEFALER HORMONSPIRAL

Enkelte kvinner vil uansett oppleve at p-piller påvirker blodsukkeret. Da anbefaler både endokrinologen og gynekologen hormonspiral.

− Det er mindre sannsynlig at progesteronet i hormonspiralen vil påvirke blodsukkeret enn preparater med østrogen, sier endokrinolog Vogt.

Gynekolog Lund mener hormonspiral er den «mest elegante» prevensjonen vi har.

GODT ALTERNATIV:

I motsetning til p-piller, kan spiral som hovedregel også brukes av kvinner som har komplikasjoner av diabetes.

− Hormonspiral virker lokalt, har meget god prevensjonseffekt, og de fleste kvinner blir blødningsfrie. Hormonspiral er et godt valg hvis man ønsker å unngå hormonbehandling i tablettform, sier Lund.

Hun minner om at hormonspiral nå finnes i ulike størrelser, slik at spiralene også er velegnet for unge kvinner og kvinner som ikke har vært gravide. Og i motsetning til p-piller, kan spiral som hovedregel også brukes av kvinner som har komplikasjoner av diabetes.

− Hormonspiral er et veldig godt alternativ for alle kvinner, og kanskje særlig for kvinner med diabetes. Hormonspiralen virker i mange år og gir god mulighet til å planlegge en graviditet, sier Lund.

DIABETES OG KVINNEHELSE

KVALITETSSIKREDE SVAR: – Gravide med svangerskapsdiabetes har ofte mange spørsmål. Dina er en chattetjeneste de kan stole på. Svarene er laget av fagfolk, sier Agnethe Lund.

NORGES FØRSTE: Dina var Norges første helsechatbot, og ble lansert på Kvinnedagen 2018. En oppgradert versjon kom høsten 2019. Hun svarer på spørsmål om svangerskapsdiabetes.

Besøk Dina: chatbots.ihelse.net/dina

Spør Dina om svangerskapsdiabetes

Dina er en kvalitetssikret chatbot. Svarene er skrevet av kvalifisert helsepersonell.

TEKST FRØY LODE WIIG

Lenge før KI og ChatGPT var på alles lepper, gjorde chatboten Dina sin entré på nett. Hun var Norges første helsechatbot, og ble lansert på Kvinnedagen 2018. En oppgradert versjon kom høsten 2019. Siden den gang har Dina møtt de som oppsøker henne med: «Jeg svarer deg gjerne på spørsmål om svangerskapsdiabetes. Jeg liker helst korte, presise spørsmål (…). Ikke gi meg navn eller fødselsnummer.»

Nå håper hjernen bak chatboten, forsker og gynekolog Agnethe Lund, at flere vil ta Dina i bruk. Lund er overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.

– Gravide med svangerskapsdiabetes har ofte mange spørsmål. Dina er en chattetjeneste de kan stole på. Svarene er laget av fagfolk, understreker hun.

ØNSKER INFORMASJON

– Kvinner med svangerskapsdiabetes trenger både støtte og informasjon. Vi ønsker at Dina skal være en «støttende stemme», forklarer hun.

Gravide som får svangerskapsdiabetes, må lære seg mye på kort tid. Som regel har kvinnene lite kjennskap til diabetes, og ingen erfaring med å måle blodsukker. Mange opplever det som et stort og tungt ansvar, og bekymrer seg for fosteret. Det kan gå ut over psykisk helse.

LÆRTE OPP ROBOTEN

På innovasjonscampen vekket Lunds idé stor entusiasme. Så gikk det slag i slag. Et norsk firma leverte den tekniske løsningen. En brukergruppe utviklet spørsmål og svar til å lære opp roboten. Da folk begynte å bruke Dina, så fagfolkene hvilke spørsmål som chatboten ikke kunne eller ikke svarte godt nok på. De lagde nye svar der Dina kom til kort.

Kvinner med svangerskapsdiabetes trenger både støtte og informasjon. Vi ønsker at Dina skal være en «støttende stemme».

Ideen til Dina ble født på en innovasjonscamp i 2015. Fra jobben på sykehuset visste overlege Lund at kvinner med svangerskapsdiabetes hadde stort informasjonsbehov. Hun var også klar over at mange av kvinnene brukte google, chattegrupper eller andre nettfora til å søke råd. Svarene og informasjonen de fikk, var av ymse kvalitet.

Derfor ville Lund utvikle en nettjeneste med kvalitetssikret innhold.

Blant fagfolkene som har matet Dina med svar, er jordmødre, psykologer, endokrinologer, gynekologer og ernæringsfysiologer. De har sørget for at Dina blir stadig «smartere», og svarene bedre.

Dina gikk «live» med oppgradert versjon kun noen måneder før pandemien traff Norge. Opprinnelig var planen å utvide til andre pasientgrupper, men dette arbeidet står på stedet hvil. Lund håper fremdeles å få det til. Tidsånden er i hvert fall på Dinas side. Flere vet hva en chatbot er i dag enn for fem år siden.

– Å spørre Dina er som å ha dialog med helsepersonell. Forskjellen er at Dina er tilgjengelig når som helst. Jeg håper flere vil ha nytte av løsningen.

ACCU-FINE 4mm 33G NYHET!

Møt den tynneste kanylen på markedet!

Fordeler ved Accu-Fine 4mm 33G:

• 3-nivå sliping gir skånsom og komfortabel injeksjon.

• 33G kanyler reduserer oppfattelsen av smerte.2

• Passer til brukere med sensitiv hud.2

• Passer til både tilførsel av insulin og andre legemidler.3

Fås på alle apotek. Les mer på Accu-Chek.no

SØTNINGSMIDLER

– venn eller fiende?

De gir søt smak uten å skyte blodsukkeret i været. Søtningsmidler spiller en viktig rolle for deg som har diabetes – samtidig har de ikke helt klart å riste av seg sitt dårlige rykte. Når er de til nytte, og når er de en felle?

TEKST ULRIKA LUNDBERG, ALLT OM DIABETES

Hva er søtningsmidler?

Søtningsmidler er stoffer som brukes i stedet for sukker, honning og sirup for å gi søt smak men færre kalorier. De kan komme fra planter eller være syntetisk fremstilt i et laboratorium.

Søtningsmidler er ultrasøte. De kan være 200, 2000 eller til og med 20 000 ganger søtere enn vanlig strøsukker. Med andre ord trengs det kun små mengder for å gi den søte smaken. Det finnes et 20-talls søtningsmidler som er godkjent i Europa og har et E-nummer.

Er søtningsmidler farlige?

Nei, det er ikke farlig å spise produkter som inneholder søtningsmidler. Alle søtningsmidler som finnes i maten vår, er grundig testet og godkjent av Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA).

Søtningsmidler er trygge å spise så lenge du holder deg innenfor akseptabelt daglig inntak, ADI.

ADI-verdien er mengden som kan spises hver dag gjennom hele livet. I fjor høst ble en ny WHO-rapport som stiller spørsmål ved de langsiktige helseeffektene av søtningsmidler utgitt, og den har skapt overskrifter. Den samme rapporten understreker at hvis du har diabetes, oppveier fordelene med søtningsmidler eventuelle ulemper.

Hva er de egentlig, disse søtningsmidlene?

De fleste søtningsmidler som brukes i dag, har ubetydelig eller ingen effekt på blodsukkeret. Men én gruppe, sukkeralkoholene, har såpass stor effekt på blodsukkerkurven at du bør inkludere dem når du teller karbohydrater.

HVILKE SØTNINGSMIDLER PÅVIRKER

IKKE BLODSUKKERET?

Det finnes både syntetiske og naturlige søtningsmidler som har nær null effekt på blodsukkeret. Syntetiske søtningsmidler forekommer ikke i naturen i sin nåværende form, men har blitt kjemisk utviklet i laboratorier. Aspartam, for eksempel, har blitt satt sammen av to aminosyrer som finnes i melk og kylling. De mest brukte er: acesulfam K, aspartam, cyklamat, sakkarin og sukralose.

Naturlige søtningsmidler er fritt tilgjengelig i naturen. Her stevia, som er en plante, neohesperidin DC, som er laget av sitrusfrukter, og thaumatin, som også kommer fra en frukt.

TIPS!

Sjekk ingrediensene! Is uten tilsatt sukker kan være søtet med xylitol som øker blodsukkeret, men i mindre grad enn sukker.

SUKKERALKOHOLER – DETTE BØR DU VITE!

Sukkeralkoholer, eller polyoler, har vanligvis navn som slutter på -ol, slik som xylitol, sorbitol, maltitol og mannitol. Mange finnes naturlig i frukt og planter, andre er menneskeskapte. Du finner dem ofte i produkter merket «sukkerfritt», som godteri, sjokolade, tyggegummi og kjeks.

Husk at disse påvirker blodsukkeret, men omtrent halvparten så mye som vanlig sukker. Hvis de er inkludert i næringsdeklarasjonen – regn inn halvparten av dem. Sukkeralkoholer kan virke avførende, og noen mennesker er mer følsomme enn andre. Erythritol er også et sukkeralkohol, men påvirker ikke blodsukkeret.

DEN VIKTIGSTE ERSTATNINGEN!

Tilsatt sukker er tydelig knyttet til høyere vekt og økt risiko for en rekke sykdommer. Det er derfor gode grunner til å holde mengden tilsatt sukker nede. Dette gjelder spesielt for sukkersøtet brus, ettersom vi da kan få i oss store mengder sukker uten å føle oss mette. Ingenting får blodsukkeret å stige raskere enn sukkerholdig drikke. Energifrie søtningsmidler har best effekt på blodsukkeret.

Brus uten sukker er langt fra noen helsedrikk, men for vekt og blodsukker er de utvilsomt et bedre alternativ.

Hva er best – vanlig sukker eller søtningsmidler?

Deilige bakverk og luksuriøse brunsjer. Søtningsmidlene gir et alternativ hvis du vil drysse noe søtt over pannekakene, spise en is eller et godt bakverk, og allikevel holde blodsukkeret nede. Men det er viktig å huske på at det ikke automatisk er sunt, karbohydratfritt eller kalorifritt, bare fordi det er sukkerfritt. Mange produkter som er merket «sukkerfritt» kan inneholde både sukkeralkoholer og andre ingredienser som øker blodsukkeret, for eksempel ulike typer mel. Og noen ganger inneholder de mer av andre ting som ikke nødvendigvis er bra for helsen, som herdet fett. Da er det kanskje bedre å spise «originalen» med sukker, men ta litt mindre.

Usikker? Sjekk innholdsfortegnelsen. Husk: Når det gjelder blodsukkeret, er det ikke først og fremst raden der det står «hvorav sukkerarter» du bør se på, men den totale mengden karbohydrater.

Forskjellen mellom naturlig og tilsatt sukker

Ordet «sukker» brukes ofte som en samlebetegnelse for ulike sukkerarter som både finnes naturlig i råvarer – i alt fra tomater, nøtter og bær til melk – og sukker som er en tilsatt ingrediens for søtning. Når vi snakker om sukker, mener vi ofte hvitt, raffinert sukker, som strøsukker. Men det finnes over 50 ulike navn på tilsatt sukker.

Hvis du for eksempel finner noen av disse ordene i produktets innholdsfortegnelse, er det tilsatt sukker: sukrose, glukosesirup, agavesirup, invertsukkersirup, druesukker, maltose, dekstrose, honning, rissirup og melasse.

En vesentlig forskjell mellom naturlig og tilsatt sukker, er at når du spiser råvarer med naturlig sukker, får du også i

deg alle de andre næringsstoffene i råvaren – fibre, vitaminer og mineraler. Tilsatt sukker gir bare ekstra kalorier. Spiser du mat med naturlig sukker, risikerer du heller ikke å få i deg unødvendig mye sukker. For eksempel må du spise 2 kilo jordbær for å få i deg samme mengde sukker som finnes i 100 gram små søtsaker.

Kakepynting ble terapi

Da 13-åringen fikk diabetes type 1, var det pynting av kaker som ble redningen.

TEKST OG FOTO IDUN AALBU RASMUSSEN

Jeg er egentlig ikke så glad i kaker, sier Madeleine Hoff Bjørge.

Hun tar fram en ferdiglaget kakebunn fra kjøleskapet hjemme på Ellingsøya i Ålesund. I en pose ved siden av står flere kilo med smør, som farmor Bente Bjørge har handlet inn.

– Hun hamstrer slike ting så jeg kan bake og pynte så ofte som jeg vil.

Madeleine putter et halvt kilo smør i en kjøkkenmaskin. Når smøret har myknet, heller hun i melis. Så litt fløte.

– Riktig konsistens på smørkremen er viktig, og litt vanskelig å få til.

Madeleine begynte å bake som tiåring, da hun en sommerkveld ønsket å døgne med ei venninne.

– Det var alt fra milkshakes, til kake, boller og kjeks. Jeg og lillesøster fikk ikke lov til å nærme oss kjøkkenet, og måtte være på stua, sier mamma Lise Hoff.

– Det var veldig gøy, men veldig slitsomt, sier Madeleine.

BITT AV BASILLEN

Lise trodde ikke bakingen kom til å fortsette, men etter døgningen var Madeleine bitt av basillen. Og det varte ikke lenge før hun stilte med sin første kake.

– Da satt jeg ofte og så på videoer av kakepynting på YouTube.

– Det eneste hun gjorde var å være på skolen, på trening, og pynte kaker, sier Lise.

Det var pyntingen som var gøyest, og siden Madeleine er kresen og ikke smakte så mye på kakene selv, fikk hun til slutt høre fra familien at hun måtte sørge for at kakene skulle smake bra også, ikke bare se bra ut.

Når smørkremen er ferdig, deler Madeleine den i tre deler og gir den tre forskjellige farger. Rosa, lilla, og en mørkebrun del farget med kakao.

TIL MANGE ANLEDNINGER: Madeleine får mange bestillinger til blant annet dåp og konfirmasjon.

Jeg liker å være kreativ. Det er så mye forskjellig man kan gjøre med en kake.

– Jeg liker å være kreativ. Det er så mye forskjellig man kan gjøre med en kake.

Hun fyller et av kakelagene med sjokoladekrem og hakket sjokolade, og et med vaniljekrem og litt bringebær. Så skal hun dekke kaken med smørkrem.

FIKK DIABETES TYPE 1

Madeleine er også glad i sport. Hun har lenge holdt på med turn, og nylig begynte hun på håndball.

Men i starten av 2021 var det noe som ikke helt stemte hos den aktive jenta. Madeleine var mye sliten, og orket ikke like mye som før.

– Jeg var så sliten, og til slutt klarte jeg så vidt å komme meg gjennom en skoledag uten å gå i kjelleren.

Familien skjønte at det måtte utredes. Etter hvert ble hun diagnostiert med diabetes type 1.

– Det var veldig rart og tungt. Jeg visste ikke så mye om det, og jeg hadde så lite energi en stund.

– Men det var deilig å endelig forstå hvorfor jeg hadde vært så sliten og dårlig den siste tiden.

INSPIRASJON: Madeleine begynte å bake som tiåring, og finner inspirasjon på YouTube.

KREATIV: Madeleine liker å være kreativ, og boltre seg med farger og dekorasjoner.

Til å begynne med klarte hun ikke å gå fulle skoledager, og hun ble ofte hentet hjem for å hvile. Etter hvert handlet det mer om å lære seg hvordan hun skulle håndtere diagnosen.

– Det var ganske uvant i starten å forholde seg til. Plutselig måtte jeg holde styr på alle tingene jeg putta i munnen, og regne ut karbohydrater i maten.

– Jeg trodde jo det med nåler, stikking og slikt skulle være det mest utfordrende med en slik diagnose, men lærte fort at det bare er en liten del av det.

Å få kontroll på et svingende blodsukker som blir påvirket av alt som skjer, var vanskeligst å forstå seg på i starten.

Madeleine fant mye terapi i kakepynting. Det var kanskje et paradoks at en med diabetes skulle lage så mange kaker, men det var fint å gjøre noe kreativt og få tankene over på andre ting.

– Dessuten er jeg ganske kresen på kake uansett. Så det er bra at andre vil spise kakene.

Nå har Madeleine funnet en balanse som gjør det lettere å styre energien gjennom dagen.

– Jeg har fått et bedre system, og jeg har alt på telefonen min, slik at det er enklere å regulere insulintilførselen. Heldigvis finnes det enkle hjelpemidler.

EN LITEN DRØM

Kaken begynner å ta form. Madeleine har smurt hele kaken inn i et lag med hvit smørkrem. Nå begynner selve pyntingen.

Jeg trodde jo det med nåler, stikking og slikt skulle være det mest utfordrende med en slik diagnose, men lærte fort at det bare er en liten del av det.

Hobbyen har til slutt også blitt til en inntekt for 13-åringen. Etter et intervju med NRK våren 2022, fikk Madeleine flere henvendelser fra folk som ville bestille kaker fra henne.

– Jeg fikk flere bestillinger etterpå, iallfall fra de eldre. Det er mange som vil ha til dåp og konfirmasjon og slike ting. Det er gøy å lage noe andre liker.

13-åringen begynte i høst på ungdomsskolen, og har lenge igjen før voksenlivet kommer, men hun har likevel en liten drøm inni seg om å bli konditor.

– Men jeg prøver å ikke tenke for mye på det akkurat nå. Jeg vet ikke hundre prosent hva jeg vil ennå.

Enn så lenge handler det mest om å ha det gøy, og å tjene litt penger når hun er blakk.

Madeleine er snart ferdig med å pynte. Toppen av (kranse)kaka i dag er et par glitrende, rosa sukkerperler. Hun tar seg et stykke og smaker. Tommel opp.

– Men hva bruker du pengene du tjener til?

– Mye rart. Men kanskje mest kaketing, smiler hun.

Matnyttig

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Fin frokost

Frokost er en viktig start på dagen for mange. Enten du holder deg til den faste brødskiva, koker havregrøt, smeller til med omelett, eller tar noe med i hånden på vei ut døra, er det for de fleste godt å få i seg noe mat før dagen starter for ordentlig. Å starte dagen med et skikkelig måltid, gjør det lettere for mange å ta gode valg i matveien også videre utover dagen, og du kan oppleve mer energi og bedre konsentrasjon.

De dagene man har god tid på morgenen, er det deilig å unne seg noe litt ekstra til frokost. Om det betyr å kunne sitte litt ekstra lenge ved frokostbordet, eller lage noe litt annet enn den faste frokosten, kan det

uansett være en enkel form for hverdags- eller helgeluksus.

I denne utgaven av Matnyttig håper jeg du får inspirasjon til å prøve noen nye frokostretter som forhåpentligvis faller i smak. Jeg har funnet frem tre oppskrifter som er litt mer blodsukkervennlige varianter enn de «vanlige» oppskriftene. Kjøleskapsgrøten passer for deg som ikke vil bruke så mye tid på tilberedning på morgenen. De to andre rettene krever litt mer innsats på morgenen, men til gjengjeld får du en deilig frokostopplevelse.

Og du – om frokost ikke er helt din greie, gjør disse rettene seg helt supert som lunsj også.

Egg- og avokadosalat med kalkun

Med fullkorntortilla fylt med egg- og avokadosalat, kalkunpålegg og spinat, får du en sunn og knallgod start på dagen. Rekker du ikke sette deg ned og spise den, kan du bare ta den med på veien. Retten passer også godt som lunsj eller en rask middag.

4 porsjoner 20 minutter

INGREDIENSER

8 egg

3 små avokado

4 ss cottage cheese

2 ss finkuttet frisk gressløk

½ ts salt

¼ ts pepper

200 g frisk spinat

100 g kalkunpålegg naturell

4 små fullkorntortilla

FREMGANGSMÅTE

Kok egg i 10 minutter, og avkjøl dem under rennende kaldt vann. Skrell eggene.

Kutt egg og avokado i mindre biter. Bland sammen avokado, cottage cheese, gressløk, salt og pepper. Vend inn eggebitene.

Fordel avokadosalat, spinat og skiver av kalkunfilet på tortillalefser. Rull sammen og server.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESEN

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

515 kcal

20 g KH

34 g fett

28 g protein

Per 100 g

6 g KH

INGREDIENSER

1,5 dl lettkokt havregryn

¼ ts salt

1 ts bakepulver

3 ss cottage cheese

2 egg

1 dl lettmelk

Litt margarin til steking

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

479 kcal

42 g KH

18,5 g fett

33 g protein

Per 100 g

13 g KH

Pannekaker som er snillere mot blodsukkeret

Pannekaker er deilig til frokost. Denne oppskriften gir proteinrike pannekaker som metter godt og er litt snillere med blodsukkeret.

1 posjon 20 minutter

FREMGANGSMÅTE

Bland havregryn, salt og bakepulver i en bolle, og tilsett cottage cheese og egg. Spe på med melk, men pass på at røra holder seg forholdsvis tykk.

Stek små pannekaker i smeltet margarin på middels varme.

Server pannekakene med cottage cheese eller kesam og friske bær.

INGREDIENSER

1 dl havregryn

2 ss chiafrø

1 dl lettmelk

1 dl yoghurt

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

326 kcal

34 g KH

10 g fett

18 g protein

Per 100 g

13 g KH

Kjøleskapsgrøt med chiafrø

Denne frokostgrøten lager seg selv i kjøleskapet over natta. Tilsett din favorittyoghurt og topp med friske bær, så får du en god start på dagen. 1 posjon 10 minutter

FREMGANGSMÅTE

Bland alle ingrediensene i en boks med lokk. Velg den yoghurten du liker, og smak eventuelt til kjøleskapsgrøten med kanel eller vaniljepulver. Bland godt.

Sett grøten i kjøleskapet over natten, eventuelt minst fire timer. Rør om grøten før servering. Topp gjerne med friske bær, frukt og nøtter.

Mindre størrelse Alt i ett-sensor 12 timers ekstra fleksitid (buffer ved bytte av sensor)

Mindre enn 30 minutters oppvarmingstid 2 x raskere enn andre sensorer

Ny og forbedret app Clarity og TIR direkte i appen Nye smarte varsler (TIR= Tid i målområdet)

Gir bedre resultater: Senker HbA1c Øker TIR Øker livskvaliteten

Les mer på: diabetesinfucare.com | makingdiabeteseasier.no | facebook.com/MakingDiabetesEasierNorge | @makingdiabeteseasier_no

Perfekt sommerdrikke:

Det lyse og lette er ikke bare godt, men også trendy

Etter en rekordlang vinter og en kort vår, får vi ikke nok sommerfølelse. Det gjelder også hva vi har i glasset. Det bare må bli noe som er lyst og lett, men uten å gi avkall på den gode smaken. Her er åtte forslag.

TEKST AASE JACOBSEN

Med en gang dagene blir lysere og varmere, er det sesong for rosévin; en av de største globale vintrendene de siste 10-15 årene, som også gjelder hos oss. Fra å utgjøre 0,4 prosent av vårt vinkonsum i år 2000 til å nå 5 prosent i 2023.

Det drikkes fortsatt ti ganger mer rødvin og seks ganger mer hvitvin enn rosévin, men i tråd med en parallell trend, som er «lysere og lettere», er det rosévin og hvitvin som hadde vekst i fjor (mens rødvinsalget gikk ned).

Utvalget av rosévin på polet er stort, fra alle verdenshjørner, i (nesten) alle prisklasser og formater. Og ikke minst kvaliteter.

De aller fleste roséviner på det norske markedet er helt tørre, det vil si under 3 gram restsukker per liter, men en generell regel er at jo billigere og jo mer kommersielle en (rosé)vin er, jo større sannsynlighet er det for at den har restsødme. Det er ikke snakk om tilsatt sukker, men druesukker som ikke er omdannet til alkohol.

Når en vin har restsukker, må den også tilsettes en god del svovel(dioksid), so2 eller sulfitt, og den må også filtreres for å fjerne aktive gjærceller. Det gjøres for å unngå at gjæring skal starte på nytt, og for å sikre at vinen kommer helt fram til forbruker i mest mulig perfekt stand.

En rosévin som er tilsatt svovel gjennom hele prosessen, må også tilsettes gjær for at druemosten skal gjære effektivt. En slik rosévin smaker annerledes enn en som er spontangjæret med druenes egne gjærsopper og kun tilsatt svovel rett før flasketapping. Og som har fått lengre tid på å gjøre seg ferdig – og som på

samme måte som en god hvitvin, ikke lanseres før et år etter innhøstningen.

Det er ikke til å komme fra at mange produsenter rusher for å få rosévinen ut i butikkene samtidig med den første vårsola i mars.

Det gir ofte en vin med dropsaktige aromaer, mer uttalt bitter- og ferskpreg, mens den andre stilen gir en åpnere fruktkarakter. Det gjør den etter min mening mer interessant og langt bedre følge til mat.

Viberti Giovanni La Gemella Rosata 2023 ❶ (vnr. 11907601, kr 169,90) er den beste jeg har smakt av årets nytappinger fra første kategori, med sin elegante og syrefriske, men også gode, runde munnfølelse. Som gjør den til en drøm både når du skal ha et glass å kose deg med, eller som følge til sjømat.

Mens Thymiopoulos Rosé de Xinomavro 2022 ❷ (vnr. 13015901, kr 219,90) har en mykhet i både duft og smak og en større stofflighet som gjør at du skjønner at råmaterialet er det samme som til en rødvin. Det gjør at den også tåler mer smak i maten. Dessuten

er den tappet i en mørk flaske som gjør at den er mer holdbar enn rosévin i en klar flaske, hvor innholdet er utsatt for lysets UV-ståler. Denne greske vinen er ikke bare min favoritt-rosé også i år, men dessuten det aller beste rosévinkjøpet i polets basisutvalg – altså vinene du finner i hyllene som ikke må bestilles.

Mens den første er veldig lys rosa, har den andre en varmere og litt dypere lysrød tone. Begge er laget av druesorter med forholdsvis lyst skall, men en rosévins farge er alltid et resultat av hva vinmakeren har bestemt. For den første ønsket vinmakeren Claudio Viberti en så lys vin som mulig.

Den greske er derimot laget med kompleksitet som mål. Det betyr lang tid – tolv timer – med drueskallene før den gjæres spontant, ligger på bunnfallet i tankene i fem–seks måneder og får en avsluttende modning i store eikefat før tapping i flasker.

En generell regel er at jo billigere og jo mer kommersielle en (rosé)vin er, jo større sannsynlighet er det for at den har restsødme.

Lyst og lett inkluderer også musserende vin og perlende vin som begge opplever voksende etterspørsel i Norge (og ellers i verden). Forskjellen på de to er generelt knyttet til trykket i flasken. For den første ligger det på 4-6 bar, mens det for en perlende vin varierer enda mer. Det er fordi prosessen er ulik, men også fordi perlende vin er en svært sammensatt kategori.

For en musserende vin etter tradisjonell metode er fremstillingen mer kostnadskrevende, siden vinen gjennomgår to runder med gjæring, den siste i flasken for å få de ettertraktede boblene og ekstra kompleksitet gjennom kontakt med gjærrestene. Deretter fjernes dette bunnfallet og ny kork påsettes. Mens en perlende vin – når vi snakker om petnat (etter det franske ordet pétillant) eller ancestrale som er de mest interessante typene av perlende vin – får sine bobler i flasken – uten omkorking. For ordens skyld: det finnes mange perlende viner

som lages på en veldig enkel måte ved at kullsyre tilsettes eller at den skapes i en tank – men de lar vi ligge denne gangen.

Clotilde Davenne Crémant Extra Brut ❸ (vnr. 1049101, kr 219,90) er et perfekt eksempel på den første og en veldig seriøs helt tørr musserende laget av druer som like godt kunne vært brukt til hvitvinen chablis. Den har modnet i hele 18 måneder på bunnfallet i flasken, og er dermed mer forseggjort en mang en champagne. Et flott følge til blåskjell eller østers – eller når en forfriskende boblevin er det du har lyst på. Den finnes dessuten på absolutt alle pol i hele landet.

Intellego Sybille Ancestrale 2022 ❹ (vnr. 15333601, kr 269,90) er en like perfekt representant for petnatstilen «ancestrale». Ordet betyr på gammelmetoden, og er en veldig tradisjonell måte å lage vin med bobler på. For denne vinen betyr det at den gjæres i ståltank fram til den har 17 gram restsukker og tappes i flasker uten filtrering eller svoveltilsetting og med bruskork. Dermed fortsetter gjæringen i flasken til alt sukkeret er omdannet til alkohol. Gjæringen gjør at det dannes et bunnfall i flasken. Dette bunnfallet er av det gode siden det bidrar med kompleksitet samtidig som det holder vinen frisk. Det er heller ikke farlig å få med i glasset – vi er mange som til og med synes det smaker godt. Men det er en smakssak, så hell den siste slanten forsiktig – eller bruk den som smaksforsterker i en gryterett.

Den er forresten laget av rødvinsdruen pinotage, Sør-Afrikas mest kjente, og er laget som en mellomting mellom en rosévin og en rødvin ved at skallene har gitt farge til mosten gjennom seks timer, før vinen presses og gjæres med druenes egne gjærsopper. Derfor har den en litt dypere varmrosa farge. At den er uklar, kommer av det førnevnte bunnfallet.

Intellego The Pink Moustache 2022 ❺ (varenr. 6803101, kr 239,90) fra samme kultprodusent, med

Jurgen Grouws ved roret, er ingen rosévin, men derimot en lys rødvin laget som en mellomting mellom de to vinstilene. Den er altså uten bobler og som skapt for sommerlige anledninger med sin gode mykhet og behagelige syrlighet og lett tanninbitt. Og med den samme moderate alkoholen på 11 prosent.

Biokult Syden Pet Nat ❻ (vnr. 13005401, kr 199,90) er laget på samme «gammeldagse» måte, med skallkontakt, men nå enda lenger, i tolv timer. Siden den er laget av hvitvinsdruer, blir den mer som en oransjevin light med sin dypt strågule farge. Smaken er dermed en helt annen med aromatisk moden gul frukt med god mykhet, men også fin tørrhet. Perfekt som kosevin, men også til sommerlige grønnsaksretter.

Vinen har både et morsomt navn og iøynefallende etikett som i seg selv skaper skikkelig sommerstemning.

Norsk sider har mange fellestrekk med denne type perlende vin, også når den kommer som rosé-sider. Eplekarakteren dempes når den tilsettes litt frukt for farge og aroma.

Solhøi Cider Rosétte ❼ (vnr. 14506601, kr 178,90) er en blanding av epler og litt kirsebær, utfra den lyse fargen å dømme. En svært delikat og leskende knusk tørr sider med bare 5 prosent alkohol som gjør den som skapt for å nytes utendørs.

Ulvik Svartsurbær ❽ (vnr. 14687302, kr 139,90 for 50 cl) får farge fra svartsurbær også kjent som aronia – proppfulle av antioksidanter. Det gir sideren en karakter som en veldig lys rødvin eller mørkere rosévin, om du vil. Den fyller derfor rollen som følge til så vel kylling og svin som vegetar, pizza og pasta.

Den er laget av Hardanger-epler av typene Ripston, Raud Torstein, Bramley Seedling, grønt sureple og gul gravenstein som gjæres helt tørr med gjærsoppene fra epleskallet, til 8 prosent alkohol. Kullsyren er imidlertid tilsatt, så her vil du ikke finne bunnfall i flasken.

5 tips for hete sommerdager

Når sola stråler og temperaturen kryper oppover, kan diabetesen bli en svett prøvelse. Her er fem tips til å kunne nyte varmen bedre.

TEKST ULRIKA LUNDBERG, ALLT OM DIABETES

2 SJEKK BLODSUKKERET OFTERE

Dehydrering spiller en større rolle for deg med diabetes enn du kanskje tror. Hvorfor? Har du drukket for lite, øker konsentrasjonen av sukker i blodet. Når blodsukkeret stiger, prøver kroppen å kvitte seg med noe av sukkeret ved å tisse det ut – og tar med seg væske slik at du blir enda mer dehydrert. Den onde spiralen er i gang. Så drikk mye, for både væskebalansen og blodsukkeret.

3

BESKYTT STÆSJET DITT

Hold diabetesutstyret ditt i skyggen og insulinet kjølig. Høye temperaturer gjør ikke bare insulinet mindre effektivt, varmen påvirker også blodsukkermålere og teststrimler. Så ikke la ting ligge igjen i en varm bil eller på strandhåndkleet. Utstyret har det mye bedre i f.eks. en Frio kjølemappe eller i en kjølebag.

4 BRUK SOLKREM

Smertefull solbrenthet forårsaker ekstra og unødvendig stress, noe som igjen øker blodsukkeret. Solbrenthet er også en sinna betennelse i huden, og all betennelse påvirker jo blodsukkeret. Velg en krem med solfaktor 30 eller høyere, og smør deg skikkelig annenhver time for å opprettholde beskyttelsen.

Varme dager kan gjøre at blodsukkeret endres uventet og raskt. I tillegg til at dehydrering kan forårsake topper, kan varmen få blodsukkeret til å synke. I varmen utvides blodårene og insulinet tas opp raskere, noe som øker risikoen for føling. Spesielt hvis du trener, svømmer eller gjør noe annet fysisk i varmen, siden aktivitet i seg selv øker blodsirkulasjonen. Pakk med ekstra følingsgodteri!

5 TENK PÅ FØTTENE

Frister det å gå barbeint ved bassenget eller i sanden? Hvis du har nevropati, kan det hende du ikke kjenner det

Jeg var så stille og beskjeden som unggutt, men våkna jo til liv der oppe på Gålå.

DE BESTE MINNENE: Høyfjellsidyll, diabetesfellesskap og Leif Juster på gårdstunet. Bent Pedersen har tatt vare på alle minner med fotografisk hukommelse.

BENT (80) VAR MED PÅ DIABETESFORBUNDETS

FØRSTE SOMMERLEIR:

– Vennskapsbåndene er livslange

I 1954 ble Diabetesforbundets første sommerleir for barn arrangert. Hos Bent (80) lever minnene fortsatt i beste velgående, minner om stoppenåltjukke kanyler og kunsten å fôre geiter med sigarettsneiper.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

«Feriekoloni for sukkersyke barn til sommeren» lokket med store bokstaver på s. 10 i Diabetikeren nr. 3, 1954. For første gang i Norge skulle barn med diabetes få tilbud om sommerlig fellesskap med lek og læring. Leiren ble lagt til Gålå Høyfjellshotell i Sør-Fron kommune, Gudbrandsdalen, og varte i tre uker. I alt 35 barn i alderen 8 til 14 år deltok, noen hadde til og med tatt turen helt fra Danmark.

Et av barna var Bent Pedersen. Den da ti år gamle gutten, som i dag er blitt 80, hadde reist fra Skotfoss i Telemark for å være med på leireventyret.

Vi møter Bent hjemme i det hvite huset på pynten i Skotfoss, der han bor sammen med kona Torny, bare et steinkast unna der han trasket rundt i barnesko. En ivrig dachshund og lukten av nystekte vafler bykser mot oss idet ekteparet møter oss på dørtrammen.

− Velkommen inn!

Ei stue proppfull av historie og omtanke kranser bordet der vaffellukta kommer fra. Vi samler oss rundt fatet som fluer til fluepapir.

TO RAKRYGGA LYSLUGGER

− Jeg var så stille og beskjeden som unggutt, men våkna jo til liv der oppe på Gålå, ler Bent fra godstolen, og lar

UTEN MAT OG DRIKKE DUGER HELTEN IKKE: Her skimter vi en ti år gammel melketørst Bent, i midten bak mugga. Arkivfoto

første vaffelhjerte med bringebærsyltetøy gli ned i ett jafs. − Jeg var så spent, dette var jo noe helt ukjent, og med helt ukjente mennesker, fortsetter han.

Han var spent da han ble fulgt inn til Oslo for å overnatte på hotell alene for første gang, og han var like spent da han dagen etter skulle få møte alle de andre barna, og leirlederne Ivar Teig-Olsen og Dagfin Tangen, på Østbanestasjonen. Derfra dro de i samlet flokk oppover mot Gudbrandsdalen, og utpå ettermiddagen kom de fram til Harpefoss stasjon. Der ble alle sammen stuet inn på en buss som tok dem opp til majestetiske Gålå Høyfjellshotell, kneisende i ei naturskjønn setergrend 930 moh.

Det var ikke bare meg, men også 34 andre unger som skulle stikkes med sprøytespisser så tjukke som stoppenåler i tide og utide.

INNSJEKK: Ved ankomst ble alle barna undersøkt av leirens medisinske ansvarlige, dr. med. Erling Wang. Arkivfoto

MORGENSTEMNING:

Dagene startet tidlig med blodprøver og sprøytesetting før frokost. Arkivfoto

Erling Wang. Sammen med Ivar Teig-Olsen, som senere skulle bli formann i det som da het Norges Landsforbund for Sukkersyke, kartotekførte Wang nøye alle opplysninger om de spente leirdeltakerne. Og den videre oppfølgingen var ikke mindre grundig:

− På Gålå tok vi jo blodprøver nesten hele tiden, forteller Bent. – Jeg hadde jo aldri før tatt blodprøve hvis det ikke var på sykehuset. I tillegg var det ikke bare meg, men også 34 andre unger som skulle stikkes med sprøytespisser så tjukke som stoppenåler i tide og utide. Det var nytt – og det var lærerikt, oppsummerer Bent.

− Og sprøytene, de skulle kokes – alle som en. Det var helt andre tider, grubler han.

− Det var en helt annen verden der oppe, noe helt annet enn Skotfoss, sier Bent og drar fram et gammelbokduftende fotoalbum fra under stuebordet. Albumet knitrer svakt når grove never blar seg andektig gjennom minnene.

− Der ser du meg og Børre, vi har kontakt den dag i dag, humrer sommerleir-veteranen og peker ut to rakrygga lyslugger på falmet fotopapir.

TJUKKE

SOM STOPPENÅLER

Ved ankomst til Gålå Høyfjellshotell ble alle barna undersøkt av leirens medisinske ansvarlige dr. med.

Noe som ikke har forandret seg på 70 år med sommerleir, er behovet for fysisk aktivitet. Dette var like viktig da som nå, og ikke mindre innholdsrikt. Det var turer i fjellet med myggangrep og sikt innover mot Jotunheimens snøkledde fjelltopper, det var fisketurer på Gålåvatnet der ørreten beit på gode dager, og det var ballspill – mye ballspill.

− Vi gutta spilte fotball, mens jentene spilte håndball. Det hendte jo at vi gutta spilte håndball også – og tennis, men tennis var stort sett for de «de store herrene», forklarer Bent. – Og fotballøkka, det var en liten flekk ovenfor et lite sagbruk, der sagmugg kom blåsende opp og la seg i ugresset. Det var den tidas fotballbane, ler han.

DIPLOM FOR GOD OPPFØRSEL

Men uten mat og drikke, duger helten ikke. Alle målti-

der var på klokkeslaget, og alle karbohydrater ble veid på loddvekt. Frokosten var klokka åtte på morgenen, klokka tolv sto bordene i spisesalen dekket til lunsj, og klokka fire var det middag – alltid med rikelig av Bents favoritt, grønnsaker.

− Jeg har alltid vært så glad i grønnsaker, og i kaffe. Men det ble også arrangert leirkvelder, da fikk vi som regel noe ekstra godt å bite i etter kveldsmaten. Og på lørdagskveldene lagde vi underholdning, da fikk vi til og med snitter, minnes Bent med tydelig nostalgi i tonefallet.

Det kunne visst knives litt om disse snittene, og det hendte at Bent endte opp med et par snitter mer enn han hadde blitt servert. Unggutten som senere skulle bli anleggsgartner, var sprek og bestemt allerede den gang. Det sto ikke tilbake for litt rivalisering om både snitter og gunst, men Bent passet alltid på at ting gikk rettferdig for seg.

− Vi måtte jo forsvare hverandre når det ble nødvendig, vet du. Det var blant annet to gutter fra Oslo som kjente hverandre fra før, de var ikke helt snille mot han fra Kløfta som jeg bodde på rom med. Da ble det litt klammeri. Men jeg fikk faktisk også diplom for god oppførsel på leiren, og den oppførselen tok jeg med meg videre i livet, understreker han.

JUSTER OG GEITER

Bent var innkvartert på et anneks tilhørende hotellet. I 1903 var annekset den første egentlige hotellbygningen,

med 20 små værelser. Her fikk Bent bo på firemannsrom, rett bortmed hotellet som nok var forbeholdt de mer prominente gjestene. En av disse var en komikerkjendis av rang:

− Ja, dette var nok det mest overraskende og underholdende innslaget, det å plutselig få se en henrykt Leif Juster stå ute på gårdstunet og ta imot en flokk engelske damer som kom med bussen, stråler Bent.

Det var ikke stort mer de fikk se av Juster, han var der i hovedsak som gjest – ikke som komiker, selv om han så vidt var innom og underholdt litt en av kveldene. Gjest var også Otto von Porat, som nok flere av gutta

RAMPESTREKER:

− Vi plukket sneiper fra askebegrene som vi fôra geitene med, ler Bent. Kona Torny stemmer i.

FOTBALL I UGRESSET: Mesterligaen på Gålå foregikk i ulendt terreng, ugress og sagmugg heller enn kunstgress. Arkivfoto

DIABETESFORBUNDETS SOMMERLEIR 70 ÅR

LIVSLANGT VENNSKAP: Blant Bents gamle sommerleirbilder finner vi et av ham og kompisen Børre Fægri Andersen stående rett bak. Dette er den samme Børre som vi intervjuet i Min Diabetes-spalten 5−23.

Send oss dine minner!

Har du noen sommerleirhistorier du vil dele?

Send din historie og bilder til atle.glomstad@diabetes.no

ble bergtatt av å få se i levende live. Det var ikke daglig kost å få oppleve både en komikerkjendis og en OLmester i tungvektsboksing blant krøkebær, geiter og sukkersyke barn langt inni Peer Gynts rike.

Apropos geiter, Bents upåklagelige oppførsel til tross, kreative rampestreker er noe alle unger skal gjennom:

Sommerleir er like viktig nå som da. Du lærer så mye og blir kjent med så mange andre i samme situasjon.

− Vi plukket med oss sneiper fra askebegrene på hotellet som vi fôra geitene med, hikster Bent, fortsatt lykkelig uvitende om geitene ble rammet av nikotinsjokk eller ikke.

– Men jeg tror nok det gikk greit med dem, fastslår han.

LIVSLANGE VENNSKAPSBÅND

Bent har det også gått greit med, til tross for at diabetesen har hengt på som en klegg de siste 76 årene.

– Jeg var fire år da jeg fikk diagnosen, og i starten gikk jeg faktisk et helt år uten insulin. Jeg har klart meg bra, men har også vært gjennom noen laseroperasjoner på øynene. Og kona mi, Torny, hun har nok reddet livet mitt flere ganger, meddeler han oppriktig, med et vaffelhjerte i den ene hånda og hans hjertens kjære i den andre. Torny løsriver seg et øyeblikk, hun må jo se til at alle rundt bordet har kaffe. Husets evig vaffelhungrige Dachs, Anton, dilter hakk i hæl med tunga på slep. Det er tydelig at minnene vekker kjensler i Bent. Innimellom stopper han litt opp og skuer utover rommet, som om han speider etter kongeørna glidende over Gålåvatnet. Sommerleir-tradisjonen har jo vært pulsen i barn og unges diabetessamvær og -læring gjennom 70 år, Bent blir nærmest forundret over spørsmålet om han vil anbefale sommerleir for unge i dag:

– Soleklart! Sommerleir er like viktig nå som da. Du lærer så mye og blir kjent med så mange andre i samme situasjon, og tro meg – vennskapsbåndene som knyttes, de er livslange.

LIVREDDER OG EKTEMAKE: − Torny har nok reddet livet mitt flere ganger, forteller Bent.

Nyhet!

Med plantesteroler - senker kolesterolet*

Senikol med plantesteroler kan bidra til din etterlevelse av kolesterolregulering både fø r og under medisinsk behandling

%Reduksjon av kolesterolnivå

Referanse:1) Katan et al , Efficacy and safety of plant stanols and sterols in the management of blood cholesterol levels Mayo Clin Proc 2003;78(8):965-78 2)

Edwards et al Statins in hypercholesterolaemia: A dose-specific meta-analysis of lipid changes in randomised, double blind trials BMC Family Practice 2003

Kosttilskudd. *EFSA: Plantesterol har vist seg å senke kolesterolinnholdet i blodet Et hø yt kolesterolnivå er en risikofaktor for utviklingen av hjerte- og karsykdom. Plantesteroler bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet. SEN2403FG

Modifisert fra referanse 1-2

Ekspertene svarer deg!

Se webinarer fra Diabeteslinjen

TIRSDAG 28. MAI KL. 18: Lær mer om medisiner for diabetes type 2, med dr. Kristian Furuseth

TIRSDAG 17. SEPT KL. 18: Diabetes og kosthold, med klinisk ernæringsfysiolog Anne Marie Aas

• Webinarene er åpne for alle og krever ikke påmelding.

• Du kan stille spørsmål i forkant og underveis i webinaret.

• Det blir også arrangert lokale treff der du kan se webinarene sammen med andre hvis du ønsker.

Skann QR-koden for å lese mer og se webinarene, eller finn dem på diabetes.no/linjen

Snakk med noen som forstår

Våre likepersoner hjelper deg!

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon.

Tips i hverdagen gir trygghet.

Unni, mamma til jente 13 år

Øivind, diabetes type 1 diabetes.no/likeperson

Finn formen

Marte Dyrnes, idrettslærer og danser.

TIPS!

Tempo kan styre puls. Er du ute etter å øke pulsen, kan du øke tempo.

Synes du en øvelse er utfordrende, kan du heller ta det i et rolig tempo. Kvalitet foran kvantitet!

5 øvelser for koordinasjon og balanse

Vi har godt av å bli utfordret iblant, både kroppen og hjernen vår. I denne utgaven utfordrer vi både koordinasjon og balanse, og gjør ting vi kanskje ikke har testet ut før. Selv er jeg veldig glad i å prøve nye ting og lære noe nytt, for å bli ordentlig inspirert og motivert! Denne gangen er det kjekt med ei matte, og det er alt du trenger!

Hver øvelse gjøres i 45 sekunder før du bytter til neste. Pausen mellom hver øvelse er 15 sekunder. Ønsker du en ekstra utfordring, kutter du ned pausene til ti sekunder. Ta ett minutt pause etter du har gjort alle de fem øvelsene, for så å gjøre den samme runden to−tre ganger til.

Foto: Erik M. Sundt

Finn formen

1. KNEBØY MED UTFALL OG TÅHEV

Du trener: Lårmuskulatur, leggmuskulatur, balanse.

Slik gjør du: Ha god avstand mellom beina og gå ned i en knebøy med fokus på rett rygg. Sett den ene foten bak i utfall og sett den tilbake igjen i knebøy. Reis deg helt opp og finn balansen på tå før du senker hælen rolig ned igjen. Under både knebøy og utfall prøver du å holde deg på samme nivå. Gjenta med den andre foten bak i utfall.

2. KJERNEØVELSE

Du trener: Kjernemuskulatur, lårmuskulatur.

Slik gjør du: Sett hendene på matta i skulderbredde, knærne under hofta og tærne bak deg. Løft knærne 5−10 cm over bakken og krum magen litt, slik at du kjenner at kjernemuskulaturen er aktiv. Ta én og én hånd på motsatt skulder. Målet er å holde seg så mye i ro som mulig, slik at man ikke vagger fra side til side. Gjerne utfordre tempo.

3. PUSH-UP MED KNETREKK

Du trener: Biceps, kjernemuskulatur. Slik gjør du: Start i en plankeposisjon og ta én push-up, etterfulgt av to knetrekk med knærne inn mot magen. Hvis det er tungt å gjøre push-ups, kan du ta de på knærne, for så å reise deg opp i strak planke og gjøre knetrekk.

Alternativ

4. PADLING

Du trener: Koordinasjon, ryggmuskulatur.

Slik gjør du: Ligg på magen med armene foran deg. Løft overkroppen og beina opp fra bakken og «padle» motsatt arm og bein opp og ned. Her er målet å ha litt tempo for å utfordre koordinasjon.

5. UTFORDRING

Du trener: Balanse, utside lårmuskulatur, kjernemuskulatur og forbedrer skulderstabilitet.

Slik gjør du: Start med hendene i skulderbredde på bakken og knærne under hofta. Her skal du løfte opp hele den ene siden av kroppen, slik at forsiden av kroppen din peker mot veggen. Hold posisjonen i tre sekunder og gå ned igjen. Bytt side. Hvis du synes det er utfordrende, kan du se på bildet med alternativ øvelse der det gjøres et mindre bevegelsesutslag.

Alternativ

Spør oss

Gry Lillejordet Leder Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Ragnar Joakimsen

Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

Diabetes type 1 og Saxenda, Ozempic eller Wegovy?

SPØRSMÅL: Jeg har hatt diabetes type 1 lenge. Jeg er overvektig og lurer på hvorfor jeg ikke får Saxenda, Ozempic eller Wegovy?

Jeg opplever at personer med diabetes type 2 som har brukt store doser med insulin, er blitt «friske» ved å kutte ut insulin og gå over til Ozempic (gra tis). De har fått et nytt liv med betydelig og ønsket vektnedgang.

Hilsen frustrert type 1-er

SVAR: Jeg forstår at du er frustrert fordi du ikke får Saxenda, Ozempic eller Wegovy. De som får Ozempic, har diabetes type 2, og da er refusjonsregler og behandlingsindikasjon helt klare og greie: Ozempic er etablert behandling mot diabetes type 2, og refunderes når man også har forsøkt Metformin. Det er mye strengere regler for Wegovy og Saxenda,

hvor en må være svært overvektig (kroppsmasseindeks over 50) for å få refundert behandling.

Når en har diabetes type 1, så er situasjonen annerledes, fordi Ozempic, Saxenda eller Wegovy ikke er etablert behandling av diabetes type 1. Disse medisinene vil i liten grad påvirke blodsukkeret ved diabetes type 1 (fordi de virker gjennom å øke egenproduksjon av insulin). De er nok trygge å bruke også ved diabetes type 1, og de vil gi vektreduksjon. Men når overvekt er grunnen til å starte behandlingen, så sier altså HELFO at overvekten må være svært uttalt.

Det er en forklaring på hvorfor du ikke får disse medisinene. Men jeg forstår altså din frustrasjon, fordi medisinene nok ville ha hjulpet deg å gå ned i vekt på en trygg måte. Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen

Råd om fysisk aktivitet ved stigende fastende blodsukkerverdier

SPØRSMÅL: Jeg er en mann på 76 år. Har sakte stigende fastende blodsukker til i dag litt over 7 mmol/l. Normal glukosebelastningstest. Langtidsblodsukker 42 mmol/ mol. Fastende blodsukker har økt sakte over flere år mens langtidsblodsukker holdt seg lavt, sannsynligvis takket være livsstilsendringer med sunn kost, fysisk aktivitet og vekttap. Har på fire år gått ned 8 kg i vekt til BMI 25 (75 kg). Midjemål 88 cm. Tror suksessivt stigende blodsukker er genetisk forårsaket og ikke kan stoppes helt. Spørsmålet mitt er om det er fornuftig å gå ned i vekt ytterligere? Føler meg ikke overvektig i det hele tatt og er relativt muskuløs for min alder. Jeg vet ikke hva som er optimal BMI ved diabetes type 2. Er det mulig å få noen råd? Hilsen mann 76 år

SVAR: Du har allerede hatt en vektreduksjon som sannsynligvis har hatt effekt. Siden du nå er normalvektig, anbefaler ikke jeg ytter-

ligere vektreduksjon. Når det gjelder kosthold, anbefales moderat karbohydratreduksjon og ellers et «hjertevennlig» kosthold.

Hvis du har fastende blodglukose på 7 mmol/l eller høyere ved to anledninger, fyller du kriteriene for diabetes type 2, selv om langtidskontrollen er ekstremt god. I en slik situasjon er fysisk aktivitet viktig.

De nasjonale retningslinjene gir gode anbefalinger:

«Personer med diabetes type 2 anbefales å være fysisk aktive med moderat til høy intensitet minimum 150 minutter per uke, fordelt over minst tre dager og ikke mer enn to påfølgende dager uten fysisk aktivitet.

Det er et dose-respons-forhold og økt aktivitet (varighet, frekvens og intensitet) som gir økt gevinst. Både styrketrening og utholdenhetstrening påvirker blodsukkeret gunstig, og kombinasjonen gir best effekt. Styrketrening anbefales to til tre ganger per

uke og bør komme i tillegg til minimumsdosen på 150 minutter moderat fysisk aktivitet. Lange perioder hvor man sitter stille, bør stykkes opp med korte perioder med lett aktivitet, f.eks. lett gange. Det foreslås at personer med diabetes type 2 tilbys et strukturert program bestående av både utholdenhets- og styrketrening.»

Jeg vil understreke at anbefalingene skal tilpasses den enkeltes fysiske form slik at opplegger passer best mulig. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 10–14. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Ragnhild

Gjevre

Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: Ungdiabetesnorge

Facebook: Ungdiabetes

Snapchat: Ungdiabetesno

Reseptfrie smertestillende medisiner ved diabetes?

SPØRSMÅL: På Helsenorges nettsider under «Reseptfrie smertestillende medisiner», står det at NSAIDs (Ibux og Naproxen) ikke skal brukes av pasienter med blant annet diabetes. Stemmer denne informasjonen? På deres nettsider står det at personer med diabetes kan bruke NSAIDs.

Hilsen en som vil ha klarhet

SVAR: Det stemmer at det på Helsenorges nettsider under «reseptfrie smertestillende medisiner» står at NSAIDs ikke skal brukes av pasienter med diabetes. Listen over de som ikke skal bruke NSAIDs på Helsenorge er ganske lang, og den er unyansert: Den omfatter blant annet alle med astma og allergi, alle med hypertensjon, og altså alle med diabetes.

Jeg oppfatter disse rådene som veldig bastante og strenge (mindre strenge i felleskatalogtekst og i andre kilder). Bakgrunnen for rådene er at NSAIDs har kjente effekter som kan være ugunstige: De fører til noe opphopning av salt og vann i kroppen,

og det kan gi litt økt risiko for både høyt blodtrykk, hjertesvikt, og nyresvikt. Hos noen kan NSAIDs også forverre tungpust. Hos de aller fleste gir NSAIDs smertelindrende effekt uten at bieffektene skaper trøbbel, men spesielt hos de som har litt nyreskade, hjertesvikt eller høyt blodtrykk, så kan NSAIDs utløse forverring av betydning. Jeg oppfatter at den risikoen er liten ved velkontrollert og ukomplisert diabetes. Paracetamol er dog beste førstevalg som smertestillende også når en har diabetes. Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen

Hos de aller fleste gir NSAIDs smertelindrende effekt uten at bieffektene skaper trøbbel.

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 10–14. Du kan også stille spørsmål på nettet:

Diabetes og kolesterolbehandling?

SPØRSMÅL: Etter et besøk hos min fastlege, fikk jeg en resept på Atorvastatin som jeg bør starte med fordi mine kolesterolverdier var høyere enn ønskelig. Totalkolesterol på 5,5 og LDL på 3,3, og forklaring på at LDL bør være under 2,5 hos personer med diabetes. Verdiene var høye også for et år siden. Den gang gjorde jeg et forsøk på lavkarbokosthold i en periode før legetimen.

Jeg har kjent på stress i alle de 23 årene jeg har hatt diabetes type 1. Et stress for å klare å håndtere diabetes og et stress for å klare å jobbe, selv om jeg i løpet av alle disse årene har hatt problemer med søvn og å være uthvilt til dagen. Dette medførte at jeg var helt utslitt når jeg kom hjem fra jobb. Jeg er nå 53 år, ufør (med diagnosen fibromyalgi) og jeg bor alene. For et år siden fikk jeg ny pumpe, Medtronic Minimed 780 med Guardian 4-sensor, og fikk derav en helt ny hverdag, et liv igjen.

Jeg må si at jeg gikk rett i kjelleren da jeg fikk brev om kolesterolet og resepten, så jeg googlet det og fant ut at det er «sterkt anbefalt at alle mellom 40 og 60 år får statinbehandling» av Helsedirektoratet, og jeg fant at det er frarådet i andre land fordi det er mye bivirkninger. Mange av disse bivirkningene har jeg allerede klart å minske. Mitt kosthold er ikke spesielt usunt, men det kan helt sikkert forbedres. Jeg passer på å gå turer flere ganger i uka, mer enn da jeg var i arbeid, og jeg klarer bedre å «sette grenser» til mitt behov nå.

Jeg mener at det er årsaken til for høyt kolesterol som bør tas tak i, og føler sterk motstand mot disse medisinene. Spørsmålet er om dere kan gi meg opplysninger om dette? Altså kolesterolsenkende medisiner. Da tenker jeg ikke på det Helsedirektoratet mener og om hva som kan gjøre at jeg slipper å ta det.

Er det en del av diabetesbehandlingen å få en god veiledning til å ikke ta raskeste utvei med medisiner? Dette for at jeg skal kunne ta en beslutning om dette. Jeg bor slik til at det er vanskelig med fastlege, men har bestilt en time der. Må bare nevne at jeg mangler konsentrasjon og ikke klarer å lese lange artikler (noe som også er en av bivirkningene av medisinen). Hilsen kvinne med diabetes type 1

SVAR: Du stiller gode spørsmål. Du må selvfølgelig ikke ta statiner (kolesterolmedisin), det er et tilbud som du kan takke nei til. Noe av det som er vanskelig med et slikt spørsmål, er hvem man skal ha tillit til. I faglitteratur og fra studier er det ganske unisont og entydig at statiner beskytter mot tilstopping av pulsårer, og at de også forebygger mot hjerte-karsykdom og tidlig død. Det har ført til at veldig mange får råd og tilbud om å bruke statiner. Det er i og for seg ikke selve kolesterolnivået som er problemet, men hjerte-karsykdom og tidlig død. Dermed er rådet om å bruke statiner vel så mye knyttet til risiko for hjerte-karsykdom og tidlig død, som til målt kolesterol, fordi statinene ser ut til å beskytte selv om kolesterolet

er normalt. Og de beskytter mer effektivt enn man kan klare med endring av livsstil. Og det mest effektive er å gjøre begge deler: Leve sunt og bruke statiner.

Når det gjelder bivirkninger, så vet man ikke på forhånd hvem som får det. Det har vært mye skrevet om bivirkningene, både i faglitteratur og i media. Og igjen, det kan være vanskelig å vite hvem man skal stole på. Det vanskeligste er å avklare hva som forårsaker hva. Det er utvilsomt mange som bruker statiner som også plages med muskelsmerter. Det er også mange som plages med muskelsmerter som ikke bruker statiner, og de som har forsøkt å studere årsakssammenhengen i store studier, finner lite. I de fleste studier ingen sammenheng, i noen studier litt mer muskelsmerter hos de som bruker størst dose medisin.

Ut ifra hva jeg vet og har lest, så tror jeg du vil beskytte deg mot hjerte-karsykdom og tidlig død med å ta en slik pille hver dag, og med 20 mg Atorvastatin (en liten dose), så tror jeg risikoen er liten for bivirkninger. Du kan studere effekten og holde øye med bivirkninger systematisk hos deg selv med å føre en dagbok over muskelsmerter i to uker før du starter behandling, og fortsette dagboken et par uker etter oppstart for å se om det endrer seg (en bør føre dagbok, fordi hukommelsen er ikke så god til å huske gjennomsnitt gjennom tid). Du kan også velge å la være å ta behandlingen, selvfølgelig. Men vi vet at risikoen for hjerte-kar-sykdom er høyere når du har diabetes type 1 enn hos andre, og da er tanken at det er smart å være ekstra tidlig ute med forebyggende tiltak. Det er litt som med forsikring, en kan velge å la være, men løper en litt høyere risiko uten.

Helt til slutt: Det er enighet i både nasjonale og internasjonale retningslinjer når det gjelder rådene om bruk av statiner. Om noe, så utvides bruken, fordi medisinene har falt i pris, og fordi de er effektive.

Mange som får råd om bruk av reseptbelagte medisiner, føler seg syke og tar slike råd tungt. Samtidig er det mange som bruker kosttilskudd av flere slag, som føler at de tar ansvar for egen helse, og heller føler seg friskere. Det er et paradoks. I begge tilfellene er hensikten med tablettene å få bedre helse og mindre risiko for sykdom. Jeg tenker at du ikke skal ta dette tungt, men heller oppfatte det som et mulig og veldokumentert tiltak for å ta vare på egen helse. Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen

Kan diabetes type 2 gi svekket hukommelse?

SPØRSMÅL: Hei! Kan diabetes type 2 svekke korttidsminnet/hukommelse generelt?

Hilsen kvinne med diabetes type 2

SVAR: Høyt blodsukker over lengre tid kan svekke hjernefunksjonen. Dette gjelder også korttidsminnet/hukommelse. Det er én av mange grunner til å prøve å oppnå god blodsukkerkontroll, det vil si blodsukker som verken er altfor høyt eller lavt. Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Støtt vårt arbeid for et godt liv med diabetes

eller se mer på diabetes.no/stott-oss

Den psykologiske siden

DIRIGENTEN OG

DIABETES

Om bruk av pilot og autopilot i behandlingen av diabetes

Ingrid Shank

Psykologspesialist med fordypning i klinisk nevropsykologi. Utdannet ved Universitetet i Oslo og jobber ved Norsk diabetessenter

Jeg ønsker å skrive om eksekutive funksjoner, som er prosesser i hjernen som støtter selvstendig, viljestyrt atferd. Funksjonene er spesielt viktige for deg som lever med diabetes. Jeg vil begynne med å skrive litt om funksjonene generelt, og om hvorfor de er viktige for diabetesbehandlingen. Deretter vil jeg skrive litt om hvordan du kan legge til rette for best mulig bruk av de eksekutive funksjonene.

Men først, noen situasjoner:

• Når du først fikk pumpe og sensor, var det krevende å bytte sensor når du trengte det. Etter hvert har du laget rutiner og fast plass for oppbevaring av utstyr, og nå er det lettere.

• Du har bestemt deg for å slutte å spise godteri, men når du er sliten eller sint, får du veldig lyst på godteri, og blikket går nesten automatisk mot skapet der godteriet ligger.

• Du har laget middag og regnet ut hvor mange karbohydrater maten inneholder, og skal til å sette insulin da telefonen ringer med invitasjon til en konsert samme kveld, som du har veldig lyst til å være med på.

HVA HAR SITUASJONENE TIL FELLES?

1. De krever ferdigheter som å planlegge, komme i gang, ha oversikt over utstyr og tidsbruk, vise selvkontroll, følge anvisninger med flere ledd, bytte strategi, og holde fokuset.

2. De er eksempler på situasjoner hvor du utfører viljestyrte handlinger.

3. Handlingene er ekstra krevende hvis du har mange slike situasjoner samtidig.

4. Situasjonene er ekstra krevende hvis du er sliten, eller har sterke følelser.

5. De er ekstra krevende hvis du har høyt eller lavt blodsukker.

6. Handlingene er lettere å utføre hvis du har struktur eller rutiner å støtte deg til.

7. Alle svar er riktige.

EKSEKUTIVE FUNKSJONER

Se for deg et stort orkester. Det står en dirigent foran orkesteret og vifter med armene. Alle musikerne i orkes-

teret er flinke på sitt instrument, og kan spille uten dirigenten. Men orkesteret kan trenge dirigenten for å spille sammen, særlig når musikken er kompleks, ved overganger i musikken, og hvis orkesteret ikke har spilt akkurat denne musikken før. Innimellom gir dirigenten tegn til trombonene om å spille svakere, slik at den fine melodien til fløyta kommer frem.

Eksekutive funksjoner er hjernens dirigent. De er nødvendige for planlegging og gjennomføring av komplekse, viljestyrte handlinger. De inkluderer planlegging, oversikt over utstyr og tid, igangsetting, impulshemming, fleksibilitet, fokus til tross for distraksjoner, regulering av følelser, og fullføring. Strukturer som støtter de eksekutive funksjonene ligger helt foran i hjernen, og har koblinger til alle delene av hjernen.

Akkurat som musikerne kan spille uten dirigenten, kan vi gjøre mye uten de eksekutive funksjonene. Særlig gjelder dette oppgaver som vi har gjort mange ganger og kan gjøre automatisk. Men når vi skal gjøre noe nytt, når noe uventet skjer, eller ved distraksjon, trenger vi å koble til de eksekutive funksjonene. Innimellom kan vi dessuten trenge at dirigenten hjelper oss å regulere sterke følelser, slik at vi kan tenke klart.

Du kan også se for deg pilot og autopilot. Når ruta er kjent, værforholdene er ideelle, og det ikke skjer noe uventet, kan autopiloten styre flyet. Men ved uforutsette hendelser må piloten sette fra seg kaffekoppen og aktivt styre flyet. De eksekutive funksjonene er som piloten, mens resten av hjernen er som autopiloten.

De eksekutive funksjonene utvikler seg over lang tid, fra en rask utvikling i tre- til femårsalderen, parallelt med språkutviklingen, til de er ferdig tilkoblet i 20-årene.

DIRIGENTEN OG DIABETES

De eksekutive funksjoner er helt nødvendige for å leve godt med diabetes! Egenbehandlingen er kompleks, og krever ferdigheter som å planlegge, komme i gang, ha oversikt over utstyr og tidsbruk, vise selvkontroll, følge anvisninger med flere ledd, bytte strategi, og holde fokuset. Behandlingen er ekstra krevende hvis du er sliten, har sterke følelser, eller hvis du har høyt eller lavt

blodsukker. Behandlingen er dessuten lettere å utføre når du har struktur og rutiner å støtte deg til.

HVORDAN GI DIRIGENTEN GUNSTIGE ARBEIDSFORHOLD?

Du kan gi dirigenten din de beste betingelsene gjennom å ta vare på din hjernehelse, og også gjennom å tilrettelegge omgivelsene og oppgavene. Du kan også videreutvikle dirigenten din gjennom å gjøre oppgaver som er lystbetonte, og som krever at dirigenten må følge med!

HJERNEHELSE

Dirigenten din fungerer best hvis du tar godt vare på hjernen din! Hjernen er jo en del av kroppen, og det samme som er bra for din generelle helse, er også bra for hjernen. Eksempler på hvordan du kan ta godt vare på kroppen, inkluderer god ernæring, insulin og andre medisiner, nok søvn, redusert bruk av alkohol og andre rusmidler, mosjon, og bruk av hjelm når du sykler.

Struktur: Hvis du har en struktur for dagen, for eksempel en timeplan, er det lettere å komme i gang med oppgaver, siden du slipper å ta stilling til hva du skal gjøre til enhver tid. Faste tider til måltider og diabeteshandlinger kan for eksempel gjøre det lettere å sette insulin før du spiser. En av fordelene med jobb eller skole, er at de gir oss ytre struktur.

Hvis du har diabetes slitenhet, kan du legge konsentrasjonskrevende oppgaver til tider hvor du er mest opplagt. Planlegg pauser for å spise, hvile, eller ta medisiner før du trenger dem. Mange har godt av å gjøre ferdig én oppgave av gangen.

Eksekutive funksjoner er hjernens dirigent.

De er nødvendige for planlegging og gjennomføring av komplekse, viljestyrte handlinger.

Hjernen din fungerer best når den ikke har for mye stress. Du kan lære å roe systemet ditt, slik at du får tilgang til dine resurser gjennom yoga, strikking, gå en tur, se for deg et sted du trives (for eksempel hytta), leke med hunden, kajakkpadling, eller annen aktivitet som du liker.

TILRETTELEGGE OMGIVELSENE OG OPPGAVENE

Rutiner: Du kan avlaste dirigenten ved å etablere gode rutiner, da delegerer du oppgaver til autopiloten. Rutiner får du ved å gjøre en ting så mange ganger at det blir en vane. Du kan også bruke en allerede etablert vane til å støtte en ny vane. Et eksempel er å legge medisinen ved siden av tannbørsten.

Hjelpemidler: Du kan også bruke hjelpemidler for å avlaste dirigenten. Hjelpemidler inkluderer alt fra notatblokk til insulinpumpe.

Faste plasser for forskjellige aktiviteter, som arbeid, hvile, fritid og spising, kan gjøre det lettere å komme i gang med de forskjellige oppgavene. Hvis du har faste plasser for oppbevaring av utstyr, blir det lettere å finne tingene når du trenger dem.

TRENING AV DIRIGENTEN

De eksekutive funksjonene kan utvikles gjennom livet gjennom aktiviteter som krever planlegging, selvbeherskelse og fleksibilitet. Noen spesifikke aktiviteter som er kjent som utviklende for de eksekutive funksjonene, er å bruke flere språk, spille musikk, sosial deltakelse, og kampsport. Men som min veileder i nevropsykologi sa til meg; − hvis du vil ta godt vare på hjernen din, lær deg å gjøre ting du ikke kan fra før!

De eksekutive funksjonene er viktig for kompleks, selvstendig atferd. Egenbehandling av diabetes er kompleks, selvstendig atferd som krever at en skal kunne planlegge, komme i gang, ha oversikt over utstyr og tid, bytte strategi om nødvendig, ha is i magen, og motstå fristelser.

De eksekutive funksjonene kan visualiseres som dirigenten av et orkester eller piloten i et fly. Du kan gi dirigenten best mulige arbeidsbetingelser ved å ta vare på helsa, ha noe struktur i hverdagen og lære deg noe nytt.

Den gang da

PÅ FOT MED FORTIDEN

Diabetesforbundet sparket nylig i gang en temauke for fothelse, men vi hadde bredt fokus på føtter for 50 år siden også. I Diabetikeren 3−74 skrives det om «Menneskefoten – et anatomisk vidunder». Kvinner måtte ta mye av skylda for omfanget av fotplager.

Foten er et fint og innviklet stykke ingeniørkunst. Gjennom et komplisert samspill mellom 26 knokler, 107 sener og 19 muskler bærer den et stort, voksent menneske og sørger for at det ikke tar overbalanse.

(…) Føttene kan fremkalle symptomer i kroppsdeler langt borte – ryggsmerter, hodepine osv. Kvinner har fire ganger så mange fotplager som menn, og det må de høye hælene ta hovedskylden for. Det finnes rundt 50 forskjellige fotlidelser, men den alminneligste er liktorner. Forsøk ikke operere dem med et gammelt barberblad eller lignende! Beskytt dem med et polstret plaster, og kjøp et par sko som passer.

(…) «Helsesko» finnes ikke. Enten passer et par sko, eller så passer de ikke. Foreta innkjøpet sent på ettermiddagen, da er føttene hovne.

Litt på siden

Snikskytterne

«Krig er et sted der unge mennesker som ikke kjenner eller hater hverandre, dreper hverandre − på grunn av avgjørelser tatt av gamle mennesker som kjenner og hater hverandre, uten å drepe hverandre».

Dette sa Erich Hartmann, en tysk pilot under 2. verdenskrig. Ordene er like aktuelle i dag, men siden 2. verdenskrig har vi fått en helt ny type soldater som heller ikke kjenner hverandre, men som allikevel hater hverandre intenst; de ridderlige tastaturkrigerne på sosiale medier.

I alle debatter, enten det gjelder ulvebestand, Eurovision, miljøvern eller Midtøsten, driver alle sitt enslige imperialistiske korstog for monopolisering av fakta. Og de går over lik.

Frisk debatt er sunt, og i ytringsfrihetens navn bør alle meninger få plass, selv ubegrunnet oppgulp og kvasiintellektuell bedreviten. Problemet er bare at etter et par replikkutvekslinger i diskusjonstrådene, begynner de stridende alt for ofte å hate hverandre – intenst. Og de kommenterer deretter.

Denne infantile debattformen er kanskje ufarlig i all sin uspiselighet. Etter å ha kverulert ferdig, fillerister nok mange av seg den verste harmen og setter seg seiersmette ned for å se Kompani Lauritzen med bikkja.

Men det er én type Facebook-soldater som overgår alle andre, og det er de som kun tyr til irriterende emojis – uten et ord, uten et argument. Skjult bak en vegg av taushet ligger de og venter, før bakholdsangrepet plutselig kommer i form av et hånlig latterfjes, rett i solar plexus. Så forsvinner de inn i stillheten igjen – tastaturinfanteriets snikskyttere.

De opererer gjerne på Facebook-sidene til nyhets- og medienettsteder. Når det f.eks. skrives om enda et umenneskelig bombeangrep på et sykehus i Gaza, spretter latterfjesene opp som giftige paddehatter. Eller hvis en artikkel melder om krigstraumatiserte flyktninger som får komme til Norge, da er det sinnafjesene som spretter Facebookveggimellom.

Når det er sagt, snikskyttere lurker nok i alle politiske hjørner.

Det finnes steder som snikskytterne ikke gidder å frekventere, heldigvis. Diabetesforbundets Facebook-side har sluppet billig unna. Her er de fleste i samme båt, med felles mål. Diskusjonene kan gå saftig for seg her også, med varierende grad av saklighet. Men i samme båt navigerer vi tross alt mot samme trygge havn, og kan med dette tåle litt friske debatter om riktig roteknikk.

Men i det siste har snikskytterne også begynt å avfyre fjes mot vårt skrog. Omfanget er lite, men jeg fyrer allikevel opp lensepumpa.

25. februar publiserte Diabetesforbundet en kort og informativ opplysningsvideo om Ramadan, faste og diabetes på Facebook. Naturlig nok angår fastemåneden mange med diabetes.

Det var mange hyggelige kommentarer til videoen, hadde også kritikerne noen velvalgte ord på lur? Niks, ei salve med latterog sinnafjes fikk gjøre susen. Her skulle det vises at man er imot «noe». Akkurat hva de finner så festlig og frastøtende, er vanskelig å si. Slik mutisme er og blir en innholdsløs uttrykksform.

Neste skyts kom 10. april, da Diabetesforbundet ønsket en flott Id-feiring til alle som markerer slutten på Ramadan. Glefsende og hånflirende poppet fjesene opp igjen på Facebook-veggen vår.

Det er lett å tenke seg at disse ordknappe snikskytterne føler en misnøye med andres tradisjoner og tro, selv om de ikke evner å sette ord på det. Men vi lever altså i 2024. Om noen faktisk mener at det er på tide med religiøs segregasjon av diabetesfellesskapet, blir nok dette med «drømmen».

Alt i alt er saken er like enkel som den er selvsagt. Fritjof fra Lakselv som elsker snøscooter og Skruf No2, har ikke mer diabetes enn Fatima fra Stovner som elsker chicken biryani og hundespann. Slik er det bare å være i samme båt.

Jeg for min del er stolt av å jobbe i et Diabetesforbund som inkluderer alle, og snikskyter gjerne inn et stort smilefjes bak de ordene

Atle Egil Knoff Glomstad

Takk for minnegaver

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og

begravelser:

Bjørn Fredrik Ketilsson

Evelyn Nilsen

Håvard Isaksen

Mary Bu

Arne Magne Lundegård

Randi K Wiig

Ingvar Aspen

Ken Arild Bratberg

Knut Hennie

Hans-Otto Holm

Ragnar Pettersen

Ruth Marvel Søberg

Leif Anders Fjell

Terje Georg Gjertsen

E M Stabell-Hansen

Marit Naug

Karin Bakken

Per Arnold Molberg

Hilde Garung Østby

Leif Larsen

Terje Borgen

Arne Nordlien

Michael Jeffrey Wechsler

Anders Borg

Margit K Andersen

Edel Marie Foss

Guri Hovde

Inger Johanne Hansen

Svein Norvald Barlien

Ester Myrli

Hans-Otto Johansen

Johan Petter Iversen

GROTTE RENNE SAKTE

LITTERÆRT PUBLIKUM HØY TEMPERATUR

FESTEMIDDEL BRUSE PUNGBJØRN HANNDYR

EGGERETT LABER FRUKT FAREMOMENT

FREMVISNINGSMEDIUM

VIDÅPEN SANGSTYKKE I EN OPERA

FORPAKNING OPPDRIVE FISKEPÅLEGG BRENNENDE GRIPEORGAN VISE VEIEN

EGENRÅDIG VISLING VISDOM HELE HURVEN

SJATTERE KOMME NÆR

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til diabetesforskning eller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

FORTEGNELSE

FARVANN BLOMST

PYNTEGJENSTAND FOLKELIG BERETNING

DYR PÅ MUSEJAKT NØYE PÅ DET RAS BRENSEL TETT EN FRYD FOR ØYET SIDEN KRÅKEFUGL

KUNNGJØRE SKJEMT

DYPVANNSFISK FORPESTE LUFTEN FORLISE FORFATTER

UTSALGSSTED

TYNGDE HENGER SAMMEN OBSERVERE RAMLE MANGLENDE INNTJENING

OMME INNEHAVER BIT OVERVEIENDE HISSIG IDENTISK

RAUTENDE DYR

PARADISISK STED

PÅ ETTERSKUDD

HØYT VERDSATT

MED RUSTEN STEMME SÅ LENGE SPORE TIL SIDEN

OPPHOLDSVÆRELSE UNNTAKSMENNESKE

GRUPPE PÅ SYV

DiabetesX 2/2024

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no Bli med i trekningen av en lommelykt. Neste frist: 27. august

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 1 2024

Aud Blix, Leknes

Ellen Dahle, Larvik

Eva Helene Nikolaisen, Tverlandet

Mer tid til andre ting

«Det er fint at pumpen gasser og bremser insulinleveringen for meg.»

Hedvig

Når du ikke trenger å bruke like mye tid på å fokusere på dine glukoseverdier, kan du bruke tiden din til andre ting som er viktige for deg.

–Jeg er superfornøyd. Jeg trenger ikke å tilpasse mitt liv etter min diabetes. Insulinpumpesystemet håndterer det meste, forteller Hedvig.

Les vår brukeres historier på www.rubinmedical.no

Forutser og tilpasser

Insulinpumpen Tandem t:slim X2™ og Dexcom CGM danner sammen et system som kan måle og forutse ditt glukosenivå, for å automatisk kunne tilpasse insulindoseringen. I en studie beskrev 97 % av deltagerne systemet som enkelt å bruke*.

Kan brukes sammen med både Dexcom G6 og Dexcom G7*.