Diabetes nr5 2022

Når du blir stresset av diabetesen

betyr tid

i

målområde - “Time in Range”?

Tid i målområde angir prosentandelen av tiden dine glukoseverdier befinner seg innenfor et forhåndsdefinert målområde. Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden i målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet.

Målområde for eksempel: 3,9 - 10.0 mmol/L

Lær mer om hvordan dine daglige aktiviteter påvirker glukosen din ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet

Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden innenfor målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2.

Noen tips:

• Reduser inntaket av raske karbohydrater

• Kontroller dine glukoseverdier regelmessig, det hjelper deg til å forstå hvordan kroppen reagerer i forskjellige situasjoner

• Forsett med det som fungerer for deg

FOR ELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen:

• Reaksjoner på diagnosen

• Motivasjon og mestring

• Aldersspesifikke trekk

• Psykologiske utfordringer

• Tilknytningsteori, trygghet og samspill

Ingen

ADVARSEL: Control-IQ™ teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av pasienter som bruker mindre enn 10 enheter insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterlige viktig sikkerhetsinformasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo © 2022 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, t:simulator™, Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc. *Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventinger, bruk en blodsukkermåler for å ta en behandlingsbeslutning. 1. One Year Real-World Use of the Control-IQ Advanced Hybrid Closed-Loop Technology - Marc D Breton, Boris P Kovatchev. Diabetes Technol Ther. 2021 Apr 21. doi: 10.1089/dia.2021.0097

Tirsdagsbrølet

På 90-tallet var jeg student i Stockholm og bodde i studentbyen rett ved universitetet. Den første uken skulle jeg ringe hjem for å fortelle at alt var bra. Rett før klokken ti på kvelden sto jeg i telefonkiosken med hånden full av mynter. Tidspunktet var valgt med omhu: etter kl. 22 var det billigere å ringe. Jeg hadde så vidt rukket å veksle noen ord med de hjemme før et gigantisk brøl plutselig fylte luften og økte i styrke. Det lød som et dommedagskor fra overalt og ingen steder. «Er alt bra?» spurte mamma. «Jo da», sa jeg, litt urolig. «Men jeg tror det er noen hooligans i nærheten. Sikkert en hockeykamp eller noe.»

Neste tirsdag kl. 22 skjedde det igjen. Og tirsdagen etter. Og etter der igjen. Til slutt fikk jeg forklaringen. I studentbyen var det tradisjon for at frustrerte studenter kunne åpne vinduet på hybelen, stikke hodet ut og brøle alt de orket, hver tirsdag kl. 22. «Tisdagsvrålet» ble det kalt. Eller «ångestvrålet».

Psykologer har uttrykt bekymring for hva som skjer hvis man ikke har et språk for det som er vondt og vanskelig. Visst er det bra å tenke positivt, men det kan være direkte farlig å ikke uttrykke det som er smertefullt.

Tirsdagsbrølet i studentbyen i Stockholm var vel så nærme urspråket som det kan komme: ingen ord eller gjennomtenkte refleksjoner, bare et urskrik. Omtrent som

når ulver uler i flokk.

Men det hadde sin funksjon. De brølende studentene fikk lette på trykket og fikk utløp for frustrasjon, eksamensnerver, kjærlighetssorg, angst. Og kanskje enda viktigere: ved å høre ropene fra de andre studentene, visste de at de ikke var alene om å ha det vondt.

På den måten ga koret av brølende stemmer en følelse av samhold og tilhørighet. Akkurat som ulvene i flokken.

Studier viser at personer med diabetes vet mye om mentale utfordringer. Nesten 40 prosent opplever alvorlig bekymring, stress og angst i forbindelse med sykdommen. Å leve med en kronisk sykdom er krevende, også mentalt.

Derfor tar vi opp temaet diabetes og psykisk helse i denne utgaven av Diabetes. På side 16 får du blant annet tips til hvordan du kan håndtere stresset.

Kanskje kan du også dra nytte av historien om studentene og tirsdagsbrølet. Lærdommen er enkel: ikke brenn inne med vonde følelser, få det ut. Og finn et fellesskap, snakk med noen som forstår. Og blir du for frustrert, er det lov å brøle.

Toril Haugen

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no  Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Årgang: 73, ISSN 1502-1424 Opplag: 29 577 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock Forsideillustrasjon: Åshild Irgens

SVANEMERKET

Trykksak 2041 0652

MED ANDRES ORD

Hvorfor kan ikke de med type 2 bare trene? Vel, godt spørsmål … Svaret har SVÆRT MYE med symptomplager å gjøre. Adam Henley, MSc, på Twitter

Det største problemet i Norge er ikke behandling av diabetisk fot i seg selv, den største utfordringen er å oppdage det. Overlege Trond Geir Jenssen til Dagens Medisin

Vi ser det er en trend å markedsføre kontinuerlige glukosemålere til fitness-segmentet.

Maria Schybergson fra produsenten Ascencia, til Aftenposten

Nr. 5 2022

FASTE SPALTER

Min diabetes SIDE 10

Kortnytt SIDE 12

Finn formen SIDE 59

Diabeteslinjen SIDE 62

Den psykologiske siden SIDE 66

Forbundsnytt SIDE 70

Kalender og kontakter SIDE 78

Stresset av diabetesen

Å leve med en kronisk sykdom er krevende for den mentale helsen. Studier viser at 40 prosent av de med diabetes type 1 og type 2 opplever alvorlig bekymring og negativt stress. Vi gir deg rådene til hvordan du kan håndtere stresset.

SIDE 16

Verdensmester med type 1

Sondre «Gekko» Haga har diabetes type 1 og er verdensmester i motorsykkelsporten trial. – Jeg har jobbet hardt for dette, og det er deilig å lykkes, sier Sondre.

SIDE 32

Stor test av yoghurt

En skikkelig sukkerbombe eller et mettende mellommåltid med mye protein og få kalorier? Yoghurt kan være begge deler. Vi har testet 17 varianter.

SIDE 36

SAGT I DETTE BLADET

Når det meste av kroppen fungerer normalt, går jeg minst én time fire ganger i uka. Jeg merker at spesielt føttene har godt av turene.

LARS LAHOLT SIDE 10

Raushet handler om å ikke piske oss selv når vi prøver å få til nye eller vanskelige ting – det er å tillate oss selv å gjøre feil og ikke være perfekt.

EIRIN WINJE SIDE 66

Litt på siden SIDE 82

Ukentlig insulin

To legemiddelfirmaer holder på å teste ut basalinsulin som bare skal tas én gang i uka. Studier viser at det ukentlige insulinet har god effekt på insulinavhengige type 2-ere.

SIDE 50

Men å tenke positivt vaksinerer ikke mot slitenhet. Det røynet på. Jeg gikk ned i kne, og opp i limingen. Summen av det hele ble rett og slett for mye.

KRISTIN BERGITTE HAUGE SIDE 68

En tryggere hverdag i barnehage og skole

Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet.

De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

MIN DIABETES

LARS LAHOLT

86 ÅR. Gift og bosatt i Bodø, pensjonist siden 2003. Diagnostisert med LADA i 2016.

BRUKER: Penn, NovoRapid og Tresiba. FreeStyle Libre 2.

SISTE HBA1C: 66 mmol/mol (8,2 %)

LAR FORDOMMER SEILE SIN EGEN SJØ

Ble feildiagnostisert med «gammelmannssjuke»

Lars har hatt diabetes rundt seg siden velferdsstaten blomstret opp i etterkrigstiden. Selv ble han diagnostisert med diabetes type 2 så sent som i 2016, men det viste seg senere å være LADA. – Fortsatt kan fastlegene for lite, sier han.

ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO MALIN LUNDBAKK

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Jeg føler ikke sjukdommen som noen utfordring. Jeg ble kjent med diabetes i perioden 1946 til 1989, da min mor hadde denne sjukdommen.

Den store utfordringen fikk jeg da jeg kom til fastlegen i april 2016, og vedkommende slo fast: «Det er gammelmannssjuke». Det begynte med metformin-tabletter, noe som pågikk i to måneder. Vekta gikk ned med 15 kilo, men blodsukkeret holdt seg stabilt på omkring 30-tallet.

Min hustru ble med til legen i slutten av juni og krevde rekvisisjon til sjukehuset. På sjukehuset ble de noe forundret over at fastlegen ikke hadde satt i gang relevant behandling. Etter dette ble det startet rutinemessig oppfølging på diabetesavdelinga hvert halvår. Jeg føler at jeg nå er under skikkelig kontroll. Og jeg har byttet fastlege.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Da jeg fikk skikkelig oppfølging, følte jeg en stor lettelse. Jeg var jo kjent med den forholdsvis tilfeldige oppfølginga i «gamle dager.» Det er lettere å leve med slike plager i kanskje ti år enn nesten et helt liv.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg har ingen problem med å fortelle om diabetesen både til de som spør, og de som jeg føler kan trenge litt opplysning.

− Hva motiverer deg?

− Det er lettere å holde kontroll med diabetesen, enn med eventuelle andre sjukdommer som kan være en del av tilværelsen.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Jeg ble jo kjent med et meget nøye og strikt kosthold som måtte praktiseres fra ca. 1946 og i omtrent 40 år. Jeg har også vært på et tredagers kostholdskurs i regi av diabetesavdelinga på Nordlandssykehuset. Det hjelper meg til å unngå de verste fallgruvene.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Når det meste av kroppen fungerer normalt, går jeg minst én time fire ganger i uka. Jeg merker at spesielt føttene har godt av turene. Dessuten virker naturen godt på alle sansene.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Om noen kan ha fordommer til mine sjukdommer, er jeg nå så erfaren at jeg har slutta bry meg. Til de som veit lite, forteller jeg hva diabetes er.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Det jeg setter størst pris på, er at behandlingsog kontrollmetodene er blitt så mye, mye bedre enn de var før. Jeg har også fått mye bedre kontakt med helsevesenet enn før.

− Og det verste?

− Det er beklagelig at det fortsatt er fastleger som har lite peiling på hva diabetes er.

TEKST

WHO har fraktet 370 000 insulinpenner til Ukraina

Verdens helseorganisasjon (WHO) melder at de har fraktet 370 000 insulinpenner til ulike sykehus i Ukraina. «Donasjonene ble gjort mulig med støtte fra legemiddelselskapet Novo Nordisk og den frivillige organisasjonen Direct Relief», skriver WHO på sine nettsider.

Vegetarisk kost ga bedre

hjertehelse

En stor gjennomgang av tidligere forskning viste at personer som spiste vegetarkost, hadde 15 prosent lavere risiko for hjerte- og karsykdom generelt. For angina og hjerteinfarkt spesielt, var risikoen 21 prosent lavere. Forskerne så på 13 studier med til sammen ca. 850 000 deltakere. Personene spiste ikke kjøtt, men egg og melkeprodukter. Gjennomgangen ble gjort av medisinstudent Jarle Sæby Dybvik ved Universitet i Oslo og forskerne Mette Svendsen og Dagfinn Aune fra Imperial College London, skriver forskning.no.

Unge med diabetes type 1 vil møte støttende helsepersonell

Åtte ungdommer med nyoppdaget diabetes ble intervjuet til en studie gjort av OsloMet. Fire gutter og fire jenter i alderen 13 til 17 år snakket om sine erfaringer. Forskerne fant at helsepersonell er viktige for ungdommene – de unge ønsker å møte helsepersonell som er personlige og støttende, og som lar dem dem dele egne tanker og erfaringer.

Foreldrene var også viktige støttespillere, men kunne oppleves krevende med mange råd og overvåkning.

– Det kan være vanskelig for foreldrene å finne en god balanse mellom å gi støtte og motivere til selvstendighet, sier barnesykepleier og førstelektor Elena Albertini Früh ved OsloMet til forskning.no.

10 000 skritt om dagen ga klar helseeffekt

Forskere fra Syddansk Universitet fant en klar sammenheng mellom antall skritt og risikoen for å utvikle demens. Observasjonsstudiet ble gjort på 78 500 briter i alderen 40 til 79 år over to år. Risikoen for demens sank jevnt for hvert skritt. Også gangtempoet hadde noe å si. De som gikk 112 skritt per minutt i sine raskeste 30 minutter, hadde lavest risiko for demens. Denne gruppa hadde også lavere risiko for kreft, hjertesykdom og tidlig død, skriver forskning.no.

Kan herpes trigge diabetes type 2?

To vanlige typer herpesvirus, HSV2 og CMV, ser ut til å kunne øke risikoen for prediabetes, opplyser Diabetologia. En tysk studie viser at infeksjon med disse virusene kan bidra til svekket glukoseopptak og økt risiko for å utvikle diabetes type 2.

Barn av type 1-foreldre løste oppgaver dårligere

Over 600 000 danske barn deltok i en studie for å teste om diabetes type 1 hos foreldrene kan påvirke barnets evne til oppgaveløsning. Studien viste at de 6000 barna som hadde en forelder med type 1, i gjennomsnitt løste matte- og leseoppgaver dårligere enn de andre. Det spilte ingen rolle om mor eller far hadde diagnosen, noe som slo hull i teorien om at høyt blodsukker under graviditet kan være en årsak. Forskerne tror heller at den rene belastningen ved foreldrenes sykdom kan påvirke barnets skoleprestasjoner. Det er bladet Allt om diabetes som omtaler studien, som ble publisert i Plos Medicine.

Fant

mulig

årsak til hyppigere urinveisinfeksjoner

Høyt blodsukker kan føre til mangel på psoriasin, et peptid som gir naturlig antibakteriell beskyttelse. Dette øker igjen risikoen for urinveisinfeksjon, mener forskerne fra Karolinska Institutet i Sverige. Hyppigere urinveisinfeksjoner er et kjent diabetesproblem.

Mange sunne stoffer i alle norske tyttebær

Forskere fra Nofima undersøkte tyttebær ulike steder i Norge. Uansett sted, fant de at innholdet i bærene er ganske likt, skriver forskning.no. Tyttebær er rike på polyfenoler, en antioksidant som ser ut til å ha gunstig effekt på både blodsukkeret og hjertet. Modne og hele bær har høyest innhold.

Grønt gjør deg mer aktiv

Grøntområder gjør folk mer aktive, viser en ny studie fra USA, publisert i tidsskriftet Environment International. Ved hjelp av GPS-sporing av 354 kvinner fra ulike steder, konkluderte forskerne med at de som hadde god tilgang til grøntområder i nærmiljøet, brukte kroppen mer, skriver forskning.no.

Overraskende mange hadde cøliaki uten å vite det

Rundt 190 personer fikk påvist cøliaki i en stor screening blant en tredel av Tromsøs innbyggere. Hele 75 prosent av de 190 hadde ikke diagnosen fra før. – Det var overraskende at en så stor andel av pasientene var tidligere udiagnostiserte, sier Jan-Magnus Kvamme til forskning.no. Han er forsker ved UiT Norges arktiske universitet, og ledet stu-

dien. Kvamme tror flere har diffuse plager som de er blitt vant til å leve med, for så å merke stor bedring når de slutter å spise gluten. Screeningen var del av den såkalte Tromsøundersøkelsen, som har fulgt med på helsa til tromsøværingene i snart 50 år.

Lev godt med diabetes type 2

Stresset av din diabetes?

Nesten 40 prosent av mennesker med diabetes type 1 og 2 opplever alvorlig bekymring og negativt stress knyttet til sykdommen. Det får for lite oppmerksomhet i behandling, mener psykologer.

TEKST FRØY LODE WIIG ILLUSTRASJONER ÅSHILD IRGENS

«D

et er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar det,» lyder visdomsordet.

Visdommen kan diskuteres.

For når du «har det» med diabetes i år etter år etter tiår, tærer det på hvordan du er i stand til å «ta det». Eller hvis du «tar det» og gjør så godt du overhodet kan, hver dag, hele tiden, og likevel er ikke blodsukkeret der det bør være, da vil det påvirke hvordan du «har det».

– Mennesker med diabetes lever med en enorm, daglig reguleringsoppgave. Linjen mellom høyt og lavt blodsukker er

hårfin. Du kan gjøre alt «riktig», men så skjer det noe i kroppen som er utenfor din kontroll, og du bommer likevel. Det blir man fysisk og psykisk sliten av, sier psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland, leder av Diabetesforbundets faggruppe for diabetespsykologi.

«Diabetes distress» er begrepet som brukes om den psykiske og emosjonelle belastningen ved å leve med og håndtere diabetes (se faktaboks på side 21). Det kan være en følelse av håpløshet eller hjelpeløshet, frykt for lavt blodsukker, bekymring for senskader og opplevelsen av å ha et tyngende ansvar for egen helse. Interna-

DIABETES OG PSYKISK HELSE

ALLTID PÅ ALERTEN?: Diabetesen er alltid med. Å koble ut kan være en utfordring.

sjonale studier viser at nesten to av fem mennesker med diabetes type 1 og 2 opplever forhøyet eller alvorlig diabetes distress.

REDUSERER LIVSKVALITET

Å være konstant bekymret og overveldet av ansvar kan gi dårligere livskvalitet. I tillegg viser forskning at diabetes distress kan hindre god egenbehandling. For eksempel vil en person som føler seg hjelpeløs og uten håp, neppe ha energi og motivasjon til å

følge et stramt behandlingsregime eller gjøre store livsstilsendringer. Studier har vist at det er en moderat sammenheng mellom høyt diabetes distress og dårlig blodsukkerkontroll, men bildet er ikke svart-hvitt. Også mennesker med godt regulert blodsukker kan ha høy grad av diabetes distress.

– En dame med diabetes type 2 fortalte at hun hadde fått masse skryt fordi hun hadde gått ned i vekt og fått bedre regulert blodsukker. Men, sa hun, «at jeg har fine

verdier betyr ikke at jeg er lykkelig». Å oppnå behandlingsmålene er ikke ensbetydende med et godt liv, forteller psykologspesialist Randi Abrahamsen.

Til tross for høy forekomst og stor betydning for livskvalitet og evne til egenomsorg vies diabetes distress relativt lite oppmerksomhet i behandling. Nasjonale faglige retningslinjer for behandling av diabetes anbefaler å kartlegge diabetesrelaterte bekymringer, men det er ikke et krav. Det

DIABETES OG PSYKISK HELSE

finnes flere enkle og effektive screeningverktøy og eksempler på relevante spørsmål man kan stille for å avdekke diabetes distress. Lite tyder på at de blir mye brukt. Langtidsblodsukker og andre medisinske markører står øverst på agendaen i møter mellom behandler og pasient.

– Vi må også spørre hvordan folk har det, og hvordan de opplever å leve med diabetes. Å føle negativt stress og bekymre seg er helt naturlige reaksjoner på det å leve med en

EGENBEHANDLING: Mennesker med diabetes må hver dag ta medisinske vurderinger som i seg selv kan være stressende.

Mennesker med diabetes lever med en enorm, daglig reguleringsoppgave.

Ane Wilhelmsen-Langeland

DIABETES OG PSYKISK HELSE

kronisk sykdom, sier Abrahamsen.

MER FOKUS PÅ DET EMOSJONELLE

Psykologene understreker at langt fra alle som opplever diabetes distress har behov for behandling hos psykolog. Det viktige er at det er tid og rom i vanlige behandlingsmøter for å utforske tanker og følelser knyttet til diabetes.

– Heldigvis er det et økende fokus på det psykologiske aspektet i norsk diabetesbehandling, så vi

lig stressfaktor for denne gruppen.

– De tenker at diabetes er noe de har påført seg selv. Dårlig samvittighet, skyld- og skamfølelse kan være overveldende, understreker psykologen.

Hun minner om at mennesker med diabetes type 2 i hovedsak følges opp av primærhelsetjenesten, og at kunnskapen om diabetesbehandling varierer mellom ulike legekontor. Mange pasienter opplever at de får mangelfull opplæring, og at de ikke kan nok om egen sykdom. Det påfører ekstra stress. I

dag. Feilvurderinger kan ha store konsekvenser. I tillegg kommer belastningen ved å bekymre seg for senskader. Alt dette krever hjernekapasitet.

– Mennesker med diabetes lever med større nærhet til liv og død og eksistensielle spørsmål enn de fleste andre. De som er avhengige av insulin, sitter med livet i hendene hver dag. Å være sin egen livredder er et tungt ansvar, sier Wilhelmsen-Langeland.

Psykologspesialist Nina Handelsby, som selv har diabetes type 1, maner til bevissthet rundt hvordan vi tenker og ordlegger oss om å leve med kronisk sykdom.

– Vi snakker om at sykdommen er noe vi skal mestre, kontrollere eller bekjempe. Om diabetes blir vår motstander, blir det fort ensidig negativt, påpeker hun.

AKSEPTERE SYKDOMMEN

Et slikt tankesett kan øke negativt stress og bekymring. Handelsby holder fram om et bedre alternativ er å forsøke så godt man kan å akseptere sin diabetes. Det handler om å erkjenne og godta at sånn er livet her og nå, og ikke prøve

å forandre på ting som ikke lar seg endre.

– Aksept handler om å være raus og ikke stille for høye krav og forventninger til seg selv.

I perioder vil diabetes kreve mye uansett. Da er det viktig å finne måter å forholde seg til diabetesen på, slik at den får en balansert plass i livet. Ikke for stor plass, ikke for liten, sier Handelsby.

Psykologene er samstemte: Det må være rom for å snakke om det som er alvorlig og vanskelig. De anbefaler mennesker med diabetes å oppsøke støttegrupper og likepersonnettverk. Det fins også ulike nettforum, for de som foretrekker det.

– Så lenge du er kritisk til hva du deler, og hva slags informasjon du tar til deg, tenker jeg at likepersonnettverk kan være bra for mange. Du kan ha verdens beste venner og familie, men det er noe annet å dele tanker, følelser og erfaringer med andre som også lever med diabetes, mener Handelsby.

Hva er diabetes distress?

❱ På norsk brukes også begrepene diabetes stress eller diabetesrelatert bekymring.

❱ Diabetes distress refererer til den emosjonelle belastningen ved å leve med og håndtere diabetes. Den emosjonelle belastningen kan være knyttet til følelse av håpløshet, redsel for følinger, frustrasjon over behandlingsapparatet eller utmattelse som følge av alt sykdommen krever.

❱ Mellom 20 og 40 prosent av voksne med diabetes type 1 opplever økt eller alvorlig diabetes distress, mens rett i underkant av 40 prosent av de med diabetes type 2 opplever det samme.

❱ Yngre mennesker opplever oftere diabetes distress enn eldre voksne, blant både type 1 og type 2. Mennesker som har levd med diabetes lenge opplever mindre diabetes distress enn de som har kortere erfaring med sykdommen.

❱ Det er langt flere kvinner enn menn med diabetes type 2 som opplever diabetes distress.

❱ Diabetes distress er ikke det samme som klinisk depresjon. Diabetes distress er en forventet reaksjon på det å leve med diabetes.

❱ Diabetes distress er relativt stabilt over tid, og går vanligvis ikke over av seg selv.

❱ Det fins en rekke effektive kliniske og psykologiske tiltak som kan dempe diabetes distress.

(Kilde: T.C. Skinner et al ‘Twentyfive years of diabetes distress research’ (Diabetic Medicine, 2019); www.diabetesdistress.org)

Å oppnå behandlingsmålene er ikke ensbetydende med et godt liv.

Randi Abrahamsen Vi snakker om at sykdommen er noe vi skal mestre, kontrollere eller bekjempe.

Nina Handelsby

DIABETES OG PSYKISK HELSE

Å leve med en kravstor sykdom

Mari Smedstad Mauseth har levd med diabetes type 1 i over førti år. Det har krevd mye av kropp og sinn. – Jeg blir sliten av at diabetesen er med overalt, alltid, sier hun.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

Den psykiske belastningen av å leve med diabetes må ikke undervurderes, mener Mari Smedstad Mauseth. Hun ble diagnostisert med diabetes type 1 da hun var fem år gammel. Det første foreldrene hennes fikk høre, var at datteren deres neppe ville oppleve å bli 40 år. De dystre spådommene er blitt ettertrykkelig gjort til skamme.

I dag er Mauseth 51 år gammel, gift og har en voksen sønn. Hun har overtatt foreldrenes idylliske småbruk i Eidsvoll, med rødmalt låve og et stort kastanjetre på tunet. Sykdommen har vært en del av livet hennes så lenge hun kan huske, og den har ikke alltid vært en enkel livspartner.

– Rådet er: Bli venn med din diabetes. Som om vi har noe valg! Vi kan jo ikke være uvenner, sykdommen og jeg. Det er diabetesen og meg, i gode og onde dager. Jeg aksepterer min diabetes, men jeg elsker den ikke. Og jeg skulle så inderlig gjerne hatt en pause fra den, sier Mauseth.

Hun fikk sensor for mange år siden. Først da fikk hun ordentlig kontroll på blodsukkeret. I årene før har Mauseths diabetes vært vanskelig å regulere. Som liten tålte hun ikke hurtigvirkende insulin, med alt det medførte av ekstra utfordringer. Hun fulgte et strengt regime med veiing av mat og nøye planlagte insulindoser.

– Jeg var sulten hele tiden. Overalt hadde jeg med meg en liten grønn kjøkkenvekt for å veie alt jeg spiste. Som jeg hatet den vekten!

VANSKELIG Å REGULERE

Da hun begynte på ungdomsskolen, fikk hun insulinpenn. Plutselig kunne hun spise stort sett det hun ville. Og det Mauseth ville

spise, var Snickers-sjokolade.

– Jeg spiste mye Snickers, og satte lite insulin. Ingen heldig kombinasjon … Jeg har ikke rørt en Snickers på flere tiår; jeg fikk mer enn dosen min i tenårene, sier Mauseth.

I ungdomsårene ville hun bare være lik alle andre. Hun gikk på fest og tenkte så lite på diabetes som mulig.

– Når jeg ser tilbake på det, er det nesten et under at det gikk bra. Samtidig tenker jeg at jeg nok la noe av grunnlaget for øyebunnsforandringene mine i de årene der, forteller Mauseth.

PSYKISK BELASTNING

Undersøkelser har vist at de vanligste psykiske belastningene for pasienter med diabetes type 1 er bekymring for senskader og skyldfølelse over at de ikke håndterer sykdommen godt nok. Det kjenner Mauseth seg godt igjen i. – Å miste synet er den store frykten. Og jeg føler jo at det er min skyld som ikke passet bedre på da jeg var yngre, sier hun.

Mauseth startet på kokkeutdannelse, men måtte gi seg på grunn av helsa. Da ble hun hjelpepleier i stedet. Så måtte hun omskolere seg igjen, til barne- og ungdomsfagarbeider. I mange år jobbet hun som assistent og lærervikar ved en grunnskole, en jobb hun var svært glad i.

– Jeg hadde verdens beste arbeidsgiver, som tilrettela for meg langt utover hva man kan forvente. Men til slutt gikk det ikke lenger, forteller Mauseth.

OMFATTENDE TILLEGGSVANSKER

Diabetesen krevde rett og slett for mye. Mauseth har hatt karpaltunnelsyndrom, og operert begge hendene to ganger. Resultatet er permanent nerveskade i begge hender.

Hun har hatt frozen shoulder i begge skuldrene. Hun har hatt langvarige smerter, og har nå fått diagnosen fibryomyalgi. Hun har hatt mye problemer med tenner og øyne.

– Er det ikke det ene, så er det det andre. Noen leger mener alt skyldes diabetes, andre sier motsatt. Det er ikke lett å bli klok på, sier Mauseth.

Hun opplevde det som en lettelse da hun omsider ble uføretrygdet. Da ble det litt enklere å legge inn pauser i hverdagen, og hun slapp å ha dårlig samvittighet overfor kollegaer og arbeidsgiver fordi hun var mye borte fra jobb.

– Tidligere i år var jeg hos en hjertespesialist. Han sa, uoppfordret: Du har fulltidsjobb, du, med å ha diabetes. Sykdommen

Vi kan jo ikke være uvenner, sykdommen og jeg. Det er diabetesen og meg, i gode og onde dager.

DIABETES OG PSYKISK HELSE

KJÆRKOMMEN PAUSE: Bruktmarkedet som Mari driver på gården hjemme i Eidsvoll, gir en kjærkommen pause fra diabetesen. Inntektene fra salget går til Norsk Diabetessenter.

krever deg 24/7, 365 dager i året. Det er første gang jeg har opplevd at en lege har anerkjent hva diabetes krever, forteller Mauseth.

NYTTE AV PSYKOLOGHJELP

I flere år deltok hun i gruppebehandling med andre pasienter med diabetes type 1, ledet av psykolog Jon Haug ved Norsk Diabetessenter. Gruppen ble svært viktig for Mauseth. Damene som deltok har fremdeles kontakt og fungerer som en uformell støttegruppe for hverandre.

– Det var så godt å møte andre som virkelig forsto da jeg fortalte om hvor sliten jeg var. Å være sliten av diabetes er noe annet enn å være sliten etter en lang uke på jobb,

understreker hun.

Mauseth har opp gjennom årene erfart at samtaler med psykolog kan gi god hjelp til å sortere tanker og endre tankemønstre. Hun har også smertelig erfart at vanskelige livshendelser og hvordan hun har det psykisk, har en direkte innvirkning på blodsukkeret.

– Når livet virkelig butter, svinger blodsukkeret voldsomt, påpeker hun.

Utskrift fra sensoren bekrefter hva hun sier. Frem til i vinter hadde Mauseth en lang periode med godt regulert blodsukker. Så

opplevde hun alvorlig sykdom i nær familie. Da raste blodsukkeret av gårde.

I 2019 startet Mauseth et bruktmarked på småbruket i Eidsvoll. Markedet er åpent når hun har tid og ork, og alle inntekter går uavkortet til Norsk Diabetessenter. Hittil har hun donert 30 000 kroner til senteret. I skrivende stund er bruktmarkedet midlertidig stengt på grunn av sykdom.

– Men jeg kjenner at jeg savner det, så jeg åpner nok snart igjen. Å drive markedet gir meg en pause fra diabetes, sier Mauseth.

Jeg aksepterer min diabetes, men jeg elsker den ikke.

Kan langtidsblodsukkeret bli bedre av psykologhjelp?

Svenske forskere undersøker om regelmessig behandling hos psykolog kan bidra til at pasienter med dårlig regulert diabetes type 1 får bedre kontroll på blodsukkeret.

TEKST FRØY LODE WIIG

Vi vet at angst, uro, nedstemthet og depresjon er vanlig hos pasienter med diabetes type 1. Vi vet også at følelser og bekymring kan påvirke blodsukkeret negativt. Derfor ville vi undersøke om bruk av psykologer i diabetesbehandling kan ha en positiv effekt både på langtidsblodsukker og psykisk helse, forklarer psykolog Therese Anderbro ved Stockholms universitet.

Hun er en av forskerne tilknyttet prosjektet som ledes av professor Markus Lind ved Gøteborgs universitet. I alt deltar 140 pasienter i studien. Halvparten får kognitiv adferdsterapi hos en diabetespsykolog minst fem ganger i løpet av en tre måneders periode, med to oppfølgingstimer det neste halvåret. Den andre halvparten får vanlig diabetesoppfølging.

EFFEKTIV BEHANDLING

Kognitiv adferdsterapi er anerkjent som en effektiv behandling mot depresjon og angst. Et av målene med terapien er å bryte selvforsterkende onde sirkler mellom tanker, handlinger og følelser. I behandlingen tas utgangspunkt i det som skjer her og nå, i dagliglivet. Hvorfor oppstår denne tanken, følelsen eller adferden? Er det mulig å tenke eller handle på en annen måte?

– Redsel for hypoglykemi er en gjenganger i terapisamtalene. Mange av pasientene er så redde for lavt blodsukker at de legger seg høyt for å være trygge. Da er det en viktig oppgave for psykologene å utforske hvor-

dan man kan endre tankesett og adferd, påpeker Anderbro.

Pasientene strever med mange ulike psykiske vansker. Stress er vanlig. Stress over alt man må huske på, stress for at man ikke orker alt eller alt man ikke får til. Flere pasienter sliter med å etablere gode rutiner. Andre opplever at de mangler kunnskap om sykdommen. Svært mange er usikre på hvordan de skal håndtere ulike situasjoner, og har lagt seg til mer eller mindre hensiktsmessige strategier for å unngå situasjoner som de opplever som vanskelige. Alt dette er tema i terapien.

OPPLÆRING I DIABETES

Alle psykologene som er involvert i studien har fått spesialtilpasset opplæring i diabetes, ledet av Anderbro. Psykologene var med på legekonsultasjoner og årskontroll. Ikke minst fikk psykologene selv en smakebit på hvordan det er å leve med sykdommen. De ble utstyrt med pumpe og sensor og sendt av gårde med instruks om å følge med på blodsukker og insulinnivå i noen dager.

– Samtlige psykologer fikk seg en øyeåpner for hva diabetes egentlig krever. Tilbakemeldingene var at hverdagen plutselig ble veldig slitsom. Det var alltid noe som måtte

passes på, alarmer som gikk, utstyr som ikke fungerte, forteller Anderbro.

Psykologen er ikke i tvil om at dette er viktig kunnskap å ha med seg i møte med pasientene.

– Diabetes er en tung sykdom å leve med. Nedstemthet og depresjon er helt naturlige reaksjoner, sier hun.

ONDE SIRKLER

Dessverre kan onde sirkler lett oppstå. Pasienten er nedstemt og føler seg maktesløs fordi hun har diabetes. Følelsene tapper energi. Pasienten har ikke ork eller motivasjon til den omfattende egenbehandlingen som diabetes krever. Det påvirker blodsukkeret negativt. Som igjen fører til mer mismot hos pasienten. Og sånn kan det fortsette.

– Hovedmålet med studien er å undersøke om bistand fra psykologer i diabetesbehandling gir bedre regulert blodsukker. Men for oss er det minst like viktig om psykologbehandlingen kan gi bedre psykisk helse og livskvalitet, understreker Anderbro.

Studien startet i januar 2018 og skulle egentlig være ferdig ved årsslutt 2022. På grunn av pandemien er studien forsinket. Nå håper forskerne å ha resultatene klare i løpet av neste år.

Vi vet at følelser og bekymring kan påvirke blodsukkeret negativt.

DIABETES OG PSYKISK HELSE

NY STUDIE:

Over halvparten hadde angst

En ny europeisk studie viser at mange med diabetes type 1 og type 2 sliter med angst. Forekomsten er høyest blant kvinner og de under 45 år.

3077 personer med diabetes type 1 eller type 2 deltok i studien. Deltakerne kom fra seks europeiske land: Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Sverige og Storbritannia. Den høyeste forekomsten var i Italia: her rapporterte 63 prosent at de hadde angst. Nederland hadde laveste forekomst, med 39 prosent.

Studien viser en klar sammenheng mellom blodsukkerkontroll og angst. De som rapporterte om dårlig blodsukkerkontroll, hadde også mer angst.

Studien ble presentert under diabetesforskningskonferansen EASD i Stockholm i september, og ble utført av dQ&A – The Diabetes Research Company.

I en pressemelding sier førsteforfatter Evelyn Cox: – Dette understreker behovet for en mer integrert tilnærming til diabetesbehandling og psykisk helsehjelp, både for å minimere angst og for å bedre blodsukkermålingene.

Ensomhet

og diabetes type 2

Ensomhet gir økt risiko for å utvikle diabetes type 2, sier forskere ved Høgskulen på Vestlandet. Funnene til forskerne er publisert i en artikkel i det internasjonale fagtidsskriftet Diabetologia.

– Det vi fant, var at de som svarte at de hadde høy grad av ensomhet, hadde også dobbelt så høy risiko for å utvikle type 2-diabetes i løpet av den 20-års perioden vi fulgte dem, sier førsteamanuensis Roger Ekeberg Henriksen til nrk.no.

Forskerne mener at følelsen av ensomhet bidrar til at blodsukkerverdiene blir høyere over tid, noe som igjen kan gi diabetes type 2.

PÅVIRKER PSYKEN: Therese Anderbro forsker på psykiske aspekter ved diabetes. – Diabetes er en tung sykdom å leve med, sier hun. Foto: Camilla Lindqvist

Slik håndterer du stress

Sinne, redsel og tårer er helt vanlig og naturlig. Det er ikke din feil at du føler det slik, men derimot en helt riktig strategi for å kunne ta følelsene på alvor, slik at du kan føle deg bedre.

TEKST MAJA LUNDBÄCK

Vær snill mot deg selv

Noen ganger kan blodsukkerverdiene føles som karakterer, selv om tallene på ingen måte gjenspeiler hvor mye du har slitt for å nå målene dine. Prøv å gi slipp på de høye forventningene. Sett realistiske mål og ikke fokuser bare på blodsukkeret, men også på følelsene dine. Ikke tenk på blodsukkeret ditt som «bra» eller «dårlig», som om du har gjort noe galt. Bruk ord som «høyt» eller «lavt» i stedet.

Skriv en dagbok

Skriv ned tankene dine og beskriv hva som bekymrer deg, men fokuser først og fremst på hva som får deg til å føle deg bra. Du kan også merke deg hvordan du spiser, hvordan du beveger deg, og blodsukkerverdiene dine, for å se om det er en sammenheng. Men ikke døm deg selv. Tenk på det som informasjon som kan hjelpe deg til å føle deg bedre.

Jobb med aksept

En kronisk sykdom kan være vanskelig å akseptere. Et første steg mot aksept kan være å begynne med å ta vare på deg selv, både kropp og sjel. Aksept hjelper deg til å leve med de utfordrende situasjonene, i stedet for å flykte fra dem og risikere å få angst. Kanskje du blir bedre på det enn noen gang før.

Se det positive

Ny med diabetes? Mange mennesker som ikke har diabetes, gjennomfører kanskje ikke samme endringer av levevaner som du må. Med dette har du muligheten til å få sunnere vaner, og det er en sjanse som er verdt å gripe.

DIABETES

Snakk om følelser med venner

Verken familie eller venner kan vite hvordan du har det, hvis du ikke forteller det. Og de trenger å kunne kjenne på din frykt, frustrasjon eller utmattelse for å kunne støtte deg på best mulig måte.

Du liker kanskje ikke kommentarer om hvorvidt du kan spise kake eller ikke, men for at dine kjære skal forstå, må du snakke åpent om det. Litt hjelp fra venner kan være det som får deg til å holde ut i det lange løp.

Ta én dag om gangen

Diabetes kommer med en lang gjøremålsliste. Sykdom kan føles mindre overveldende hvis du tar én dag om gangen. Som barn lærte vi den daglige rutinen med å pusse tenner. Å håndtere diabetes vil også bli rutine en dag, selv om det ikke føles slik akkurat nå.

Del følelsene dine med andre Å føle seg ensom og isolert er vanlig. Å snakke med andre mennesker som også har diabetes, kan gjøre det tydeligere at du ikke står alene. De forstår mye av det du gjennomgår. Diabetesforbundet har likepersoner i de fleste av landets fylker, du kan også finne støtte i forskjellige fora på sosiale medier.

Vurder kontrollbehovet

Kanskje du synes det er vanskelig å slappe av, fordi du krever bedre og oftere blodsukkerkontroll enn du egentlig trenger? Det er bra å ha blodsukkerkontroll, men for noen kan det faktisk være godt for den mentale helsa å slippe tøylene litt, la det gå lenger mellom kontrollene, eller endre alarmgrensene på sensoren om natten for å få bedre søvn. Snakk med helsepersonell om dette.

Gi deg selv alenetid

Å innhente seg selv ved hjelp av alenetid, er en viktig ingrediens for utholdenhet. Det å gjøre noe som du virkelig setter pris på, kan få stresset til å avta. Det kan være et varmt bad, massasje eller å meditere fem minutter. Det viktige er at du gjør noe du nyter, slik at du kan tenke på andre ting en stund.

Snakk med teamet ditt

La diabetessykepleieren eller legen din få vite hvordan du har det. De kan hjelpe deg med problemløsning rundt diabetesen for å redusere stress. Hvis du vil ha hjelp til å håndtere tanker, følelser og atferd, kan du også be om å få snakke med en psykolog. Kognitiv atferdsterapi (CBT) er til god hjelp for mange.

Når er det på tide å søke hjelp?

Hvis du opplever stress, bekymring eller frustrasjon knyttet til diabetes, føler deg utslitt eller legger merke til at du egentlig ikke er i stand til å ta vare på deg selv eller holde oversikt over blodsukkeret ditt − da er det et tegn på at du er i ferd med å utvikle psykisk sykdom som du trenger å søke hjelp for.

Depresjon eller utmattelse?

Det er ikke så lett å skille mellom depresjon og utmattelse. En følelse av at du «går på veggen» eller at du «gir opp», kan være tegn på utmattelse. Atferdsmessig kan det handle om å slutte å ta medisinene dine, unngå å kontrollere blodsukkeret, eller hoppe over planlagte legebesøk. Typiske tegn på depresjon er lav selvfølelse, følelse av håpløshet, mangel på energi, konsentrasjonsvansker, angst, irritasjon eller sinne, kroppslig besvær eller selvmordstanker.

Gunstig forsikring –kun for medlemmer

Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter:

• Livsforsikring (forhøyet utbetaling på 9 G)

• Tannhelseforsikring

• Ulykkesforsikring Spesial

• Bli Boende-forsikring

Vil du vite mer?

Se diabetes.no/forsikring

Problemer i seksuallivet?

Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet.

Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

KONTROLL: Sondre har god kontroll i løypa – og god kontroll på diabetesen. – Men jeg merker ofte svingninger under konkurranser. Nervøsitet og adrenalin har jo mye å si for blodsukkeret.

Sondre «Gekko» Haga vant VM i trial: – Aldri blitt behandlet

annerledes fordi jeg har diabetes

– Jeg har jobbet hardt for dette, og det er deilig å lykkes, sier 23 år gamle Sondre «Gekko» Haga, som nylig vant VM i motorsykkelsporten trial. Han roser foreldrene for å ha gitt ham samme muligheter som andre barn.

TEKST INGVILD EILERTSEN FOTO TEAM GEKKOTRIAL

Da Sondre Haga var 13 år gammel, satte han seg som mål å vinne verdensmesterskapet i trial. I september nådde han målet, da han sto øverst på pallen med sammenlagt VM-seier i motorsykkelsporten –som første nordmann noensinne.

– Det er stort for meg. Jeg har jobbet så hardt mot dette målet, og det er deilig at det lykkes, sier 23-åringen fra Sandnes, som har kallenavnet Gekko på banen.

Trial går ut på å kjøre flere kuperte løyper – eller «seksjoner» – der det er om å gjøre å ikke sette foten nedi underveis. Ett løp består av flere slike seksjoner, der man samler poeng etter innsats. I VM var det til sammen ti løp, som Sondre altså høstet sammenlagt seier i.

I år som i fjor er Sondre også med i X-Trial, som er innendørs trial. Der er det 5000−8000 tilskuere og litt mer show, forklarer Sondre. Han kan ikke håpe på sammenlagt pallplassering i X-Trial, men er én av bare åtte kjørere i verden som er med i denne eksklusive konkurransen. Med VMseieren i år og EM-seier fra i fjor, er det dermed ingen tvil om at nordmannen hevder seg i verdenstoppen.

– Mitt neste mål er å stabilisere meg i topp fem i verden, sier han.

TAKKER FORELDRENE

Ingen andre i familien har diabetes, men foreldrene har håndtert sykdommen svært bra, mener sønnen. Sondre gir mye av æren for suksessen sin til foreldrene.

– Støtten fra dem, den har egentlig betydd alt. Jeg er glad for at jeg har vokst opp i et hus der jeg aldri har blitt behandlet annerledes. Foreldrene mine sørget for at jeg aldri gikk glipp av noe fordi jeg har diabetes. Jeg har spilt fotball og drevet med trial siden jeg var åtte, og de har alltid støttet meg.

Faren Martin Haga, som også er sønnens manager, har latt ham få frihet og ansvar til å sikte mot målene sine. Og det er ikke slik at far står ved siden av løypa og passer nøye på blodsukkeret.

– Nei, det gjør han absolutt ikke, svarer Sondre og ler godt, som om det skulle være en svært merkelig tanke. – Men foreldrene mine gir meg råd og hjelp med diabetesen om jeg spør dem.

Mor har nok passet litt ekstra på, medgir han.

– Da jeg flyttet til Spania som 19-åring for å satse på trial, hadde jeg fått Dexcom G6. Det ga jo muligheten for at andre kan

koble til på telefon og følge med, og mor ville gjerne det. Men da fikk hun strengt nei fra både meg og far, så jeg ikke skulle bli ringt på natten.

ALDRI HATT FØLING

I tillegg til Dexcom G6 sensor, bruker han insulinpenn. Han har aldri prøvd pumpe, men gjetter den kan bli litt upraktisk i bruk i sporten. Det aktive livet Sondre fører, gjør at han ikke trenger mye insulin til daglig og ikke har behov for å holde nøye overvåkning med det han spiser.

– Jeg trener så mye at jeg kan spise hva jeg vil, og jeg må spise mye, slik at jeg har energi, forklarer han.

Det er først når rutinene endrer seg, at han merker svingninger i blodsukkeret som krever mer innsats å få kontroll på.

– Har jeg en uke med ferie, må jeg nesten doble insulininntaket. En reisedag uten trening virker også inn, og jeg merker ofte svingninger under konkurranser. Nervøsitet og adrenalin har jo mye å si for blodsukkeret.

Han har aldri avbrutt et løp på grunn av diabetesen. Et løp varer gjerne i fem timer,

Jeg har faktisk hatt mine beste løp når jeg har vært litt for høy eller litt for lav.

PÅ PALLEN: Sondre «Gekko» Haga er første nordmann som vinner VM i trial. Etter siste konkurranse i Italia i september, kunne han innta toppen av pallen som sammenlagtvinner etter ti løp.

men hver seksjon tar som regel bare minutter å gjennomføre. Da er det gode muligheter for å justere når det trengs.

– Jeg har alltid et mål om å holde meg omkring 10 mmol/l under konkurranser, men det er vanskelig å styre noen ganger. Det er blitt mye lettere med Dexcom siden den registrerer stigningen før jeg blir for høy, og jeg kan ta insulin.

Føling har han aldri hatt, skjønt han har hatt svært lavt blodsukker noen ganger.

– For meg betyr føling å ikke ha kontroll og at andre må hjelpe meg. Det har aldri

skjedd meg. Det heter vel at du skal ligge mellom 8 og 12 for å ha best mulig fokus, men jeg har faktisk hatt mine beste løp når jeg har vært litt for høy eller litt for lav.

Sondre beskriver diabetesen som en liten ekstrabelastning i hverdagen – noe som sluker litt tid og noe andre slipper å tenke på – men heller ikke noe han fokuserer veldig negativt på.

– Så alt i alt synes du det går fint å drive med trial med diabetes type 1?

– Det må det jo ha gjort, ler Sondre –Siden jeg vant VM!

Sondre «Gekko» Haga

23 år gammel

Fra Sandnes i Rogaland

Ble europamester i trial i fjor og vant VM i trial i september

Fikk diagnosen diabetes type 1 som femåring

Begynte med trial som 8-åring, og kjørte for Sandnes-klubben Riska Ble med på juniorlandslaget som 13-åring og landslaget som 16-åring.

SENSOR OG PENN: Sondre bruker Dexcom G6 sensor og insulinpenn – som han synes er mest praktisk i aktiv sport. – Det tar meg ikke lang tid å sette insulin eller spise innimellom seksjonene.

Mellommåltid i farta

TEKST RAGNHILD GJEVRE, KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG I DIABETESFORBUNDET

Mat på farta og mellommåltider er noe mange tyr til, enten en gang iblant eller daglig. Kanskje trenger du noe for å få opp blodsukkeret, eller synes det er for lenge mellom lunsj og middag. Er du en av de som bruker yoghurt som mellommåltid regelmessig, kan det være lurt å være bevisst på hva du faktisk spiser. For slike mellommåltider kan enten være helt supre eller en skikkelig sukkerbombe. I denne testen har vi inkludert yoghurter i porsjonspakker som du finner i de fleste butikker og kiosker. Noen

av dem inneholder bare yoghurt, andre har også müsli, granola eller sjokocrisp ved siden. Vi har primært lagt vekt på innholdet av sukker, men også innholdet av mettet fett, kostfiber og protein har vært med i vurderingen.

Tips!

Husk at ingrediensene i en matvare er rangert i synkende rekkefølge. Hvis et produkt inneholder mye sukker, vil sukker stå høyt oppe på lista.

KARBOHYDRATER

Skyr Luftig Bringebær

Næringsinnhold Per stk. 130 g

Energi (kcal) 70

Karbohydrater (g) 5

Sukkerarter (g) 4

Kostfiber (g) 0

Fett (g) 0,3

Mettet fett (g) 0,1 Protein (g) 12

Har testens laveste innhold av karbohydrater og sukkerarter per beger. Et beger gir bare 70 kcal og nesten ikke fett, men inneholder rikelig med proteiner, og vil derfor mette godt.

Skyr Luftig Tropisk

Næringsinnhold Per stk. 130 g Energi (kcal) 74 Karbohydrater (g) 5 Sukkerarter (g) 5 Kostfiber (g) 0 Fett (g) 0,3 Mettet fett (g) 0,1 Protein (g) 12

Har i likhet med den til venstre, testens laveste innhold av karbohydrater og sukkerarter per beger. Et beger gir bare 74 kcal og nesten ikke fett, men inneholder rikelig med proteiner, og vil derfor mette godt.

Noen yoghurter er rene sukkerbomber. Mens andre er supre mellommåltider med mye proteiner og som metter godt. Se hvilke du bør velge i vår store test.

KARBOHYDRATER

Skyr Sitron

Næringsinnhold Per stk. 160 g

Energi (kcal) 93

Karbohydrater (g) 6

Sukkerarter (g) 5 Kostfiber (g) 0 Fett (g) 0,3 Mettet fett (g) 0,2 Protein (g) 16 Lite kalorier, karbohydrater og fett, men rikelig med proteiner, og vil mette godt.

YT proteinyoghurt sitron med hint av ostekake

Næringsinnhold Per stk. 200 g

Energi (kcal) 136

Karbohydrater (g) 6,6 Sukkerarter (g) 6,4 Kostfiber (g) 0

Fett (g) 3,8 Mettet fett (g) 2,4 Protein (g) 19

Lite karbohydrater og sukkerarter sammenlignet med de andre produktene, og testens høyeste innhold av proteiner per beger. Midt på treet med innhold av fett.

YT proteinyoghurt salt karamell

Næringsinnhold

Go’morgen UTEN Bringebær med müsli

Næringsinnhold Per stk. 190 g

Energi (kcal) 182

Karbohydrater (g) 21

Sukkerarter (g) 11 Kostfiber (g) 5,9 Fett (g) 4,9

Mettet fett (g) 2,3 Protein (g) 10

Testens høyeste innhold av kostfiber. Midt på treet med innhold av karbohydrater, sukkerarter og fett.

Skyr Kaffe og vanilje

Næringsinnhold Per stk. 160 g

Energi (kcal) 125

Karbohydrater (g) 14 Sukkerarter (g) 13 Kostfiber (g) 0

Fett (g) 0,3

Mettet fett (g) 0,2 Protein (g) 16

Lavt innhold av fett og rikelig med proteiner, men har dobbelt så høyt innhold av karbohydrater og sukkerarter som sine søsken fra Skyr. Likevel et greit valg sammenlignet med mange andre typer yoghurt.

Per stk. 200 g

Energi (kcal) 142

Karbohydrater (g) 7 Sukkerarter (g) 7 Kostfiber (g) 0

Fett (g) 3,8 Mettet fett (g) 2,4 Protein (g) 19

Lite karbohydrater og sukkerarter sammenlignet med de andre produktene, og testens høyeste innhold av proteiner per beger. Midt på treet med innhold av fett.

Go’morgen UTEN Vanilje med nøttekrønsj

Næringsinnhold Per stk. 190 g Energi (kcal) 205 Karbohydrater (g) 19 Sukkerarter (g) 11

Kostfiber (g) 3,4 Fett (g) 8,4 Mettet fett (g) 2,5 Protein (g) 11

Midt på treet med innhold av karbohydrater, sukkerarter og fett. Greit med kostfiber.

Synnøve gresk yoghurt med jordbær og granola

Næringsinnhold Per stk. 165 g

Energi (kcal) 172

Karbohydrater (g) 26 Sukkerarter (g) 16 Kostfiber (g) 0

Fett (g) 2,8

Mettet fett (g) 0,7 Protein (g) 10

Betydelig innhold av karbohydrater og en del sukker. Ellers greit med fett og proteiner.

Go’morgen mango og banan med müsli

Næringsinnhold Per stk. 195 g Energi (kcal) 222

Karbohydrater (g) 29 Sukkerarter (g) 20 Kostfiber (g) 6,2 Fett (g) 6,2 Mettet fett (g) 35 Protein (g) 9

Testens høyeste innhold av kostfiber. Midt på treet med innhold av fett, men en del karbohydrater og sukkerarter.

Go’morgen skogsbær med müsli

Næringsinnhold Per stk. 195 g Energi (kcal) 232 Karbohydrater (g) 35 Sukkerarter (g) 21 Kostfiber (g) 2 Fett (g) 6,6

Mettet fett (g) 3,9 Protein (g) 8

Ligger i øvre sjikt på innhold av karbohydrater og sukker, og moderat innhold av fett og protein. Får litt pluss for å inneholde fiber.

Q yoghurt banan

Næringsinnhold Per stk. 135 g

Energi (kcal) 176

Karbohydrater (g) 23

Sukkerarter (g) 22 Kostfiber (g) 0,3

Fett (g) 6,8

Mettet fett (g) 4,1 Protein (g) 5

Høyt innhold av sukker og en del fett. Med lite protein vil denne gi lav grad av metthet.

Tine Nyt nøttetoffee og sjokocrisp

Næringsinnhold Per stk. 119 g

Energi (kcal) 190

Karbohydrater (g) 21

Sukkerarter (g) 18

Kostfiber (g) 0,2

Fett (g) 9,4

Mettet fett (g) 5,4

Protein (g) 5

Som dessert å regne. Høyt innhold av sukker og fett, lite proteiner.

Tine Nyt sjokolade og sjokocrisp

Næringsinnhold Per stk. 122 g Energi (kcal) 204 Karbohydrater (g) 27 Sukkerarter (g) 23 Kostfiber (g) 0,7 Fett (g) 8,5 Mettet fett (g) 5,2 Protein (g) 5

Som dessert å regne. Høyt innhold av sukker og fett, lite proteiner.

Liberté pasjonsfrukt

Næringsinnhold Per stk. 160 g

Energi (kcal) 222

Karbohydrater (g) 22

Sukkerarter (g) 22 Kostfiber (g) 0,2 Fett (g) 12,3 Mettet fett (g) 7,2 Protein (g) 5

Som dessert å regne. Høyt innhold av sukker og fett, lite proteiner. Kalorimessig utgjør et slikt beger et stort mellommåltid.

Synnøve gresk yoghurt med honning og pekannøtt

Liberté Salt karamell

Næringsinnhold Per stk. 160 g

Energi (kcal) 243

Karbohydrater (g) 26 Sukkerarter (g) 24 Kostfiber (g) 0 Fett (g) 13,6

Mettet fett (g) 8,6 Protein (g) 5

Som dessert å regne. Høyt innhold av sukker og testens høyeste innhold av fett. Lite proteiner. Kalorimessig utgjør et slikt beger et stort mellommåltid.

Næringsinnhold Per stk. 160 g

Energi (kcal) 243

Karbohydrater (g) 32 Sukkerarter (g) 32 Kostfiber (g) 0 Fett (g) 8 Mettet fett (g) 2,1 Protein (g) 11 Testens høyeste innhold av sukker. Inneholder ikke fiber, og midt på treet med innhold av fett og proteiner. Denne vil gi mye blodsukkerstigning, og ett slikt beger er et stort mellommåltid kalorimessig.

Nettkurs

Vi har flere nettkurs for deg med diabetes og dine pårørende.

Nyhet! Diabetes type 1: En ny start

Nyhet! Diabetes type 2: En ny start

Nyhet! Diabetes type 1: Trening

Nyhet! Diabetes type 1: Intro til sykdommen

Diabetes type 2: Slik lever du godt med sykdommen

Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 1

Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 2

Nettkursene er gratis og kan tas når som helst. Les mer på diabetes.no/nettkurs

Tallerkenmodellen til hverdag og fest

Den amerikanske høsttakkefesten Thanksgiving er en høytid mange amerikanere setter svært høyt. Som høytider flest, er maten en viktig del av feiringen. Du har kanskje sett bilder av overfylte middagsbord med utallige retter som kranser rundt stjerna i midten: kalkunen. Men som høytider flest er det ikke nødvendigvis tallerkenmodellen, rikelig med

grønnsaker, fiber og mager mat som står i fokus. Og nettopp derfor er det viktig å skille på høytid og hverdag. Å unne seg en skikkelig festmiddag går helt fint en gang iblant, men bør ikke utgjøre alt for mange av middagene gjennom året.

Uansett om anledningen er høytid og fest eller vanlig mandagsmiddag, er det lurt å ha tallerkenmodellen i

bakhodet. Å forsyne seg rikelig med grønnsaker, én del kjøtt eller fisk og én del potet, ris eller pasta, gjør at måltidet blir sammensatt av ulike næringsstoffer, inneholder godt med fiber, gir en lavere blodsukkerstigning og metter godt og lenge. For uansett om det er hverdag eller fest, er det lurt å være snill med sin egen helse.

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Thanksgivingkalkun med løkog selleristuffing

Her er oppskrift på en tradisjonell amerikansk Thanksgiving-kalkun med stuffing. Dette er en rett som egner seg bedre til høytid enn hverdag, men er verdt et forsøk om du ønsker en ny vri på kalkunmiddagen.

8 porsjoner 60 minutter

FREMGANGSMÅTE

Ta ut innmatsposen. Denne kan du eventuelt bruke til å koke kraft til saus.

Fres oppdelte grønnsaker, sopp og brødterninger i margarin til det er mykt. Stek i flere omganger. Ha blandingen over i en bolle og tilsett krydder. Smak til med salt og pepper. Tilsett litt kraft eller buljong hvis stuffingen er for tørr. Den skal være litt fuktig, men ikke klissete.

Fyll kalkunen og bind sammen beina med en bomullstråd. Får du stuffing til overs, kan du steke den i en ildfast form ved siden av.

Brett vingespissene bak på ryggen, slik at kalkunen ligger stødig. Pensle den med margarin og krydre med salt og pepper. Stek kalkunen i stekeovnen ved 180 °C, og hell omtrent 2 dl buljong i langpannen (etterfyll om nødvendig). Beregn steketiden til en halv time per kilo, pluss en halv time ekstra når kalkunen er fylt.

Øs flere ganger over kalkunen i løpet av steketiden med kraften som danner seg i langpannen. Stikk en spiss kniv inn ved lårfestet. Kommer det ut klar kraft, er kalkunen ferdig. La kalkunen «hvile» 15–20 minutter før den skjæres opp.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no, og tilpasset Diabetesforbundet.

FOTO: MARI SVENNINGSEN

INGREDIENSER

1 kalkun, omtrent 5 kg 3 ss smeltet margarin til pensling 1,5 ts salt 1,5 ts pepper

Løk- og selleristuffing 2 grovhakkete løk 4 stilker grovhakket stangselleri 300 g frisk sjampinjong 250 g margarin

1 bunt hakket bladpersille 4 ss hakket frisk basilikum (eller litt tørket) 4 ss hakket salvie (eller litt tørket) 2 ss paprikapulver 1 ts revet muskatnøtt 1 loff i terninger 1 ts salt 1 ts pepper

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon 850 kcal 32 g KH 39 g fett 89 g protein Per 100 g 6 g KH

INGREDIENSER 0,75 dl vann 1 pose tranebær, ca. 0,5 liter 100 g finesse, eller søtning tilsvarende 200 g sukker Skall av 1 appelsin

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon 23 kcal 2 g KH Per 100 g 4 g KH *Næringsberegningen er gjort med bruk av finesse.

Tranebærsaus

Tranebær blir også kalt for amerikanske tyttebær. I USA er denne «sausen» obligatorisk som tilbehør til kalkunen på Thanksgiving. Full av smak og like god kald som varm. 8 posjoner 20 minutter

FREMGANGSMÅTE

Kok opp vann og finesse/søtning. Tilsett tranebær. La det småkoke i omtrent 5 minutter, eller til bærene

begynner å sprekke. Ha i revet appelsinskall, og sett kjelen til side.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no og tilpasset Diabetesforbundet.

FOTO: MARI SVENNINGSEN

Gresskarpai

Gresskarpai med gode krydder. En typisk amerikansk dessert, som passer godt i disse høsttider.

12 posjoner 90 minutter

FREMGANGSMÅTE

Lag mørdeig. Bland alle ingrediensene til en deig (ikke kna for mye). La deigen hvile i kjøleskap en time før bruk. Skrell gresskar og skrap ut kjernen. Del opp i grove biter og ha i en kjele med vann. Kok ca. 15 minutter til bitene er møre. Hell av vannet og avkjøl. Kjevle ut mørdeig (ca. 2–3 mm tykk) og kle en paiform ca. 24 cm. Legg i et bakepapir og fyll opp med ukokte erter (du kan også bruke ukokt ris). Dette er for å hindre at deigen sprekker. Stek paiskallet ca. 15 minutter på 180 grader. Fjern ertene, fortsett å steke skallet ca. 10 minutter til. Ta ut av ovnen og avkjøl litt før fyllet helles i. Visp sammen egg, lettmelk, smeltet

smør, Sukrin/søtning, salt og krydder.

Hell av vann som måtte samle seg i bunnen av bollen på de avkjølte bitene av gresskar før du moser dem med en stavmikser.

Bland gresskarpuré med eggeblandingen, rør godt sammen og hell over i paiskallet. Stek på ca. 190 grader i 30−40 minutter. Avkjøl.

Gresskarpaien smaker godt litt lun, men kan også spises kald. Før servering kan paien pyntes med et lite kaneldryss, og serveres med en liten kule lett vaniljeis eller en klatt med krem.

Oppbevares i kjøleskap frem til servering.

Oppskriften er hentet fra diabetes.no. FOTO: GETTY IMAGES

INGREDIENSER

100 g Sukrin melis 200 g smør eller margarin 200 g hvetemel 100 g fibramel (ev. hvetemel) 1 egg 2 ss vann, kaldt

Fyll 750 g gresskar, ukokte biter 60 g Sukrin* Annen søtning tilsvarende 60 g sukker 0,5 ts muskatnøtt, revet 1,5 ts kanel 2 egg 175 ml lettmelk 25 g smør eller margarin * Sukrin er ikke like søtt som sukker på smak. For å få søtere smak, kan deler av Sukrin erstattes med mer intense søtningsstoff. Halve mengden kan også erstattes med sukker, hvis du kun ønsker en sukkerredusert pai.

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon 196 kcal 18 g KH 10 g fett Per 100 g 15 g KH

Med Dexcom G6 har du full kontroll på dine glukoseverdier, og kan derfor fokusere på andre ting.

Klar for årets TV-innsamling – Gleder meg veldig

I fjor debutert Iman Meskini som programleder for TV-sendingen «Beat Diabetes» – den første innsamlingsaksjonen til støtte for diabetessaken. 13. november gjentar hun jobben.

TEKST TORIL HAUGEN

Jeg ble veldig glad og takknemlig da jeg ble spurt om å være programleder igjen i år, og jeg takket med et stort JA. Jeg synes oppriktig at det er en stor ære, sier Meskini.

Den første TV-innsamlingsaksjonen til støtte for diabetessaken gikk av stabelen i fjor. «Beat Diabetes» ble en stor suksess og fikk inn over 600 000 kroner til Diabetesforbundets forskningsfond.

I år velger Diabetesforbundet å la innsamlingsmidlene gå til aktiviteter for barn og unge.

SPRE KUNNSKAP OM DIABETES

For Iman ble programlederrollen også en fin mulighet til å lære mer om diabetes.

Under sendingen vil publikum høre personlige fortellinger fra flere med diabetes. Det blir også en konkurranse mellom tre kjendislag fra Sverige, Norge og Danmark.

– Etter fjorårets sending satt jeg igjen med så utrolig mye kunnskap om et emne jeg visste altfor lite om. Jeg har lært mye, og gleder meg til å lære mer. Dette er et program som skulle eksistert for flere år siden, sier hun.

Det er den svenske stiftelsen Beat Diabetes som står bak «Beat Diabetes − kampen for livet», i tett samarbeid med Viaplay Group (TV3, Viaplay). I fjor samarbeidet de skandinaviske landene om en felles innsamlingsaksjon som ble sendt på TV i Norge, Sverige og Danmark.

TRE PROGRAMLEDERE

«Beat Diabetes» har tre programledere –Peter Jihde fra Sverige, Rikke Gøransson fra Danmark og altså Iman Meskini fra Norge. Fjorårets innsamlingsaksjon ble sendt fra gamle Deichmanske bibliotek i Oslo. I år er det København som er arena for sendingen, nærmere bestemt Det Kongelige Danske Musikkonservatorium.

– Jeg gleder meg veldig til å jobbe sammen med Rikke og Peter igjen i år og ikke minst, at det er Danmarks tur til å hoste innsamlingen! Jeg er sikker på at det fortsatt er mye igjen å lære, og jeg håper at vi får samlet inn enda mer penger i år enn vi klarte i fjor, sier Meskini.

TV-innsamlingen «Beat Diabetes − kampen for livet» vises på TV6 søndag 13. november kl. 19 − 21. Programmet kan også strømmes på Viaplay.

TRE PROGRAMLEDERE: Iman Meskini leder TV-innsamlingen 13. november sammen med svenske Peter Jihde og danske Rikke Gøransson. Selve sendingen er i år i København. Bildet er fra fjorårets sending. Foto: Beat Diabetes / Viaplay Group.

FRIGJØR DEG MED DEN ENESTE 6-MÅNEDERS * CGM-EN

VI INTRODUSERER DET NYE EVERSENSE E3-SYSTEMET FOR KONTINUERLIG

Eversense E3 CGM har den lengste sensorbrukstiden som er tilgjengelig. Den gir eksepsjonelt nøyaktige målinger i 6 måneder, har vibrasjonsvarsler på kroppen, en sender som er fleksibel å bruke,† og et komfortabelt silikonbasert plaster til daglig bruk.

eller når det tas medisiner i tetrasyklin-klassen. Innsetting og fjerning av sensoren utføres av helsepersonell. Eversense E3 CGM-systemet fås på refusjon, pasienter bør snakke med helsepersonell for å få mer informasjon. Du finner sikkerhetsinformasjon på https://global.eversensediabetes.com/safety-info Eversense, Eversense E3

Glucose Monitoring og Eversense-logoen er varemerker som tilhører Senseonics, Incorporated. Ascensia og Ascensia Diabetes Care-logoen er varemerker og/eller registrerte varemerker for Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle andre varemerker tilhører sine respektive eiere og brukes kun til informasjonsformål. Ingen forhold eller bifall skal konkluderes med eller underforstås.

GLUKOSEMÅLING

Hurtigvirkende insulin på byttelisten

Insulin Lispro Sanofi blir første hurtigvirkende insulin på byttelisten. Det innebærer at apotekene kan tilby deg dette merket i stedet for Humalog fra 1. november.

TEKST INGVILD EILERTSEN

Ifjor kom langtidsvirkende insulin med virkestoffet glargin på byttelisten.

– Vi har god erfaring med bytte av insulin glargin. Derfor åpner vi nå for også å sette insulin lispro på byttelisten fra 1. november, sier Helga Festøy, enhetsleder i Legemiddelverket.

Hun opplyser at 40−45 prosent av alle glargin-pakninger som kundene henter ut i apotek, nå er av merket Abasaglar. Til sammenligning var andelen 7−8 prosent før merket kom på byttelisten, ifølge Farmalogg.

– Vi anslår at cirka 7000 brukere har byttet merke i apotek. Vi har ikke fått tilbakemeldinger om bivirkninger eller feildoseringer, og apotekbransjen har heller ikke meldt om negative erfaringer. Vi er derfor trygge på at det er forsvarlig å sette insulin lispro på byttelisten.

VENTET MED HURTIGVIRKENDE

Det er merket Humalog som nå blir byttbart med Insulin lispro Sanofi. Disse er hurtigvirkende insuliner med virkestoffet insulin lispro, og regnes som medisinsk likeverdige.

Legemiddelverket foreslo allerede i fjor å sette insulin lispro på byttelisten, samtidig som insulin glargin. Men Legemiddelverket valgte å vente med insulin lispro på bakgrunn av bekymringer om forveksling av penner fra blant andre Diabetesforbundet, Norsk forening for allmennmedisin og Norsk Sykepleierforenings faggruppe for diabetessykepleiere.

– Vi ville unngå at langtidsvirkende insulin og hurtigvirkende insulin kom på byttelisten samtidig. Siden det har gått en del tid og det heller ikke er meldt inn negative erfaringer med bytte av insulin glargin, setter vi insulin lispro på byttelisten nå.

KAN KOMME FLERE MERKER

Et tredje langtidsvirkende insulin kalt Semglee har fått markedsføringstillatelse i Norge, men er ennå ikke kommet på markedet. Det er usikkert når og om det kommer i salg.

– Men dersom Semglee og Insulin Lispro Sanofi skulle komme i salg samtidig, kan det ikke da oppstå nettopp en slik uheldig situasjon der både et nytt hurtigvirkende og langtidsvirkende introduseres samtidig?

– Det blir jo et hypotetisk spørsmål, og noe vi i tilfelle må vurdere for hvert konkret tilfelle. Men apotekene gjør også vurderinger, og de inngår avtaler som vanligvis varer i ett år, derfor vil det ikke nødvendigvis skje plutselige endringer i hva apotekene tilbyr, svarer Festøy.

Per nå ser ikke Legemiddelverket at flere typer insuliner kommer på byttelisten i nærmeste fremtid, men det finnes en mulighet for at hurtigvirkende insulin med virkestoffet aspart kan komme på sikt. Her finnes det to biotilsvarende alternativer til originalen NovoRapid som har markedsføringstillatelse, men ikke er markedsført i Norge.

– Dersom det blir aktuelt for leverandørene å markedsføre, vil Legemiddelverket vurdere om legemidlene er medisinsk likeverdige og trygt kan byttes i apotek. Et eventuelt forslag om å sette insulin aspart på byttelisten, vil bli sendt på høring.

MEDISINSK LIKEVERDIGE

Bytte til billigere kopier av legemidler i apotek er langt fra noe nytt, det har pågått i 20 år. Men i 2020 ble det åpnet for at også biotilsvarende legemidler kan stå på apotekenes bytteliste. Inntil da byttet apotekene bare såkalt generiske legemidler. Biotilsvarende legemidler er fremstilt på en annen måte enn generiske legemidler, men også de er svært tett opptil originalen.

– Det finnes god dokumentasjon på at biotilsvarende legemidler er likeverdige originalene, sier professor Kåre Birkeland ved

Det finnes god dokumentasjon på at biotilsvarende legemidler er likeverdige originalene.

Universitetet i Oslo og leder av medisinsk fagråd i Diabetesforbundet.

Han tror ikke at eventuelle små variasjoner har noen betydning.

– Vi vet jo at det til og med innenfor samme merke kan være variasjon i ulike partier av insulin. Av og til opplever også brukere at ulike insuliner virker ulikt, uten at vi helt kan forklare hvorfor. Det kan være den psykologiske effekten av en ny medisin, eller biologiske faktorer vi ikke kjenner til. Så det er en liten usikkerhet. Men jeg mener kvalitetskontrollen er god, og jeg tror ikke variasjonen er stor eller at det er noen fare for feildosering på grunn av eventuell variasjon, sier Birkeland.

Han er likevel kritisk til insulinbytte i apotek, fordi han frykter at flere, nye og skiftende insulinpenner øker risikoen for at brukere

forveksler penner, og slik får feil dose insulin. Denne bekymringen står fast, sier Birkeland, og oppfordrer nå personer med diabetes om å sette seg godt inn i egen behandling.

– De bør være mer oppmerksomme enn før. Det er viktig at de følger godt med på hvilket insulin de får på apoteket, at de eventuelt spør om det er samme insulin som de har fått før. De må være oppmerksomme på skiftende penner. Dersom de opplever å ta feil penn eller synes insulinene har ulik virkning, må de melde det inn, oppfordrer Birkeland.

MULIG FOR LEGEN Å

RESERVERE MOT BYTTE

Dersom du ikke vil bytte insulin, kan du si nei til bytte i apoteket, men da må du selv betale mellomlegget i prisen. Mellomlegg kan variere fra noen tiere til mer enn en hundre-

Bytte av legemidler i apotek

❱

I Norge har vi et byttesystem for legemidler ment for å skape priskonkurranse mellom leverandørene – slik at prisene på legemidler går ned.

❱ Det innebærer at apotekene kan tilby deg et billigere alternativ til det du har resept på – et legemiddel som er tilsvarende originalen.

❱ Fra 2021 kunne også biologisk framstilte legemidler (biotilsvarende) settes på byttelisten.

Da ble det aktuelt å få insulin på byttelisten, siden det er utviklet flere biotilsvarende insuliner.

❱ Det første biotilsvarende insulinet på byttelisten var langtidsvirkende Abasaglar, som et alternativ til Lantus.

Nå kommer også hurtigvirkende insulin lispro på byttelisten, der Insulin Lispro Sanofi kommer som et alternativ til Humalog.

lapp. For Abasaglar og Lantus er mellomlegget i skrivende stund cirka 90 kroner for én pakke.

En annen mulighet er at legene reserverer deg mot bytte. Da slipper du å betale mellomlegget. Legen skal gi en medisinsk begrunnelse for at du skal ha insulinet du har resept på.

– Dette skjer eventuelt etter en dialog mellom legen og pasienten, der legen tar avgjørelsen. For eksempel kan legen reservere mot bytte dersom pasienten har mye reguleringsproblematikk eller problemer med å følge regimer, slik at bytte av insulin vil oppleves vanskelig, sier Kåre Birkeland.

I august viste tall fra Farmalogg en legereservasjonsandel på 14,5 prosent av pakninger med Abasaglar i apotek, opplyser Legemiddelverket.

BYTTE: 1. november kom Insulin lispro Sanofi på byttelisten – et biotilsvarende alternativ til Humalog.

Tester ut nytt insulin for type 2-ere:

Skal bare injiseres én gang i uken

Flere med diabetes type 2 vegrer seg for å begynne på insulin. For noen kan løsningen være en ny type insulin som er under utprøving, og som bare behøver å injiseres én gang i uken.

TEKST TORIL HAUGEN

Mange med diabetes type 2 regulerer sin diabetes med kost og blodsukkersenkende medisiner, men oppdager etter hvert at de behøver å behandle diabetesen med insulin.

Nå er en ny type insulin som bare skal injiseres én gang i uken under utprøving.

Under diabetesforskningskonferansen EASD ble resultatene av de foreløpige studiene presentert. Studier som sammenligner insulin icodec (som injiseres ukentlig) med insulin glargin (som settes én gang daglig) viser at ukentlig insulininjeksjon hadde like

god glukosesenkende virkning og var like trygt å bruke som insulin som settes daglig.

Professor og leder av medisinsk fagråd i Diabetesforbundet, Kåre Birkeland, er positiv til det nye ukentlige insulinet.

– SPENNENDE

– Det er jo spennende at man hundre år etter at insulinet ble oppdaget fortsatt får nye insulinpreparater, sier Birkeland, som i utgangspunktet var skeptisk til ukentlig insulininjisering.

– I utgangspunktet syntes jeg ikke det hørtes ut som en god ide å injisere insulin

én gang i uken. Man vet jo at levevaner og trening og hva man spiser har stor betydning for hvor mye insulin man trenger. Men det viser seg at medisinen er såpass stabil i virkningen at det gir en veldig god effekt som et basalinsulin.

Det ukentlige insulinet erstatter langtidsvirkende insulin, som man normalt setter én til to ganger om dagen. Birkeland understreker at noen derfor vil trenge måltidsinsulin i tillegg.

– Men for basalinsulinet som ofte er tilstrekkelig ved diabetes type 2, så ser det ut som at effekten av én gang i uka-insulinet

er veldig bra. De som bruker dette, får minst like god effekt på blodsukkeret og har heller ikke mer følinger.

FORTSATT UNDER UTPRØVING

Det ukentlige insulinet fungerer slik at det binder seg til albumin i kroppen og gradvis avgir insulin, slik at man får en langtidsvirkning.

Birkeland mener at én gang i uka-insulinet kan være spesielt nyttig for type 2-ere som vegrer seg for å sette i gang med insulinbehandling.

– Fortsatt er det slik at det er mange bru-

kere som synes at det å gå fra tablett til insulin er en stor barriere, og som ikke ønsker injeksjonsbehandling. Hvis man da kan sette insulin én gang i uka, så vil det være mye lettere. Dette kan også være en god løsning for de som trenger besøk av hjemmesykepleier for å sette insulin.

Birkeland understreker at det ukentlige insulinet fortsatt er under utprøving.

– Disse insulinene er jo fortsatt under utprøving og er ikke tilgjengelige for bruk, men vi vil få mye mer kunnskap om disse i tiden som kommer, og jeg tror det vil være nyttig for noen. Hvis videre studier viser at

dette er trygt og effektivt, så tror jeg at det har en plass.

OGSÅ TESTET PÅ TYPE 1

Det har også vært utført en mindre studie på personer med diabetes type 1. Denne viste en høyere forekomst av hypoglykemi (føling) med det ukentlige insulinet, sammenlignet med daglig insulin. Det var ingen forskjell i glykemisk kontroll (blodsukkerkontroll).

Birkeland mener det ukentlige insulinet først og fremst egner seg for de med diabetes type 2.

– Jeg tror ikke det vil være aktuelt for mange pasienter med diabetes type 1, men enkelte kan ha nytte og glede av det, slik som personer med uttalt stikkevegring. Eller i perioder av livet med store psykososiale belastninger hvor vi vet at insulindoser, også langtidsinsulinet, glemmes. Det kan også være situasjoner der målet ikke er optimal blodsukkerkontroll, men å sørge for at kroppen ikke «går tom» for insulin og forhindre syreforgiftning.

Men det gjenstår selvsagt en nøye utprøvning av dette i praksis før det ev. kan vurderes som trygt, sier Birkeland.

Det er to legemiddelfirmaer tester ut ukentlig insulin i studier: Novo Nordisk (Insulin Icodec) og Eli Lilly (Basal Insulin Fc – BIF eller insulin efsitora alfa).

NYTTIG: Professor Kåre Birkeland mener ukentlig insulin kan være løsningen for type 2-ere som vegrer seg for å begynne med insulin.

TESTER: Foreløpig utprøving av insulin som bare skal injiseres én gang i uken, viser god virkning.

VEKTTAP: Studier viser at vekttap kan gi remisjon ved diabetes type 2, sier Anne-Marie Aas.

Foto: Erik M. Sundt

Nye kostholdsråd for diabetes

For første gang på 17 år kommer det nye retningslinjer for kosthold for personer med diabetes. Blant anbefalingene er sunn, nordisk kost.

TEKST TORIL HAUGEN

Anne-Marie Aas er ernæringsfaglig medarbeider i Diabetesforbundet og sitter i The Diabetes and Nutrition Study Group, som har jobbet med nye europeiske retningslinjer for personer med diabetes.

I september ble anbefalingene og forskningen som disse er basert på, presentert under den europeiske diabetesforskningskonferansen EASD i Stockholm.

De nye anbefalingene innebærer ingen dramatiske endringer, sier Aas.

– Det som er nytt, er at vi har et mye bedre vitenskapelig grunnlag for de rådene vi kommer med. For eksempel har vi alltid anbefalt fiber, men nå har vi gode studier som viser at fiber til og med kan redusere dødeligheten hos de som har diabetes, sier Aas.

VEKTREDUKSJON OG REMISJON

AV TYPE 2

Det som også er nytt, er at det har kommet data og forskning på at vektreduksjon for personer med diabetes type 2 kan gi remisjon – altså at man ved å gå ned i vekt kan oppnå normale blodsukkerverdier, uten bruk av blodsukkersenkende medisiner.

– DiRECT-studien viser at 86 prosent av de som oppnår en vektreduksjon på 15 kilo eller mer, fikk remisjon av sin diabetes type 2, sier Aas.

Det er en lineær sammenheng, jo større vekttap, jo større er sannsynligheten for at du oppnår remisjon, sier Aas. Men også et mindre vekttap kan ha effekt.

– Hvis du ser på de som oppnådde vekttap, men ikke så mye, så er det også en god del av dem som

oppnådde remisjon av sin diabetes type 2, sier Aas. Med diabetesremisjon menes en HbA1c som er under diagnosegrensen for diabetes, samtidig som man ikke tar blodsukkersenkende medikamenter. Diabetesremisjon betyr altså det samme som å bli symptomfri.

SAMME KOSTANBEFALING FOR TYPE

1 OG TYPE 2

De nye kostanbefalingene gjelder både for de med diabetes type 1 og type 2.

– Det vi kaller remisjon er ikke aktuelt ved type 1 – du kan ikke slanke av deg en diabetes type 1, understreker Aas.

Likevel vil kostanbefalingene være gunstige også for de med type 1.

– De gunstige effektene vi ser på blodtrykk, blodfettstoffer og blodsukkerregulering ved de ulike kostendringene, vil være de samme for de som har diabetes type 1.

NORDISK KOST ER BRA

Fra før vet vi at middelhavskost er gunstig for helsa. I de nye retningslinjene anbefales også sunn, nordisk kost som gunstig ved flere risikofaktorer som hjertekar-sykdom, BMI, LDL-kolesterol og blodtrykk.

– Studier på personer som har forstadier til diabetes type 2 viser at ikke bare middelhavskost, men også nordisk kost, har gunstig effekt. Da tenker vi på sunn nordisk kost som inneholder mye fullkorn og fisk, samt fettkilder fra nøtter og rapsolje som hovedfettkilde. I tillegg kommer frukt, bær og grønnsaker som vokser her i Norden, sier Aas.

KOST:

Mange har gastroparese

Gastroparese er ikke uvanlig hos personer med diabetes, men ofte oppdages ikke sykdommen. Personer med diabetes bør si fra til fastlegen hvis de har mageproblemer, sier overlege Trond Geir Jenssen.

TEKST TORIL HAUGEN

Gastroparese var et av temaene som ble tatt opp under EASD i september, i et foredrag av professor Michael Horowitz, som vant EASD Camillo Golgi Award 2022.

Hos de som har gastroparese, tømmes magesekken langsommere. Det kan gjøre det vanskeligere å beregne riktig måltidsdose med insulin. Gastroparese er vanlig hos personer med langvarig diabetes, både type 1 og type 2.

EN FORM FOR NEVROPATI

– Gastroparese er en form for nevropati. Nevropati i føttene er enkelt å oppdage, da tester man under fotsålen. Nevropati i magesekken har man ikke noe godt instrument for å måle, da må man ha en komplisert magetømmingstest, en såkalt scintigrafi, på sykehus, sier Jenssen.

Kvalme, oppblåsthet, brekninger, oppstøt og uforutsigbare hypoglykemier er typiske symptomer på gastroparese.

– Ved gastroparese kan tømming av magesekken bli uforutsigbar, og det å dosere måltidsinsulin kan derfor bli en utfordring, sier Jenssen.

SI FRA TIL LEGEN

Sjekk for gastroparese er ikke en del av rutinekontroll hos personer med diabetes. Jenssen mener personer med langvarig diabetes bør være oppmerksomme på symptomene, og si fra til legen.

– Fortell legen om plagene, og spør om det kan ha noe med magesekk og tømming å gjøre, sier Jenssen.

– Mange går uoppdaget med dette, men grader av gastroparese er faktisk ikke uvanlig hos personer med langvarig diabetes. Har man hatt diabetes i ti–femten år eller mer, bør man være obs.

Diabetes type 2 og vektreduksjon:

Nytt legemiddel like effektiv som kirurgi

Studier viser at det nye vektreduserende legemiddelet tirzepatide kan være like effektivt som fedmekirurgi.

TEKST TORIL HAUGEN

Studier viser en dramatisk effekt på vekt som er mye mer uttalt enn medikamentene vi har hatt til nå. For mange brukere vil tirzepatide nærme seg den effekten man kan oppnå ved fedmekirurgi. Vi snakker om en vektreduksjon på kanskje 15−20 prosent, noe som er dramatisk, sier professor og leder av medisinsk fagråd i Diabetesforbundet, Kåre Birkeland.

SENTRALT TEMA

Vektreduksjon og nye behandlingsretningslinjer for diabetes type 2 var to sentrale temaer under den europeiske diabetesforskningskonferansen EASD i september.

Birkeland forteller at de nye felles behandlingsretningslinjene fra de amerikanske og europeiske diabetesforeningene har en mer helhetlig tilnærming til behandling av diabetes type 2.

– Man ser blant annet på dette med sosiale ulikheter i helse, og at visse grupper er mer utsatt for å få en vanskelig regulerbar diabetes. Det er viktig å adressere dette og gi oppmerksomhet, ressurser og behandling til de som virkelig trenger det mest, sier Birkeland.

– Det andre som ligger i dette med helhetlig tilnærming, er at man ikke bare fokuserer på blodsukkeret, men også tar med andre ting, som dette med vekt og overvekt ved type 2. Dette har blitt et primærfokus for mange, og noen mener at dette bør være hovedmålet for behandlingen. Å få til en vektreduksjon vil bedre diabetesreguleringen betydelig, sier Birkeland.

FEDME EN SYKDOM?

Er fedme en sykdom? Den debatten ble også tatt under EASD. Birkeland mener at det i enkelte tilfeller kan være holdepunkter for

å si akkurat det.

– Hos noen personer er det forandringer i reguleringsmekanismene i hjernen som gjør at de utvikler overvekt og fedme. Kanskje er det tid for å akseptere at fedme, i hvert fall i de mest uttalte former, er en kronisk, livslang sykdom som ikke går over med en kort kur eller enkle råd, men må behandles kronisk og livslangt, sier Birkeland.

NYE, EFFEKTIVE MEDISINER

De siste årene har det skjedd en voldsom utvikling innen medikamentell behandling av fedme.

– De siste to−tre årene har vi fått nye medikamenter som er svært effektive til å hjelpe med vektreduksjon. Noen av disse har ennå ikke kommet på markedet, men ventes kanskje i løpet av neste år, sier Birkeland.

Det gjelder blant annet tirzepatide, som produseres av Eli Lilly under navnet Mounjaro. Dette er et legemiddel som injiseres og som har vist svært gode resultater i studier.

– Det har vært publisert flere studier det siste året, som viser at tirzepatide har svært

god effekt både på blodsukker og vektreduksjon ved diabetes type 2. Svært mange av pasientene oppnår normal HbA1c etter høyeste dose med tizepatide, og får en vektreduksjon som kan ligge på 12−15 prosent i snitt, og for mange opp i 20 prosent. Medikamentet ser ut til å være veldig effektivt og det ser også ut til å ha få alvorlige bivirkninger. Men det er jo alltid slik med nye medisiner at man må være obs og følge med på bivirkningssiden, sier Birkeland.

– Dette medikamentet har ennå ikke vært prøvd ut i langtidssikkerhetsstudier, for å se på det de kaller for harde endepunkter, altså slike ting som hjerte-kar-sykdom. De studiene er pågående og ikke ferdige ennå. Det vil være avgjørende hva disse studiene viser før man eventuelt kan ta medikamentet i bruk i stor stil, understreker Birkeland.

Det er ennå ikke klart når tirzepatide kommer på det norske markedet. Blant annet må medikamentet først godkjennes for bruk av det amerikanske og det europeiske legemiddelverket. Deretter skal medikamentet ha markedsføringstillatelse og godkjent pris. Det er heller ikke avklart om tirzepatide kommer på blå resept.

UllFlex-sokker • Uten søm over tærne Viktig for deg med diabetes

Tynn og svært elastisk

80% kløfri merinoull

Sort, naturhvit Str. 33-35,36-39,40-44,45-48

Tynne ullsokker

Svært slitesterk

60% kløfri merinoull

Vår bestselger i ull

Sitter godt på foten

Hvit, beige, grå, sort Str. 33-35, 36-39, 40-44, 45-48

Ullfrotte 600

Tykk og varm

65% kløfri merinoull

innvendig

Str. 36-39,40-44,45-48 Grå, lilla, turkis, blå, sort, rød

Ullfrotte med antiskli, grå perfekt nattsokk, 2 par 529,-

EFFEKTIVT: Det nye legemiddelet Mounjaro (tirzepatide) for personer med diabetes type 2, har vist seg å være veldig effektivt for å gå ned i vekt.

Tannhelseforsikring Trygghet i hverdagen

Diabetesforbundets medlemsforsikring tilbyr nå tannhelseforsikring til medlemmer mellom 20 og 70 år. Forsikringen dekker årskontrollen og uforutsette tannlegeutgifter.

Spørsmål? Se diabetes.no/forsikring

Diabetes type 2 og hjerteog karsykdom går ofte hånd

i hånd.1

Snakk med legen din om hva du kan gjøre for å forebygge hjerteog karhendelser.

Hjerte- og karsykdom refererer til alle sykdommer, som påvirker hjertet og blodårene. Hvis du lever med diabetes, har du større risiko for å utvikle en slik sykdom.1

Heldigvis er det mulig å gjøre forebyggende tiltak. Snakk med legen din og finn ut, hvordan du kan redusere risikoen for hjerte- og karhendelser gjennom sunne livsstilsvalg og riktig behandling av diabetes type 2.

www.diabetesmestring.no

Les QR-koden med mobilen din, på nettsiden finner du en liste med spørsmål, som kan hjelpe deg til å få mer ut av samtalen med legen din. Ta med deg listen til neste planlagte legetime.

1. Huo X, Gao L, Guo L, m. fl.: Risk of non-fatal cardiovascular diseases in early-onset versus late-onset type 2

Endocrinology. 4(2), 2016: 115–124.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

diabetes in China: a cross-sectional study. The Lancet Diabetes &

Kostholdsveiledning

Jeg heter Ragnhild og jobber som klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet. Jeg ønsker å gi deg råd om hvordan du kan ta gode og blodsukkervennlige valg i hverdagen. Målet er å finne balansen mellom sunne hverdagsvalg og kos.

Nå kan du få kostholdstips og inspirasjon rett i innboksen ved å melde deg på mitt nyhetsbrev: diabetes.no/kostholdsveiledning

Hver onsdag er jeg tilgjengelig på telefon mellom klokka 9 og 12 for medlemmer i Diabetesforbundet. Ta kontakt hvis du har spørsmål om kosthold: 23 05 18 00.

Finn formen

Finn gnisten med hjemmetrening

Preget av årstiden? Slik får du tilbake gnisten i høstmørket med enkle grep.

Mørke høstkvelder kan sette motivasjonen på prøve. Kanskje er dørstokkmila høyere enn noen gang, og det er lett å la seg friste av sofaen. Dette programmet kan du enkelt gjøre hjemmefra og det kreves heller ingen utstyr. Sett av 15 minutter og du vil føle deg bedre og få overskudd til hverdagen igjen. Kristin viser deg enkle øvelser som kan gjøres hvor som helst og når som helst.

MOTIVASJONSTIPS

1Sett på din favorittmusikk mens du trener!

Invester i egentid – dette er din tid for å pleie kropp og sjel!

Sett av tid til aktivitet når du minst har lyst – det er da du trenger det mest!

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse.

Foto: Tore Amundøy

Finn formen

1. UTFALL MED SPENST

Du trener: Fremside lår og sete i tillegg til bakside legg. Fokus er på spenst, styrke og kondisjon!

Slik gjør du: Gjør et utfall med benet bakover. Bøy i knærne og hold ryggen rett. Trekk kneet opp i et spensthopp. Repeter øvelsen på andre siden.

2. LØP TIL SIDE MED HOPP

Du trener: Spenst og styrke i lår, sete og legg. I tillegg gir øvelsen god kondisjonseffekt.

Slik gjør du: Løp et par steg til siden og avslutt med et eksplosivt hopp der du lander med bøyde knær og rett rygg. Repeterer til andre siden.

3. SPENSTHOPP

Du trener: Fremside lår og sete i tillegg til bakside legg. I tillegg gir øvelsen god kondisjonseffekt.

Slik gjør du: Startposisjon er i en knebøy. Få hjelp av armene til oppdrift i et spensthopp. Øvelsen kan også gjøres uten hopp ved at du går opp på tærne i stedet for at du hopper opp fra bakken.

4. RASKE BEN

Du trener: Kondisjon.

Slik gjør du: Rask jogg på stedet. Jo høyere du løfter knærne, desto mer krevende blir øvelsen.

5. FJELLKLATRER

Du trener: Kjernemuskulatur, ben og kondisjon.

Slik gjør du: Stabiliser mage og rygg. Dra kneet opp mot brystet, annethvert bein i raskt tempo. Se for deg at du skal opp i «løpetempo».

Vil du ha inspirasjon til flere treningsprogram? Sjekk ut www.diabetes.no/trenhjemme

Kondisjon

Spør oss DIABETESLINJEN

Gry

Lillejordet

Koordinator Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Elin Rebecka

Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Magnus Heum Karlsen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Ragnar Joakimsen Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

Hans-Jacob Bangstad Professor, arbeider ved Norsk diabetessenter. Tidligere overlege ved Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus.

TENÅRING I FORNEKTELSE

–HVA GJØR VI?

SPØRSMÅL: Vi har en datter på 13 år som fikk påvist T1D for 3/4 år siden. Hun er i fornektelse til sykdommen og viser depressive symptomer som uttalelser om at hun ønsker å dø. Hun ønsker å holde sykdommen skjult, selv for oss omsorgspersoner, og ønsker å klare alt selv (noe hun ikke gjør). Hun har sagt flere ganger at hun skammer seg over å ha fått diabetes. Hun kjenner ingen andre med sykdommen på samme alder. Vi forsøker å få psykologhjelp til henne, og vi forsøker å hjelpe til så godt vi kan med regulering i hverdagen, men det er vanskelig fordi et hvert spørsmål eller tilbud om hjelp fører til konflikt/sinne/friksjon. Så hjemmet vårt er enten veldig konfliktfullt eller så går hun høy svært mye. Hvilke råd har du til oss som foreldre?

Hilsen foreldre som trenger råd

SVAR: Hei! Du beskriver en fryktelig vanskelig situasjon. Dette må være slitsomt for hele familien. Jeg tror at jeg vil starte med et råd om å virkelig sette seg inn i din datters situasjon og forsøke å forstå henne, innenfra. Det er mange følelser hos dere som foreldre, dere blir redde og sikkert litt frustrerte og oppgitte innimellom også. Men mest av alt trolig redd for at hun skal bli syk og ikke fungere blant annet. Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom.

Forsøk å sette egne følelser litt til side (selv om det er helt naturlig at dere har masse følelser) og prøv å «bli datteren din». Hva tror du hun føler? Hvordan er det for henne å ha fått diabetes type 1? Hva har det ført til i hennes liv, hva har hun mistet? Hva opplever hun nå etter hun fikk diabetes type 1? Prøv å finne svarene og prøv å kjenne etter i kroppen hvordan dette må kjennes for henne.

Når alle rundt er bekymret, engstelige og kanskje krever mye av henne, påvirker det henne. Det er nok heller ikke så rart at hun reagerer på sin måte, akkurat som dere har deres reaksjoner. Uansett, når du sitter og prøver å kjenne på kroppen hva hun kjenner, se om du kan finne ut hva hun trenger? Når hun

har det slik hun har det, trenger hun da krav, forventninger og trusler(?) om hva som kan skje om hun ikke bare …

Jeg vet ikke hvordan hun opplever det, men det er ikke uvanlig å oppleve seg litt presset og kanskje litt truet når et ungt menneske har fått diabetes type 1. Hun trenger nok å få tid til å være trist og sint og synes dette er urettferdig. Får hun nok støtte på det, og at dere tør å snakke om alt som er fælt med at hun har fått diabetes, kan det hende det snur etter hvert.

Hvis dere trenger hjelp til denne prosessen, kan jeg anbefale foreldreveiledning basert på metoden emosjonsfokusert ferdighetstrening for foreldre. Det finnes også en bok om dette. Det finnes en god del helsepersonell i Norge som kan denne metoden, sjekk gjerne litt rundt. Så lenge din datter ikke er i umiddelbar livsfare, anbefaler jeg å gi henne tid, rom og forståelse. Det tror jeg hun trenger.

Snakk om dine egne følelser med andre voksne og ikke la datteren din «få ansvaret» for dere voksnes følelser i tillegg. Dette kan være tøft å høre, men dette er en ganske vanlig årsak til konflikt mellom barn og foreldre.

Diabetesforbundet har også laget en egen foreldreveileder som du finner på diabetes. no, den er nok også nyttig.

Jeg ønsker dere all mulig lykke til!

Vennlig hilsen

Ane Wilhelmsen-Langeland

Kan apoteket kreve flere egenandeler?

SPØRSMÅL: Jeg har flere resepter – Humalog, Lantus og forbruksmateriell. Tidligere betalte jeg én egenandel når jeg hentet på apoteket selv om jeg tok ut både Humalog, Lantus og forbruksmateriell. Dette går ikke lenger da apoteket krever tre egenandeler nå. Jeg får jo frikort etter hvert, men synes det blir mye å betale i en smell. Spørsmålet er om apoteket har lagt seg på en ny praksis, og er denne praksisen lovlig?

Hilsen

mann med diabetes type 1

SVAR: Egenandel på blå resepter begrenses opp til 520 kroner per tre måneders forbruk når resepten er

skrevet ut av samme lege på samme dato. Dersom du har resepter med ulik dato, vil det beregnes egenandel for hver av dem. Dette er ikke noe nytt, men det kan hende du tidligere ikke har hatt ulik dato på dem? Systemet har alltid vært slik, og egenandel beregnes automatisk – det er ikke noe apotekene kan bestemme selv eller manipulere på noe vis. Jeg vil råde deg til å be legen legge ut nye resepter til deg på alt du bruker, og tilstrekkelig mengde for ett års forbruk, slik at du slipper så store utlegg om gangen!

Vennlig hilsen Anne-Elisabeth Guldseth

Gnagsår som ikke vil gro ved diabetes type 2?

SPØRSMÅL: Jeg har diabetes 2, men er flink med kosthold og trening. Jeg har fått et lite gnagsår på ankelen som ikke vil gro. Er flink med å rense såret, ta på plaster, rene strømper. Hva kan jeg gjøre?

Hilsen mann i 70-åra

SVAR: Alle fotsår som ikke vil gro, bør vurderes av lege. Blodsirkulasjon og evnen til å kjenne trykk er viktige faktorer. Det er også viktig å se på hva som har utløst såret –

f.eks. feil skotøy, slik at dette kan korrigeres. Vi ser også om såret er infisert. Hvis dette er tilfelle, vurderer vi bruk av tablettkur med antibiotika. Andre tiltak kan være avlastning eller vurdering av karkirurg. Valg av bandasjemateriale kan også være viktig.

Dette ble veldig generelt, men hovedpoenget er at såret bør vurderes av lege. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

AVBRYTE AVTALER PÅ GRUNN AV SVINGNINGER

SPØRSMÅL: Hei! Jeg sliter mye med at jeg ofte må avbryte og avlyse avtaler som følge av en dag/natt med enten høyt eller lavt blodsukker og mye svingninger, noe som føles veldig kjipt. Jeg føler heller ikke at de rundt meg forstår like godt hvorfor jeg blir dårlig og eventuelt avlyser.

Hilsen Jente 16 år

SVAR: Hei du! Dette kjenner jeg meg godt igjen i. Svingninger i blodsukkeret kan man ikke alltid planlegge for, da det ofte skjer uten forvarsel. Som oftest gjør vi vårt aller beste, men likevel dukker det stadig opp uforutsette hendelser som påvirker blodsukkeret mer enn vi tror. Jeg tror det hele henger sammen med hvor åpen du er om hvordan du føler deg. Hvordan beskriver du følelsen av å ha svingninger i blodsukkeret, og hvordan oppfatter vennene dine det egentlig?

For at vennene mine lettere skal forstå hvordan jeg har det, så prøver jeg å finne noe sammenlignbart i deres hverdag. For eksempel sier jeg at en periode med mye svingninger i blodsukkeret kan sammenlignes med en skikkelig fyllesyke. Da får de en bedre forståelse av hvordan det føles for meg, og de vet bedre hva som gjør at jeg ikke henger med.

Man kan også forsøke å ligge foran diabetesen sin, i den grad det er mulig. Jeg planlegger alltid for uforutsette hendelser, og krisemaksimerer alltid litt dersom jeg vet at jeg skal noe viktig. For eksempel hvis jeg skal på langtur en dag med venner, så har jeg heller på alarm og sjekker blodsukkeret ofte gjennom natten, i stedet for å sove dårlig grunnet svingninger/ følinger. Det fungerer bedre for meg enn å våkne dårlig dagen etter på. Dersom jeg er redd for lavt blodsukker, følger jeg også nøye med i situasjoner hvor det rett og slett ikke lar seg gjøre med følinger, og legger meg heller høyere en periode. Her kan man prøve seg frem, og forsøke å finne en taktikk som funker i ulike situasjoner. Masse lykke til!

Vennlig hilsen  Katrine Mariell Karlsen  Ungdiabetes nasjonalt

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger. Har diabetes type 1.

Christine Toft Klinisk ernæringsfysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

DIABETESLINJEN

Ketoner også ved lavt/normalt blodsukker?

SPØRSMÅL: Jeg har en gutt på seks år med diabetes type 1 som får høyere innhold av ketoner i urin/blod desto lavere blodsukker, og omvendt. Altså helt ulogisk.

I dag hadde han for eksempel glukose på 4 mmol/l og ketoner 1,1. Senere hadde han glukose på 11.8 mmol/l og ketoner 0,2. Har dere vært borte i lignende før?

Hilsen bekymret mor

SVAR: Ja, mange ganger. Det er nok ikke ulogisk. For alle, også de uten diabetes type 1, får man ketoner i blod og urin ved faste (det kan være nok å hoppe over et måltid

eller to). Dette skjer pga. nedbrytning av fett. Dette er helt ufarlig og i denne ketonsituasjonen snakker vi om «sultketoner».

Ved diabetes type 1 og uttalt insulinmangel skjer bl.a. to ting. Først det opplagte; blodsukkeret stiger. Samtidig skjer en økende grad av nedbrytning av fett. Man kan se på dette som en slags kompensasjon. Cellene får ikke energi fordi glukose ikke kommer inn i cellene. Dette forsøker kroppen å erstatte med energi i form av fett, eller mer presist nedbrytningsprodukter av fett, og i den forbindelse dannes ketoner. Dette kan føre til en diabetisk ketoacidose eller såkalt syreforgiftning som ubehandlet kan

være farlig.

I ditt eksempel derimot skyldes de høye ketonverdiene gutten din har ved lavt blodsukker rett og slett at han får for lite mat, særlig karbohydrater. Han trenger rett og slett å spise mer mat. Ved blodsukker på 11.8 betyr ketoner på 0,2 lite eller ingenting.

Dersom du vil lære mer om diabetes, foreslår jeg en meget god bok av en anerkjent svensk «verdensmester» i diabetes, Ragnar Hanås: «Type 1 diabetes hos barn, ungdom og unge voksne. Bli ekspert på din egen diabetes.» ISBN 9788202699222.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Hjelp med kosthold som gir lavere vekt og blodsukker?

SPØRSMÅL: Legen ga meg beskjed om at jeg har prediabetes. Jeg har forhøyet blodsukker og fettlever. Jeg prøver å gå ned i vekt og har forsøkt kosthold uten karbohydrater og lavkarbo, men vekten vil ikke ned. Jeg er fortvilet for jeg ikke har fastlege lenger. Jeg leser på nettet, men går meg helt vill i hva jeg skal spise og ikke. Kunne jeg fått hjelp til kosthold?

Håper på hjelp da jeg vil ha ned både vekt og blodsukker.

Hilsen dame på 55 år

SVAR: Hei! Så fint at du jobber for å endre kostholdet opp mot de helsemessige utfordringene du har fått beskjed om at du står i. For å kunne veilede deg på best mulig måte, er det viktig med en dialog. Det hjelper ikke at jeg gir deg masse kostråd når jeg ikke vet noe om deg og din kostholdssituasjon. Rådene må skreddersys deg og dine muligheter til å gjøre endring, og evalueres

og endres underveis for å få en nyttig effekt. For å oppnå varig vektreduksjon, er det også en stor fordel med oppfølgende samtaler med jevne mellomrom, og det tilbyr vi dessverre ikke her.

Jeg vet ikke hvor du bor, men mange kommuner har frisklivssentraler, hvor noen har tilbud om samtaler med sykepleier eller klinisk ernæringsfysiolog for problemstillingen du nevner. Alternativt kan du gå privat, enten oppmøte på en klinikk som f.eks. Volvat i nærheten av der du bor, ev. digitalt.

Klinisk ernæringsfysiologer er autorisert helsepersonell med spesialkompetanse på nettopp den kombinerte utfordringen du står i, og jeg anbefaler å ta kontakt med en klinisk ernæringsfysiolog digitalt dersom du ikke har tilbud om frisklivssentral der du bor.

For å finne en klinisk ernæringsfysiolog, se her:

https://keff.no/finn/kostveiledning

Klikk på de ulike navnene for å se hva de spesialiserer seg på og ta kontakt direkte per tlf./e-post.

Håper dette var til hjelp, ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen Christine Toft

SVARER

PANKREAS GLUKAGON GLUKOSE

LEVER BLODÅRE

Blir sukkerlagrene i kroppen mindre ettersom du blir eldre?

SPØRSMÅL: Hei, jeg lurer på noe ... Diverse leger sier at sukkerlagrene blir mindre ettersom du blir eldre. De sier til foreldre som har barn med diabetes at det ikke er så farlig med lave blodsukkerverdier, fordi barn har sukkerlagre. Men sukkerlagrene blir dårligere når man blir tenåring og helt borte etter hvert. Jeg er 47 år. Betyr det at jeg ikke lenger har sukkerlagre? Det høres jo helt feil ut ...

Hilsen

Kvinne med diabetes 1

SVAR: Sukkerlagrene i form av glykogen finnes særlig i lever, muskler og nyrer. Leveren er viktigst fordi den kan frigjøre sukker til blodet hvis blodsukkeret blir for lavt. Nei, også eldre har bra sukkerlagre hvis de spiser normalt godt. Det som kan være vanskelig ved lavt blodsukker ved diabetes, er å få dette sukkerlageret ut i blodet. Det skjer ved hjelp av et hormon, glukagon, men noen ganger får en ikke så mye av det hormonet ut i blodet, og dermed blir forsvaret mot lavt blodsukker dårligere hos noen med langvarig diabetes type 1.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Medikament for vektnedgang ved diabetes type 1?

SPØRSMÅL: Finnes det noe godkjent slankeprodukt (Mysimba, Ozempic, Saxenda) som er «trygt» å bruke når en har diabetes type 1? Jeg har store utfordringer med overvekt, og dette kombinert med årsaken (søtt og salt på kveldene) gjør det utfordrende å regulere min diabetes.

Hilsen en med diabetes 1 som vil gå ned i vekt

SVAR: Hei, Mysimba er godkjent og kan brukes som legemiddel mot overvekt, selv når du har diabetes type 1. Ozempic er et legemiddel beregnet for pasienter med diabetes type 2, og er i utgangspunktet ikke godkjent som behandling ved diabetes type 1. Saxenda er et legemiddel som

likner mye på Ozempic, og som i lavere dose brukes som blodsukkerregulerende behandling ved diabetes type 2. Det finnes ikke studier med Saxenda (liraglutide i høy dose) hos pasienter med diabetes type 1, mens det finnes flere studier med Victoza (liraglutide) i lavere dose hos pasienter med diabetes type 1, og de går litt ned i vekt. Og det er trygt.

En del norske pasienter med diabetes type 1 og overvekt bruker GLP-1-analoger (fellesnavn for Ozempic, Victoza og Saxenda), men det er ikke etablert som rutinebehandling, og det er omdiskutert om en kan kreve refusjon. Det krever en samtale med din lege å finne ut av det for deg.

Vennlig hilsen Ragnar Martin Joakimsen

Den psykologiske siden

Eirin Winje

Psykologspesialist, ph.d. Privatpraksis i Drøbak.

Aksept, raushet og mot

Diabetes er på noen måter mer alvorlig enn vi kanskje har lyst til å innrømme. Å få en diabetesdiagnose kan for noen være en lettelse, fordi det gir svar på hvorfor man har følt seg slapp, trøtt og sliten, og kanskje deppa. For andre er det nesten så skummelt at det er bedre å dytte hele sykdommen vekk fra tankene. Andre igjen synes det går greit – at det ikke har så mye å si for hvordan de lever livet sitt.

Det er ingen fasit på hvordan man MÅ leve med diabetes. Det er heller ikke slik at det som fungerer for deg, nødvendigvis er den beste måten å leve på for andre. Det du likevel har til felles med alle med diabetes, er at du må forholde deg til diagnosen og hverdagsvanene dine.

Diabetes har både akutt og langsiktig innvirkning på fysisk og psykisk helse. Slik du har ansvar for deg selv i dag, har du også et ansvar for deg selv i fremtiden – ditt «fremtids-selv». Bevisste justeringer eller endringer i små valg og handlinger i hverdagen, kan komme deg selv til gode i fremtiden. Men det kan være vanskelig å endre vaner og justere kurs. Da kan det være nyttig å holde seg fast i disse tre små ordene: aksept, raushet og mot. Skriv de gjerne ned på en lapp og ha den i vesken, lommen, diabetesvesken eller på baderomsspeilet. Eller som bakgrunn på mobilen. Finn en måte der du kan minne deg selv på dem – bare det i seg selv er et valg som gjør hverdagen litt bedre for deg.

AKSEPT

Hva betyr det? Hvordan gjør man «aksept»? Hvordan vet du om du faktisk aksepterer noe? Betyr det at alt er greit? At alt er lov? At alt blir tilgitt?

Når jeg spør mine pasienter hva aksept betyr, svarer de ofte «å godta». Da spør jeg igjen – hva betyr det? Og så ler vi litt, for de skjønner raskt at de ville da ha svart «å akseptere». Eller varianter av dette. Alle vet hva aksept betyr, men det er faktisk ganske vanskelig å definere det uten å gå i ring. Det er overraskende vanskelig å sette ord på det. Men det er en nyttig øvelse.

En måte å definere aksept på er å tenke at det er å la noe være slik det er. Ikke overdrive det og ikke bagatellisere det. Vi lar noe være som det er, uten å prøve å endre det som faktisk er. De fleste ting som må aksepteres, er ting som er i fortiden og livets betingelser. Som sykdom og død. «Å gjøre aksept», er å ikke prøve å endre det som ikke lar seg endre, og erkjenne at noen ting ikke er mulig å endre på. Aksept hjelper oss å unngå å kaste vekk dyrebar tid og energi, og vi kan bruke tiden på å tilpasse oss.

Det er viktig å være oppmerksom på de to grøftene «diabetesen skal ikke styre noe i min hverdag» eller «diabetesen skal styre alt i min hverdag», på veien mot aksept. Aksept er et sted i midten. Hver og en har sin egen analyse av hva som er god tilpasning i eget liv: Hva kan jeg gjøre noe med? Hva kan jeg velge i dag? Hva er jeg villig til å «betale» for det? Denne analysen blir en slags forhandling med våre egne fremtids-selv. Og det er en helt annen prat enn å kjenne etter hva man har lyst til å endre på akkurat nå.

Med diabetes er det nyttig å akseptere at kroppen din ikke klarer å forholde seg til karbohydrater/sukker som før. Det kan ikke endres på. Det er det nyttig å akseptere. Imidlertid kan aksepten hjelpe deg til å finne måter å tilpasse deg dette på. Dette gjelder både diabetes type 1 og type 2. Hvilke endringer, justeringer og valg kan du likevel gjøre som vil holde blodsukkeret ditt roligere? En god nyhet er at du kan påvirke hvordan insulinet virker i din kropp. Det går an å øke egen insulinsensitivitet, som betyr at insulinet vil virke bedre. Det går an å spise på måter som gjør at blodsukkeret er roligere – som betyr mindre slitasje på kropp og sinn. Ved å finne de små tingene du kan gjøre for å endre på det du kan endre på, får du bedre fysisk og psykisk helse. Det er ikke lett, men det er mulig. Fremtidsselvet ditt vil takke deg.

En annen konkret måte å bruke aksept på i livet med diabetes, er å samle informasjon om hvordan ens egen kropp responderer på ulike typer mat. Det beste er å bruke kontinuerlige blodsukkermålere (CGM) eller måle blodsukkeret hyppig. Ikke alle med diabetes type 2 får dekket utgifter til CGM i dag, men det går an å kjøpe det selv mens vi venter på at dette endres. Det vil gi deg verdifull informasjon som du sammen med helsepersonell kan bruke til å justere diett og medisiner. Da det er høy sannsynlighet for at ditt fremtids-selv vil takke deg.

RAUSHET

Hva betyr det? Hvordan «gjør» man raushet? Vet du hvordan du kan være raus mot deg selv?

De fleste vet hva raus betyr, men igjen er det vanskelig å definere. Det er spesielt vanskelig å definere hvordan man skal være raus mot seg selv. For det betyr ikke at man skal gi etter for alle øyeblikksimpulser. Raushet handler heller ikke først og fremst om gaver, som å gi oss selv ting vi egentlig ikke har råd til eller godt av – men likevel kan ha lyst på der og da.

Raushet handler om å ikke piske oss selv når vi prøver

å få til nye eller vanskelige ting – det å tillate oss selv å gjøre feil og ikke være perfekt. Den selvkritiske delen i oss er ofte overaktiv, jobber overtid og på feil områder. Den sliter oss ut, når vi ikke tillater oss å hvile og restituere. Selvkritikeren kan gi næring til vonde og negative tanker, usikkerhet, engstelighet og nedstemthet – og nye problemer vil oppstå.

En måte å jobbe med raushet overfor deg selv på, er å legge merke til når du (selvkritikeren) banker opp deg selv, er kjip, streng og nedlatende – og så velge å stoppe med det. Velge å si noen trøstende ord til deg selv og ikke tro på de vonde tankene som dukker opp. Dette er vanskelig og krever at man øver. Og det å øve, krever at man tillater seg selv å ikke få det til med en gang. Man må prøve igjen.

MOT

Hva er det? Hvordan bruker man motet sitt? Kan du se når andre bruker motet sitt? Kan du velge å bruke motet ditt?

Mot handler om å gjøre noe selv om man ikke tror man kan, ikke tør eller av andre grunner ikke vil gjøre noe. Mot handler om å velge å gjøre det man vet er nyttig på lang sikt. Mot handler om å velge å gjøre det fremtids-selvet vil takke deg for. Det er å velge å betale den prisen som skal til for å nå egne mål – selv om selvkritikeren sier at du ikke kommer til å klare det.

Med diabetes kan du for eksempel bruke motet ditt til å si nei til deg selv. Dette er vanskelig. Men det å tilpasse livet til en alvorlig sykdom krever likevel en hel del «nei» og «nei, takk». «Nei, takk» til kake eller dessert. «Nei, takk», når du har lyst på noe du vet vil gi deg høyt eller rotete blodsukker.

Motet er også det du bruker når du sier «joda» til deg selv: «Jo, jeg skal dra å trene». Eller «Joda, jeg skal dra å bade i sjøen, og jeg skal bade hver lørdag». Oppskriften er: legg merke til grunnene dine for ikke å gjøre det, og velg å gjøre det likevel.

Ved å holde deg fast i ordene aksept, raushet og mot, kan du øke sannsynligheten for at du klarer å velge atferd som er i din egen interesse på lang sikt. Du har valget og kontrollen – også ved øyeblikkets innfall og impulser. Du kan øve opp evnen til å klare å si «joda» når du selv ikke har lyst til å gjøre lure ting, og «nei, takk» når karbohydrater eller sofaen roper for høyt. Fremtids-selvet ditt vil takke deg.

Kristin Bergitte Hauge

Kronisk beredskap

Utslått av livet, eller bare litt sliten av diabetesen?

Jeg kan ikke tenke meg et liv uten diabetes. Misforstå meg ikke; jeg liker selvfølgelig ikke å ha diabetes. Det hadde vært helt vidunderlig å slippe svingende blodsukker, stadige insulindoser og dårlig samvittighet. Men for meg er diabeteslivet og selve livet 1:1. Diabetesen har alltid vært der.

Jeg var ett år da pappa fikk diabetes type 1. Vårt familieliv skilte seg fra andres på flere måter. Begrensninger, regler og rutiner var en naturlig del av hverdagen. Pappa holdt en streng diett med nøye tilmålte karbohydrater og hadde faste spisetider. Jeg husker godt den røde kjøkkenvekten han brukte til å veie brødskivene på, og insulinsprøytene i glass med tykk nål. To doser daglig; en i armen, en i låret.

Det verste med diabetesen var likevel beredskapen. For sykdommen kunne være uforutsigbar. Ting kunne skje når som helst, og det gjorde det også. Dramatiske episoder med følinger og insulinsjokk satte sine spor hos en liten jente. Jeg var redd for at noe skulle skje med pappa, følte at jeg måtte passe på ham. Det preget barndommen min.

Heldigvis gikk det bedre etter hvert. Pappa fikk insulinpenn og apparat for å måle blodsukkeret. Mer fleksibilitet og bedre kontroll gjorde livet lettere og mer normalt for oss alle. Diabetesen var der fortsatt, men kom mer i bakgrunnen.

Like etter at jeg hadde blitt mor for første gang, fikk jeg selv diabetes type 1. Det føltes urettferdig. Hvorfor akkurat meg, som hadde forholdt meg til diabetes hele livet allerede? Det var nok ment som trøst, men noen mente at det måtte være en fordel. Selv var jeg litt usikker på det. For nå var det på'an igjen med blodsukker og beredskap. Alltid beredt, ikke fred å få. Sjonglering av mat, aktivitet og insulin. Avansert balansekunst på stram line.

Ting pleier å gå seg til, og det gjorde det også for meg. Men hverdagen er mer enn diabetes. Livet mitt ble en stor hverdagslogistikk med fire barn og travel jobb, krydret

med belastninger og toppet med kriser. En sønn hadde medfødt hjertefeil og ble kritisk syk da han var baby. En sønn har autisme og flere tilleggsdiagnoser som har krevd tett oppfølging gjennom mange år. Og jammen fikk ikke datteren min også diabetes, kun to år gammel. Gener er det lite å gjøre noe med, det samme med uflaks.

Livsmottoet til min kjære mormor har også vært mitt: Det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det. Det gjelder å stå på og gjøre det beste ut av situasjonen. Noen har det jo alltid verre.

Men å tenke positivt vaksinerer ikke mot slitenhet. Det røynet på. Jeg gikk ned i kne, og opp i limingen. Diabetesen var en faktor, men summen av det hele ble rett og slett for mye.

Personer med diabetes er ulike, har ulike liv og takler sykdommen ulikt. Det er liten tvil om at diabetes er en sykdom som krever mye kunnskap og egeninnsats. Å endre på livsstil, få struktur på hverdagen eller håndtere beredskapen som følger med en kronisk sykdom, er ikke like lett for alle. Å føle seg alene og maktesløs forsterker belastningene og slitasjen.

De siste årene har det kommet en erkjennelse av at livet med diabetes ikke bare kan gi fysiske senskader, men også psykiske belastninger og en egen type slitenhet. Nå som det er dokumentert gjennom forskning at diabetisk slitenhet faktisk er en reell medisinsk tilstand, bør det også få konsekvenser for diabetesbehandlingen.

Det burde være en selvfølge at alle som får diagnosen diabetes, enten det er type 1 eller type 2, er sikret hjelp og oppfølging av helsevesenet når det gjelder motivasjon og verktøy for å håndtere hverdagen med en kronisk sykdom – i tillegg til god opplæring om kosthold, insulin og tekniske hjelpemidler.

Det hadde vært så bra både for folkehelsen og den enkelte, at enda flere klarer å leve i en slags fredelig sameksistens med diabetesen sin.

Dramatiske episoder med følinger og insulinsjokk satte sine spor hos en liten jente.

Eksklusive medlemsfordeler

Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag.

Syn: Interoptik

• 20% rabatt på komplett brille

• 20% rabatt på solbrille med styrke

• 25% rabatt på komfortdråper

Trening: Actic

• Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned

Sunnere levevaner: Roede AS

• Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs

Medlemsforsikring

• Se nettsiden for flere typer forsikringer

Gratis helseapp

• Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019»

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene. Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

nettbutikk.diabetes.no

Besøk nettbutikken!

Her finner du mye som gjør diabeteshverdagen litt enklere. Alle medlemmer får 20 % på alle produkter ved bruk av rabattkoden medlem20.

Gratis diabetesdagbok til alle medlemmer med rabattkoden dagbok100.

Forbundsnytt

Statsbudsjettet 2023:

Store kutt i direkte støtte til Diabetesforbundet

Regjeringen foreslår å kutte den direkte støtten til flere av Diabetesforbundets viktigste tilbud. – Dette er en type politikk som kan være med på å øke ulikheten i helse, sier generalsekretær i Diabetesforbundet.

Idag tilbyr Diabetesforbundet gratis og anonym veiledning til personer med diabetes. Hos Diabeteslinjen får du svar på spørsmål gjennom både telefon, chat og sosiale medier.

I løpet av 2021 fikk Diabeteslinjen nesten 5000 henvendelser. Nå foreslår regjeringen å kutte den direkte støtten og gjøre deler av midlene søkbare.

– Dette setter Diabeteslinjen i fare. Det er svært synd, og vil svekke et lavterskeltilbud som er veldig viktig for mange med diabetes, sier Anne-Grete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet.

I tillegg til Diabeteslinjen, kan kuttforslaget ramme flere av Diabetesforbundets tilbud. Noen eksempler er arbeidet med innvandrerhelse, og innsatsen for å nå ut til de mest utsatte gruppene i samfunnet.

– Diabetes er en sykdom som blir stadig mer utbredt, og som ofte rammer skjevt. Lavterskelhjelp og veiledning er noe av det viktigste vi gjør for å forebygge alvorlig sykdom, forklarer Skjellanger.

KUTT PÅ 9,7 MILLIONER

Det direkte tilskuddet til Diabetesforbundet på 9,7 millioner blir kuttet helt i årets statsbudsjett. I stedet vil regjerningen gjøre midlene søknadsbaserte. Det er imidlertid uklart

hvordan søknadsordningen skal innrettes og om Diabetesforbundet er aktuell for disse midlene. Regjeringen oppgir at det til sammen skal brukes 13 millioner til arbeid på diabetesområdet i 2023. 4 millioner skal gå til videreføring av nasjonal diabetesplan.

De øremerkede midlene over statsbudsjettet har vært med å gi forutsigbarhet i disse tilbudene.

– Øremerkede midler gir oss en helt nødvendig forutsigbarhet, som gjør at vi kan ha faste ansatte i Diabeteslinjen og i andre stillinger. Dersom midlene går over til å bli søknadsbasert, er det ikke sikkert vi greier å holde på den gode kompetansen vi har i dag, sier Skjellanger.

UNDERVURDERER FRIVILLIGHETEN

Diabetesforbundet mener regjeringen med forslaget gjør det vanskeligere for frivillige organisasjoner å være en ressurs inn i helse-

arbeidet.

– Dette forslaget vil gjøre det vanskeligere for oss å drive mange av tjenestene våre. Det virker som at regjeringen undervurderer hvordan lavterskeltilbud er med på å utjevne forskjeller og avlaste helsetjenesten. I en tid med helsepersonellmangel og fastlegekrise, kan forslaget i verste fall legge et ytterligere press på helsetjenesten, sier Skjellanger.

VEIEN VIDERE

Stortinget vedtar det endelige statsbudsjettet i desember. Fremover skal Diabetesforbundet jobbe for å reversere kuttet som har blitt foreslått, og vil også ta kontakt med relevante politikere for å fremme vår sak.

– Nå skal Diabetesforbundet gjøre alt vi kan for at personer med diabetes skal få de samme gode tjenestene, og for at dette blir et bedre og mer utjevnende budsjett enn det er i dag, avslutter Skjellanger.

diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no

BEKYMRET: Den direkte støtten til Diabetesforbundet kuttes i forslaget til statsbudsjett for 2023. Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger er bekymret for at dette vil påvirke Diabetesforbundets muligheter til å levere gode tjenester til personer med diabetes. Foto: Erik M. Sundt

Politiet fikk målt blodsukkeret

Også politiet fikk målt blodsukkeret da Diabetesforbundet sto på stand under Helsefestivalen i Oslo i september. Veiledere fra face2face, organisasjonsrådgiver Betül Cokluk og tillitsvalgte fra Oslo Vest, Mahendra Nath Aindley og Liv Aulund, hadde stand med informa-

Grunnkurs for tillitsvalgte

Søndag 11.september holdt Nina Skille og Martine Hemstad Lyslid digitalt grunnkurs for nye tillitsvalgte. Syv engasjerte tillitsvalgte fra ulike lokallag deltok på kurset.

sjonsformidling på Grønlands Torg. Festivalen varte i tre timer, og da hadde veiledere rukket å måle blodsukkeret til 198 personer, inkludert to politibetjenter.

Under standen var det mulighet for publikum å få informasjon og veiledning på tyrkisk, arabisk, polsk, tigrinja og somali.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon

Neste frist for innlevering av stoff: 16. november

Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

HELSEFESTIVAL: Mange oppsøkte Diabetesforbundets stand på Grønlands Torg.

LOT SEG STIKKE: Også politiet lot seg stikke. Her er det face2face-veileder Anwar Horani som måler blodsukker.

LITE STIKK: Mange benyttet anledningen til å få målt blodsukkeret.

TEKST OG FOTO BETÜL COCLUK

FØTTER ER VIKTIG

Fredag 16. september sto Diabetesforbundet på stand på Fotterapeutforbundets fagkongress. Føtter er viktig, og sykepleier Magnus Heum Karlsen fra Diabeteslinjen, samt organisasjonsrådgiver Heidi Henriksen, informerte om Diabetesforbundets arbeid for å forebygge amputasjoner. Magnus delte også ut temautgaven av Diabetesfag, med fokus på føtter. Diabetesfag er Diabetesforbundets fagblad for helsepersonell som jobber med diabetes. Generalsekretær i Diabetesforbundet, Anne-Grete Skjellanger, holdt et innlegg under kongressen hvor hun snakket om Diabetesforbundets samarbeid med Fotterapeutforbundet om bedre fotbehandling. Skjellanger understreket blant annet av fotsjekk hos legen for de med diabetes.

Psykisk helse på fire språk

leve med diabetes kan påvirke den psykiske helsen. 10. oktober ble Verdensdagen for psykisk helse markert. I den forbindelse spilte Diabetesforbundet inn video på fire ulike språk. Fire veiledere i face2face kom med følgende budskap på tigrinja, polsk, arabisk og somali: «Har du diabetes eller økt risiko for å få diagnosen? Å leve med diabetes er for mange å leve med usikkerhet, utrygghet og psykisk stress. Jeg kan svare på dine spørsmål om diabetes». Videoene ble lagt ut på sosiale medier.

2

GLUKOSESENKENDE BEHANDLING MORS OVERVEKT OG OVERVEKT HOS BARN ERFARINGER MED CGM HOS ELDRE

Årlig amputeres 500

TIGRINJA: Veileder Fanuel Saare spilte inn video på tigrinja i forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober.

Fra forbundslederen

Cecilie Waagan Roksvåg

Viktig innsats for andre

Det å pakke seg inn i varme klær for å gå ut i den friske, klare høstlufta synes jeg er helt fantastisk. Samtidig som høstmørket kommer krypende, trekker vi mer innendørs igjen. Personlig så er dette favorittårstida mi. Da jeg var lokallagsleder, gledet jeg meg alltid ekstra til denne tida på året. Vi la hovedtyngden av aktivitetene våre til etter sommeren, for da kom det alltid flest deltakere – i tillegg til at dette var tida for store kurs og konferanser. Når jeg ser aktiviteten på tillitsvalgtsiden på Facebook, så blir jeg både stolt og glad. Nå er det virkelig full fart i lokal- og fylkeslag. Det er så godt å se at vi igjen arrangerer de viktige og trygge møteplassene der vi kan snakke sammen og utveksle erfaringer med hverandre.

Vi vet jo at mange med diabetes kan føle seg alene med sykdommen sin, og har følt ekstra på dette under pandemien. Flere nye medlemmer har kommet til, og for mange er denne høsten deres første møte med aktivitetene våre. Vi må aldri glemme at den jobben vi gjør som frivillige, betyr så uendelig mye for mange. Vårt bidrag kan faktisk utgjøre den store forskjellen for enkeltmennesket – om en lever godt med sin diabetes, eller ikke.

Det sendes i disse dager mange brosjyrer og annet materiell som skal brukes på stand. Dette er en viktig og fin måte å spre kunnskap om diabetes og Diabetesforbundet på til de rundt oss. For noen kan brosjyren om kosthold, som de kan ha fått på stand, være første skritt på veien mot sunnere levevaner og et bedre liv. Vi forteller aldri hva mennesker med diabetes vi møter skal eller må gjøre. Dette er helt opp til den enkelte, men vi kan bidra med kunnskap som gjør den enkelte i stand til å ta gode valg for seg selv.

I september ble den store EASD-konferansen arrangert for 58. gang. Dette er verdens største diabetesfors-

kningskonferanse, denne gangen arrangert i Stockholm. 11 000 deltakere fra hele verden var samlet for å få med seg siste nytt innen forskning, behandling og utstyr. Her deltar både forskere, helsepersonell, legemiddelindustrien og andre interesserte. Flere representanter fra Diabetesforbundet deltok også her. Ny forskning er jo så viktig for oss som lever med diabetes. Selv om en fortsatt ikke har løst diabetesgåten, så er det gjort enorme fremskritt på veldig mange områder. Det er noe helt annet å leve med diabetes i dag, enn det var for bare noen år tilbake. Da jeg fikk diabetes for nesten 50 år siden, var det ikke noe som het å måle blodsukker hjemme. Selv om det å leve med diabetes selvsagt er veldig utfordrende i dag også, så har bedre kunnskap om kosthold, nye medisiner og en revolusjonerende utvikling i behandlingshjelpemidler, gitt oss helt andre forutsetninger for å leve et godt liv med vår diabetes. Dere kan lese mer om EASD-konferansen både her i bladet og på diabetes.no.

Når dere leser dette, har vi gjennomført høstens store konferanse for tillitsvalgte, Diabeteskonferansen. Her inviteres tillitsvalgte fra alle lokal- og fylkeslag, Ungdiabetes og Barn- og familieutvalg (BFU). Dette er en viktig arena for faglig oppdatering og erfaringsutvekslinger. Her møtes «gamle» kjente og tillitsvalgte som er helt nye. Det er utrolig motiverende å møte så

Diabetesweekend på Hunderfossen

Kjell Arild Ueland er kjent for å ha gått fra Lindesnes til Nordkapp, og holder foredrag landet rundt, både om denne turen og livet med diabetes. På Hunderfossen holdt han det inspirerende foredraget «40 år med diabetes», hvor han fortalte om sine erfaringer fra et langt liv med diabetes, og inviterte deltakerne til å dele sine erfaringer.

Magnus Heum Karlsen fra Diabeteslinjen ga nyttig og viktig kunnskap om egenbehandling. Deltakerne fikk tips til hva man kan gjøre hvis plasteret rundt infusjonssettet gir utslett, i tillegg til en fin innføring i ny teknologi. Lørdag ettermiddag var det stor aktivitet med både rebusløp og fysisk aktivitet. Rebusløpet foregikk i Hunderfossen familiepark, og det var hard konkurranse mellom lagene. Der-

etter ble konkurransen intensivert, da Sigrid fra NTG (Norges Toppidrettsgymnas) engasjerte deltakerne i fysisk aktivitet gjennom lagkonkurranser.

Ellers var helgen preget av mye nyttig erfaringsutveksling, hyggelig sosialt samvær og god stemning.

Takk for i år!

TEKST MARI JOHANNESSEN

REBUSLØP: Latter og moro under rebusløp i Hunderfossen familiepark. Foto: Even Strand

Har du diabetes?

Snakk med noen som forstår.

Norske forskere og diabetespasienter trenger din hjelp!

Ved å støtte Diabetesforbundets forskningsfond, støtter du diabetesforskning i Norge.

Forskning gir trygghet og håp.

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon. Øivind, diabetes type 1

Tips i hverdagen gir trygghet. Unni, mamma til jente 13 år

diabetes.no/likeperson

Influenser skaper diabetes type 1-overskrifter

Alle foreldre til barn med diabetes type 1, vet hvilket sjokk det er å få diagnosen. For utenforstående derimot, er det vanskelig å sette seg inn i hvor alvorlig og inngripende en diabetes type 1-diagnose er. Influenser Sara Emilie Tandberg ga mange et innblikk i akkurat dette, da hun i sine sosiale medier-kanaler delte åpenhjertelig om at sønnen har fått diabetes type 1.

– Man går på tå hev konstant, og er redd for føling og lavt blodsukker, livredd for å måtte stå der og ringe ambulansen. Du skal plutselig gjøre jobben til et organ som har sviktet, forteller Tanberg.

Tanberg har over 350 000 følgere på Instagram, og omtaler seg selv som Norges største mammainfluenser.

– Det er beundringsverdig at Tandberg tør

å være så åpen. Hun gir en stemme til mange foreldre til barn med diabetes som sitter med flere av de samme følelsene. Ikke minst setter hun ord på det som ofte er en usynlig del av denne sykdommen –nemlig det enorme presset og ansvaret som ligger på foreldrene i behandlingen av barnets diabetes, uttalte kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet Silje Herbro Landsverk da Romerikes Blad omtalte saken.

Tanbergs historie ble omtalt av en rekke medier og viser hvor langt hun kan nå ut med informasjon om sykdommen.

Ny insulinbehandling én gang i uka

Kan insulin én gang i uka være fremtidens behandling for diabetes type 2? Det var et av de store temaene under verdens største konferanse om diabetes, EASD. Der ble resultatene av studier som sammenligner insulin som injiseres ukentlig, med insulin som settes én gang daglig, presentert. De viser at ukentlig insulininjeksjon hadde like god glukosesenkende virkning og var like trygt å bruke som insulin som settes daglig.

Dagens Medisin omtalte studiene, og ville vite hva Diabetesforbundet mente om denne formen for insulinbehandling.

– Vi vet jo at det er mange personer med diabetes type 2 som synes terskelen for å begynne med insulin er høy, nettopp på grunn av at det krever mye utstyr, mye sprøyter og så videre. Jeg tenker at den terskelen kan bli lavere hvis man bare trenger å sette den en gang i uken. Alt som kan redusere antall operasjoner og ting å huske på, er en

– Gjøres dette på riktig måte, kan det forhåpentligvis bidra til at både barn og voksne med diabetes møter større forståelse for sykdommen sin ute i samfunnet, og vi håper at dette fører til at foreldre til barn med diabetes føler seg mindre ensomme. Det er mange familier som står i den samme situasjonen som de kan få støtte av, uttaler Landsverk til avisen.

god ting, uttalte kommunikasjonssjef Silje Landsverk til avisen.

Landsverk mente at nye måter å bruke insulin på, er viktig fremover fordi flere lever lenger med en diabetes type 2-diagnose.

– Vi vet at det er flere og flere med diabetes type 2 som bruker insulin, fordi det er flere som får diagnosen tidligere. Jo lengre du har hatt den, jo mer komplisert blir også sykdommen.

Sara Emilie Tandberg er en av Norges største influensere. Da hun fortalte at sønnen hadde fått diabetes type 1, fikk det enorm oppmerksomhet.

STOR OPPMERKSOMHET: Influenser Sara Emilie Tandberg fikk mye omtale da hun fortalte at sønnen hennes har fått diabetes type 1. Faksimile Romerikets Blad.

Insulin i tablettform – en drøm som nærmer seg virkelighet?

En annen måte å bruke insulin på i fremtiden, kan være gjennom tabletter. Nå har forskere ved University of British Columbia for første gang sett at rotter tar opp insulin via tabletter på samme måte som ved injeksjoner.

Da NRK omtalte studien og ville vite hva dette kan bety for personer med diabetes type 1, pekte kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet, Silje Landsverk, på at dette er en krevende sykdom hvor man gjør størsteparten av behandlingen på egen hånd.

– Det er en jobb som gjøres hele døgnet, 365 dager i året. Alt som kan bidra til å gjøre dette enklere, betyr mye for de som lever med sykdommen. Mange med diabetes, særlig barn, synes det er ubehagelig og skremmende å stikke seg med insulinsprøyte. For dem vil

en tablett være et mye bedre alternativ. Noen synes også det kan være ubehagelig med oppmerksomheten som gjerne følger med det å bruke sprøyte.

Diabetesforbundets medisinske rådgiver, Trond Geir Jenssen uttalte seg også i saken, og presiserte at det fortsatt er en vei å gå, før man har gode alternativer til injeksjoner.

– Det har vært forsøkt inhalasjon av insulin gjennom lungespray, tabletter som løses opp av slimhinnene i mun-

nen, samt et preparat som smøres på huden. En del av dette forskes det stadig på, men har foreløpig ingen plass i den vanlige behandlingen, sa han.

Gi en gave som lever videre

Støtter du Diabetesforbundet i testamentet ditt, er du med på å gjøre livet lettere for barn og voksne med diabetes. Vi bidrar med advokathjelp eller dekker inntil 5000 kr til advokatutgifter dersom Diabetesforbundet blir nevnt i testamentet.

INSULIN SOM TABLETT: NRK omtalte en studie på insulintabletter.

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post. Husk: for at arrangementer skal komme med i neste utgave, må de være registrert i nettkalenderen på diabetes.no innen 16. november.

NORD Troms og Finnmark

Leder Bernt Ivar OlsenKristiansen 917 27 906 tf@diabetes.no

Alta og omegn

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902 ingvar.hauge@diabetes.no Balsfjord og Malangen

Leder Eva Nyrum. 902 21 438 eva.nyrum@hotmail.no

Hammerfest og omegn

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no Harstad og omland

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588 ritaha59@online.no

Lyngen og Storfjord

Leder Ture Nilsen. 990 34 468 tnilsen9@gmail.com

Midt-Troms

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139 kjelljar@online.no

Nordkapp

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442 u-thom@infranord.no

Nord-Troms

Leder Birger Johnsen. 959 71 496 birger.johnsen@nordtroms.net

Porsanger og Karasjok

Leder Evy Einarsen. 909 98 674 evyein@gmail.com Sør-Varanger

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389 pekaglud@online.no

Tromsø og omland

Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470 slaatbraten@gmail.com

Nordland

Leder Johnny Snapa 926 55 910 nordland@diabetes.no

Vefsn og omegn

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732 kjelteig@online.no

Vesterålen

Leder Paul Daljord. 913 61 937 vesteralen@diabetes.no

Vest-Lofoten

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108 vestlofoten@diabete

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder Britt Wenche Berg 986 77 109 troendelag@diabetes.no

Grong og Snåsa

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752 rwa@ronnywollert.no Holtålen, Os og Røros

Bodø og omegn

Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004 ekj1962@gmail.com

Indre Salten

Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com

Lødingen og omegn

Leder Grete Pettersen. 907 72 229 grete.pe@online.no

Narvik og omegn

Leder Wenche Bolle. 992 42 450 solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna

Leder Elisabeth Rikheim. 472 31 324 elisabeth.rikheim@gmail.com

Rana

Leder Hanne Iversen. 481 42 219 hai1973@live.no Sør-Helgeland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com

Leder Gunnar Berg. 926 51 270 andaberg@roros.net Levanger og omegn

Leder Hanne Aag. 976 46 463 aaghanne@gmail.com Namsos og omegn

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no

Orkland

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427 midtresortrondelag@diabetes.no Steinkjer og omegn

Leder Åge Wågø. 905 47 180 age.wago@ntebb.no Stjørdal og omegn

Leder Eivind Nysæther. 982 69 270 enysther@yahoo.no Trondheim og omegn

Leder Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245 jeanette.grostad@gmail.com

• 03. nov. 18−21. Grillfest på Graffi Midtbyen med Ungdiabetes Trøndelag. Påmeldingsfrist utgått.

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Forbundsleder

Cecilie Waagan Roksvåg cecilie.roksvaag@diabetes.no 414 36 720

Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger ask@diabetes.no 408 54 891

Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Verdal

Leder Leif Haugan. 913 40 335 lemarhau@online.no Ytre Namdal

Leder Åge Husby. 995 14 555 agehusby@hotmail.no

Møre og Romsdal

Leder Jonny Rønning 916 99 812 mr@diabetes.no

Kristiansund og omegn

Leder Synnøve Betten. 918 53 447 betten@live.no

Romsdal

Leder Anton Iversen. 909 96 091 post@antoniversen.no Sykkylven og Stranda Leder Frode Wærøy. 928 04 046 sykkylvenogstranda@diabetes.no Søre Sunnmøre

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462 rroyset@hotmail.com Ålesund og omegn

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297 i-roerh@online.no

VEST Vestland

Leder Bente Margrethe Sannes 988 03 045 vestland@diabetes.no

Flora og Bremanger

Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784 thereselh@hotmail.com Gloppen

Leder Venke Raad Larsen. 994 95 860 venkeraad@gmail.com Høyanger og omegn

Leder Vidar Myren. 913 11 283 myrenvidar@gmail.com Kvam og Jondal

Leder Asle Skogly. 901 88 716 skogasl@online.no Leikanger, Sogndal og Luster

Leder Siri Ringheim Heggenes. 415 30 981 siri.heggenes@gmail.com

Midthordland

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798 ingjerd11@gmail.com

Nordfjord

Leder Liv-Sissel Dale. 918 74 868 livao@hotmail.com Nordhordland

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858 heget27@hotmail.com Sunnhordland

Leder Ole Johan Jensen. 404 82 448 olejohan.jensen@hotmail.com

Voss og omland

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358 voss@diabetes.no

Øygarden

Leder Øystein Strømø. 907 65 281 oystein.stromo@bkkfiber.no

Rogaland

Askøy

Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518 siv.karlsen@live.no

Bergen

Leder Tharsicah Almenningen. 948 24 441 tharsicah.almenningen@diabetes.no

Leder Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Haugesund og omegn

Leder Wibecke K Holst. 997 76 858 wkholst@online.no

Jæren

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884

oddvar.haaland@kleppnett.no Sandnes, Gjesdal og Sola

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658 leif-bjarne.undem@moelven.no Stavanger og omegn

Leder Anne Hinna. 415 67 818 annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland

Leder May Helen Olsen. 920 62 748 mayhelenolsen3@gmail.com

SØR-ØST Agder

Leder Bettina Søby Andersen 917 05 692 agder@diabetes.no

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932 trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Kristiansand

Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no

• 08. nov. 18−20. Medlemsmøte, Byhallen i Kristiansand. For info: 917 05 692.

Lindesnes og omegn

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com

Lister

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954 niare@online.no

Vennesla

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208 gaustadbjorg@gmail.com Øst i Agder

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042 stale.sjaavaag@gmail.com

Vestfold og Telemark

Leder Wibekke Haugen Hansen 922 80 441 vt@diabetes.no

Innlandet

Ringsaker

Leder Karianne Valldal 959 61 099

innlandet@diabetes.no

Leder Arne Øversveen. 917 43 464 aroeve@online.no

• 06. des. 18−21. Julehygge med julemat og underholdning, Folkets hus, Moelv. Kontakt: aroeve@online.no

Solør

Grenland

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273 ingokje@live.no

• 15. nov. 18:30−21. Stormøte, foredrag med psykolog Jon Haug, Universitetets aula, Kjølnes ring 56, Porsgrunn. For info: ingokje@lie.no Horten og Nordre Vestfold

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612 hortenognordrevestfold@diabetes.no Kragerø og omegn

Leder Helge Uberg. 913 12 079 uberghelge@gmail.com Larvik

Leder Line Engelstad Jacobsen. 982 53 310 line.engelstad@larvik.kommune.no Notodden og omegn

Leder Henrik Bakke. 906 14 454 hebakke@hotmail.no

Sandefjord

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169 oeikrist@outlook.com Stokke

Leder Frank Hamre. 990 02 505 frank.geir.hamre@gmail.com Tønsberg og omegn

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379 annebrittdamman@hotmail.com

• 2. onsdag hver måned 12−15. Åpent kontor. Midtløkken bo- og servicesenter.

• 10. nov. 17:30−21. Bowling på Wallø, Carl XV gate 15, Tolvsrød.

• 14. nov. 18−20. Medlemsmøte, karbohydrater og glykemisk indeks, Midtløkken seniorsenter.

• 13. des. 18−19. Medlemsmøte med julemiddag, Midtløkken seniorsenter. Barn og unge i Vestfold

Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707 tkirkhus@hotmail.com

Brumunddal

Leder Tove Johansen Rogndokken. 905 87 729

t75johansen@hotmail.com Elverum og omegn

Leder Reidun Nielsen. 979 53 486 reidunnielsen2020@gmail.com Gjøvik/Toten

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674 heidi.konstanse@bybrua.net Hadeland

Leder Freddy Sollibråten. 951 33 655 freddy.sollibraaten@gmail.com

Hamar og omland

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167 elsekarinford@gmail.com Kongsvinger og Eidskog

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940 bentebentegjerstadmoen56@outlook.com • 02. nov. 18−21. Temamøte, Bøndenes hus, Skotterud. Påmeldingsfrist utgått. • 26. nov. 14−18. Julelunsj med koldtbord, Sanitetens Hus, Kongsvinger. Påmelding: 486 05 940.

Land

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795 bnystuen@bbnett.no

Lillehammer

Leder Solvor Selenius. 480 68 963 solvor2@outlook.com

Midt-Gudbrandsdal

Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231 oledahle@bbnett.no Midt-Østerdal

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209 anneliseskaret@yahoo.no Nord-Østerdal

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317 havardh@snikende.com

Odal

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694 tommybrattbo@hotmail.com

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148 rolfiottolie@gmail.com

Valdres

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198 sivmslet@gmail.com

Viken

Leder May Kværnstuen 416 32 423 viken@diabetes.no

Asker og Bærum

Leder Robert Grefsrud. 480 21 628 robert.grefsrud@gmail.com Drammen og omegn

Leder Terje Karlsen. 930 04 662 terje.karlsen@fellesforbundet.no Follo

Leder Unni Kleppan. 917 21 843 follo@diabetes.no Fredrikstad og omegn

Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980 anne.g-l@jpharo.net Halden og omegn

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557 reidun.r.a@dukamail.no

Hallingdal

Leder Terje Lyseth. 951 62 034 terje.lyseth@e-co.no Indre Østfold

Leder Line Borgås Karlsen. 402 49 152 lineborgaashagen@gmail.com

Kongsberg

Leder Ingar Storholt. 982 63 743 ingar.storholt@elite.as

• 30. nov. 18:30−21:30. Julemøte, Quality Hotel Grand, Kongsberg. Kontakt: 916 75 308.

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Medisinsk medarbeider

Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Lier

Leder May Kværnstuen. 416 32 423 lier@diabetes.no

• 24. nov. 09−18. Kulturtur til Charlottenberg. Kontakt: may@ kvarnstuen.com

Modum

Leder Svein Grøterud. 971 74 480 svegr@online.no Moss og omegn

Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com Nedre Romerike

Leder Cathrine Juul. 469 25 322 cathrine.juul@iss.no

Ringerike

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340 ingeborg.stensli@usn.no

• 22. nov. 08−18. Busstur til Charlottenberg. For informasjon: ingeborg.stensli@usn.no

• 01. des. 18:30−24. Julebord, Klækken hotell. Kontakt: ingeborg.stensli@usn.no Sarpsborg og omegn

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692 marit.heiberg56@gmail.com

• 02. nov. 18−20. Temadag, førerkortregler, besøk fra Statens vegvesen, Helsehuset Sarpsborg.

Kontakt: marit.heiberg56@gmail.com

• 08. nov. 18−20. Tur til Svev trampolinepark. Påmeldingsfrist utgått.

• 12. nov. 09:30−16. Diabetesfaglig temadag, Quality Hotel Sarpsborg. Påmeldingsfrist utgått. Sigdal og Krødsherad Leder Lars Foss. 926 17 096 laf2@online.no Øvre Eiker

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946 nibraath@broadpark.no Øvre Numedal

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105 gunvort.thorsrud@gmail.com Øvre Romerike

Leder Vigdis Elisabeth Karlsen. 900 93 689 vigdistangen1957@gmail.com Østre Romerike

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189 annfjell@hotmail.com

Oslo

Leder Britt Martha Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Oslo Vest

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693 oslovest@diabetes.no Oslo Øst

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395 bjorn.andresen@jansaugen.no Barn og unge i Oslo

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403 beate@bbglede.no

• 04. nov. kl. 17.−06. nov. kl. 14. Årets mestringshelg, Quality hotell Sarpsborg. For info: 916 58 403 / beate@bbglede.no

Trenger du tips til et sunnere kosthold?

Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold.

Se mer på diabetes.no/kosthold

Den gang da

STOL ALDRI PÅ EN PASIENT

I Diabetikeren nov.-72 stoler ikke dr. Wang på pasientene. De som målte urinen hjemme, var ustabile løgnere med strutsementalitet. De kunne til og med finne på å dele intime detaljer om egen urins fargenyanser med kona til legen.

(…) Endelig har vi en gruppe pasienter som frykter den negative prøven. Det er ustabile, insulinbrukende pasienter som av bitter erfaring vet at en sukkerfri urin betyr at følingen er umiddelbart om hjørnet. En pasient som hadde det på denne måten ringte hjem til meg en aften og traff min kone i telefonen. Han trodde åpenbart at en sukkersykedoktors ektemake kjente TesTape teknikken, for til hennes forbløffelse ropte han: «Frue, si Deres mann at min urin er blitt gul!»

(…) Ganske særlig får man la være med forsøk på å narre legen, en sport som drives av utrolig mange pasienter. Det finnes pasienter som har føling hver eneste natt før prøven – og bare da! Det er en følge av bevisst eller ubevisst innstramming i kosten, en innstramming som har skutt over målet, i den hensikt å unngå legens grin og brysomme ekstrakontroller, en strutsementalitet som bare fører til forverring, misforståelser og dårlig innstilling til skade for ens fremtidige helse.

på siden

Den kostbare frivilligheten

Mor Teresa (1910−1997) var litt av ei heltinne. I India viet hun livet sitt til å hjelpe de trengende, hun åpnet barnehjem og skoler for hjemløse barn, og hun samlet frivillige til å drive dem. Myndighetene så det opplagte behovet for et slikt engasjement, og ga selvsagt finansiell støtte. En skikkelig lavterskel-pioner var hun, og et forbilde for helsefrivilligheten.

I Diabetesforbundet finnes det en flott gjeng av samme kaliber, nemlig Diabeteslinjen. Årlig gir Diabeteslinjen støtte, svar og råd rundt livet med diabetes til rundt 5000 innringere. Et liv vi vet kan være tøft og uhåndterbart, enten det gjelder levevaner, regulering av sykdommen, psykiske utfordringer eller rettigheter. Et kjærkomment tilbud når de offentlige helsetjenestene er for presset. Dette viste seg spesielt godt under pandemien, da Diabeteslinjen på forespørsel fra Helsedirektoratet brettet opp ermene og utvidet tjenestene til krampa tok dem.

Det er slik helsefrivilligheten fungerer, den er ustoppelig og den drives av hjertet. Det eneste som kan bremse pågangsmotet, er mangel på oppmuntring og støtte. Slik som nå.

For det er ikke lenger en selvfølge å se behovet for slikt engasjement. I statsbudsjettet for 2023 foreslår nemlig regjeringen å fjerne den direkte støtten til Diabeteslinjen, og til forbundets arbeid med innvandrerhelse og annet informasjonsarbeid, og heller opprette en søkbar tilskuddsordning.

De vil altså at Diabeteslinjen skal legge bort det viktige arbeidet, og heller delta i en nasjonal «Hvem er flinkest til å skrive søknad»-turnering, der ingen – heller ikke myndighetene – riktig vet hvordan det hele skal fungere. Det eneste som er sikkert, er at det er Helsedirektoratet som skal forvalte ordningen. Et Helsedirektorat som i samme statsbudsjett er spådd et kutt på 30 millioner i driftsbevilgning.

I 1998 ble Diabeteslinjen (da kalt Diafonen) startet opp som et prøveprosjekt, og siden har ikke telefonene sluttet å ringe. Og allerede tidlig på 50-tallet, kort tid etter Diabetesforbundets oppstart, var behovet for et helserådgivende lavterskeltilbud en

selvfølge. Et sted folk kunne henvende seg med spørsmål om behandling, rettigheter og utfordringer med diabetesen. Akkurat som i dag.

Den gangen het tilbudet «Til og fra leserne», og var ei spalte i Diabetesforbundets medlemsblad, som da het Diabetikeren. Lesernes spørsmål den gang kan virke ganske utdaterte og snåle i dag, det samme gjelder svarene. Men de var oppriktige, og de var nødvendige. Akkurat som i dag.

Her er et par eksempler på slike godbiter fra Diabetikeren i 1952:

Spørsmål: Har vi lov til, vi som er sukkersyke, å sette barn til verden?

Svar: En kan ikke si at det er ansvarsløst av diabetikere å få barn. Livet er fullt av risiko ellers, så denne får en ta med seg også. Men, som før sagt, det er jo ikke nødvendig med en barneflokk på 12.

Spørsmål: Er fedme arvelig?

Svar: Det er en kjensgjerning at de aller fleste fete mennesker har en fet far eller mor eller begge deler. Det må imidlertid huskes at de fleste fete foreldre er fete nettopp fordi de spiser for meget.

Om 70 år vil sikkert også 2022s innringerspørsmål og Diabeteslinjens svar virke like snåle. For heldigvis, både tida, legevitenskapen, helseteknologi og behandlingsløsninger er i evig, ustoppelig utvikling. Det eneste som forblir det samme, er menneskers behov for svar. Derfor er slike lavterskeltilbud som Diabeteslinjen helt umistelig.

En annen ting som kan virke evig ustoppelig, er Statens inntekter. De samlede inntektene i 2023 vil resultere i et overskudd på 1127 milliarder kroner. Et overskudd som pumpes rett inn i Oljefondet. Og regjeringens omkved, både før og etter statsbudsjettet ble lagt frem, var «Det vil bli stramt!». Jo takk, det har vi merket.

Så med et såpass drøyt overskudd, og med såpass drøye og fiffige forklaringer på kuttet til helsefrivilligheten, har jeg et spørsmål til regjeringen. Svaret vil neppe komme, det er jo ikke deres ansvar å gi kloke og klare svar på menneskers bekymringer, slik som Diabeteslinjen gjør. Men jeg spør nå allikevel:

Var det verdt det?

Atle Egil Knoff Glomstad

FASEN

OMRÅDE OPPLÆRING I PRAKSIS

MESTER NATURINNGREP

Takk for minnegaver

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

Per Erik Bjurstrøm

Steinar Rønningen

Mette Evjen

Ole Andreas Olsnes

Inga Marie Risbakk

Ole Johan Halvorsen

Truls Braatøy

Dagfinn Hoel

Erlend Lüder-Larsen

Bjørn Eyolf Gartland

Verdens diabetesdag 14. november

Verdens diabetesdag markeres den 14. november hvert år. Hensikten er å skape oppmerksomhet rundt diabetessaken. Første gang dagen ble markert, var i 1991. I 2006 ble Verdens diabetesdag offisiell FN-dag. Hvert år velges det ut et tema. Årets tema er tilgang til diabetesbehandling. Dessverre er det mange i verden som mangler tilgang til insulin, diabetesutstyr og behandling.

Diabetesforbundet markerer Verdens diabetesdag med stand på Tveitasenteret i Oslo 14. november. Mange lokallag rundt omkring i landet har også egne arrangementer.

13. november går TV-sendingen «Beat Diabetes – kampen for livet» av stabelen. Les mer om TV-sendingen på side 46.

KRISTENT SYMBOL

HUMORISTISK VEER

AVVERGE SMIGER

VÅTMARKSFUGL

AVGRUNN TENKE

URBANT BOSTED SKILLE

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller donasjon til diabetesforskning eller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

ANSLÅ ÅRHUNDRE

FOLK PÅ FARTEN GRØFTE LOKKEMIDDEL

LEVER ÅPNE MUNNEN MUNNDEL "HOT"

UTVEKSLINGSTRINN FORMUENDE PERSON

ETAPPE FORTUMLET VINTERTEGN NØLE

EN FRYD FOR ØYET STORT HAV SLANGE

VEGETASJON BRYGG

GRESSGRODD MARK BANDITT LITE VOKSEN

AVSLUTTET

FERDSELSÅRE MUSIKALSK STYKKE

OMSORGSFULL

HUSNØD PROSJEKTIL FORBINDINGSMATERIALE

SÅRMERKE I ÅRET

FLAMME AVGI STEMME

DEN GANGEN LØVTRE

OSTETYPE

GODT PLASSERT

RADIOAKTIVT GRUNNSTOFF

NAM! KNIVSPISS MAKEN LAND I AFRIKA

VEI GJENNOM SKOGEN

GRUPPE SOM HOLDER SAMMEN

HANN BLANT HØNS FOTTØY TIL UTEBRUK

STORBY RUSSISK ELV HIERARKI

MER HENSIKTSMESSIG

LØFTE SKOGSFUGL

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

DiabeteX 5/2022

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no Bli med i trekningen av en lommelykt.

Frist: 16. november

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 4 2022

Cathrine Nilsen, Nøtterøy Terje Stenseng, Lunner Helene K. Hansen, Evenskjer

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter

Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet. 1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon.

Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse.

1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.

1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert.

1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet.

Med din hjelp fortsetter vi kampen

Støtt kampen for et godt liv med diabetes. Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stott-oss

2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang tilinsulinpumper og sensorer.

2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris.

2021 - Norges første TV-sendte innsamlingsaksjon til inntekt for diabetesforskning.

Les mer på diabetes.no/100