Diabetes nr5 2023

ÅR MED

1922-2022

NR. 5 /NOVEMBER 2023 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

Stjerneskuddet Eline Roa (17)

– Diabetes er en naturlig del av meg BANEBRYTENDE TYPE 1-FORSKNING ❱ SENSOR OG ALLERGI ❱ TRENING I PARKEN

ÅR MED

1922-2022

NR. 5 /NOVEMBER 2023 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

LEDER

I

BANEBRYTENDE TYPE 1-FORSKNING ❱ SENSOR OG ALLERGI ❱ TRENING I PARKEN

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Uteblitt magasin?

Ring 21 04 77 46, eller mail til kundesenter@fagpressen.no Årgang: 74, ISSN 1502-1424 Opplag: 29 724 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock Forsidefoto: Nina Djærff

NO - 4660

NEMERKE VA

T

denne utgaven av Diabetes skriver vi om Jørgensen og hans forskerteam litt den økonomiske situasjonen i Diabetesnærmere svaret. I en studie som ble preforbundet. Som du kan lese på side 20, sentert i oktober, har de vist at antivirale er Diabetesforbundets økonomi medisiner bidrar til å bevare egenprodukanstrengt. På et ekstraordisjonen av insulin hos de med nært landsmøte valgte dernyoppdaget diabetes. Men fortfor fylkes- og lokallag å avstå satt er dette noe som det kontingentrefusjonen på 3,1 trengs mer forskning på i Diabetesforbundet millioner kroner og aktiviårene som kommer, før det er en åpen og tetsstøtten på 925 000 kroner kan bli en del av fremtidens demokratisk til sentralleddet. diabetesbehandling og foreorganisasjon, og Hvorfor skriver vi om bygging. Den slags nitid forsdette i Diabetes? Diabeteskning og tålmodighet er medlemsbladet forbundet er en åpen og virkelig verdt å ta hatten av for.

Diabetes er til for demokratisk organisasjon, For alle de som lever med diavåre medlemmer. og medlemsbladet Diabetes betes, gjelder det å smøre seg er til for våre medlemmer. med den samme tålmodigheDet er dere lesere, Diabetesten som de norske forskerne. forbundets medlemmer, som er bladets En gang i fremtiden vil vi kunne nyte godt av oppdragsgivere. Økonomien i forbundet forskningen deres. påvirker også medlemmene, og tilbudet PS: Knut Dahl-Jørgensen fikk Diabetessom er til for våre medlemmer og tillitsforbundets forskningspris allerede i 2018, valgte. Derfor fortjener du som leser at for sin forskning på virus som utløsende dette får sin selvsagte plass i bladet. årsak til diabetes type 1.

Vi skriver om saker som er viktige for våre medlemmer. Saken på side 14 er en slik sak. Knut Dahl-Jørgensen og hans forskerteam har med sin forskning påvist en interessant kobling mellom virusinfeksjon og diabetes type 1. Det gir nye muligheter Toril Haugen for både å behandle og forebygge diabetes type 1 i fremtiden.

De som har levd lenge med diabetes, vet at forskning tar tid. Lang tid. Teorier skal testes ut, og gjerne av flere enn det opprinnelige forskerteamet. Det er lang vei fra mus til menneske. Det er mer enn tjue år siden Knut Dahl-Jørgensen begynte å se nærmere på sammenhengen mellom virusinfeksjon og diabetes type 1. I dag er Dahl-

S

Lesernes blad

Stjerneskuddet Eline Roa (17)

– Diabetes er en naturlig del av meg

Trykksak 2041 0652

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD Barn med diabetes trenger insulin, mens lageret av den livreddende medisinen er oppbrukt. Vær så snill å hjelp barna med å få insulin.

The Arab Society for Pediatric Endocrinology and Diabetes (ASPED) på X

2 Diabetes 5/2023

De som spiser inntil to porsjoner rødt kjøtt i uka, kan ha økt risiko for å utvikle diabetes type 2, og risikoen øker med større forbruk.

Ny studie ledet av forskere ved Harvard T.H. Chan School of Public Health

Forskere har funnet en sammenheng mellom høye og lave nivåer av det «gode» kolesterolet, og en viss risiko for å utvikle demens.

Diabetes.co.uk

Automatisk registering av insulindoser på farten

Flergangspenner med minnefunksjon og digitalt display som alltid vil vise deg antall enheter og tid siden forrige injeksjon.

Vær oppmerksom på at hvis NovoPen® 6 og NovoPen Echo® Plus ikke brukes på riktig måte kan dette ha betydning for doseringen av din medisin. * NovoPen® 6 og NovoPen Echo® Plus har en levetid på 4-5 år med en garantitid på 3 år.

Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo

Les mer om NovoPen® her

Telefon: +47 22 18 50 51 www.novonordisk.no E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

NO23NP600030 August 2023

Pennene krever ingen lading eller bytte av batteri*

Nr. 5 2023 FASTE SPALTER Min diabetes SIDE 6

Kortnytt SIDE 8

Matnyttig SIDE 25

Finn formen SIDE 41

Diabeteslinjen SIDE 44

Den psykologiske siden SIDE 48

Litt på siden

Banebrytende virusforskning

SIDE 50

Medisiner mot virus minsker tap av insulin. Det viser en studie utført av forskere ved Oslo universitetssykehus. – Resultatene gir håp om at det kan bli mulig å bremse, og på sikt kanskje forebygge diabetes type 1. Det sier forskningsgruppens leder, Knut Dahl-Jørgensen, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

SIDE 22

Lune vinterretter

Sikter mot stjernene

Trening i tuftepark

Gradestokken kryper nedover og dagene blir kortere. Her er tre retter som varmer på en kald vinterdag. Prøv en kremet suppe, torskeform eller lune havrekjeks.

Eline Roa (17) har tegnet kontrakt med et av Norges største plateselskaper.

Artistlivet krever fokus og innsats, men diabetesen legger ingen demper på aktiviteten.

En tuftepark er et godt alternativ til treningssenteret. Apparatene i parken byr på mange muligheter til å trene med egen kroppsvekt. Her får du seks supre øvelser.

SIDE 25

SIDE 30

SIDE 41

SAGT I DETTE BLADET «De «vanskelige ungdomsåra» har også jeg opplevd, men etter hvert fant jeg ut at dette var en sykdom som det lønte seg å være åpen om. »

«Vær bevisst på hvordan kan du dra nytte av det tallene og teknologien kan gi, uten at det skal gå på bekostning av livskvaliteten, tidsbruk og energi. »

BØRRE FÆGRI ANDERSEN SIDE 6

NINA HANDELSBY SIDE 48

«Som hver dag ellers, bruker jeg et par minutter på å vurdere om jeg skal pælme hele pumpa og gå tilbake til penn. Så drar jeg hjem og bytter infusjonssett isteden. » ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD SIDE 50

4 Diabetes 5/2023

AuTOMATISK JUSTERING AV insulindOSERING OG KorrIGERING AV gluKoseNIVÅER HVERT 5 minutT, 24/7 UTEN ~ KALIBRERING ** Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor

minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering**, og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi†.

Fokuser på livet - ikke glukosenivåene.

Se mer på www.medtronic-diabetes.no ~ Se bruksanvisningen - smartguard™. Brukerinteraksjoner er nødvendig. * Sammenlignet med minimed™ 670g-systemet. ** Blodsukkermåling (BS) er nødvendig når du går inn i smartguard™. Hvis glukosevarsler og cgm ikke stemmer med symptomene dine, skal du bruke blodsukkermåler til behandlingsavgjørelser for din diabetes. Se bruksanvisningen - SmartGuard™. Brukerinteraksjoner er nødvendig. † MDI (3 boluser og 1 basalinsulin pr dag) trenger 28 injeksjoner per uke vs. et slangesettbytte hver andre til tredje dag.

1. carlson Al, et al. Poster # 97 at the 80th international conference of the American diabetes Association, juni 2020, chicago/virtual.

2. collyns oj, et al. diabetes care 2021;44(4):969-975.

3. da silva j, et al. real-world Performance of the minimed™ 780g system: First report of outcomes from 4’120 users. diabetes technol ther.

2021; doi: 10.1089/dia.2021.0203.

Denne informasjonen er ikke medisinske råd og skal ikke brukes som et alternativ til å snakke med diabetesteamet. Diskuter indikasjoner, kontraindikasjoner, advarsler, forbehold og potensielle uønskede hendelser med diabetesteamet. ” uc202206970NO ©2021 medtronic.

Alle rettigheter reservert. medtronic, medtronic-logoen, Further, together og minimed™ er varemerker tilhørende Medtronic. ™* Tredje parti merker er varemerker tilhørende sin respesktive eier. Alle andre merker er varemerker tilhørende et Medtronic-selskap.

MIN DIABETES

BØRRE FÆGRI ANDERSEN 82 ÅR. Har hatt diabetes type 1 i 70 år. Er pensjonist og gift med Kari på femtifemte året.

BRUKER: Insulatard og NovoRapid FlexPen. FreeStyle Libre 2.

SISTE HBA1C: 58 mmol/mol (7,5 %)

6 Diabetes 5/2023

HAR ALLTID GODTATT DIABETESEN

Med entusiasme som innsats Børre vet nok bedre enn noen at engasjement og stå-på-vilje betyr alt for tilværelsen, for dette har vært en del av ham gjennom hele livet. Heller ikke to beinamputasjoner har tatt gnisten fra denne karen, og to dager i uka sparker han fotball.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO GEIR OLSEN

− Hva med fysisk aktivitet? − Jeg trives veldig godt hos fysioterapeuten min, Janne, der jeg trener to ganger i uka. Der avslutter vi med fotball, det er så moro! Må jo holde armer og det jeg har igjen av bein i god form. Ellers trives jeg godt med å gå noen runder i byen vår når det er vær til det. Skal jeg ut på litt lengre tur, for eksempel opp på sykehuset, så har jeg en elektrisk scooter til disposisjon. Sport og idrett kommer høyt opp på lista.

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din? − Den største utfordringen er nok at det er vanskelig å få til et jevnere blodsukker. − Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din? − I liten grad, jeg har helt fra begynnelsen av godtatt at jeg har diabetes. − Hvor åpen og synlig er du? − De «vanskelige ungdomsåra» har også jeg opplevd, men etter hvert fant jeg ut at dette var en sykdom som det lønte seg å være åpen om. − Hva motiverer deg? − Jeg motiveres av å snakke med diasykepleieren min hver tredje måned, og av å få besøk fra sønner og barnebarn. Jeg har tvillinggutter og tre barnebarn, som alle er jenter, det er stas når de kommer på besøk. Det er også god motivasjon i å få besøk av venner, delta på diverse møter, og å treffe folk ute i byen.

Jeg har også vært med i Lions Club Gjøvik siden 2002, og har mottatt «Melvin Jones Fellowship», den høyeste utmerkelsen du kan få i Norge.

I tillegg har jeg vært leder i både Gjøvik Bandyklubb, Hyttevelet på Ringebufjellet, Selgerforeningen på Gjøvik, og i en årrekke styreleder i sameiet vi bor i. − Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat? − Vi har et variert kosthold, men teller ikke karbohydrater. Vi spiser med måte, og er måteholdne med alkohol.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet? − Jeg har i grunnen møtt lite av dette.

BØRRES 3 GODE RÅD: 1

Godta at du har diabetes og vær dønn åpen om det.

2 Hold deg i god form.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes? − Det må nesten bli deltakelse på Sommerleirene for sukkersyke barn fra 1955, først som deltaker og siden som juniorleder gjennom flere somre. Jeg var med å starte det som het Gjøvik Sukkersykeforening for over 60 år siden. − Og det verste? − Det verste har nok vært crusamputasjonene (amputasjon nedenfor knærne journ.anm.).

Venstre bein i 2018, og høyre bein i 2019. Men jeg har lært meg å gå på protesene, og innendørs går jeg uten krykker. Siden jeg amputerte beina, har jeg blitt veldig glad i å lese bøker, ikke minst krimbøker.

3 Meld deg inn i Diabetesforbundet.

Diabetes 5/2023 7

KORTNYTT

Skjerpet konsentrasjon med musikk og kaffe Kaffe og musikk skjerpet konsentrasjonen. Det viser en ny studie. Forskerne utstyrte forsøkspersonene med en sensor. Deretter utførte de kognitive tester mens de drakk kaffe, lyttet til musikk og snuste på parfyme. Studien viste at deltakerne ble mer skjerpet av kaffe og musikk, skriver forskning.no.

Den sjette smaken Forskere mener å ha identifisert den sjette smaken – nemlig ammoniumklorid.

I en artikkel publisert i Nature Communications, lanserer forskerne ammoniumklorid som den sjette smaken, i tillegg til søtt, salt, surt, bittert og umami. Folk i Norden har god kjennskap til denne smaken, fordi vi spiser mye lakris med salmiakk – nærmere bestemt ammoniumklorid. Forskerne mener smaksløkene på tungen fanger opp smaken av ammoniumklorid via det samme proteinet som gjør at vi kan smake noe som er surt, skriver Sciencedaily.com.

Trygt å bruke metformin under svangerskap Å bruke metformin under svangerskapet, fører ikke til misdannelser hos fosteret. Det viser en ny nordisk studie.

– Vi ville finne ut om det er økt risiko for medfødte misdannelser hos fosteret hvis mor bruker metformin i første trimester i svangerskapet, sammenlignet med insulin, ettersom vi vet at metformin, i motsetning til insulin, overføres til bar-

net via morkaken. Det sier Lars Kjerpeseth, forsker ved avdeling for kroniske sykdommer ved Folkehelseinstituttet, til fhi.no.

Studien viser at i 4,7 prosent av graviditetene hvor mor hadde brukt metformin, hadde barnet en misdannelse. Tilsvarende andel for bruk av insulin var 5,7 prosent. Vanligvis forekommer misdannelser hos cirka 3 prosent av nyfødte.

Potensmiddel senket blodsukkeret I en pilotstudie fikk tolv menn og seks kvinner med godt regulert diabetes type 2 enten høy dose av potensmiddelet tadalafil eller placebo, i seks uker. Etter en pause fikk placebogruppen potensmiddelet – og omvendt. Forskerne oppdaget at potensmiddelet fikk HbA1c til å synke med 2,5 mmol/mol. Forskerne mener derfor at tadalafil kan fungere som et supplement for menn med diabetes type 2, som har erektil dysfunksjon. Studien er omtalt i The Lancet.

8 Diabetes 5/2023

CONTINUOUS GLUCOSE MONITORING SYSTEM

Verdens minste, tynneste1 og mest diskré2 sensor.

Verdiene overføres til din smarttelefon3 minutt for minutt, slik at du vet når din glukose begynner å bli lav, og du kan handle raskere for å unngå lav glukose.

Det er enklere å få oversikt

N e s t e g e n e r a s j o n av ko n t i n u e r l i g g l u ko s e m å l i n g s s y s t e m (c g m ) Ingen riktige pasienter eller pasientdata. Bilder er kun ment for illustrasjon.

1. Blant glukosesensorer festet på pasienter. 2. Data on file, Abbott Diabetes Care, Inc. 3. FreeStyle Libre 3 appen er kun kompatibel med enkelte mobile enheter og operativsystemer. Se nettstedet vårt for mer informasjon om enhetens kompatibilitet før bruk av appen. Deling av glukoseinformasjon krever registrering hos LibreView. © 2023 Abbott Sensorenheden, FreeStyle, Libre, og relaterede varemærker ejes af Abbott. ADC-82816 1.0 09/23. www.FreeStyle.Abbott · +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Postboks 1, 1330 Fornebu

Diabetes 5/2023 9

KORTNYTT

Dagens 70-åringer er like raske i hodet som 60-åringer var før. Det viser tall fra Tromsøundersøkelsen.

Dette er en stor befolkningsundersøkelse i Tromsø som startet opp i 1974. Så langt har 45 000 personer deltatt. Studien viser at både den fysiske og den kognitive helsen

har blitt bedre. De kognitive testene viser at 70-åringer i 2016 gjorde det like bra som 60-åringer i 2001. Bente Johnsen har tatt doktorgrad på Tromsøundersøkelsen. Hun tror resultatet henger sammen med utdanning.

– Den klare vinneren er utdanning.

Det hadde mest å si. Vi har mer utdanning nå enn tidligere, sier Bente Johnsen til forskning.no.

0 6 e y n t e d 70 er

Lykkeligst mellom 16 og 70 Når i livet er man lykkeligst? Nå har forskerne funnet svaret. I en samlestudie tok forskerne for seg 450 forskjellige undersøkelser på til sammen 460 000 personer. I undersøkelsen fant de informasjon om folks lykkenivå gjennom livet, skriver forskning.no.

Forskerne fant at den første duppen i lykkefølelse kom i perioden 9-16 år. Fra 16 års alderen begynte pilene for livstilfredshet å peke oppover igjen – før de begynte å gå nedover rundt 70-årsalderen..

Symptomfri i fem år ved hjelp av diett

I 2017 kom den banebrytende DIRECT-studien. Britiske forskere viste at rask vektnedgang gjorde at personer med diabetes type 2 ble symptomfrie – det som kalles for remisjon. I studien byttet deltakerne ut vanlig mat med supper og shakes.

Det daglige kaloriinntaket var på 850 kilokalorier per dag i tre−fem måneder. Halvparten klarte å oppnå en HbA1c på under 48 mmol/mol uten medisiner. Nå er femårsresultatene av studien klar. De viser at 13 prosent av deltakerne hadde en vektnedgang på ni kilo og fortsatt var i remisjon. De øvrige i behandlingsgruppen gikk ned seks kilo og kontrollgruppen 4,5 kilo. Forskerne mener dette forsterker koblingen mellom remisjon og vektnedgang, skriver Allt om diabetes.

10 Diabetes 5/2023

Ingen stikk i fingeren for kalibrering?

Ja det stemmer. I mer enn to år har systemet med Tandem t:slim X2™ insulinpumpe og Dexcom G6 vært kalibreringsfritt!* Forutser glukosenivået 30 minutter frem i tid Gir nøyaktige sensorverdier for behandlingsbeslutninger Justerer insulindoseringen automatisk Control-IQ™ teknologien gir mer tid i målområdet1 Oppdaterbar programvare som gir mulighet til å få tilgang til de nyeste innovasjonene Last ned gratis demoappen t:simulator™ for å teste funksjonene.

© 2022 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, t:simulator™, Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc. *Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventinger, bruk en blodsukkermåler for å ta en behandlingsbeslutning.

1. One Year Real-World Use of the Control-IQ Advanced Hybrid Closed-Loop Technology - Marc D Breton, Boris P Kovatchev. Diabetes Technol Ther.

2021 Apr 21. doi: 10.1089/dia.2021.0097

NO-1576-220210

ADVARSEL: Control-IQ™ teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av pasienter som bruker mindre enn 10 enheter insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterlige viktig sikkerhetsinformasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo

KORTNYTT

Oftere hjerteflimmer med pustestopp

Bra for hjertet å gå trapper

Flest gutter får eksem

Mer enn halvparten av de som har hjerteflimmer, har også søvnapné.

Teorien har vært at pustestopp framprovoserer flimmeranfall. Forsker Gunn Marit Traaen ved UiO ville undersøke effekten av pustemaskin – såkalt CPAP. Hun fant at CPAP tok bort nesten alle pustestopp om natten – men ikke hjalp mot hjerteflimmer, skriver Apollon.

Å gå femti trappetrinn om dagen, kan redusere risikoen for slag, blodpropp og hjerteinfarkt med så mye som 20 prosent. Det viser en ny studie der forskerne har analysert data fra 458 860 deltakere i UKBiobank. Resultatene er publisert i tidsskriftet Atheroscelorsis.

Risikoen for å få atopisk eksem er større blant barn som har foreldre med sykdommen, blant gutter og hos barn som er født ved planlagt keisersnitt. Resultatene kommer fram i doktoravhandlingen til Kim A.M.Sandberg Endre ved medisinsk fakultet på UiO, skriver Apollon.

Har ståpult noen effekt?

Mange som jobber på kontor, har en pult som man kan heve og senke. Men har det noen effekt?

Forskning viser at variasjon mellom sitting og ståing er bra, men at man ikke bør stå for lenge. Å stå oppreist i mer enn 40 minutter, kan være hardt for beina. Det beste er om du har anledning til å bevege deg i løpet av dagen og legge inn en rusletur etter lunsj, skriver forskning.no

12 Diabetes 5/2023

Lykkeligere av å jobbe mindre Hva gir mest lykkefølelse? Å jobbe mye eller ha mye fritid? Britiske forskere har funnet ut at de som søkte et liv med mer frihet, opplevde 13 prosent økning i velvære sammenlignet med de som prioriterte jobben. Studien ble gjort i tre ulike land: India, Tyrkia og Storbritannia. Samtidig viser studien at det å prestere på jobb

også gir lykkefølelse, skriver forskning.no.

Konklusjonen er derfor at den rette balansen mellom jobb og fritid er avgjørende.

– Det er ingen fordel for velvære å prioritere prestasjoner over moro og autonomi, sier Paul Hanel, en av forskerne bak studien, i en pressemelding.

Stol på CONTOUR®NEXT

smartLIGHT gjør det enkelt å forstå måleresultater, nå også med eksepsjonell nøyaktighet*

CONTOUR®NEXT tilbyr unike funksjoner for diabeteshåndteringen din Eksepsjonell nøyaktighet man kan stole på1* Den unike smartLIGHT-funksjonen med tre enkle farger som kan hjelpe deg til å ta trygge beslutninger om hva man skal gjøre2

Med Second-Chance® (mulighet for etterfylling av blod) slipper man

å stikke på nytt3, og en kan spare opptil 100 teststrimler i året**

Legg til rette for en fremtidig og oversiktlig diabeteshåndtering ved å

koble måleren til CONTOUR®DIABETES-appen

Bytt til CONTOUR®NEXT nå

Les mer på www.diabetes.ascensia.no * Pleus S et al. User Performance Evaluation and System Accuracy Assessment of Four Blood Glucose Monitoring Systems With Color Coding of Measurement Results. Journal of Diabetes Science and Technology 1-9.2022. ** Gjennomsnittlig strimmelavfall beregnet av helsepersonell og angitt som en potensiell fordel av Second-Chance® sampling.

Data og sitater samlet inn gjennom nettundersøkelse av 400 helsepersonell og pasienter med diabetes i USA, CAN, DE og Storbritannia.

1. CONTOUR®NEXT (connected) BGMS User Guide, Rev. 03/21.

2. Bergenstal R. et al J Diabetes Sci Technol 2022 ;16 (1) : 3-6 3. Richardson J et al. Clinical Relevance of Reapplication of Blood Samples During Blood Glucose Testing.

Poster presented at the virtual 20th Annual Diabetes Technology Meeting (DTM). 12 November 2020.

4. Market Research Ascensia Diabetes Care, Hall & Partners online market research, conducted April/May 2015. ©️2022 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle rettigheter forbeholdt. Ascensia, Ascensia Diabetes Care logo, Contour, smartLIGHT® og Second-Chance er varemerker og/eller registrerte varemerker tilhørende Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Utarbeidet mars 2022. PP-GBL-0002-NO 04.2023

® NTOUR NEXT CO

® NTOUR NEXT CO

Europas mest solgte strimmel*

Eksepsjonelt nøyaktig 1 1 Pleus S et al. User Performance Evaluation and System Accuracy Assessment of Four Blood Glucose Monitoring Systems With Color Coding of Measurement Results. Journal of Diabetes Science and Technology 1-9.2022.

Forskernes ban FORSKERGRUPPEN: Fra venstre professor emeritus Knut Dahl-Jørgensen, ph.d.-student og førsteforfatter Ida Mynarek, studiesykepleier Trine Roald og overlege og førsteforfatter Lars Krogvold. Deres forskning viser at behandling med antivirale medisiner ved nyoppdaget diabetes type 1, bevarer mer av egenproduksjonen av insulin.

14 Diabetes 5/2023

nebrytende studie Styrker mistanken om at virus er årsak til diabetes type 1 Medisiner mot virus minsker tap av insulin, viser en banebrytende studie. Dette er et mulig gjennombrudd i diabetesforskningen.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

P

rofessor Knut Dahl-Jørgensen står bak en ny, nordisk studie som viser at antivirusmedisiner motvirker tapet av insulinproduksjon hos barn med nyoppdaget diabetes type 1. Studien vekker internasjonal oppsikt.

– Resultatene gir håp om at det kan bli mulig å bremse, og på sikt kanskje forebygge diabetes type 1, sier Dahl-Jørgensen, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor emeritus ved Universitetet i Oslo.

Han regnes som en av verdens fremste diabetesforskere, og har arbeidet med tema for studien i mer enn tjue år. Stipendiat Ida Mynarek og overlege Lars Krogvold er førsteforfattere, og studien er publisert i prestisjetidsskriftet Nature Medicine. Studien ble også presentert under verdens største diabeteskonferanse, EASD, i oktober.

VIRUS SOM ÅRSAK

Fagfolk har lenge hatt mistanke om at virusinfeksjon er en årsak til diabetes type 1. For ti år siden klarte Dahl-Jørgensen og hans forskergruppe å påvise enterovirus i bukspyttkjertelen hos alle pasientene som de undersøkte med nyoppdaget diabetes type 1.

Det gjorde de ved å bruke avansert kikkhullskirurgi.

Diabetes 5/2023 15

Til sammenligning fant de viruset hos bare ti prosent av de friske kontrollene.

Enterovirus er svært vanlig, og kan gi både forkjølelse og omgangssyke. Nesten alle blir smittet av enterovirus i løpet av livet. Imidlertid hører ikke viruset naturlig hjemme i bukspyttkjertelen.

– Vi tror at noen mennesker er mer genetisk sårbare for viruset enn andre. Vi antar at de har hatt en akutt infeksjon, og at genetisk sårbarhet gjør at «viruset setter seg», sier Dahl-Jørgensen.

Forskerne forklarer sammenhengen mellom virusinfeksjon og diabetes type 1 med at enteroviruset «bosetter seg» i insulinproduserende celler i bukspyttkjertelen. Der lager viruset en lavgradig kronisk infeksjon.

Immunforsvaret reagerer med å angripe cellene, og dreper dermed cellene som produserer insulin.

Jubelen sto taket da vi fikk resultatene.

BREMSER FALL I INSULINPRODUKSJON

Da forskerne påviste virusinfeksjon i bukspyttkjertelen hos mennesker med nydiagnostisert diabetes type 1, styrket det mistanken om at virus var en årsak til sykdommen. Neste steg var å se om medisiner mot virus kunne minske tap av insulinproduksjon.

Nydiagnostiserte barn og unge har som regel noe insulinproduksjon igjen. Ville antivirusmedisiner bevare restproduksjon?

Ja, er det korte svaret.

I den nye, kliniske studien har forskerne undersøkt 96 barn i alderen 5-15 år med nyoppdaget diabetes type 1. Studien følger gullstandarden i medisinsk forskning, og er en dobbeltblind, randomisert kontrollert studie. Barna ble tilfeldig fordelt i to grupper. Den ene gruppen fikk behandling med antivirusmedisinene pleconaril og ribavirin i et halvt år. Den andre gruppen fikk placebo. Behandlingen startet innen tre uker fra diagnosetidspunkt, og studien har ett års oppfølgingstid.

Resultatene viser at gruppen som fikk antivirusmedisin, hadde kun 11 prosent fall i insulinproduksjon det første året etter diagnosen. Fallet var signifikant større blant gruppen som fikk placebo. Der gikk insulin-

produksjonen ned med 24 prosent.

– Jubelen var stor da vi fikk resultatene.

Studien viser at behandling med antivirusmedisin bremser utviklingen av diabetes type 1, fastslår Dahl-Jørgensen.

KAN GI ENKLERE SYKDOM

Dette er viktig kunnskap. Hvis man klarer å redusere tap av insulinproduksjon, vil pasientene kunne få en sykdom som er lettere å behandle. Det vil gi et lavere og mer stabilt blodsukker, og mindre risiko for alvorlige følinger. Faren for senkomplikasjoner går også ned.

Professor Dahl-Jørgensen understreker at mer forskning må til for å bekrefte resultatene. Men den nye studien er et stort og viktig skritt på veien mot økt kunnskap og bedre behandling av diabetes type 1.

Dahl-Jørgensens forskergruppe skal nå

teste om antivirusmedisinene også virker på et tidligere stadium i sykdomsprosessen.

Professoren minner om at prediabetes er uten symptomer, men kan oppdages ved å måle spesielle antistoffer i blodet. Tidligere forskning har vist at 80 prosent av de som har to eller flere av disse antistoffene i blodet, vil utvikle diabetes i løpet av ti år.

En mulig strategi for forebygging kan være å gi antivirale legemidler til personer med påviste antistoffer. Tanken er at legemidlene vil bekjempe viruset, og hindre at immunforsvaret angriper de insulinproduserende cellene.

– Vårt håp er at antivirusmedisiner kan brukes til å forebygge diabetes type 1. Dette skal vi nå forskere videre på, sier DahlJørgensen.

DERFOR DELTOK MARI (14) I FORSKNINGSPROSJEKTET – BLA OM 16 Diabetes 5/2023

Sokker som ikke strammer

Produsert i Europa Slitesterke kvalitetssokker siden 1997

UllFlex-sokker

• Uten søm over tærne Viktig for deg med diabetes • Tynn og svært elastisk • 80% kløfri merinoull Sort, naturhvit Str. 33-35,36-39,40-44,45-48

Art. 115

319,-

for 2 like par

Tynne ullsokker • • • • FORSKET PÅ VIRUS: Professor Knut Dahl-Jørgensen har i flere år forsket på rollen virus kan ha i utviklingen av diabetes type 1. Nå presenterer forskergruppen hans nye, oppsiktsvekkende resultater.

Svært slitesterk 60% kløfri merinoull Vår bestselger i ull Sitter godt på foten

Hvit, beige, grå, sort

Str. 33-35, 36-39, 40-44, 45-48

Forskerne forklarer sammenhengen mellom virusinfeksjon og diabetes

Ullfrotte med antiskli, grå perfekt nattsokk, 2 par 539,- Art. 335

nisk infeksjon.

Immunforsvaret reagerer med å angripe cellene, og dreper dermed cellene som produserer insulin.

Art. 330

399,-

for 2 like par

Diabetes-fotkrem

ter seg» i insulinproduserende celler

Der lager viruset en lavgradig kro-

for 5 like par For 2 like par: 275,–

• Tykk og varm • 65% kløfri merinoull • Frottert innvendig

type 1 med at enteroviruset «boseti bukspyttkjertelen.

549,-

Ullfrotte 600

Str. 36-39,40-44,45-48 Grå, lilla, turkis, blå, sort, rød

Slik reagerer immunforsvaret

Art. 113

Effetivt kremskum spesielt utviklet for diabetikere.

Forebygger infeksjon og sårdannelser.

Klinisk dokumentert.

Basic For tørr og ømfindtlig hud kr 329,– Intensiv For meget tørr til sprukken hud kr 349,–

Bestill på ametrine.no eller ring 72 48 16 67 Norsk nettbutikk med god service Små pakker leveres i postkassen Diabetes 5/2023 17

Ville bidra til forskning på diabetes Mari Groven (14) er glad for at hun deltok i forskningsprosjektet på virus og diabetes type 1. – Kanskje det kan bidra til at andre slipper å få diabetes, sier hun.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

D

a hun var ni år gammel, fikk Mari Groven diabetes type 1. I løpet av de første hektiske ukene ble Mari spurt om – og sa ja til – å delta i et forskningsprosjekt. Studien skulle undersøke om virus kan forårsake diabetes type 1.

– Jeg var bare ni år gammel, og skjønte ikke så mye av det. Men mamma sa det var bra og viktig å bidra til forskning, så da ble det sånn, forteller hun.

Nå, fem år senere, kan Mari glede seg over at studien hun har deltatt i, vekker oppsikt i inn- og utland. Resultatene gir håp om bedre behandling og muligheter for å forebygge diabetes en gang i fremtiden.

Mamma Marianne Thoresen er molekylærbiolog, og trengte ingen forklaring på hvorfor forskning på årsaker til diabetes er viktig. For familien var det et enkelt valg å delta i studien. Men, understreker hun, barn og familier er ulike. Ingen skal føle press til å delta.

– Foreldre kjenner eget barn og egen situasjon best. De første årene med diabetes er omveltende og sårbare. Man skal ikke ha dårlig samvittighet hvis man takker nei, mener Marianne.

TILFELDIG FORDELING

Mari er ett av 96 norske og danske barn mellom 5 og 15 år som har deltatt i studien. Alle hadde nyoppdaget diabetes type 1. Barna ble tilfeldig fordelt i to grupper. Den ene gruppen fikk behandling med antivirusmedisin, den andre gruppen fikk placebo.

Behandlingen startet innen tre uker etter diagnosetidspunktet.

Studien er en dobbeltblind, randomisert, kontrollert studie. Det betyr at ingen – verken Mari, foreldre eller forskerne – visste om Mari fikk ekte medisin eller ikke. Først 18 Diabetes 5/2023

HJELPE ANDRE: Mari Groven har deltatt i studien der norske forskere har studert sammenhengen mellom virus og diabetes type 1. Mari er glad for at hun deltok og på den måten bidro til viktig forskning. – Kanskje kan forskningen bidra til at andre slipper å få diabetes, sier hun.

da studien var ferdig, fikk de vite at Mari hadde vært i gruppen som fikk placebo.

– Det gjorde ingenting. Jeg visste godt at dette ikke var en kur for meg, men et bidrag til forskning på hvorfor noen får diabetes, sier Mari.

KRAV TIL DELTAKERE

Som studiedeltaker måtte Mari ta medisin hver morgen og kveld i et halvt år. Hun måtte også til regelmessige besøk på sykehuset for å ta prøver. Sykehusbesøkene tok en halv dag.

– Jeg gikk i fjerde klasse da, så jeg opplevde ikke at jeg gikk glipp av noe viktig på skolen. Det ville kanskje være vanskeligere

nå som jeg går på ungdomsskolen, undrer Mari.

Familien bor på Fagerborg i Oslo, i gangavstand fra Ullevål sykehus, der prøvene ble tatt. De uttrykker beundring for alle som deltok i studien med betydelig lengre reisevei.

Som mamma opplevde Marianne at deltakelse i studien ga ekstra trygghet i en overveldende oppstartsfase.

– Jeg tror mange foreldre til barn med diabetes føler seg veldig alene i starten. Som ledd i studien var vi på sykehuset relativt ofte. Der traff vi folk som kunne diabetes, og det var god støtte for meg, sier Marianne.

vår minste og mest nøyaktige realtidssensor for bedre diabeteskontroll

Med fokus i deg 30 MINS

Mindre størrelse Alt i ett-sensor 12 timers ekstra fleksitid (buffer ved bytte av sensor)

Mindre enn 30 minutters oppvarmingstid 2 x raskere enn andre sensorer

Ny og forbedret app Clarity og TIR direkte i appen Nye smarte varsler (TIR= Tid i målområdet)

Gir bedre resultater: Senker HbA1c Øker TIR Øker livskvaliteten

Les mer på: diabetesinfucare.com | makingdiabeteseasier.no | facebook.com/MakingDiabetesEasierNorge | @makingdiabeteseasier_no NordicInfu Care AB (Distributør) Blindernveien 5, 0361 Oslo, Norge, +47 22 20 60 00 · www.infucare.com Produsent av Dexcom: Dexcom, Inc. 6340 Sequence Drive San Diego, CA 92121 USA. dexcom.com DIA.NO.166-01-APR2023

ØKONOMI I FORBUNDET

Økonomisk krise i Diabetesforbundet:

Får ekstra midler fra fylkes- og lokallag Diabetesforbundet sentralt får fire millioner kroner i støtte fra lokal- og fylkeslag. Det ble bestemt på et ekstraordinært landsmøte 24. oktober.

TEKST TORIL HAUGEN

P

å det ekstraordinære landsmøtet var det kun ett punkt som sto på agendaen. Sentralstyret ba fylkes- og lokallag om å avstå kontingentrefusjonen på 3,1 millioner kroner og aktivitetsstøtten på 925 000 kroner til sentralleddet. Bakgrunnen for forslaget er den økonomiske situasjonen i Diabetesforbundet.

– Utgiftene har i flere år vært større enn inntektene, og egenkapitalen har blitt redusert over flere år. De siste årene har økonomien blitt forverret pga. tapt statstilskudd og reduksjon i bevilgninger, økte pensjonskostnader og prisvekst, sa forbundsleder Cecilie Roksvåg da hun la fram forslaget fra sentralstyret under landsmøtet. Roksvåg er også fungerende generalsekretær etter at Anne-Grete Skjellanger brått sluttet i sin stilling i februar i år.

– Prognosene for 2023 viser et underskudd på cirka 7,3 millioner. Skal vi dekke et slikt underskudd, må vi bruke en stor del av egenkapitalen, som nå er 13,9 millioner.

Vi har et forskningsfond på 10,4 millioner, som er en del av egenkapitalen, så da begynner vi å bruke kraftig av forskningsfondet, sa Roksvåg.

Det var med dette som bakteppe at landsmøtet stemte over sentralstyrets forslag, som ble vedtatt med 125 mot 51 stemmer. Tre stemte blankt.

– BISMAK

Cecilie Roksvåg er glad for at landsmøtet stemte for sentralstyrets forslag.

20 Diabetes 5/2023

– Det er svært positivt for forbundet at framtidsutvalg innen 1. desember 2023. sentralleddet i år får beholde fire millioner Utvalget skal legge fram sitt arbeid innen kroner som vi vanligvis overfører til lokal- 31. mars 2024, men utvalget skal også gi og fylkeslag på slutten av året, det har stor løpende råd til sentralstyret. Utvalget består betydning når vi skal arbeide videre med å av to fra sentralstyret, to−tre tidligere forsnu en vanskelig økonomi. Samtidig er det bundsledere/nestledere og to−tre sentrale selvsagt med en bismak at vi tar imot disse diabetespersoner i Norge.» pengene som skulle kommet lokal- og fylMed knappest mulig flertall, 86 mot 85 keslag til gode, og gått til deres arbeid lokalt. stemmer, ble det først vedtatt at tilleggs– Hvor viktig er disse pengene for å kunne forslaget skulle behandles av landsmøtet. snu økonomien fremover, uten å måtte røre Deretter ble forslaget vedtatt med 87 mot 82 stemmer. forskningsfondet?

– Det tar tid å snu anstrengt økonomi og – Bakgrunnen for forslaget er at sentralunderskudd til pluss. Disse midlene er svært styret har bedt fylkes- og lokallag om økoviktig for at vi skal få nomisk hjelp. Det er handlingsrom til å flere som ønsker å jobbe videre med det. hjelpe, og se på hvordan Roksvåg sier at det man kan skape vekst i ikke er aktuelt å be om organisasjonen. Dette Det tar tid å snu det samme til neste år. handler om å se på – Det har sentralstyhvilke mulighetsrom anstrengt økonomi ret ingen intensjon om som er der, og kanskje og underskudd til å gjøre. Neste år er det tenke litt annerledes landsmøte, der overføenn vi i Diabetesforpluss. ring av kontingent til bundet er vant med. Det Cecilie Roksvåg er mange som har tatt lokal- og fylkeslag er fast sak. Det er landskontakt og sagt at de møtet og demokratiet ønsker å bidra til å få som avgjør hvordan midlene fordeles frem- organisasjonen på banen igjen, og forslaget over. er et uttrykk for dette, sier Skille.

Forbundsleder Cecilie Roksvåg er positiv TILLEGGSFORSLAG FRA NORDLAND til tilleggsforslaget fra Nordland.

Nordland fylkeslag fremmet et tillegg til – Jeg og resten av sentralstyret opplever sentralstyrets forslag. Forslaget ble fremmet at vi ble gitt en stor tillit fra lokal- og fylkesav Nina Skille på vegne av Nordland fylkes- lag da de vedtok å si fra seg midler til senlag, og lød som følger: «Det nedsettes et tralleddet i år. Det er en tillit vi er glade for

VIKTIG BIDRAG: – Det er svært positivt for forbundet at sentralleddet i år får beholde fire millioner kroner som vi vanligvis overfører til lokal- og fylkeslag på slutten av året, det har stor betydning når vi skal arbeide videre med å snu en vanskelig økonomi, sier Cecilie Roksvåg.

å ha fått. Vedtaket om et fremtidsutvalg i en usikker tid med vanskelig økonomi, må vi se som et uttrykk for et sterkt ønske fra tillitsvalgte om å engasjere seg og bidra på veien videre for Diabetesforbundet.

TALLENES TALE

Under landsmøtet gikk Roksvåg også mer detaljert inn i den økonomiske situasjonen for siste år. I fjor mistet Diabetesforbundet blant annet den direkte statsstøtten på 9,7 millioner kroner.

– Statsstøtten ble fra 2023 gjort søknadsbasert, det har ført til store omveltninger og en helt annen måte å jobbe på. Vi har klart å søke tilbake 7,2 millioner, men det krever veldig mye administrasjon og veldig mye ressurser i forhold til da vi fikk den direkte statsstøtten, sa Roksvåg.

– Vi har også mistet en del tilskudd fra Norsk Tipping. Her var det tre store organisasjoner som ikke hadde søkt midler fra Norsk Tipping før, som fikk en ganske stor

Siden 2012 har Diabetesforbundets egenkapital blitt redusert fra

43 MILL. KR til

14 MILL. KR I perioden 2012 til 2020 gikk antall medlemmer ned fra

39 738 til

31 221 Det siste året har det vært en liten økning, i årsskiftet 2022/2023 var antall medlemmer på 32 326.

del av potten. Det førte til 3 millioner mindre i inntekter for Diabetesforbundet. Tidligere har vi brukt å få cirka 8 millioner, i 2022 fikk vi 5 millioner.

Roksvåg nevnte også økte pensjonskostnader som en stor utgiftspost.

– I 2020 hadde vi 1,9 millioner i pensjonskostnader, og i år kommer disse til å ende opp på 4,3 millioner. Mye av dette er pensjonsforpliktelser vi har til tidligere ansatte, og det er en forpliktelse som vi har fremover, og som vi ikke kan gjøre noe med.

I tillegg kommer prisvekst, alt går opp i pris, sa Roksvåg.

FRA NULL TIL 9 MILLIONER I MINUS

I januar i år godkjente sentralstyret et budsjett som viste et nullresultat for 2023.

Knappe fem måneder senere var situasjonen en helt annen. Etter at Emma Bodman overtok som fungerende økonomisjef i mai i år, ble det satt i gang et arbeid med et revidert budsjett. I midten av juni ble sentralstyret Diabetes 5/2023 21

ØKONOMI I FORBUNDET

presentert for det nye reviderte budsjettet, som viste et underskudd på 9 millioner kroner.

– Hva er det som har gjort at forbundet har gått fra et budsjett som viser et nullresultat i januar i år, til et revidert budsjett i juni som viser et underskudd på 9 millioner?

– Kort og enkelt oppsummert inneholdt ikke det opprinnelige budsjettet tilstrekkelige forbehold om økte utgifter knyttet til for eksempel stigende pensjonskostnader og generell prisvekst, samtidig som budsjettet var for optimistisk med tanke på inntekter. Framover har vi sterkt fokus på å budsjettere med et forsiktighetsprinsipp, der vi i langt mindre grad regner med inntekter vi opplever som usikre, sier Roksvåg.

Emma Bodman utdyper: – I mai/juni satt vi på mye mer informasjon enn i starten på året. I og med bytte av økonomisjef, ble budsjettmalen og regnskapsrapporten gjort helt om. Budsjettet er nå mye mer detaljert, og enda tydeligere basert på hvert prosjektnummer. Ved å basere det på prosjektnummer og prosjekt, er det lettere å kvalitetssikre de enkelte kostnadene med prosjektleder, sier Bodman, og føyer til: – Fokus nå er også på å budsjettere inntekter etter forsiktighetsprinsippet. Altså budsjettere veldig lavt på usikre inntekter, som for eksempel gaver og arv, sier Bodman.

En av de store forskjellene mellom budsjettet i januar og det i juni er: Inntekter på deltakeravgifter for konferanser, gaver og arv og tilskudd fra Stiftelsen Dam. Her var det totalt budsjettert med cirka 3,5 millioner mer i inntekt i januar enn i juni.

På utgiftssiden var det et avvik på cirka 5,5 millioner fra januar til juni. Den største forskjellen var utgiftene for prosjektene via Helsedirektoratet. Dette er en helt ny måte å budsjettere på etter kuttet fra statsbudsjettet. Kostnadene var ikke tydelig nok med i budsjettet i starten på året. Det var heller ikke kostnadene eller transaksjoner videre på prosjektene via Stiftelsen Dam og LNU. Kostnadene for pensjonsutgifter var også for lave, sier Bodman.

INNSPARINGER SÅ LANGT

I år ligger Diabetesforbundet an til et underskudd på 7,3 millioner, hvilket betyr at det 22 Diabetes 5/2023

siden i sommer er spart inn 1,7 millioner kroner.

– Vi har spart inn mye ved å si opp avtaler samt reforhandle bindende avtaler. Vi har også hatt en enda striktere kostnadskontroll etter at det nye budsjettet ble presentert, sier Bodman.

Innsparingene er blant annet oppnådd ved å si opp leiekontrakten på lageret. I tillegg er det også spart inn 600 000 i året på ny IT-avtale.

I tillegg til dette kommer lønnsbesparelser på ansatte som har sluttet og ikke blitt erstattet. I løpet av de siste to årene har mange ansatte forsvunnet ut av organisasjonen. 13 personer har sagt opp sin stilling.

Antallet ansatte er redusert fra 36 til 26.

Lønnsbesparingen er på 10 millioner kroner.

kning og dele ut to millioner hvert år, selv om vi bare av og til fikk inn like mye. Diabetesforbundets bidrag var viktig for å utløse de store forskningsmidlene gjennom forskningsrådet, helseforetakene, universitetene og DAM-stiftelsen. Det ble en suksesshistorie med en mangedobling av diabetesforskningen i Norge. Men samtidig minsket forskningsfondet.

MYE BEKYMRING

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen er hovedtillitsvalgt i Diabetesforbundet. Hun sier den økonomiske situasjonen i forbundet er en stor påkjenning for de ansatte, og er glad for at sentralleddet nå får fire millioner fra fylkes- og lokallag.

– Den økonomiske situasjonen i Diabetesforbundet har ført til en Som tillitsvalgt er REALISTISKE krevende tid for de ansatte, med mye BUDSJETTER jeg selvsagt Forbundsleder Cecilie bekymring. Samtidig bekymret for de Roksvåg sier det blir gjøres det også mange tiltak for å bedre situaviktig med realistiske ansattes sjonen. Jeg mener at et budsjetter fremover, arbeidssituasjon. godt samarbeid mellom som tar høyde for at Elin Rebecka Minkkinen de ansatte og ledelsen inntekter som arv og Peiponen gaver kan variere. er nøkkelen til å – For å ha gode stykomme oss ut av dette. ringsverktøy, er det helt Jeg håper at vi sammen nødvendig med et realistisk budsjett. Det er kan finne frem løsninger som er til det beste viktig å legge forsiktighetsprinsippet til for de ansatte, som sitter på så utrolig mye grunn når vi budsjetterer. Det vil si at vi ikke god kompetanse for Diabetesforbundet. kan budsjettere med store, usikre inntekter som for eksempel arv eller gaver, før vi vet VERNE DE ANSATTE at disse kommer. Dette er summer som vari- Peiponen sier det er viktig å verne de ansatte erer veldig fra år til år. Etter at vi mistet det fremover. direkte tilskuddet over statsbudsjettet, er det – Som tillitsvalgt er jeg selvsagt bekymret også ekstra viktig at vi justerer budsjettet for de ansattes arbeidssituasjon. Bekymring fortløpende. Vi får svar på søknadene til og stress over tid er ikke gunstig for et Helsedirektoratet innen utgangen av mars arbeidsmiljø. Det er godt å føle på støtten påfølgende år, og da må selvsagt budsjettet og at vi står i dette sammen med fylkes- og justeres deretter. lokallag, sier Peiponen.

Bjørnar Allgot gikk av som generalsekre– Vi må gjøre alt for å verne om de ansatte. tær i Diabetesforbundet høsten 2021. Han Vi har de siste to årene opplevd nedbemanvar også til stede på det ekstraordinære ning i ansattstokken av flere årsaker, dette er landsmøtet, og pekte på at Diabetesforbun- noe som har ført til økt arbeidspress. det i mange år har gitt store beløp til fors– Den enkelte ansatte bør få tid til samkning, via Diabetesforbundets taler og dialog med leder ved bekymring, forskningsfond. uro og stress. De ansatte arbeider hardt for – I 2014 hadde vi spart opp til over 20 diabetessaken hver dag, og vi er alle opptatt millioner i forskningsfondet. Sentralstyret av forbundets beste. Dette er viktig å huske besluttet da at vi skulle satse mer på fors- på.

REDUSERT TILBUD Den økonomiske situasjonen i Diabetesforbundet har ført til store kutt og reduksjoner i medlemsfordeler.

Forskningsfondet

Medlemskontakt

I 2023 ble det ingen utdeling av midler fra Forskningsfondet. Diabetesforbundets forskningsfond ble opprettet i 1959, og siden 1960 har det årlig blitt delt ut midler til forskning på diabetes. De siste årene har det blitt delt ut tre til fire millioner årlig, hvorav inntil to millioner har gått til eksterne forskningsprosjekter gjennom søknad til fondet.

Diabetesforbundet avviklet i fjor Dialogsenteret, som hadde som oppgave å følge opp medlemmer.

Forbundet avviklet også face2face, Diabetesforbundets oppsøkende informasjonstilbud for innvandrere. Også Diabeteslinjen har måttet spare penger og redusere sitt tilbud, blant annet ved å kutte i antall eksperter på andrelinjen.

ÅR MED

1922-2022

NR. 4 /SEPTEMBER 2023 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

NR.

5 /N

OVE

MB

ER

ÅR

202

3 /

DIA

MED

BET

ESF

ORB

UND

22

1922-20

NR

.

3

/JU

NI

202

3

/

DIA

B

E ET

SF

OR

BU

ND

/

ET

B DIA

ET

ES

ET

/ D

ÅR IAB

ETE

OLE MARTIN (23) OM: › Overgangen til voksenhelsetjenesten › Helsepersonell med dårlig tid › Mangel på informasjon › Opplæring i kosthold

Hvordan er det egentlig å bli

statove

ung voksen med diabetes?

ring:

ket Mer livet for

Desirée

(22) tok

diabete

BAN

FÆ

RR E

FÅR

SEN

Stjernes kuddet

RØYKESLUTT GIR GODE RESULTATER ❱ LUN HØSTMAT ❱ TREN MED STRIKK

SOR

MED

S.N

O

1922-202

2

.NO

❱ PIK

NIK

T I PAR -MA

KEN

❱ FIN

N EN

VEN

N–

OG

TRE

N SAM

ME N!

EBR

Eline Roa –D er en iabete(17) s del anaturli v me g g

YTE NDE

TYP E

1-FORS

KNI NG

❱ SEN

Møter og arrangementer

Sommerleir

Bladet Diabetes

Det har blitt færre fysiske møter og konferanser, og flere digitale arrangementer. Blant annet ble årets Diabeteskonferanse i oktober avviklet digitalt. Sentralstyret og sekretariatet har også redusert på reiser til fylkes- og lokallag.

Fra neste år er det bestemt at sommerleiren for barn og sommerleiren for ungdom, blir slått sammen til én sommerleir.

Bladet Diabetes har gått ned fra seks til fem utgaver i 2023. Neste år blir ytterligere én utgave fjernet.

Sidetallet har blitt redusert i to omganger, fra 84 til 68, deretter fra 68 til 52 sider. I tillegg har bladet gått over til en tynnere og billigere type papir.

SOR

OG ALL

ERG

I ❱

TRE

NIN G

I PAR

KEN

Diabetes 5/2023 23

EASD 2023

Lovende resultater for vektreduserende legemiddel 2.−6. oktober gikk verdens største diabetesforskningskonferanse av stabelen i Hamburg. Her ble det presentert ny forskning på det vektreduserende legemiddelet tirzepatid. – Et paradigmeskifte, sier professor Kåre Birkeland om behandlingen.

TEKST TORIL HAUGEN

EASD

(European Association for the study of Diabetes) er verdens største diabeteskonferanse.

11 000 fulgte konferansen fysisk i Hamburg, i tillegg var det mange som fulgte den digitalt. Her presenteres det siste innen diabetesforskning, behandling og nytt utstyr.

Et av temaene som har fått stort fokus under konferansen, er vektreduserende behandling. På konferansens første dag, ble det holdt en bred presentasjon av legemidlet tirzepatid. Det brukes i behandling av diabetes type 2, og produseres av legemiddelfirmaet Eli Lilly under preparatnavnet Mounjaro. Det er allerede tatt i bruk i USA og ventes til Norge neste år.

NYTT LEGEMIDDEL: Professor Kåre Birkeland kaller det nye vektreduserende legemiddelet tirzepatid for et paradigmeskifte i behandlingen av diabetes type 2.

REDUKSJON I BLODSUKKER OG HBA1C

– Det er allerede publisert en rekke studier som har undersøkt tirzepatid gitt i doser på 5, 10 eller 15 mg per uke, og sammenliknet dette med andre diabeteslegemidler inkludert insulin, sier Kåre Birkeland.

– Tirzepatid ser ut til å gi sterkere reduksjon i blodsukker og HbA1c enn alle andre legemidler det er sammenliknet med, og også sterkere vektreduksjon enn medikamentene det er sammenliknet med. Men det er ikke publisert studier som sammenlikner tirzepatid med semaglutid 2,4 mg (Wegovy), som trolig er det mest effektive medikamentet for vektreduksjon vi har tilgjengelig i Norge i dag, sier Birkeland.

DRAMATISK EFFEKT

Diabetes.no har tidligere skrevet om tirzepatid under EASD i Stockholm i fjor.

– Studier viser en dramatisk effekt på vekt som er mye mer uttalt enn medikamentene vi har hatt til nå. For mange brukere vil tirzepatid nærme seg den effekten man kan 24 Diabetes 5/2023

oppnå ved fedmekirurgi. Vi snakker om en vektreduksjon på kanskje 15−20 prosent, noe som er dramatisk, sa Birkeland til diabetes.no.

Nå bekrefter nye studier effekten tirzepatid har på blodsukker og HbA1c.

En helt ny studie ble presentert på EASD, samtidig som den ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet JAMA. Den undersøkte pasienter med diabetes type 2 og utilfredsstillende blodsukkerkontroll på langtidsvirkende insulin, som fikk tillegg av enten hurtigvirkende insulin tre ganger daglig til måltid eller tirzepatid én gang i uka. Resultatene etter 52 uker viste at pasienter som fikk tirzepatid fikk bedre blodsukkerkontroll (HbA1c 48 mmol/mol mot 60 mmol/ mol), bedre vektkontroll (vekttap på 10 kg mot økning på 4 kg) og mye sjeldnere

hypoglykemi, enn pasienter med mageinjeksjonsbehandling.

PARADIGMESKIFTE

Kåre Birkeland kaller behandlingen med de nye vektreduserende legemidlene for et paradigmeskifte i diabetesbehandlingen.

– Disse resultatene varsler virkelig et «paradigmeskifte» i behandlingen av personer med type 2 diabetes. Hos disse pasientene, som oftest har lang sykehistorie, og hvor det er vanskelig å oppnå tilfredsstillende blodsukkerkontroll med insulin, får vi nå et medikament hvor svært mange vil kunne oppnå helt normal HbA1c med lite følinger, i tillegg til et betydelig vekttap. Vi ser virkelig frem til å få dette medikamentet tilgjengelig for personer med diabetes type 2 i Norge.

Matnyttig

4 SIDER NAPP UT

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Lune vinterretter Gradestokken kryper stadig nedover og dagene blir kortere. For mange betyr dette mer innetid. Om du som meg er glad i å lage mat, er dette en ypperlig tid for å prøve seg frem med noen nye og spennende oppskrifter.

Kanskje har du fått med deg de nye nordiske kostrådene, der anbefalt inntak av rødt kjøtt er redusert til maks 350 gram i uka? Mange synes nok dette er litt strengt og vanskelig å forholde seg til. Heldigvis er det masse god mat man kan spise i stedet for kjøtt, og i denne utgaven har jeg tatt med et forslag på en deilig og enkel vegetarisk suppe, og en spennende og kanskje litt utradisjonell fiskerett. Bruk de gjerne som inspirasjon

til å lage egne retter med dine favorittgrønnsaker som ingredienser.

Snart er det jul, og kanskje har du allerede en plan for alle forberedelser og gaveinnkjøp. Smakfulle havrekjeks er supre både til kaffekos eller ekstra energi på tur – og som julegave til en god venn eller en snill tante. En hjemmelaget julegave er noe de fleste vil sette pris på.

Diabetes 5/2023 25

Kremet selleri- og pastinakksuppe En lun, silkemyk og mettende suppe som passer perfekt på en kald vinterdag. Er også super å ha med på tur i termos.

4 porsjoner

30 minutter

FREMGANGSMÅTE Kok opp buljong. Skrell grønnsakene, og kutt dem i terninger. Ha olivenolje og løk i en kjele, og surr til løken er myk. Tilsett buljong og grønnsaker. Kok under lokk til grønnsakene er møre.

Tilsett matfløte og kok opp. Bruk stavmikser eller kjør i blender til du får en jevn suppe, og smak til med pepper.

FOTO: GETTY IMAGES

26 Diabetes 5/2023

INGREDIENSER 1 løk 1 terning grønnsaksbuljong 400 g pastinakk 400 sellerirot 2 dl matfløte 1 liter vann 0,5 dl olivenolje 1 klype pepper

NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 287 kcal 15 g KH 21 g fett 5 g protein Per 100 g 5 g KH

INGREDIENSER 600 g torskefilet ½ ts salt ½ purreløk 1 rød paprika 2 ss olivenolje 1 dl matfløte ½ terning fiskebuljong 2 dl kokosmelk 2 ts curry paste, rød SALAT ½ isbergsalat 6 reddiker 1 eple NÆRINGSINNHOLD Per porsjon 394 kcal 9 g KH 23 g fett 36 g protein Per 100 g 2 g KH

Asiatisk torskeform Dette er en enkel og smakfull måte å få i seg fisk på. Du kan selv velge hvilke grønnsaker du vil bruke, og så lager retten seg nesten helt selv.

4 posjoner

40 minutter

FREMGANGSMÅTE Sett stekeovnen på 180 °C. Skjær torsken i serveringsstykker, og dryss over salt. Kok ris etter anvisning på pakken.

Skjær purre og paprika i biter, og surr det i olivenolje til purren er myk. Ha i matfløte og smuldre fiskebuljongterning over, rør forsiktig og kok opp.

Tilsett kokosmelk og rød curry paste, og gi det et oppkok.

Legg torskestykkene i en ildfast form, og hell grønnsakene og sausen over.

Bak i stekeovnen til fisken er ferdig, 8−10 minutter.

Serveres med kokt ris.

Oppskrift og bilde er hentet fra godfisk.no. FOTO: STUDIO DREYER-HENSLEY

Diabetes 5/2023 27

Havrekjeks Hjemmelagde havrekjeks er både raske og enkle å lage, og de smaker kjempegodt med ost eller syltetøy på. Server som kaffemat eller sammen med en varm og god kopp kakao.

30 kjeks

30 minutter

FREMGANGSMÅTE Ha havregryn i en bolle og hell over melk. La det stå og trekke i minst 15 minutter. Sett stekeovnen på 200 °C. Smelt margarin og hell det over havregrynene. Tilsett sukker, salt, bakepulver og omtrent halvparten av melet. Spar resten av melet til utkjevling.

Arbeid deigen lett sammen på bordet.

Del eventuelt deigen i to før utkjevling.

Strø litt mel på bordet, og kjevle deigen ut til en tynn leiv, 2−3 mm tykk. Stikk ut runde kjeks med et glass. Bruk en

stekespade for å legge kakene på stekebrettet. Prikk dem godt med en gaffel.

Samle deigrestene og kna dem sammen. Kjevle ut deigen og stikk ut nye kjeks. Fortsett slik til all deigen er brukt opp.

Stek kjeksene på midterste rille i stekeovnen i 9−12 minutter til de er litt gylne. Steketiden varierer med tykkelsen på kjeksene.

Legg kjeksene på rist til avkjøling.

Oppbevar i tett boks.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SARA JOHANNESSEN

28 Diabetes 5/2023

INGREDIENSER 6 dl lettkokt havregryn 2,5 dl lettmelk 50 g margarin 1 ss sukker ½ ts salt 2 ts bakepulver 2 dl hvetemel NÆRINGSINNHOLD Per stk.

58 kcal 8 g KH 1,5 g fett 2 g protein Per 100 g 49 g KH

Driving

Change www.novonordisk.no

NO23CO00110. THAU

Novo Nordisk har gjennom 100 år drevet forsking og utvikling for å møte udekkede medisinske behov. Mennesker som lever med kroniske sykdommer får tilgang til bedre behandling gjennom nye legemidler og medisinsk utstyr etter hvert som forskningen gjør fremskritt.

30 Diabetes 5/2023

Eline Roa (17) på vei mot stjernene

STORE DRØMMER OG AMBISJONER

Eline Roa (17) har tegnet kontrakt med et av Norges største plateselskaper. Artistlivet krever masse fokus og innsats, men diabetesen legger ingen demper på aktiviteten.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ERIK M. SUNDT

Diabetes 5/2023 31

S

ist vi møtte Eline jo minnet om at den også (Diabetes 1−19) forteller noe om at diabetesen ikke stopper meg. var hun tolv år gammel, og allerede en artist med glitrende MÅ FUNGERE OPTIMALT I karriereutsikter. I 2018 vant ØYEBLIKKET hun MGPjr sammen med 29. september ble Elines gruppa 4everU, og hun har andre single på WMN, «Run vært med i The Voice, sunRun Run», sluppet. Denne er get musikaler, og opptrådt skrevet av Eline selv, Julie Bergan, Cato og Kent Sundpå TV og festivaler. Eline var nok født for å stå på en berg fra Donkeyboy, samt scene, og som åtteåring fikk Rat City-produsent Lasse hun diabetes type 1.

Michelsen.

I dag er Eline 17 år, og Singelen ble sluppet midt i Elines travle hverdag med artistkarrieren blomstrer som aldri før. Tidligere i år studiespesialisering på Eiker tegnet hun kontrakt med vgs. i Hokksund. Det å kombinere skoleplikter og stuWarner Music Norway (WMN), et norsk platesel- PAPPA OG MANAGER: Pappa Terje Gran tar seg av formalitetene rundt blant dioavtaler, sceneliv og skap eid av internasjonale annet kontraktsoppfølging, og er en god støtte å ha. studiespesialisering, koster Warner Music Group. Eline tid og innsats. Eline vet at forteller at dette har vært en artistlivet ofte krever at alt givende reise: fungerer optimalt i øyeblik− Ja, da må vi litt tilbake − Jeg har jo vokst opp med sangene til ket, enten det er å stå på i tid. Jeg var jo med i The Voice i 2022, noe Donkeyboy. Jeg husker jeg ble kjørt til sko- scenen, få til et perfekt «take» i studio, eller som jo gikk veldig bra. Brødrene Cato og len som yngre, da var Donkeyboy på å sjonglere intervjuavtaler og promo-arbeid Kent Sundberg, begge fra gruppa Donkey- radioen, og jeg ble kjempefan. Det var først med hverdagen ellers. Hektisk aktivitet boy og produksjonsselskapet Rat City, likte da jeg ble eldre, at jeg skjønte at de faktisk påvirker blodsukkeret også, men Eline er veldig godt de de hørte. De inviterte meg i er norske, og at de til og med er fra min egen løsningsorientert: studio, og vi begynte å jobbe med noen låter hjemby, Drammen. Og så fikk jeg plutselig − Som artist har jeg faktisk ikke vært i en som blant annet Julie Bergan har skrevet. muligheten til å jobbe med dem i studio, da situasjon hvor jeg har følt diabetesen som Etter en stund fikk WMN høre dette mate- føltes det veldig riktig å covre dem med en et problem på kroppen. Men vanligvis pleier rialet, de likte det også veldig godt, og der- låt jeg selv har et sterkt forhold til. Ikke jeg å legge blodsukkeret litt høyt når jeg med ble jeg tilbudt kontrakt med dem, minst var det viktig å begynne med engelsk- opptrer, dette er mye bedre enn å risikere å forteller hun. språklige tekster, for å prøve å nå bredere få føling på scenen. Og forresten, mamma Hun skyter kjapt inn at det er pappa Terje ut, avslører hun. har jo også diabetes, så jeg har jo lært noen Gran og Arne Aronsen (Aronsen Booking − Apropos tekster, teksten til «Ambi- smarte triks derfra også, legger hun til med & Management) som tar seg av formaliteter tions» handler om å ha store drømmer og et lurt smil. rundt kontraktsoppfølging og slike ting, ambisjoner, og ikke la noen stoppe deg fra Elines jobb er tross alt det artistiske. å nå målene dine. Har diabetesen hatt noe − VI ER JO BARE MENNESKER å si for nettopp dette låtvalget?

For Eline er det viktig å først og fremst få − DIABETES EN NATURLIG DEL AV MEG − Både ja og nei, egentlig. Jeg har jo hatt lov til å være Eline, og ikke «Eline med dia30. juni kom Elines første single på WMN diabetes siden jeg var åtte år gammel, så den betes». Hun fronter ikke tilstanden med ut, nemlig låta «Ambitions». Dette er en har blitt en helt naturlig del av meg. Jeg ten- kjempehøy stemme, men opplever ikke cover av nettopp Donkeyboy, som selv ker derfor ikke så mye på den i tekst- og mangel på aksept og forståelse av den hadde en stor hit med samme låt i 2009. musikkuniverset. Men samtidig så opplever grunn: – Hvorfor en Donkeyboy-cover som jeg at noen f.eks. tror at jeg ikke kan stå på − Diabetesen er kanskje mer en «fun første singleslipp? en scene når jeg har diabetes, og da blir jeg fact», slik jeg opplever det. De som kjenner 32 Diabetes 5/2023

Vanligvis pleier jeg å legge blodsukkeret litt høyt når jeg opptrer, dette er mye bedre enn å risikere å få føling på scenen.

meg godt, vet jo at jeg har diabetes – og forstår hva det innebærer. Vi er jo bare mennesker, og kan ikke bestemme selv om vi får det ene eller det andre. Så jeg presenterer aldri meg selv med å si «Hei, jeg er Eline og jeg har diabetes», ler hun.

Eline mener allikevel det er viktig at omgivelsene, enten det er i nære relasjoner eller profesjonelt, kjenner til hva diabetes dreier seg om. − Det er klart det er en trygghet i at andre vet hva de skal gjøre, om for eksempel noe skulle skje. I musikkbransjen er det jo forskjellige folk å forholde seg til, og jeg opplever alltid at de viser interesse og spør om det er noe de kan gjøre om blodsukkeret mitt går ned, og slike ting. Da sier jeg bare at jeg må ta en liten pause og spise litt, også kjører vi bare på og jobber videre etterpå.

LIKEPERSONS-STATIST MED SÅPEBOBLER

Tilbake i 2019, da vi møtte Eline for første gang, var det ikke bare sangkarrieren som satte Eline i rampelyset. Rett etter MGPjr fikk Eline og mamma Unni også prøve seg som filmstjerner. Siden de benyttet seg av det lokale likepersonstilbudet, var de også med i to av Diabetesforbundets opplysningsfilmer om likepersoner. Eline husker dette først litt vagt, men så med en plutselig lattersalve: − Haha, det første jeg kommer på, er at vi ble filmet mens jeg sto og blåste såpebobler og mamma satt på en benk og pratet med likeperson Karianne. Det var jo veldig moro å kunne bidra på en slik måte. Likepersonsarbeid og synliggjøring av dette er jo veldig viktig, men filmoppdraget ble nok med den ene gangen, innrømmer Eline.

For nå er det tross alt skole og artistkarriere som tar det meste av tiden, akkompagnert av et trofast samliv med blodsukkerkontroll, Tandem t:slim-pumpe og Dexcom G6. Og framtiden, den ser fortsatt lys ut: − Vi planlegger litt å slippe en julelåt, faktisk. Og vi legger planer for nyåret også, hvis «Run Run Run»-singelen tar bra av, kan det bli behov for å spille inn en EP neste gang.

PLANENE FREMOVER: Eline røper at det planlegges en julelåt, og kanskje en EP på nyåret. − Jeg har jo et hav av sanger liggende hjemme som bare venter på å bli spilt inn og utgitt, sier hun.

NR. 1 / F EBRUAR

2019 / DI ABETE

SFORBUN

DET / DIA BETE

S.NO

Jeg har jo et hav av sanger liggende hjemme, som bare venter på å bli spilt inn og utgitt, avslutter Eline med toneangivende lengsel.

MGPjr-Eline

(12) på scenen

SIKTER MO STJERNENET E-HEL SE ❱ UHEL

KAMPANJE: Eline (og mamma Unni) stilte i 2019 opp for arbeidet med likepersoner. Her fra en opplysningsfilm fra Diabetesforbundet.

DIGE FØLIN GER

❱ TIPS TIL ENKE

med diabetes

L TREN ING ❱

TYPE 2-ME DIKAM

ENTE R

BARNESTJERNE: Allerede i 2019 var Eline i rampelyset, og på Diabetes' første forside av året.

Diabetes 5/2023 33

Suksess for folkemøte om diabetes 26. september ble det holdt folkemøte om diabetes på Litteraturhuset i Oslo. Til sammen 4200 personer fikk med seg arrangementet, som også ble strømmet.

Publikum fikk høre profilerte forskere fortelle om det siste innen diabetesforskning. Lege Wasim Zahid var programleder.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO TORE AMUNDØY

O

slo Diabetesforskningssenter sto bak arrangementet, sammen med Diabetesforbundets lokallag i Oslo, Nordland

og Viken.

Kåre Birkeland er leder av Oslo Diabetesforskningssenter. Han var faglig ansvarlig for arrangementet, sammen med tidligere generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot.

– Allgot var primus motor og satte sammen programmet sammen med forskere fra Oslo Diabetesforskningssenter.

Gjennom et variert program ble siste nytt innen en rekke områder av diabetesfeltet presentert, sier Birkeland.

– Målet var at programmet skulle være folkelig og bringe den beste forskningen ut, sier Allgot.

SUKSESS

Arrangementet ble en stor suksess. 175 hadde kjøpt billett til arrangementet på Litteraturhuset. 410 fulgte strømmingen direkte. 3600 deltakere har sett strømmingen i etterkant.

Det er både Allgot og Birkeland strålende fornøyde med.

– Arrangementet ble veldig vellykket med meget gode og korte foredrag av forskere fra øverste hylle, proff møteledelse og en skarp og god Else Kåss Furuseth. Veldig gøy at så mange som 4200 har fått det med seg, sier Allgot.

Også Birkeland trekker frem Else Kåss Furuseths innlegg.

– Et høydepunkt for mange var Else Kåss Furuseths innlegg om mat og følelser. Hun er godt kjent for mange fra NRK- programmet Helsekost Furuseth, og klarte på en underholdende, men også svært tankevekkende måte å dele sine refleksjoner om 34 Diabetes 5/2023

o­vervekt, mat og følelser, sier Birkeland.

Det er fortsatt mulig å se folkemøtet i opptak, ved å gå inn på Facebooksiden til Diabetesforbundet Oslo.

PROGRAMLEDER: Wasim Zahid

FULL SAL: Den fysiske delen av arrangementet var fullbooket, med full sal på Litteraturhuset. I tillegg fulgte 400 sendingen direkte, og 3600 har fått det med seg i etterkant. Fra venstre: Bjørnar Allgot, Else Kåss Furuseth, Kåre Birkeland, Wasim Zahid, Lars Krogvold, Hanne Scholz, Line Wisting og Dag Hofsø.

Disse holdt foredrag: ● Barnelege og forsker Lars

● Forsker Line Wisting:

Krogvold: Forebygging av diabetes type 1, hvor står vi?

Diabetes type 1 og spiseforstyrrelser

● Klinisk ernæringsfysiolog

● Dag Hofsø og Kåre Bir-

Kirsti Bjerkan: Utviklingen i kostråd ved diabetes de siste 100 år

keland: diabetes type 2 og kirurgiske og medisinske behandlingsmuligheter

● Bjørnar Allgot: «100 år

● Else Kåss Furuseth Mat

med insulin – 50 år med diabetes!» Diabetes type 1 fra brukerperspektivet

og følelser

● Fagdirektør, Psykisk og

fysisk helse ved Folkehelseinstituttet, Hanne Løvdal Gulseth: Diabetesepidemien i internasjonalt perspektiv

Uteblitt magasin?

● Forsker Hanne Scholz:

Siste nytt om stamcellebehandling Else Kåss Furuseth

Kontakt Fagpressens kundesenter man-fre 08:00-16:00.

Telefon: 21 04 77 46.

E-post: kundesenter@ fagpressen.no Vi sørger for å ettersende utgaven som er uteblitt for

ÅR MED

1922-2022

NR. 4 /SEPTEMBER 202

3 / DIABETESFORBUND

OLE MARTIN (23) OM:

› Overgangen til voksenhelsetjene › Helsepersonell med dårlig tid

ET / DIABETES.NO

sten

› Mangel på informasjon › Opplæring i kosthold

Hvordan er det egentlig å bli

ung voksen med diabetes?

RØYKESLUTT GIR GODE RESULTATER

❱ LUN HØSTMAT ❱ TREN MED

STRIKK

som er medlem i

Diabetes 5/2023 35 211125_Fagpressen_Uteblitt_95x297mm.indd 1

25.11.2021 15:42

KONTAKTALLERGI

Måtte bytte sensor på grunn av hudplager Pia Renate Barseth fikk så kraftige hudreaksjoner av sin nye sensor at hun ikke kunne bruke den lenger.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO OLE MARTIN WOLD OG PRIVAT

I

2016 fikk Pia Renate Barseth sensor, en Dexcom G4, for første gang. Helt siden hun ble diagnostisert med diabetes type 1 som 19-åring i 2009, hadde hun hatt vansker med å regulere blodsukkeret.

– Jeg har ikke vært flink nok til å ta diabetesen min seriøst, og var dårlig til å sjekke blodsukkeret mitt manuelt. Med sensor ble det mye enklere, forteller Barseth.

Alt fungerte utmerket, og Barseth brukte sin Dexcom G4 med stor nytte gjennom et vellykket svangerskap. Da det hadde gått trefire år, måtte sensoren byttes. Som erstatning fikk Barseth en FreeStyle Libre 2. Den likte hun ikke like godt som forgjengeren.

– Jeg syntes ikke varslingsfunksjonen var god nok, sier hun.

Manglende varsling hadde en direkte effekt på blodsukkeret: Det begynte å svinge igjen. Derfor var Barseth svært fornøyd da hun fikk tilbud om en Dexcom G6-sensor.

Hun opplevde å ha bedre kontroll på blodsukkeret med sensor fra denne leverandøren. Dessverre skulle gleden bli kortvarig.

armen hvor sensoren satt. Hun satte sensoren på motsatt arm. Det begynte å klø der også. Hun prøvde å feste sensoren på magen. Kløe. Uansett hvor hun satte sensoren: Kløe. I tillegg tøt det verk ut under plasteret (se foto).

– Jeg har hatt en forståelsesfull og flink diabetessykepleier, som har gitt meg mange gode tips om hva jeg kunne gjøre, sier Barseth.

Hun prøvde barrierespray og barrierekrem under sensoren, men det hjalp ikke. Hun forsøkte silikonplaster under sensoren, og barrierekrem under silikonplasteret. Da måtte hun først klippe hull i plasteret, slik at nålen i sensoren kunne komme under huden.

Det gikk tre dager, så var utslettet tilbake.

Slik holdt Barseth på i en måneds tid. Til slutt orket hun ikke mer kløe. Dexcom G6-sensoren måtte av på permanent basis.

– Da hadde jeg røde merker overalt hvor jeg hadde forsøkt å feste sensoren. Heldigvis var det ikke sommer, smiler Barseth.

Det tok flere uker før alle merkene forsvant. Huden var tørr og irritert i lang tid etterpå.

KRAFTIG KLØE

Etter et noen ukers bruk med den nye Dexcom-sensoren, begynte hun å klø på 36 Diabetes 5/2023

NY TYPE LIM

Mysteriet er hvordan Barseth kunne bruke

HUDREAKSJON: Slik så huden til Pia Barseth ut da hun fikk en allergisk reaksjon av sensorbruken.

Foto: Privat

Jeg hadde røde merker overalt hvor jeg hadde forsøkt å feste sensoren.

LØSNINGEN LIGGER I LIMET: Da Pia Barseth sluttet med Dexcom G6 og gikk over til FreeStyle Libre 3, forsvant hudreaksjonene. Barseth tror syndebukken er festemiddelet i Dexcom G6.

Dexcom G4 i mange år uten problemer, men få kraftige hudreaksjoner av Dexcom G6 i løpet av noen uker. Løsningen ligger i limet, tror Barseth. Hun har vært i kontakt med leverandøren. Ifølge leverandøren er det gjort en «forbedring» av festemiddelet i Dexcom G6.

– Det eneste de har endret, er limet. Så det må være noe i det nye limet som jeg reagerer på, forklarer Barseth.

Studier viser at mennesker med diabetes som også har atopisk eksem, er særlig utsatt for hudreaksjoner knyttet til diabetesutstyr.

Barseth har nikkelallergi, hadde atopisk eksem som ung, og har ulike hudproblemer.

Blant annet reagerer hun også på vanlig plaster. Kan hende var hennes hud ekstra sårbar. Men hun er langt fra alene om å oppleve at huden reagerer på diabetesutstyret.

– Jeg var heldig. Min diabetessykepleier

tok meg på alvor, og var enig i at hudreaksjonene skyldtes utstyret. Det er lett å føle seg alene når det ser ut som om ingen andre får noen problemer av utstyret sitt, sier Barseth I dag bruker hun FreeStyle Libre 3, og hudreaksjonene glimrer med sitt fravær.

– Jeg var redd de hadde endret limet fra versjon to til tre av sensoren, men foreløpig ser det ikke sånn ut. Heldigvis.

Diabetes 5/2023 37

KONTAKTALLERGI

Bruker nesespray på huden Idun Halseth bruker allerginesespray mot eksemet som sønnen får av sin insulinpumpe. – Det har reddet hverdagen vår, sier hun.

TEKST FRØY LODE WIIG

H

østen 2021 var Idun Halseths sønn uvanlig tørst. Niåringen klaget over at han måtte mye opp om natten for å tisse. Hun mistenkte urinveisinfeksjon, og tok sønnen med til lege. Det viste seg at tørsten skyldtes noe helt annet. Diabetes type 1-diagnosen ble gitt. Etter 14 dager på sykehus, ble familien sendt hjem med sensor og insulinpenner til en helt ny hverdag.

– Sykehuset ønsket at vi lærte oss å bruke insulinpenner ordentlig først, før vi fikk pumpe. Vi hadde uflaks med covid og utbrudd av RS-virus, så det tok seks måneder før sønnen vår fikk Omnipod. Vi var veldig lettet da vi fikk pumpa, husker Halseth.

Alt gikk fint med sensor og pumpe i starten, men etter et par måneder begynte sønnen å klø under og rundt pumpa. Han klødde seg til blods, og det ble åpne sår.

– Det var fortvilende, og vi lette febrilsk etter løsninger, forteller Halseth.

De prøvde ulike typer plaster. Noen plaster gjorde eksemet verre. De prøvde én type barrierespray og barrierekrem. Ingen effekt.

De prøvde andre typer, tredje typer, masse forskjellige produkter. Fortsatt eksem.

– Vi var på grensa til å gi opp hele pumpa, sier Halseth.

Kanskje vårt enkle triks kan være til nytte for flere?

I fjor sommer kjøpte de Nasonex, som de sprayet på huden på festestedet da de skiftet pumpa. Endringen i sønnens hud var markant.

– Det var som å komme til himmelen.

Der vi brukte sprayen, var det ikke tegn til hudreaksjoner. Bruk av allerginesespray har reddet hverdagen vår, forteller Halseth.

Insulinpumpen skal byttes hver tredje dag. Halseth bruker allerginesesprayen på huden ved hvert pumpeskift. Hun sprayer direkte på huden, stryker utover og lar det tørke før pumpen festes. Tørketiden er fire til fem minutter.

– En astmaspray tørker fortere, og ville kanskje være lettere å bruke. Men så lenge vi ikke kan få resept på astmaspray, holder vi oss til Nasonex, sier Halseth.

NESESPRAY MOT EKSEM

BEKYMRING FOR HUDSKADER

På YouTube kom hun over noen som hadde blitt anbefalt å bruke astmaspray med kortison mot hudreaksjoner forårsaket av diabetesutstyr. I Norge er astmaspray reseptbelagt, og ikke godkjent til bruk mot hudreaksjoner. Halseth fortsatte med det hun kaller «good googling». Hun googlet seg frem til flere tips om reseptfrie allerginesesprayer.

Nesesprayen inneholder kortison. En bekymring er om langvarig bruk av kortison vil føre til skader på huden.

– Vi varierer hvor pumpen festes, slik at huden får hvilt seg. Men vi vet jo ikke hvilke effekter bruk av nesespray med kortison på huden vil ha på lang sikt, sier Halseth.

Det hun imidlertid vet med sikkerhet, er

38 Diabetes 5/2023

PRØVDE ALT: Idun Halseth tydde til et tips hun fant på YouTube da sønnen fikk alvorlig eksem av pumpa. Foto: Privat

at mange barn med diabetes får sterke hudreaksjoner, og at familier er fortvilet.

– Kanskje vårt enkle triks kan være til nytte for flere? håper Halseth.

Et viktig forbehold: Nasonex til bruk mot eksem gis ikke på resept. Utgiftene til sprayen må dekkes av egen lomme.

LEGEN ANBEFALER

Barnelege Hans-Jacob Bangstad håper flere vil ta i bruk trikset til Idun Halseth.

– Bruk av kortisonnesespray mot hudplager er absolutt å anbefale, er hans klare tale.

Bangstad er ikke bekymret for langtidseffektene av kortison.

– Nesesprayen brukes på et lite hudområde, og man varierer pumpens plassering, påpeker barnelegen.

POSITIV: Barnelege Hans Jacob Bangstad mener kortisonnesespray fint kan brukes mot hudplager. Foto: Erik M. Sundt

CONTINUOUS GLUCOSE MONITORING SYSTEM

Verdens minste, tynneste1 og mest diskré2 sensor.

Verdiene overføres til din smarttelefon3 minutt for minutt, slik at du vet når din glukose begynner å bli lav, og du kan handle raskere for å unngå lav glukose.

Det er enklere å få oversikt

N e s t e g e n e r a s j o n av ko n t i n u e r l i g g l u ko s e m å l i n g s s y s t e m (c g m ) Ingen riktige pasienter eller pasientdata. Bilder er kun ment for illustrasjon.

1. Blant glukosesensorer festet på pasienter. 2. Data on file, Abbott Diabetes Care, Inc. 3. FreeStyle Libre 3 appen er kun kompatibel med enkelte mobile enheter og operativsystemer. Se nettstedet vårt for mer informasjon om enhetens kompatibilitet før bruk av appen. Deling av glukoseinformasjon krever registrering hos LibreView. © 2023 Abbott Sensorenheden, FreeStyle, Libre, og relaterede varemærker ejes af Abbott. ADC-82816 1.0 09/23. www.FreeStyle.Abbott · +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Postboks 1, 1330 Fornebu

Diabetes 4/2023 39

Webinar 18. november

Følelser og familiesamspill Psykologspesialist Nina Handelsby holder foredrag om følelser og samspill i diabetesbehandlingen.

Hvordan er det å være foreldre til barn med diabetes og hvordan håndterer vi våre følelser og tanker?

Hvordan kan vi som foreldre hjelpe barna våre med å leve gode liv med diabetes?

Hvordan møter vi barna våre og hva er et godt samspill i diabetesbehandlingen?

I webinaret reflekterer Nina Handelsby rundt tanker, følelser og reaksjoner som kan komme når ett eller flere barn i familien lever med diabetes.

At barnet har fått diabetes type 1, kan være en stor påkjenning for hele familien.

Hvem er webinaret for? Medlemmer i Diabetesforbundet som er foreldre til barn med diabetes.

Når: 18. november kl. 12–14

Les mer diabetes.no/ familiesamspill

Finn formen Marte Dyrnes, idrettslærer og danser.

Foto: Erik M. Sundt

Trening i tuftepark Et godt alternativ til treningssenteret er den såkalte Tufteparken. Som regel består den av metallkonstruksjoner med utallige muligheter for å trene med egen kroppsvekt.

Noen ganger har parken også apparater i form av vekter som sitter fast. Disse parkene ligger ofte i byparker eller nær skoler. Med et raskt Google-søk kan du finne din nærmeste park! Og det beste av alt: det er gratis og tilgjengelig døgnet rundt!

I denne økta utfører du øvelsene med 8−12 repetisjoner (gjentakelser) før du tar en kort pause. Deretter gjentar du dette to ganger til, slik at du har gjort øvelsen i tre runder etter hverandre. Så går du videre til neste øvelse. Alt du trenger er klær etter vær.

TIPS: Ta med en strikk hvis du ønsker

å variere med enda flere øvelser og også variere belastningen på treningen.

Diabetes 5/2023 41

Finn formen 1. PULLUPS Du trener: Rygg, forside arm, skuldre.

Slik gjør du: Ta tak i stanga med håndbaken pekende bakover. Sett beina i bakken et godt stykke foran deg. Start med strake armer og kroppen «hengende» under stanga. Trekk deg opp til brystet er på høyde med stanga, for så å senke deg ned igjen. Bøyde bein gjør øvelsen litt lettere, og strake bein gir mer vekt.

8−12 repetisjoner x 3

2. DIPS Du trener: Triceps (bakside overarm).

Slik gjør du: Sett hendene på stanga.

Fingrene skal peke rett frem, armene tett inntil kroppen og albuene peker rett bak under hele øvelsen. Beina setter du foran deg. Start med strake armer og senk deg ned til albueleddet ditt er 90 grader. Bruk armene til å skyve deg opp til strak posisjon igjen. Bøyde bein gjør øvelsen litt lettere, og strake bein gir mer vekt.

8−12 repetisjoner x 3

3. PUSHUPS PÅ STANG Du trener: Brystmuskulatur, skuldre, triceps.

Slik gjør du: Hold tak i stanga med god avstand mellom hendene og strake armer, og sett beina bak deg slik at du står i en strak plankeposisjon. Senk deg ned til brystet er ved stanga, for så å skyve deg opp igjen. Fokuser på å ha en strak kropp gjennom hele øvelsen. Jo lavere stanga er, jo tyngre er øvelsen.

8−12 repetisjoner x 3

42 Diabetes 5/2023

4. KNELØFT Du trener: Kjernemuskulatur.

Slik gjør du: Finn en stang du når opp til, eller bruk en krakk hvis det er tilgjengelig. Heng i stanga. Trekk knærne opp til de er 90 grader og senk igjen. Stram magen under øvelsen.

8−12 repetisjoner x 3

5. BULGARSKE UTFALL Du trener: Forside lår, setemuskulatur, innside lår.

Slik gjør du: Stå med én fot i bakken og den andre bak på en stang. Senk deg ned til fremste bein er i 90 grader. Skyv deg opp igjen. Bruk gjerne armene til hjelp for å holde balansen. Pass på at fremste fot er langt nok frem, slik at kneleddet ikke får en for spiss vinkel.

8−12 repetisjoner x 3

6. TÅHEV PÅ STANG Du trener: Leggmuskulatur.

Slik gjør du: Stå med føttene på en stang, gjerne i en stige. Hold deg fast med armene hvis det er glatt. Senk hælene ned så langt du greier, og skyv deg opp på tå så høyt du greier. Du kan justere hvor tungt det skal være ved hjelp av armene.

8−12 repetisjoner x 3

Diabetes 5/2023 43

Spør oss Gry Lillejordet Leder Diabeteslinjen.

Diabetessykepleier siden 2012.

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

DIABETESLINJEN

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Marianne Joyce Veileder og sykepleier Diabeteslinjen

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin.

Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

Kan jeg med diabetes type 2 få resept på blodsukkerutstyr?

Påvirker kroppsfettet virkningen av injisert insulin?

SPØRSMÅL: Vil mengden fett man har på kroppen påvirke hvor fort/sakte injisert insulin tas opp i kroppen? Vil en person med mye fett bruke lengre tid på å ta opp insulin enn en tynn person?

På forhånd takk!

Hilsen insulinbruker SVAR: Insulin virker mer effektivt enhet for enhet hos en med lite fett på/i kroppen enn hos en med mer fett på/i kroppen, og det er hovedforskjellen i effekt.

Men fettmengden påvirker også tid til maks insulineffekt: Den blir lenger med økende fettmengde.

Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen

44 Diabetes 5/2023

SPØRSMÅL: Jeg fikk diagnosen diabetes type 2 for noen dager siden. Jeg spurte legen om jeg kunne få en resept til å kjøpe blodsukkerapparat og tilhørende utstyr til kontroll av sukkernivå før måltider. Fikk beskjed av legen at jeg ikke har krav på å få måleapparat på resept, siden jeg kun har diabetes type 2. Er det rett?

Er det ikke slik at alle som har diabetes skulle få mulighet til å kontrollere sukkernivå?

Hilsen nydiagnostisert SVAR: Hei. Selve blodsukkerapparatet må du selv kjøpe på apotek (fås ikke på blå resept). De med blå resept på strips, kan ofte benytte seg av kampanjer på apotekene hvor de kan få gratis måleapparat. Strips og stikkere til målingene kan legen skrive på blå resept også til personer med diabetes type 2. Det går under forbruksmateriell, og legen må da oppgi hvor mange målinger dere er enige om at du skal kunne ta per døgn. Det finnes flere argumenter for at du skal kunne få dette på blå resept.

Ved å lære deg egenmåling av blodsukker, kan du få bedre innsikt i egen sykdom, få en bedre regulering, og dermed redusere risikoen for utvikling av komplikasjoner.

Ta utgangspunkt i ditt eget behov og hvordan resultatet skal brukes: • Ved nyoppdaget diabetes type 2. Her kan blodsukkermåling være nyttig for å prøve ut hvordan mat og fysisk aktivitet påvirker blodglukosenivået.

• Når det er vanskelig å nå behandlingsmålene.

• Ved endring av medikamentell behandling.

• Ved oppstart av insulin og tilpassing av

insulindoser.

Antall teststrimler til blodsukkermåling per døgn skal oppgis på resepten. Dersom dette ikke er oppgitt på resepten, blir ikke teststrimler utlevert på apotek/bandasjist.

For å teste matens effekt på blodsukkeret: • Mål blodsukkeret rett før måltidet (skal da helst være 4−7 mmol/l) og mål igjen ca. to timer etter at du startet å spise.

• Stiger blodsukkeret mer enn 3 måleenheter og ligger over 10 mmol/l ca. to timer etter matinntak, bør du enten endre på måltidets størrelse/sammensetning og/eller øke insulin-/ tablettdosen.

• Hvis blodsukkeret ligger <10, kan du trygt spise samme type og mengde mat igjen ved senere anledninger.

Gjenta dette noen ganger/dager før du gjør for store endringer. Husk at det er mange faktorer som spiller inn, og at disse kan variere fra dag til dag.

Hvor skal man stikke ved blodsukkermåling?

Stikk på sidene av fingertuppene. Det gjør mindre vondt enn midt på, og er til mindre sjenanse når du bruker fingrene dine. Tommelfinger og pekefinger bruker du mest i det daglige, derfor lar du være å stikke her. Hvis du måler ofte, kan du også stikke på sidene av håndbaken, men da må du ha et annet forstykke på pennen. Du bør variere stikksted, og passe på å bruke ny lansett hver gang for å unngå harde, såre fingertupper.

Lykke til!

Vennlig hilsen Nina Rye

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist.

Har jobbet med diabetes siden 1986.

Selvstendig næringsdrivende.

Ragnhild Gjevre Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Hvordan hjelpe en lite skolemotivert ungdom med diabetes type 1?

SPØRSMÅL: Min sønn fikk diabetes type 1 for litt over ett år siden. Han er 16 nå, og går første år på vgs. Siden han begynte på videregående, gikk karakterene ned. Han stryker i flere fag og er lite motivert. Kan det være sammenheng med diabetes? Har noen andre opplevd det samme? Vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å hjelpe ham. Har vært på flere møter på skolen, de lovet å sette i gang tiltak slik at han får ekstra hjelp, men ingenting har blitt gjort.

Hilsen bekymret mor SVAR: Det er synd at det går dårligere med din sønn på skolen. Det er tøft å få diabetes i den alderen, så det kan tenkes at det tynger ham mer enn han snakker om, eller mer enn han vet selv, til og med. Kanskje du kan hjelpe ham med å sette ord på hvordan det kan være for ham å ha fått dette ansvaret med å leve med diabetes type 1 − midt i en periode med så mye annet viktig som skjer.

Det er ofte ensomt og strevsomt med diabetes, og det kan føre til at man blir mindre motivert, eller at det i hvert fall oppfattes slik. Det kan være lurt å se om det er mulig å treffe andre med diabetes type 1 på hans alder, slik at han får snakket med andre i samme situasjon. Lokallaget har kanskje slike muligheter, eller kontakt Ungdiabetes.

Diabetes er ikke bare praktisk utfordrende, men også mentalt og psykolo-

gisk utfordrende, si gjerne litt om det og se om han kjenner seg igjen. Se gjerne også om du klarer som mor å tippe hvordan han kanskje har det, sett ord på det for ham og se om det stemmer. Kanskje kan dette åpne for en samtale rundt disse tingene.

Det er ikke alltid at løsningen ligger i det praktiske, noen ganger er det å bli lyttet til, forstått, og få forståelse og aksept for at «diabetes er noe dritt» viktigere enn noe annet. Lytt gjerne til podkasten «Diabetes distress (with William Polonsky)» som inspirasjon: https://bit.ly/3qxFPzY Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen Ane WilhelmsenLangeland

Instagram: Ungdiabetesnorge Facebook: Ungdiabetes Snapchat: Ungdiabetesno

VANSKELIG Å HUSKE HVA LEGEN SIER SPØRSMÅL: Hei! Jeg har flyttet hjemmefra, og har ikke lenger mamma med på kontroll på sykehuset eller hos fastlege. Jeg sliter med å huske alt legen sier, og det er ikke alltid jeg forstår hva hun mener. Har dere noen tips?

Hilsen Jente, 22 år SVAR: Det er en stor overgang når man skal begynne å gå på kontroller alene. Hvis det er vanskelig å forstå hva legen sier/mener, er det helt innafor å spørre om det er mulig å få en enklere forklaring på ting. Det er ofte at leger/sykepleiere bruker et fagspråk som er vanskelig å forstå. Da er det bedre å spørre hva som menes, enn at du skal gå ut av kontoret etter timen og ikke ha forstått noen ting.

Jeg tror også helsepersonell synes det er bedre at en spør en gang for mye enn en gang for lite.

Hvis du sliter med å huske alt som blir sagt, kan det være lurt å skrive det ned på notater på mobilen eller andre steder, for eksempel på en lapp. Jeg har selv skrevet ned ting som ble sagt etter en time på sykehuset. Da er det lettere å huske, og jeg synes det blir en liten motivasjon for meg selv.

Eventuelt går det an å be legen om å skrive ned det dere snakket om i en epikrise/dokument, så kan du finne igjen dette senere. Som regel blir alle dokument etter en time på sykehuset lagt på helsenorge.no.

Hilsen Sofie Stifjell Johansen

Diabetes 5/2023 45

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Hvordan påvirker vårt møte med helsepersonell diabetesen?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg ønsker at dere tar opp som tema i Diabetes hvordan personer med diabetes opplever å bli behandlet av helsepersonell som vi møter i forbindelse med diabetesen.

Min erfaring − med type 1 i 53 år − er at uansett om jeg når behandlingsmålet for diabetes, er helsepersonell aldri fornøyd.

Mange forteller meg ting som jeg selvsagt kan. De forteller meg hva jeg skulle ha lært av gitte situasjoner, som om jeg er helt ute av stand til å evaluere dosering, matmengde og trening selv. Diabetessykepleierne går gjennom blodsukkermålingene i detalj, og stiller spørsmål som «hvorfor ble det så høyt her da? Tenkte du ikke på …, vet du ikke at ..., i disse situasjonene burde du heller gjøre sånn og sånn».

Jeg er mye mer redd for diabetessykepleieres og legers kommentarer, enn jeg er for komplikasjoner. De gangene blodsukkeret (ikke HbA1c, altså) nærmer seg 10 mmol/l, knyter det seg i magen min ved tanken på at en diabetessykepleier kan oppdage dette og spørre hvorfor. Av den grunn har jeg ikke orket å gå til diabetessykepleier på flere år, men får likevel like vondt i magen når blodsukkeret stiger. Jeg går til kontroll hos endokrinolog en gang i året − stort sett bare for å få målt langtidsblodsukkeret.

Jeg antar at dersom noen gjennomførte en spørreundersøkelse blant personer med diabetes, ville de fleste av oss kunne fortelle at vi én eller flere ganger har følt at helsepersonell har behandlet oss nedlatende og uverdig.

En god del personer «gir blaffen» i diabetesen. Hvorfor gjør de det, tror dere? Jeg vil hevde at det er fordi de trenger å bestemme over livet sitt selv. Når helsepersonell bestemmer hvordan du skal behandle blodsukkeret ditt, blir eneste måten å bestemme over eget liv, å ignorere dette.

Dessverre. For en del mennesker er det utrolig viktig å føle at man har råderett over eget liv. Man må faktisk føle en reell valgfrihet med hensyn til å regulere blodsukkeret.

Mange ansatte i helsevesenet har en lang vei å gå når det gjelder dette. Dere «mister»

46 Diabetes 5/2023

Jeg er mye mer redd for diabetessykepleieres og legers kommentarer, enn jeg er for komplikasjoner. mange pasienter ut av behandlingsløpet fordi de føler seg tråkket på.

Jeg har ingen forhåpninger om at dere tar opp dette i Diabetes. Og dersom dere gjør det, må dere nesten spørre pasienter om hvilke opplevelser de har hatt, og ikke leger og sykepleiere om hvilke opplevelser de tror de har gitt pasientene. Og jeg mener ikke å ta opp hvordan sykdommen påvirker oss, det tar dere jo opp i alle bladene. Jeg mener å ta opp hvordan helsepersonell påvirker oss.

Hilsen type 1-er i 53 år SVAR: Du skriver om et ekstremt viktig tema her. Det er også veldig trist at det er slik for mange. Dette er utrolig viktig, og heldigvis er det mer fokus på brukermedvirkning nå enn før. Samtidig er helsevesenet ikke optimalt lagt opp når det gjelder dette. Hele måten diabetesomsorgen fungerer på, hadde hatt nytte av en ansiktsløftning.

Strukturen i diabetesoppfølgingen er slik den alltid har vært, mens noen sykehus har begynt å endre praksis til å bli mer brukerstyrt. I 2016 kom den nasjonale anbefalingen for diabetes for helsepersonell, hvor det du tar opp er adressert: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/kommunikasjon-mestring-og-motivasjon-veddiabetes. Samtidig betyr ikke det at alle begynner å gjøre det som står i anbefalingen.

Det å endre måten man utøver sitt yrke på, er heller ikke så lett for mange helsepersonell. De må trenes, og dette må øves på. Samtidig må den enkelte se hva som er problemer, og hvilke endringer som trengs.

Jeg tror personlig at alle leger og sykepleiere gjerne vil hjelpe og ikke vil kritisere, men de er trent til å gi råd og finne løsninger, og når de forsøker på det, føler man seg som pasient hverken sett, forstått eller anerkjent som kompetent.

Det er ikke sikkert legen/sykepleieren forstår at det er slik det oppleves for deg.

Det er stor forskjell på å be noen ta noen tabletter i fire uker for å bli kvitt en infeksjon, og det å gi råd til andre om hvordan de skal leve livet sitt, som på en måte er saken ved diabetes type 1, siden beslutninger knyttet til diabetesen må tas i alle situasjoner i livet. Jeg tror utdannelsene mangler en del på dette.

Vi i Faggruppe for diabetespsykologi er svært klar over denne problemstillingen, og jobber for å adressere dette og lære opp annet helsepersonell. Jeg også tror mye handler om kommunikasjon og følelsen mottaker sitter med i lege-/sykepleierkonsultasjoner, og følelser som skam, tristhet og frykt kan blokkere for gode timer og løsninger, for ikke å nevne gode relasjoner mellom pasient og helsepersonell.

Jeg skal ta dette med videre inn i Faggruppe for diabetespsykologi, kanskje noen av oss vil skrive noe om dette til Diabetesbladet.

Takk for ditt viktige innspill og lykke til!

Vennlig hilsen Ane Wilhelmsen-Langeland

DET ER DE ENKLE TING SOM BETYR NOE. Fås på alle apotek.

Med Accu-Chek Guide Me blodsukkerapparat kan du enkelt avlese resultatene på den store skjermen. Den smarte strimmelboksen hjelper deg å holde styr på teststrimlene, og det er enkelt å bruke med kun 2 knapper.

Les mer på accu-chek.no ACCU-CHEK og ACCU-CHEK GUIDE ME er varemerkene til Roche. ©2023 Roche Diabetes Care.

Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care, PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo, tlf. 23 37 33 00.

Accu-Chek Kundesenter tlf. 21 400 100. E-post: no.accuchek@roche.com MC-NO-02552 V1.0

Diabetes 4/2023 47

Den psykologiske siden

Tallenes tale

D

Nina Handelsby Psykologspesialist ved barneog ungdomsklinikken, Haukeland universitetssjukehus (Helse Bergen).

Har hatt diabetes type 1 siden 1999.

e siste fem til ti årene har det vært en rivende utvikling i hjelpemidler til egenbehandlingen ved diabetes type 1. Fra flere daglige fingerstikk for å måle blodsukker og insulin med penn eller sprøyte, til moderne tekniske hjelpemidler som kontinuerlig blodsukkermålere (sensor) og avanserte insulinpumper. Sensorer er i dag et mye brukt hjelpemiddel i Norge. Nesten ni av ti voksne med diabetes type 1 har sensor, og nært sagt alle barn og unge. Flere og flere har også avanserte og delvis automatiske insulinpumper som «snakker» med sensoren. De fleste sensorene og noen av pumpene overfører informasjon til smarttelefon eller smartklokke.

Bruker du sensor, og kanskje også insulinpumpe, så kjenner du til den enorme mengden med informasjon og tall du har tilgang til ved en titt på smarttelefonen eller pumpa. Smarttelefonen kan gi alarmer, dirre og blinke om blodsukkeret er lavt eller for høyt, og den holder nøye regnskap over alle tenkelige diabetestall, med statistikk og flotte grafer. Smartteknologien i kombinasjon med disse tallbaserte hjelpemidlene er på mange måter en gavepakke for de av oss som bruker sensor og pumpe. Eller?

HELSEGEVINST OG LIVSKVALITET

Forskning peker i retning av at sensorteknologien, med alarmer ved lavt og høyt blodsukker, gjør det tryggere å leve med diabetes. De siste årene er det stadig færre barn, ungdom og voksne i Norge som opplever alvorlig lavt blodsukker og færre som har veldig høy HbA1c.

Mulighet for å dele informasjon fra sensor til andres smarttelefoner, gjør det både tryggere og enklere for mange barn og ungdom med diabetes å være selvstendige og selvhjulpne i egenbehandlingen, uten at foreldrene er til stede.

Tallene fra sensor, sammen med informasjon fra pumpen, kan også bidra til at du blir mer treffsikker med insulindoser, og at du unngår skikkelig lavt og høyt blodsukker. Mange erfarer også at diabetesoppfølgingen tar mindre tid, når de stoler på sensoralarmer og at pumpen «ordner opp». Mange av pumpene og sensorene har smarttelefon-apper som gir gode grafiske fremstillinger av tallene. Tallene blir mer konkrete, og det blir litt lettere å forstå hvordan blodsukker, insulin, mat og aktivitet virker i din kropp. Det gjør det også gjerne enklere å analysere mønstre og se sammenhenger. Dette 48 Diabetes 5/2023

er til god støtte om du vil gjøre endringer på insulininnstillinger og små valg i hverdagen. Grafer og fargekoder gjør det også lettere for barn og ungdom å tolke tallene selvstendig og lære seg «sin diabetes».

Forskere ser også på hvordan tekniske diabeteshjelpemidler påvirker livskvaliteten til dem med diabetes type 1, og deres pårørende. Noen studier peker i retning av at hjelpemidlene, først og fremst sensor, på gruppenivå gir bedre opplevd livskvalitet. Andre forskere finner imidlertid ingen sammenheng, eller til og med negativ sammenheng, mellom livskvalitet og bruk av insulinpumpe og sensor. Det er et lite tankekors, særlig for de av oss som har levd mange år med diabetes type 1 uten alle hjelpemidlene vi har i dag. Mange ville ikke vært foruten verken sensor eller pumpe nå, og føler seg tryggere og får god hjelp av teknologien. Men, har du tenkt over hvordan det er for deg å ha tilgang til alle disse tallene til enhver tid?

DET BESTE KAN BLI DET GODES FIENDE

Alarmer i tide og utide, både på dagen og om natta, «fjernovervåking» der en som pårørende kun har noe informasjon – men ikke alt – kan være veldig stressende.

Det kan nøre oppunder negativt selvsnakk og ubehagelig skam- eller skyldfølelse: Det er fort gjort å tenke at tallene avslører at du ikke er flink nok, ikke følger godt nok med eller gjør det lure eller riktige. Tallene kan også bekrefte det man er redd for, høyt blodsukker eller fallende/lavt blodsukker, og sette i gang en kjedereaksjon av katastrofetanker; «tenk om jeg blir veldig lav» «jeg kan ikke la alarmen gå nå», «jeg kommer til å bli blind».

Både alarmene og alle tallene i seg selv kan være overveldende å forholde seg til. På sykehuset er de gjerne opptatt av å se på tallene og grafene, analysere mønstre og foreslå endringer. For noen av oss kan det være vanskelig å vite hvilken ende en skal begynne i når en skal analysere, eller en blir opptatt på et veldig detaljnivå av tallene. Det kan fort ta mye mer energi og tid enn du ønsker. Utfordringen er at det er så lett tilgang på informasjonen. Det glir gjerne inn i strømmen av annen kontinuerlig informasjon på smarttelefonen. Hjernen vår belønnes av alle nye ting som popper opp på skjermen, og av blinking, plinging og klare farger. Når du først har tatt telefonen i hånden er det fort gjort å bli sittende fast i en liten «loop» der en er innom flere apper med ny informasjon, og gjerne også appen med

blodsukkeret. Men når blodsukkerinformasjon hele tiden er så lett tilgjengelig, så er sjansen stor for at du ofte får informasjon som du strengt tatt ikke alltid trenger. For noen inviterer dette til et vanemønster med «micro-management», hvor en handler unødvendig mye på blodsukkerinformasjon; korrigerer og justerer blodsukkeret med insulin og mat mer enn det som trengs. Da ender en gjerne opp med at diabetesbehandlingen tar mer tid heller enn mindre tid, og det blir veldig forstyrrende, både for deg som har diabetes eller om du har et barn med diabetes.

Noen er også skeptiske til å gjøre seg avhengig av tekniske hjelpemidler. Redd for å «miste» magefølelsen og kontakten en har med sin egen kropp, og redd for å stole på et hjelpemiddel, som kanskje ikke viser riktig verdi eller som kan slutte å fungere. Og det er virkelig med rette at en har denne skepsisen; teknologien kan gi falsk trygghet, og det er i din egen kropp du kjenner deg selv best.

LA TALLENE FÅ HJELPE DEG

Om du allerede har dingser som gir deg mye tall i hverdagen, eller om du står på trappene til å få deg pumpe eller sensor, eller kanskje også er naturlig skeptisk.

Her er noen råd: › Husk at alle tall kun er informasjon. De er først og fremst nyttige for deg når de gir informasjon som du skal gjøre noe med. De sier ingenting om deg som person eller din verdi som menneske. › Informasjonen og tallene er kanskje ikke alltid det du ønsker, og en kan av og til bli irritert, lei seg eller redd. Akkurat som følelser kommer og går, så vil tallene også forandre seg. Husk at tallet du ser nå vil være annerledes om en time, eller kanskje før.

Kan eller skal du gjøre noe med tallet? Forsøk å koble tenkehjernen og kunnskapen din om diabetesen din på, og ikke la den ubehagelige følelsen overstyre. › Tenk over hvilke tallverdier og grenser som er viktige for deg og hva de betyr? Hvilke tall og grenser er mindre viktige? Sett alarmer som er relevante og gode nok for deg, og som ikke går for ofte. › Kjenner du at du blir overveldet, og at tallene krever mer av din oppmerksomhet enn du ønsker? Du er ikke alene! Tenk gjennom hva det er som stresser deg og hvordan du konkret kan sette grenser for når

og hvor mye du skal ha tilgang til informasjon. Kan du skru av alarmer, legge vekk mobilen, ikke ha blodsukkerinformasjon på smartklokka? › Blir du stressa når teknologien ikke funker som den skal, når du ikke kan stole helt på tallene eller du ikke får all den informasjonen du er vant til? Lag deg en plan for hva som er et minimum av informasjon du trenger for å håndtere diabetesen godt nok. › Hvordan kan du bruke og analysere informasjonen til nyttig læring for deg? Ikke la dette bli et livslangt og alltid pågående prosjekt. Informasjon fra sensoren og pumpa gir mulighet for mye læring, og du lærer best om det er litt avgrenset: Sett av noen dager, planlegg og forbered deg. Bruk tallene, se etter mønster, studer dem alene, sammen med partner, foreldre eller sammen med legen eller sykepleier. Gjør endringer, se etter endringer. Ikke endre på for mange ting om gangen.

Det er både risiko og slitasje forbundet med for lite og for mye informasjon, og for lite eller for mye tillit til teknologien i beslutningstaking, læring og egenbehandling. Samtidig er potensialet stort! Vær bevisst på hvordan du kan dra nytte av det tallene og teknologien kan gi, uten at det skal gå på bekostning av livskvaliteten, tidsbruk og energi. Det gjelder å finne et nivå som balanserer passende mengde og riktig type informasjon for akkurat deg. Og det er det bare du som vet!

KILDER • Barnediabetes.no • Bratke H m.fl. (2022) Relation of Health-Related Quality of Life with Glycemic Control and Use of Diabetes Technology in Children and Adolescents with Type 1 Diabetes: Results from a National Population Based Study.

• https://www.noklus.no/norsk-diabetesregister-forvoksne/tilbakemeldingsrapporter-og-arsrapporter/ • Polonsky WH m.fl. (2017) The Impact of Continuous Glucose Monitoring on Markers of Quality of Life in Adults With Type 1 Diabetes: Further Findings From the DIAMOND Randomized Clinical Trial.

• Speight J. m.fl. (2023) Impact of glycaemic technologies on quality of life and related outcomes in adults with type 1 diabetes: A narrative review.

Diabetes 5/2023 49

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Slangen i paradis

STOR FEST FOR FRIVILLIGHETEN I Diabetikeren nr. 10, 1973, oppsummeres den nylig avholdte feiringen av forbundets første 25 år. Den gang ble helsefrivilligheten hedret med både pressedekning, pomp og prakt. Til og med Kongen var nesten til stede.

Forbundets 25 års jubileum ble feiret i strålende høstvær lørdag 29. september 1973. Så vel forbundet som sukkersykesaken hadde fått god omtale både i pressen, radio og fjernsyn i forbindelse med jubileet. (…) Den vakre Aulasalen var pyntet med høstblomster, og stemningen ble straks anslått da Kringkastingsorkesteret under sin dirigent Øyvind Bergh åpnet med å spille «Alla Marcia» av Jean Sibelius.

Forbundets formann, tannlege Anders O. Grevstad, ønsket forsamlingen velkommen. (…) Formannen beklaget at H.M. Kong Olav – som på et tidlig tidspunkt hadde tilsagt sitt nærvær – dessverre ikke kunne være til stede på grunn av den inntrådte hoffsorg.

Skuespillerinnen Wenche Foss fikk hele forsamlingen med seg da hun på sin sjarmerende måte minnet om den takknemlighet vi alle skulle føle for hver dag vi får den lykke å være friske og kunne gjøre noe for våre medmennesker.

Neste utgave av

kommer 27. februar 2024 50 Diabetes 5/2023

På side 48 i dette nummeret av Diabetes tar psykologspesialist Nina Handelsby for seg mulige ulemper ved pumpebruk. «Det beste kan bli det godes fiende» sier hun, og viser blant annet til hvordan det er å forholde seg til en konstant flom av tall, informasjon og alarmer.

Jeg kjenner meg godt igjen, såpass godt at jeg supplerer med mitt eget personlige addendum.

Jeg bruker Tandem t:slim, pumpa har gjort diabeteshverdagen og blodsukkerkontrollen min til en lek. Men den kan også gjøre hverdagen til en pinlig dårlig komedie.

Det er nemlig én ting med den pumpa som fører til både sinne og skam, og det er den jævla slangen! Pumpas jobb er å sluse insulinet i ørsmå mengder gjennom den 60 cm lange slangen som snor seg fra pumpa og inn i magen. Dette fikser slangen fint, med høy presisjon og uskyldig som ei sommerfugllarve. Men slangen er også en kobra i larveklær. Vi vet jo så godt at alt som KAN hekte seg fast, VIL hekte seg fast.

Hver dag er ulik den andre, med like mange ulike måter å hekte seg opp i ting. En typisk dag starter gjerne med et absurd morgenritual. For når jeg legger meg om kvelden, fester jeg snorkemaska til ansiktet (som i likhet med insulinpumpa er utstyrt med en veldig lang slange) og legger insulinpumpa ved siden av meg under dyna.

Jeg er en sånn en som vrir meg omtrent 642 ganger i løpet av natta, og det straffer seg når du deler seng med slanger. Når vekkerklokka ringer, ser jeg ut som en komprimert høyball surret inn i hamptråd. Jeg bruker så det neste kvarteret på å lirke meg ut av virvaret, transformert til en slags organisme uten differensierte kroppsdeler i parodisk Kama Sutra-lek med hildringstimens blåknuter.

«Optimisme er den troen som fører til prestasjoner», skrev den amerikanske forfatteren Helen Keller. Jeg kan med hånda på hjertet si at optimisme ikke er den troen som presterer meg ut av senga om morgenen.

Det neste på agendaen er å komme seg på jobb. Med insulinpumpa festet i beltet, og slangen hengende i ei slapp løkke ned langs låret mellom pumpe og innstikksted, blir jeg en dag morgenrushets store ulyk-

kesmagnet. Idet t-banen ankommer Brynseng, kjemper 30 passasjerer om å komme seg først ut, jeg er midt blant dem. Problemet er bare at jeg er den eneste silden i tønna som plutselig har en slange hektet fast til lokket på bossbøtta ved utgangen. De 15 bak meg dytter meg febrilsk fremover og skjeller meg ut etter noter, de skjønner jo ikke en dritt av hvorfor jeg står som støpt fast med én fot i gulvet og den andre halvveis ute på perrongen.

«Jammen, slangen min sitter fast, dere må rygge!!!» roper jeg fortvilt. Det eneste dette fører til, er at folk selvsagt lurer på hva slags godsaker jeg har røyka til frokost, det hele akkompagnert av ei knusktørr, likegyldig stemme over høyttaleranlegget: «Vennligst ikke hold dørene, det forsinker avgangen».

Paulo Coelho skrev: «Hvis du vil vite hvordan suksess føles, bør du lære å sette pris på reisen. Som regn bringer regnbuen, bringer reisen som involverer hardt arbeid deg dine drømmer til virkelighet». Jeg kan med hånda på hjertet si at min reises eneste suksesshistorie, er at alt som trengs for å gjøre skam til virkelighet, er en slange.

Vel fremme på jobb har jeg ristet av meg det meste av skamfølelse. Blide kolleger og stram kaffe gjør ofte underverker. Men det går ikke mange minuttene før det begynner å vibrere fra beltet, pumpa har noe å fortelle meg. Jeg tar en kikk, og det viser seg at blodsukkeret er på 24.3 – med to piler pekende rett opp som falloser i synkron eufori.

Jeg får mine mistanker, og ganske riktig – en smal stripe blod fra innstikkstedet på magen gir vitnesbyrd om en slange som måtte gi tapt. I kampens hete på t-banen klarte den rett og slett ikke å bite seg fast lenger, overmakten ble for stor.

Med en slags fornuftsstridig skadefryd betrakter jeg slangens livløse hode, der det med blod fra munnvikene dingler slapt over bukselinningen min. For til daglig irriterer jo denne skapningen vettet av meg, i tillegg til å redde livet mitt.

Som hver dag ellers, bruker jeg så et par minutter på å vurdere om jeg skal pælme hele pumpa og gå tilbake til penn. Så drar jeg hjem og bytter infusjonssett isteden. For jeg er jo heldigvis hekta, for livet.

JULETREVARIANT

I ANNEN REKKE

FORSINKET

FØDERAL REPUBLIKK

GUTS

JULETREPYNT

HANNFUGL

HYGGE PELSDYR

NYINNKALT SOLDAT ELEKTRISITET

ADVENTSBAKST

ASPEKT GAP SMÅ, BLI MYKE FOR- KJENNE FJÆR UNDRET TIL BRØDINGREDIENS

GJØRE VONDT

Takk for minnegaver Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser: Ramon Bermudez Jon Andre S. Nedrebø

VÆRE GLANSFULL

Gunnar Løstegaard Bengt Pettersen Rolf Harald Blomvik

TALL

VÆRE TILSKUER TIL

MIDTØSTENSTAT

TID FOR TRADISJONER

PARADISISK STED

PLUTSELIG SI SOM SAUEN MESTER

TVTITTER SVINN SPISS GJENSTAND

FOT PÅ GLASS

GLØDENDE

DATAMINNE

SLUTT

SMALT FELT

JULEKORTMOTIV

Stein Nørstebø

MELKEPRODUKT

JULEMAT

VEDRØRE

FØRE BAK LYSET

Erna Louise Gulbrandsen Hanne Karin Larsen

FEILAKTIG

ENGASJEMENT

STØRRE HÆRAVDELING 3,14

UFRED NATURLIG

KJØTT PÅ JULEMENYEN

HVITT PARATEPPE DOKSAL HOLDE TIL

BLEST

HARMFULL FATNING VINNE

FABELVESEN

FENOMENAL

Line Persson FEST

Martin Gudmundsen

BINDE SEG TIL

FESTEMIDDEL GI TILLATELSE TIL

Steffen Nervik Gabrielsen Inge Olav Ljostad Nils Kristian Stenumgaard Anne Marie Mælum

DOKTOR GJØRE KJENT

BUNNFALL

OMELETTINGREDIENS

MANØVRERE RIDEDYR

FØLGENDE DIT HEN

BRITISK BY FLIRE GJENNOMGÅ

Tore Reidar Simensen ESTIMAT BALLE PÅ SEG

BAKEINGREDIENS

JULEKAKE

DiabeteX 5/2023 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no Bli med i trekningen av en lommelykt.

Frist: 1. februar 2024 Navn: Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon

Adresse:

til diabetesforskning ­eller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Vinnere av DiabeteX 4 2023 Margrethe Petersen Haug, Hagan Roy Henry Nilsen, Båstad Bjørg Boge, Høyanger

Diabetes 5/2023 51

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

Alf Gunnar Roksvåg

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

Med din hjelp fortsetter vi kampen Støtt kampen for et godt liv med diabetes.

Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stott-oss

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet.

2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag

1922 - En 14 år gammel døende gutt er den

til ny førerkortforskrift.

første som får en vellykket insulininjeksjon.

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut

Leonard Thompson lever videre inntil han dør

for første gang.

26 år gammel av lungebetennelse.

2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet

1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet

for at brukerne får bedre tilgang tilinsulinpumper

Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle

og sensorer.

med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.

2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under

1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig

koronapandemien, blant annet med nettmarkering

vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett

av Verdens diabetesdag og utdeling av

til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

Diabetesforbundets forskningspris.

1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangs-

2021 - Norges første TV-sendte innsamlings-

sprøyter og kanyler refundert.

aksjon til inntekt for diabetesforskning.

1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet.

Les mer på diabetes.no/100