NR. 1 / FEBRUAR 2024 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO
Å få et barn med diabetes type 1 er en kolossal omveltning. Plutselig skal man være forelder, behandler og pårørende. Men Hanne og Torjus (5) har funnet sine egne løsninger.
ADiabetes utgis av
nna Gavaldas bok «Saman er ein mindre aleine» handler om fire ensomme mennesker som møtes og knytter nære bånd. Det er en roman om kjærlighet og relasjoner – og om hvor viktig det er å ha noen i livet sitt. Ikke noe menneske er en øy. Et felleskap er viktig, både for den som er frisk og for den som er syk. Men kanskje har et fellesskap ekstra mye å si for den som strever med helsa. Å ha noen å snakke med, noen å utveksle erfaringer med, betyr ekstra mye for den som daglig må håndtere et svingende blodsukker. På side 12 møter du Hanne, mamma til fem år gamle Torjus. Da sønnen fikk diabetes type 1, måtte Hanne være både mamma og behandler. Et tilbud ved Stavanger universitetssjukehus ga henne muligheten til å møte andre mødre i samme situasjon.
Livet
noen ganger ha en litt sår side. På side 48 skriver Eirin Winje treffende om den vonde følelsen som kan oppstå når du ser eller hører at andre har bedre blodsukker, eller har det enklere med sin diabetes, enn deg. Winje kaller det for diabetessjalusi. Og reaksjonen er både forståelig og naturlig, sier hun: «Det går an å både glede seg med andre og kjenne på diabetessjalusi på én gang. Det trenger ikke være enten eller, og det er ikke noe galt i seg selv å kjenne på disse negative reaksjonene. Tvert imot er det nyttig å observere hva som skjer inni oss, og velge mer bevisst hvordan vi skal forholde oss til det.»
Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.
Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.
Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.
E-post: post@diabetes.no
Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no
Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no
«Jeg synes at diabetes er ganske ille, og at livet med sykdommen kan være tøft. Her møter jeg andre som vet nøyaktig hva vi står i», sier Hanne.
Men åpenhet og fellesskap kan også
Israels umenneskelige blokade av Gaza høster livet til mennesker med diabetes, på grunn av den kritiske mangelen på insulin.
Quds News Network på X
I denne utgaven av Diabetes får du også tips til matoppskrifter og god vin (med lite sukker) som passer til den litt lysere årstiden vi nå er på vei inn i. For det er det også viktig å huske på: Livet – også det med diabetes – skal nytes.
God vår!
Toril Haugen
Slutt å ha sex før ekteskap og bruke diabetes som clickbait. Ta en ordentlig utdanning. Knapperys kommentar på Ingrid Aguiluz’ blogg.
Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no
Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Uteblitt magasin?
Ring 21 04 77 46, eller mail til kundesenter@fagpressen.no
Årgang: 75, ISSN 1502-1424
Opplag: 29 618
Layout: Mediamania.no
Trykk: Ålgård Offset AS
Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock
Forsidefoto: Jan Inge Haga
Et medikament for behandling av diabetes type 2 og fedme, kan også redusere risikoen for å utvikle skrumplever og leverkreft.
Diabetes.co.uk om ny, svensk forskningsstudie
Verdiene overføres til din smarttelefon3 minutt for minutt, slik at du vet når din glukose begynner å bli lav, og du kan handle raskere for å unngå lav glukose.
Det er enklere å få oversikt
Neste generasjon av kontinuerlig glukosemålingssystem (cgm)
Samspillet mellom foreldre og barn er viktig når man har et barn med diabetes. Et pilotprosjekt ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) tilbyr gruppeveiledning til mødre med små barn med type 1. – Gull verdt, mener Hanne F. Reilstad, mamma til Torjus (5).
SIDE 12
Med løfte om vår
Snøen og kulda er på vikende front, og vi gleder oss til lysere tider. Det gir seg utslag også i hva vi har lyst på i glasset. Her er ti vårlige forslag til god drikke når vinter går mot vår.
SIDE 30
Min diabetes
SIDE 6
Kortnytt
SIDE 8
Matnyttig
SIDE 25
Finn formen
SIDE 41
Diabeteslinjen
SIDE 44
Den psykologiske siden
SIDE 48
Litt på siden
SIDE 50
Diabetesforbundets nye generalsekretær
Britt Inger Skaanes har vært engasjert i frivilligheten siden hun var sju år. Hun liker en utfordring og lader gjerne batteriene med et badstubad.
SIDE 34
«Jeg motiveres av å erkjenne at diabetesen er en del av meg jeg ikke kan bli kvitt, så da prøver jeg bare å gjøre det beste ut av det. »
AMALIE HINDRUMSEN SIDE 6
«Hvis jeg ønsket å fortsette å bruke Humalog, måtte jeg betale mellomlegget av egen lomme. Det hadde jeg lite lyst til.»
KATRINE MARIELL KARLSEN SIDE 34
Stiv i kroppen etter en vinter med mye snø og is? Her får du seks supre øvelser som myker opp både muskler og ledd – og som du enkelt kan gjøre hjemme i stua.
SIDE 40
«Mange med nyoppdaget diabetes trenger å se at det går an å leve godt med diabetes. Og leve med rolig, normalt og optimalt blodsukker.»
EIRIN WINJE SIDE 48
AV
OSERING OG KorrIGERING AV gluKoseNIVÅER HVERT 5 minutT, 24/7 UTEN KALIBRERING~**
Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering** , og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi†
Fokuser på livet - ikke glukosenivåene.
Se mer på www.medtronic-diabetes.no
~ Se bruksanvisningen
*
1.
3.
12 ÅR. Bor i Mandal, går i klasse 7C på Furulunden skole, fikk diabetes type 1 da hun var to år gammel.
BRUKER: MiniMed 780G og Dexcom sensor.
SISTE HBA1C: 50 mmol/mol (6,7 %)
Amalie (12) motiveres av å klare ting hun tror hun ikke klarer. Den aktive håndballspilleren lar seg heller ikke påvirke av fordommer og uvitenhet, hun kaller det heller nysgjerrighet.
TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO ODD ARNE NOMEDAL
− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?
− At jeg alltid må passe på blodsukkeret, og at det av og til kan være vanskelig å styre, for eksempel under trening.
− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?
− Det å passe på hele tiden, kan være slitsomt. Før kunne jeg bli redd hvis jeg gikk for raskt ned i blodsukker, og lot ofte være å delta på aktiviteter for å sikre at jeg ikke fikk føling. Men etter hvert har jeg lært meg å stole på utstyret.
− Hvor åpen og synlig er du?
− Jeg er ganske åpen om at jeg har diabetes, så alle de jeg kjenner best og er sammen med, vet det. Av og til kan det være slitsomt hvis folk spør om hva jeg har på armen og på magen, men da prøver jeg så godt jeg kan å forklare dem.
− Hva motiverer deg?
− Jeg motiveres av å erkjenne at diabetesen er en del av meg jeg ikke kan bli kvitt, så da prøver jeg bare å gjøre det beste ut av det. Jeg blir også motivert av å klare ting jeg tenker at jeg egentlig ikke klarer. Det er mange kjendiser og idrettsutøvere som har diabetes, da vet jeg at diabetesen ikke kan stoppe meg i å nå målene mine.
− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?
− Mat som gir energi og ikke øker blodsukkeret, er viktig for meg. Jeg spiser sunne, grove varer, for da er det lettere å regulere blodsukkeret. Derfor er jeg veldig glad i hjemmelaga og litt sunnere mat. Nå som det har blitt en vane, synes jeg det er bedre med matvarer uten sukker enn for mye sukkerrik mat.
− Hva med fysisk aktivitet?
− Jeg driver med aktivitet tre−fire ganger i uka,
pluss gymtimene på skolen. Jeg går på håndball og spiller for laget MHI. Jeg driver også med egentrening. De fleste aktivitetene er sammen med venner eller familie, det gir motivasjon til å trene. Jeg liker å ligge på et blodsukker rundt 8,0 under aktivitet. Hvis jeg er for høy under aktivitet, er det tyngre å være med og å holde motivasjonen oppe. Trening er gøy og gir en god følelse når du er ferdig. Og det er veldig sosialt også.
− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?
− Jeg har ikke møtt så mye fordommer, men mange er nysgjerrig på sykdommen. Jeg har møtt folk som spør hva jeg har på armen eller på magen, eller hvis pumpa piper. Da forklarer jeg det på en lett måte, og sier at det er en sykdom som heter diabetes, og at utstyret jeg har på meg er en type medisin.
AMALIES 3 GODE RÅD:
1
Ta noe mat før trening eller aktivitet.
2
Ikke vær redd for å vise at du har diabetes, for folk vil vise god forståelse. 3
Ikke la diabetesen stoppe deg i å gjøre ting du har lyst til.
− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?
− Det ene er da jeg først begynte å tørre å gå ut på ting uten mamma eller pappa, for eksempel sammen med venner. Det gir en god mestringsfølelse å klare å håndtere sykdommen på egenhånd.
Det andre er en gang jeg var på reopplæring på sykehuset uten mamma eller pappa, men jeg var der med en annen jente på min alder som også hadde diabetes. Vi fikk mer opplæring i diabetesen sammen, og vi overnattet på sykehuset sammen en natt.
− Og det verste?
− Det er de gangene jeg har følt meg uvel etter jeg har hatt veldig høyt eller veldig lavt blodsukker. En gang fikk jeg syreforgiftning fordi slangen var tett. Det skjedde sent på kvelden, og jeg følte meg kvalm og hadde vondt i hodet. Det gikk bra til slutt, jeg måtte bare drikke mye vann og gi insulin.
En ny studie viser at eldre som bor i nærheten av natur, har bedre helse. Det viser en studie utført ved Washington State University i USA. Studien er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Health & Place. Deltakerne i studien var over 65 år, og forskerne brukte informasjon fra 42 000 personer i denne aldersgruppen. Deltakerne hadde svart på en helseundersøkelse i årene mellom 2011 og 2019. Forskerne studerte effekten av såkalte grønne eller blå områder, der blå områder betyr vann, slik som elver, dammer eller innsjøer. Funnene viser at deltakerne som bor i nærheten av grønne eller blå områder har bedre helse, både fysisk og mentalt, skriver forskning.no.
En studie ved Lunds universitet i Sverige viser at jenter får diabetes type 1 tidligere enn gutter. 3645 svenske barn har deltatt i studien. Jentene var i snitt 9,53 år gamle ved diagnosetidspunkt, mens guttene var 10,23 år gamle. Teoriene om hvorfor jenter utvikler diabetes type 1 tidligere enn gutter, er flere, skriver Allt om Diabetes.
– En teori er at jenter generelt har en sterkere immunologisk respons. Den støttes av vår studie, som viser at jenter har flere typer antistoffer ved diagnosetidspunkt, sier studiens førsteforfatter, Jasaman Tojjarr til Diabetes Care.
Stress hos foreldre kan påvirke barnets HbA1c. Det viser en amerikansk studie omtalt i BMJ Diabetes Research & Care. Forskerne fant at barn som ikke brukte pumpe, hadde høyere HbA1c. Men de fant også at foreldrenes stressnivå hadde enda mer å si. Studien er basert på 157 familier med barn i skolealder.
Intervalltrening i vann har like god effekt som intervalltrening på land. Det er gode nyheter for mange som sliter med å trene på grunn av kroniske tilstander.
– Dette gir flere et annet godt alternativ for effektiv intervalltrening, sier fysioterapeut og stipendiat Heidi Bunæs-Næss ved OsloMet, som står bak studien.
Amerikanske forskere har undersøkt sårvæske fra kroniske sår hos 22 personer med diabetes og 15 personer uten diabetes. Forskerne oppdaget at de med diabetes hadde defekte exosomer. Dette er en slags signalbærer som har som oppgave å sende viktig informasjon til celler som reparerer sår. Det skriver Allt om Diabetes.
To porsjoner med rødt kjøtt i uken øker risikoen for diabetes type 2. Det viser en amerikansk studie på 200 000 personer, som ble fulgt opp over flere tiår. Jo mer kjøtt de spiste, jo mer økte risikoen. Prosessert kjøtt som pølse og bacon medførte høyest risiko, skriver Allt om Diabetes.
Forskere ved Danmarks Tekniske Universitet (DTU) har analysert søvnen til 34 voksne mennesker over fire uker. Studien viser at søvnen ble bedre med god ventilasjon.
– Hvis du har for dårlig ventilasjon på soverommet, har det en negativ effekt på søvnkvaliteten, sier professor Pawel Wargocki, ifølge forskning.no
De som har en stillesittende jobb, har 16 prosent større dødelighet enn de som ikke har slike jobber. Risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom er 34 prosent høyere blant de som sitter mye stille. For å veie opp for den økte risikoen bør de med stillesittende jobb være fysisk aktive i 15–30 minutter hver dag, skriver cnn.com.
Er du en natteravn? Da har du økt risiko for hjerte- og karlidelser, viser forskning. Forskere ved Gøteborgs universitet står bak en studie som viser at forkalkning i årene har en sammenheng med døgnrytmen. Forskerne har undersøkt 771 personer. 144 av dem beskrev seg selv som utpre-
gede morgenfugler. 128 mente de var ekstremt glade i å sitte oppe sent om kveldene.
Blant gruppen som var mest våkne om morgenen, hadde drøyt 22 prosent tydelige åreforkalkninger. Blant natteravnene gjaldt det over 40 prosent, skriver forskning.no.
Det italienske parlamentet har vedtatt en lov om at alle barn mellom 1–17 år skal tilbys screening for diabetes type 1. Forslaget ble vedtatt med 149 mot 1 stemme. Screeningen skal starte opp i løpet av 2024, og parlamentet har gitt helsemyndighetene fire måneder på å planlegge hvordan den landsomfattende screeningen skal gjennomføres. Prosjektet er beregnet å ha en kostnad på ti millioner euro de første årene.
Hvor lang tid tar det før sigarettene du har røkt, ikke lenger er farlig for helsa? Amerikanske forskere har studert 438 000 voksne amerikanere, og sammenliknet røykere med personer som hadde sluttet å røyke.
Etter ti år med røykeslutt fant forskerne at risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom sank med 64 prosent, sammenliknet med røykere.
Kreftrisikoen ble redusert med 53 prosent. Risikoen for å dø av luftveissykdommer ble redusert med 57 prosent, skriver forskning.no.
Østrogen beskytter mot diabetes type 2
Hormonet østrogen beskytter mot diabetes type 2. Kvinner i overgangsalderen har høyere risiko for å få diabetes type 2. I en studie så forskerne på mus som hadde fått fjernet eggstokkene og som fikk en fettrik kost. De musene som fikk tilskudd av østrogen, fikk ikke diabetes type 2. Mens de musene som ikke fikk østrogen, utviklet sykdommen.
Forskerne fant også at østrogen stimulerer de såkalte endotelcellene på blodkarenes innside til å levere insulin til musklene. Når det
skjer, senkes blodsukkeret, noe som beskytter mot diabetes type 2, skriver Allt om Diabetes, som viser til en omtale av studien i Nature Communications. Forskerne oppdaget også at SNX5, som er et protein i endotelcellene, spiller en nøkkelrolle. Når forskerne skrudde av dette proteinet, kunne ikke østrogenet stimulere insulintransporten. Funnene åpner opp for flere studier på hvordan disse mekanismene kan brukes i behandlingen av diabetes type 2, skriver Allt om Diabetes.
Har vinteren vært lang og tung?
Lykkeforsker Ragnhild Bang Nes mener det er fem viktige ting vi kan gjøre for å få en lykkeligere hverdag:
• relasjoner til andre
• fysisk aktivitet
• å være til stede i livet
• lære noe nytt
• gjøre noe hyggelig for andre
– Gode bånd til andre mennesker er enormt viktig. Gjør hyggelige ting sammen, og bidra gjerne med en hjelpende hånd til andre, sier Nes til NTB.
CONTOUR®NEXT tilbyr unike funksjoner for diabeteshåndteringen din
Eksepsjonell nøyaktighet man kan stole på1*
Den unike smartLIGHT-funksjonen med tre enkle farger som kan hjelpe deg til å ta trygge beslutninger om hva man skal gjøre2
Med Second-Chance® (mulighet for etterfylling av blod) slipper man å stikke på nytt3, og en kan spare opptil 100 teststrimler i
Legg til rette for en fremtidig og oversiktlig diabeteshåndtering ved å koble måleren til CONTOUR®DIABETES-appen
Les mer
LIVSENDRING: For ett år siden fikk Torjus (nå fem år) diabetes type 1. Livet til mamma Hanne F. Reilstad blir aldri det samme igjen. Nå deltar hun i foreldreveiledning ved Stavanger universitetssjukehus, og håper flere vil få samme tilbud.
Et pilotprosjekt ved Stavanger universitetssjukehus (SUS) tilbyr gruppeveiledning til mødre med små barn med diabetes type 1. – Gull verdt, mener deltaker Hanne F. Reilstad.
TEKST FRØY LODE WIIG FOTO JAN INGE HAGA
DOBBELTROLLE: Hanne
Reilstad er både mamma og behandler for Torjus. Denne dobbeltrollen, som alle foreldre til barn med diabetes står i, kan utfordre samspillet mellom voksne og barn.
Tenk deg at du skal en tur til New York. Byen som aldri sover, der alt skjer og mulighetene er endeløse. Du har gledet deg i månedsvis, lest bøker og artikler, drømt og planlagt. Nå går du om bord i flyet: Endelig avreise!
Litt etter avgang kommer kapteinens stemme over høyttaleren. Noe uforutsett har oppstått. Nødlanding er nødvendig. På Færøyene. Der blir du i noen dager, i uvisshet og på egen hånd. Færøyene har mange kvaliteter, men de er ikke New York. Hvis nå ikke USA-turen blir noe av, vil du helst bare reise hjem igjen.
Men du må bli på Færøyene, viser det seg. Resten av livet. Du vil aldri få oppleve den lyse fremtiden i New York, og du kommer aldri tilbake til det du hadde.
Omtrent slik kan det oppleves å få et kronisk sykt barn, forklarer psykolog Janette Røseth i boka Livssorg i familien. Hanne F. Reilstad kjenner seg godt igjen.
– Som de fleste andre hadde jeg en plan for hvordan livet skulle bli. Med et barn med diabetes må
vi omstille tankene og endre noen av de hverdagslige rutinene, sier hun.
HØSTEN SOM ENDRET ALT
Livsvendingen kom høsten 2022. I november fødte Reilstad sitt tredje barn, helt som planlagt og sterkt ønsket. Da hun kom hjem fra sykehuset med sin nyfødte datter i armene, fikk Reilstad en følelse av at noe var galt med eldstemann. Torjus på fire var tørst og tisset mye – det kunne vel ikke være diabetes? Jo.
Fire dager etter fødsel var Reilstad og hennes mann tilbake på sykehuset. Nå for å lære om en livslang sykdom, og en uønsket, ny rolle som behandler og blodsukkervokter. Det var ikke slik de hadde tenkt at barseltiden skulle bli.
Mannen var på sykehuset med Torjus, Reilstad passet den nyfødte, det midterste barnet fikk lite foreldretid. Flere måneder gikk. Foreldrenes fokus var på Torjus, og babyen. Det kunne ikke være annerledes, men slikt gir rik grobunn for skyldfølelse og dårlig samvittighet. I tillegg sorgen over den tapte, ubekymrede hverdagen, og sinne mot
Å få et barn med diabetes type 1 er en kolossal omveltning. Plutselig skal man være forelder, behandler og pårørende.
det man fikk i stedet. Og liggende under det hele: Redsel for alt som kan skje. Dette er følelser man kan trenge hjelp til å sortere.
– Å få et barn med diabetes type 1 er en kolossal omveltning. Plutselig skal man være forelder, behandler og pårørende. Det utfordrer samspillet mellom voksne og barn. Vi ønsker å gi foreldrene verktøy til å håndtere egne følelser og reaksjoner, slik at de kan være trygge voksne for barna, forteller barne- og helsesykepleier Carmen Maria Andreu.
PILOTPROSJEKT FOR MØDRE
Sammen med kollega og diabetessykepleier Anette Rafos har Andreu etablert en gruppeveiledning for mødre til små barn med diabetes type 1 ved Stavanger universitetssjukehus. Pilotprosjektet startet opp høsten 2023. Andreu og Rafos valgte å starte en gruppe for kvinner først, fordi erfaring viser at mange mødre blir svært slitne og føler seg overveldet av ansvaret. Til vanlig arbeider Andreu og Rafos ved barnepoliklinikken ved SUS. Det betyr at mødrene møter de to sykepleierne både i veiledningsgruppe og på diabeteskontroll. En stor fordel, mener sykepleierne.
– Vi forstår hva diabetes er, og hvordan sykdommen behandles. Det tar vi med oss inn i foreldreveiledningen. I tillegg kan vi ta med oss tema fra gruppene inn i møtene med foreldre på sykehuset, forklarer Andreu.
Én ettermiddag i måneden i seks måneder møter syv mødre til gruppesamtale på sykehuset. Alle har barn i barnehagealder med relativt nyoppdaget diabetes. Bortsett fra en samtale med psykolog da barnet fikk diagnosen, har ingen av dem tidligere fått tilbud om hjelp til å håndtere egne følelser og
reaksjoner. De har heller ikke hatt kontakt med andre foreldre til barn med diabetes.
– Jeg har følt meg veldig alene. Å være mamma til en fireåring med diabetes type 1, er krevende. Av og til føles det håpløst. I gruppa møter jeg andre som er i samme situasjon, og som har mange av de samme følelsene og tankene. Det er gull verdt, sier Reilstad.
Flere av de andre mødrene i gruppen forteller at de har opplevd uvitenhet og lite forståelse fra omverden. «Jaja, det er jo bare diabetes. Det kunne ha vært verre,» er en typisk reaksjon.
– Det kan alltid være verre. Det er alltid noen som har det vanskeligere enn meg. Men jeg synes at diabetes er ganske ille, og at livet med sykdommen kan være tøft. Her møter jeg andre som vet nøyaktig hva vi står i, understreker Reilstad.
Diabetes besøker veiledningsgruppa like før jul. Et juletre står i hjørnet av møterommet. På bordet står skåler med klementiner, tente lys, kaffe og te. I midten en stor kurv med lommetørklær.
For det er såre tema som tas opp. Tårene sitter løst. Det er snakk om livssorg og omsorgstrøtthet. Om hvordan være en trygg voksen for barnet sitt, når man er redd selv. Om hvordan redsel kan komme til uttrykk som sinne. Om å være pårørende. Om hvordan det å ha et kronisk sykt barn påvirker relasjoner i familien, mellom partnere, med besteforeldre og søsken.
Og det er snakk om hvite og rosa flamingoer, forteller psykolog Janette Røseth. Hun leder gruppemøtene, og er mentor for de to sykepleierne Andreu og Raufos.
VEILEDERE: Barne- og helsesykepleier Carmen Maria Andreu (til venstre), psykolog Janette Røseth og diabetessykepleier Anette Rafoss er damene bak pilotprosjektet ved SUS. De to sykepleierne arbeider ved barnepoliklinikken, og mener det er stort behov for å veiledningstilbud til foreldre med kronisk syke barn.
Jeg synes at diabetes er ganske ille, og at livet med sykdommen kan være tøft. Her møter jeg andre som vet nøyaktig hva vi står i.
Den vakre, rosa fuglen som står der i vannkanten på ett bein, er hvit eller grå som nyfødt. Fargen får flamingoen etter hvert, fra maten den spiser. Å stifte familie er så krevende at hunnfuglen blir hvit igjen. Moren ofrer bokstavelig talt fargene sine for barnet sitt. Så skal den nyfødte flamingoen ha mat, og mor trår til. En hunnfugl kan bruke opptil tre år på å bli rosa igjen. Det er tøffe år. En hvit flamingo får ikke delta i flokken som før. Flokken er for de mest fargerike.
– Hvordan blir det da hvis du får et barn som strever, er sykt og alltid krever noe? Hva hvis mor aldri får tilbake fargene sine igjen? Hva gjør det med en å leve hele livet som en hvit flamingo, på utsiden av flokken? undrer Røseth.
Blant mødrene er gjenkjennelsen sterk.
UTFORDRER KONTROLLBEHOV
Deltakerne er svært fornøyd med at psykologen har deltatt i veiledningen.
– Vi har fått en felles forståelse av den psykologiske belastningen ved diabetes. I tillegg har hun utfordret oss, særlig når det gjelder kontrollbehov, mener Reilstad.
Foreldres behov for kontroll på blodsukkeret kan lett komme i konflikt med barnets behov for å leke, utforske og oppdage ting på egen hånd. Mors kontrollbehov kan komme i konflikt med fars, og omvendt. Ønsket om kontroll kan være altoppslukende og utmattende.
– Det er særlig mødrene som sliter seg helt ut. Vi ser at det er veldig vanskelig for mange å gi fra seg kontroll. Dette er et viktig tema i foreldreveiledningen, sier Andreu.
Første runde av veiledningstilbudet går mot slutten. Sykepleierne Andreu og Rafos har søkt midler, og ønsker å gi tilbudet til nye grupper etter jul. De vil gjerne ha egne grupper for fedre. De håper også å utvikle kurset slik at flere sykehus kan bruke det. Behovet er stort, mener både sykepleierne og mødrene. Det bekreftes av en undersøkelse gjennomført av Diabetesforbundet (se neste sak).
STØTTEGRUPPE: Livet med diabetes kan være tøft, forteller mamma Hanne F. Reilstad. I veiledningsgruppa møter hun mødre i samme situasjon. – Det er godt å vite at man ikke er alene, sier hun.
• Målgruppen er mødre til barn i barnehagealder med diabetes type 1. Ti kvinner fikk tilbud om å delta, syv takket ja.
• Foreldreveiledningen foregår i gruppe. Det er seks samlinger à to timer med én måneds mellomrom.
• Foreldreveiledningen bygger på Trygghetssirkelen (Circle of Security), som er utviklet for å fremme tilknytning mellom foreldre og barn.
• Pilotprosjektet har fått økonomisk støtte fra Diabetesforbundet Rogaland.
Mer enn åtte av ti foreldre opplever stress og engstelse knyttet til barnets diabetes, viser ny undersøkelse. Mindre enn én av tre har fått tilbud om hjelp til å håndtere
TEKST FRØY LODE WIIG
D«et er en ekstrem påkjenning både fysisk og psykisk å få et lite barn med diabetes type 1. Det kan knekke enhver familie. Vi har stått i dette i flere år og sliter fortsatt med utbrenthet og overbelastning.»
Slik svarer en av foreldrene som har deltatt i Diabetesforbundets spørreundersøkelse om behovet for følelsesmessig støtte i familier når barn får diabetes. Hen er ikke alene.
Undersøkelsen viser at rundt 85 prosent av foreldrene opplever stress og engstelse knyttet til barnets blodsukkerverdier og risikoen for komplikasjoner. Samme andel foreldre svarer «ja» eller «iblant» på spørsmål om de opplever behov for støtte og hjelp til å håndtere følelser knyttet til livet med diabetes.
– Resultatene bekrefter det vi har visst lenge: En stor andel foreldre til barn med diabetes type 1 sliter og har det vanskelig, sier sykepleier Elin Peiponen i Diabetesforbundet.
Hun er prosjektleder for Foreldreveiledningen (se faktaboks), og står bak spørreundersøkelsen.
– Vi ønsker at samtaler rundt tema knyttet til samspill og samarbeid i familien skal skje allerede ved diagnosetidspunktet. Vi håper at støtte til godt samspill skal bli en like naturlig del av diabetesoppfølgingen som bistand til utstyr og regulering av blodsukker, sier Peiponen.
Formålet med spørreundersøkelsen var å kartlegge familienes ønsker og behov for emosjonell støtte. Undersøkelsen ble gjennomført blant Diabetesforbundets familiemedlemmer. I alt 636 foreldre (svarprosent 49) svarte på spørsmålene. Det var klart flest kvinnelige respondenter (82 prosent), og flertallet (63 prosent) var mellom 31 og 44 år.
følelsene.
PROSJEKTLEDER:
Sykepleier Elin Peiponen er prosjektleder for Foreldreveiledningen.
– Resultatene bekrefter det vi har visst lenge: En stor andel foreldre til barn med diabetes type 1 sliter og har det vanskelig, sier Peiponen.
Foto: Erik M. Sundt
Resultatene viser at mange har behov for emosjonell støtte, men få får tilbud om hjelp.
• 70 prosent hadde opplevd negative følelser som nedstemthet, uro, sinne og skyldfølelse rundt diagnosen.
Barnet er blitt tilbudt samtaler hos BUP på sykehuset. Som mor savner jeg det samme tilbudet. Ingen spør: Hvordan går det med deg?
Kommentar fra undersøkelsen
• I underkant av 30 prosent fikk tilbud om samtale med helsepersonell om de følelsesmessige sidene ved at barnet hadde diabetes.
• Ytterligere 30 prosent opplevde tilbudet de fikk som utilstrekkelig.
• Over 40 prosent fikk ikke tilbud i det hele tatt.
Det store flertallet (84 prosent) svarte at hovedfokus i opplæring på sykehuset og de første konsultasjonene etter at barnet fikk diagnosen, var på praktisk opplæring, som å måle blodsukker, sette insulin, bruke pumpe og sensor.
GODT SAMSPILL NØKKEL I BEHANDLING
Peiponen har selv ti års erfaring fra sengepost på sykehus, og vet godt at hverdagen er travel og tids-
STØTTE: Foreldre til barn med diabetes trenger emosjonell støtte, viser ny undersøkelse fra Diabetesforbundet. (Illustrasjonsfoto: Jan Inge Haga)
presset stort. Det er lett å gi den tekniske delen av diabetesbehandling mest oppmerksomhet.
– Samtidig vet vi at samarbeidet i familien og samspillet mellom foreldre og barn er en nøkkel til god diabetesbehandling. Når et barn får diabetes, får barn og foreldre plutselig en stor oppgave de må samarbeide om. Dette kan familien trenge hjelp til å løse best mulig, sier Peiponen.
Å regulere blodsukkeret og sette insulin, er bokstavelig talt en livsviktig oppgave. Den utfordrer samspillet ikke bare mellom foreldre og barn, men også mellom partnere, søsken og besteforeldre. Foreldreveiledning er utviklet for å gi barn og foreldre et verktøy til bedre samspill.
Peiponen er særlig opptatt av at foreldre med barn med diabetes type 1 så tidlig som mulig bør få informasjon om likepersonarbeid og støttegrupper.
– Mange foreldre føler seg veldig alene og usikre. Å møte andre foreldre i samme situasjon, kan gi støtte og trygghet, understreker hun.
Diabetesforbundet har i samarbeid med psykolog Jon Haug utviklet foreldreveiledningen «Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandling». Veiledningen er for foreldre med barn mellom 0-16 år med nyoppdaget diabetes. Målet er å gi foreldre og barn et verktøy for god samhandling.
Veilederen er bygget opp rundt seks ulike tema:
1. Foreldrenes tanker og følelser
2. De særegne psykologiske utfordringene ved diabetes
3. Utvikling og mestring
4. Overgangsperioder
5. Samspillet mellom foreldre og barn
6. Trygghet og diabetes
Foreldreveiledningen består av to hefter, nettkurs og samtalekort. Det ene heftet er skrevet for foreldre. Det andre heftet, nettkurset og samtalekortene retter seg mot helsepersonell.
Alle som ønsker foreldreveiledningen, kan sende bestilling til nettbutikk@diabetes.no eller ringe 23 05 18 00.
BYTTE: Mange opplever at apotekene bytter Humalog med Insulin Lispro, som er et biotilsvarende alternativ til Humalog. Hvis du ønsker å beholde Humalog, må du betale mellomlegget selv, eller få legen til å reservere deg mot bytte. Det kan legen gjøre hvis et bytte medfører medisinske ulemper eller utsetter pasienten for fare.
Da Katrine Mariell Karlsen skulle hente ut sitt vante insulin fra apoteket, ble hun byttet til et insulin med ulik virketid. – Vær obs! er hennes oppfordring til andre.
TEKST FRØY LODE WIIG
Da Katrine Mariell Karlsen, mangeårig tillitsvalgt og tidligere leder i Ungdiabetes, skulle hente ut sitt vanlige insulin fra apoteket før jul, fikk hun seg en overraskelse. Karlsen har brukt Humalog i en årrekke, og trengte påfyll av både insulinpenn og hetteglass.
Nei, sa farmasøyten. Karlsen kunne ikke lenger få Humalog. Nå skulle hun ha insulinpenner fra Insulin Lispro Sanofi. Fra 1. november 2022 står nemlig Humalog på byttelisten (se faktaboks på side 22). Det betyr at apoteket kunne tilby henne et billigere insulin enn det Karlsen hadde resept på.
– Hvis jeg ønsket å fortsette å bruke Humalog, måtte jeg betale mellomlegget av egen lomme. Det hadde jeg lite lyst til, sier Karlsen.
Mellomlegget for fem stykker 3 ml penner av merket Humalog er per i dag 148 kroner.
Det er viktig å merke seg at insulin på byttelisten skal være tilsvarende originalen.
Biotilsvarende legemidler utvikles med utgangspunkt i legemidler som har eller er i ferd med å miste sin patentbeskyttelse. Et biotilsvarende insulin skal ha samme effekt, sikkerhet og kvalitet som referanseinsulinet, men lavere pris.
Karlsen fikk med seg penner med Insulin Lispro Sanofi, men hetteglass måtte apoteket bestille opp. Da Karlsen kom tilbake en ukes tid senere, fikk hun seg enda en overraskelse. Denne gangen mer alvorlig.
For hetteglassene Karlsen fikk utdelt var av merket Lyumjev. Det er et ultra hurtig insulin, som virker umiddelbart og har virkningstid på mellom tre til fem timer.
Til sammenligning er Humalog et ekstra hurtig insulin, som begynner å virke cirka 15 minutter etter at det er blitt satt. Virkningstiden er fire til fem timer. Insulin Lispro Sanofi har tilsvarende virketid.
– Jeg tenkte at dette umulig kunne være riktig. Lyumjev er ikke det samme som Humalog. De virker på ulik måte. Humalog må tas et kvarter før måltid, mens Lyumjev kan tas rett før eller til og med rett etter et måltid, påpeker Karlsen.
De ansatte på apoteket sjekket. Jo, sa de. Hetteglass med Humalog skulle byttes med Lyumjev.
ALT ER IKKE BYTTBART
Diabetesforbundet har kontaktet Direktoratet for medisinske produkter (DMP, tidligere Legemiddelverket). Overlege Ingrid Aas i enhet for riktig legemiddelbruk sier at het-
REAGERER: Katrine Mariell Karlsen opplevde at apoteket ville erstatte Humalog hetteglass med Lyumjev. De to virker på ulik måte, og Karlsen oppfordrer folk til å være obs på hva slags insulin de får når de skal hente ut på apoteket.
Foto: Erik M. Sundt
Sjekk nøye hva slags type insulin du får!
teglass med Humalog ikke er byttbart med andre produkter. Det er kun ferdigfylte penner med Humalog som er byttbare (med penner fra Insulin lispro Sanofi).
– Selv om en legemiddelform eller styrke av en merkevare står på byttelisten, betyr ikke det at det er et byttealternativ for alle variantene, forklarer Aas.
For eksempel kommer Humalog som sylinderampulle, hetteglass og ferdigfylt penn. Preparatet kommer også i to ulike styrker, men det er kun Humalog ferdigfylt penn som står på byttelista og dermed kan byttes på apoteket.
– Imidlertid kan farmasøyter utøve et visst
skjønn utfra situasjon og alvorlighetsgrad. For eksempel hvis en person er tom for insulin, og apoteket ikke har produktet på lager. Da kan farmasøyten tilby et alternativ for å sikre at pasienten får behandling, sier Aas.
Hvorfor Karlsen fikk beskjed om at Humalog hetteglass skulle byttes i Lyumjev, vites ikke. De ansatte på apoteket kan ha gjort feil, eller de kan ha vurdert at det viktigste var at Karlsen fikk tilgang på insulin.
Uansett årsak, insulinbyttet kunne ha fått konsekvenser. Folk som er vant til å ta Humalog, risikerer å få føling før måltid der-
som de går over på Lyumjev uten å være klar over at Lyumjev virker med én gang.
– Jeg vet om forskjellen mellom de ulike insulintypene fordi jeg har vært aktiv i Diabetesforbundet i mange år. Men jeg er langt fra sikker på at dette er noe alle mennesker med diabetes type 1 er klar over, understreker Karlsen.
Det hører med til historien at Karlsen tidligere har hatt en allergisk reaksjon mot Lyumjev. Dermed var det uaktuelt for henne å ta dette insulinet. Hun gikk fra apoteket uten hetteglass, og hadde kun insulinpenn tilgjengelig. Karlsen tok umiddelbart kontakt med sin diabetessykepleier.
LEGER HAR RESERVASJONSRETT
Leger kan reservere pasienter mot insulinbytte dersom han eller hun mener et bytte medfører medisinske ulemper eller utsetter pasienten for risiko. Dette har Karlsens lege nå gjort, og Karlsen får fortsette på Humalog. Hun må ikke måtte betale mellomlegget.
Den tidligere lederen i Ungdiabetes oppfordrer alle til å være ekstra obs dersom deres vanlige insulin blir byttet.
– Sjekk nøye hva slags type insulin du får!
Hun understreker at for de fleste er insulinbytte uproblematisk.
– Dersom du er usikker eller opplever endringer, bør det være lav terskel for å ta kontakt med din behandler, sier Karlsen.
Hittil er det meldt om mindre enn fem tilfeller av bivirkninger knyttet til insulinbytte. Ingen av meldingene er vurdert som alvorlige.
– Det er ikke meldt om noen alvorlige bivirkninger i forbindelse med insulinbytte. Det er gode nyheter for pasientene, og betryggende for oss, sier overlege Ingrid Aas i Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
DMP har ikke en pågående evaluering av bytteordningen for insulin. Men de følger nøye med på meldinger om bivirkninger som helsepersonell og privatpersoner kan sende inn. Dersom det er snakk om nye eller alvorlige bivirkninger, har helsepersonell plikt til å melde.
– Hittil har vi mottatt mindre enn fem meldinger knyttet til insulinbytte. Ingen av meldingene ble vurdert som alvorlige, forteller overlege Aas.
Per januar 2024 står tre insulintyper på byttelisten: Langtidsvirkende insulin glargin, og hurtigvirkende insulin lispro og insulin aspart. Ifølge DMP er mer enn halvparten av pakningene som hentes ut fra apotek nå fra de biotilsvarende legemidlene.
– Det er selvfølgelig ikke sikkert at alle som opplever negative virkninger av insulinbytte, melder inn. Men dersom det hadde vært store utfordringer, ville vi ha fanget det opp, mener Aas.
Norge har et byttesystem for legemidler. Systemet skal skape konkurranse mellom leverandørene, og presse prisen på legemidler ned.
Bytteordningen innebærer at apotekene kan tilby et billigere alternativ til legemiddelet som står på resepten. Det alternative legemiddelet skal være tilsvarende originalen.
Norge sparer hvert år rundt to milliarder kroner på medisinbytte i apotek.
Sommeren 2021 ble apotekloven endret slik at biotilsvarende legemidler kunne settes på byttelisten. Da ble det aktuelt å få insulin på byttelisten, siden det er utviklet flere biotilsvarende insuliner.
1. november 2021 kom det første biotilsvarende insulinet på byttelisten. Det var langtidsvirkende Abasaglar, som et alternativ til Lantus. I 2022 kom hurtigvirkende insulin lispro, mens hurtigvirkende insulin aspart ble satt på byttelisten i 2023.
Per januar 2024 utgjør de biotilsvarende legemidlene mer enn halvparten av alle pakningene med insulin glargin, lispro og aspart som hentes ut fra apotek.
(Kilde: Direktoratet for medisinske produkter)
Gry Lillejordet er diabetessykepleier og leder for Diabeteslinjen i Diabetesforbundet. Hun sier Diabeteslinjen har mottatt flere bekymrede henvendelser fra personer som har fått et biotilsvarende insulin på apoteket.
– Henvendelsene vi har fått, gjelder hurtigvirkende insulin. De som har tatt kontakt, har opplevd problemer og erfarer at blodsukkeret oppfører seg annerledes. De får høyere blodsukker, og må øke dosene sine. Det oppleves som skremmende for mange, og skaper engstelse.
Diabeteslinjen oppfordrer de som opplever problemer, til å melde inn.
– Vi ber folk om å ta kontakt med legen sin, og eventuelt be om å reservere seg mot insulinbytte. Vi oppfordrer også folk til å melde inn til Direktoratet for medisinske produkter (DMP) hvis de opplever problemer, sier Lillejordet.
Dette er tilbakemeldingene Diabeteslinjen har fått fra personer som har opplevd problemer med insulinbytte:
Kvinne ca. 70 år, diabetes type 1 over mange år. Stabilt blodsukker og god insulinbehandling fra før. Byttet fra Novorapid til Aspart Sanofi. Opplever liten/ingen effekt av Aspart. Økt dosen flere ganger men ligger høyt i blodsukker etter bytte. Sjekket spiss og sprøyte.
Mann ca. 80 år. Hatt diabetes i over 30 år. Brukt Novorapid over mange år og vært veldig fornøyd med denne behandlingen. Stabilt blodsukker fra før. Byttet til Aspart Sanofi. Opplever høyt blodsukker og store forskjeller i doseringsbehov etter bytte. Må bruke større doser.
Mann 75 år. Han opplever at BS blir høyere med Insulin lispro Sanofi. Han øker dosen litt og ser det an.
Mann 84 år, har diabetes type 2. Han står på insulatard og novorapid, men sist han var på apoteket fikk han insulin aspart sanofi som erstatning for novorapid. Etter det har blodsukkeret hans ligget høyere og var oppe i 19,9 den ene kvelden.
Kvinne 72 år. Kvinne som til vanlig bruker humalog har fått insulin lispro fra apoteket. Hun har sjekket at det kommer insulin ut av spissen, men det har ingen effekt på henne. Hun tar ofte to enheter på morgen, men blodsukkeret bare stiger. Hun har sensor og kan følge med. Etter en dag med insulin lispro ble blodsukkeret bare liggende på ca. 14 og til slutt fant hun frem en rest humalog og blodsukkeret gikk ned med en gang.
Mann med type 1 fikk biotilsvarende insulin istedenfor NovoRapid. Han opplever at blodsukkeret stiger mye utover dagen, har prøvd nå ei uke, uten at det har normalisert seg.
– rask og enkel erstatning for dine tannlegekostnader
Tannhelseforsikringen gir deg en trygghet for uforutsette tannlegeregninger, noe som gjør at det er enklere å gå jevnlig til tannlegen for å ivareta en god tannhelse, og med det også en bedre generell helse.
Diabetesforbundet utvider sine medlemsforsikringer, og innfører en ny forbedret tannhelseforsikring. Som medlem har du fra den 1. april tannhelseforsikring som en del av ditt medlemskap. En forutsetning for å ha forsikringen, er at vi har din e-postadresse. Send inn din e-postadresse til skattebetalarna@fuab.com eller telefon 08-520 056 79.
Forsikringen innføres i april måned, og faktureres fra mai måned. Forsikringen koster 182 kr/ måneden, uansett alder (18-69). Om man ikke ønsker forsikringen, kan man i hele april reservere seg mot den.
NB: Om man reserverer seg kan man ikke tegne forsikringen i løpet av de neste 2 årene.
Se opp for vårt eget nyhetsbrev som sendes ut i mars!
Viktig å vite om tannhelseforsikringen:
Dekker inntil kr 45.000,- i årlig behandling
Kreftdekning kr 30.000,- ved kreft i munnhulen
Alder 18-69 år
Man må gå til rutinekontroll hver 18. måned.
Du kan benytte din faste tannlege
Norsk skadesenter
Garantert utbetaling innen 3 virkedager *
Tannhelseforsikringen dekker:
Fyllinger
Kroner
Broer
Implantater
Rotfyllinger
Akutt behandling ved smerter
Traume/uhell
HELFO-egenandel
Sende
Se webinaret om følelser og samspill i diabetesbehandlingen, med psykologspesialist Nina Handelsby.
Hvordan er det å være foreldre til barn med diabetes og hvordan håndterer vi våre følelser og tanker?
Hvordan kan vi som foreldre hjelpe barna våre med å leve gode liv med diabetes?
Hvordan møter vi barna våre og hva er et godt samspill i diabetesbehandlingen?
I webinaret reflekterer Nina Handelsby rundt tanker, følelser og reaksjoner som kan komme når ett eller flere barn i familien lever med diabetes.
At barnet har fått diabetes type 1, kan være en stor påkjenning for hele familien.
Se webinaret på diabetes.no/ familiesamspill
Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.
Å lage middag til én, kan ofte føles som et ork. Her er tre raske og enkle oppskrifter.
Middag er for de fleste dagens største måltid, og det måltidet hvor folk lettest får i seg grønnsaker. For deg som lager middag bare til én, kan det være lett å sløyfe dette måltidet fordi man ikke orker så mye styr. Men middagen er akkurat like viktig for deg som lager til én som for alle andre. Og med litt planlegging og noen forberedelser kan du gjøre det både raskt, enkelt og billig.
Kjøper du inn i store forpakninger, er ofte kiloprisen lavere enn for porsjonspakninger. Og her er fryseren din venn. Om du for eksempel kjøper en stor pakke kyllingfilet, kan du fryse den ned i passelige porsjoner, og ta opp en og en. Er du ekstra lur, kutter du fileten opp i biter, om du for eksempel vil lage wok, så er den jobben gjort når middagslagingen står for tur. En del typer fisk fås ofte kjøpt i ferdige porsjonspakker, og da er denne jobben allerede gjort for deg.
Å bruke frosne grønnsaker er også en måte å spare både tid og penger på. Da er grønnsakene ferdig oppkuttet, og du slipper å ende opp med muggen brokkoli eller slappe gulrøtter. Sleng i gryta, wokpanna eller den ildfaste formen sammen med fisk, kjøtt eller bønner, topp med litt krydder, løk, saus, matfløte eller olje, og vips har du en smakfull, enkel og rask middag til én. Her er det bare fantasien som setter grenser.
Middagsfavoritten laks i ny drakt - denne lakseformen er enkel, rask og smaker nydelig - og kanskje best av alt: den lager seg selv i stekeovnen mens du kan gjøre andre viktige ting.
1 porsjon 60 minutter
NÆRINGSINNHOLD
Per porsjon
716 kcal
17 g KH
50 g fett
40 g protein
Per 100 g 3,5 g KH
INGREDIENSER
200 g laksefilet
1 ss nøytral olje
¼ pakke persille
1 potet
1 gulrot
50 g sellerirot
¼ fennikel
¼ purre, den hvite delen
1,5 dl matfløte
1 båt hvitløk
FREMGANGSMÅTE
Fjern om nødvendig skinnet og legg fiskestykket i en skål og vend dem i olje, salt, pepper og finhakket persille.
Skrell grønnsaker og skjær dem i tynne skiver, omtrent 3−4 mm. Legg grønnsakene i en ildfast form.
Ha fløten i en liten kjele og varm den til kokepunktet. Tilsett finhakket hvitløk og smak til med salt og pepper. Hell blandingen over grønnsakene.
Sett formen i ovnen på 200 °C og stek i ca. 40 minutter. Sjekk at grønnsakene begynner å bli myke.
Ta formen ut av ovnen og legg fiskestykkene på toppen. Sett formen tilbake i ovnen og stek videre i ca. 10 minutter, eller til fisken er gjennomstekt og grønnsakene er møre.
Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: SYNØVE DREYER
INGREDIENSER
40 g valnøttkjerner
1,5 ss lønnesirup
1/5 ts kanel
1/5 ts kajennepepper
1/5 ts malt koriander
¼ ts salt
50 g frisk spinat
¼ pose ruccola
¼ granateple
25 g tørkede tranebær
50 g fetaost
DRESSING
1 ss balsamicoeddik
½ ts grov sennep
1 ss olivenolje
¼ ts salt
1/5 kvernet pepper
NÆRINGSINNHOLD
Per porsjon
633 kcal
30 g KH
48 g fett
17 g protein
Per 100 g
10 g KH
Krydrede, sprøstekte valnøtter, tranebær og fetaost gir smak og fylde til denne deilige, vinterlige salaten!
1 posjon 30 minutter
FREMGANGSMÅTE
Forvarm stekeovnen til 190 °C. Bland valnøtter, lønnesirup, kanel, kajennepepper, koriander og salt i en bolle og fordel det på et stekebrett kledd med bakepapir. Plasser brettet midt i ovnen og stek nøttene i 15−25 minutter, eller til de har blitt gylne. Vend på dem 2−3 ganger i løpet av steketiden. Ta nøttene ut av ovnen og avkjøl helt. Skyll og tørk spinat og ruccola godt (bruk gjerne en salatslynge). Ha salaten i en vid salatbolle.
Skjær av bunn og topp av granateple og kutt gjennom skallet. Bruk hendene og bryt granateplet i to. Plukk ut de røde kjernene og bland inn i salaten sammen med tørkede tranebær. Dryss fetaost på toppen.
Bland sammen ingrediensene til dressingen. Tilsett litt vann om du synes den er for tykk. Hell over salaten.
Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.
Det er ikke rart at kyllingwok er populært. Tenk bare på hvor lett det er å variere. Og så smaker det selvfølgelig kjempegodt!
1 posjon 20 minutter
NÆRINGSINNHOLD
Per porsjon
590 kcal
50 g KH
15 g fett
58 g protein
Per 100 g
8 g KH
INGREDIENSER
1 kyllingfilet i strimler
1 gulrot
¼ rødløk
¼ brokkoli
¼ frisk babymais
¼ sukkererter
50 g villris, tørr
½ ss nøytral olje til steking
½ ss nøytral olje til steking av grønnsaker
¼ pose ferdig woksaus
FREMGANGSMÅTE
Skjær kyllingfilet i strimler. Skrell gulrot og kutt opp grønnsaker.
Kok ris som anvist på pakken.
Varm olje i en wokpanne eller en dyp stekepanne. Stek kyllingstrimlene på høy varme i mindre porsjoner.
Ta ut kjøttet, varm opp litt mer olje og fres oppdelte grønnsaker.
Tilsett de harde grønnsakene først og sukkererter til sist. Ha i stekt kylling.
Tilsett woksaus, vend forsiktig om og varm opp. Smak eventuelt til med salt og pepper.
Server woken med ris.
Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: STUDIO DREYER-HENSLEY
Dette kan du sjekke med en flergangspenn med digitalt display. I displayet på pennen kan du alltid se tid siden forrige injeksjon og hvor mange enheter som ble satt.
Les mer om NovoPen® her
Ønsker du mer informasjon om NovoPen® 6 og NovoPen Echo® Plus, snakk med legen din.
Vær oppmerksom på at hvis NovoPen® 6 og NovoPen Echo på riktig måte kan dette ha betydning for doseringen av din medisin. Pennene er kompatibel med sylinderampuller fra Novo Nordisk.
Novo Nordisk Norway AS Nydalsveien 28 · Postboks 4814 Nydalen 0484 Oslo
Telefon: +47 22 18 50 51
www.novonordisk.no
E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com
Snøen og kulda er på vikende front, og vi gleder oss til lysere tider. Det gir seg utslag også i hva vi har lyst på i glasset.
TEKST AASE JAKOBSEN
På denne tiden av året kommer de første smakene av fjorårets vinhøst. Vi snakker ikke om beaujolais nouveau, som er en sesongvare knyttet til én dato og ett vinområde og vinstil, men alle de andre. Først ut er gjerne lettere og enklere hvitviner og roséviner. Men allerede har en super rødvin fra Mallorca funnet veien opp til det kalde nord.
Can Axartell Colección Mantonegro 2023 ❶ (vnr. 15556601, kr 269,90) er dessuten en fullblods rødvin, men laget på samme måte som førnevnte beaujolais nouveau. På fagspråket kalles det karbonisk maserasjon, at druene gjærer hele.
Dette er en prosess som bringer fram fruktigheten i vinen, som samtidig er en raskere prosess i vinkjelleren, helt uten fatmodning. Det er det som gjør den til en deilig munnfull som er både frisk, bløt og aromatisk på samme tid, og som gjør suksess sammen med matretter som kylling, vegetar og pasta.
Siden det fortsatt er vinter, ønsker vi også rødviner som har en viss modning, og som kan følge mer klassiske retter som lammesteik, en elggryte eller med svin. Som en solid kontrast til den ferske rødvinen, står en 13 år gammel rødvin som er et av de beste kjøpene på polet. Ch. Malagar 2010 ❷ (vnr. 11496701, kr 200) er moden, men fortsatt med mye god (moden) frukt, fin friskhet og lett tørrhet fra tanninene. På grunn av alderen, har den en del bunnfall.
Det kan derfor være lurt å la den stå i ro en time før skjenking og helle forsiktig når flasken nærmer seg slutten. Bunnfall er forresten helt naturlig og et tegn på kvalitet. I den forstand at den ikke er filtrert for mye, og har fått tid på seg til å modnes. Den er selvsagt helt tørr, og finnes sågar i veldig mange pol utsalg.
Det gjør også mitt forslag til påfyll av boksvin/papp vin/vindunk. Meinklang Burgenland Red 1807406, kr 499,90 for tre liter) er trelitersutgaven av en gammel kjenning, med samme navn (vnr 5202401, kr 159,90). En fruktig og myk samt helt tørr rødvin med svært moderat alkohol, kun 11,5 prosent. Den perfekte match til pasta, pizza og kylling samt også vegetar.
Rosso Langhe Rosso ❹ (vnr. 14722306, kr 449,90) byr på god karakter for pengene, for her får du både et godt uttrykk av druen nebbiolo – det populære området Piemontes beste rødvinsdrue – og av selve området. Det betyr en aromatisk rødvin med god mykhet, men også fin tørrhet. Og med de samme bruksområdene som treliteren.
ORANSJEVIN
Oransjevin er en annen vinstil med voksende popularitet, som kan kalles en hvitvin laget som en rødvin, og som stilmessig havner midt imellom. Samtidig som den er helt annerledes.
Zorz Sivi Pinot 2020 ❺ (vnr. 16587401, kr 215,70) er en fin vin å starte med siden den har fått kort tid med drueskallene, og derfor har en mer dempet «oransje» karakter. Like fullt oppleves den både fyldig, frisk og kompleks, og med det et supert følge til de samme rettene som de førnevnte røde vinene.
Mens Zorz har fått dyp farge på grunn av at hvitvinsdruesorten pinot gris har rødlig skall, er Schätzel Naturweiss 2020 ❻ (vnr. 12138801, kr 212) fortsatt lys i fargen til tross for at den har gjennomgått en lenger tid med skallene. Det skyldes at druesortene har lite fargestoffer i skallene.
Den har på sin side mer karakter av bunnfallet i fatene, som vinen får hvile ganske lenge på før den tappes i flasker. Det bidrar med kompleksitet og lette bittertoner som rundes av med tiden. Denne blir derfor mer som en mellomting mellom vinter og vår, med kraft nok til å følge pasta eller kylling, og ikke for kraftig til å være partner med sjømat.
En toliter er en mindre engangsutgift, og Giovanni
Du kan med fordel prøve den til vinterens vakreste eventyr for alle som er opptatt av mat. Vi snakker altså om skreien. Men min absolutte favoritt til skreimølje er en portugisisk hvitvin, Cortes de Cima Chaminé Branco 2021 ❼ (vnr. 15934701, kr 259,90),
som er knusk tørr og med bare 11,5 prosent alko hol, men samtidig med en suveren evne til å følge skreien og dens indre organer som lever og rogn.
Også denne er laget etter naturvinsprinsipper med et helt år på bunnfallet i gjæringstanken. Det sørger for friskhet og en saltaktig karakter. Druene som er dyrket med regenerative og biodynamiske jordbruksmetoder, kommer dels fra Atlanterhavskysten i det sørlige Portugal og dels lenger inn i landet. Denne uvanlige praksisen har bidratt med et bredere spekter av frukt, som gjør den til en spennende partner.
KLASSISK HVITVIN
Hvitvin laget på mer klassisk, men så absolutt svært håndverksmessig måte, kan også ha god fylde og kraft som i tilfellet Bernhard Huber Malterdinger Weisswein 2020 ❽ (vnr. 11201701, kr 448,80). Den er signert en stjerne, Julian Huber, som lager ekstremt kompromissløs vin, i dette tilfellet av chardonnay og weissburgunder (pinot blanc) som gir både munnfølelse og konsentrasjon, flotte mineraltoner og balansert eikepreg.
Den kan fint brukes til så vel kylling og svin som kraftig sjømat. Den finnes dessuten i mange polutsalg. Om du synes prisen er høy, skal du vite at den lages i
svært lite antall og med en kvalitet som går mang en hvit burgunder en høy gang.
ØL OG SIDER
Øl og særlig sider er i stadig økende grad utfordrere til vin, også til mat. Lykken var stor da Schneider Weisse Original ❾ (vnr. 4529302, kr 54,90) ble lansert tidligere i vinter og med fast plass i de største polutsalgene. For dette er en av de beste (tyske) weissbier-typene. Det er samtidig et helt tørt øl som har moderat alkohol, 5,4 prosent, og har lavt karboinnhold (omtrent 3,7 gram og 41 kalorier per 100 ml). For meg er dette ølet du drikker til skrei, til pizza eller kylling, samt til vegetar. Eller når du har lyst på et godt glass øl – kanskje sågar i solveggen om ikke lenge.
Der passer også den norske sideren Frukt by Lindheim Sol ❿ (vnr. 15718701, kr 235). Ikke bare på grunn av navnet, men også fordi det er en veldig frisk, fruktig og knusk tørr sider. Den gode smaken kommer av vellagret eple- og pæresider som har fått godgjort seg med plommer, kirsebær og tindved. Den er i sin helhet laget av frukt dyrket (eller bare plukket) på gården Lindheim i Telemark, så her snakker vi kortreist så det holder. Men aller viktigst er det at kvaliteten og smaken er så bra et slikt produkt kan bli.
Prøv denne sideren neste gang som et alternativ til en fruktig rødvin, eksempelvis til pizza, pasta eller kylling, men også til torsk.
GOD PROSESS: Leder av Diabeteslinjen, Gry Lillejordet, beskriver anskaffelsesprosessen som god og tillitsvekkende. – Jeg er spesielt fornøyd med at det har vært et sterkt brukerfokus. Alle i arbeidsgruppa vil brukernes beste, sier Lillejordet. Foto: Tore Amundøy
SISTE DEL AV UTSTYRSAVTALE KLAR:
Nå er hele rammeavtalen for insulinpumper og sensorer på plass. En helt ny pumpe, YpsoPump, blir tilgjengelig fra mai. I tillegg er sensornyhetene Simplera og Dexcom G7 rullet ut.
Sykehusinnkjøp er ferdig med nye avtaler for insulinpumper og CGM som kan deles ut på sykehus. Nå er siste delavtale om pumper med slange og CGM – såkalt hybrid closed loop-system – også på plass.
Mye av det nye utstyret er allerede tilgjengelig fra 1. januar, mens noe kommer fra 1. mai – med spennende nyheter, oppgraderinger og endrede prioriteringer.
NY HYBRID CLOSED LOOP-PUMPE
I kategorien pumper med slange og CGM – såkalt hybrid closed loop-system – er YpsoPump årets nykommer, som havner sammen med MiniMed 780G og Tandem t:slim X2 på prioriteringslista. Denne delkontrakten trer først i kraft fra 1. mai.
Gry Lillejordet, diabetessykepleier og leder for Diabeteslinjen, har vært med som brukerrepresentant i arbeidsgruppen som har jobbet med anskaffelsen. Hun er spent på YpsoPump.
− Det som er bra med denne pumpa, er at den kan brukes med både FreeStyle Libre 3- og Dexcom G6-sensor. I tillegg har den ikke fjernkontroll, man bruker kun telefonen til å håndtere den. Den er ny på det norske markedet, så før den ble godkjent, ble den prøvd ut en periode i høst av noen av de som har vært med i arbeidsgruppen, forteller Lillejordet.
Simplera, som er en ny sensor fra Medtronic, erstatter Guardian 4 som tredjeprioritet etter FreeStyle Libre 3 og 2.
– Denne ventes å være bedre i bruk enn Medtronics tidligere sensorer. Simplera er
vurdert å levere god kvalitet til en god pris, sier Lillejordet.
Dexcom G7 kommer også inn som erstatter for Dexcom G6 som fjerdeprioritet. Det betyr allikevel ikke et umiddelbart bytte fra G6 til G7.
– Det vanlige er at det er en overgangsfase, forklarer Lillejordet.
EN GOD PROSESS
Arbeidet med anskaffelse av utstyr har pågått siden 2021. I tillegg til representanter
UTSTYR:
Fra venstre Omnipod Dash pumpe, Simplera sensor, FreeStyle Libre 3 sensor og Dexcom G7 sensor.
fra Sykehusinnkjøp, har arbeidsgruppa bestått av et bredt utvalg fagpersoner, fra leger og sykepleiere til helsesykepleiere og eksperter på IKT og personvern.
Gry Lillejordet sier det er positivt at Diabetesforbundet har kunnet være med i arbeidsgruppa som vurderer det nye utstyret. Hun opplevde anskaffelsesprosessen som god og tillitsvekkende.
– Jeg er spesielt fornøyd med at det har vært et sterkt brukerfokus. Alle i arbeidsgruppa vil brukernes beste, sier Lillejordet.
NY HYBRID CLOSED LOOP: YpsoPump er ny på anbudsllista i Norge. Den kan brukes sammen med både FreeStyle Libre 3 og Dexcom G7. Foto: Produsenten
Hvem bestemmer hvilket utstyr vi har i Norge?
Sykehusinnkjøp kjøper inn utstyret. Det skjer gjennom en anbudsprosess. Det innebærer at leverandørene forteller Sykehusinnkjøp hva de kan levere til hvilken pris. Så inngår Sykehusinnkjøp avtaler med leverandørene etter nøye å ha vurdert tilbudene sammen med en bredt sammensatt faggruppe.
Hvor lenge varer disse avtalene?
Avtalene har en opprinnelig varighet på to år og kan forlenges med inntil ett år av gangen. Forlengelsen vurderes etter de første to årene og kan fornyes etter behov.
Hvilke alternativer finnes og hva kan jeg få?
Sykehusinnkjøp tar hensyn til produktenes kvalitet og pris, og prioriterer alternativer ut fra hva som er vurdert å ha best forhold mellom pris og kvalitet. Legene skal vurdere nummer 1 på lista først. Det skal være en medisinsk begrunnelse for at du får andre-, tredje- eller fjerdeprioritet.
Hva skal til for at jeg får utstyret jeg ønsker?
Legen skal primært velge det første på prioriteringslista, men kan fatte en medisinsk beslutning om et annet valg. De overordnede kriteriene for å velge annet utstyr enn førstevalget er nokså generelle, så det kan være mange årsaker til at legen, i samråd med pasienten, mener det er nødvendig med annet utstyr enn førstevalget.
Dersom legen din gir deg avslag på utstyr du selv mener er nødvendig, be om å få en skriftlig begrunnelse for avslaget. Det forenkler prosessen ved en eventuell klage, som også bør være skriftlig.
Her deles utstyret opp i det som kalles delkontrakter for de ulike kategoriene av utstyr:
• Delkontrakt 1 (med oppstart fra 1. mai 2024) er en avtale for insulinpumpe med slange og CGM.
PRIORITET 1:
MiniMed 780G
Leverandør: Medtronic Norge AS
PRIORITET 2:
YpsoPump med FreeStyle Libre 3
Leverandør: Ypsomed AS
PRIORITET 3:
Tandem t:slim X2
Leverandør: Rubin Medical AS
PRIORITET 4:
YpsoPump med Dexcom G6
Leverandør: Ypsomed AS
• Delkontrakt 2 (ny fra 1. januar 2024) er en avtale for slangeløs insulinpumpe, også kalt patchpumpe.
PRIORITET 1:
Omnipod Dash
Leverandør: NordicInfu Care AB
PRIORITET 2:
Accu-Chek Solo
Leverandør: Roche Diagnostics Norge AS
• Delkontrakt 3 (ny fra 1. januar 2024) er en avtale for frittstående CGM, også kalt sensor.
PRIORITET 1:
FreeStyle Libre 3
Leverandør: Abbott Norge AS
PRIORITET 2:
FreeStyle Libre 2
Leverandør: Abbott Norge AS
PRIORITET 3:
Simplera
PRIORITET 4:
Dexcom G7
Leverandør: Medtronic Norge AS
Leverandør: NordicInfu Care AB
• Delkontrakt 4 (ny fra 1. januar 2024) er en avtale for det tilhørende forbruksmateriellet til pumpene og sensorene.
› Ny generalsekretær i Diabetesforbundet.
› Utdannet cand.polit, med hovedfag i pedagogikk. Har også en master i ledelse fra BI.
› Kommer fra jobben som generalsekretær i Norges Parkinsonforbund. Har også jobbet i Norske Kvinners Sanitetforening og Astma- og Allergiforbundet.
› Gift, to tenåringsbarn.
Britt Inger Skaanes har vært engasjert i frivilligheten helt siden hun var sju år gammel. Hun liker en utfordring og lader gjerne batteriene med et badstubad i Oslofjorden.
TEKST TORIL HAUGEN FOTO ERIK M. SUNDTIfebruar overtok hun som generalsekretær i Diabetesforbundet. Britt Inger Skaanes har lang erfaring fra organisasjonslivet, og har blant annet vært fag- og utviklingssjef i Norske Kvinners Sanitetsforening og organisasjonssjef i Norges Astma- og Allergiforbund. De siste tre årene har hun vært generalsekretær i Norges Parkinsonforbund.
Men for den nye generalsekretæren er ikke frivilligheten kun et yrkesvalg – det er også en livsstil og noe hun har vokst opp med.
VERDIEN AV Å GJØRE NOE FOR ANDRE Sju år gammel ble hun med i Røde Kors, etter at klasseforstanderen på barneskolen fikk henne med. Det var her hun lærte betydningen av å gjøre en forskjell.
– Røde Kors arrangerte blant annet sommerleir for barn med ulike diagnoser. Det var fint å bidra til at sårbare grupper ble sett og inkludert. Jeg har lært mye av å ha hele ungdomstiden min i Røde Kors. Jeg satt i
styret i lokalforeningen, og etter hvert i styret på fylkesnivå.
Det var også gjennom ungdomstiden i Røde Kors at hun fikk smaken på ledelse.
– Røde Kors inviterte meg på lederkurs, og det vekket nok min interesse.
Selv gleder hun seg til å bli kjent med de frivillige i Diabetesforbundet.
– Jeg har alltid vært veldig engasjert og blir motivert av folk som bruker fritiden sin for å jobbe for en sak. Å møte mennesker i fylkes- og lokallag gir meg mye energi. Å tilrettelegge for god frivillighet er noe som engasjerer meg. Vi er heldige som får lov til å jobbe for det.
Det er ikke til å stikke under stol at Britt Inger Skaanes overtar et forbund med svært anstrengt økonomi. Egenkapitalen har blitt redusert. Tapt statstilskudd og reduksjon i bevilgninger har gjort situasjonen enda vanskeligere. På et ekstraordinært landsmøte i oktober i fjor, fikk Diabetesforbundet sentralt fire millioner kroner i støtte fra lokalog fylkeslag.
BADSTUBADING: Diabetesforbundets nye generalsekretær oppsøker gjerne en av Oslos mange badstuhytter, og tar seg et bad i Oslofjorden. – Det er en fin måte å tømme hodet på. Og så føler jeg meg veldig pigg etterpå, sier hun.
Den nye generalsekretæren er tydelig på at den viktigste jobben nå er å snu økonomien.
– Jeg vet at det har vært knalltøft, og at det fortsatt er knalltøft. Jeg alene har ikke svarene på hvordan vi skal få det til. Dette er heller ikke en snuoperasjon vi kan få til i full fart, selv om det egentlig skulle skjedd i går. Det å få inn inntekter og få ned kostnader er arbeid som tar tid. Nå må vi lage en organisasjon som er tilpasset den økonomien vi har nå, samtidig som vi skal ha en viktig rolle i samfunnet og rigge forbundet for fremtiden.
Hun tar med seg bred erfaring fra inntektsskapende arbeid.
– Jeg har jobbet mye med fundraising og prosjektsøknader.
Den nye generalsekretæren har gjort seg noen tanker om hva som blir viktige områder framover. – Diabetesforbundet skal jobbe for et best mulig liv for de med diabetes. Det betyr gode medlemstilbud som rådgivning, informasjon, likepersonsarbeid og lokale møteplasser. Bedre oppfølging av barn og unge med diabetes. Politisk påvirkning er viktig, vi skal tale medlemmenes sak. Jeg har også sansen for forebyggingsperspektivet, gjennom NCD-alliansen, hvor vi jobber for at færrest mulig skal få diabetes type 2, sier hun.
Hun understreker at det er viktig å være tålmodig for å finne de riktige løsningene.
– Det er mye å ta tak i, men jeg tror også det er viktig å ta det med ro, finne riktig tempo og prioritere. Ta én ting av gangen.
Hun beskriver seg selv som en som egentlig er litt rastløs og liker å få ting unna.
– Jeg kan nok fremstå veldig rolig, men det bobler litt på innsiden. Det er mye jeg får lyst til å gjøre med en gang, men jeg tenker at det er viktig å bli kjent med organisasjonen. Man må ha vært gjennom årshjulet en gang for å forstå organisasjonen, understreker hun.
Alle utfordringene til tross, Britt Inger Skaanes gleder seg til å ta fatt på jobben.
– Jeg tror at den erfaringen jeg har, har stor overføringsverdi. Jeg liker å utfordres. Her får jeg mange utfordringer. Det er mange flinke folk i sekretariatet, og masse engasjerte folk i sentralstyret og Ungdiabetes. Dette skal vi få til sammen.
GOD KJENNSKAP TIL FRIVILLIGHETEN: Britt Inger Skaanes har bred erfaring fra frivilligheten. – Å tilrettelegge for god frivillighet er noe som engasjerer meg. Vi er heldige som får lov til å jobbe for det.
Jeg blir motivert av folk som bruker fritiden sin for å jobbe for en sak. Å møte mennesker i fylkes- og lokallag gir meg mye energi.
Kanskje er det sansen for utfordringer som gjør at hun det siste året har fått seg en ny fritidsinteresse: badstubading.
– For meg er det avslapning og velvære. Det er en fin måte å tømme hodet på. Når jeg dukker ned i det kalde vannet, har jeg mer enn nok med å huske å puste. Jeg får ikke tenkt på noe annet. Og så føler jeg meg veldig pigg etterpå.
GUL LENESTOL I MORGENSTUND
Men mest av alt liker hun å tilbringe fritiden på hytta på Gålå. Det er her hun virkelig finner roen.
– Naturen der gir meg en helt egen ro. På hytta har vi en deilig, gul lenestol med utsikt mot Jotunheimen. Der sitter jeg helt alene og drikker kaffe før resten av familien står opp.
På hytta blir det også skiturer, gjerne med hunden Maxi Yatzy Pumba.
– Han er en blanding av labrador og golden retriever, og veldig stor. Han bærer sitt navn med rette, og har mye krefter. Lange skiturer er bra, da får han brukt energien sin, ler hun.
Det sosiale er viktig for henne, med familie og gode venner.
– Vi har veldig stor familie på begge sider. Så det blir mange bursdager og familieselskaper, med nevøer og nieser. Også er jeg så heldig å ha mange gode venninner, mange av dem fra barne- og ungdomskolen. Det er mange som har vært i livet mitt lenge, det er jeg glad for.
– Du er en ekstrovert person?
– Ja, men jeg trenger også tid for meg selv. Jeg trenger den morgenstunden i den gule stolen på hytta. Jeg liker at det er variasjon, sånn er jeg nok på alle områder. Balanse er viktig.
Test hvordan det føles å bruke Omnipod DASH!
Prøv en gratis demo-pod* for å prøve å åpne den virtuelle Omnipod DASH PDMen** på mobilen for å få en naturtro opplevelse av friheten, enkelheten, diskresjonen og fleksibilitet som Omnipod DASH gir.
Virtuell PDM - skann med mobil for å åpne
** Den virtuelle PDM er laget for demonstrasjon. I behandling brukes en egen Omnipod DASH PDM
Spør behandleren din om en Omnipod demo-pod. Skann med telefonen for å lese mer om demo-poden
*Demo-poden er en nålefri, ikke-fungerende demo-pod
Ønsker du ikke å skanne? Gå heller inn på diabetesinfucare.com/no/omnipod-dash
Les mer på: diabetesinfucare.com | makingdiabeteseasier.no | facebook.com/MakingDiabetesEasierNorge | @makingdiabeteseasier_no
NordicInfu Care AB (Distributør)
Blindernveien 5, 0361 Oslo, Norge, +47 22 20 60 00 · www.infucare.com
NordicInfu Care AB (Distributør)
Blindernveien 5, 0361 Oslo, Norge, +47 22 20 60 00 · www.infucare.com
Insulet Corporation, produsent av Omnipod, Insulet Netherlands BV Stadsplateau 7, 3521 AZ Utrecht, Nederland. www.myomnipod.com Omnipod DASH er CE-merket i henhold til MDD93/42/EEC
Senikol med plantesteroler kan bidra til din etterlevelse av kolesterolregulering både fø r og under medisinsk behandling
%Reduksjon av kolesterolnivå
Modifisert fra referanse 1-2
Referanse:1) Katan et al , Efficacy and safety of plant stanols and sterols in the management of blood cholesterol levels. Mayo Clin Proc. 2003;78(8):965-78 2) Edwards et al. Statins in hypercholesterolaemia: A dose-specific meta-analysis of lipid changes in randomised, double blind trials BMC Family Practice 2003
Kosttilskudd *EFSA: Plantesterol har vist seg å senke kolesterolinnholdet i blodet Et hø yt kolesterolnivå er en risikofaktor for utviklingen av hjerte- og karsykdom. Plantesteroler bidrar til å opprettholde normale kolesterolnivåer i blodet SEN2403ZM
Om vinteren er det naturlig å bli litt mer stillesittende inne i varmen enn om sommeren, når det ofte er mer fristende å trekke ut. Da kan det være kjekt å løsne opp i leddene med enkel bevegelighetstrening, som vi også kan kalle for «snill trening» for kroppen – og ikke minst i ly for vær og vind!
Personlig blir jeg fort stiv og støl i området rundt korsrygg og hofteledd hvis jeg blir sittende mye i ro. Derfor har jeg valgt å fokusere ekstra på dette området, og jeg har en mistanke om at det er flere som kan sette pris på denne økta. Denne gangen trenger du kun en matte for å gjøre øvelsene.
Disse øvelsene kan godt gjøres i 30−60 sekunder før du bytter til en ny øvelse. Jo oftere du gjør disse øvelsene, dess mer bevegelige blir leddene dine. Disse øvelsene er også fine som oppvarming til for eksempel styrketrening.
• For å bli lettere varm og for å holde på varmen, kan det være godt å ha på seg for eksempel ullundertøy.
• De fleste øvelsene er dynamiske, altså i konstant bevegelse. Hvis du kjenner at du trenger tid i ytterpunktene til å tøye, må du gjerne ta deg mer tid.
• Tillat deg selv å puste godt inn og ut. Dette er med på å få musklene mer avslappet i øvelsene du gjør, og gir deg dermed et bedre utbytte.
• OBS! Ingenting av dette skal gjøre vondt, så ikke press deg lenger enn det musklene dine godtar som komfortabelt.
Marte Dyrnes, idrettslærer og danser.
Foto: Erik M. Sundt
Du trener: Bevegelighet rygg.
Slik gjør du: Øvelsen gjøres i konstant bevegelse fra katt til ku. Stå på alle fire, hendene er rett under skuldre, og knær under hoftene.
Katt: Skyv hendene godt i fra deg, krum ryggen og se inn mot magen. Fokuser på å skyve skulderbladene langt fra hverandre.
Ku: Svai ryggen slik at rumpa går opp, og se opp mot taket.
Varighet: 30−60 sekunder.
Du trener: Bevegelighet ryggrad, øker rotasjonsevnen.
Slik gjør du: Stå likt som i katt-ku. Skyv den ene armen så langt under den andre armen som du greier, langs gulvet. Armen som er i ro på gulvet, kan selvfølgelig bøyes for mer bevegelighet. Strekk den aktive armen opp mot taket, mens blikket følger hånda di. Gjenta bevegelsene på samme side, og bytt side etter 30−60 sekunder.
Varighet: 30−60 sekunder per side.
Du trener: Bevegelighet på rygg, bakside lår, legg og akilles. Styrker også håndledd, skuldre og rygg.
Slik gjør du: Stå med armer og føtter på gulvet, og skyv fra med armene slik at rumpa kommer opp i været. Fokuser på å skyve godt i fra gjennom hendene til armer, skuldre og rygg, slik at ryggen din blir rettest mulig. Legg vekta på én og én fot, og prøv å få hælen så nært gulvet som kroppen tillater det for hvert steg du tar. Her har du lov til å bøye det motsatte kneet, som vist på bildet. Varighet: 30−60 sekunder.
Du trener: Bevegelighet hofteleddsbøyere, forside og bakside lår, og legg.
Slik gjør du: Sett ett kne i gulvet, og den andre foten foran deg, slik at dette kneet har 90 graders vinkel før du begynner. Hendene kan være på låret ditt eller på gulvet for balansehjelp. Skyv kroppen så langt mot det fremste kneet som du får til. Her skal du kjenne det i hofteleddsbøyer og forside lår på det bakerste beinet ditt. Len deg deretter tilbake og strekk ut det forreste beinet. Her vil du kjenne det på baksiden av forreste bein. Forsøk å ha rett rygg gjennom hele øvelsen.
Varighet: 30−60 sekunder per bein.
Du trener: Bevegelighet ryggrad, styrker kjernemuskulatur.
Slik gjør du: Ligg med korsryggen i matta og armene ut til siden. Trekk knærne mot kroppen og senk de ned til den ene siden. Hodet beveger seg alltid motsatt vei av beina for mer rotasjon. Trekk knærne tilbake mot senter, for så å senke de på motsatt side.
Varighet: 30−60 sekunder.
Du trener: Strekker ut ryggsøylen og hoftene.
(Dette er den eneste øvelsen som er statisk, det vil si i ro).
Slik gjør du: Sitt med brede knær i gulvet og strekk armene så langt frem du kommer. Fokuser på å rette ut ryggen. Her kan det være individuelt om du trenger å krabbe fingrene lengre frem for mer ryggstrekk, eller om du kun vil slappe av i overkroppen og fokusere mer på pusten for å løsne på musklene. Dette er også en fin hvileposisjon du kan bruke mellom ulike treningsøvelser.
Elin Rebecka
Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier
Diabeteslinjen.
Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.
SPØRSMÅL: Hei! Vi er medlem av Diabetesforbundet, og jeg har en sønn på åtte år med diabetes type 1. Jeg lurer på hvorfor grunnstønaden er fjernet for barn med diabetes type 1? Vi har hjelpestønad, men altså ikke grunnstønaden: «retten til grunnstønad hvis du eller barnet har nødvendige ekstrautgifter som andre ikke har». Som foreldre til et barn med diabetes, har man jo kjempemye mer utgifter pga. denne sykdommen, som andre ikke har.
Hilsen forelder
SVAR: Hei. Grunnstønad fås ikke ved diabetesdiagnose alene, fordi «de stadig tilbakevendende utgiftene» vanligvis ikke er store nok. Ekstrautgiftene må tilsvare minst grunnstønad sats 1 (kr. 8 688,- per år gjeldende fra 01.06.-23). Det må dokumenteres at årlige utgifter er konstante og høye nok. Så dersom du/dere kan dokumentere at dere har utgifter som er høye nok og er vedvarende, så skal han kunne få grunnstønad. Se mer info her: https://www.nav.no/grunnstonad Vennlig hilsen Nina Rye
SPØRSMÅL: Hei, jeg har hatt diabetes type 1 i snart to år. Da jeg fikk påvist diabetes, var jeg undervektig pga. syreforgiftnin gen. men da jeg begynte på insu lin, gikk vekten fort opp igjen og langt over det jeg veide før. Hva er grunnen til dette?
Jeg har de samme rutinene som før, hvor jeg spiser det samme til samme tid og er like mye aktiv som jeg var før jeg fikk diabetes. Jeg gikk ned 10 kg da jeg var syk, men vekten stoppet ikke å gå opp. Nå er jeg omtrent 16 kg tyngre enn det jeg var før jeg ble syk. Så siden syreforgiftningen har jeg gått opp 26 kg! Har insulinet noe med dette å gjøre? Hilsen en som lurer på årsak
Insulin er et hormon som kan bidra til vektøkning, men hos en person med diabetes type 1, hvor det tilførte hormonet kun erstatter det du uansett hadde produsert, så påvirker ikke insulinet vekten. Det er jo ikke slik at personer med diabetes type 1 som gruppe har høyere vekt enn andre.
SVAR: Hei. Det høres frustrerende ut å gå så mye opp i vekt når du ikke ønsker det. Det er vanlig å gå ned i vekt når en har fått diabetes type 1 før behandling er startet. Og det er vanlig å få opp igjen vekten man har mistet. Men det er ikke vanlig å øke mye mer i vekt.
Det er ekstra vanskelig å slanke seg med diabetes type 1, fordi en må innta kalorier i form av karbohydrater om blodsukkeret blir lavt. Men det vet du sikkert mye om. Vanlige årsaker til vektoppgang med diabetes type 1, er at en balanserer mot lave blodsukkerverdier. Man blir både redd for å bevege seg for mye og samtidig må man ofte spise litt ekstra for å unngå for lavt blodsukker. Det ser vi av og til, når basaldosen (langtidsvirkende insulin eller grunndosen på pumpa) er litt for høy. Vi oppfatter ikke at det er insulinet i seg selv som da gir vektøkningen, snarere økt kaloriinntak og redusert aktivitet. Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen
SPØRSMÅL: Hei! Min mor hadde diabetes type 1 (siden ca. seks års alder). Jeg husker at jeg ble fortalt at fordi hun hadde det mens hun var gravid med meg, kunne ikke jeg få det. Kan det være riktig?
Hilsen kvinne i 30-åra
SVAR: Hei, jeg forstår det som at din mor hadde diabetes type 1 mens hun var gravid med deg, og du spør om hva det gjør med din risiko for å få diabetes type 1. Diabetes type 1 er litt arvelig,
slik at risikoen for å få diabetes type 1 er litt høyere om førstegrandsslektninger har det. Utgangsrisiko er omtrent at 1 av 200 får diabetes type 1, mens hvis mor har det, så øker risikoen til omkring 1 av 20, men altså fremdeles 95 % sjanse for ikke å få det (19 av 20). Om moren din fikk diabetes type 1 før, under eller etter svangerskapet, påvirker ikke disse tallene som jeg vet.
Vennlig hilsen Ragnar Joakimsen
Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.
Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen
Randi Abrahamsen Psykologspesialist.
Har jobbet med diabetes siden 1986.
Selvstendig næringsdrivende.
Ragnhild Gjevre Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet
Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).
Instagram: Ungdiabetesnorge
Facebook: Ungdiabetes
Snapchat: Ungdiabetesno
SPØRSMÅL: Hei, jeg er en dame i 50-åra med diabetes type 2. Jeg var hos legen i dag, og har nå fått Ozempic 0,25 mg. Har gått på Trulicity, men han sa det var bedre med Ozempic. For langtidssukker er blitt høyere.
Jeg er overvektig, men forsto ikke at dette også ble brukt mot overvekt før jeg kom hjem og begynte å lese om bivirkninger og bli livredd for å starte med dette produktet. Leser bl.a. at det er studert på at en kan få påvist bukspyttkjertelkreft m.m.
Mitt langtidssukker har vært på 58 og 62. Legen økte min metformin fra 500 til 850 mg x2 pr. dag. Jeg ønsker heller å prøve å gå ned i vekt på egenhånd, uten Ozempic, men er det noe annet dere kan foreslå sammen med eller alene med metformin?
Hva mener/vet dere om Ozempic, ser studier er skrevet og lagt ut i år.
Hilsen kvinne i 50-åra
SVAR: Trulicity og Ozempic tilhører begge medikamentgruppen GLP 1-analoger. I maks dose kan du regne med at Ozempic senker blodsukkeret noe mer enn Trulicity, og at vektreduksjonen er større.
Ozempic inneholder virkestoffet semaglutid. Det selges også under navnet Wegovy som slankemedisin. Forskjellen mellom Ozempic og Wegovy er at maks dose for Wegovy er høyere enn for Ozempic. Når det gjelder bivirkninger, er de omtrent de samme for Trulicity og Ozempic. Jeg tenker at du ikke trenger å være mer redd for bivirkninger av Ozempic enn for Trulicity.
Akutt betennelse i bukspyttkjertelen er en sjelden bivirkning av begge preparatene. Når det gjelder kreft i bukspyttkjertelen, har
begge preparatene vært under overvåkning i forhold til dette som en bivirkning. Det er ikke lenger angitt i informasjonen om preparatene, og synes derfor ikke lenger å være aktuelt.
Jeg tenker at du trygt kan prøve Ozempic, særlig siden du har prøvd Trulicity uten problemer. Hvis du absolutt ikke vil prøve Ozempic, kan metformin og Trulicity kom-
bineres med en SGLT 2-hemmer som gjør at du tisser ut glukose i urinen. Det finnes fire forskjellige preparater på markedet, blant annet Jardiance og Forxiga. Lykke til! Vennlig hilsen Kristian Furuseth
SPØRSMÅL: Jeg har et spørsmål angående sykehjemspasienter med diabetes og deres rettigheter. På det sykehjemmet jeg jobber, har en sluttet med såkalt diabeteskost. Dette inkluderer syltetøy, andre søtsaker, men også middag. Dette er svært uheldig hos en del pasienter med diabetes og kognitiv svikt som selv ikke klarer å ta de «riktige» valgene. Så når en pasient f.eks. ber om en brødskive med syltetøy, så få hen dette med det resultat at blodsukkeret stiger. Til min store forundring spurte jeg om vi ikke har kost for nettopp pasienter med diabetes (diakost), men fikk da til svar at en har sluttet med dette? Kan dere svare på om pasienter med diabetes har en rettighet for å få riktig kost (dia-kost) når de bor på sykehjem?
Hilsen sykehjemsansatt
SVAR: Takk for at du tar opp dette viktige temaet. Diabetesforbundet synes det er flott at begrepet «diabeteskost» er fjernet fra institusjoner. Vi har aldri vært tilhenger av dette begrepet, siden diabetes er en insulinmangelsykdom, ikke en mat- eller sukkersykdom. Ved å spise anbefalt kost fra helsemyndighetene som vi alle bør gjøre, så vil det med noen små justeringer være veldig bra for de som har diabetes.
Når det gjelder kost hos eldre med diabetes, så er det stor enighet i fagmiljøet at fokuset skal være å opprettholde vekt og generell helse. Det som kan skje ved for strenge kostrestriksjoner, er at en kan bli undervektig og underernært. Derfor er holdningene at den eldre skal få spise det hen ønsker for så å behandle blodsukkeret deretter, ikke motsatt.
Hensikten med diabetesbehandlingen hos eldre med diabetes på institusjon, er å tenke livskvalitet og fravær av symptomer på både høyt og lavt blodsukker. Fokuset skal være at de skal ha det best mulig hver dag. Eldre har et annet blodsukkermål enn de har hatt tidligere. Dette står i nasjonal retningslinje for diabetes fra Helsedirektoratet: «For personer på sykehjem og andre med betydelig reduserte
leveutsikter er målet å unngå symptomatisk hyperglykemi (symptomerpåhøytblodsukker(red.adm.).Detoppnåshosdeflestenår blodsukkeret sjelden overstiger 12−14 mmol/l. Hos eldre kan et optimalt blodsukker være å ligge mest mulig mellom 6 og 12-14 mmol/l.»
Det er helt naturlig at blodsukkeret stiger etter en brødskive med syltetøy, men hvis hen ønsker å spise det, så må hen få lov, og dere må behandle blodsukkeret hvis det overstiger anbefalte blodsukkergrenser. Men det bør selvfølgelig være grovt brød og syltetøy som ikke er tilsatt ekstra sukker. Med den kombinasjonen er det ikke sikkert blodsukkeret stiger så mye.
Håper dette ga svar på ditt spørsmål.
Vennlig hilsen Gry Lillejordet
SPØRSMÅL: Hei. Jeg har gått på metformin i mange år, og lidd av gelemage og uforutsigbare sprengdiare-runder hver dag. Startet på Ozempic i mai 2023 i tillegg. Disse to i kombinasjon har gjort vondt verre. Kuttet to av metformintablettene og oppdaget at magen ble mye, mye bedre. Men, jeg må jo ha tabletter ved siden av? Legen er tydeligvis ikke god på dette. Kjenner dere til alternativer til metformin som ikke dreper tarmen? Har hørt om Jardiance, men er den bedre? Håper på hjelp.
Hilsen en med mageutfordringer
SVAR: Det er leit å høre at du har hatt mageplager i så mange år. Det er velkjent at metformin kan gi slike plager, og at plagene kan bli verre når metformin kombineres med Ozempic.
Slik jeg forstår det, bruker du nå Ozempic i enten maks dose (som er 2 mg) eller den høyeste dosen du tolererer uten uakseptable bivirkninger. Hvis dette gir tilstrekkelig blodsukkersenkende virkning, behøver du ikke kombinere med tabletter.
Hvis blodsukkeret bør ytterligere ned, kan Ozempic kombineres med f.eks. Jardiance, slik du foreslår. Jardiance er et medikament som gjør at du skiller ut glukose i urinen og dermed senker blodsukkeret. I tillegg kan preparatet ha gunstige effekter i forhold til hjerte- og nyresykdom for noen grupper pasienter. Den vanligste bivirkningen er soppinfeksjon i underlivet.
Ta dette opp med legen din. Jeg er trygg på at dere sammen finner en god løsning. Vennlig hilsen Kristian Furuseth
I fjor kuttet bladet Diabetes én utgave, og gikk ned fra seks til fem utgaver. I år blir ytterligere en utgave fjernet. Medlemmer av Diabetesforbundet får dermed fire utgaver av Diabetes i 2024.
TEKST TORIL HAUGENDet er den dårlige økonomien i Diabetesforbundet som gjør at det kuttes ytterligere i medlemsbladet Diabetes. I fjor ble det gjennomført flere kutt. Antall utgivelser gikk ned fra seks til fem utgaver. Antall sider ble også redusert med 16 sider per utgave, fra 84 til 68. Fra utgave 5 i fjor ble sidetallet ytterligere redusert, fra 68 til 52. I tillegg har bladet gått over til en billigere og tynnere papirtype.
ENDRET DISTRIBUSJON
Et annet sparetiltak har vært å bytte distribusjon fra Posten til Helt Hjem, som leverer
på døra i stedet for postkassen.
Fra og med 2024 kuttes det ytterligere en utgave. Det betyr at Diabetesforbundets medlemmer i år mottar fire utgaver av medlemsbladet, på 52 sider.
For medlemmene innebærer kuttene at det årlige sidetallet har blitt mer enn halvert. I 2022 mottok medlemmene seks utgaver på 84 sider – altså 504 sider i året. Nå er antallet utgaver redusert til fire utgaver på 52 sider, altså 208 sider i året.
Tidligere leserundersøkelser viser at bladet har en høy stjerne blant våre medlemmer. 78 prosent av medlemmene sier at bladet er en viktig medlemsfordel og at det
er her de finner informasjon om diabetes. En undersøkelse på Diabetesforbundets nettsider i fjor bekrefter den høye posisjonen bladet har blant våre lesere.
I løpet av de siste fem årene har Diabetes vunnet tre fagpressepriser: Utviklingsprisen, årets forside og årets redaktør. Bladet har også fått to hederlige omtaler, en til fotograf Eivind Senneset for fotografiet «Blind kjærlighet», og en for temasaken «Den sårbare seksualiteten». I fjor kom spaltist Atle Egil Knoff Glomstad på delt andreplass da Fagpressens første språkpris skulle deles ut.
Den vonde følelsen som kan oppstå når du ser eller hører at andre har bedre blodsukker, eller har det enklere med sin diabetes enn deg.
Eirin Winje
Psykologspesialist
Ph.d.
Privatpraksis i Drøbak
Det er kjent at diabetes er en sykdom der det er lett å føle seg alene. Det er ingen som ser alt arbeidet vi legger ned i å overleve fra dag til dag; alt det praktiske, tankearbeidet, beregningene, den sosiale tilpasningen og alle følelsene som kommer bølgende opp i oss, inkludert følelser som helst bør observeres, tåles og responderes på med omsorg. Dette er ekstra vanskelig når man vet at man legger ned en enorm innsats i å få et greit blodsukker, men likevel som regel opplever daglige overraskelser i form av uforutsette topper og daler i blodsukkeret. Det å stå i dette år etter år, gir betydelig psykisk stress og slitasje, i tillegg til den direkte biologiske slitasjen. Det å prate med andre med diabetes, er ofte nyttig. Tidligere var det kanskje mer tilfeldig hvem andre med diabetes man møtte. Spesielt for deg med diabetes type 1. Da var det kanskje en annen på skolen som hadde det, eller noen man ble kjent med på møter og leirer via Diabetesforbundet, eller på sykehuset. Kanskje var det eneste man hadde til felles at man har diabetes. I slike settinger er det ikke unaturlig at man sammenligner seg med andre i forhold til hvordan man lever med diabetesen, og hvordan «det går». Spesielt vanlig er nok dette for barn og ungdom, der noe av poenget med utviklingen er å finne ut av hvem man er, samt posisjonere og tilpasse seg til gruppen man tilhører.
Med det mangfoldet av sosiale medier vi har i dag, kan man raskt og enkelt bli kjent med andre med diabetes. Og det er mange potensielle fordeler og ulemper med det. Her vil jeg fokusere på hvordan det er når man ser andre legger ut fine blodsukkergrafer. Mange deler sitt siste døgn eller siste måned, der for eksempel 95−100 % time in range (TIR) lyser opp. For ja, dette er mulig for flere og flere. Men det å dele egen glede, kan for andre trigge vonde følelser, tanker og kroppsfornemmelser som vi kan samle i begrepet «diabetessjalusi».
HVORFOR DELE GRAFER AV «SUPRE» BLODSUKKER?
Mitt inntrykk er at folk deler sine fantastiske blodsukkergrafer for å dele glede, takknemlighet, overraskelse og lettelse. Og til og med inspirere, gi håp og motivasjon til andre for å støtte dem til å holde ut, til å velge og orke å fortsette den daglige behandlingen. Det blir som en liten mulighet til å trekke pusten fra diabetesjobben, og for en gangs skyld nyte gode frukter av den innsatsen man legger ned, for
deretter dele den med andre som skjønner. For med så mange faktorer som påvirker blodsukkeret (noen mer enn andre), så kan man bli svært sliten.
Hvem andre har mulighet til å forstå dybden av denne gleden enn andre med diabetes?
Mange med nyoppdaget diabetes trenger å se at det går an å leve godt med diabetes. Og leve med rolig, normalt og optimalt blodsukker. Selv om det selvfølgelig også er viktig å vektlegge at selve diabetesbehandlingen må skreddersys til − og av − den enkelte i tråd med ens verdier, ønsker og mål. I tillegg er det lurt å fokusere på at evnen til å tåle skuffelser, usikkerhet, redsel og selvkritiske tanker er nyttig å øve opp. For diabetesbehandling krever at man aksepterer at man har diabetes, og at man gjør de nødvendige tiltakene når de trengs.
SJALUSI?
Jeg velger å kalle den negative reaksjonen man kan få av å se andres supergrafer for «diabetessjalusi». Dette er ikke en valgt reaksjon. Den oppstår spontant, og man kan ikke bare velge den bort. Men, man kan øve seg på å velge hvordan man forholder seg til den. Den kan oppstå selv om man også klarer å glede seg over at andre får til gode diabetesdager.
Diabetessjalusi observeres ved:
• Følelser som håpløshet, mindreverdighet, skyld og skam.
• Tanker som «jeg kommer aldri til å få det til slik», «det må være noe galt med meg som ikke har fått det til», «det er ikke noe vits i lenger, jeg får ikke til bedre uansett», «typisk at hun får det til», «det er lett for han å få det til» og «det er urettferdig».
• Kroppsfornemmelser som kjennes som spark i magen eller at energien renner ut av en, eller at stresset kommer med hjertebank og uro.
Den som deler sine gode resultater, ønsker ikke å trigge slike reaksjoner hos andre, og det er heller ikke dennes ansvar. Når diabetessjalusien blir aktivert, kan det ha flere konsekvenser for den som opplever den. Noen kan være nyttige, og noen er ikke så nyttige:
1. GI OPP: Man blir overveldet av håpløshet og orker ikke gjøre diabetesjobben.
2. TA KONTROLL VED Å HOLDE SEG HØY: Man legger seg mer eller mindre bevisst høyt i blodsukker fordi det er så mye styr og så vanskelig å prøve å holde seg på normalen. På et nivå kan det være lettere mentalt å ha høyt blodsukker når man vet at det skyldes for lite insulin/for mange karbohydrater, fordi fraværet av kontroll og forutsigbarhet er en av de mest mentalt krevende mentale tilstandene vi har.
3. ISOLERER: Man trekker seg unna andre med diabetes, reduserer fokuset på diabetesen sin og kanskje dropper ut fra legeavtaler. Man forteller ikke andre om diabetesen, fordi man vil ikke «avsløre» at man ikke får det til. Man melder seg ut av grupper på nett og får dermed ikke med seg nyheter i forskningen, går glipp av den sosiale støtten man kunne fått, og blir mer og mer alene med sykdommen, skyldfølelsen og skammen.
4. BAGATELLISERER: Man kan avfeie betydningen av å ha gode blodsukkerverdier ved å si at «det er ikke så viktig», «jeg vil heller kose meg», «man kan ikke leve slik», «man må jo leve litt også», «jeg synes det er altfor strengt å leve slik» og på den måten dytter bort sitt eget ubehag og trang til å jobbe for å bedre egen situasjon.
og støtte på ulike måter. Dessverre vil nok ikke utsagn som «ja, men du gjør jo så godt du kan» være noen hjelp i forhold til diabetessjalusi. Da trenger man kanskje heller støtte til å finne mot til å endre de tingene man kan endre. Man kan dele til sitt helsepersonell at man er redd, skuffet og ikke fornøyd med resultatene av diabetesbehandlingen, og be om hjelp til å finne andre hjelpemidler eller andre måter å gjøre diabetesbehandlingen på. Det er ikke alltid det er nyttig å si til seg selv/høre at man må prøve hardere. Noen ganger må man rett og slett endre tilnærming.
Det går an å både glede seg med andre og kjenne på diabetessjalusi på én gang.
3. HENTE INFORMASJON: Spørre den andre om hvordan vedkommende har fått det til. Har det kommet nytt teknologisk utstyr? Nye insulintyper? Triks med alarmene på utstyret? Teknikker for å huske å ta insulin? Triks for å ikke spise for mye når man er lav? Er det endringer i livsstilen som har bidratt; endringer i søvnmengde eller kvalitet, stressreduksjon via mindfullness, avslapningsteknikker eller meditasjon, endring i arbeidssituasjon eller familierelasjoner, eller er det endring i type mat eller tidspunkt for måltider?
5. ANGRIPER: Man angriper den som deler sine gode nyheter. Kanskje tillegger man dem negative intensjoner, tenker at de skryter og skal være bedre enn andre ved å vise hvor «flinke» de er. Angrepet er nok da mer en variant av selvforsvar, fordi ens egen selvkritiske del har blitt aktivert og man får vondt av å føle at man ikke er «flink nok», eller redd for hva som vil skje med en selv i fremtiden.
NYTTIG ATFERD BASERT PÅ NEGATIVE FØLELSER:
1. SELVOMSORG: Minne seg selv på at det at andre har det bra, ikke er en kritikk av en selv. Men anerkjenne den vonde reaksjonen som et tegn på at man ikke har det slik man ønsker å ha det med sin diabetes. Det kan være nyttig å se på hva man kan endre og hva man ikke kan endre, snakke med trøstende, støttende og oppmuntrende tone til seg selv, samtidig som man anerkjenner at diabeteslivet er hardt.
2. OPPSØKE STØTTE OG FELLESSKAP: Å si til andre at man har det vondt, vil som regel utløse omsorg fra andre. Venner, familie og helsepersonell vil kunne hjelpe
4. UTTRYKKE STØTTE OG FEIRE GODE RESULTATER: Det er få andre utenfor diabetessamfunnet som skjønner hvor viktig disse gode resultatene er for psykisk og fysisk helse, og det er få som vet hvor hardt vi jobber for det. Det at vi ikke bare støtter hverandre når det går dårlig, men også når det går bra, kan bidra til å styrke hele feltet, styrke felleskapet og styrke håpet om at kanskje kan dagene bli litt enklere for flere, inkludert oss selv.
Det går an å både glede seg med andre og kjenne på diabetessjalusi på én gang. Det trenger ikke være enten eller, og det er ikke noe galt i seg selv å kjenne på disse negative reaksjonene. Tvert imot er det nyttig å observere hva som skjer inni oss, og velge mer bevisst hvordan vi skal forholde oss til det.
Vi kan romme sammensatte følelser, litt som i filmen «Innsiden ut», som jeg ofte anbefaler til mine pasienter. Kanskje kan det også være nyttig å minne seg på sitatet av C. A. Tiedge: «Delt glede er dobbelt glede, og delt sorg er halv sorg»
Kanskje kan vi velge å ta imot litt av den gode energien som er i den delte gleden. Diabeteslivet er hardt nok i seg selv.
I Diabetikeren 1−1974 tar professor dr. med. Kurt Nitsch opp foreldres behov for teoretisk kunnskap. Han støtter seg til teorien om at sjokk og ulykker kan bidra til diabetes, men om ulykken først har inntruffet – bør foreldre tenke seg godt om før de gifter bort det sukkersyke barnet. Diabetes har det nemlig med å yngle.
Vi har alle en trang til å finne frem til en årsak for at barna våre får diabetes, og det er ikke til å undres over at foreldre flest tenker på infeksjoner, ulykker eller sjokkvirkninger. Disse faktorene er da heller ikke uten enhver betydning, men de er aldri den egentlige årsak, bare den utløsende faktor for anlegg som på forhånd er til stede (…)
Skal en diabetiker gifte seg? Et spørsmål som ligger mange foreldre tungt på hjertet, er om deres sukkersyke barn skal gifte seg når den tid kommer. Det er et viktig problem. I motsetning til tidligere er sjansene meget gode for at våre sukkersyke barn skal leve videre. Mulighetene for en diabetiker til å stifte familie med egne barn blir dermed et alvorlig spørsmål. Når den ene av foreldrene er diabetiker, blir omkring 8 prosent av etterkommerne også diabetikere. Dette tallet kan stige betraktelig hvis begge foreldre er diabetikere.
«Gauteshow» på NRK har fått knallhard medfart. Humorprogrammet som harselerer med profilerte gjester, titulerte f.eks. daværende statsråd Sandra Borch som «lille dvergfaen» da hun gjestet programmet. «Avskyelig!» sier noen. «Befriende morsomt!» mener andre. Og hvem har egentlig rett? Kanskje alle har rett − humor har jo like mange forskjellige brukere som det finnes meninger om hva som er morsomt. Er det dermed greit å le av trakassering?
Kanskje ikke. Men det finnes heller ingen rådende konsensus for hva som faktisk er morsomt. Og om ikke det var ille nok, så har latter også den skavanken at den kommer spontant, ikke som resultat av en gjennomtenkt etisk vurdering.
«Lille dvergfaen». Jeg tenker på hvordan jeg selv ville reagert hvis noen på kødd hadde kalt meg en «diabetesfaen». Hadde jeg blitt såret? Og i så fall, ville det i det hele tatt spilt noen rolle hvordan akkurat jeg opplever det? Jeg mener, er min personlige tålegrense noe alle skal kjenne til før de drar en spøk?
Nei. På samme måte som humor er forskjellig, er sårbarhet like individuelt. Slike hensyn måtte da vært basert på at noen en eller annen gang hadde trukket opp en kollektiv grense mellom sårbarhet og robusthet. Den grensen fins altså ikke.
Men jeg må ta en grundig kikk i meg selv, inn i det ruglete speilet som henger der på skakke i sjeleveggen, det som en gang var helt uten sprekker. Er jeg blitt såpass avstumpa at jeg mener at alt må være greit –at alt må tåles?
Nei. For den som slenger med humorleppa, kan også ha helt andre motiver enn å være morsom. Om noen kødder med diabetesen din, kan det gjerne være et forsøk på å bryte isen, men det kan også være utspekulert trakassering forkledd som humor. Da er det ikke greit, da er det usselt. Noe av det kjipeste som fins, er når barn og andre sårbare utsettes for «morsom» hets, spesielt når den er motivert.
Men, må det alltid ligge et motiv bak?
Nei. Vi begynner jo å flire allerede når vi er fire, fem måneder gamle − da totalt uinteressert i om det faktisk ligger noe smart bak disse deilige krampetrekningene. Vi bare ler, fordi det er digg! Det er først når vi blir eldre at vi forstår at voksne også bruker humor som taktikk i sine voksenspill. Det er slik vi også lærer oss at latter ikke trenger å være ekte. For når det ligger utspekulerte voksentanker bak, høres den som ler mer ut som ei nevrotisk geit, enn noen som faktisk har det morsomt.
Da omfavner jeg heller den uforfalskede, primitive og planløse latteren. Den som aldri har kjipe intensjoner, men som allikevel kan bryte ut i situasjoner andre mener det ikke er greit.
Tilbake til start. Det som gjorde Sandra Borch så bra på «Gauteshow», var at hun ikke lot seg vippe av pinnen. Hun var godt forberedt på drittstormen, og parerte de fjollete tiltalene med samme mynt. Slik vinner begge parter elegant, uten at én står igjen som bølle og den andre som offer.
Er det da greit å kødde med sykdom, f.eks. diabetes? Et annet spørsmål er jo om det faktisk er særlig morsomt. På samme måte som «Gauteshow»-folka og folk flest ikke kan en døyt om Sandra Borchs akondroplasi, kan folk flest heller ikke døyten om diabetes. Og det er jo helt greit, hver sine interesser. Men når kunnskapen er ræva, blir fort humoren ræva også.
Så nei, jeg klarer nok aldri å ta meg nær av – eller le av – å bli kalt «diabetesfaen» eller lignende. Men begynner du å kødde med f.eks. HbA1c-en min, syreforgiftning eller fastlegekrise, da er humoren i det minste kommunikativ og skarp, og da har du meg på gli.
Det er umulig å finne svar på spørsmål som er født uten fasit, men min oppriktige mening er:
Kødd med alt, men gjør det med kunnskap – og le av alt, men gjør det med hjertet.
Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:
Arne Larsen
Leif Helge Moen
Nancy Wilhelmsen
Som medlem i Diabetesforbundet har du nå mottatt kontingenten for 2024. Har du ikke betalt ennå, er det ikke for sent å gjøre det nå for å fortsette å støtte oss og motta bladet. Takk for at du er medlem! Med ditt bidrag kan vi drifte organisasjonen og lokallagene, skape bedre tilbud og tjenester for personer med diabetes, og jobbe politisk for å skape synlighet rundt diabetessaken.
TØRKE
OG GNI NEDBØR FROSTTEGN
GODKJENTSTEMPEL
DØDFØDT
HODETOPP BAKST
STAKKAR DRISTIG
TOPPFOLK HEVE
GRESK GUD
KORT, BRATT BAKKE
INGEN KORT REISE GRESSJORDE RENSET
TAPETSERE
FRANSK REGION MIDT I HJULET
FRA SANS OG SAMLING
SKISTED KLUSS
IDENTISK FUGL TRIST
PÅSKEPYNT
MATPLANTE PAUSE
KLAR TIL INNSATS OKSE KARTVERK
FORGUDE
FORSKÅNE TALL
3,14 AVSPENT
ELDRE MYNT FANTASI
FORSVINNE TØMMER ANLØPSPLASS
TIDSMÅLER DRIKK
STORMAKT PÅFUNN
SKIDESTINASJON
FREMSTILLE FRYD STRIMMEL SMÅKOKE SÅRMERKE NYTTEVEKST FLOKK
KVEG SKADEDYR
OPPMUNTRE
Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no Bli med i trekningen av en lommelykt.
Neste frist: 22.april
Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller donasjon til diabetesforskning eller opplæring?
Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.
Navn:
Adresse:
Vinnere av DiabeteX 5 2023
Vigdis K. Larsen, Kvaløya
Sissel Andersen, Halden Finn Pettersen, Tårnåsen
«Det er fint at pumpen gasser og bremser insulinleveringen for meg.»
Hedvig
Når du ikke trenger å bruke like mye tid på å fokusere på dine glukoseverdier, kan du bruke tiden din til andre ting som er viktige for deg.
–Jeg er superfornøyd. Jeg trenger ikke å tilpasse mitt liv etter min diabetes. Insulinpumpesystemet håndterer det meste, forteller Hedvig.
Les vår brukeres historier på www.rubinmedical.no
Forutser og tilpasser
Insulinpumpen Tandem t:slim X2™ og Dexcom CGM danner sammen et system som kan måle og forutse ditt glukosenivå, for å automatisk kunne tilpasse insulindoseringen. I en studie beskrev 97 % av deltagerne systemet som enkelt å bruke*.
Kan brukes sammen med både Dexcom G6 og Dexcom G7*.
