Diabetes nr4 2023

OLE MARTIN (23) OM:

› Overgangen til voksenhelsetjenesten

› Helsepersonell med dårlig tid

› Mangel på informasjon

› Opplæring i kosthold

ung voksen med diabetes?

Den vanskelige overgangen

Barn den ene dagen, voksen den neste. I det øyeblikket man fyller 18, er man voksen, med alt det innebærer av rettigheter og ansvar. Men er man ved et knips moden nok og voksen nok til å håndtere livet med en kronisk sykdom i det øyeblikket man blir 18 år?

Nei, mener flere Diabetes har snakket med. De etterlyser en mer fleksibel overgang – at helsevesenet tar hensyn til at ungdommer ikke nødvendigvis er voksne i det øyeblikket de fyller 18 år.

En ny undersøkelse viser at 83 prosent er fornøyd med diabetesoppfølgingen de får som barn. Etter overgang til voksenhelsetjenesten har antallet som er fornøyd gått ned til 66 prosent. Tallet bekymrer Kristin Hodnekvam, som står bak undersøkelsen. Hun er overlege ved barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark. Hun ønsker en mer gradvis overgang fra barne- til voksenhelsetjeneste.

– I dag krever vi at unge voksne tilpasser seg helsevesenet. Hva om helsetjenestene heller forsøker å tilpasse seg ungdommen?

Vi kan ikke stille samme krav til en 18-åring som til en 40-åring, mener Kristin Hodnekvam.

Hun får støtte av Katrine Mariell Karlsen, leder av Ungdiabetes.

– Vi hører mange si at de gruer seg til

voksenavdelingen. Vi ønsker en mykere overgang, sier hun.

Det kan Ole Martin Pedersen skrive under på.

– Overgangen fra barne- til voksenhelsetjenesten var som fra dag til natt, sier han i intervjuet på side 20.

Saken belyser hvordan helsevesenet er innrettet for unge voksne. Fanger man opp de som er midt mellom barn og voksen?

Flere løsninger har vært foreslått.

Å heve aldersgrensen for overføring til voksenhelsetjenesten er én løsning. En ungdomsavdeling en annen. Begge løsningene er gode og noe som bør vurderes.

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no

Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no

Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no

Uteblitt magasin?

Ring 21 04 77 46, eller mail til kundesenter@fagpressen.no

Årgang: 74, ISSN 1502-1424

Opplag: 29 288

Layout: Mediamania.no

Trykk: Ålgård Offset AS

Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock

Forsidefoto: Erik M. Sundt

Toril Haugen

I dag krever vi at unge voksne tilpasser seg helsevesenet. Hva om helsetjenestene heller forsøker å tilpasse seg ungdommen?

Change Driving

Novo Nordisk har gjennom 100 år drevet forsking og utvikling for å møte udekkede medisinske behov. Mennesker som lever med kroniske sykdommer får tilgang til bedre behandling gjennom nye legemidler og medisinsk utstyr etter hvert som forskningen gjør fremskritt.

Nr. 4 2023

FASTE SPALTER

Min diabetes

SIDE 6

Kortnytt

SIDE 8

Matnyttig

SIDE 25

Den psykologiske siden SIDE 40

Finn formen SIDE 43

Den brå overgangen

Barn den ene dagen, voksen den neste. Fra den dagen du fyller 18, skal diabetes type 1 følges opp av voksenhelsetjenesten. For Ole Martin ble overgangen brå. Han er ikke den eneste som opplever det slik. En ny undersøkelse viser at 83 prosent er fornøyd med diabetesoppfølgingen de får som barn. Etter overgang til voksenhelsetjenesten har antallet som er fornøyd gått ned til 66 prosent.

SIDE 20

Fikk hjelp til å stumpe røyken

Stumpe røyken? Det finnes profesjonell hjelp å få. Anne Torill Hjeldnes har vært røykfri i snart tre år, takket være hjelp fra Frisklivssentralen Ringerike.

SIDE 30-37

Høstlige favoritter

Dagene blir gradvis kortere og kjøligere. Da gjelder det å lage lune retter som varmer – basert på sesongens matvarer. I denne utgaven får du tre smakfulle, høstlige retter.

SIDE 25

SAGT I DETTE BLADET

Man er faktisk ganske rå som står i denne sykdommen 24 timer i døgnet, hver eneste dag livet ut. Det er i hvert fall noe jeg må bli flinkere til å minne meg selv på!

FRIDA TANGEN SIDE 6

Hva du tenker om sykdommen din, har stor betydning for hvordan livet med den er. Det kan begynne allerede på diagnosetidspunktet.

ANE WILHELMSEN-LANGELAND SIDE 40

Diabeteslinjen SIDE 46

Litt på siden SIDE 50

Trening med strikk

Å trene med strikk er både enkelt og effektivt. Og du velger selv om du vil trene inne eller ute. Marte Dyrnes gir deg fem supre øvelser, for både balanse og styrke.

SIDE 43

I postkassa lå det ei pakke fra Hirschfamilien, full av diabetesgodterier jeg aldri hadde smakt. Men den inneholdt også seks velkjente, uspiselige plater kakao-bark fra Suchard.

ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD SIDE 50

24/7 UTEN KALIBRERING~**

Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre

minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor

minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering** , og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi†.

Fokuser på livet - ikke glukosenivåene

Se mer på www.medtronic-diabetes.no

~ Se bruksanvisningen - smartguard™ Brukerinteraksjoner er nødvendig.

* Sammenlignet med minimed 670g-systemet

** Blodsukkermåling (BS) er nødvendig når du går inn i smartguard™ Hvis glukosevarsler og cgm ikke stemmer med symptomene dine skal du bruke blodsukkermåler til behandlingsavgjørelser for din diabetes. Se bruksanvisningen - SmartGuard Brukerinteraksjoner er nødvendig.

† MDI (3 boluser og 1 basalinsulin pr dag) trenger 28 injeksjoner per uke vs. et slangesettbytte hver andre til tredje dag

MIN DIABETES

FRIDA TANGEN

22 ÅR. Bor i Moss, tannlegestudent og jobber deltid som pleiemedarbeider. Har hatt diabetes type 1 i elleve år.

BRUKER: MiniMed 780G m/ NovoRapid og Guardian 4-sensor.

SISTE HBA1C: 52 mmol/mol (6,9 %)

MOTIVERES AV BEST MULIG BLODSUKKER

Diabetesen definerer meg ikke som person

Lange fjellturer, randonee i stupbratt terreng, boksing og håndball. For Frida har fysisk aktivitet alltid betydd livsglede. Den unge tannlegestudenten lar ikke diabetes legge lokk på drømmene.

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Det er når utstyret ikke fungerer som det skal. Naturligvis vil utstyret aldri bli 100 % feilfritt, men likevel tar jeg meg i å bli ganske frustrert når sensor svikter eller slangen blir tett.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Jeg føler meg heldig som ikke har slitt med psyken. Likevel kan jeg kjenne på hverdagslige skuffelser, og til tider lav motivasjon til å oppnå best mulig blodsukker. Diabetesen kan være uforutsigbar og krevende, uansett om man gjør nøyaktig det samme som dagen før, betyr ikke det at blodsukkeret vil oppføre seg likt. Man er faktisk ganske rå som står i denne sykdommen 24 timer i døgnet, hver eneste dag livet ut. Det er hvert fall noe jeg må bli flinkere til å minne meg selv på!

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg synes selv jeg er ganske så åpen og synlig, da jeg går rundt med sensor og pumpe på kroppen til enhver tid. Jeg føler ikke at diabetesen definerer meg som person, og ønsker heller ikke at dette er det første venner og familie skal tenke på.

− Hva motiverer deg?

FRIDAS

3 GODE

RÅD:

1

Det er lettere for venner og familie å hjelpe, hvis de blir forklart hvordan vi med diabetes ønsker støtte og hjelp.

2

Finn en hobby som gir deg glede! Det er bra for både psykisk og fysisk helse.

3

Erkjenn at du faktisk har en sykdom. Vi trenger b.la. flere pauser og mer søvn enn de uten diabetes.

− Det som motiverer meg til å ha best mulig blodsukker, er at jeg ønsker å være frisk og rask så lenge jeg lever. Familie, venner og kjæreste motiverer meg også. Ikke minst så motiveres jeg av tanken på å få barn i fremtiden.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Jeg elsker å lage mat, jeg er glad i mat, og synes det er spennende og interessant. Jeg er takknemlig for muligheten jeg har fått til å få lære mye om mat, gjennom mange timer hos klinisk ernæringsfysiolog. Og jeg gleder meg til å lære mer.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Jeg har alltid vært fysisk aktiv, både før og etter jeg ble diagnostisert. Jeg har spilt håndball, fotball, gått på boksing, dans, og gått et år på seil, surf og kite-linje på folkehøyskole. Det som gir meg mest glede, er fjellturer. Om vinteren står jeg mye på ski, og har de siste årene blitt veldig glad i randonee. Om sommeren elsker jeg å gå i fjellet. I fjor ble det en seksdagers tur, hvor målet var å krysse Hardangervidda. Turen ble tolv mil totalt, og på det meste besteg vi ca. 1400 høydemeter på én og samme dag med 28 kilos sekk på ryggen. Det er litt mer komplisert å gjennomføre slike turer når man har diabetes. Men så lenge man går med venner som vet hva de skal gjøre hvis blodsukkeret blir lavt, venner du ikke er redd for å spørre om en fem minutters sittepause, så går det fint! Jeg er takknemlig for at jeg har helsen, muligheten og gode venner til å gjennomføre aktiviteter som dette.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Først og fremst at folk tror jeg har diabetes grunnet dårlig kosthold. Andre fordommer dreier seg om at folk «vet» bedre, og at de har gjort seg opp tanker om hva jeg kan spise og ikke kan, hva jeg burde gjøre og hva jeg absolutt ikke skal gjøre.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Det må være at min far møtte sin nåværende samboer i sammenheng med at jeg fikk diabetes.

− Og det verste?

− Det verste er kanskje når jeg kjenner på at diabetesen begrenser meg. Jeg har ikke vært i en slik situasjon på en god stund, men husker at jeg måtte sitte på benken gjennom håndballkamper, fordi blodsukkeret ikke ville ned.

Anbefaler rapsolje til steking

Rapsolje er spesielt bra til steking fordi den inneholder mye Omega 3, mener Astrid Nilsson ved forskningsinstituttet Nofima. – I et vanlig norsk kosthold får vi stort sett nok Omega 6. Men vi kan få i oss for lite Omega 3, sier Nilsson til forskning.no, og påpeker at du bør steke med raffinert, ikke kaldpresset rapsolje.

Tøff barndom øker risikoen for type 2

En tøff barndom øker risikoen for å utvikle diabetes type 2 som ung voksen. Å ha opplevd en vanskelig barndom med mishandling, fysisk eller psykisk sykdom i familien eller fattigdom, er alle risikofaktorer, viser en dansk studie. Koblingen er tydeligst blant menn, skriver Allt om diabetes.

Tester bittesmå sensorer på

dyr med diabetes

Det norske selskapet Lifecare jobber med utviklingen av en sensor så liten som et riskorn, som kan plasseres under huden. Det tar lang tid å få teknologien godkjent for bruk på mennesker, men nå vil selskapet forsøke den i bruk i veterinærmarkedet, som er mindre regulert, opplyser Joachim Holter, toppsjef i Lifecare til E24. Målet er å få produktet ut på markedet til hunder og katter i løpet av 2024.

Ifølge Lifecare blir mange dyr

avlivet innen kort tid etter at de har fått diabetesdiagnosen, ofte fordi blodsukkermåling av dyr er for vanskelig. Lifecare samarbeider også med Veterinærhøgskolen, som skal teste produktet på dyr allerede nå i høst.

Ozempic granskes etter meldinger om bivirkninger

Rundt 150 europeere har meldt om alvorlige bivirkninger etter bruk av GLP1-analoger. Det dreier seg om tilfeller av selvskading og selvmordstanker etter bruk av Ozempic, Wegowy og Saxenda. Saken undersøkes nå av European Medicines Agency, som har utvidet granskingen til også å gjelde Bydureon, Lyxumia og Trulicity. I Norge har færre enn fem personer meldt om slike symptomer etter bruk av GLP-1-analoger, sier overlege Sigurd Hortemo i Statens legemiddelverk til forskning.no.

Pasientene dine vil vite tidligere. Handle raskere. Mindre risiko for hypoglykemi. Det er enklere a få oversikt

Pasientene dine vil kunne unngå hypoglykemi med det eneste systemet for kontinuerlig glukosemåling som sender glukoseavlesninger til smarttelefonen1 hvert eneste minutt. 2

Verdens minste, tynneste3 og mest diskré4 sensor.

Skann QR -koden og registrer deg for våre nyhetsbrev om diabetes.

Neste generasjon av kontinuerlig glukosemålingssystem (cgm)

1. FreeStyle Libre 3 appen er kun kompatibel med enkelte mobile enheter og operativsystemer. Se nettstedet vårt for mer informasjon om enhetens kompatibilitet før bruk av appen. Deling av glukoseinformasjon krever registrering hos LibreView. 2. Blant ledende merker. 3. Blant glukosesensorer festet på pasienter. 4. Data on file, Abbott Diabetes Care, Inc. © 2022 Abbott. FreeStyle, Libre og relaterte varemerker eies av Abbott. Andre varemerker tilhører de respektive eierne. ADC-51873 2.0 05/22 www.FreeStyle.Abbott · +47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Postboks 1, 1330 Fornebu

Sjakk og kryssord kan gi lavere risiko for demens

En australsk undersøkelse viser at hjernetrim som kortspill, kryssord og sjakk gir 11 prosent lavere risiko for å utvikle demens. Undersøkelsen fulgte 10.318 personer over 70 år gjennom ti år. Forskerne undersøkte 19 fritidsaktiviteter, men fant ikke samme effekt for sosiale og kulturelle aktiviteter, skriver forskning.no.

Sår grodde fortere med elektriske støt

Svenske og tyske forskere har påvist at sår gror raskere om hudcellene stimuleres med svak elektrisk spenning. Sår på hudceller som var dyrket i et laboratorium, grodde tre ganger raskere enn sår som ikke fikk slik behandling. Forskerne simulerte også at hudcellene kom fra en person med diabetes. Uten elektrisk stimulering grodde sårene svært langsomt. Men med elektrisk stimulering grodde sårene like raskt som hos en frisk person, skriver Allt om diabetes.

Ensomhet øker risikoen for hjertesykdom hos personer med diabetes

For personer med diabetes er ensomhet en større risikofaktor for å utvikle hjertesykdommer enn kosthold, aktivitetsnivå, røyking og depresjon. Det viser ny forskning publisert i European Heart Journal, tidsskriftet til European Society of Cardiology.

– Kvaliteten på den sosiale kontakten synes å være viktigere for hjertehelsen enn kvantiteten, sier professor Lu Qi ved Tulane University School of Public Health and Tropical Medicine i USA.

Studien fulgte 18.509 briter i alderen 37 til 73 år. Deltakerne fikk blant annet spørsmål om hvorvidt de bodde alene, hvor ofte de fikk besøk av familie, og om de deltok i sosiale aktiviteter.

– Jeg oppfordrer pasienter med diabetes som føler seg ensomme, om å bli med i en gruppe for å prøve å få venner med felles interesser, sier professor Lu Qi.

Ingen stikk i fingeren for kalibrering?

Ja det stemmer. I mer enn to år har systemet med Tandem t:slim X2™ insulinpumpe og Dexcom G6 vært kalibreringsfritt!*

Forutser glukosenivået 30 minutter frem i tid

Gir nøyaktige sensorverdier for behandlingsbeslutninger

Justerer insulindoseringen automatisk

Control-IQ™ teknologien gir mer tid i målområdet1

Oppdaterbar programvare som gir mulighet til å få tilgang til de nyeste innovasjonene

Last ned gratis demoappen t:simulator™ for å teste funksjonene.

ADVARSEL: Control-IQ™ teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av pasienter som bruker mindre enn 10 enheter insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterlige viktig sikkerhetsinformasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo © 2022 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, t:simulator™, Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc.

*Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventinger, bruk en blodsukkermåler for å ta en behandlingsbeslutning.

1. One Year Real-World Use of the Control-IQ Advanced Hybrid Closed-Loop Technology - Marc D Breton, Boris P Kovatchev. Diabetes Technol Ther. 2021 Apr 21. doi: 10.1089/dia.2021.0097

Ja visst er det bra å le!

En ny metastudie bekrefter den gode effekten av en god latter. Latter senker stressnivået hos oss mennesker, eller nærmere bestemt nivået av stresshormonet kortisol i kroppen. Kortisol hjelper oss å prestere, men for mye av det kan gjøre oss slitne og syke, både fysisk og psykisk, skriver forskning.no.

Tre minutter er nok

32 engelskmenn med diabetes type 1 fikk lavere blodsukkerverdier (6,9 mmol/l) når de reiste seg opp og gikk tre minutter hver halvtime, sammenlignet med de som satt stille syv timer i strekk (8,2 mmol/l). Studien viser at små, enkle grep, som å bevege deg mens du snakker i telefonen, kan ha stor effekt, melder BBC.

Insulin tåler 30 grader

Anbefalingen er å oppbevare insulin i kjøleskap, ellers vil insulinet bare holde en måned. En svensk studie viser imidlertid at insulin tåler en romtemperatur på 30 grader i to til fire måneder. Oppdagelsen kan ha stor betydning for personer med diabetes i store deler av verden, skriver Allt om diabetes.

Slår alarm om mengden av giftig kjemikalier

Store deler av befolkningen i Europa utsettes for alarmerende høye nivåer av skadelige kjemiske stoffer, melder European Environmental Bureau. I Norge er det bekymring for høye nivåer av PFAS, fluorholdige stoffer som vi får i oss mest gjennom mat som fisk, frukt og egg, ifølge FHI.

Problemet er avdekket av European Human Biomonitoring Initiative. Det er et program der 116 helseetater, laboratorier og universiteter samarbeider om testing av mer enn 13.000 personer fra 28 land i Europa.

To danske studier undersøker sammenhengen mellom lav fødselsvekt og utviklingen av diabetes type 2. Funnene bekrefter forskernes mistanke: Jo lavere vekt ved fødsel, desto større risiko for å utvikle diabetes type 2 som voksen.

– Fødselsvekt viser seg å være en selvstendig risikofaktor, på lik linje med din genetikk og din familiehistorie. Dette er et helt nytt og bane-

brytende funn, sier Allan Vaag i en pressemelding. Han er professor på Lunds universitet i Sverige og overlege på Steno Diabetes Center Copenhagen.

De danske forskerne forklarer lav fødselsvekt med at barnet får for lite næring i mors liv. Derfor skjer det en manglende modning av organer, skriver forskning.no.

Små babyer har større risiko for å få diabetes type 2 som voksne

CONTOUR®NEXT tilbyr unike funksjoner for diabeteshåndteringen din

med tre enkle farger som kan hjelpe deg til å ta trygge beslutninger om hva man skal gjøre2

Med Second-Chance® (mulighet for etterfylling av blod) slipper man å stikke på nytt3, og en kan spare opptil 100 teststrimler i året**

Legg til rette for en fremtidig og oversiktlig diabeteshåndtering ved å koble måleren til CONTOUR®DIABETES-appen

Legemiddelverket advarer mot diabeteshjelpemidler: – Dette er tull og tøys

Dette er tull og tøys. Det er opplagt juks, sier overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket

når Diabetes ringer ham og viser frem reklame som mange av oss får i sosiale medier.

Det er reklame for plaster, klips, ringer og armbånd som både skal regulere og senke blodsukkeret, og klokker som skal måle blodsukkeret uten at du behøver å stikke deg.

– En stund har det vært voldsomt med slik reklame i min strøm i sosiale medier, sier Nina Rye, veileder i Diabetesforbundet.

FÅR HENVENDELSER

Også mange medlemmer av Diabetesforbundet får denne type reklame i strømmene sine. Noen av dem kontakter Rye og de andre på Diabeteslinjen.

– Ja, vi får noen henvendelser. Folk får jo gjerne et lite håp om at dette er noe de kan prøve å bruke, sier Rye.

Men hun og resten av gjengen som tar imot slike henvendelser, er klare i rådene sine:

– Vi sier at dette ikke er godkjente produkter, at vi ikke vet noe om virkningen, og at det mest sannsynlig ikke er til å stole på, sier Rye, og legger til:

– Å gå med et armbånd for å få bedre blodsukkerverdier vil ikke fungere. Ikke bruk penger på dette.

– KRYR AV VIDEOER

Overlege Sigurd Hortemo i Legemiddelverket er også krystallklar i sine råd:

– Personer med diabetes bør ikke forholde seg til disse produktene. De kan ikke påvirke blodsukkeret.

Hortemo har selv sett at det kryr av slike videoer og reklamer på nettet.

Klokkene som skal måle blodsukkeret uten at du behøver å stikke deg, mener overlegen er å anse som både juks og svindel.

– Det pågår intens forskning for å utvikle apparater som kan måle blodsukkeret uten å stikke. Men ingen har så langt klart å lage pålitelige produkter, sier Sigurd Hortemo.

– STOR SKEPSIS

Forbrukerrådet advarer også.

– Reklame for produkter som lover deg bedre helse, skal du alltid møte med en stor porsjon skepsis. Hvis noe ser for godt ut til å være sant, så er det som regel det, sier Thomas Iversen, juridisk seniorrådgiver i Forbrukerrådet.

Før du eventuelt måtte velge å teste ut slike produkter, bør du sjekke med legen

din, mener Forbrukerrådet.

– Vis frem nettsiden der du har sett reklamen, og få en faglig vurdering om produktet har noe for seg.

VANSKELIG Å KLAGE

Det er utenlandske nettbutikker som markedsfører disse produktene. Det gjør at det blir vanskelig både å reklamere og klage.

– Vår opplevelse er at slike nettbutikker ofte kommer og går, og er svært utfordrende å komme i kontakt med. Hvis du har blitt lurt av en slik butikk, kan du klage til banken som utstedte betalingskortet ditt, råder Thomas Iversen.

For kjøp gjort fra EU-land, kan man klage gjennom Forbruker Europa, som er en avdeling i Forbrukertilsynet.

Ikke kjøp disse diabeteshjelpemidlene som reklames for i sosiale medier, advarer Legemiddelverket. Det samme gjør Forbrukerrådet.

TEKST GEIR RØED

AMERIKANSK

Men flere av reklamene for diabeteshjelpemidler er fra amerikanske selskaper.

– Og vi tar ikke imot klager fra selskaper utenfor EU, opplyser Linn Hogner Jahr, direktør i Forbruker Europa.

Nina Rye i Diabetesforbundet mener reklamene er forsøk på å utnytte svake grupper.

– Men jeg tror nok de fleste egentlig forstår at disse produktene ikke vil hjelpe. I hvert fall har flere sagt til oss at «det var vel det jeg trodde» når vi forteller dem om hva vi mener, sier Rye.

Diabetes har ikke fått svar på våre henvendelser til nettbutikkene.

REKLAME: Faksimile av nettsidene til firmaer som tilbyr både klips, plaster og armbånd som skal senke og/eller regulere blodsukkeret, og for en klokke som skal måle blodsukkeret.

OVERLEGE: Sigurd Hortemo.

FORBRUKERJURIST: Thomas Iversen.

FORBRUKER EUROPA: Linn Hogner Jahr.

Ung voksen med tungt ansvar

Ole Martin Pedersen (23) har måttet kjempe for å få diabetesoppfølgingen han trenger. Han opplevde stor forskjell fra barne- til voksenhelsetjenesten.

Diabetesen har tatt fra meg mye av helsen jeg har hatt, sier Ole Martin Pedersen. Han er bare 23 år, men sykdommen har allerede gitt komplikasjoner. Pedersen fikk diabetes type 1 da han var 13 år gammel. Ti år senere har han problemer med øynene, tennene og stoffskiftet. Han har stadige lungebetennelser. I lange perioder har han vært undervektig. Blodsukkeret har i mange år vært litt høyere enn anbefalt.

Helsetilstanden skulle tilsi at Pedersen fikk ekstra tett diabetesoppfølging. I stedet opplever den unge mannen at han må jobbe hardt for å få timer, utstyr og medisiner.

– Overgangen fra barne- til voksenhelsetjenesten var som fra dag til natt. Alt var ikke bra på barnepoliklinikken, men det var veldig mye bedre enn oppfølgingen jeg får som voksen, mener Pedersen.

Det er et standpunkt han deler med mange. Én av tre mennesker med diabetes type 1 er ikke fornøyd med oppfølgingen de får etter overgang til voksenhelsetjeneste, viser en ny norsk studie. I barnehelsetjenesten er mer enn fire av fem fornøyd med oppfølgingen. Studien viser at forskjellen i fornøydhet har sammenheng med kontinuitet i kontakt med lege og sykepleiere, tidsbruk ved konsultasjoner, tillit til behandleren og tilgjengelighet utenom avtalte timer. Alt dette kjenner Pedersen seg igjen i.

– Da jeg flyttet over til voksenhelsetjenesten, opplevde jeg at min nye lege ville ha meg fortest mulig inn og ut av kontoret. Det virket ikke som om han hadde tid til meg, sier Pedersen.

Utenom oppsatte kontroller får han ikke direkte kontakt med legen. Hvis han lurer på noe, formidles spørsmålene via sykepleier til legen, og svarene fra

legen via sykepleier til Pedersen. Det sier seg selv at det er vanskelig å stille oppfølgingsspørsmål.

TILLIT TIL BEHANDLER

På barnepoliklinikken på Sykehuset Østfold Kalnes var opplevelsen en annen. Der hadde Pedersen den samme diabetessykepleieren i mange år. Hun hadde glimt i øyet, og tok seg tid til å snakke om sykdommen, utstyret og livet for øvrig med både Pedersen og hans mor, som var med på kontrollene da han var yngre. Men sykepleieren var nøye med å stille spørsmål om røyk og alkohol og andre sensitive tenåringstema da moren ikke var til stede.

– Sykepleieren viste meg tillit og respekt, og jeg ga henne stor tillit tilbake. Jeg stolte på henne, forteller Pedersen.

De første to-tre årene med diabetes brukte Pedersen insulinpenn. Blodsukkeret

var godt regulert. I 2016, da han var 16, fikk han pumpe. På barnepoliklinikken på Kalnes fikk han hjelp til å sette opp pumpen, og grundig opplæring i utstyret. I begynnelsen gikk det knirkefritt. Men Pedersen gikk Industriteknologi på videregående skole, og tilbragte mange timer på verksted. Den lange pumpeslangen hang seg fast i alt mulig. Så kom det feilmeldinger. Pumpen måtte byttes. Og byttes igjen. I løpet av en femårsperiode fikk Pedersen fem nye pumper. Til slutt bestemte han seg for å gå tilbake til insulinpenn. Legen på diabetespoliklinikken for voksne var sterkt uenig.

– Jeg skulle ønske helsepersonell lyttet litt mer til oss som faktisk lever med sykdommen. Det virker unødvendig å måtte krangle for å få lov til å bruke utstyret som jeg er mest komfortabel med, påpeker Pedersen.

ETTERLYSER MER INFORMASJON

Han skulle også ønske at de ansatte på diabetespoliklinikken for voksne ga mer informasjon. For eksempel, noen måneder etter at Pedersen begynte å bruke insulinpenn igjen, fikk han tilfeldigvis høre at den burde settes en halv time før måltid. Det kan han ikke huske at noen på poliklinikken hadde fortalt han. Dermed brukte han insulinpennen feil i flere måneder.

– Det virker som om de tar for gitt at vi kan det meste. Fra jeg var liten har jeg måttet klare meg selv, så jeg er vant til å ordne opp på egen hånd. Men ting glipper, og det er mye jeg aldri har lært, sier Pedersen.

Han har vokst opp med mor, stefar og to eldre stebrødre på en gård litt utenfor Halden. Moren fikk Ole Martin da hun var svært ung, og hun måtte avbryte læretiden sin. Selv om de aldri har manglet noe, har familieøkonomien vært stram. Pedersens

HARDT ARBEID: Ole Martin Pedersen har erfart at ingenting kommer av seg selv. Siden han fikk diabetes som 13-åring, har han jobbet hardt for å mestre sykdommen og livet.

mor har jobbet lange dager for å få endene til å møtes. Derfor tok han tidlig stort ansvar for sykdommen sin.

– Mamma har hatt sitt å stri med. For å avlaste henne, ville jeg fikse så mye som mulig selv, forteller Pedersen.

FORBEREDELSER TIL VOKSENLIVET

Han skulle ønske han hadde fått mer opplæring i mat, kosthold og diabetes. Da han var 19, flyttet han hjemmefra til Vestfold. Han bodde i egen leilighet – og hadde egen husholdning – for aller første gang. Blant oppdagelsene: Mat er dyrt. Og aller dyrest er den sunne maten.

Før han flyttet hjemmefra, skulle han svært gjerne ha snakket med en ernæringsfysiolog om hva han kunne og burde spise. Og få råd og tips om matvarer tilpasset et stramt matbudsjett. Da hadde han kanskje vært bedre i stand til å ta gode valg, der han

sto i matbutikken med sin diabetes og sin slunkne lommebok. I stedet ble det mange raske – og billige – karbohydrater. Blodsukkeret skøyt i været.

Pedersen minner om at økonomi kan være et stressmoment for mange, og særlig når man er i slutten av tenårene og tidlige tjueår. Da er egenandelen på utstyr og medisin en betydelig utgift.

På armer og hender har Pedersen tatoveringer med klar tale: «Never give up» og «Hard work». Ung alder til tross, Pedersen har allerede erfart at hardt arbeid må til for å mestre livet og diabetesen.

– Jeg gir meg ikke. Men det hadde vært fint om jeg ikke måtte kjempe så hardt for å få legeavtalen, medisinen og utstyret som jeg faktisk er helt avhengig av.

Sykepleieren viste meg tillit og respekt, og jeg ga henne stor tillit tilbake. Jeg stolte på henne.

OVERGANG: Ole Martin Pedersen opplevde overgangen fra barne- til voksenhelsetjenesten som utfordrende. På barnepoliklinikken var oppfølgingen tett og tillitsfull; i voksenbehandling er erfaringen en annen.

MEST FORNØYD MED BARNEHELSETJENESTEN: 83 prosent var fornøyd eller svært fornøyd med diabetesomsorgen ved barnepoliklinikk. Tilsvarende tall for voksenpoliklinikkene var 66 prosent.

Sårbar overgang til voksenhelsetjenesten

Pasienter med diabetes type 1 er mer fornøyd med oppfølgingen de får som barn enn som voksne, viser ny norsk undersøkelse.

STÅR BAK STUDIE: Overlege Kristin Hodnekvam ved barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark, står bak studien på overgangen fra barne- til voksenhelsetjeneste.

Overgangen fra barne- til voksenhelsetjeneste er en sårbar periode, viser en nasjonal studie av overlege Kristin Hodnekvam ved barne- og ungdomsklinikken, Sykehuset Telemark. Studien utgår fra Barnediabetesregisteret, og inkluderer 321 pasienter, og er publisert i det anerkjente tidsskriftet Diabetic Medicine.

• 83 prosent er fornøyd med diabetesoppfølgingen de får som barn. Etter overgang til voksenhelsetjenesten, har antallet som er fornøyd gått ned til 66 prosent.

• Forskjellen i fornøydhet henger sammen med hvordan helsetjenestene er organisert, og om pasientene opplever kontinuitet og trygghet.

Tidligere studier fra utlandet viste at oppfølgingen av ungdom med kroniske sykdommer glipper i overgangen til voksenlivet. Forskere ville undersøke hvordan det sto til i Norge. Diabetes ble valgt fordi det er en sykdom med relativt høy forekomst, og –ikke minst – fordi man har svært gode data

i Barnediabetesregisteret.

RESULTATER

Ved studiens oppstart var forskernes hypoteser at overgangen fra barne- til voksenhelsetjeneste tar tid, og at overgangen ikke er godt nok forberedt. Resultatene bekreftet forskernes hypoteser:

• Overgangen tar tid. Nesten halvparten (45,7 prosent) måtte vente mer enn seks måneder før sin første kontakt med voksenhelsetjenesten. Av disse ventet 12,8 prosent over 12 måneder.

Studien vår underbygger behovet for å tilby unge

Tilsvarende tall for voksenpoliklinikkene var 66 prosent. Forskjellen i fornøydhet hadde sammenheng med 1) kontinuiteten i kontakten med lege og sykepleiere, 2) tidsbruk ved konsultasjonene, 3) tillit til behandleren, og 4) tilgjengelighet utenom avtalte timer.

mennesker med diabetes hyppigere

konsultasjoner, de samme behandlerne

• Mest fornøyd med oppfølgingen i barnehelsetjenesten. 83 prosent var fornøyd eller svært fornøyd med diabetesomsorgen ved barnepoliklinikk.

• Flertallet er forberedt. Nær 60 prosent opplevde at de var godt eller svært godt forberedt på overgangen til voksenhelsetjenesten. Flere menn enn kvinner mente de var godt forberedt.

TO ULIKE FORLØP FOR LANGTIDSBLODSUKKER

Studien identifiserer to ulike forløp for langtidsblodsukker hos pasienter fra 14- til 24-årsalder. Om lag to tredeler av pasientene i studien fulgte et

TEKST FRØY LODE WIIG

over tid, og flerfaglige team.

FRA BARN TIL VOKSEN

middels høyt og fallende forløp. I dette forløpet gikk HbA1c ned fra gjennomsnittlig 67 mmol/mol (8.3 %) ved 14-årsalder til 58 mmol/mol (7.5 %) ved 24-årsalder.

Imidlertid inngikk en tredel av pasientene i et høyt forløp. Her lå HbA1c i snitt ved 79 mmol/mol (9.4 %) ved 14-årsalder, steg til mer enn 85 mmol/mol (9.9 %) mellom 16 og 21 år, for deretter å synke til gjennomsnittlig HbA1c 75 mmol/mol (9.0 %) ved 24 år.

• Gode erfaringer med helsetjenesten øker sannsynlighet for å havne i det middels høye og fallende forløpet. Deltakerne som rapporterte om gode erfaringer med lege på barnepoliklinikk, hadde nær 15 prosent mindre sannsynlighet for å følge det høye forløpet i alderen 14 til 24 år.

• Pasienter som opplevde å være godt forberedt til overgangen til voksenhelsetjenesten, hadde 13 prosent mindre sannsynlighet for å følge det høye forløpet.

– Resultatene er viktige fordi de viser

at måten helsetjenesten organiserer seg på og hvordan pasientene opplever å bli møtt, virker inn på blodsukkerregulering, understreker Hodnekvam.

UNGDOM I RISIKOSONE

• Diabetisk ketoacidose gir økt risiko for høyt forløp. Barn/unge som har opplevd en episode med ketoacidose de siste fire årene før overgang til voksenhelsetjenesten, viste fire ganger økt sannsynlighet for å ligge i det høye forløpet, viser analysen.

Hodnekvam oppfordrer helsepersonell og pårørende til å være spesielt oppmerksom på barn og unge som har hatt ketoacidose de siste årene før overgangen.

– Vi ser at ungdommer som ligger høyt når de er 14 år, fortsetter å ha langtidsblodsukker opp mot 80 mmol/mol frem til de er 24 år. Dette må vi ta på alvor. Vi kan ikke trekke på skuldrene og tenke at ungdom er ungdom. Risikoen for komplikasjoner er reell, understreker forskeren

Hodnekvam ønsker at ungdom i det høye

forløpet følges særlig opp, og at man vurderer årsakene til det høye langtidsblodsukkeret. Handler det om familiens forutsetninger for å gi støtte? Er det vansker hos pasient eller familie med å lese eller forstå tall? Skyldes det usikkerhet knyttet til bruk av utstyr? Eller er det psykososiale forhold som gir økt sårbarhet?

– Husk at mennesker med diabetes er like forskjellige som alle andre. Ulike mennesker trenger ulik behandling, fremholder Hodnekvam.

VIL HA MÅLRETTEDE TILTAK

Forskeren mener helsetjenesten må ha målrettede tiltak for ungdom og unge voksne som strever med sin diabetes.

– Studien vår underbygger behovet for å tilby unge mennesker med diabetes hyppigere konsultasjoner, de samme behandlerne over tid, og flerfaglige team, understreker hun.

Tettere oppfølging vil kreve mer ressurser. Det blir dermed et spørsmål om økonomisk prioritering.

BRÅ OVERGANG FRA BARN TIL VOKSEN:

Stiller voksne krav til unge mennesker

Menneskehjernen er ikke fullmoden før 25-års alder. Likevel forventer helsevesenet at en 18-åring skal ta ansvar for sin diabetesbehandling. Fagfolk ønsker en mykere overgang.

Én dag barn, neste dag voksen. 18 år og juridisk myndig, med rett til å stemme, kjøre bil og skaffe seg kredittkort. Voksen på papiret – og dermed i helsevesenet. Én dag barneavdeling, neste dag voksenpoliklinikk. Overgangen kan være brå.

– Flere av våre medlemmer opplever at de over natten nærmest blir kastet over i voksenhelsetjenesten. Plutselig har de alt ansvar, sier leder i Ungdiabetes, Katrine Mariell Karlsen.

Barn og ungdom med diabetes type 1 følges som hovedregel opp av en av landets

25 barnepoliklinikker. Her har de i snitt tre konsultasjoner i året, og treffer den samme behandleren igjen og igjen. Når de er 18 år, overtar voksenhelsetjenesten. Da er snittet én konsultasjon i året, og behandler kan variere fra gang til gang. Tallene kommer frem i en ny studie av overgangen mellom barne- og voksenhelsetjenesten (se sak på side 20–21).

Lederen i Ungdiabetes forteller at rammene for og innholdet i konsultasjonene kan oppleves som annerledes. Man skal møte en ny behandler som stiller nye typer spørsmål på et nytt sted på sykehuset. Og

det skal gå fort. Behandleren har det travelt. Utenomsnakk er det ikke tid til. På kontroll på barneavdelingen har man kanskje vært vant til at behandlere tar seg tid til å snakke om livet generelt, ikke bare sykdommen.

– I voksenhelsetjenesten er det fokus på tall. Hvis tallene ikke er bra nok, er spørsmålet hva DU har tenkt å gjøre med det, sier Karlsen.

STORE LIVSENDRINGER

Overgangen skjer samtidig med mange andre store endringer i livet: Løsrivelse fra familie, flytting, studier og arbeid. Det er

mye nytt og stort ansvar på én gang. Diabetesen kan lett bli «glemt».

– En 18-åring er juridisk voksen, men nyere hjerneforskning viser at menneskehjernen ikke er fullmoden før 25-års alder. Likevel forventer vi at en 18-åring skal ta ansvar for avansert behandling av en komplisert sykdom som diabetes, sier overlege Kristin Hodnekvam ved Sykehuset Telemark.

Hun er førsteforfatter av studien om overgang til voksenhelsetjenesten. Hodnekvam understreker at siden hjernen ikke er ferdig utviklet, kan det være vanskelig for unge

BRÅ OVERGANG: Barn og ungdom med diabetes type 1, følges opp av barnepoliklinikken. Men fra den dagen man fyller 18, er det voksenhelsetjenesten som følger opp. Overgangen føles brå for mange.

VANSKELIG OVERGANG:

Kristin Hodnekvam er overlege ved Sykehuset Telemark og har forsket på overgangen fra barnepoliklinikk til voksenhelsetjenesten. Hun mener unge med diabetes bør følges opp på barneavdelingen også etter at de har fylt 18 år.

PSYKOLOGSPESIALIST:

Ane WilhelmsenLangeland møter mange pasienter som opplever skyld og skam over dårlige valg de tok i ungdomstiden. – Unge mennesker skal frigjøre seg. De skal protestere og være i opposisjon. Det gjelder også unge mennesker med diabetes. Foto: Erik M. Sundt

ETTERLYSER EN MYKERE

OVERGANG: – Flere av våre medlemmer opplever at de over natten nærmest blir kastet over i voksenhelsetjenesten. Plutselig har de alt ansvar, sier leder i Ungdiabetes, Katrine Mariell Karlsen. Foto: Erik M. Sundt

HJERNEFORSKER: Marte Roa Syvertsen er forfatter av boka «Ungdomshjernen». Hun mener helsevesenet burde vært bedre rigget for å følge opp ungdommer med diabetes.

Foto: Magne Risnes

Vi hører mange si at de gruer seg til voksenavdelingen. Vi ønsker en mykere overgang. Katrine Mariell Karlsen

mennesker å vurdere og forstå fremtidige konsekvenser av sine handlinger.

– Derfor kan vi ikke bare be en 18−19åring om å ta seg sammen og følge opp diabetesen sin bedre, mener Hodnekvam.

Hun får full støtte av hjerneforsker Marte Roa Syvertsen, forfatter av boka «Ungdomshjernen». Syvertsen forklarer at hjernen er «under konstruksjon» frem til midten av 20-årene. Den delen av hjernen som huser de eksekutive funksjonene, som blant annet gjør oss i stand til å planlegge og ta gode avgjørelser, kalles pannelappen. Det er denne delen av hjernen som kommer sist på plass. 20-åringens tendens til å planlegge lite og impulshandle mye, har altså en biologisk forklaring.

– Hvis vi hadde visst tidligere det vi vet i dag om hjernens utvikling, ville vi kanskje rigget helsevesenet – og samfunnet vårt – på en annen måte, undrer Syvertsen.

URIMELIGE FORVENTNINGER

Spørsmålet melder seg: Er det rimelig å forvente at en gjennomsnittlig 18-åring skal ta fullt ansvar for egen kronisk sykdom?

– Ikke i det hele tatt, er hjerneforskerens kontante svar, før hun skynder seg å nyansere:

– Selvsagt fins det 18-, 19- og 20-åringer som takler ansvaret helt utmerket. Men på gruppenivå har unge mennesker rett og slett ikke like gode biologiske forutsetningene for å kunne planlegge godt og gjøre fornuftige

vurderinger.

Snakk med enhver person over 30 år som har hatt diabetes siden oppveksten, og sjansen er stor for at de har dårlig samvittighet for «alt det dumme» de gjorde i ungdommen. Det kan være vonde følelser av skyld og skam over å ha tatt dårlige valg og ikke passet godt nok på. Nå husker de et blodsukker som svingte for mye, og frykter konsekvensene.

Hjerneforsker Syvertsen og psykologspesialist Ane Wilhelmsen-Langeland er samstemte: Alle gjør dumme ting i ungdomstiden. Det er helt normalt og en naturlig del av menneskelig utvikling.

– Unge mennesker skal frigjøre seg. De skal protestere og være i opposisjon. Det gjelder også unge mennesker med diabetes, understreker psykolog Wilhelmsen-Langeland.

det dumme ble gjort før voksenhjernen var i funksjon. Det hjelper også lite å tenke at slik diabetesomsorgen er organisert i dag, er unge mennesker nærmest dømt til å mislykkes.

ØNSKER MYKERE OVERGANG

Forskerne, psykologen og lederen i Ungdiabetes ønsker alle en mer gradvis overgang fra barne- til voksenhelsetjeneste.

– I dag krever vi at unge voksne tilpasser seg helsevesenet. Hva om helsetjenestene heller forsøker å tilpasse seg ungdommen? Vi kan ikke stille samme krav til en 18-åring som til en 40-åring, mener Kristin Hodnekvam.

I dag krever vi at unge voksne tilpasser seg helsevesenet. Hva om helsetjenestene heller forsøker å tilpasse seg ungdommen? Vi kan ikke stille samme krav til en 18-åring som til en 40-åring.

Den dårlige samvittigheten kan gå og legge seg. Hvis det bare var så enkelt. I terapirommet møter Wilhelmsen-Langeland mennesker tunge av skyld og skam. Det er fattig trøst å vite at

Kristin Hodnekvam

Hun viser til diskusjoner internasjonalt om å heve aldersgrensen for overføring til voksenhelsetjenesten. Å etablere egne ungdomsklinikker eller ungdomsteam er andre mulige løsninger.

– Vi hører mange si at de gruer seg til voksenavdelingen. Vi ønsker en mykere overgang, sier Ungdiabetesleder Katrine Mariell Karlsen.

UNG HJERNE: Hjernen er under utvikling helt til midten av 20-årene. Det bør kanskje påvirke hvordan helsevesenet rigges, mener Marte Roa Syvertsen, forfatter av «Ungdomshjernen».

Høstlige favoritter

Naturens eget matfat bugner av deilige fristelser. Enten du høster selv, eller kjøper på matbutikken, er det uansett massevis av deilige farger, smaker og næringsrike fristelser å finne.

I denne utgaven av Matnyttig har jeg funnet frem oppskrifter der du kan benytte deg av sesongens ferske råvarer. Kanskje får du muligheten til å stifte et nytt bekjentskap med jordskokk, en knoll med nøtteaktig aroma og krydret smak. Sammen med gulrot gir dette en lun og deilig suppe du kan varme deg på når høsten

for alvor er på plass. Blomkåltabbouleh er en spennende måte å bruke både blomkål og brokkoli til å lage et nærings- og fiberrikt tilbehør til middagen. Og til slutt, smuldrepai med sesongens epler. En deilig dessert som er enkel å lage, og som faller i smak hos de aller fleste.

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Jordskokkog gulrotsuppe

Den knudrete jordskokken med sin nøtteaktige smak egner seg utmerket til suppe. Gulrot er med på å gi både farge og sødme til suppen. Behold litt av grønnsakene som du steker og bruker som topping ved servering.

4 porsjoner 60 minutter

FREMGANGSMÅTE

Finhakk løk. Varm olje i en vid kjele, og fres løken til den er myk og blank.

Vask (skrubb) jordskokker grundig, og skjær i biter. Det er ikke nødvendig å skrelle dem. Skrell gulrot og ingefær, og del dem i biter. Hakk hvitløk.

Ha alt i gryta, og fres godt i et par minutter. Hell i grønnsaksbuljong. Kok opp, senk varmen og la suppen småkoke i 15-20 minutter, eller til grønnsakene er helt myke.

Bruk stavmikser eller kjør suppen i foodprossesor til den er helt glatt. Smak til med sitron, salt og pepper. Tilsett litt vann

om suppen er for tykk.

Skjær jordskokk og gulrot i så tynne skiver som mulig, gjerne med ostehøvel eller mandolin. Tørk godt av skivene med litt tørkepapir.

Varm oljen i en stekepanne med høy kant. Ha i grønnsaksskivene og stek dem et par minutter på hver side til de blir gyllenbrune. La dem renne av seg på litt tørkepapir.

Server suppen i dype skåler og topp med stekte grønnsaker. Dryss over litt hakket persille.

INGREDIENSER

1 løk

1 ss olivenolje

400 g jordskokk

2 gulrøtter

1 bit ingefær (på størrelse med en tommel)

3 fedd hvitløk

1 l utblandet

grønnsaksbuljong

Saften av ½ sitron

1 ts salt

½ ts pepper

Tilbehør

2 jordskokk

1 gulrot

2 ss olivenolje

1 ss frisk persille

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

160 kcal

19 g KH

6 g fett

4,5 g protein

Per 100 g

4 g KH

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. FOTO: ALEXANDER BENJAMINSEN.

INGREDIENSER

1 blomkål

1 brokkoli

1 agurk

6 tomater

1 rødløk

1 granateple

2 ss olivenolje

1 dl mandler

Litt sitronsaft

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

271 kcal

19 g KH

14 g fett

11 g protein

Per 100 g

3,5 g KH

Blomkåltabbouleh

Tabbouleh er tradisjonsmat i Midtøsten, og lages vanligvis med bulgur. Vi har erstattet bulgur med finrevet blomkål. Retten kan serveres som den er, eller som tilbehør til fisk eller kjøtt.

4 posjoner 40 minutter

FREMGANGSMÅTE

Skjær først av blader på blomkålen og hold kålen over en skål. Bruk en ostehøvel til å høvle blomkålen fint, eller bruk den groveste siden på et rivjern. Du kan også kutte blomkålen i biter og ha male den i en kjøkkenmaskin. Skjær brokkolien i fine biter eller bruk et rivjern.

Skjær opp agurk, tomat og rødløk. Del

granateple i to og pill ut kjernene. Hakk mandlene.

Bland til slutt alt sammen forsiktig med olje og sitronsaft.

Tips: Du kan også tilsette litt urter. Passer fint som tilbehør eller som en egen rett.

Smuldrepai med eple og sukrin

Nå som norske epler er i sesong, er det perfekt å benytte anledningen til en deilig smuldrepai. Denne oppskriften er med sukrin gold, og er derfor litt snillere med blodsukkeret – men akkurat like god.

60 minutter

FREMGANGSMÅTE

Skjær eplene i båter, og bland inn sukrin gold og kanel. Fordel dette i en paiform.

Bland de andre ingrediensene i en bolle, og kna dette sammen. Fordel blandingen over eplene.

FOTO: GETTY IMAGES

Stek på 175 °C i 45 minutter, eller til den er godt gyllen.

Nyt smuldrepaien som den er, eller server sammen med is eller vaniljesaus.

INGREDIENSER

4 epler

4 ss sukrin gold

3 ts kanel

Topping

150 g havregryn

100 g sukrin gold

100 g margarin

50 g mel

NÆRINGSINNHOLD

Per 100 g

202 kcal

22 g KH

10 g fett

3,5 g protein

oppmerksom på at hvis

GRATIS LEGEMIDLER

TIL RØYKESLUTT

Dagligrøykere i 22 østlandskommuner får tilbud om gratis legemidler og veiledning til røykeslutt. Resultatene er oppsiktsvekkende gode.

Siden høsten 2020 har mennesker som røyker daglig, og som bor i opptaksområde til Vestre Viken helseforetak, fått tilbud om gratis legemidler til røykeslutt. De får også oppfølging og veiledning fra de lokale frisklivssentralene. Pilotprosjektet er i regi av Helsedirektoratet, og varer frem til høsten 2023.

– Vi vet fra tidligere studier at kombinasjonen av profesjonell veiledning og bruk av legemidler, er den mest effektive metoden for røykeslutt, sier doktorgradsstipendiat og diabetessykepleier Karin Pleym ved Drammen sykehus.

Hun arbeidet som diabetessykepleier i over 20 år før hun tok steget over til forskning. Som stipendiat skal hun blant annet undersøke om en motiverende samtale med sykepleier vil få flere pasienter med hjerteog karsykdom til å benytte seg av røykeslutttilbudet i Vestre Viken.

I den første rapporten fra pilotprosjektet, rapporterte mer enn halvparten (54 prosent) av deltakerne at de fremdeles var røykfrie etter ni måneder. Folkehelseinstituttet (FHI) står bak evalueringen. Forskerne understreker at slike tall er høyst uvanlige når det gjelder tiltak for røykeslutt – og må nyanseres.

Av de 756 deltakerne som deltok i prosjektet ved oppstart, var det 403 som svarte

på oppfølgingsundersøkelsen ni måneder senere. Det vil si en svarprosent på litt over halvparten. Vanlig praksis i evalueringer av røykesluttiltak er å regne alle som ikke svarer som fremdeles røykende.

Selv med denne fremgangsmåten viser evalueringen at 28,6 prosent av deltakerne var helt røykfrie ved ni måneders oppfølging. «I forskning om røykeavvenning er dette et sjeldent godt resultat», skriver forskerne.

ANDEL DAGLIGRØYKERE

De sjeldent gode resultatene er gledelige nyheter for den enkelte dagligrøyker og folkehelsen generelt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at rundt 7 prosent av befolkningen mellom 16 og 74 røykte daglig i 2022. Det er flest dagligrøykere blant mennesker over 45 år, og litt flere kvinner enn menn som røyker hver dag.

Sannsynligvis er dette tallet for lavt. Pasientundersøkelser tyder på at det reelle tallet er nærmere 15 prosent.

John Cooper, endokrinolog og medisinsk ansvarlig i voksendiabetesregisteret, er blant dem som lenge har vært bekymret for de høye røyketallene. Han trekker frem at blant pasienter med diabetes type 1 og HbA1c over 75 mmol/mol, er nesten 20 prosent dagligrøykere.

– Mennesker med diabetes har allerede forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karlidelser. De utsetter seg for ekstra fare hvis de røyker, understreker Cooper.

Røyken kan være trøst og

belønning, fest og sorg.

Liv Berit Hæg

Det vet pasienter og helsepersonell utmerket godt. Likevel har røykevaner en tendens til å bli «glemt» på årskontroller og andre legebesøk, mener Pleym.

Imidlertid er det flere dagligrøykere blant mennesker med diabetes enn i den generelle befolkning. Det viser tall fra Norsk diabetesregister for voksne. 12 prosent av mennesker med diabetes røyker daglig.

– På kontroll er det fokus på blodsukkeret. Kanskje helsepersonell kvier seg for å ta opp røykevaner fordi det kan være et ømtålig tema, og de nødig vil skape en dårlig relasjon til pasienten? undrer hun.

Pleym håper det vil være lettere å ta opp

Veldig mange bruker røyk til å regulere følelser.

GODE RESULTATER: I den første rapporten fra pilotprosjektet, rapporterte mer enn halvparten (54 prosent) av deltakerne at de fremdeles var røykfrie etter ni måneder.

SLIK BLIR DU RØYKFRI

MEST EFFEKT: – Kombinasjonen av profesjonell veiledning og bruk av legemidler, er den mest effektive metoden for røykeslutt, sier doktorgradsstipendiat og diabetessykepleier Karin Pleym ved Drammen sykehus.

TA TILBAKE KONTROLLEN: –Flere av deltakerne forteller at de blir styrt av røyken. De vil ta tilbake styringen, forteller fysioterapeut Liv Berit Hæg ved Frisklivssentralen i Drammen.

OM

PROSJEKTET: GRATIS LEGEMIDLER TIL RØYKESLUTT

❱ Treårig prøveprosjekt i regi av Helsedirektoratet, med oppstart høsten 2020.

røyking hvis man vet at det fins røykeslutttilbud som har vist god effekt.

TILBUD OM RØYKESLUTT ER LITE KJENT

En stor utfordring er at helsepersonell ikke kjenner til røykesluttilbudet som faktisk fins. Det nytter lite å snakke om farene ved røyking, hvis man ikke kan tilby hjelp til å slutte. Derfor har Helsedirektoratet kjørt store kampanjer for å gjøre røykesluttprosjektet i Vestre Viken kjent. Erfaringer fra Drammen kommune tyder på at kampanjene har vært vellykket.

– Før høsten 2020 klarte vi ikke rekruttere nok deltakere til røykesluttkursene våre. Vi hadde kun individuell veiledning. Da tilbudet om gratis legemidler kom, sa det pang, forteller fysioterapeut Liv Berit Hæg ved Frisklivssentralen i Drammen. Hun har jobbet med røykeslutt siden 2010.

Tidligere hadde Frisklivssentralen i Drammen kun fem til ti mennesker til individuell veiledning i løpet av et år. Siden høsten 2020 har de hatt mer enn 650 mennesker på røykesluttkurs. Kursdeltakerne er i alle aldre, med hovedvekt mellom 50 og 75 år. Mange har fått et skremselsskudd i form av helseproblemer, som pustevansker eller hjerteproblemer. Andre opplever at de har mistet kontrollen over eget liv.

– Flere av deltakerne forteller at de blir styrt av røyken. De vil ta tilbake styringen, forteller Hæg.

Hun er ikke i tvil om at tilbudet om gratis legemidler har vært en utløsende årsak til at så mange har vært på kurs.

– Kostnaden har nok hindret mange i å bruke legemidler tidligere. Det er også viktig at man tar stor nok dose over lang nok tid. Dét er enklere å etterleve når legemidlene er gratis, og man får veiledning i korrekt bruk, påpeker Hæg.

VANER MÅ ENDRES

Deltakerne i prosjektet får gratis tolv ukers behandling med valgfritt legemiddel for røykeslutt, og forplikter seg til å delta på kurs eller motta individuell veiledning (se boks). Riktig bruk av legemidler er tema for kurs og veiledning, men aller viktigst er hjelp og støtte til å endre vaner. De fleste deltakerne har røyket i flere år, og gamle vaner er – som kjent – vonde å vende.

Første steg er å kartlegge situasjoner hvor man vanligvis tyr til røyken, slik at man kan komme triggerne i forkjøpet.

– Veldig mange bruker røyk til å regulere følelser. Røyken kan være trøst og belønning, fest og sorg, sier Hæg.

Et tilbakevendende tema på røykesluttkursene er hvordan deltakerne kan håndtere stress uten røyk. Hæg minner om at røyken i seg selv skaper en stresstilstand i kroppen. Nikotin påvirker blant annet regulering av blodsukkeret. Fordi nikotin kan øke insulinresistensen, fører røyking ofte til forhøyet blodsukker. Det er én av mange gode grunner til å stumpe røyken for mennesker med diabetes.

– Å slutte å røyke er en total livsstilsendring. Det krever mye. Men belønningen kan være en helt ny hverdag, sier Hæg.

❱ Tilbudet gjelder dagligrøykere som er bosatt i opptaksområdet til Vestre Viken helseforetak. Det gjelder kommunene Asker, Bærum, Drammen, Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Hole, Holmestrand, Jevnaker, Kongsberg, Krødsherad, Lier, Modum, Nesbyen, Nore og Uvdal, Ringerike, Rollag, Sigdal, Øvre Eiker og Ål.

❱ Deltakerne i prosjektet får gratis tolv ukers behandling med valgfritt legemiddel for røykeslutt, vareniklin (Champix) eller nikotinlegemidler (Nicorette, Nicotinell, Zonnic). De får også gratis kurs i røykeslutt eller individuelle samtaler med veileder på frisklivssentralen i kommunen.

❱ Et typisk røykesluttkurs består av seks kursdager spredt over syv uker. De to første kursdagene brukes til å forberede røykeslutt. Målet er at deltakerne skal kutte røyken på tredje kursdag. Ved kursslutt har deltakerne potensielt vært røykfrie i fire uker.

(Kilde: Helsedirektoratet og Frisklivssentralen i Drammen)

Trenger mindre insulin etter røykeslutt

Året var 1997, og i Skien i Telemark var Ronny ferdig med tolv års skolegang. Nå ville han se verden. Han ville oppleve noe annet enn jordene, dyrene og himmelen på gården der han vokste opp. Da skoleskipet Christian Radich seilte ut av norsk farvann den høsten, hadde Ronny mønstret på. I vente var en seilas som skulle gi minner og venner for livet. Det var soloppgang og -nedgang, rolig sjø og bølgedaler. Det var fjern horisont og fremmede havner. Og det var røyking. «Alle» om bord røyket. Der, alene på dekk, under åpen himmel, med en røyk mellom fingrene, fant Ronny noe som det skulle ta 25 år å gi opp.

– Det er når jeg er helt alene ute i naturen, ved et blikkstille vann, med solnedgangen foran meg, at jeg har mest lyst på en røyk. Når det er så stille at du kan høre gloen knitre. Den røyken var og er den vanskeligste å gi opp, forteller Ronny.

Han jobber i sikkerhetsbransjen, og ønsker ikke å bruke etternavnet sitt.

DIAGNOSE UFLAKS

Fra Christian Radich gikk yrkesveien videre til oppdrag i Forsvarets utenlandstjeneste. Det var da han var hjemme på permisjon fra et av utenlandsoppdragene, at han fikk mistanke om at noe var galt. Han var så sliten. Og tørst. Uansett hvor mye han hvilte, klarte han bare så vidt komme seg opp fra sofaen.

31 år gammel fikk Ronny diagnosen LADA (Latent Autoimmune Diabetes in Adults), en

langsomt utviklende diabetes type 1 hos voksne. Eller, som han kaller det: «Diagnose uflaks».

«Uflaksen» snudde opp-ned på livet, slik en alvorlig kronisk sykdom alltid gjør. For Ronny innebar diagnosen også at jobbmuligheter forsvant. Med diabetes type 1 kunne han ikke lenger delta i Forsvarets utenlandsoperasjoner.

– Det er vanskelig å be folk ta en pause i krigshandlingene fordi jeg må få i meg litt mat, sier han lakonisk.

Inn i livet kom diabetesleger og -sykepleiere. De var opptatt av Ronnys røykevaner, som nå var på 30 sigaretter om dagen. Jo mer de snakket om røykeslutt, jo mindre motivert ble Ronny. Dessuten hadde han prøvd å slutte flere ganger. Prisen for forrige forsøk – ti ekstra kilo rundt magen – kjente han ennå.

GRATIS TILBUD

Ved sist årsskifte var Ronny på sitt lokale apotek for å hente ut insulin. Der kastet han et blikk mot røykesluttmedisinen, som han selvsagt visste var et alternativ. Men prisen var den samme, høy som før. Legemidlene mot røyking kostet mer enn røyken. Billigere

da å fortsette å røyke, i hvert fall på kort sikt. Men, sa apotekeren, nå kunne Ronny få gratis legemidler og gratis røykesluttkurs på Frisklivssentralen i Drammen.

– Det var et genialt tilbud. For meg fjernet det økonomi og pris som hindring – og unnskyldning – mot å prøve legemidler, forteller Ronny.

Den vanligste feilen ved bruk av nikotinlegemidler, er å bruke for svak dosering i en for kort periode. Ronny bestemte seg for å følge opplegget slavisk, med legemidler og gruppekurs. Han skulle gå fra 30 sigaretter om dagen til null. Da trengte han plasteret og tyggegummien med høyest mulig nikotininnhold, før flere ukers nedtrapping. Medikamentene tok nikotinsuget. I røykesluttkurset tok de for seg vaner og triggere.

– I begynnelsen måtte vi skrive ned samtlige røyk vi tok. Når røykte vi? Hvorfor trengte vi akkurat den røyken? Det handlet om bevisstgjøring. For å endre vaner, må vi kjenne vanene våre, forklarer Ronny.

Verst trodde han det skulle bli å kutte ut røyking i forbindelse med alkohol. Men det viste seg å være enkelt. Mye vanskeligere var det å slutte å røyke ute på tur, mutters alene,

Da Ronny (44) sluttet å røyke, måtte han lære seg sin diabetes type 1 på ny. Nå trenger han mindre insulin og har bedre blodsukker.

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

Det er når jeg er helt alene ute i naturen, ved et blikkstille vann, med solnedgangen foran meg at jeg har mest lyst på en røyk.

TALL OM RØYKING

• 7 prosent av den generelle befolkningen mellom 16 og 74 er dagligrøykere.

• 12 prosent av mennesker med diabetes røyker daglig.

(Kilder: SSB, voksendiabetesregisteret)

i skog og mark. Den røyken er fremdeles en kamp. Løsningen er utilgjengelighet. Har han ikke røyk med, kan han ikke røyke.

MINDRE NIKOTIN, MINDRE INSULIN

Når Diabetes snakker med Ronny, har han vært røykfri i over to måneder. I perioden

har han måttet lære seg diabetesen på ny. Da han trappet ned nikotinen, ga det direkte utslag på blodsukkeret. Han trengte mindre insulin. De gamle beregningene for insulinbehov ved to brødskiver, en pizza eller pasta stemte ikke lenger. Regnestykkene måtte endres i takt med at han brukte mindre og

mindre nikotin. I dag bruker Ronny vesentlig mindre insulin enn da han røykte. Og blodsukkeret er bedre.

Nå håper han at andre dagligrøykere også vil få tilbud om gratis legemidler for røykeslutt.

FIKK HJELP: Da Ronny fikk tilbud om gratis legemidler og gratis røykesluttkurs på Frisklivssentralen i Drammen, var han ikke sen om å takke ja. – Det var et genialt tilbud. For meg fjernet det økonomi og pris som hindring – og unnskyldning – mot å prøve legemidler, forteller Ronny.

Røykfri takket være medisiner

Anne Torill Hjeldnes (59) var storrøyker i mer enn 40 år. Hun takker legemidler og god oppfølging fra Frisklivssentralen Ringerike for at hun klarte å slutte.

Mandag 30. november 2020 tok

Anne Torill Hjeldnes sin siste røyk. Det var en stor overraskelse for alle, kanskje aller mest for henne selv.

– Jeg var en innbarka storrøyker, og har tidligere sagt at jeg aldri skal slutte. Jeg trodde ikke jeg skulle klare det, sier Hjeldnes.

Hun begynte å røyke i 13-årsalderen, og røykte daglig i mer enn 40 år. Preferansen var rulletobakk. I en vanlig uke gikk hun og ektemannen gjennom fem pakker. Da hun var 39, fikk hun hjerteinfarkt. Så utviklet hun diabetes type 2. Hun hadde en kronisk, dyp, rallende hoste.

Da hun fikk diabetes type 2, la hun om livsstilen og gikk ned nesten 50 kilo. I mange år holdt hun blodsukkeret i sjakk uten medisiner. Men røyken ga hun ikke opp.

Barn og barnebarn tryglet henne om å slutte. Bønnene falt for døve ører.

– Jo mer folk maste, jo mer trassig ble jeg. Mas fungerer dårlig på meg, påpeker Hjeldnes.

Røyking var tema på stort sett alle kontroller og undersøkelser. Sykepleier, fysioterapeut, lege, tannlege – alle mente Hjeldnes burde slutte. Det visste hun jo godt

selv. Opp gjennom hadde hun gjort flere forsøk, uten hell. I ett av forsøkene brukte hun legemidler, men medisinene gjorde henne deprimert. Hun sluttet med medisinen og fortsatte å røyke.

GRATIS LEGEMIDLER

Høsten 2020 fikk hun høre om tilbudet om gratis legemidler og røykesluttkurs til dagligrøykere bosatt i Ringerike kommune. Hun var i slutten av femtiårene, hadde helseplager, og medisinen som ble tilbudt, var en annen enn den hun hadde brukt tidligere. Var det på tide med et nytt forsøk? Ja, sammen med ektemannen og en god venninne.

I dag har alle tre vært røykfrie i mer enn to og et halvt år. Det har også flere av naboene hjemme i Sokna. Alle har benyttet seg av kommunens gratistilbud.

– Ingen av oss tror vi hadde klart å bli røykfrie uten medisinen, hjelpen og oppfølgingen fra frisklivssentralen, sier Hjeldnes.

Hun og ektemannen ønsket ikke å delta på fysisk røykesluttkurs. Det var pandemi, og de var begge i risikogruppe. De fikk individuell oppfølging via telefon i stedet.

– Vi ga tydelig beskjed at de ikke trengte å mase på oss. Det ble respektert. Ansatte ved frisklivssentralen ringte til avtalte tider, men ikke oftere, husker Hjeldnes.

I begynnelsen ringte de annenhver uke. I tillegg hadde Hjeldnes en privat og uformell støttegruppe i form av ektemann og venninne. Tidligere hadde hun forsøkt å slutte på egen hånd. Det var enklere nå som de var flere i samme båt.

Den tidligere storrøykeren mener hun var heldig som fikk tilbud om legemiddelet Champix (vareniklin). Virkestoffet i Champix virker direkte på bindingsstedene for nikotin i hjernen, og demper røyksuget. Legemiddelet fungerte svært godt for Hjeldnes. Hun opplevde ingen fysiske abstinenser eller andre bivirkninger. For henne var den store bøygen å endre vaner knyttet til røyking.

– Jeg har røykt rulletobakk, så det var uvant å ikke ha noe å fikle med. Jeg kjente

TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK M. SUNDT

det i fingrene. I tillegg var det en stor overgang å ikke bruke røyk som belønning. Jeg kan fortsatt kjenne på at det hadde vært godt med en røyk for å belønne meg selv, forteller Hjeldnes.

POSITIVE OVERRASKELSER

Røykeslutten ga flere overraskelser. I mange år har Hjeldnes våknet om natten, tatt seg en røyk og sovnet igjen. Hun trodde den nattlige røyken skulle være den verste å gi opp. Hvordan skulle hun få sove? I stedet var det motsatt: Røyken om natten var den letteste å kutte ut.

Hjeldnes har brukt røyk til å håndtere stress. Da hun sluttet, ble det klart at røykingen hadde vært et stressmoment i seg selv.

– Jeg har brukt mye tid på å planlegge røyking. Skulle vi handle, måtte vi passe på å ta en røyk mellom bilen og inngangen til butikken. I sosiale lag sto vi ute og røyka mens alle andre satt sammen inne og hadde det hyggelig, husker Hjeldnes.

Hun er en skikkelig frysepinn, men hun og ektemannen har aldri røykt innendørs. Nå slipper hun å stå ute og fryse flere ganger om dagen.

Hjeldnes opplever at hun er roligere i kroppen. Den rallende hosten er borte, nattesøvnen bedre, blodsukkeret jevnere.

– Vi er veldig takknemlige for tilbudet vi fikk. Å være røykfri er rett og slett en befrielse, sier hun.

Jeg var en innbarka storrøyker, og har tidligere sagt at jeg aldri skal slutte. Jeg

trodde ikke jeg skulle klare det.

FIKK HJELP TIL Å SLUTTE: – Ingen av oss tror vi hadde klart å bli røykfri uten medisinen og hjelpen og oppfølgingen fra frisklivssentralen, sier Anne Torill Hjeldnes.

Uteblitt magasin?

Kontakt Fagpressens kundesenter man-fre 08:00-16:00.

Telefon: 21 04 77 46. E-post: kundesenter@fagpressen.no

Vi sørger for å ettersende utgaven som er uteblitt for

som er medlem i

Insulin uten penn eller slange?

Test hvordan det føles å bruke Omnipod DASH!

Prøv en gratis demo-pod* for å prøve å åpne den virtuelle Omnipod DASH PDMen** på mobilen for å få en naturtro opplevelse av friheten, enkelheten, diskresjonen og fleksibilitet som Omnipod DASH gir.

Virtuell PDM - skann med mobil for å åpne

** Den virtuelle PDM er laget for demonstrasjon. I behandling brukes en egen Omnipod DASH PDM

Spør behandleren din om en Omnipod demo-pod. Skann med telefonen for å lese mer om demo-poden

*Demo-poden er en nålefri, ikke-fungerende demo-pod

Ønsker du ikke å skanne? Gå heller inn på diabetesinfucare.com/no/omnipod-dash

Les mer på: diabetesinfucare.com | makingdiabeteseasier.no | facebook.com/MakingDiabetesEasierNorge | @makingdiabeteseasier_no

NordicInfu Care AB (Distributør)

Blindernveien 5, 0361 Oslo, Norge, +47 22 20 60 00 · www.infucare.com

NordicInfu Care AB (Distributør)

Blindernveien 5, 0361 Oslo, Norge, +47 22 20 60 00 · www.infucare.com

Insulet Corporation, produsent av Omnipod, Insulet Netherlands BV Stadsplateau 7, 3521 AZ Utrecht, Nederland. www.myomnipod.com Omnipod DASH er CE-merket i henhold til MDD93/42/EEC

Ane

WilhelmsenLangeland

Psykologspesialist og ph.d. Leder for Faggruppe for Diabetespsykologi, Psykologisk medarbeider i Diabetesforbundet. Jobber ved Bjørgvin DPS, Helse i Hardanger, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Institutt for Psykologisk Rådgiving.

Syk eller frisk? Sykdom i arbeidslivet

Jeg har nylig gitt ut boka «Syk eller frisk? Hvordan du kan føle deg frisk, selv om du er kronisk syk» (Gyldendal Akademisk, 2023). Det å få og ha en kronisk sykdom kan gi mange ulike reaksjoner, både følelsesmessig, tankemessig og atferdsmessig. Psykologi er læren om hvorfor mennesker tenker, føler og handler slik de gjør. Hva du tenker om sykdommen din, har stor betydning for hvordan livet med den er. Det kan begynne allerede på diagnosetidspunktet. Forskning viser at det å ha én eller flere kroniske kroppslige sykdommer, øker risikoen for å utvikle depresjon, samtidig som det å ha depresjon er en risikofaktor for å få en kroppslig sykdom. Når vi snakker om psykisk helse og psykologi, er det ofte nettopp i forbindelse med psykiske lidelser. Men kunnskap om psykologi kan også bli en styrke i måten du håndterer din kroniske sykdom på. Jeg er svært inspirert av psykolog Jon Haugs tenkning rundt sykdom, og liker godt hans beskrivelse av det han kaller kraftpunktet i sin bok «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn» Haug sier det slik at gjennom forståelse, ferdigheter og indre drivkraft, kan livet fremover bli godt selv om du har en krevende kronisk sykdom (Haug, 2017, kapittel 12). Her gjengir jeg et redigert bokutdrag fra kapittelet om sykdom i arbeidslivet og familielivet i boken jeg nettopp har gitt ut.

SYKDOM I ARBEIDSLIVET

Jobben er en viktig del av manges identitet. Når du treffer et nytt menneske, går det som regel ikke lange tiden før spørsmålet kommer: «Hva jobber du med, da?»

Dersom du ikke er i jobb på grunn av helseplager, kan dette være et vanskelig spørsmål å svare på. Noen vrir litt på det og svarer at de er pensjonist, selv om de er langt under pensjonsalder, og håper at den andre ikke skal stille oppfølgingsspørsmål. Andre svarer at de er mellom to jobber, at de tar seg litt tid til å tenke, at de omskolerer seg, eller at de har valgt å bli hjemme mens

barna er små. Dersom du er sykemeldt, på arbeidsavklaringspenger (AAP) eller ufør på grunn av sykdom, og helst ikke vil snakke om det, kan det være greit å ha forberedt et standardsvar som du er komfortabel med. Så unngår du at frykten for dette spørsmålet gjør at du takker nei til hyggelige invitasjoner, og isolerer deg hjemme.

OM Å VÆRE HELT ELLER DELVIS SYKEMELDT

Jeg har jobbet med svært mange som har vært sykemeldte eller på ulike trygdestønader, der målet har vært tilbakeføring til arbeid. Det er sjelden én enkelt årsak til at et menneske ikke er arbeid. Det å ha en kronisk sykdom øker risikoen for psykiske lidelser, særlig angst og depresjon. I mitt arbeid med mennesker med kroniske sykdommer, som er sykemeldte eller på ulike trygdeordninger, har det blitt tydelig at årsaken til at de ikke er i arbeid, er sammensatt.

«MIN HISTORIE»

Jens var sykemeldt fra sin jobb som rådgiver i en bank. Han hadde smertefulle og stive ledd, og hadde i perioder svært nedsatt allmenntilstand. Dette hadde pågått i mange år. Jens hadde kone som var i full jobb, og de hadde to døtre på ti og tolv år. Jentene var aktive i idrett, og det var mye kjørevirksomhet i hverdagen etter jobb og lite tid til fritid og atspredelse for Jens. Jens var en mann med høye krav til seg selv og dem rundt seg. Han så på arbeid som en samfunnsplikt, og det å være borte fra jobben satt langt inne hos ham. Hans far pleide å skryte av at han selv ikke hadde hatt én eneste sykedag i sine 45 år i arbeid. Jens tok dette som et tegn på at faren anså sykemelding som noe negativt, svakt og noe man ikke gjorde. Jens ga alt på jobben. Innimellom gikk smertene utover søvnen hans, og helgene gikk med til å forsøke å hente seg inn, når han ikke måtte tilbringe dem i ulike idrettshaller for å følge opp døtrene.

Da Jens kom til meg, hadde han fått symptomer på

depresjon som hadde vart noen måneder, og legen hadde sykemeldt ham fra jobben, slik at han skulle få hente seg inn. Jens likte jobben sin, han mestret den godt, hadde gode kollegaer og en god leder. Det var ikke jobben som var problemet, men likevel ble det helt nødvendig å bruke tid på jobbsituasjonen i behandlingen, i tillegg til fritid og familie. Jens og jeg lagde en opptrappingsplan for tilbakeføring til arbeid. Vi kartla Jens sine arbeidsoppgaver nøye: hvilke oppgaver som krevde mye og lite energi, samt hvilke han likte godt og mindre godt. Vi lagde også en plan for hvilke oppgaver han skulle gjøre i de ulike stadiene i tilbakeføringsplanen, og hvor lenge han skulle jobbe med de ulike oppgavene. Jens ble opptatt av hva han skulle si til sine kollegaer, eller til folk han traff på gaten eller på fjellet midt i arbeidstiden. Han lagde derfor også «sin historie». Til de nærmeste vennene og kollegaene fortalte Jens det ganske nært slik det var, til de noe mer perifere fortalte han en kortversjon, og til enda mer perifere bekjente fortalte han en ganske nedstrippet variant, men historien var fortsatt sann. Jeg rådet Jens til å lage en historie som var sann, som han kunne stå for, som han kunne lære seg å fremføre uten å knytte så mye følelser til, og som kostet ham lite å si – gjerne også med nok informasjon til at folk ikke spurte så mye mer, men ikke mer enn han var komfortabel med å fortelle. Jens sin historie i tre lag ble omtrent slik:

Min historie til mine nærmeste venner og nære kollegaer:

Jeg har revmatisme, som gir meg smertefulle og stive ledd. Noen dager bruker jeg ti minutter på å reise meg fra sengen, og kroppen kjennes som den består av sandpapir og sirup. Da dette hadde pågått lenge nok, og jeg hadde pushet meg på jobb og til å gjennomføre alle vanlige oppgaver en familiefar har, uten å lytte til hva kroppen fortalte meg, sa kroppen stopp. Den ga meg beskjed om å spise mindre, ga meg mørkere tanker og gjorde meg likegyldig til ting jeg tidligere hadde satt pris på. Dette kalles depresjon, og jeg måtte ta en pause

og fokusere på egen helse en periode. Nå er det jobben min å bli bra nok til å komme tilbake til jobben.

Min historie til litt mer perifere kollegaer og foreldre i klassen, og på idrettslaget til jentene:

Jeg har revmatisme, som gir meg smertefulle og stive ledd. Noen dager bruker jeg ti minutter på å reise meg fra sengen. En dag sa kroppen og hodet stopp. Nå er det jobben min å bli bra nok til å komme tilbake til jobb.

Min historie til kunder på jobben som spør:

Jeg har revmatisme, som gir meg smertefulle og stive ledd. Innimellom trenger jeg å bare ta vare på helsen min, og da er jobben det som må utgå.

Jeg håper at du kan la deg inspirere av historien til Jens, dersom din diabetes kombinert med alt annet i livet, innimellom − eller langvarig − fører til at du ikke kan stå i jobb. I boken finner du informasjon om mange andre tema som er relevante ved mange kroniske sykdommer, også diabetes type 1 og 2. I boken finner du også konkrete øvelser som kan hjelpe deg til å føle deg friskere – selv om du er kronisk syk. For du trenger ikke føle seg syk, selv om du har en kronisk sykdom.

KILDER:

• Jon Haug (2017). Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn. Gyldendal Akademisk, 2017

• Frisk eller syk? Ane Wilhelmsen-Langeland, Diabetes 2022; https://www.diabetes.no/mer/nyheter-omdiabetes/nyheter-2022/frisk-eller-syk/

• Syk eller frisk? Hvordan du kan føle deg frisk, selv om du er kronisk syk. Gyldendal Akademisk, 2023 (https://www.gyldendal.no/faglitteratur/psykologi/ generell/syk-eller-frisk/p-10036914-no/)

FOR ELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen:

• Reaksjoner på diagnosen

• Motivasjon og mestring

• Aldersspesifikke trekk

• Psykologiske utfordringer

• Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Finn formen

Trening med strikk!

Høsten kommer med friskt og variert vær, og mens noen liker å komme opp i puls i duskregn, trives andre best innendørs. Det som er så fint med å trene med strikk, er at du kan velge akkurat den plassen du liker best, om det er under tak eller uten tak!

I denne økta utfører du øvelsene i 30 sekunder før du går over til neste øvelse. Enkelt og effektivt! Alt du trenger er noen strikker og en klokke.

TIPS!

1

Finn en strikk med riktig motstand – nok motstand til å kunne holde ut gjennom øvelsen i 30 sekunder.

2 Du får ofte kjøpt strikkpakker med tre forskjellige motstander, slik at du kan variere belastningen etter eget ønske og behov.

3 Jeg bruker både runde og rette strikker på bildene, men du kan fint gjøre økta med rette strikker. Da knyter du de bare til å bli «runde».

Marte Dyrnes, idrettslærer og danser. Foto: Erik M. Sundt

Finn formen

Jobb i 30 sekunder per øvelse, med ti sekunder pause før du går videre til neste øvelse. Jeg liker å gjøre tre runder med alle øvelsene, men ta gjerne flere runder hvis du har overskudd til det.

1. SIDELENGS KNEBØY

Du trener: Lår- og setemuskulatur, utside lår. Slik gjør du: Ta strikken på oversiden av knærne og gå ned til 90 graders posisjon. Skyv den ene foten ut til siden, og følg etter med den andre, og gå bortover uten å reise deg opp imellom. Husk å skyve knærne godt ut gjennom hele øvelsen.

2. BALANSE OG BEINSTYRKE

Du trener: Hamstring, setemuskulatur, lår og balanse.

Slik gjør du: Fest strikken litt over ankelkulene. Skyv det ene beinet så langt bak som du greier, og senk det rolig tilbake til utgangsposisjon før du gjør det samme sidelengs. Bruk gjerne armene til balansehjelp. Hvis det er utfordrende å holde balansen, kan du finne noe å holde deg i. Bytt fot etter 30 sekunder.

3. BICEPS CURLS

Du trener: biceps (forside overarm).

Slik gjør du: Stå på strikken med den ene foten, og sett den andre foten litt bak for støtte. Ta tak i begge endene av strikken. Her kan du justere hvor nærme foten du holder i strikken, alt ettersom hvor mye motstand du ønsker. Trekk strikken opp til nevene dine er i skulderhøyde og senk rolig. Fokuser på å holde armene tett inntil kroppen under hele øvelsen.

4. MARKLØFT

Du trener: Rygg- og kjernemuskulatur.

Slik gjør du: Stå på strikken med begge beina og ta tak i begge endene. Bøy deg frem med rett rygg til du er 90 grader i hofteleddet. Stram kjernemuskulaturen og trekk deg opp med rett rygg. Hvis lårmusklene er litt korte på baksiden, kan du gjerne ha en liten bøy i knærne.

5. TRICEPSTREKK

Du trener: triceps brachii (bakside overarm).

Slik gjør du: Stå på strikken og hold i enden med den ene armen. Sørg for at albuen din er tett inntil hodet under hele øvelsen. Trekk strikken opp til du får en strak arm og senk rolig så langt som armen tillater det. Bytt arm etter 30 sekunder. Ta ett til to minutters pause og start igjen på øvelse 1. God høst og god strikktrening!

Spør oss

Diabeteslinjen retter:

I forrige utgave av Diabetes svarte vi på et spørsmål om virkningen av Synjardy. I svaret skriver vi at empagliflozin stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin. Dette er feil. Empagliflozin er en SGLT 2-hemmer som påvirker nyrene slik at de skiller ut glukose.

Kvitt diabetes type 2 med fettsuging?

SPØRSMÅL: Vi ser at mange med mye bukfett har diabetes type 2. Kan man bli frisk fra diabetes type 2 etter fettsuging?

Hilsen mann i 60-åra

SVAR: Ved fettsuging fjerner man underhudsfett ved å bruke en kirurgisk metode for å suge ut fettceller.

Bukfettet du refererer til, sitter i stor grad inne i bukhulen rundt lever, tarm og andre indre organer. Dette bidrar til å øke insulinresistensen. Det vil si at insulinvirkningen reduseres. Da må man produsere økt mengde insulin for å få ned blodsukkeret. Dette problemet er ikke i samme grad knyttet til underhudsfettet. Derfor er ikke fettsuging noen anbefalt behandlingsmetode for diabetes type 2. Min vurdering er at fettsuging er et kosmetisk inngrep, og at man ikke kan forvente andre positive effekter av et slikt inngrep.

Vennlig hilsen

Kristian Furuseth

Leddplager som komplikasjon ved diabetes?

SPØRSMÅL: Hei! Jeg har en pasient med diabetes type 2 på fastlegekontoret som trolig har gått ubehandlet over lang tid. Pasienten forteller om leddsmerter i knær, albue og rygg over lang tid, uten at man har funnet noe årsak til det. Dere skriver på nettsiden om leddplager som komplikasjon ved diabetes. Jeg finner ikke informasjon om dette i legehåndboka. Kan dere gi noe mer informasjon om dette? Hos hvem og hvordan kan man utrede for dette? Hilsen fastlege

SVAR: Pasienter med diabetes har sannsynligvis doblet risiko for å utvikle leddsmerter. Dette har forskjellige årsaker, men er ofte knyttet til dårlig metabolsk kontroll, fedme, karsykdom og nevropati. Artrose i vektbærende

ledd har økt forekomst, og ved diabetes type 1 ser man økt forekomst av revmatoid artritt.

Charcots fot er den eneste leddsykdommen som er tilnærmet spesifikk for diabetes, men tilstanden kan også forekomme sekundært til andre sykdommer. Dårlig metabolsk kontroll med nevropati fører til ødeleggelse av ankelleddet, og krever tiltak for å hindre progresjon av tilstanden. Heldigvis er dette en meget sjelden tilstand. Utredning av leddsmerter er derfor ikke særlig forskjellig fra utredning hos enhver annen pasient. Tiltakene vil også være de samme, bortsett fra at metabolsk kontroll er viktig også i denne sammenhengen.

Vennlig hilsen

Kristian Furuseth

Gry Lillejordet Leder Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Ragnar Joakimsen Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Ragnhild Gjevre Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet

Ensidig nevropati?

SPØRSMÅL: Jeg er en mann på 70 år som for et år siden fikk konstatert diabetes type 2. Jeg har høyt blodtrykk, blir medisinert, er i god fysisk form.

Jeg har siste halvår opplevd brennende smerter/svie langs ytterside av venstre fotblad. Tok det opp med allmennlegen og seinere min fotterapeut. Det konkluderes med at det kan være nevropati.

Hvilket behandlingsopplegg bør vurderes først: Se på valg av sko, innleggsåler i sko (gel), spesifikk trening av fotblad, starte med en gang med medikamentell behandling?

Hilsen mann 70 år

Ungdiabetes

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

SVAR: Den vanligste formen for nevropati (diabetes nerveskade) opptrer symmetrisk, og ikke på én side slik du beskriver. Det finnes nevropati som opptrer ensidig, men jeg er i tvil om det er det som er tilfelle hos deg.

Jeg ville derfor først stilt spørsmål om diagnosen er riktig. Kanskje er det en annen årsak til plagene dine. Ved diabetes nevropati er det viktig at blodsukkeret er så godt regulert som mulig for å hindre at tilstanden forverres. Behandlingen ellers rettes mot å lindre plager, f.eks. ved bruk av tabletter. Behandling ellers er avhengig av den endelige diagnosen. Det kan være aktuelt med tilpassing av såler og sko.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Hva si til nysgjerrige barn om insulinpumpa?

SPØRSMÅL: Jeg vil ikke at folk skal spørre om hva jeg har hengende på buksa mi. Jeg er på SFO etter skolen, og da er det mange mindre (seks til ni år) som spør hva det er. Jeg vet ikke helt hva jeg skal svare for at de skal kunne forstå. Jeg føler jeg må ta på lange gensere for at folk ikke skal se pumpa mi.

Hilsen jente 12 år

SVAR: Hei! Det er forståelig at det er vanskelig å vite hva du skal si til så små barn. Diabetes type 1 kan jo være ganske vanskelig å forklare på én måte.

Samtidig handler det jo om at du har en sykdom som heter diabetes, der kroppen din ikke lager det livsviktige stoffet insulin, og det må tilføres gjennom huden kontinuerlig, for insulin blir ødelagt i magen dersom du spiser det som tabletter. I filmen «Jørgen … snart seks» kan det hende du finner noen andre enkle måter å forklare diabetes på. Filmen finner du på YouTube.

Håper du finner ut av noe du kan si, så du er friere til å kle på deg det du vil. Jeg ønsker deg lykke til!

Vennlig hilsen

Ane Wilhelmsen-Langeland

Instagram: Ungdiabetesnorge

Facebook: Ungdiabetes

Snapchat: Ungdiabetesno

LAV OM NATTA

SPØRSMÅL: Hei! Jeg flytta hjemmefra i høst, og har vært veldig bekymra for å bli for lav om natta når jeg ikke lenger har noen som følger med og ser om jeg får føling, samtidig som jeg jo heller ikke vil føle meg overvåka.

Hilsen Gutt, 19 år

SVAR: Hei, og tusen takk for et godt og viktig spørsmål. Dette er jo en utfordrende situasjon. Når man bor alene, særlig for første gang, må man starte på nytt for å finne nye rutiner. Det er som regel litt prøving og feiling før man finner en løsning man kan føle seg trygg med. Et godt hjelpemiddel for akkurat dette, er sensorer. Disse vil da hjelpe med å varsle deg dersom du skulle bli lav i løpet av natten. Det finnes også insulinpumper som snakker med sensoren, slik at når pilene begynner å peke ned, aktiveres en stoppfunksjon, slik at pumpen stopper alt av insulintilførsel. Insulintilførselen starter igjen når blodsukkeret begynner å bli tilbake i normalt nivå.

Flere av sensorene har også mulighet for følgefunksjoner, slik at foreldre, venner eller kjæreste får beskjed når du blir lav, slik at de kan ringe deg og påse at alt går fint med deg. Dette kan selvfølgelig bli ansett som å bli overvåket, så dette bestemmer du selv om du ønsker. De kan ikke kreve at de får følge med på blodsukkeret ditt.

Det er alltid et godt tips å ha noe sukkerholdig på nattbordet. I tilfelle føling på natten så slipper du å stå opp for å finne noe. Neste gang du skal ha samtale med din diabetessykepleier, så ta dette opp. Kanskje har diabetessykepleieren et godt tips til hva som kan passe deg. Håper dette hjelper deg litt på å finne din nye rutine ved lave blodsukker, nå som du bor for deg selv. Masse lykke til!

Hilsen Brian, Ungdiabetes nasjonalt

Ring 815 21

948 eller

chat mandag–fredag

9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet:

diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

DIABETESLINJEN

Rett på assistent i barneskolen?

SPØRSMÅL: Jeg kjenner til et barn med diabetes type 1 som går på barneskolen. Noen av lærerne på skolen har vært på sykehuset for å få opplæring i håndteringen av diabetes. Barnet har pumpe og CGM, så både foreldre og lærere kan enkelt følge med på blodsukkeret.

Problemet er at blodsukkeret er veldig ustabilt, og læreren har ikke «tid» til å følge dette opp skikkelig. Dette fører til at barnet i lengre perioder kan ha f.eks. blodsukker på 19 mmol/l uten at det blir gjort tiltak, og motsatt har det gått ned i 2,2 mmol/l etter å ha sunket gradvis over tid (med nok tid til å ta grep før det ble så lavt).

Mitt spørsmål burde like gjerne gått til barnets skole, men jeg ønsker å høre hva dere tenker om dette? Burde ikke dette barnet hatt egen assistent, så lenge blodsukkeret svinger såpass mye, og læreren ikke har anledning til å håndtere dette? Det virker som om foreldrene ikke blir tatt helt seriøst? Håper dere har noen gode råd, på forhånd takk for svar.

Hilsen

bekymret bekjent

SVAR: Hei, vi får mange spørsmål om assistanse i grunnskolen, og dette er dessverre ikke direkte regulert i lovverket. Barn med

diabetes har for eksempel ikke automatisk krav på en assistent. I mange tilfeller blir skolen og foreldrene likevel enige om at barnet skal få et slikt tilbud. Skolen er derimot rettslig forpliktet til å tilrettelegge slik at alle kan gå på skolen og lære. Et barn med diabetes som har blodsukker på f.eks.

2,2 mmol/l og 19 mmol/l, har ikke forutsetningene for å konsentrere seg og få med seg det som læres bort, og derfor må skolehverdagen tilpasses så slike blodsukkersvingninger unngås mest mulig.

Løsningen for mange barn med diabetes type 1 blir derfor ofte tett oppfølging fra assistent, slik at barna får en trygg skolehverdag og den opplæringen de har krav på. Dette står tydelig i Opplæringsloven § 9a. Dette innebærer at skolen skal tilrettelegge for en trygg skolehverdag for barnet.

Akkurat hvordan tilretteleggingen skal skje, er ikke definert i lovverket. Det vil avhenge av det enkelte barns behov for hjelp. Her er det viktig at familien og skolen har en god og åpen dialog om hvordan løse skolehverdagen til barnets beste. Ofte vil dette også endre seg etter hvert som barnet blir eldre og kan ta mer ansvar for sykdommen selv.

Kanskje trenger barnet mer tid ved måltider, ekstra pauser, fritak fra gym når

blodsukkeret er ustabilt, eller annet.

Dette er altså skolen rettslig forpliktet til å tilrettelegge. Det innebærer at dere kan be skolen om å tilrettelegge både for barnet, foreldre og de ansatte som følger opp barnet. Barn med diabetes har ulike behov, og hver enkelt bør derfor diskutere behovene med diabeteslegen på sykehuset. Basert på dokumentasjon fra legen, bør pårørende gå i dialog med skolen for å samarbeide om best mulig løsning for barnet.

Du kan finne mer info på vår nettside: https://bit.ly/3G3M6YJ https://bit.ly/3zkmTFo

På YouTube kan du også søke opp «Webinar: Hjem, skole og diabetes: Hva er x-faktoren for godt samarbeid?»

Dersom det ikke fører fram, bør det klages til statsforvalteren. Dersom det kommer til det punktet, vil jeg anbefale pårørende å først ta kontakt med FFOs Rettighetssenter for gratis juridisk veiledning: https://www. ffo.no/rettighetssenteret/tlf. 23 90 51 55. Lykke til!

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Den gang da

70-tallet var et kulinarisk tortur-tiår. Vi spiste fiskepudding i terteskjell, rekekabaret i dissende gelé, kvernede lunger og blodpølser. Det meste var intenst smaksløst, og så ut som vraka rekvisitter fra Pompel og Pilt.

DEN TRANGE FØDSELEN

Når du leser dette, er det straks på dagen 75 år siden vi ble samlet i et eget forbund. Men det var ikke uten kamp ildsjelene fikk stablet det hele på beina, noe forbundets første formann, Dagfinn Kluge, illustrerer under 25-årsjubileet i Diabetikeren 9-73.

(…) Det viste seg ganske snart at vanskelighetene var atskillig større enn ventet, og en av de viktigste årsakene var at diabetikerne selv helst ville være anonyme. En av grunnene til dette var nok en viss redsel for å bli diskriminert på arbeidsplassen. Mange arbeidsgivere – det gjaldt både de private og offentlige – nektet å ha diabetikere i sin tjeneste.

(…) En oppgave vi strevet meget med for å løse, var å få med en lege. Utvalgets medlemmer snakket i tur og orden med sine leger, men ingen var villige til å gå inn i et slikt organisasjonsarbeid. Til slutt gikk jeg til dr. med. Erling Wang. Uten dr. Wang hadde forbundet ikke vært det det er i dag. Han ble ikke bare forbundets medisinske rådgiver og konsulent, han ble en reisende ambassadør for de sukkersykes sak i vårt land.

Slik var det med diabetesgodterier også, utvalget var lik null. Men på lørdagene fikk jeg ei plate emballert bark med hasselnøtter og spor av kakaopulver. «Deilig diabetikersjokolade fra Suchard» sto det på pakken, og nede i hjørnet var den merket «Godkjent av Norges Landsforbund for Sukkersyke». 1977 var året NLS godkjente bark som deilig.

Samme sommer var vi på Furuodden camping. Vi ble kjent med en tysk familie, også de med diabetes type 1 i yngste ledd. En ettermiddag nede ved mjøsbredden skrøt familien Hirsch vilt av utvalget diabetesgodterier hjemme i Köln. Og de var virkelig ikke imponert over damen i campingkiosken som ikke en gang hadde hørt om «zuckerfrei süssigkeiten». Men bananer hadde hun. Den ettermiddagen ble det brødskiver med irrgrønne bananskiver på oss barna, bokkøl og snaps på de voksne. Så leide vi en lekk båt som tok oss to meter ut på Mjøsa før den sank.

Det nærmet seg skolestart noen uker senere. I postkassa lå det ei pakke fra Hirsch-familien, full av diabetesgodterier jeg aldri hadde smakt. Men den inneholdt også seks velkjente, uspiselige plater kakao-bark fra Suchard. Istedenfor å tvinge det i meg, fikk jeg den briljante ideen å ta med litt til første skoledag etter ferien. Ikke nødvendigvis smart tenkt.

«Få småkå!» knurret Gunnar i storefri. Han var en mannevond bylt med aner fra Skjåk, og han kalte meg «Sukkersjuka», for det var jo strengt tatt det jeg hadde. Jeg kalte ham «Tjukkesjuka», for det var jo strengt tatt … det som rimet.

«Detta æ itte sjokko, det småkå grevling!» rautet Gunnar vettskremt. Råten fra brølet slo meg to meter bakover til jeg lå langflatt i gresset. Så lo vi, eller vi sloss videre − jeg husker ikke helt, utfallet var alltid tilfeldig når vi slang dritt. Men vi ble like fort venner igjen. Vi hadde jo empati den gang også, vi brukte bare ikke hjelm eller lovfestet nulltoleranse mot fysisk debatt, vi brukte opplevelsene.

Gunnar gikk to trinn over meg og fylte ti år i november. Noen av oss ble invitert hjem

på bursdagsselskap, på et vindskeivt småbruk fastklort på ei lita hylle øverst i en skrent, fritt veltende ut mot de bekymringsløse storgårdene lengre ned i bygda. Mamma fant fram truger, slips og druesukker, og jeg var klar for den timelange krabbeturen opp vinterglasert krattskog. Det vil si nesten klar … vi hadde glemt å kjøpe gave!!!

Men mamma visste råd. Hun fant ei peddigfletta brødkorg på kammerset, kledte bunnen i rødrutete kjøkkenhåndklær, og danderte saligheten med masse nakne biter kakao-bark fra Köln. Så lirket hun et kort oppi, der hun skrev noe sånn som «Heimlågå sjokolade frå Nedre Grøvlestuggun gard i Skjåk». Hun kjente foreldrene til Gunnar, og visste at hjertet for tradisjonell sjølberging banka varmt. Ting var godt nok når det var avla opp med trælete, gårdsbundne never. Og ingen never var mer trælete enn never fra Skjåk. Slik var det på den hylla.

Hun hektet korga på underarmen min og blunket meg av gårde til skrents. En stupbratt time senere banka jeg på ei flisete dør så vidt holdt oppe med rustne stabelhengsler. Bursdagsbarnet reiv den opp og måpte, idet ei korg full med sjokolade lyste opp bister vinterskumring:

«Sjokko? Frå Skjåk??? Få småkå!!!». Gunnar hadde aldri vist tegn til stemmeskifte, men her hørtes det ut som om stemmebåndene ble strukket til bristepunktet mellom to ville okser. Han kasta seg over korga og slukte den uspiselige barken rått. Innen han var ferdig, hadde jeg så vidt rukket å komme meg inn i gangen for å få av meg trugene. Mor ønsket velkommen på brei dialekt, far bannet og spyttet snus inni den knitrende peisen, og alt var som det pleide å være på den hylla. Unntaket var bursdagsbarnet, som fra den dagen ble ganske mye mer polert i kantene overfor meg. For som han selv sa: «Sjokkon frå Skjåk er någgå tå det beste e ha småkå!»

Følte meg ganske stolt der jeg klatra ned skrenten hjem samme kveld, jeg trodde nok jeg og mamma var de første i verden som hadde fått noen til å like bark fra Suchard. Og jeg lærte meg å forstå at mat begynner med forventningene, og så forteller hjernen oss hvordan det smaker. At det er hjernen som samler sanseinntrykkene, og tunga som er den utspekulerte budbringeren.

Atle Egil Knoff Glomstad

Takk for minnegaver

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

Edith Lahn-Johannessen

Stig Ingar Svendsen

Cathina Beckmann Aagaard

Hans Olaf Lie Nilsen

Bjørg M. Myvold Berg

Simon Rødsjø

Terje Hageseter

Liv Skarstein

Liv Syrrist Andersen

Ragna Marie Vatshellen

Ragnhild Martinsen

Solveig Marie Sørmo

Kjell Moe

Inga Brunvold

Paul Ivan Olsen

Jan Henry Henriksen

Ståle Andersen

Stein Nørstebø

Rolf Harald Blomvik

Martin Gudmundsen

Alf Gunnar Roksvåg

Gunnar Løstegaard

Line Persson

Steffen Nervik Gabrielsen

Nils Kristian Stenumgaard

Hanne Karin Larsen

Gerhard Alfsvaag

DiabeteX 4/2023

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no

Bli med i trekningen av en lommelykt.

Frist: 11. oktober

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo

Ønsker du å gi en gave eller donasjon til diabetesforskning eller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Navn:

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 3 2023

Eva Nikolaisen, Tverlandet

Steinar Sørumgård, Lesja

Elin Johansen, Kristiansand

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter

Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet.

1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon. Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse.

1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.

1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert.

1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet.

Med din hjelp fortsetter vi kampen

Støtt kampen for et godt liv med diabetes. Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stott-oss

2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang tilinsulinpumper og sensorer.

2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris.

2021 - Norges første TV-sendte innsamlingsaksjon til inntekt for diabetesforskning.

Les mer på diabetes.no/100