Diabetes nr4 2022

Hva betyr tid i målområde - “Time in Range”?

Tid i målområde angir prosentandelen av tiden dine glukoseverdier befinner seg innenfor et forhåndsdefinert målområde. Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden i målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet.

Noen eksempler på tid i målområde:

Målområde for eksempel: 3,9 - 10.0 mmol/L

Lær mer om hvordan dine daglige aktiviteter påvirker glukosen din ved hjelp av FreeStyle Libre 2 systemet

Diskuter med din behandler hvordan du kan øke tiden innenfor målområde ved hjelp av FreeStyle Libre 2.

Noen tips:

• Reduser inntaket av raske karbohydrater

• Kontroller dine glukoseverdier regelmessig, det hjelper deg til å forstå hvordan kroppen reagerer i forskjellige situasjoner

• Forsett med det som fungerer for deg

TRENING

FOR ELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen:

• Reaksjoner på diagnosen

• Motivasjon og mestring

• Aldersspesifikke trekk

• Psykologiske utfordringer

• Tilknytningsteori, trygghet og samspill

Et godt liv med diabetes

Iover ett år har insulinets 100-års jubi leum blitt feiret verden over. Frederick Bantings oppdagelse er ikke bare et av de største gjennombruddene i medisinens historie – det har også reddet livet til millioner av mennesker verden over.

Hundre år etter at Leonard Thompson ble det første mennesket som fikk injisert insulin, fikk Cecilie Nesheim sin store drøm oppfylt. Sammen med samboer Rune Haga, nådde hun toppen av fjellet Denali i Alaska. Denali er et av fjellene i Seven Summits – det høyeste fjellet på hvert av verdens syv kontinenter.

– Jeg vil vise at diabetes ikke trenger å være noen hindring, sier Cecilie, som har hatt diabetes type 1 i 17 år.

Cecilie vært på toppen av fire av de syv fjellene i Seven Summit. Hennes historie kan man bli både imponert og matt av. Særlig hvis du, som jeg, får dekket behovet for mosjon og eventyr med en tur i marka. Det som er så flott, er at Cecilie kan leve det livet hun ønsker, selv om hun har dia betes. En kronisk sykdom som diabetes type 1 hindrer henne ikke i å leve ut drøm men. Takket være Bantings oppdagelse –og Cecilies unike kombinasjon av vilje og pågangsmot.

– Våg å tenke stort, sier Cecilie i saken på side 32.

Jeg blir glad når jeg ser bildet av en lyk kelig Cecilie på toppen av Denali, med et stor smil om munnen. Og jeg liker å tenke at Bantings smil ville vært like stort, om han kunne sett bildet.

På side 16 kan du lese intervjuet med familien Hauge i Bergen. I familien har tre generasjoner diabetes type 1 og i intervjuet forteller Harald, Kristin og Ellinor om hvor dan sykdommen påvirker hverdagen og familien. For Kristin handler det om å finne balansegangen som gjør at hun kan leve med minst mulig diabetes i livet.

– Målet er å ha et så normalt liv som mulig. Jeg vil leve mest mulig som jeg ønsker, uten at diabetesen skal styre. Så får det være godt nok.

For som alle vet, livet består av flest hverdager. Da er det viktig at de er så gode som mulig. Familien Hauges refleksjoner om et godt liv med diabetes, er verdt å ta med seg.

Riktig god høst!

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no  Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no Redaksjonssekretær og journalist: Sven Grotdal, 928 93 304 sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Årgang: 73, ISSN 1502-1424 Opplag: 32623

Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock Forsidefoto: Eivind Senneset

SVANEMERKET

Trykksak 2041 0652

MED ANDRES ORD

Undersøkelsene viser at over halvparten av kvinner med diabetes type 1 sliter med sexlivet. Likevel er det ikke et tema i års kontrollene hos legen hvis du er kvinne. Med_UiB om rykende fersk UiB-under søkelse, Twitter

Det er sprøyter i låret hver eneste dag, tre ganger om dagen eller noe sånt. Og man kan ikke spise snop, ingenting. Du må bare holde blodsukkeret helt stabilt. Så du har ikke lov til å spise sukker. Moteredaktør Vanessa Rudjord om diabetes i podkasten «Synnøve og Vanessa»

Okei, de kræsjene mine er diabetes uten å være diabetes, mest trolig! Det som skjer er at bukspyttkjertelen har en delay for å sende ut insulin når jeg spiser, og sender ut mer insulin enn nødvendig. Lil’ Fudge om livet med cystisk fibrose på Twitter

OPPLAGSKONTROLLERT

Toril Haugen

Tre generasjoner med diabetes type 1

Tre ganger har diabetesen kommet inn i livet til familien Hauge. Pappa Harald fikk diagno sen i 1973, datteren Kristin Bergitte i 1998 og barnebarnet Ellinor i 2014. Sykdommen har satt sitt preg på familien, på godt og vondt.

SIDE 16

Til topps med type 1

Cecilie Nesheim har besteget flere av verdens høyeste fjell. I sommer gikk turen til den hittil mest krevende toppen av dem alle, Alaskas høyeste fjell – Denali.

SIDE 32

Bankett fra egen hage

Nå er tiden inne for å høste dine aller beste «fem om dagen» fra hagen. I denne utgaven av Diabetes får du tre lekre oppskrifter, med frukt, bær og grønt i sentrum.

SIDE 41

SAGT I DETTE BLADET

Jeg er en forkjemper for å moderni sere utstyret vi har fra før, men også å gi hver enkelt muligheten til å velge utstyr selv.

Du må være over 7 for å bade. Det er jo sånn at blodsukkeret ofte går ned under aktivitet, og vi vil ikke ha føling i vann.

GURO WAAGENE 37

FASTE SPALTER

Min diabetes

SIDE 10

Kortnytt

SIDE 12

Finn formen

SIDE 57

Diabeteslinjen

SIDE 62

Den psykologiske siden

SIDE 66

Forbundsnytt

SIDE 70

Kalender og kontakter

SIDE 78

SIDE 82 4

Litt på siden

Trøbbel med magen?

Gastroparese er en oversett diabetes komplikasjon. Men det finnes både god behandling og gastro-smart mat for kranglete mager. Vi gir deg eksperte nes råd.

SIDE 68

For noen blir livet med diabetes spesielt krevende. De utvikler depre sjon, eller får så hemmende angst at de ikke lenger blir med på noe.

ANE

En tryggere hverdag i barnehage og skole

Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet.

De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.

Les

EN MESTERPLANLEGGER

Diabetesen er en livsvenn

For Emilie er det viktig å ha et godt forhold til diabetesen, selv om blodsukkeret ikke alltid spiller på lag. Da er det godt at familien er en trygg havn, selv når kanoen velter.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO OLE MARTIN WOLD

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Å holde blodsukkeret jevnt utover dagen. Jeg prøver å unngå mange topper og daler, men i en hektisk hverdag er det en stor utfordring.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Ikke så veldig mye, den påvirket mer i ung domstiden. Jeg merker at jeg har blitt en mes terplanlegger på grunn av diabetesen, på godt og vondt. Det er vanskelig for meg å være like impulsiv som vennene mine.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Svært. Jeg har fortalt det til alle venner og familie, samt at de fleste på jobb er klar over det. Jeg synes det er greit å ha sagt det i tilfelle noe skjer. Jeg har jo også vært tillitsvalgt i Diabetes forbundet på fylkes- og nasjonalt nivå, så da blir man fort ganske synlig.

− Hva motiverer deg?

EMILIES

3 GODE RÅD:

1

Stol på deg selv og vurderingene dine, du kan mer enn du tror.

2

Ta kontrollen over diabetesen din, og ikke la diabetesen kontrollere deg.

3

Vær modig, åpen og stolt over diabetesen din, tenk at den er din livsvenn.

− Kjæresten min, venner og familie. Det er viktig for meg å ha et godt forhold til diabetesen, slik at jeg kan være sosial og delta på det jeg vil, uten bekymrin ger. Jeg ser alltid fram til at det kommer info om nytt diabe tesutstyr. Jeg er en forkjemper for å modernisere utstyret vi har fra før, men også å gi hver enkelt muligheten til å velge utstyr selv.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Jeg har hatt diabetes siden jeg var ett år, og det har jo formet kostholdet og forholdet til mat. Jeg unner meg noe godt når jeg har lyst på det, men prøver å unngå mye karbohydrater, da det er slitsomt å få unødvendig høyt blodsukker etter måltider. Det er svært sjelden at jeg spiser

søtt pålegg, og jeg drikker så å si kun sukkerfri drikke, med unntak av når jeg har føling.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Fysisk aktivitet er litt vanskelig. Jeg får alltid føling under treningsøktene, og nesten alltid høyt etter. Så blir jeg gjerne lav igjen til natten. Jeg har forsøkt flere løsninger, da jeg er glad i styrketre ning og lange turer, men jeg har ikke funnet ut av det enda. Dette påvirker meg også på jobb, og det har hendt at jeg må spørre en kollega om de kan ta et oppdrag for meg, fordi jeg har føling.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Ikke så mye fordommer, men jeg har opplevd at folk tror det er min egen skyld og at jeg kan trene det bort. Har møtt flere som tror man må sette insulin ved føling, også innen helsesekto ren, det er litt interessant.

− Hva er det beste du har opplevd med diabetesen din?

− Alle bekjentskaper og venner jeg har fått via Diabetesforbundet. Man møter så mange likesin nede, spesielt som tillitsvalgt, og det er godt å kunne prate med noen som vet akkurat hvordan man har det. Det er også betryg gende at alle i min nærmeste familie har diabetes type 1, slik at jeg aldri er helt alene om sykdommen, og at jeg alltid har kunnet støtte meg på mamma og pappa.

− Og det verste?

− Da jeg var på kanotur med klassen på ungdomsskolen, veltet kanoen jeg satt i, slik at insulinpumpa kortsluttet og ikke virket. Jeg ble veldig stressa og redd, men hadde pappa der som beroliget meg og fortalte meg hva jeg skulle gjøre. Jeg hadde med insulinpenn i tilfelle noe sånt skulle skje, slik at jeg fortsatt kunne være med på turen.

Også moderat alkoholbruk kan skade hjernen

Forskere vet at alkoholikere kan ha høy ere nivåer av jern i hjernen. Det kan skade nerveceller og føre til sykdommer som Parkinsons og Alzheimer. Nå viser en studie fra universitetet i Oxford at også moderat alkoholbruk kan føre til slik jernopphopning, skriver forskning. no. Hjernen til 21 000 deltakere ble undersøkt i studien.

Skal forske på barn med diabetes

Professor Pål Rasmus Njølstad får om lag 13 millioner kroner over fem år fra Novo Nor disk Fonden. Det melder Universitetet i Ber gen. Njølstad vil forske på mulige ulike varianter av diabetes hos barn. Genetiske studier antyder undergrupper av diabetes hos barn, som kanskje kan behandles med piller istedenfor sprøyter.

Tror flere har nyresykdom uten å vite det

Fire prosent nordmenn har kronisk nyresykdom, viser en studie publisert i The Lan cet. Den reelle andelen er trolig 10 prosent, mener professor Kåre Birkeland ved Uni versitetet i Oslo. – Det er en betydelig underdiagnostisering, sier Birkeland til Dagens Medisin. Han ber særlig fastleger om å bli mer oppmerksomme på tidlige tegn på nyresykdom i blodprøver og urinprøver. – To av de viktigste årsakene til kronisk nyre sykdom er høyt blodtrykk og diabetes, slik at de som har det, er det særlig viktig å fange opp.

Helt normal aktivitet beskytter deg langt inn i alderdommen

En dansk studie viser at hverdagslig trening på et moderat nivå – for eksempel tennis, fotball eller syk ling – beskytter deg langt inn i alderdommen. Det skriver forskning.no. Du trenger bare å være moderat fysisk aktiv på en måte alle kan klare, for å vedlikeholde antal let muskelstamceller, også kjent som satellittceller, forteller forsker Casper Søndenbroe ved Køben havns Universitet. Satelittcellene spiller en rolle både når musklene skal vokse og vedlikeholdes, og når nerveceller skal bevares på lengre sikt. Han sammenligner kroppen med en bil. – Hvis man tar godt vare på bilen, kan delene vare lenge. Satellittcellene inngår i vedlikehol det av nervebanene.

Trening har ulik effekt på hjernen hos kvinner og menn

En studie ved University of California i USA testet effekten av både fysisk aktivitet og mental aktivitet som lesing og spill. Kvinners hjerner så ut til å fungere kjappere av fysisk aktivitet, mens begge kjønn fikk effekt av mentale aktiviteter, skriver diabetes.co.uk.

Planlegger studie på insulinspray

Det nye selskapet Insulife vil utvikle en insulinspray der insulinet absorberes inn i huden. Teknologien kommer fra det amerikanske selskapet Transdermal Delivery Solutions Corporation, men Insu life er etablert i Forskningsparken i Oslo og har skaffet seg rettighetene. – Dette er en unik teknologi som vi nå har rettighe ter til på global basis. Det sier daglig leder Åge Nærdal til Dagens Medisin. Insulife håper å ha første kliniske studie klar innen utgangen av 2022.

Astmamedisin virket på glukoseopptaket

En astmamedisin ser ut til å kunne påvirke glukoseopptak. Det viser en stu die gjennomført av Christine Skagen, som har disputert for doktorgraden ved Far masøytisk institutt ved Universitetet i Oslo. Skagen med flere undersøkte hvor dan ulike stoffer påvirket skjelettmus klene. En studie fant at astmamedisin som aktiverer såkalte 2-adrenerge reseptorer, førte til økt glukoseopptak uten at det var insulin til stede. Men stof fet kan også gi økt muskelvekst og står på dopinglista, skriver forskning.no.

Rask gange mot diabetes type 2

Å gå ofte og raskt kan redusere risikoen for diabetes blant eldre, skriver NHI. 4800 kvinner på 65 år eller eldre deltok i en amerikansk studie, publisert i Diabe tes Care. Forskerne målte antall skritt og intensitet daglig gjennom sju år. Konklu sjonen var at deltagerne fikk seks pro sent lavere diabetesrisiko for hvert 1000. skritt de tok.

Kalium sunt for hjertehelsa

Dietter rike på kalium fører til lavere blod trykk, spesielt hos kvinner, og er derfor sunt for hjertet, skriver sciencedaily.com. Kalium hjelper kroppen å skille ut mer natrium, for klarer professor Liffert Vogt ved universitetet i Amsterdam til sciencedaily.com. Det er mye kalium i for eksempel banan og avokado.

Endelig sensor til alle i Storbritannia

Det britiske helsevesenet NHS har inngått en avtale med produsenten Dexcom, slik at alle som lever med diabetes type 1 i landet skal få tilbud om gratis sensor (CGM). Det er varianten Dexcom ONE folk skal få tilbud om – en ny, men litt enklere variant enn Dexcom G6, som er andreprio ritet her i Norge.

Tennisstjerne åpner opp om diabetes type 1

Den tyske tennisspilleren Alexander Zverev avslører at han har diabetes type 1, og at han fikk diagnosen alt som fireåring. – Nå, mange år senere, og med suksessen i ryggen, føler jeg meg komfortabel og selvsikker nok til å offentlig gjøre dette, sier han til det tyske nyhetsbyrået DPA. Samti dig som Zverev gikk ut med diagnosen, lanserte han en

stiftelse i eget navn. Den skal blant annet bidra med medisi ner til barn med type 1 i utviklingsland, og hjelpe folk med sunne levevaner som forebygger type 2. Zverev er 25 år gammel og en fremadstormende spiller. Han har OL-gull fra 2020, flere ATP-seiere, er foreløpig uten Grand Slam-tit tel, men kan vise til en andreplass fra US Open.

Med

SAMMEN OM DET: Diabetes type 1 har preget livet til famil ien Hauge. Pappa Harald, dat teren Kristin og barnebarnet Ellinor har alle sykdommen.

Sola skinner over Fyllingsdalen utenfor Bergen. Hjemme hos Kristin Bergitte Hauge er tre gene rasjoner samlet: Kristins far, Harald, Kristin selv og hennes datter Ellinor.

I sofaen ligger katten Sniffy og sover. Den er så dorsk at familien halvt i spøk, halvt i alvor, lurer på om katten kanskje har fått dia betes, den og. I så fall ville den blitt det fjerde familiemedlemmet med sykdommen.

De tre i sofaen vet mer om diabetes enn de fleste. Kompetansen har de fått etter å ha kjent sykdommen på kroppen. Det begynte med Haralds diagnose som 25-åring, i 1973. At diabetes type 1 skulle prege også de neste to generasjonene, var han heldigvis lykkelig uvitende om, den gangen han ble sendt på sykehus med syreforgiftning.

I årene mellom Haralds diagnose i 1973 og barnebarnet Ellinors diagnose i 2014, har det skjedd en rivende utvikling innen diabe tesbehandling og -utstyr. Livet med diabetes har vært svært ulikt for Harald, Kristin og Ellinor.

Da Ellinor fikk diabetes som toåring, fikk hun sensor og pumpe, og kan nesten leve som normalt med sin diabetes. Sånn var det ikke for bestefar Harald.

– Det var et strengt kostregime. Og sånne nåler. Harald viser med hendene, som ikke levner noen tvil om at nålene var solide saker.

– Nålene måtte kokes, og blodsukkeret ble kanskje testet hver gang jeg var på kontroll på Haukeland.

Opplæringen var også et kapittel for seg.

– Jeg fikk en appelsin jeg skulle stikke på, og det gikk jo greit. Men så skulle jeg prøve på meg selv, og da stoppet det opp. Harald ler.

FIKK SENSOR

Etter å ha hatt diabetes i over førti år, fikk

Harald endelig sensor for tre år siden. Det kan han takke datteren Kristin for.

– Pappa hadde ikke sensor, han drev fort satt og målte blodsukkeret flere ganger om dagen. Han har ordentlige arbeidshender, og det var så vidt han klarte å få ut blod til å måle blodsukkeret. Jeg husker jeg tenkte at «han har hatt diabetes i 45 år, er det noen som virkelig fortjener sensor, så er det søren meg han». Så jeg sa til ham at jeg skal hjelpe deg, slik at du får sensor. Pappa tok det opp med legen sin, og mamma og jeg hjalp med å skrive en begrunnelse. Og da fikk han sen sor, sier Kristin.

Når det gjelder diabetesteknologi, har de tre valgt litt ulike løsninger. Harald bruker fortsatt penn, og Kristin byttet fra penn til Omnipod for litt under ett år siden.

– Jeg gjorde et forsøk for 12 år siden med pumpe, men likte det ikke. Så jeg gikk tilbake til penn. Men så tenkte jeg at jeg skulle gi det et nytt forsøk. Jeg synes det går veldig bra. Samtidig er jeg ikke så glad i å ha disse dings ene på kroppen, men det er mest forfengelig het.

SKEIET UT MED PEPPERKAKER

Harald er av den gamle skolen, og er vant med at diabetesen først og fremst skal regu leres med maten – maten skal tilpasses insu linet, ikke omvendt. Fortsatt er han nøye med måltidene og når han spiser.

– Pappa er sånn at han kan bli litt rastløs hvis han er et eller annet sted kl. 12. For da skal han spise lunsj.

Harald nikker og er enig.

– Det er ikke alltid at jeg er sulten kl. 12. Men det er da jeg skal spise. Det sitter i.

Kanskje ikke så rart når man er vant med en diabetesbehandling hvor maten skal veies og spises til bestemte tider.

– Det var jo sånn at man skulle spise 60

gram brød til frokost. Veide brødskiva 70 gram, så skar man vekk 10 gram. Sånn var det. Det var det samme med poteter. Der skulle det være 100 gram, og var det mer enn det, så tok jeg det vekk. Jeg var kanskje litt vel pirkete.

Men var han alltid like flink? Datteren Kristin har en mistanke om at det kanskje ble noen utskeielser den gangen faren jobbet som kakebilsjåfør.

– Vi lurte jo litt på om du forsynte deg litt fra den kakebilen. For du var jo kakemann. Det må ha vært hardt å være diabetiker og kjøre en bil full av kaker, sier Kristin og får en innrømmelse fra Harald:

– Jeg spiste mye pepperkaker, jeg gjorde det.

Det blir jo sånn at man hele tiden tar hensyn til diabetesen, og det er det som gjør at det går bra.

Kristin

TEMA:

Men kanskje er det Haralds metode som likevel er best? Datteren Kristin er åpen for det.

– Han kan jo komme og si at i dag er blodsukkeret litt høyt, fordi han har spist servelatpølse og sommerkål til middag. Og så er blodsukkeret oppunder 9, og det er høyt for han. Han er veldig flink, synes jeg.

TO MUFFINS I STEDET FOR ÅTTE

Men selv om Kristin og Ellinor ikke lever et liv med så store begrensninger i matveien, så tar de likevel hensyn til at diabetesen krever sitt.

– Vi føler jo selv at vi har en ganske enkel diabetes. Men det er jo sånn at hvis man slur ver litt en dag, ser jeg med en gang at diabe

SAMME SYKDOM, ULIKE

HISTORIER: Selv om Harald, Kristin og Ellinor alle har diabetes type 1, er deres historier høyst forskjellige. Da Harald fikk diabetes, var det monster sprøyter og kostregulering som gjaldt. Barnebarnet El linor fikk sensor og pumpe med en gang hun fikk diabetes, som toåring.

tesen ikke er så enkel likevel. Det blir jo sånn at man hele tiden tar hensyn til diabetesen, og det er det som gjør at det går bra.

Pappa Harald er enig.

– I dag er det jo sånn at du kan spise akku rat det du vi, så setter du insulin etter det. Jeg mener at det ikke er riktig, sier Harald og får delvis støtte av datteren.

– Jeg er tilbøyelig til å være enig. Jeg skjøn ner jo at mange foreldre har en idé om at mitt barn skal få lov til å spise akkurat det samme som andre barn. Men visse typer mat gir veldig store svingninger, og det kjennes ikke noe behagelig å ha de blodsukkersvingnin gene. Det kan jeg si, for det kjenner jeg selv på kroppen. Så da er man kanskje ikke så grei med ungene sine likevel.

KRISTIN BERGITTE HAUGE

50 ÅR. Diabetes type

1 siden 1998. Skilt. Har fire barn på 23, 19, 17 og 10 år.

BRUKER Omnipod DASH og Dexcom 6

HARALD HAUGE

74 ÅR. Diabetes type 1 siden 1973. Gift med Turid siden 1972. De to feiret gullbryllup i fjor.

BRUKER penn og Dexcom 6

– Ofte så klarer man å holde blodsukkeret stabilt gjennom bursdagen, men og så tenker du at puh, det gikk jo bra, men så begynner det å stige en time etter at bursdagen er fer dig, og så ligger det høyt i timevis, uten at man får det ned, sier Kristin.

– Jeg spiser muffins sånn som de andre i bursdager, men ikke like mange. Kanskje spiser jeg to i stedet for åtte. Da går det bra, sier Ellinor.

Men alle tre er takknemlige for at dagens diabetesbehandling gjør at de kan ha et mye mer normalt forhold til mat – ikke minst fordi man kan ta del i det sosiale på en helt annen måte enn før.

– I oppveksten var det alltid sånn at hver gang vi var på besøk hos noen, så hadde mamma bakt vannbakkels. Så da hadde pappa alltid med seg en pose med vannbak kels. For pappa føltes det litt stigmatiserende, det sosiale ble på en måte forringet for ham, på grunn av sykdommen. Og sånn er det heldigvis ikke i dag, sier Kristin.

Selv om Ellinor har en ganske normal opp vekst, er det en ting hun enda ikke har vært klar for: Å overnatte hos venninner.

– Jeg klarer ikke å passe på blodsukkeret selv om natten, for jeg våkner ikke av alar mene på sensoren, sier Ellinor.

– Det med overnatting er vanskelig. For eldrene til Ellinors venninner kan lite om diabetes, og jeg synes ikke vi heller kan for vente at de skal stå opp om natten for å følge opp diabetesen.

Men hos mormor og besten får Ellinor overnatte så mye hun orker.

TØFT Å SE FAREN SYK

For Kristin var det tøft å oppleve farens følin ger da hun var liten. Hun følte ofte at hun måtte passe på faren sin.

– Av og til våknet jeg av at jeg hørte at mamma var oppe om natten. Da visste jeg med en gang at det var noe med pappa. Og det er klart, at når du er liten og ser at din mor kjemper for å få liv i din far, som er bevisstløs … Og du ser at din mor er redd, så oppleves det ganske voldsomt.

– Det handler litt om den illusjonen man har som barn, at de voksne fikser alt, at de

har kontroll. Det gjør jo noe med deg når du ser at voksne er redde, når du er liten.

For Kristin førte det til at hun inntok en omsorgsrolle for faren

– Jeg gikk nok litt og følte på at nå må jeg passe på pappa, fordi jeg var redd for at det kunne skje noe med ham. Det var jo ikke noe han ønsket, men det var slik det var. Jeg var enebarn og ganske veslevoksen. Hadde jeg hatt noen andre å dele det med, er det ikke sikkert det hadde blitt sånn.

For Kristin kunne det også oppleves som skremmende at faren endret seg når han fikk lavt blodsukker. Symptomene lærte hun seg raskt å kjenne igjen.

– Pappa er en veldig snill og rolig person, men når han fikk lavt blodsukker, så kunne han bli litt sint og irritabel og fikk vrangsiden ut, og det var jo ikke ham. Jeg så jo disse små subtile tingene, som at finmotorikken kunne bli som hos en som er beruset – at han ikke hang helt med. Det var ikke mye, men det var nok til at jeg gikk i beredskap.

For Kristin kom barndommens uro tilbake da hun selv fikk diabetes, 25 år gammel.

– Da jeg fikk diabetes selv, var det to ting jeg ble mest lei meg for. Jeg var gravid med mitt første barn da jeg fikk diabetes, og tenkte at det kanskje ikke kom til å bli mer enn et barn på meg. Men det har faktisk blitt fire, så akkurat det ordnet seg. Og så tenkte jeg at jeg ikke ville at mine barn skulle være redd for at noe skulle skje med meg. At de skulle gå rundt og føle at de måtte passe på meg. Men, bank i bordet – i alle de årene jeg har hatt diabetes, så har jeg aldri hatt en føling der noen av ungene eller noen andre har trengt å hjelpe meg. Så de vet faktisk ikke hvor dramatisk det kan oppleves. Det er jeg glad for, for det er jo ikke noe gøy å oppleve sånt når du er liten.

Harald husker tydelig de nattlige følingene som plaget ham. Særlig én opplevelse har satt seg.

– Jeg hadde en opplevelse der jeg fikk lavt blodsukker om natten. Dere vekket meg, og jeg klarte ikke å bevege meg i det hele tatt. Hodet var helt klart, men jeg var helt para lysert. Det var skremmende.

I ettertid har Harald tenkt at både han og

kona Turid kunne hatt nytte av psykolog hjelp.

– Tidligere var det lite fokus på de psykiske belastningene med å ha diabetes. Hun skulle jo takle alle de situasjonene, og hadde det ikke så lett.

Kristin nikker.

– Hun var jo rett og slett redd for å miste deg. Diabetes type 1 var en veldig alvorlig diagnose på 70-tallet.

For Harald opplevdes det verre da datteren fikk diabetes, enn da han selv fikk det.

– Jeg syntes det var veldig trist. Følelses messig var det kanskje enda verre for meg

TEMA: LEVE MED DIABETES

enn for Kristin. Jeg ble også veldig lei meg da Ellinor fikk det.

Datteren Kristin har derimot en annen reaksjonsform.

– Når sånne ting skjer, så går jeg veldig i fikse-modus. Man kan jo ikke gjøre noe med det, du må bare deale med det. Jeg er ikke så veldig flink til å være lei meg. I stedet reage rer jeg noen ganger med å bli sint. Men pro blemet med det, er at da får ingen lyst til å trøste meg, sier hun og ler.

OPTIMIST

For Kristin er noe av det verste med å ha

diabetes, at man er avhengig av medisiner og hjelp.

–Når det er krig i Ukraina og jeg hører om kronisk syke mennesker som er innesperret uten medisiner … Du vet jo selv hvor sårbart det er – medisinene dine må du ha. Så lenge systemet fungerer, så går det greit. Det føles litt betinget.

For Kristin handler livet med diabetes om å finne den rette balansegangen.

– Nå som jeg har sensor, kan jeg koble litt mer ut. Jeg spiser ganske sunt og skeier sjel den ut. Nå ligger jeg nesten alltid innenfor behandlingsmålet. Jeg kunne kanskje presset

det enda mer ned, men for meg handler det om å leve med minst mulig diabetes i livet, sier Kristin og utdyper:

– Målet er å ha et så normalt liv som mulig. Jeg vil leve mest mulig som jeg ønsker, uten at diabetesen skal styre. Så får det være godt nok. Jeg tror at hvis du er litt nevrotisk og har et stort kontrollbehov, så kan være et skikke lig slit å ha diabetes. Du blir jo aldri perfekt.

Og du har ikke pauser. Så du må klare å balansere det. Det å ha litt struktur og ha litt fornuft på mat, det hjelper langt på vei for å glemme diabetesen litt. I det øyeblikket du er på ferie og slipper litt opp, så blir det utro

VAR OFTE REDD: Under oppveksten var Kristin ofte redd når faren fikk føling. Det har hennes barn sluppet å oppleve, tak ket være moderne diabetesbehandling. – Det er jeg glad for, det er jo ikke noe gøy å oppleve noe sånt når du er liten.

lig mye mer krevende med blodsukkeret med en gang.

For Kristin betyr det mye å se at faren er ved god helse, selv om han har hatt diabetes lenge. Det gjør at hun ser lyst på fremtiden – særlig fordi hun og datteren Ellinor kan nyte godt av sensor og pumpe som gir god blodsukker regulering.

– Jeg synes at det er litt oppløf tende, med tanke på hvor lenge pappa har hatt diabetes. Han har nok ikke vært eksemplarisk regu lert hele tiden, han røkte i ganske mange år, og aldri vært noen tre ningsatlet … Og han er heller ikke så glad i grønnsaker. Så det lover bra for fremtiden, tenker jeg, for oss alle, sier hun med en latter.

TEMA: LEVE MED DIABETES

UBEKYMRET: 10 år gamle Ellinor kan for det meste leve et ubekymret liv med sin diabetes, og har mye støtte i mor Kristin og bestefar Harald. 10-åringen har gradvis beg ynt å overta mye av ansvaret for sin egen diabetesbehandling. På skolen styrer hun pumpe og sensor selv.

Ann-Kathrin er en av de heldige med type 2 som har fått sensor:

– Sensoren gir meg frihet, trygghet og hjelp

Ann-Kathrin Dreyer (60) har hatt diagnosen diabetes type 2 siden 2015 og sensor siden 2017. – Jeg blir lei meg når jeg leser om andre som ikke får sensor selv om de trenger det, sier Ann-Kathrin Dreyer.

TEKST INGVILD EILERTSEN FOTO INGUN A. MÆHLUM

Mange med diabetes type 2 får ikke sensor, selv om de bruker insulin og måler blodsukkeret flere ganger om dagen.

Men for Ann-Kathrin Dreyer (60) gikk det nærmest av seg selv. Da hun begynte å føle seg dår lig våren i 2015, gikk det raskt fra symptomer til syke husinnleggelse.

– Jeg var veldig slapp, drakk mye og spiste lite. Til slutt var jeg så syk at en venninne beordret meg til legen. Men jeg fikk ikke time før jeg ble så dårlig at jeg måtte dra på legevakten. Der målte de veldig høyt blodsukker, og jeg ble lagt inn på Sandnessjøen sykehus, forteller Dreyer, som bor i Brønnøysund i Nordland.

MERKET IKKE FØLINGER

Hun var innlagt ved sykehuset i en uke og ble fulgt opp av en diabeteslege. Han mistenkte type 1 eller LADA, men da prøvene kom tilbake, viste de type 2. Spesialist helsetjenesten fortsatte likevel å følge opp Dreyer i tiden etterpå.

– Jeg hadde en fantastisk dialege, som dessverre er pensjonert nå, sier Dreyer.

Hun ble satt på metformin, og deretter amaryl, men ingen av medisinene fungerte. Legen bestemte at hun skulle begynne med hurtigvirkende insulin til målti dene, men Dreyer fikk fortsatt ikke kontroll på blodsuk keret. Året etter fikk hun i tillegg kronisk leverbetennelse (autoimmun hepatitt) og cyste på en nyre.

– Da bestemte legen at jeg også skulle begynne med langtidsvirkende insulin. Nå bruker jeg både kombina sjonstypen Xultophy og Novorapid hurtigvirkende

insulin, forteller Dreyer.

Legen avgjorde også at hun skulle få sensor.

– Han spurte meg på kontroll om jeg fikk lavt blodsukker, og om jeg merket det. Da jeg svarte at jeg ikke merket det, henviste han meg til diabetessykepleier, forteller Dreyer.

Hun følges nå opp av fastlege, og av diabetessyke pleier for sensoren.

FRIHET OG TRYGGHET

– For en frihet det er å slippe måling med blodsukker apparat! Før måtte jeg stikke meg i fingeren minst åtte ganger om dagen, og ofte mer. Da jeg ennå var i jobb som lærer, var det deilig å slippe stresset i arbeidshver dagen som målingen førte med seg. Jeg ble ikke så usik ker på blodsukkeret, slapp å måle hele tiden og følte meg tryggere, sier Dreyer.

Hun er også en del i aktivitet, liker å gå turer og sykle. Det er lettere nå, da hun får varsler om at blodsukkeret faller og vet at hun må roe ned og spise litt druesukker.

– For familien min er det også positivt. Jeg merker at de føler seg tryggere og ikke er så bekymret lenger når jeg for eksempel kjører bil.

Dreyer tror det er mange som henne der ute, perso ner med type 2 som er usikre og kunne følt større trygg het med sensor.

– Jeg er blitt veldig glad i sensoren min, den er til støtte og hjelp. Jeg blir lei meg når jeg leser at andre med type 2 ikke får sensor selv om de trenger det. Jeg tror også fastleger burde være flinkere til å henvise flere med type 2 til spesialisthelsetjenesten.

For familien min er det også positivt. Jeg merker at de føler seg tryggere og ikke er så bekymret lenger når jeg for eksempel kjører bil.

Sensor/CGM

❱ En kontinuerlig vevsglukosemåler (Continuous Glucose Monitoring – CGM) måler blodsukkeret kontinuerlig.

❱ En liten sensor festes til huden og måler glukoseverdien i vevet hvert femte minutt.

❱ Verdiene sender til et mottakerapparat eller til mobilen via en app.

GLAD I SENSOREN: – Sensoren er til mye støtte og hjelp, sier Ann-Kathrin Dreyer (60), som har diabetes type 2 og fikk sensor for fem år siden.

Diabetesforbundet mener:

Flere med type 2 burde få sensor

– Ann-Kathin Dreyers historie er nettopp et eksempel på at behovet for sensor bør være viktigere enn hvilken type diabetes man har, sier generalsekretær Anne-Grete Skjellanger i Diabetesforbundet.

Mange med diabetes type 2 regulerer syk dommen med kost hold og aktivitet, og trenger verken å måle blodsukkeret eller bruke insulin. Men for andre kan sensor være nyttig, påpeker generalsekretæren.

– Vi vet at et mindretall med type 2 har en diabetes som er krevende å regulere. En sensor kan gjøre at de slipper alle de smertefulle stikkene i fingrene og at de får bedre oversikt over blodsukkeret. Det vil gi mer trygghet, bedre livskvalitet og færre komplikasjoner, sier Skjellanger.

Diabetesforbundet mener at noen med type 2 burde få lettere tilgang til sensor. Det gjelder fortrinnsvis de som bruker både langtidsvirkende og hurtigvirkende insulin, og de som bruker langtidsvirkende, er plaget med hypoglykemier og ikke opplever bedring ved endret behandling.

Sensorer deles i dag bare ut av spesialisthelsetjenesten/sykehusene.

For at en person med type 2 skal få sensor, må de altså bli henvist til spesialisthelsetjenesten av fastlegen. Men flere med diabetes type 2 opp lever å bli avvist enten av legen eller sykehuset når de ber om sensor.

– Til nå har det dessverre vært altfor tilfeldig hvem med diabetes type 2 som har fått sensor. Fremover må vi jobbe for at sensor til type 2 skal bli tilgjengelig for de bruker gruppene som trenger det, uavhen gig av hvor de bor, sier Skjellanger.

Tildeling av sensor for dem med type 1 er beskrevet i Helsedirekto ratets retningslinjer for behandling av diabetes. Men det finnes ingen retningslinjer for sensorpraksis ved type 2.

– Vi ønsker å få på plass klare ret ningslinjer som etablerer lik praksis over hele landet, sier Skjellanger.

Helsedirektoratet:

- Viktig å tenke på behovet til alle med diabetes type 2

Det er begrenset kapasitet hos helsepersonell for å følge opp sensorbrukere. I tillegg er nytteeffekten uklar og fagfolk er tilfreds med dagens ordning, svarer Helsedirektoratet på spørsmål fra Diabetes.

Vi stilte Helsedirektoratet en rekke spørsmål om hva som står i veien for at flere med type 2 kan få tildelt sensor.

– Når det gjelder praktiske begrensninger ved sensorbruk, er det viktig å tenke på behovet for helse hjelp for hele pasientgruppen med diabetes type 2, skriver Anna Randby i en e-post. Hun er lege og seniorrådgiver i divisjon for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet.

Forekomsten av diabetes type 2 er økende, og mange med diagnosen har sammensatte helseproblemer, forkla rer Randby. Flere har for eksempel også høyt blodtrykk, høyt kolesterol, nyresykdom, hjertesykdom, fedme, psy kiske vansker og mer. De trenger derfor tett oppfølging av fastlege eller sykehuspoliklinikk.

– Begge steder er det begrenset kapasitet. God sensor bruk krever personalressurser, og hvis fastleger og polikli nikker belastes med oppfølging av sensorbruk til grupper hvor det ikke er vist å bedre blodsukkerkontroll eller livs kvalitet, vil dette kunne gå utover oppfølgingen av andre pasienter som kan ha større helsegevinst av tettere oppføl ging. God oppfølging kan ha større betydning for helsen enn en eventuell beskjeden bedring av langtidsblodsukker, skriver Randby.

TILFREDS MED DAGENS ORDNING

Hun peker også på usikkerheten knyttet til nytten av bruk: En faglig gjennomgang viste et begrenset kunnskapsgrunn lag når det gjelder sensorbruk ved diabetes type 2.

– Etter tilbakemeldinger både fra Nasjonalt fagråd for diabetes og fra Norsk endokrinologisk forening, er vår erfaring at det ikke er noe faglig trykk for endring av dagens ordning nå. Signalene fra fagmiljøene om at dagens ordning fungerer tilfredsstillende, gjør at Helsedirektora tet ikke har planer om å lage anbefalinger på dette feltet nå, men dette vurderer vi fortløpende, skriver Randby.

Det betyr ikke at det ikke finnes pasienter som ønsker seg sensor og som er skuffet over at de ikke har fått, og det kan sikkert være eksempler der pasienter opplever at noen med liknende utfordringer har fått, sier Randby. Likevel er muligheten der; fastleger kan henvise pasienter til spe sialisthelsetjenesten, som kan gjøre en individuell vurde ring av pasientene.

– Det er systemet Nye Metoder som legger føringer for bruken av CGM. Nye Metoder skal forholde seg til prio riteringskriteriene som det er bred tilslutning til i Norge. Dette skal sikre at alle pasientgrupper prioriteres likeverdig i forhold til nytte, alvorlighet og ressursbruk, slik at vi får mest mulig god helse i befolkningen for ressursene vi har.

FOTO: ERIK SUNDT

Har du diabetes?

Snakk med noen som forstår.

Norske forskere og diabetespasienter trenger din hjelp!

Ved å støtte Diabetesforbundets forskningsfond, støtter du diabetesforskning i Norge.

Forskning gir trygghet og håp.

Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon.

Øivind, diabetes type 1 diabetes.no/likeperson

Tips i hverdagen gir trygghet. Unni, mamma til jente 13 år

Gunstig forsikring –kun for medlemmer

Diabetesforbundets medlemsforsikring omfatter:

• Livsforsikring (forhøyet utbetaling på 9 G)

• Tannhelseforsikring

• Ulykkesforsikring Spesial

• Bli Boende-forsikring

Vil vite

Problemer i seksuallivet?

Har du diabetes kan du oppleve utfordringer eller problemer i seksuallivet.

Det er du ikke alene om. Mange erfarer at sexhjelpemidler hjelper, derfor tilbyr vi nå dette til medlemspris i nettbutikken. Vi sender produktene raskt og diskret.

Se diabetes.no/nettbutikk for mer informasjon

Vanntett3

1. Opptil 3 dagers kontinuerlig insulintilførsel. 2.Ved start skal PDM-enheten og poden være plassert inntil hverandre og være i berøring, enten i eller utenfor brettet, for å sikre korrekt kommunikasjon under priming. Rekkevidde 1,5 meter under normal anvendelse, opptil 15 meter avhengig av omgiv elsene. 3. Poden er IP28-klassifisert, og vanntett ned til 7,6 meters dyp i inntil 60 minutter. PDM-enheten er ikke vanntett. ©2020 Insulet International LTD. Produsent. Omnipod, Omnipod-logotypen, DASH och DASH-logo typen er varemerker eller registrerte varemerker, som tilhører Insulet Corporation i USA eller i andre jurisdiksjoner. Alle rettigheter forbeholdes. OMNI.NO.026-01-FEB2022

Skann her for mer informasjon Care AB (Distributør) Blindernveien 5, 0361 Oslo, Norge, +47 22 20 60 00 · www.infucare.com mer på diabetesinfucare.com makingdiabeteseasier.no

CAMP 1: På vei ned igjen til Camp1 etter å ha båret forsyninger opp mot Camp 2. "Climb High; Sleep Low" prinsippet sørger for gradvis akklimatisering i høyden. I bakg runnen sees Kahiltna breen.

TIL TOPPS med diabetes type 1

På andre forsøk nådde Cecilie Nesheim toppen av Alaskas høyeste fjell, Denali. – Denali er det mest krevende fjellet jeg har klatret.

TEKST TORIL HAUGEN FOTO RUNE HANA

Dårlig vær, kulde, diabetesutstyr som trillet utfor et stup, og et blodsukker som ble påvirket av oppholdet i høyden. Cecilie Nesheim vet det meste om å utfordre dia betesen under tøffe forhold.

– Jeg fikk interessen for friluftsliv og fjell turer i 2015, og vil vise at diabetes type 1 ikke trenger å være noen hindring, sier Cecilie Nesheim, som har hatt diabetes type 1 i 17 år.

Cecilie har også flere helseutfordringer å ta hensyn til.

– Jeg fikk cøliaki i 2018 og autoimmun hepatitt i 2020. Det har ikke hindret meg i å nå målene mine, konstaterer hun.

Cecilies samboer, Rune Hana, har astma. Dermed er det mange hensyn å ta når paret legger ut på topptur. Og tøffe turer har det blitt mange av de siste årene. Cecilie og Rune har besteget flere av verdens høyeste fjell: Kilimanjaro i Afrika, Elbrus i Europa, Yushan i Taiwan, Fuji-san i Japan, Carstenz

Pyramid i Papua Indonesia, Mount Kosci uzko i Australia, Kinabalu i Malaysia og Silisili i Samoa.

Tidligere i sommer nådde samboerparet toppen på Denali i Alaska.

For Cecilie og Rune har Denali blitt et langsomt prosjekt. Egentlig skulle turen gått i 2020, men ble avlyst på grunn av korona pandemien. I fjor kom de seg av gårde, med nød og neppe. Men dårlig vær gjorde at ekspedisjonen ble avbrutt, uten å nå toppen.

I år prøvde de seg igjen, og denne gangen ble innsatsen kronet med hell. Turen startet 27. mai, og 6. juni nådde samboerparet top pen.

Cecilie er ikke den som gir seg. Det kom mer godt med. Cecilie og Rune har nemlig satt seg et hårete mål: Seven Summits – de høyeste fjellene på hvert kontinent.

– Denali blir av mange regnet som det hardeste av Seven Summits-fjellene. Det er kaldt og du må bære alt utstyret selv, uten hjelp fra bærere eller dyr, sier Cecilie.

Cecilie har lært mye om seg selv og hvor dan diabetesen oppfører seg under straba siøse forhold. «Learning by doing» har vært hennes metode.

– Jeg har egentlig ikke hatt så god greie på hva diabetes betyr, til tross for at jeg har hatt diagnosen i mange år. Men de siste tre årene har jeg lært mer om sykdommen. Etter at jeg i 2018 måtte avbryte toppforsø ket på Aconcagua i Argentina på grunn av høyt blodsukker, bestemte jeg meg for at jeg måtte ta grep selv, og oppsøke mer hjelp for diabetesen. Jeg fikk tips om å lese boka «Bli ekspert på din egen diabetes – Type 1 dia betes hos barn, ungdom og unge voksne» av Ragnar Hanås.

PAKKER MED EKSTRA UTSTYR

Cecilie tar ingen sjanser når hun er på ekspedisjon, og pakker alltid med ekstra insulin og utstyr. I tillegg bærer også Rune på ekstra insulin og måler, i reserve.

– Til ekspedisjonen i fjor så pakket jeg

SNØFLY: Cecilie og Rune og resten av gruppa reiste med sjøfly/snøfly fra Talkeetna til Base Camp i Denali National Park.

med seks ekstra penner med Novo Rapid og fem ekstra penner med Lantus. I tillegg hadde jeg et sett som Rune passet på, og helt nye penner som jeg hadde på meg. Jeg bru ker FreeStyle Libre 2 og hadde med to ekstra sensorer. Som backup blodsukkermåling hadde jeg med to Accu Chek Mobile med nye kassetter og en ekstra kassett. I tillegg hadde jeg sikkert med 200 nåler til insulin penn, 50 til Accu Chek Mobile og en gluka gonsprøyte, forteller Cecilie.

Både Cecilie og Rune hadde hver sin tørrpose med utstyr inntil kroppen.

– I denne hadde vi en Novo Rapid, en Lantus og Accu Checken.

Cecilie utviklet sitt eget patent for å beskytte sensoren mot kulda.

– Punkt én var å oppbevare insulinet på en forsvarlig måte og holde FreeStyle Libresensoren varm nok til at den kunne lese av blodsukkeret. Jeg sydde om en gammel ull trøye og lagde meg et «armbånd» jeg kunne ha over sensoren, i dobbel ull. Den fungerte

veldig bra, og det var bare noen få ganger at sensoren ikke ville lese av blodsukkeret på grunn av kulde. De gangene det skjedde, hadde «armbåndet» sklidd ned og ikke dek ket hele sensoren, forteller Cecilie.

Både Rune og Cecilie bar insulin og blodsukkerapparat inntil kroppen, i en pose som de bar rundt halsen.

– Resten av insulinet holdt varmen i en dobbel termopose i enden av soveposen.

MISTET UTSTYR

Under fjorårets forsøk på å nå toppen av Denali, opplevde Cecilie selve marerittet for en person med diabetes: ekstrautstyret tril let ned utfor et stup.

– Dagen før vi startet på turen satte jeg på en ny sensor. Jeg hadde med en ekstra sensor opp på fjellet, som jeg oppbevarte i dunshortsen min, som lå i sekken. Her hadde jeg også kassetten til blodsukkerapparatet.

– Uhellet skjedde da vi skulle grave ned

Jeg skiftet faktisk ikke sensor en eneste gang på hele turen.

CAMP 2: Ekspedisjonen ved Camp 2. Til venstre sees Mount Foraker som er det nest høyeste fjell i området.

utstyr over Camp 3. Da gjorde jeg den store feilen at jeg ikke passet godt nok på utstyret mitt. Jeg skulle ta ut en stor pose med fel lesutstyr fra sekken min, og balanserte drik keflaskene mine og dunshortsen oppå det åpne lokket til sekken min, som hvilte mot lårene mine. Her lå det veldig støtt og fint, fram til jeg nappet posen opp. Da datt dun shortsen ned, trilla nedover bakken og uta for et «stup». Det var alt for langt ned til at det gikk an å prøve og hente den. Alle i gruppa trodde det sjokkerte trynet mitt var fordi jeg mista shortsen, men shortsen betydde ingenting. Det var sent på seson gen, og jeg hadde ikke brukt den. Jeg hadde dessuten flere stillongser jeg kunne ta på om det skulle bli kaldt. Problemet var sensoren og kassetten som lå inni shortsen, forteller Cecilie.

Dermed satt Cecilie igjen med en sensor på armen som gikk ut om fire dager, og 89

målinger på de to blodsukkerapparatene hun hadde. Nå var gode råd dyre.

– Jeg fortalte guidene hva som hadde skjedd, og vi hadde et møte i Camp 3 for å se på løsninger. I teorien var det nok målin ger til resten av turen, men det kunne være veldig kaldt fra High Camp og til toppen, så fingrene ville bli utsett for eventuell fare for frostskade, og det skjer jo stadig at appa ratet får feilmeldinger og du «mister» målinga. Hell i uhell, så var en annen guide fra Mountain Trip, som var med på en annen tur, på vei ned fra High Camp. Han hadde diabetes, og kunne møte oss når han kom ned. Jeg fikk låne reserveapparatet hans, og hadde plutselig 50 ekstra målinger. Jeg fikk også låne dunbuksa hans. Så en stor takk til Andrew Plagens, ler Cecilie.

PÅVIRKET AV HØYDEN

En ting er kulda – noe annet er hvordan

diabetesen påvirket Cecilie i høyden, og hva insulinet gjør i kroppen. Cecilie fikk erfare at det finnes lite info om dette. Hun måtte prøve seg fram og finne ut av ting på egen hånd. I fjor fikk hun erfare at høyden gjorde at det kom luftbobler i insulinet. Luftbo blene ble bare større og større jo høyere hun kom, og til slutt var pennen tom for insulin, selv om den egentlig bare var halvtom.

– Jeg tok kontakt med produsenten da jeg kom hjem, og informerte om det som hadde skjedd. De kunne informere om at jeg hadde oppbevart insulinet feil da jeg ikke hadde tatt av nåla etter hver gang, og oppbevart den uten nål. Så der lærte jeg noe nytt.

Under årets ekspedisjon ble det likevel utfordrende å passe på insulinet.

– På grunn av de korte pausene hadde jeg ikke mulighet til å oppbevare hurtiginsuli net uten nål på pennen. Dette førte til større luftbobler i pennen. Det var også utfor

LIVSVIKTIGE DRÅPER: Insulin må til, og det er noe mer behagelig å sette i teltet enn midt ute på fjellet, i kulda.

EKSTRA SIKKERHET: Det er kaldt på natten, ned mot minus 35. Denne dingsen(Garmin inReach) fungerer som nødpeilesender og GPS. Med denne kunne Rune og Cecilie sende enkle meldinger og oppdatere de hjemme.

DOBBELTSJEKK: Cecilie sammenligner målinger på Freestyle Libre med målinger på fingeren.

drende å passe på temperaturen, da det var veldig kaldt på kveldene, og til tider veldig varmt på dagtid. Jeg byttet hurtiginsulin ved to tilfeller, da jeg opplevde at de fungerte dårligere, mest sannsynlig på grunn av tem peratur. Den siste gangen vi var på vei ned, endret insulinet farge, og det var tydelig at det hadde fryst.

Cecilie lærte også mye om hvordan krop pen og diabetesen taklet høyden.

– Under begge turene til Denali brukte jeg sensor, og det gjorde det enklere å følge med på blodsukkeret. Kroppen jobber mye hardere jo høyere man kommer, og man forbrenner mye mer i høyden enn hjemme. Det, i tillegg til at jeg er mye i aktivitet, har gjort at jeg har satt mindre insulin enn ellers. Jeg kunne satt mer, jeg hadde en ten dens til at jeg lå litt høyere enn normalt, men jeg hadde ikke lavt blodsukker. Og det var det jeg ville unngå. Jeg blir nemlig mer

sliten og uvel av lavt blodsukker enn av at det er litt forhøyet.

DRAMATIKK FØR TOPPEN

Cecilie opplevde dramatisk høyt blodsukker før hun nådde toppen 6. juni i år.

– To dager før toppstøtet tok jeg diamox, 125 mg på morgenen. Denne tror jeg kan skje påvirket blodsukkeret. I tillegg klarte jeg å ta med feil hurtiginsulin på toppstøtet. Jeg kastet ikke den jeg byttet ut på grunn av dårligere virkning, men oppbevarte den i tilfelle noe skulle skje med de andre, og jeg ville ha en dårlig reserve. Dessverre klarte jeg å ta med det dårlige insulinet på topp støtet. I tillegg så glemte Rune insulinposen han hadde hatt rundt halsen hver eneste dag, i soveposen. Det førte til at jeg hadde et blodsukker opp mot 30 under toppstøtet. På ett tidspunkt sto det bare HI på FreeStyle Libre, og error på blodsukkerapparatet. Jeg

Jeg har egentlig ikke hatt så god greie på hva diabetes betyr, til tross for at jeg har hatt diagnosen i mange år.

GOD PLANLEGGING: Det er ikke småtteri som skal med på en slik ekspedisjon. Cecilie og Rune er erfarne klatrere og vet hva de skal pakke med seg.

SEVEN SUMMITS

Seven Summits er det høyeste fjellet på hvert kontinent. Det er to lister, Bass og Messner, der forskjellen er hvilket fjell de meiner er det høyeste i Oseania.

Afrika (Tanzania) – Kilimanjaro 5895 moh (Cecilie og Rune nådde toppen i 2016)

Antarktis – Mount Vinson 4892 moh

Asia (Nepal/Kina) – Mount Everest 8849 moh

Europa (Russland) – Elbrus 5642 moh (Cecilie og Rune nådde toppen i 2017)

Nord-Amerika (USA) – Denali 6190 moh (prøvde i 2021, men måtte snu pga. snøskredfare og dårlig vær. Nådde toppen året etter, i 2022)

Oseania (Indonesia) – Puncak Jaya 4884 moh (Cecilie og Rune nådde toppen i 2019)

Oseania (Australia) – Mount Kosciuszko 2228 moh (Cecilie og Rune nådde toppen i 2019)

Sør-Amerika (Argentina) –Aconcagua 6962 moh (Cecilie og Rune var her 2018. Rune nådde toppen, men Cecilie måtte snu på 6500 moh pga. altfor høyt blodsukker)

ENDELIG!: På andre forsøk gikk det bra, og Cecilie kan stolt vise fram det norske flagget på toppen av Denali. Til høyre får hun en god klem av samboer Rune.

satte nok opp mot 30 enheter, og droppet en stund å spise, i håp om å få blodsukkeret ned.  En av guidene sjekket med lege, og en kollega med diabetes, og fikk klarert at jeg kunne fortsette dersom jeg følte meg bra. Det gjorde jeg heldigvis, og jeg er kjempeglad for at jeg fikk mulig heten til å fortsette. Siste pause før toppen var blodsuk keret på 13, da satte jeg mer insulin og spiste litt. Da vi kom ned igjen, skjønte jeg at jeg hadde tatt med feil insu lin. Det tok litt tid før blodsukkeret var tilbake til norma len, men jeg følte meg bra hele tiden.

FØRSTE KVINNE MED DIABETES PÅ TOPPEN

Så langt Cecilie har funnet ut, er hun den første kvinnen med diabetes type 1 som har nådd toppen på Denali.

– Tidligere er det to menn med diabetes som har beste get toppen, men så langt jeg har funnet ut, ingen kvinner. Så det er jo ganske gøy om jeg er den første.

For Cecilie er Denali den flotteste turen hun har gjen nomført så langt.

– Denali er favoritten. Det var nydelig, fra start til slutt. Det var helt klart det mest krevende fjellet til nå, men med de omgivelsene var det absolutt verdt det, slår hun fast.

CECILIES 5 RÅD:

1

Vær åpen om at du har diabetes. Dette vil hjelpe deg og de rundt deg. Vær ærlig om det før og underveis.

2

Tren på det du vil møte. Lag deg et treningsprogram, eller få hjelp til det. Til Denali hadde jeg for eksempel mye utholdenhetstrening, og lange turer med tung sekk/dekktrekk.

3

Husk å forberede deg på hvilke utfordringer du kan møte i forhold til diabetes (hvilken mat/snacks er bra for ett stabilt blodsukker, oppbevaring av insulin/utstyr, forhindre utstyret i å bli for varmt/kaldt).

4

Pass på at du har med nok insulin/utstyr. Ha backup avbackup. Det er også lurt å få hjelp av noen andre til oppbevaringen, slik at du ikke har alt selv.

5

Våg å tenke stort. Ikke lar diabetes sette en stopper for det du ønsker å oppnå.

Du kan følge Cecilie og Rune på instagram: @cecilienesh og @snusmumrikkenadventures

Nettkurs

Vi har flere nettkurs for deg med diabetes og dine pårørende.

Nyhet! Diabetes type 1: En ny start

Nyhet! Diabetes type 2: En ny start

Nyhet! Diabetes type 1: Trening

Nyhet! Diabetes type 1: Intro til sykdommen

Diabetes type 2: Slik lever du godt med sykdommen

Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 1

Trygghet: For deg som kjenner noen med diabetes type 2

Nettkursene er gratis og kan tas når som helst. Les mer på diabetes.no/nettkurs

Matnyttig

Høsten er tiden for å fråtse i ferske, deilige norske grønnsaker, frukt og bær.

Er du så heldig å ha frukttrær, bærbusker eller kjøkkenhage, kan du nyte innsatsen nå. Lite smaker så godt som en salat laget med ruccula fra egen

Smaksfest fra hagen

altankasse, gulrøtter fra hagen eller epler plukket rett fra treet.

I denne utgaven av matnyttig har jeg funnet frem noen oppskrifter der du kan bruke grønnsaker og frukt i sesong, kanskje på en litt ny måte. Anbefalingen om å få i seg minst fem grønnsaker, frukt eller bær om dagen, gjelder hele året, men er kanskje litt enklere å få til

nå som vi har et ekstra godt utvalg av ferske varer.

La gjerne dette bli året du prøver deg på en ny oppskrift eller prøver ut en ny grønnsak til middag. Det er enklere enn du kanskje tror, å lure inn grønnsaker i ulike lunsj- og middagsretter, eller ha grønnsaker, frukt eller bær som mellommåltid.

Plommesalat med sesongens beste grønnsaker

Plommer er nydelig i salater, og harmonerer kjempegodt med purre og blomkål. Vi har brukt finsnittet rød spisskål, men småbladet salat, issalat eller hjertesalat passer også fint i denne plommesalaten. 4 porsjoner 15 minutter

FREMGANGSMÅTE

Skyll rødkålen og del den i båter. Fjern eventuelt litt av den grove stilken. Finsnitt rødkålen. Det du ikke bruker, pakker du bare inn og har til siden. Den holder seg godt.

Finsnitt purren og skyll den godt. Det er viktig å få fjernet alle jordrestene som kan sitte igjen på purren.

Del plommene i to, fjern steinene og skjær hver halvdel i båter.

Skyll og del blomkålen i små buketter. Bland alt til salaten sammen i en salatbolle, eller dander salaten på tallerkener.

Bland olje og balsamicoeddik, og hell over.

Ristede pinjekjerner drysses på til slutt.

INGREDIENSER

½ rød spisskål 1 finsnittet purre 6 plommer ½ blomkål 30 g ristede pinjekjerner

Dressing: 3 ss balsamicoeddik 1 dl olivenolje

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon 336 kcal 13 g KH 27,5 g fett 5,5 g protein

Per 100 g 4 g KH

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt - frukt.no.

FREMGANGSMÅTE

Rens og skjær rødløk og eple i tynne skiver.

Bland olivenolje, rødvinseddik og persille til en dressing, smak til med salt og pepper. dressingen over løk og epler.

Piff opp måltidet med syrlig eple- og rødløkssalsa. Et godt tilbehør til grillmat, svinekjøtt, kylling og kalkun. minutter og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no. VESLEMØY VRÅSKAR

Kyllingsuppe med rotgrønnsaker

Dette er en deilig suppe som metter godt. Masse gode grønnsaker harmonerer med både kylling og tomatsmaken, og litt chili setter en spiss på suppen. Kanskje kan du bruke ingredienser fra din egen kjøkkenhage til denne suppen?

4 posjoner 45 minutter

FREMGANGSMÅTE

Stek kyllingfiletene i litt olje. Legg dem i en kjele med vann og buljongterninger. Kok på svak varme i cirka 30 minutter. Rens og skjær alle grønnsakene –unntatt purren – i små biter som tilsettes buljongkjelen. Tilsett tomater.

Ta kyllingfiletene opp og skjær dem i mindre biter, og legg dem tilbake i kjelen.

Skjær purren i ringer og legg dem i kjelen.

La suppen koke i cirka 5 minutter. Smak til med salt og pepper. Tilsett med vann om suppen blir for tykk.

Server suppen med en rømmeklatt og godt, grovt brød. Næringsbergeningen er gjort uten rømme og brød.

INGREDIENSER

3 kyllingfileter

2 ss olje til steking

1 løk

1 purreløk

6 sjalottløk

1 persillerot 1 pastinakk

2 gulrøtter

¼ kålrot

¼ sellerirot

5 dl finsnittet hodekål

1 boks hakkede tomater

3 båter hvitløk

½ rød chili

2 kyllingbuljongterninger

1 l vann

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon 333 kcal g KH

7,5 g fett g protein

Per 100 g g KH

Oppskrift og bilde hentet - frukt.no.

Lev godt med diabetes type 2

Mange personer med diabetes type 2 sliter med dårlig helse og vanskelige hverdager. Men det må ikke være sånn!

For å leve godt med diabetes type 2, går faktisk helt fint! Lær hvordan på www.diabetesmestring.no

Lytt til vår nye podcastserie der programleder Ole André Sivertsen snakker med spesialister om kosthold og livsstil, og hvordan man med enkle grep kan gjøre gode valg for å bedre egen helse. Søk etter Diabetesmestring der du vanligvis hører på podcast.

Skal lede internasjonal studie:

Får 20 millioner for å forske på diabetes og kroppsbilde

Hvordan kan man fremme et godt kroppsbilde blant unge mennesker med diabetes? Det vil Line Wisting og Severina Haugvik finne ut. Nå etterlyser de norske deltakere til en ny studie.

TEKST TORIL HAUGEN

Målet med studien er å under søke hvordan man best kan jobbe for å fremme et godt kroppsbilde og motstå kroppspress og usunne kroppsidealer. Studien ledes av Line Wisting ved klinikk for psykisk helse ved Oslo universitetssykehus.

– Vi har fått innvilget nesten 20 millioner kroner fra Juvenile Diabetes Research Foun dation (JDRF) for å gjennomføre en stor inter nasjonal studie, kalt Diabetes Body Project. Vi samarbeider med forskere i Amsterdam (Amsterdam University Medical Centers) og USA (Joslin Diabetes Center og Stanford Uni versity) og skal samle inn data fra alle tre lan dene (Norge, Nederland og USA), sier Wisting.

Til den norske delen av studien trenger de 60 deltakere i aldersgruppen 14–35 år.

– Vi tenker det er viktig å fokusere på et godt kroppsbilde fra en tidlig alder. For de som er under 16 år, trenger vi samtykke fra foreldre. Så vi vil gjerne oppfordre foreldre til å tenke på om dette kan være noe for deres barn, sier Wisting.

Prosjektet starter 1. september med rekrut tering av deltakere gjennom høsten 2022. Oppstarten blir i januar 2023 og prosjektet vil vare gjennom hele 2023.

TO ULIKE PROGRAMMER

Hensikten med studien er å teste ut effekten av to forskjellige programmer for å fremme et godt kroppsbilde. Halvparten av deltakerne deltar i digitale grupper/workshops, den andre halvparten får tilsendt lenker til videoer som de skal se på egenhånd.

Alt foregår digitalt, noe som gjør det enkelt for deltakere fra hele landet å melde seg på.

De som blir plukket ut til workshop-delen,

vil komme i grupper på fem til seks personer. De vil samles digitalt en time hver uke i seks uker. Dette vil foregå på ettermiddag og tidlig kveld, altså utenom skole- og arbeidstid, sier Wisting.

De som blir plukket ut til den andre gruppa, får hver uke i en periode på seks uker tilsendt en link til en video de skal se på.

– Alle deltakerne vil svare på spørreskjema digitalt, samt bli intervjuet på telefon fem gan ger over en periode på to år. Alle vil bli øko nomisk kompensert for gjennomføring av hvert måletidspunkt.

GODE ERFARINGER

Forskningsstudien bygger på en tidligere pilot studie finansiert av Stiftelsen Dam. Basert på de gode erfaringene har de videreutviklet pro sjektet i samarbeid med brukere med diabetes type 1.

– Flere av de som var med, sa de skulle ønske at dette tilbudet hadde fantes da de var yngre. Det å forebygge og jobbe for et godt kroppsbilde tidlig, er både nyttig og viktig, sier Severina Haugvik i prosjektgruppa. Hun er klinisk ernæringsfysiolog i barnediabetesteamet ved Oslo universitetssykehus og jobber i tillegg ved Norsk Diabetessenter.

OGSÅ FOR GUTTER

I forrige fase av prosjektet var det kun kvin nelige deltakere. Denne gangen er studien også åpen for gutter.

– Body Project ble opprinnelig utviklet for unge kvinner i USA. Men siden vi vet at kroppspress og kroppsidealer er relevant også for unge gutter, har vi denne gangen også en delstudie som skal se på hvordan programmet fungerer for denne gruppen, sier Wisting.

FOREBYGGE: Hensikten med studien er å fremme et godt kroppsbilde blant personer med diabetes type 1. Deltakerne vil fordeles på to ulike programmer, forteller Severina Haugvik og Line Wisting. Foto: Erik M. Sundt.

– ALLE KAN DELTA

Wisting og Haugvik er opptatt av å få fram at dette er et program for alle. Man må ikke ha et problematisk forhold til kropp for å kunne delta. Hensikten med programmet er å fremme et godt kroppsbilde, ved å snakke om hvordan vi kan jobbe for å motstå kroppspress og kroppsidealer.

– Det å jobbe for et godt kroppsbilde er bra for oss alle, understreker Wisting.

– Diabetesvinklingen handler om å gi et språk for å bli trygge på seg selv, hva gjør det med meg at diabetesutstyr er synlig på krop pen min, hvordan kan jeg ha et godt forhold til min kropp med diabetes, forklarer Severina Haugvik.

Vil du delta?

Er du mellom 14 og 35 år og har diabetes type 1?

Har du spørsmål eller ønsker å delta i prosjektet, kan du sende en e-post til: bodyproject@ous-hf.no Prosjektet gjennomføres digitalt, noe som betyr at du ikke behøver å bo i Oslo for å delta.

Du finner mer info på www.bodyproject.no/diabetes

SNAKKE

SAMMEN: Body Project under søker effekten av gruppe samtaler rundt kroppspress og kroppsbilde.

Dette er Body Project

❱ Body Project ble utviklet av professor Eric Stice (Stanford University, USA) for over tjue år siden.

❱ Body Project er et program for ungdommer og unge voksne som ønsker å fremme et godt kroppsbilde for seg selv og andre.

❱ Målet er å forstå mer om hvordan media og samfunnets normer påvirker hva vi tenker om vår egen kropp og utseende, og hvordan vi aktivt kan motstå kroppspress vi utsettes for daglig.

❱ Over 6 millioner jenter i 140 land har vært med på Body Project tidligere. Erfaringer viser at Body Project er effektivt for å bedre kroppsbilde, og at deltakere synes det er engasjerende, bevisstgjørende og gøy å delta Men dette har ikke tidligere vært testet ut blant unge med diabetes type 1.

BADING: Endelig fikk Sofia Kyl lingmo (sittende) svømme ut til resten av gjengen på flytebrygga. Hun måtte vente til blodsukkeret var høyt nok før hun kunne bade.

Vennskap, bading og masse latter Sommerleir for barn:

40 barn fikk minner for livet Diabetesforbundet

«Hva kommer ned, men aldri opp igjen?»

– Bæsj! kommer det kjapt fra en i gruppa som skal løse gåter under rebusløpet på årets sommerleir.

Det er tirsdag 28. juni, og det regner på Sørmarka konferanse hotell på Siggerud, cirka en halvtimes kjøring utenfor Oslo. Men det er full aktivitet blant flokken av barn i regnjakker som løper fra post til post for å løse oppgaver på rebusløp. De 40 barna mellom 12 og 14 år er samlet for å delta på en ganske så spesiell sommerleir – den første på tre år etter at pandemien slo til.

– Jeg trodde det skulle være større her, og at vi måtte ligge på sovesaler i køyesenger, ler Kamille Sagen (14).

Hun deler rom med Louise Hauge Damlien, også 14. Selv om de nettopp har møtt hverandre, er de blitt gode venner. De deler godteri, snakker om interessene sine og om diabetesen.

ROMVENNINNER: Kamille Sagen og Louise Hauge Damlien deler rom og har blitt gode venner. – Jeg trodde det skulle være større her, og at vi måtte ligge på sovesaler i køyesenger, ler Kamille.

– Det blir litt snakk om hvilken pumpe vi bruker og sånt, men vi snakker mest om andre ting, sier Kamille.

MESTRER DIABETESEN SELV

Både Kamille og Louise kommer fra kommuner rett utenfor Oslo og har ikke reist så langt, mens andre på leiren kommer langveisfra. Alle fylker er representert når Diabetesforbundet setter sammen gjengene som skal på sommerleir.

En viktig tanke bak leiren er at barna skal øve på å mestre dia betesen selv under trygge forhold. Hjemme blir det en del spørsmål fra foreldrene, forteller Kamille og Louise. «Har du målt, har du satt insulin?». Men jentene opplever at foreldrene har gitt dem ansvar mens de er her på leiren.

– Jeg fikk en SMS fra pappa i går. Da var jeg så lav som 2,8. Han

skrev «Lever du?», fniser Louise, som allerede da hadde tatt grep for å korrigere.

– Mamma og pappa sender noen meldinger, men de stoler gan ske mye på meg, sier Kamille.

POPULÆR BADING

Nede ved vannet tripper Sofia Kyllingmo (13) utålmodig rundt en benk. Været har endelig lettet, og hun har lyst til å kaste seg ut i vannet sammen med de andre. Men akk, blodsukkeret er for lavt.

– Når jeg skal gjøre noe, er jeg alltid lav. Når jeg ikke gjør noe, er jeg for høy, sukker hun og tar enda en slurk saft.

– Du må være over 7 for å bade. Det er jo sånn at blodsukkeret ofte går ned under aktivitet, og vi vil ikke ha føling i vann, sier leirleder Guro Waagene bestemt.

PASSER PÅ: Leirledere passer på at alle aktiviteter foregår i trygge rammer. Her er ansvarlig leder Guro Waagene og leirleder Magnus Heum Karlsen ute i kano og følger med på de som bader.

Det blir litt snakk om hvilken pumpe vi bruker og sånt, men vi snakker mest om andre ting. Kamille

7,8. Endelig.

– Kjør på, sier Guro, og Sofia løper ned til vannet.

To andre leirledere padler bedagelig i kano rundt flytebrygga uti vannet, der barna samler seg for å hoppe uti. Leirledere er alltid på plass for å sjekke at alt går bra under badingen.

– Er det noen som trenger følingsmat? roper de. Kanoen er full av både søt drikke og druesukkerpastiller.

AKTIVITET OG LÆRING

Også organiserte aktiviteter og læring står på programmet. Barna får prøve seg på kampsporten taekwondo, og utfordringer inspirert av TV-programmet «Farmen», med oppgaver som melkespannhol

ding og øksekast. I tillegg er det felles samlingsstunder og små «skoletimer» med foredrag om blant annet trening og motivasjon.

– Vi ser hvor viktig sommerleirene er for barna og ungdommen. Hvor mye tryggere de blir med tanke på egen diabetes, og at de knytter kontakter for resten av livet, sier Guro Waagene, ansvarlig leder ved årets leirer.

Uka etter barneleiren følger ungdomsleir, med samme program og en ny, litt eldre gjeng.

– Det er to intense uker, og definitivt verdt det. Så kult det er å få mulighet til å lage møteplasser for barn og ungdom med diabe tes! sier Waagene.

REBUSLØP: Deltakerne blir kjent gjennom lagaktiviteter som rebusløp. Her er det om å gjøre for Tuva Aarø (12) å flytte seg selv og resten av laget over gressmatta med et visst antall heller. Leirleder Camilla Karstensen leder aktiviteten.

SAMARBEID: Godt teamwork er et viktig poeng med rebusløpet. Her skal laget til Suna Persson (12) bygge et høyest mulig tårn av marsh mallows og spagetti.

FARMEN-KONKURRANSE: Det er flere aktiviteter på sommerleiren. En av dem er konkurranser som å holde melkespann lengst mulig, slik de gjør i TV-programmet «Farmen».

Det er litt rart at jeg ikke tren ger å forklare meg om diabe tesen min hele tiden, sier Karen Rønning (16).

– Her er alle helt like, ingen bryr seg om at du piper, sier Xen Valberg (17).

De to sitter på den store gressmatta bak Sørmarka konferansehotell og skravler. Det er 5. juli, og dag tre av årets sommerleir for

ungdom mellom 15 og 18 år. Nede fra van net høres fjerne skrik og latter – det er lyden av den populære badeleken «Jentene mot guttene: om å gjøre å dytte hverandre av flytebrygga».

MASSE BADING

Jørgen Nybro (15) sitter på en benk og gla ner ut mot flytebrygga, der brytekampen

mellom guttene og jentene pågår for fullt. Om han ikke liker å bade?

– Joda, jeg har badet hele tida, jeg. Tror jeg er en av de som har badet mest av alle. Men akkurat nå fryser jeg, vannet er kaldt, mener Jørgen.

Han er på leir for første gang. Egentlig ville han dratt før, men har måttet ventet lenge på sjansen på grunn av koronaen. Verken i 2021 eller 2020 ble det sommerlei rer på grunn av pandemien.

– Det beste med leir er alle folka jeg har møtt. Det er kjempegøy å være her og møte andre med diabetes. Folk forstår deg her,

TREKLØVER: Aurora Wilmann, Emilie Elsäesser Berge og Ingeborg

Blome Aune fant tonen allerede på flyplassen, og er blitt gode venner.

BADING: Den mest populære aktiviteten på Diabetesforbundets som merleirer er utvilsomt bading. Jørgen Nybro tar seg en varmepause på ungdomsleir.

sier Jørgen.

MANGE NYE VENNSKAP

Aurora Wilmann (16) har reist hit fra Leir fjord i Nordland, Hun henger sammen med Emilie Elsäesser Berge (18) fra Arendal og Ingeborg Blome Aune (16) fra Trondheim. Jentene har vært et trekløver siden de møt tes på flyplassen og kom i snakk.

Vennskap og det sosiale er det beste med leiren, synes de.

– Vi snek oss ut i går kveld. Ingeborg og jeg løp på sokkelesten over plena. Folk hang ut av vinduene og snakket, og på det meste

var det minst ti stykker på et rom, ler Emi lie.

Selv om de tre bor på ulike kanter av lan det, planlegger de å holde kontakten etter sommerleiren – på Snapchat. Samholdet er sterkt blant ungdommen, og følelsen av fel lesskap viktig.

– Det er fint å høre om hvordan andre har det med diabetesen, og alle vet hva det handler om. «Hvem pep?», sier vi bare når noen piper, forteller Ingeborg.

Litt lenger borte på gressmatta er et annet radarpar i gang med å gruse et lag med leir ledere i volleyball. Fiona Hammer (18) og

Marte Jensen (17) tar en pause fra kampen for å fortelle om hvordan de fant tonen. Bokstavelig talt, kan man si.

– Jeg la merke til Marte på bussen fordi hun hadde med seg kassegitar. Jeg tenkte: «Det der virker som en dritfet jente, henne har jeg lyst til å bli kjent med», forteller Fiona.

– Og resten er historie, supplerer Marte med en latter.

«Hvem pep?», sier vi bare når noen piper.

Ingeborg (16)

ALLE FORSTÅR: Karen Rønning (t.v.) og Xen Valberg synes det er topp å være på et sted hvor de slipper å forklare diabetesen hele tiden.

KAMPSPORT: Deltakerne fikk prøve seg på kampsporten teak wondo. Her er Heine Christoffer Fosse (16) i aksjon.

Tannhelseforsikring

Diabetesforbundets medlemsforsikring tilbyr nå tannhelseforsikring til medlemmer mellom 20 og 70 år. Forsikringen dekker årskontrollen og uforutsette tannlegeutgifter.

Takk for at du kontakter oss om ny adresse, telefonnummer eller e-postadresse. post@diabetes.no

diabetes.no 23 05 18 00

Bor noen du er glad i på institusjon?

Min diabeteshverdag gir en tryggere hverdag for beboerne på institusjon. Verktøyet er enkelt å bruke, og gir helsepersonell mulighet til å tilpasse behandlingen til hver enkelt.

Les mer og bestill Min diabeteshverdag gratis på diabetes.no/nettbutikk

Kostholdsveiledning

Jeg heter Ragnhild og jobber som klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet. Jeg ønsker å gi deg råd om hvordan du kan ta gode og blodsukkervennlige valg i hverdagen. Målet er å finne balansen mellom sunne hverdagsvalg og kos.

Nå kan du få kostholdstips og inspirasjon rett i innboksen ved å melde deg på mitt nyhetsbrev: diabetes.no/kostholdsveiledning

Hver onsdag er jeg tilgjengelig på telefon mellom klokka 9 og 12 for medlemmer i Diabetesforbundet. Ta kontakt hvis du har spørsmål om kosthold: 23 05 18 00.

Bli motivert til aktivitet

Det kan være tøft å leve med diabetes type 2 over mange år, og kanskje merker du at motivasjonen glipper? Føler du at aktivitet er noe du «ikke får til»? Våg å utfordre deg selv!

Lav mestringsforventning kan føre til at du bevisst unngår noe fordi du er redd for å mislykkes. Men for å skape endring og motivasjon, må du tørre å øve på de tingene du har lav mestringsfølelse på. Her er noen tips for å få det til: ❱ Forhold deg til utgangspunktet ditt –ikke sett for høye mål som er vanskelig å nå.

❱ Fokuser på det som gir deg mestringsfølelse – finn den aktiviteten som gir glede og som kan kombineres med det livet du har lyst å leve.

❱ Kanskje blir du ikke motivert av de fysiske effektene av trening? Da kan du heller finne drivkraft i de mentale effektene av treningen. For mange er mentalt overskudd den beste motivasjonsfaktoren for å fortsette å holde seg aktiv. Effekten kommer kanskje ikke med én gang, men når den gjør det, merker du det godt. Blir du ikke glad av aktivitet, fokuser på hvor nyttig det er.

ARNES MOTIVASJONSTIPS

Arne Tobiassen er pensjonert lektor fra Mandal. Han har hatt diabetes type 2 siden 2003. Hans positive innstilling til livet, mener han kommer av at han er i aktivitet og holder seg i form. Her er Arnes tre gode råd for et godt liv med diabetes:

1

«Ikke la diabetesen ta kontroll på deg. Prøv å ikke bekymre deg så mye.»

2

«Ha et sunt kosthold uten å bli fanatiker! Lev et godt liv – det er lov å kose seg litt.»

3

«Snakk med andre som har diabetes. Det letter hjertet å snakke med noen som er i samme situasjon.»

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse.

Foto: Tore Amundøy formen

Finn formen

Fem god trimtips

1. TREN STYRKE OG BALANSE

Mange fokuserer kun på kondisjonstrening, men det er også viktig å trene styrke og balanse. Bare les om alle fordelene:

❱ Styrketrening gir deg sterkere muskler. Du får rett og slett en lettere hverdag.

❱ Styrketrening gir deg bedre holdning. Du får mindre risiko for belastningsskader.

❱ Både styrke- og balansetrening gir deg bedre mobilitet. Det er til stor fordel jo eldre du blir.

❱ Med alderen blir balansen dårligere. Forskning viser at balanse- og styrketrening forebygger fall hos eldre.

2. LAG AVTALER MED VENNER

Det er lettere å komme seg ut når du har en avtale. Støtte fra andre er dessuten bra for psyken, enten du avtaler med en venn eller noen i familien.

3. HUSK GODE SKO

For deg med diabetes er det ekstra viktig med gode sko for å forebygge komplikasjoner i føttene. Skoen skal passe både til

din spesielle fot og til aktiviteten du driver med:

❱ Skal du gå på asfalt, i skogen eller på tredemølle, trene i sal eller løpe? Ulike sko passer til ulike formål. Undersøk hva du trenger, eller gå til en butikk med proff betjening.

❱ Alle føtter er ulike og tåler ulik belastning. Kanskje trenger du ekstra støtdemping, ekstra godt rom over ankelen eller en innleggssåle?

❱ Prøv masse, gå rundt, vær obs på gnagsår og smerter, og spør gjerne i butikken om hjemlån eller byttelapp.

4. PRØV HJEMMETRENING FRA

DIABETESFORBUNDET

Du trenger ikke gå langt for å trene med oss. Vi har mange videoer, med både kondisjon, styrke, balanse og yoga: www.diabetes.no/trenhjemme

5. PRØV EN TRENINGSAPP

Det finnes mange apper for deg som vil bli mer aktiv. På neste side finner du tre vi kan anbefale.

Trenger du drahjelp for å bli mer aktiv?

Bli med på gratis nettkurs!

– Med en positiv innstilling, bekymrer jeg meg mindre, sier Arne. Du møter ham i dette nye nettkurset, der du får råd om hvordan du takler det psykisk å leve med diabetes type 2. Nettkurset passer for deg som har hatt diabetes type 2 i mange år, og som trenger en ny start. Sjekk ut www.diabetes.no/nettkurs

Runbit

Enten du går, sykler eller løper: Denne appen motiverer deg på veien. Samle stjerner, tell skritt og se i kartet hvor du er.

7M Workout

Appen er perfekt for nybegynnere som vil satse litt mer på styrketrening. Du blir guidet gjennom korte, men effektive øvelser.

Styrk

Denne appen fra Diabetesforbundet inneholder 3D-animasjoner av styrkeøvelser du kan gjøre hjemme i din egen stue.

Eksklusive medlemsfordeler

Diabetesforbundet gir deg medlemsfordeler som hjelper deg til en bedre diabeteshverdag.

Syn: Interoptik

• 20% rabatt på komplett brille

• 20% rabatt på solbrille med styrke

• 25% rabatt på komfortdråper

Trening: Actic

• Fri innmelding og 50 kroner i rabatt per måned

Sunnere levevaner: Roede AS

• Medlemmer over 18 år får 200 kroner i rabatt på kurs

Medlemsforsikring

• Se nettsiden for flere typer forsikringer

Gratis helseapp

• Last ned Prep4doc Partner i App Store eller Google Play ved å bruke koden «DiabetesNorge2019»

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

Ta med medlemskortet for å benytte deg av medlemsfordelene. Dersom du ikke har fått kort, kontakt oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

nettbutikk.diabetes.no

Besøk nettbutikken!

Her finner du mye som gjør diabeteshverdagen litt enklere.

Alle medlemmer får 20 % på alle produkter ved bruk av rabattkoden medlem20.

Gratis diabetesdagbok til alle medlemmer med rabattkoden dagbok100.

Diabetes type 2 og hjerteog karsykdom går ofte hånd i hånd.1

Snakk med legen din om hva du kan gjøre for å forebygge hjerteog karhendelser.

Les QR-koden med mobilen din, på nettsiden finner du en liste med spørsmål, som kan hjelpe deg til å få mer ut av samtalen med legen din. Ta med deg listen til neste planlagte legetime. Hjerte- og karsykdom refererer til alle sykdommer, som påvirker hjertet og blodårene. Hvis du lever med diabetes, har du større risiko for å utvikle en slik sykdom.1

Heldigvis er det mulig å gjøre forebyggende tiltak. Snakk med legen din og finn ut, hvordan du kan redusere risikoen for hjerte- og karhendelser gjennom sunne livsstilsvalg og riktig behandling av diabetes type 2. www.diabetesmestring.no

Spør

Gry Lillejordet Diabeteslinjen. Diabetessykepleier.

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Magnus Heum Karlsen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Når teste for ketoner?

SPØRSMÅL: Vi har en sønn i barnehagealder som har hatt diabetes type 1 i snart fire måneder. Det går etter forholdene fint, men i dag fikk han på nytt høyt blodsukker (rundt 20) over en tid på ca. fire timer. Det står ofte at det kan oppstå syreforgiftning ved høyt blodsukker (BS) over lengre tid. Hvor lenge er lang tid, eller med andre ord: Hvor lenge kan han ha 15+ i BS før vi bør teste urinen for ketoner?

Har en nabo som har hatt diabetes type 1 i ca. ti år. Han mener det er et problem når en går med høyt BS over noen dager, men på sykehuset var det noen som nevnte tre målinger etter hverandre ... Finnes det en ca.-tid med timer eller dager?

Hilsen foreldre

SVAR: Noen anbefaler testing ved enkeltmålinger over 15. Det mener jeg er en altfor enkel regel. Dersom barnet har et høyt blodsukker og ikke er i form, da SKAL det måles for å se om en syreforgiftning er på gang.

Dersom man vet at barnet har spist og har fått insulin, men sann synligvis for lite, har det liten hensikt å måle ketoner hvis barnet er i fin form. Syreforgiftning innebærer nemlig at

Ragnar Joakimsen Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

Hans-Jacob Bangstad Professor, arbeider ved Norsk diabetessenter. Tidligere overlege ved Barne- og ungdomsklinikken, Oslo universitetssykehus.

det foreligger en relativt betydelig insu linmangel (oftest en uteglemt dose eller, for pumpebrukere, at nålen har glidd ut eller har fått en knekk), eller at barnet har en infeksjon og nedsatt insulinef fekt.

Dette innebærer at du ikke får råd om antall timer, men at blodsukkeret må ses i en sammenheng. Ellers anbefaler vi at det benyttes en egen blodketon strimmel. Den er mer følsom enn urin strimmelen. Riktignok er den ikke på blå resept, men for de aller fleste vil den kun bli brukt en sjelden gang.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Risiko for komplikasjoner ved type 2?

SPØRSMÅL: Jeg lurer på om det er noen prognose på diabetes type 2? Blir det f.eks. verre hvis blodsukkeret er høyt en stund? Har nylig hatt infeksjon, og da steg det betraktelig. Kan det føre til komplikasjoner?

Hilsen

mann med diabetes type 2

SVAR: Diabetesbehandling har som mål å redusere risikoen for komplikasjoner og sørge for en best mulig livskvalitet. Komplikasjoner av diabetes er sykdommer eller plager som oppstår på grunn av høyt blodsukker over tid, og da er det snakk om måneder og år. HbA1c (langtidsprøve av blodsukkeret) som tas hos legen ca. hver tredje måned bør ideelt ligge på omkring 53 mmol/mol (7 %) eller lavere. Spør legen din om hva som er målet for din behandling.

God blodsukkerkontroll for personer med diabetes bidrar til å redusere risikoen for komplikasjoner. Enkeltmålinger av blodsukkeret skal ideelt ligge på 4–7 mmol/l og helst ikke så ofte over 10. Høye enkeltmålinger og noe høyere verdier i perioder vil normalt ha liten betydning. Det at du har ligget høyere i blodsukker pga. infeksjon (forutsatt at du får det ned etter hvert), vil mest sannsynlig ikke bety så mye.

Vennlig hilsen Nina Rye

Store daglige blodsukkersvingninger

SPØRSMÅL: Eg har hatt diabetes type 2 i over 40 år. Har no vore på sjukeheim ei tid, og blodsukkeret varierer frå 2 til 16 fleire gonger i veka. Dei ansatte klarer ikkje å stabilisere det. Eg et svært lite søtt.

At det er nede i 2, skjer helst på natta eller tidleg om morgonen. Det fører til oppkast og svettetokter. Dette har no pågått i nokre år, og eg blir svært sliten av det. Kanskje de kan gi et svar?

Hilsen eldre mann

SVAR: Hei! Jeg forstår godt at det svingende blodsukkeret er slitsomt for deg.

Jeg går ut fra at du bruker insulin, siden du har så lavt blodsukker som på 2-tallet. Jeg anbefaler deg å få målt blodsukkerprofiler før

og to timer etter mat gjennom døgnet i en uke, for å se om det er en trend i når det blir lavt eller høyt. Er det alltid lavt på samme tid på døgnet? Eller motsatt, er det høyt på samme tid på døgnet? Da vil det bli lettere å se når det bør endres noe i insulindosene dine, og om det er langsomtvirkende eller hurtigvirkende insulin (hvis du bruker det også) som det bør gjøres noe med.

Ut fra hva du forteller, kan det være at du setter for mye langsomtvirkende insulin på kvelden, som fører til at du får lavt blodsukker på natt og tidlig morgen. En annen mulighet er hvis du får hurtigvirkende insulin for sent på kvelden, spiser for lite og får lavt blodsukker utover natta.

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Type 1 og 2 samtidig?

SPØRSMÅL: Jeg har diabetes 1, men lurer på om man også kan ha diabetes type 2 samtidig?

Hilsen type 1-er

SVAR: Nei – er det korte svaret. Ved diabetes type 1 er det rett og slett mangel på insulin, mens ved type 2 er det i utgangspunktet mye insulin til stede, men virkningen er dårlig. Noen med diabetes type 2 vil riktignok trenge insulin etter hvert, ettersom deres insulinproduksjon også kan gå ned. Det hører også med at ved

diabetes type 1, vil flere forhold kunne føre til at insulin virker dårligere enn til vanlig. Over vekt, høyt blodsukker, stress (mye kortisol i blodet) og pubertetshormoner kan nevnes.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

FLYTTE HJEMMEFRA

SPØRSMÅL: Jeg skal flytte hjemmefra, og synes det er litt skummelt på grunn av diabetesen.

SVAR: Hei!

Jeg husker selv at det var litt skummelt å ikke lenger ha noen som kunne hjelpe meg, særlig på natten ... Men nå har jeg bodd alene i flere år og klarer meg helt fint selv! De første årene pleide mamma å sjekke om jeg hadde våknet hver morgen. Da sendte hun en «god morgen»-snap, og så at jeg hadde åpnet snappen. Etter hvert gikk det over til at hun sjekket at jeg hadde vært aktiv på sosiale medier, og hvis hun synes klokken begynte å bli mye, sendte hun melding eller ringte.

Hvis jeg hadde lyst til å sove lenge en morgen sa jeg det til henne, sånn at hun slapp å bekymre seg. Nå våkner jeg både av sensoralarmer og av følinger på natten, og har klart meg fint med å bo alene i mange år, så mamma følger ikke like mye med på om jeg våkner om morgenen.

Jeg har alltid vært veldig åpen rundt min diabetes, og snakker ofte om hvordan det går med diabetesen når vi snakker på telefon, så det hender at hun følger litt med om jeg har vært aktiv på sosiale medier i de periodene hvor jeg har mye lavt på natten, men ellers klarer jeg meg helt selv.

Lykke til med å flytte ut, du har mye spennende i vente!  Hilsen Mathilde Natlandsmyr, Ungdiabetes

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

Anne-Elisabeth Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger. Har diabetes type 1.

Ragnhild Gjevre Klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Er havregrøt bra eller ikke?

SPØRSMÅL: Jeg har fått diabetes type 2. Når jeg leser om havregrøt og hvordan dette påvirker blodsukkeret, blir jeg forvirret. Jeg leser enkelte plasser at det er veldig sunt og reduserer kolesterol og blodsukker, andre plasser at det ikke gjør det. Jeg spiser havregrøt to til tre ganger i uken, og da med kanel, jordbær og blåbær. Kan dere gi meg et råd om dette hjelper på å redusere blodsukkeret eller har motsatt virkning? Hilsen en som spiser havregrøt

SVAR: Når det kommer til havregryn/grøt, er dette en fin matvare å bruke for deg med diabetes. Det inneholder hovedsakelig karbohydrater som ja, vil påvirke blodsukkeret ditt. Karbohydrater er et av våre hovednæringsstoff som også personer med diabetes spiser daglig.

Det er derimot viktig å skille mellom ulike typer karbohydrater – som påvirker

blodsukkeret ulikt. Raske karbohydrater (sukker, søte drikker, honning, godteri, fine kornprodukter o.l.) vil gjøre at blodsukkeret øker raskt og blir høyere enn ved inntak av langsomme karbohydrater og fiber (grove kornprodukter, grov pasta, grønnsaker, nøtter o.l.). Havregryn og havregrøt er av den lang somme karbohydrattypen, og derfor fin å bruke daglig.

Et tips er å hakke opp litt nøtter og strø på toppen, slik at måltidet inneholder litt fett. Det er med på å holde maten litt lenger i magesekken og gjør at blodsukkeret ikke går så høyt etter måltidet. Angående syltetøy, bruk gjerne de med mindre sukker, eller aller helst deilige friske bær (ev. frossenblandinger med bær som du tar opp kvelden før).

I forhold til kolesterolet kan havregryn ha en gunstig effekt, da det finnes en type fiber i skallet til havren som binder gallesalter i tar men og hindrer at de blir tatt opp i kroppen. Gallesalter er nødvendig for at kolesterol skal

bli tatt opp, og havregryn kan på denne måten hjelpe til å redusere kolesterolet. En positiv bieffekt.

For å lese mer om karbohydrater, se her: http://diabetes.no/kosthold/hva-inneholdermaten/karbohydrater/karbohydrater/

For å teste matens/måltidets effekt på blodsukkeret, anbefaler vi følgende:

❱ Mål blodsukkeret rett før og ca. to timer etter at du startet å spise.

❱ Stiger blodsukkeret mer enn tre måleenheter og ligger over 10 mmol/l ca. to timer etter matinntak, bør du enten endre på måltidets størrelse/sammensetning og/eller øke insulin-/tablettdosen.

❱ Hvis blodsukkeret ligger på 10 mmol/l eller mindre, kan du trygt spise samme type og mengde mat igjen ved senere anledninger.

Håper dette var svar på ditt spørsmål!

Vennlig hilsen Christine Toft

SPØRSMÅL: Jeg baker i dag brød av havre, er dette godt for blodsukkeret?

Vennlighilsen Christine Toft å bake brød med havre?

SVAR: Det viktigste i forhold til valg av mel – uavhengig av om det er hvetemel, speltmel, rugmel eller havremel – er at du velger den sam malte typen. Altså sammalt hvete, sammalt havre og lignende. Havremel er som regel alltid 100 % fullkorn, det vil si at hele kornet blir malt til mel – og er derfor fint å bruke til baking for personer med diabetes. Dette står gjerne på pakken som «100 % fullkorn», «hele kornet er brukt», «100 % grovt» eller lignende.

Hilsen havrebrødbaker

Du får altså bra grove brød med bruk av havremel, tilsett gjerne også litt havrekli for ekstra fiber, eller hakkede nøtter og frø. Med proteinrikt pålegg som ost, egg, kjøttpålegg eller fiskepålegg, og myk plantemargarin eller majones, blir dette et fint måltid for både deg og blodsukkeret ditt.

Havre er også det kornslaget som inneholder mest fett av alle kornslagene, noe som er positivt for blodsukkeret. Det samme gjelder med havregryn.

Leddplager ved diabetes

SPØRSMÅL: Jeg har hatt diabetes type 1 i 42 år og har artropati og nevropati pga. dette. Men jeg finner ikke noe god forklaring på hva artropati er. Eller hva forskjellen er mellom artropati og nevropati?

Hilsen

en med langvarig diabetes

SVAR: Artropati betyr leddplager. Det er et ord som favner bredt og beskriver alle former for leddplager. Det er nok riktig at langvarig

diabetes i noen tilfelle kan føre til litt uklare leddplager, særlig i skuldre og hender. Leddene blir litt «stive». Forklaringen tror jeg ikke sitter i selve leddene, men i at bindevevet blir stivt. Dermed blir også leddene stive. Det er altså ikke det samme som leddgikt.

Slik stivhet i leddene finnes også hos de som ikke har diabetes, og det er ikke noen spesiell behandling for de som også har diabetes – bortsett at det ser ut som det til en viss grad kan forebygges ved god

Påvirker tømming av magesekken blodsukkeret?

SPØRSMÅL: Jeg har diabetes type 1 og har lest at tømming av magesekk kan påvirke blodsukkeret. Jeg har jo noen merkelige målinger noen ganger, og lurer på om jeg kan sette disse tallene i forbindelse med dette? Er det mulig å få litt mer informasjon?

SVAR: Forhøyet blodsukker gjennom mange år kan påvirke deler av nervesystemet, blant annet de nervene som styrer bevegelighet i tarmen. Dette er en komplikasjon under overskriften autonom nevropati og kalles gastroparese.

Resultatet av svekkelse av denne type nervefunksjon er at mage sekken tømmer seg langsommere enn normalt, samtidig som tømmingen er mer uforutsigbar. Dette har en rekke konsekvenser. Magesekken kan bli ganske full før den tømmer seg, noe som kan gi ubehag. I tillegg blir blodsukkerøkningen uforutsigbar. Dette vanskeliggjør behandlingen. Dette bør du ta opp med din diabeteslege.

Riktig diagnose er en forutsetning for tiltak som kan bedre tilstanden. Behandlingen inkluderer både kostråd og ev. medikamenter.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

blodsukkerregulering.

Nevropati er skade på de små nervene, særlig til føttene, og gir seg uttrykk ved nedsatt følelse og murring og ev. stikking i beina. Noen har også murrende smerter i beina pga. dette. Nevropati kan også gi grunnlag for at en lettere får sår på beina. God blodsukkerregulering forebygger nevropati.

Vennlig hilsen Kristian Folkvord Hanssen

Proteiner og blodsukkerstigning?

SPØRSMÅL: Hei. Var i diskusjon angående proteiner og blodsukkereffekt. Da ble det nevnt insulinindeks, og der vises kjøtt med en høyere verdi enn jeg skulle tro. Kan du forklare litt rundt dette – og hva det betyr i forhold til blodsukkerstig ning?

Hilsen mann med diabetes type 1

SVAR: Du er sikkert klar over at det først og fremst er karbo-hydrat mengden i et måltid som styrer insulinbehovet. Det betyr i praksis at de som teller karbohydrater og dermed har en såkalt insulin-karbo hydratfaktor, i prinsippet ikke tar hensyn til mengden kjøtt/protein eller fett når det regnes ut en måltidsdose. I virkeligheten trenger både protein og fett «litt» insulin, men den relative betydningen er liten.

For en som inntar svært lite karbohydrater, vil man imidlertid måtte beregne insulinmengden også ut fra protein- og fettinnholdet i maten. Grovt regnet vil man til en viss mengde protein trenge en insulindose på ca. 20 prosent av det man ville gitt til samme mengde karbohydrat. Saken er at noe av proteinet og fettet vil omdannes til glukose (sukker).

Mange opplever også at enkelte måltider, f.eks. pizza, vil trenge noe mer insulin enn det man skulle tro ut ifra enkel karbohydratregning – også fordi den inneholder både protein og fett.

Vennlig hilsen Hans-Jacob Bangstad

Hilsen nysgjerrig

Den psykologiske siden

Ane WilhelmsenLangeland

Psykologspesia list og ph.d. Leder for Faggruppe for Diabetespsyko logi, Psykologisk medarbeider i Diabetesforbundet. Jobber ved Bjørgvin distriktspsykiatriske senter (DPS), Helse i Hardanger, Haralds plass Diakonale Sykehus og Institutt for Psykologisk Rådgiving.

Frisk eller syk?

Det finnes mange normale reaksjoner på å få diabetes. Kanskje sørger du over tapet av funksjoner som var viktige og betydnings fulle, over tap av frihet eller tap av deler av barndommen på grunn av sykdom, eller det å ha gått glipp av mye grunnet sykdommen. Kanskje sørger du over tapet av det du trodde skulle bli en frisk fremtid og alderdom. Kanskje du er redd, sint, frustrert, skamfull eller flau over å ha diabetes. Kanskje vil du ikke vise dette og isolerer deg hjemme, kanskje unngår du å ta medisiner eller sprøyter i offentlighet, fordi du ikke vil fremstå som syk utad, kan skje unnlater du å fortelle om din sykdom til kollegaer, venner og til og med nær familie, fordi du er skamfull over å «være syk», du vil bli behandlet som alle andre.

For noen blir livet med diabetes spesielt krevende. De utvikler depresjon, eller får så hemmende angst at de ikke lenger blir med på noe sammen med barna eller vennene sine.

TANKER OG FØLELSER HAR BETYDNING FOR DIN HELSE

Hva du tenker om din diabetes, har stor betydning for hvordan livet med den er. Det kan begynne allerede på diagnosetidspunktet. Se for deg to mennesker som nylig har fått diabetes type 1. En av dem tenker: «Livet mitt er over, nå kan jeg likeså godt gi opp alle drømmer, de vil jo aldri bli oppfylt når jeg har fått diabetes». Den andre, som også har fått diabetes, tenker: «Det var godt å endelig få en diagnose, jeg begynte å lure på om jeg var blitt litt tullete. Nå tar jeg én dag om gangen og satser på at livet kan bli innholdsrikt og meningsfylt, til tross for sykdom».

Slike umiddelbare reaksjoner på samme sykdom har stor betydning for veien videre. Følelsen de to sitter med, vil også være svært ulik. Den første kjenner nok på tristhet fordi han tenker at livet nærmest er over, og sørger over alt han tenker at han vil gå glipp av. Den andre personen kjenner på nysgjerrighet, en følelse som er mer av det behagelige slaget. Psykologien i hvordan en diagnose tas imot, kan ha stor betydning. Ikke bare for hvordan det kjennes å være den som har fått sykdommen, men vi kan også lett forestille oss at veien videre fra diagnosetidspunkt også vil bli svært ulik. Det er ikke sånn at alle med kronisk sykdom får psykiske vansker. Men hvordan du tenker og

føler om sykdommen, hvordan du handler ut fra disse tankene og følelsene, har betydning for hvordan det er å leve med diabetes. Det er psykologi.

HVA ER EGENTLIG GOD HELSE?

Føler du deg mest syk eller mest frisk akkurat nå? Det er kanskje ikke så lett å svare på. Men er du alltid syk? Er du aldri frisk? Kanskje kjenner du deg noen ganger ganske frisk og andre ganger syk? Når du er på jobb og holder en presentasjon, kan det hende du føler at du mestrer, at du har kompetanse og at du er anerkjent, likt og dyktig? Kan skje du føler deg frisk når du er ute på tur og merker at du kan gå fortere og fortere, kanskje til og med løpe. Kanskje føler du deg frisk og velfungerende når du lager middag til barna eller barnebarna, og når du koser deg i godt sel skap.

Samtidig kan det hende at du føler deg ganske syk når du er på legekontroller, når du står i køen på apoteket for å hente ut medisiner, eller når du har plagsomme symp tomer. Kanskje har du våknet mye i natt og måttet tisse på grunn av for høyt blodsukker, og du føler deg lite uthvilt og som om du har bomull i hodet.

Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer helse som «en tilstand av fullstendig fysisk, mentalt og sosialt velvære, og ikke bare fravær av sjukdom og lyte». Ut fra denne definisjonen er det ikke mange mennesker som oppfyller kravet til god helse eller det å være frisk. Så kan man spørre seg om det motsatte av å være frisk er å være syk? Er det slik at det er enten/eller, eller kan man se på det som et kontinuum der kan man kan være litt av begge deler?

Se for deg en skala, der «frisk» står lengst til venstre, mens «syk» står lengst til høyre.

Poenget mitt er at disse begrepene er flytende, de er konstruerte og de er språklige skiller som egentlig ikke eksisterer. Er du lengst til venstre mot «frisk» eller er du mest mot høyre og «syk»? Kanskje er du midt mellom.

HVA KAN DU SELV GJØRE FOR Å FØLE DEG FRISKERE?

Hva du tenker og hva du gjør, har betydning for hvordan det går med deg. Hvordan du hadde det i oppveksten og genene dine, har også betydning, men det er smart å foku sere på det du kan gjøre noe med. En fin huskeregel er

sinnsro-bønnen som ble skrevet av den amerikanske teo logen Reinhold Niebuhr (1892–1971):

«Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre det jeg kan, og visdom til å se forskjellen»

Mange bruker mye tid og krefter på det de ikke kan forandre. «Spise og trene seg fri fra diabetes», late som de ikke har diabetes, eller bruke mye tid og krefter på å mot arbeide sin diabetes og det faktum at de har sykdommen. Dette kan føre til vansker i relasjoner. De rundt deg er opptatt av deg og din helse, og de vil nok ha deg lengst mulig, i best mulig helsetilstand. Derfor kan mange pårø rende blir litt masete og bekymrede, og be deg gjøre ting fordi de er redde for deg eller bekymret for deg. Det kjen nes ikke godt, og kan føre til enda større avstand til dem du er glad i, eller motstand mot å gjøre det de ønsker at du skal gjøre.

Forskning viser at det å ha støttende relasjoner har større betydning for helseutfall enn det å redusere blodtrykk, slutte å røyke og bli mer fysisk aktiv. Derfor er det å inves tere i gode relasjoner kanskje noe av det beste du kan gjøre for deg selv. Du kan for eksempel tenke gjennom svarene på disse spørsmålene:

1. Hvilke av dine relasjoner har betydning for din kro niske sykdom eller for din helse? Skriv ned navnene.

2. På hvilken måte er disse personene viktige for din sykdom eller for din helse? Skriv ned minst ett punkt per navn.

3. Hva kan du gjøre for at disse menneskene skal kunne forstå deg bedre og bli mer støttende for deg?

Dersom det er vanskelig å svare på, kan du tenke gjen nom situasjoner som har vært spesielt vanskelige der du skulle ønske at andre forstod deg bedre. Hvem var invol vert? Hva skjedde? Hva sa den andre? Hva gjorde den andre? Hvordan følte du deg? Hvordan skulle du ønske at disse situasjonene ble? Hva skulle du ønske at den andre gjorde? Er det noe du kan fortelle de rundt deg som vil hjelpe dem til å forstå deg, og hjelpe dem til å være mer støttende for deg i fremtidige vanskelige situasjoner?

Lykke til!

Det har aldri vært enklere å bli lurt

Hvem stoler du på innen ditt fag eller interessefelt? Hvem lytter du til i krisetid?

Dette magasinet som du leser nå vil, som medlem av Fagpressen, gi deg grundig, uavhengig journalistikk laget av en redaksjon med kompetanse og tid til å gå i dybden innen ditt fag eller interessefelt. Dette er grunnen til at våre medlemmer ofte siteres av andre medier, og du kan stole fullt og helt på det du leser.

Er du god til å skille sant fra usant?

Test deg selv og les mer på fagpressen.no/fakta

Gastroparese: Når magen ikke fungerer

Diabetes kan forårsake mageproblemer. Mange mennesker med gastroparese føler seg svært dårlige, og får alvorlige symptomer som daglig oppkast, oppblåst mage eller ukontrollert diaré. Andre opplever gjentakende blodsukkerfall som eneste symptom. Med litt innsikt i hvordan magen fungerer, er det mulig å få en bedre hverdag.

TEKST ULRIKA LUNDBERG

HVA ER GASTROPARESE?

Gastroparese, eller forsinket gastrisk tøm ming, betyr at musklene i magen fungerer dårligere, eller ikke i det hele tatt. Magesek ken jobber langsommere, og får ikke tømt seg på vanlig måte. Gastroparese kan gi store mageproblemer, ernæringsmessige mangler, vanskelig blodsukkerhåndtering og redusert livskvalitet.

Mangeårig diabetes er den vanligste kjente årsaken til gastroparese. Dette gjelder for både diabetes type 1 og type 2. I noen studier har nesten halvparten av de som har

levd med diabetes i over ti år, opplevd for sinket gastrisk tømming, men de fleste har ingen eller milde symptomer. Hvor mange som faktisk opplever problemet, er ukjent. Dette skyldes store mørketall.

GJENKJENNENDE SYMPTOMER

De som har gastroparese, kan oppleve ett eller flere symptomer fra mage-tarmkana len, men hos noen kan svingende blodsuk ker være det eneste symptomet.

Dette er symptomene:

• Blir raskt mett

Hva er årsakene?

Nøyaktig hva som forårsaker gastroparese, er uklart. Det pågår forskning, men én faktor er skade på nervene som styrer for døyelsen.

Hva er det som ikke fungerer?

Når du spiser, jobber musklene i en frisk magesekk med å dele maten i millimetersmå biter. Den nedre magemunnen (overgan gen mellom magesekken og tynntarmen) har en én−to millime ter smal åpning, der bitene passerer fra magesekken til

• Mister appetitten

• Blodsukkerfall og føling etter måltider

• Vanskeligheter med å svelge

• Hoste ved måltider

• Oppblåst mage

• Magesmerter

• Sure oppstøt

• Kvalme, ofte etter fete og kjøttrike retter

• Oppkast

• Vektnedgang

• Forstoppelse

• Diaré med luftplager

• Avføringsinkontinens

tynntarmen, og hvor glukose tas opp i blodbanen. Mellom målti der utvider den nedre magemunnen seg, og magesyre skyller de resterende matrestene ned i tarmen, «rengjøringsfasen».

Hvis man har gastroparese, er sammentrekningene i mus klene for svake til å mose maten riktig, og den kommer dermed ikke gjennom millimeteråpningen. I stedet blir maten liggende i magesekken, ofte i flere dager. Magesekken hopper da også over rengjøringsfasen.

I tillegg til magens motorikk, kan flere andre deler av magetarmkanalen svikte, som spiserøret (hoste), øvre magemunn (oppstøt), produksjon av saltsyre i magen (tarmgass) og ende tarmens lukkemuskel (inkontinens/lekkasje).

Gastroparese er en oversett komplika sjon, og bare de som er heldige, får riktig hjelp i dag, sier Eva Olausson, kostholdsog gastropareseforsker. Hun har utviklet verdens eneste vitenskapelig dokumen terte spesialdiett som fungerer på gas troparese, kalt «millimetermaten».

– De fleste kan føle seg bedre. Du blir kanskje ikke helt symptomfri, men du kan bli radikalt bedre, sier hun.

− Leger tror gastroparese er en svært

sjelden komplikasjon, så de stiller ikke spørsmål eller gjør nødvendige undersø kelser, med unntak av gastrisk tømming. Derfor blir ikke tilfellene oppdaget. Hvis du selv vet hva du skal be om, er det hjelp å få. Flere av mine pasienter sier at de har fått livene sine tilbake.

Eva Olausson har skrevet boken Right in the Right Way med råd og oppskrifter. Les mer på evaolausson.se

Hvordan spise gastro-smart

Små biter er hovedregelen! Ved å spise mat som er fint fordelt og lettfordøyelig, blir reisen gjennom magen let tere. Én−to millimeter små biter kan passere magesek ken til tarmen. Du er også på riktig spor når maten smul drer opp som en godt kokt potet under gaffelen.

HVA KAN JEG MED GASTROPARESE SPISE?

• Mos, puré, paté, saus og supper fungerer bra

• Kokt og ovnsbakt mat er lettere fordøyelig enn stekt

Be om å bli henvist til gastroenterolog for undersøkelse og diagnose. Som regel vil legen starte med å henvise til gastro skopi, for å utelukke andre årsaker til symptomene dine. Ved en gastroskopi kan man se om gårsdagens vanskelig fordøyelige mat forblir i magen, noe som er et klart tegn på gastroparese.

En gastroenterolog vil undersøke hvor godt magen din tømmes. Dette kan for eksempel være en magetømmingsskan ning (gastrisk tømmescintigrafitest) hvor man spiser en liten mengde mat med et ufarlig radioaktivt stoff, slik at legen kan se hvor hurtig mat fordøyes og tømmes fra magen.

Mange tror at gastro parese bare blir verre. Det er ikke riktig, det finnes hjelp til å kunne føle seg bedre.

Basen i behandlingen er gastroparese-diett. Det finnes flere medisiner som motvir ker kvalme, og midler mot forstoppelse. Næringsdrikker kan også være til hjelp. Ved alvorlige tilfeller kan sonde ernæring være aktuelt, og enkelte ganger kan det være aktuelt å operere inn en gas trisk pacemaker.

Insulindoseringen må juste res for bedre å tilpasse magens rytme. Ofte kan det være å forsinke måltidsdosen.

• Farse, pølse, omelett og fisk er gode valg

• Smørepålegg

• Varm mat

• Fiberrik mat som passerer lett gjennom magen er superbra. Det forhindrer forstoppelse

• Knekkebrød

MAT SOM «SETTER SEG»

LENGE I MAGEN

• Skall (mais, eple, tomat, erter)

• Trevlete mat (asparges, rabarbra, brokkolistilk)

• Rå mat

• Fruktskinn (sitrus)

• Pasta og ris

• Helt kjøtt og skalldyr

• Frø og kjerner

• Hard ost

• Grøt

• Svært fet mat

Eksperten: Mange lider unødig

Hvordan får jeg hjelp?

Mistenker du gastroparese?

Forbundsnytt

STAKK SEG UT PÅ MELAFESTIVALEN

TEKST BETÜL COCLUK

Helgen 13.−14. august holdt tillitsvalgte fra Oslo Øst og Vest, samt sentralstyremedlem Berit Eliassen, stand på Melafestivalen på Rådhusplassen i Oslo. De informerte om dia betes og Diabetesforbundet til de som besøkte standen. Veiledere i face2face målte blodsuk keret til flere hundre personer i løpet av hel gen. Flere språk ble benyttet for å gi god informasjon og veiledning. Til stede var vei ledere som behersket somali, tigrinja, polsk, arabisk, norsk og engelsk.

INFORMERTE: Britt Henne og Anne-Grethe Kviserud sørget for god diabetesinformasjon på forbun dets stand under Mela-festivalen.

MÅLER BLODSUKKERET:

Her måler Anwar Horani fra face2face blodsukkeret.

FLERE SPRÅK: Ag nieszka Jablonska og Anwar Horani informerte om dia betes på henholdsvis polsk og arabisk.

MATGLEDE: – Vi ser at ungene er veldig nysgjer rige og smaker på ny mat når de besøker Geitmyra matkultursenter, sier Beate Amdahl-Skorpen fra lokallaget Barn og unge i Oslo, som har fått støtte til matkurs ved senteret. Foto: Privat

Fikk midler til barn og voksne

Barn i Oslo skal få delta på nyttige og inspirerende matkurs, og voksne med type 2 skal måle nytten av aktivitet. Det er te maene for de to prosjektene som Diabetesforbundet har fått Dam-midler til.

TEKST INGVILD EILERTSEN

«Matglede hos barn og unge med diabetes type 1» er et prosjekt som Diabetesforbundet skal gjennomføre i samarbeid med Geitmyra matkultursenter for barn i Oslo. Her blir barn og ungdom invitert på matlagingskurs, der de lærer om sunne og gode råvarer og anslår hva de trenger av insulin til måltidene.

6 TIL 16 ÅR

– Lokallaget i Oslo har lenge hatt et godt sam arbeid med Geitmyra. Vi håper dette kan bli starten på et tilbud som vi etter hvert kan få til flere steder i landet, siden Geitmyra har fire sentre i Norge, sier prosjektleder Beate Amdahl-Skorpen. Hun er styreleder i lokal laget Barn og unge i Oslo, som har fått penger til prosjektet gjennom Stiftelsen Dam.

Kursene er for medlemmer av lokalgrup pen Barn og unge i Oslo. Ta kontakt med dem hvis du er interessert i å melde deg på. Det

finnes ulike kurs for aldergruppene 6 til 16 år, og oppstart er 28. september.

Les mer om prosjektet på diabetes.no

MÅLER EFFEKT AV AKTIVITET

Den andre prosjektet som har fått støtte fra Dam, handler om aktivitet for personer med type 2. Lege Stian Ellingsen Lobben er pro sjektleder. Han er tilknyttet Diabetesforbun dets samarbeidsorganisasjon Exercise Medicine Norge.

Prosjektet går ut på å teste et lite brukt, men lett tilgjengelig verktøy for måling av aktivitet kalt PAI. Deltakerne får en aktivi tetsmåler og kan følge sin egen PAI-score på aktivitetsmåleren eller i mobilapp. Resulta tene skal deltakerne diskutere i samarbeid med legen. Målet er å finne ut om PAI kan bidra til mer aktivitet og motivasjon.

Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

Neste frist for innlevering av stoff: 5. oktober

Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

TESTER: Fanuel Saare målte blodsukker og infor merte om diabetes på tigrinja.

Engasjert debatt om diabetes type 2

Både fastlegekrisen, senso rer og forebygging var tema er i diabetesdebatten under Arendalsuka.

TEKST OG FOTO STINE VEDVIK

Legen er den faglige eksperten, men den som lever med diabetes er eksperten på sin egen sykdom. Det å få veiledning til å ta gode valg og ha motivasjon til å gjøre det som trengs, er veldig viktig for god diabetesbe handling, sa forbundsleder Cecilie Roksvåg i sitt innlegg på Arendalsuka.

Sammen med generalsekretær AnneGrete Skjellanger var Roksvåg en av innle derne under debatten «Hjerte for diabetespasienten». Tema var hvordan redu sere risikoen for hjerte- og karsykdom hos diabetespasienter.

Under den 40 minutter lange debatten rakk panelet å diskutere alt fra fastlegekrise til forebygging og tilgang på ny teknologi og legemidler.

FASTLEGEN VIKTIG

– Mange mangler nå fastlege. Hvis vi ikke får tilført økte ressurser, får vi ikke til mange av de tingene vi ønsker for disse pasientene, sa fastlege Kristian Høines. Han poengterte at mange fastleger ønsker å gi god veiledning til sine diabetespasienter, men at tiden ikke strekker til.

Diabetesforbundet trakk også frem fast legekrisen som en av de største utfordringene for personer med diabetes type 2.

– For å mestre diabetes, er det viktig å bygge opp et tillitsforhold mellom lege og pasient. Nok tid og oppmerksomhet fra hel sepersonell er viktig for å få denne tilliten. Det samme er kontinuitet i form av å møte den samme legen hver gang, sa forbundsleder Cecilie Roksvåg.

UENIGHET OM SENSORER

Tre politiske partier var representert i debat ten, deriblant Fremskrittspartiet ved helse politisk talsperson Bård Hoksrud. Han etterlyste bedre tilgang til sensorer for flere diabetespasienter.

– Det er masse å hente i å ta i bruk tekno logi og glukosemålere også for de med dia betes type 2, sa Hoksrud.

Politikeren møtte både støtte og motstand fra resten av panelet.

– Når det ikke finnes tydelige forsknings resultater på at sensor gir bedre diabetesbe handling ved type 2, har vi valgt å ikke gå mer inn i dette nå i arbeidet med retningslinjen, sa Anna Randby fra Helsedirektoratet.

Randby mener dagens system fungerer godt nok, men ble møtt med uenighet fra Diabetesforbundets generalsekretær. Diabe tesforbundet mener at flere med type 2 bør få tilbud om sensor.

– For de med vanskelig regulerbart blodsukker, oppleves det som diskrimine rende å ikke få tilgang til det samme utstyret. Dette er veldig viktig for mange brukere. Det

betyr ikke at alle skal få det, men de som tren ger det bør få tilgang til det beste utstyret som er tilgjengelig, sa Anne-Grete Skjellanger.

INNSATS PÅ FOREBYGGING

Forebygging var et annet viktig tema i debat ten. Diabetestilfeller i Norge har doblet seg de siste 20 årene, hovedsakelig på grunn av økningen i diabetes type 2. Med den pågå ende fedmeepidemien og kommende eldre bølgen, tyder alt på at antall med diabetes type 2 vil fortsette å øke.

– Hvis vi ikke klarer å ta dette innover oss og snu trenden, har vi tapt på startstreken. Vi må forebygge at flere får diabetes, og da må vi gjøre noe med risikofaktorene, sa professor Lars Gullestad.

Sveinung Stensland fra Høyre understre ket at politikerne ikke kan endre folks liv, dette må den enkelte gjøre selv. Han trakk

DIABETESFORBUNDET MED STAND: Diabetesforbundet var tydelig til stede under Arendalsuka, med egen stand. Fra venstre generalsekretær Anne-Grete Skjellanger, Arne Tobiassen, Torhild Ro Tobiassen og Kristian Ueland.

også frem videreføring av Nasjonal diabe tesplan som det viktigste politikerne kan gjøre for å bedre behandlingen og forebyg gingsarbeidet de neste årene.

– Jeg ønsker en garanti fra Arbeider partiet på at de vil videreføre nasjonal diabetesplan etter 2023, sa Stensland.

Even Røed fra Arbeiderpartiet var eneste representant fra regjeringspartiene i debatten. Han ga ingen garanti om frem tiden til diabetesplanen, men benyttet muligheten til å løfte frem den kommende folkehelsemeldingen som et viktig ledd i arbeidet med å forebygge diabetes type 2.

Diabetesforbundets generalsekretær fikk siste ord i debatten og oppfordret regjeringen til å være modige i forebyg gingsarbeidet:

– Vi ønsker oss en kraftfull og modig folkehelsemelding som tar i bruk tiltak som virker. Diabetesforbundet er gjerne med på å sørge for at dette skjer, avsluttet Skjellanger.

Fra forbundslederen

Cecilie Waagan Roksvåg

Gode møteplasser

Jeg håper dere alle har hatt en fin sommerferie, og er klare for en høst fylt med nye, spen nende aktiviteter.

På Facebookgruppen «Diabetesforbundet – tillitsvalgte» ser jeg at mange allerede er godt i gang. Det er kjempegøy å se at stadig flere legger ut bilder fra sine arrangementer her. Dette er ei side der vi heier på hverandre, og der vi kan hente inspirasjon til egne aktiviteter.

Den første uka etter ferien var veldig innholdsrik for min del. Først reiste vi til Arendalsuka, der vi holdt innlegg og var med i flere debatter. Diabetesforbun det Agder hadde en godt bemannet stand gjennom hele uka. Deretter gikk turen til København og Nordisk møte. Her deltok to fra sentralstyret, to fra Ungdiabetes og to fra sekretariatet. Der møtte vi de andre Diabetesforbundene i Norden. Vi hadde mange gode diskusjo ner om diabetes og mental helse, tekno logi/utstyr, prioriterte politiske saker, innsamling og medlemsverving. I tillegg utvekslet vi erfaringer og ideer for fram tiden. Dette er uten tvil et veldig viktig nettverk for oss der vi kan «stjele» gode ideer fra hverandre.

Årets to sommerleirer er historie, men for mange av deltakerne er dette bare begynnelsen på vennskap som for noen kommer til å vare livet ut. Å legge til rette for de gode, trygge møteplassene for faglig oppdatering og erfaringsut veksling, er noe av det aller viktigste vi driver med. Av og til kan vi bli litt frus trerte når det kommer få deltakere til noen av våre aktiviteter. Det ligger mye innsats bak det meste vi gjør, og noen ganger kan vi kanskje tenke at det ikke er verdt det. Personlig så sluttet jeg å

telle deltakere for mange år siden. Det er selvsagt kjempeartig de gangene vi trekker fulle hus, men det betyr ikke at det vi gjør er mindre viktig de gangene det kommer få deltakere. Om det kom mer førti eller tre deltakere, så er det akkurat like viktig for de menneskene som faktisk møter. Husk alltid at vår innsats som tillitsvalgte, kan utgjøre den lille forskjellen som bidrar til at den enkelte får nødvendig kunnskap og mot ivasjon til å leve et best mulig liv med sin diabetes.

Det nærmer seg årets store konfe ranse – Diabeteskonferansen. Her møtes tillitsvalgte fra alle ledd i organisasjonen vår. Det er lagt opp til et spennende pro gram med mange ulike faglige temaer. Det som er minst like viktig, er at det er satt av god tid til pauser og måltider. En skal aldri undervurdere verdien av nett verksbygging, erfaringsutveksling eller tid til den lille, gode samtalen. Jeg gleder meg veldig til å møte igjen gamle kjente, samt bli bedre kjent med nye tillits valgte. Vi er jo som en stor familie, der vi heier på hverandre og passer på at alle føler seg godt ivaretatt og inkludert.

Avslutningsvis vil jeg rette en stor

DELTOK: Forbundsleder Cecilie Roksvåg deltok på arrangementet sammen med generalsekretær Anne-Grete Skjellanger.

Var ikke nøyaktig nok: Slutt for diabetesrisikotest

Diabetesforbundet avvikler bruken av en test som skal anslå risikoen for å få diabetes type 2. Årsaken er at testen er utdatert og overestimerer risikoen for å få sykdommen.

TEKST INGVILD EILERTSEN

Diabetesrisikotesten har vært et populært verktøy på Diabetes forbundets nettsider. Ved å svare på et enkelt spørreskjema, anslår testen om du er i risikosonen for å utvi kle diabetes type 2.

Men nå har Diabetesforbundet fjernet tes ten fra nettsidene. Den er ikke er nøyaktig nok, og burde der for ikke brukes. Vurderingen er tatt av Diabetsforbun dets medisinske fagråd, som ledes av Kåre Birkeland.

UTDATERTE DATA

– Vi trenger nyere data for mer eksakt å kunne bedømme risikoen for å utvi kle type 2 diabetes hos personer som bor og lever i Norge i dag, sier Birkeland, som er pro fessor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.

Testen kalles FINDRISC og er utviklet av finske forskere. Testen baserer seg på studier gjort på finner på 1980- og 1990-tallet.

– Mye har skjedd siden testen ble utviklet. Forekomsten av diabetes type 2 har økt bety delig, stadig yngre personer får diagnosen, og vi har fått mange innvandrere med økt diabe tesrisiko. Ikke minst har gjennomsnittsvekten og forekomsten av overvekt og fedme økt betydelig. Det er derfor ikke så overraskende at anslagene for å utviklediabetes type 2, basert basert på de gamle dataene fra Finland, har endret seg betydelig, forklarer Birkeland.

OVERESTIMERER RISIKOEN

Det var professor Bjørn Olav Åsvold ved Hel seundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) som meldte saken inn til Diabetesforbundets medi sinske fagråd, der han også er medlem. Åsvold

AVVIKLET: Besøker du nettsiden diabetesrisiko.no i dag, får du denne meldingen, og du ledes inn til en ny nettside om risikofaktorer. Den finske testen vi brukte, holdt ikke høy nok kvalitet.

ledet en forskningsgruppe som undersøkte testen. Forskerne fant at testen overestimerte risikoen for å utvikle diabetes type 2. Bare 13,5 prosent av personer med skår på 15 eller mer, utviklet diabetes i løpet av ti år. Dette i motset ning til 30 prosent, som FINDRISC estimerte.

VIKTIGE FAKTORER

– Blant annet på bakgrunn av dette funnet, anbefaler Medisinsk fagråd at testen ikke vide reføres i nåværende form, fordi den trolig overvurderer diabetesrisikoen slik den er laget. Det betyr selvsagt ikke at disse risikofaktorene ikke lenger er viktige. Tvert imot er det vikti gere enn noen gang med sunne matvaner og moderat fysisk aktivitet minst 150 min i uka. Det reduserer risikoen for å få type 2, påpeker Kåre Birkeland.

OM DIABETESRISIKOTESTEN

> FINDRISC (Finnish Diabetes Risk Score) baserer seg på studier av 45−64 år gamle personer i Finland som ble fulgt fra 1987 til 1997.

> Testen består av åtte spørsmål om blant annet alder, helsetilstand og vaner rundt kosthold og aktivitet.

> En skår regnes ut basert på svarene. Skårer du over et visst punkt, anslår testen at du har 30 prosent risiko for å utvikle diabetes over en ti-årsperiode.

SA STOPP: Medisinsk fagråd, ledet av profes sor Kåre Birkeland.

Klart for TV-innsamlingen Beat Diabetes

Hold av datoen 13. november – da er det nemlig duket for innsamlingsaksjonen Beat Diabetes på TV3.

TEKST TORIL HAUGEN

Den første innsamlingsaksjonen til støtte for diabetessaken gikk av stabelen i fjor. Den ble en stor suksess og fikk inn over 600 000 kroner til Diabetesforbundets fors kningsfond.

«Beat Diabetes − kampen for livet» er et initiativ fra den svenske stiftelsen Beat Diabe tes, som samarbeider tett med Nordic Enter tainment Group (TV3, Viaplay). I fjor samlet

de skandinaviske landene seg til en felles inn samlingsaksjon som ble sendt på TV i Norge, Sverige og Danmark.

I fjor ble innsamlingsaksjonen sendt fra gamle Deichmanske bibliotek i Oslo. I år er det København som er arena for sendingen. Under sendingen vil publikum høre personlige fortellinger fra flere med diabetes. Det blir også en konkurranse mellom tre kjendislag fra Sverige, Norge og Danmark.

Også i år er det «Skam»-skuespiller Iman Meskini som er den norske programlederen for sendingen.

Til bladet Diabetes fortalte hun at hun ønsker å være en stemme for minoriteter.

– Jeg har mange yngre følgere, kanskje kan jeg få dem til å lytte? Kanskje kan jeg nå fram

PROGRAMLEDER: Skuespil ler Iman Meskini, kjent fra TV-serien «Skam» er pro gramleder for TV-sendingen «Beat Diabetes – kampen for livet». Foto: Erik M. Sundt.

til minoriteter som ikke ellers ville søkt etter informasjon om diabetes?

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Anne-Grete Skjellanger, er veldig fornøyd med resultatet av fjorårets innsamlingsaksjon og ser frem til en ny TV-sending 13. november.

– Fjorårets sending ble en suksess. Aldri har vi samlet inn så mye penger til diabetessaken på så kort tid. Men vel så viktig er det at vi når ut til så mange med informasjon om diabetes, og historier om hvordan det er å leve med diagnosen. Vi gleder oss til årets program og krysser fingrene for at det får enda flere seere, og at folk er minst like rause med å gi penger, sier Skjellanger.

Folkelig folkeopplysning

Uriktige påstander om diabetes i en av Norges største podkaster, ble opplysnings sak fra Diabetesforbundet

TEKST SILJE HERBRO LANDSVERK

Det er mange som ikke vet særlig mye om diabetes type 1, og kanskje enda flere som har utdatert kunnskap. Dette kan være irriterende og i ytterste konsekvens far lig for personer med diabetes type 1. Diabe tesforbundet jobber kontinuerlig for å øke kunnskapen om diabetes i befolkningen, og da en av landets største podkaster, «Synnøve og Vanessa», viet store deler av en episode til å snakke om diabetes, kunne forbundet hel digvis bidra til å oppklare feilaktige utsagn om diabetes.

I en artikkel i Dagbladet 27. juli rydder generalsekretær i Diabetesforbundet, AnneGrete Skjellanger, i en del av det som blir sagt. Blant annet blir det hevdet at personer med diabetes type 1 ikke kan spise sukker.

– Tidligere var diabetes type 1 forbundet med sultekurer og totalt avhold fra sukker. I dag har vi for eksempel hurtigvirkende insu lin, sensorer som måler blodsukkeret konti nuerlig og insulinpumper. Det gjør at de fleste med diabetes type 1 kan leve og spise omtrent som alle andre, så lenge de justerer med insu lin, sier generalsekretæren til Dagbladet.

Samtidig understreker hun at det ikke betyr at det er enkelt å leve med diabetes, og at det er en utfordrende jobb å holde blodsuk keret stabilt.

Skjellanger forklarer også viktigheten av å sjekke seg for diabetes type 1 dersom man har symptomer som en av podkast-vertene mistenkte at hun hadde.

– Først og fremst er det kjempebra at Skarbø tok dette på alvor og fikk undersøkt at det ikke var snakk om diabetes type 1. Har man symptomer – som for eksempel at man er veldig tørst, tisser mye, føler seg slapp og uvel – kan det være tegn på diabetes type 1

og da bør man oppsøke lege, oppklarer Skjel langer.

Dagbladet har i samme sak kontaktet Syn nøve Skarbø, som tar selvkritikk for ikke å vite nok om diabetes type 1. Forhåpentligvis vet både hun og alle de som leste saken mye mer nå.

PODKASTSTJERNER: Syn nøve Skarbø (t.h) driver en av Norges største podkaster sammen med Vanessa Rud jord. Hun tar selvkritikk etter uriktige utsagn om diabetes.

Foto: Faksimile db.no

Fastlegekrisen rammer type 2-pasienter

Fastlegekrisen er også en pasientkrise, og rammer spesielt men nesker med kroniske sykdommer som diabetes. Derfor er det viktig for Diabetesforbundet å ha en tydelig stemme i denne saken. I juli skrev Bergensavisen om Viljar Skibenes som har diabetes type 2. Skri benes har det siste året måttet forholde seg til en rekke ulike fastleger, fordi det er vanskelige å rekruttere permanente fastleger. Han mener

dette har gått ut over diabetesbehandlingen. Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger uttaler i saken at dette dessverre er et gjen kjennelig problem for mange med diabetes. Hun nevner også at mange med diabetes ikke får, eller får en mangelfull årskontroll. I saken uttrykker Skjellanger bekymring for at dårlig oppfølging av diabetespasienter kan gi alvor lige komplikasjoner på sikt.

Personer med diabetes bør få gratis fotterapi

Hvordan kan vi hindre at personer med diabetes så ofte får sto re problemer med føttene sine? Og i verste fall må amputere?

Det åpenbare svaret er å forebygge at det oppstår vonde sår, og til det tren ger man ofte hjelp. Fotterapeuter med diabetesspesialisering har all den kunnskapen som skal til for å være den hjelpen. Dessverre er det dyrt å bruke dem og det fin nes ingen kompensasjonsord ning.

Slik bør det ikke være, mener Diabetesforbundet, Fotterapeut

forbundet og Norsk interessefag gruppe for sårheling. Vi gikk derfor sammen om å skrive en kronikk som ble publisert i Dagens Medisin 8. juni hvor vi argumenterte for hvorfor perso ner med diabetes bør få refundert én årlig behandling hos fottera peut.

Budskapet i kronikken var at kostnaden knyttet til en slik ord ning vil være langt mindre enn de personlige og samfunnsmes

sige tapene knyttet til vonde sår og i ytterste konsekvens – ampu tasjoner.

Slike ordninger er allerede på plass i flere av nabolandene våre, og i kronikken stilles det spørs mål om hvorfor det satses så lite på forebyggende fotbehandling i Norge.

Kronikken ble mye delt og kommentert i sosiale medier og det er åpenbart at mange med diabetes deler oppfatningen.

FØTTER MÅ PRIORITERES: Vi må satse på forebygging for å hindre at personer med diabetes får vonde sår og i verste fall må am putere, skriver generalsekretær Anne-Grete Skjellanger sammen med lederne i Fotterapeutforbun det og Norsk interessegruppe for sårheling.

Gi en gave som lever videre

Støtter du Diabetesforbundet i testamentet ditt, er du med på å gjøre livet lettere for barn og voksne med diabetes. Vi bidrar med advokathjelp eller dekker inntil 5000 kr til advokatutgifter dersom Diabetesforbundet blir nevnt i testamentet.

Vi hjelper deg gjerne

Tlf: 23 05 18 00 / E-post: arv@diabetes.no Nett: diabetes.no/testament

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Vesterålen

Leder Paul Daljord. 913 61 937 vesteralen@diabetes.no Vest-Lofoten

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108 vestlofoten@diabete

NORD Troms og Finnmark

Leder Bernt Ivar OlsenKristiansen 917 27 906 tf@diabetes.no Alta og omegn

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902 ingvar.hauge@diabetes.no Balsfjord og Malangen

Leder Eva Nyrum. 902 21 438 eva.nyrum@hotmail.no Hammerfest og omegn

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no Harstad og omland

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588 ritaha59@online.no Lyngen og Storfjord

Leder Ture Nilsen. 990 34 468 tnilsen9@gmail.com Midt-Troms

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139 kjelljar@online.no Nordkapp

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442 u-thom@infranord.no Nord-Troms

Birger Johnsen. 959 71 496 birger.johnsen@nordtroms.net Porsanger og Karasjok

Leder Evy Einarsen. 909 98 674 evyein@gmail.com Sør-Varanger

Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389 pekaglud@online.no

Tromsø og omland

Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470 slaatbraten@gmail.com

Nordland

Leder Johnny Snapa 926 55 910 nordland@diabetes.no

Bodø og omegn

Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004 ekj1962@gmail.com Indre Salten

Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com Lødingen og omegn

Leder Grete Pettersen. 907 72 229 grete.pe@online.no Narvik og omegn

Leder Wenche Bolle. 992 42 450 solbolle@hotmail.com Nesna, Lurøy og Træna

Leder Elisabeth Rikheim. 472 31 324 elisabeth.rikheim@gmail.com

Rana

Leder Hanne Iversen. 481 42 219 hai1973@live.no Sør-Helgeland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com Vefsn og omegn

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732 kjelteig@online.no

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder Britt Wenche Berg 986 77 109 troendelag@diabetes.no

Grong og Snåsa

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752 rwa@ronnywollert.no Holtålen, Os og Røros

Leder Gunnar Berg. 926 51 270 andaberg@roros.net Levanger og omegn

Leder Hanne Aag. 976 46 463 aaghanne@gmail.com Namsos og omegn

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no Orkland

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427 midtresortrondelag@diabetes.no Steinkjer og omegn

Leder Åge Wågø. 905 47 180 age.wago@ntebb.no Stjørdal og omegn

Leder Lisbet Buland. 980 84 873. lisbet.buland@gmail.com Trondheim og omegn

Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245 jeanette.grostad@gmail.com Verdal

Leder Leif Haugan. 913 40 335 lemarhau@online.no Ytre Namdal

Leder Åge Husby. 995 14 555 agehusby@hotmail.no

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Forbundsleder Cecilie Waagan Roksvåg cecilie.roksvaag@diabetes.no 414 36 720

Generalsekretær Anne-Grete Skjellanger ask@diabetes.no 408 54 891

Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87

Møre og Romsdal

Leder Jonny Rønning 916 99 812 mr@diabetes.no

• 30. sept.−02. okt. Ungdomssamling, Thon Baronen Hotell, Spjelkavik. For informasjon, kontakt Madelen Roksvåg på tlf. 958 29 608 (etter 15:00) Kristiansund og omegn

Leder Synnøve Betten. 918 53 447 betten@live.no Romsdal

Leder Anton Iversen. 909 96 091 post@antoniversen.no Sykkylven og Stranda

Leder Frode Wærøy. 928 04 046 sykkylvenogstranda@diabetes.no Søre Sunnmøre

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462 rroyset@hotmail.com Ålesund og omegn

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297 i-roerh@online.no

VEST Vestland Leder Bente Margrethe Sannes 988 03 045 vestland@diabetes.no

• 30. sept.−02. okt. Familiehelg, Vestland BFU. Thon Hotel Bergen Airport, Kokstad. Påmeldingsfrist utgått. Askøy

Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518 siv.karlsen@live.no

Bergen

Leder Tharsicah Almenningen. 948 24 441 tharsicah.almenningen@diabetes.no

Flora og Bremanger

Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784 thereselh@hotmail.com

Gloppen

Venke Raad Larsen. 994 95 860 venkeraad@gmail.com

Høyanger og omegn

Leder Vidar Myren. 913 11 283 myrenvidar@gmail.com

Kvam og Jondal

Leder Asle Skogly. 901 88 716 skogasl@online.no Leikanger, Sogndal og Luster

Leder Siri Ringheim Heggenes. 415 30 981 siri.heggenes@gmail.com

Midthordland

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798 ingjerd11@gmail.com Nordfjord

Leder Liv-Sissel Dale. 918 74 868 livao@hotmail.com Nordhordland

Leder Hege Thorkildsen. 466 47 858 heget27@hotmail.com Sunnhordland

Leder Ole Johan Jensen. 404 82 448 olejohan.jensen@hotmail.com Voss og omland

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358 voss@diabetes.no • 07. okt. 18−21. Lavterskelpub på Inside Pub, Uttrågata 42. Aldersgrense 18 år. Øygarden

Leder Øystein Strømø. 907 65 281 oystein.stromo@bkkfiber.no

Rogaland

Leder Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Haugesund og omegn

Leder Wibecke K Holst. 997 76 858 wkholst@online.no Jæren

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884 oddvar.haaland@kleppnett.no Sandnes, Gjesdal og Sola

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658 leif-bjarne.undem@moelven.no Stavanger og omegn

Leder Anne Hinna. 415 67 818 annehinna@outlook.com Strand, Forsand og Hjelmeland

Leder May Helen Olsen. 920 62 748 mayhelenolsen3@gmail.com

SØR-ØST Agder

Leder Bettina Søby Andersen 917 05 692 agder@diabetes.no

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932 trond-stevenfrimanslund@hotmail.no Kristiansand

Leder Arne Skoge. 934 27 170 arne.skoge@wemail.no

• 11. okt. 18−20. Medlemsmøte, Byhallen i Kristiansand, med besøk av diabetessykepleier May Henny Skoland Moen. For informasjon, kontakt arne.skoge@wemail.no Lindesnes og omegn

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com Lister

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954 niare@online.no Vennesla

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208 gaustadbjorg@gmail.com

Øst i Agder

Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042 stale.sjaavaag@gmail.com

Vestfold og Telemark

Leder Wibekke Haugen Hansen 922 80 441 vt@diabetes.no

Innlandet

Leder Karianne Valldal 959 61 099 innlandet@diabetes.no

• 18. sept. 13:30−17:30. Escape Room og pizza. Påmeldingsfrist utgått. Brumunddal

Nord-Østerdal

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317 havardh@snikende.com Odal

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694 tommybrattbo@hotmail.com Ringsaker

Leder Arne Øversveen. 917 43 464 aroeve@online.no Solør

Grenland

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273 ingokje@live.no

Horten og Nordre Vestfold

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612 hortenognordrevestfold@diabetes.no Kragerø og omegn

Leder Helge Uberg. 913 12 079 uberghelge@gmail.com Larvik

Leder Line Engelstad Jacobsen. 982 53 310 line.engelstad@larvik.kommune.no Notodden og omegn

Leder Henrik Bakke. 906 14 454 hebakke@hotmail.no Sandefjord

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169 oeikrist@outlook.com

Stokke

Leder Frank Hamre. 990 02 505 frank.geir.hamre@gmail.com

Tønsberg og omegn

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379 annebrittdamman@hotmail.com

• 2. onsdag hver måned 12−15. Åpent kontor. Midtløkken bo- og servicesenter. Barn og unge i Vestfold

Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707 tkirkhus@hotmail.com

Leder Tove Johansen Rogndokken. 905 87 729 t75johansen@hotmail.com

Elverum og omegn

Leder Reidun Nielsen. 979 53 486 reidunnielsen2020@gmail.com Gjøvik/Toten

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674 heidi.konstanse@bybrua.net

Hadeland

Leder Freddy Sollibråten. 951 33 655 freddy.sollibraaten@gmail.com

Hamar og omland

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167 elsekarinford@gmail.com Kongsvinger og Eidskog Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940 bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

• 14. sept. 18−19. Temamøte med psykolog − hvordan leve med en kronisk sykdom. Frisklivssentralen, Tajeveien 2, Kongsvinger.

• 19. okt. 19−21. Temamøte –matpuslespillet. Frisklivssentralen, Tajeveien 2, Kongsvinger. Bindende påmelding innen 17. okt. tlf. 486 05 940. Land

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795 bnystuen@bbnett.no Lillehammer

Leder Solvor Selenius. 480 68 963 solvor2@outlook.com Midt-Gudbrandsdal

Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231 oledahle@bbnett.no Midt-Østerdal

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209 anneliseskaret@yahoo.no

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148 rolfiottolie@gmail.com Valdres

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198 sivmslet@gmail.com

Viken

Leder May Kværnstuen 416 32 423 viken@diabetes.no

Asker og Bærum

Leder Robert Grefsrud. 480 21 628 robert.grefsrud@gmail.com Drammen og omegn

Leder Terje Karlsen. 930 04 662 terje.karlsen@fellesforbundet.no Follo

Leder Unni Kleppan. 917 21 843 follo@diabetes.no Fredrikstad og omegn

Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980 anne.g-l@jpharo.net Halden og omegn

Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557 reidun.r.a@dukamail.no Hallingdal

Leder Terje Lyseth. 951 62 034 terje.lyseth@e-co.no

Indre Østfold

Leder Line Borgås Karlsen. 402 49 152 lineborgaashagen@gmail.com Kongsberg

Leder Ingar Storholt. 982 63 743 ingar.storholt@elite.as

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Medisinsk medarbeider Trond Geir Jenssen t.g.jenssen@medisin.uio.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug@gmail.com 63 82 45 31

Klinisk ernæringsmedarbeider Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina Skille ninski@nfk.no Tlf: 971 28 840

Lier

Leder May Kværnstuen. 416 32 423 lier@diabetes.no

Modum

Leder Svein Grøterud. 971 74 480 svegr@online.no Moss og omegn

Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com

Nedre Romerike

Leder Cathrine Juul. 469 25 322 cathrine.juul@iss.no

Ringerike

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340 ingeborg.stensli@usn.no

• 10. okt. 18−20:30. Diadilt og pizzakveld, tur til Petersøya. Oppmøte Nordre torg, Hønefoss. For informasjon, kontakt ingeborg.stensli@usn.no

• 24. okt. 18−20. Diabetes og bilkjøring –utfordringer, ansvar og plikter. Foredrag av Inger Myrtvedt, USN, Hønefoss. For informasjon, kontakt ingeborg. stensliv@usn.no

• 22. nov. 08−18. Busstur til Charlottenberg. For informasjon, kontakt ingeborg.stensli@usn.no

Sarpsborg og omegn

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692 marit.heiberg56@gmail.com Sigdal og Krødsherad

Leder Lars Foss. 926 17 096 laf2@online.no Øvre Eiker

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946 nibraath@broadpark.no Øvre Numedal

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105 gunvort.thorsrud@gmail.com Øvre Romerike

Leder Vigdis Elisabeth Karlsen. 900 93 689 vigdistangen1957@gmail.com Østre Romerike

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189 annfjell@hotmail.com Oslo Leder Britt Martha Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Oslo Vest

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693 oslovest@diabetes.no Oslo Øst

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395 bjorn.andresen@jansaugen.no Barn og unge i Oslo

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403 beate@bbglede.no

UNGDIABETES NASJONALT

• 23.−25. sept. Diabetesweekend, Hunderfossen hotell og resort. Påmeldingsfrist utgått.

• 21.−23. okt. Ungdomskonferansen 2022. Clarion Hotell & Congress, Gardermoen. Påmeldingsfrist utgått.

DIABETESFORBUNDET

NASJONALT

• 21.−23. okt. Diabeteskonferansen 2022. Clarion Hotell & Congress, Gardermoen. Påmeldingsfrist utgått.

Trenger du tips til et sunnere kosthold?

Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold.

Se mer på diabetes.no/kosthold

Den gang da

Litt på siden

De viktige tingene

I sommerferien dro jeg og kona på biltur gjen nom Danmark. Hver eneste dag improviserte vi oss fram til et nytt mål, til et nytt avsideslig gende vertshus i en avkrok Gud enten har glemt, eller aldri hadde med i planene. En tur så langt vekk fra både storby, flystreik, para soller og TripAdvisor det er mulig å komme. Med andre ord, ferie.

DEN FORBANNEDE ALKOHOLEN

På tidlig 70-tall skulle man ikke ta seg en fest uten skikkelige samvittighets kvaler. Personer med diabetes var selvsagt ikke noe unntak. I Diabetike ren 4−1972 er det spesielt «diabeti kere» som er overvektige, og de som rett og slett ikke tåler alkohol, som er spesielt utsatt for styggedommens inn flytelse.

(…) Det gjelder for alle mennesker, og da selvsagt også for diabetikere, at alkohol ikke må nytes i for store eller ubegrensede kvanta. Men på toppen av dette kommer at rent bortsett fra dette med karbohydratene og vekt problemene, er det spesielle grunner til at diabetikere skal være varsomme med å nyte alkohol. Det finnes diabe tikere som ganske enkelt ikke tåler alkohol.

(…) Alkoholholdige drikkevare må selvsagt komme inn som en vesentlig del av diet-planleggingen, hvis da dia betikeren ikke velger den enkleste utveien, nemlig å gi avkall på slike drikkevarer. Dette er spesielt viktig for de overvektige, idet den økte kalo ritilførsel må avbalanseres i dieten forøvrig.

Vi hadde leid en akkurat passe stor Citroën Aircross, med akkurat romslig nok plass til helt nødvendig bagasje − og diabetes. Diabete sen kan trenge ganske stor plass, det vet jeg. Ikke utstyret, men blodsukkersvingningene, bekymringene, frustrasjonen, komplikasjo nene. Slik prøver den forbanna diabetesen å tiltre som premissleverandør for både trivsel og alburom. Litt sånn som fyren vi alle har sett på trikken, han som «manspreader» seg over både to og tre seter, som en gretten grevling med lyskebrokk. Diabetesen kan breie seg på samme måte, i en akkurat passe stor bil, på en ellers så akkurat passe fin tur langs Jyllands landeveier.

Plagene tærer ikke konstant, men jeg er konstant på vakt for dem. De ligger der og lur ker under overflaten, klare til å angripe uten forvarsel. Jeg er i alarmberedskap, og jeg over ser alle de viktige tingene som suser forbi bil vinduet. De skakke bindingsverkshusene, dovne gråhegrer og skjeggete patriarker på lastesykkel langs struttende kornåkrer.

«Har vi lyst på en is?» Camilla har fått øye på en bensinstasjon, hun frydes over tanken på å plante tennene i noe søtt og kaldt. Munn hulene våre er tause sanddyner etter gårsdagens pubbesøk, så jeg svinger istemmende inn på stasjonen. Og like plutselig, fra innerst inne i driftssentralen for diabetisk katastrofetenkning:

«Is? Skal blodsukkeret mitt opp i 20 igjen, nå da? Hva om jeg tar for mye hurtigvirkende og får føling? Faen, jeg blir jo så sliten av høyt, og så dårlig av for lavt. Og hvorfor kjente jeg ikke før nå at nevropatien er i ferd med å ete opp føttene mine innenfra, akkurat som i går?»

Tiraden av irrasjonelt tankebråk har satt standarden. Og isen Camilla kommer strå lende ut av bensinstasjonen med, den smaker deretter:

Kvalmende søt, med en bitter bismak av

Atle Egil Knoff Glomstad

rotten banan og gymsal. At den stikkende sola i tillegg får iskremen til å renne nedover armen som vispet klovdyrsvette, gjør ikke opplevelsen bedre.

Vi fortsetter bilturen, Camilla fortsatt i pas sasjersetet, jeg fortsatt i alarmberedskap. Og på utsiden kjemper fortsatt hegrer, bindings verkshus og kornåkrer tappert om min opp merksomhet. På ettermiddagen er vi fremme i den vakre, lille havnebyen Ebeltoft, hvor vi tar inn på et akkurat passe stort vertshus, med en ditto passe hyggelig restaurant. Spisekartet frister med de danskeste av danske smørbrød varianter, altså rugbrød med alt fra fleskestek og roastbiff til rødspettefilet og limfjordkaviar. Felles for slike danske smørbrød, er at du ikke kan se at det faktisk befinner seg ei brødskive under de majestetiske fjellviddene av garnityr.

Men det er én ting på spisekartet Camilla biter seg spesielt merke i. Helt nederst, under listen av smørbrødvarianter, står det et kursi vert sitat i store, bugnende fonter:

«Folk er sjældent blevet lykkeligere af at ærgre sig på forhånd».

Hun lar pekefingeren gli diskret i retning med ordene, samtidig som hun ser lurt på meg og blunker. «Kanskje en liten lærepenge for diabetesen din?», ler hun. Først da slår det meg, beinhardt, at all min katastrofetenkning ikke bare er min, uansett om jeg innbiller meg det. Den er en gjennomsiktig og smittsom «manspreader», den er Murphys lov i strø-for mat. Kanskje spesielt i en akkurat passe stor Citroën Aircross, med akkurat romslig nok plass til det som skal være en perfekt ferie.

Jeg går i meg selv den kvelden, en ganske lang tur …

Dagen etter sitter vi i en av Ebeltofts bro steinsbelagte smågater med hver vår is. Min smaker herlig av perfekt pisket krem, nydelig balansert sødme og pistasjnøtter fra Sicilia. Glovarme solstråler får iskremen til å piple nedover armen som avkjølende balsam. Dette kjennes langt mer helsebringende enn hva verdens beste blodsukkerverdi gjør.

Og se, er det ikke en gråhegre som sitter der og nikker til oss, på toppen av bindings verkshuset ut mot det gamle torget? Jeg nikker tilbake, i takknemlighet over at ingenting hin drer meg i å legge merke til de viktige tingene.

HARDHJERTET FORVEKSLING

Takk for minnegaver

Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:

Knut Sperre

Einar Langset

Kjell Kristiansen

Eivind Hande

Bergliot Løvold

Alf Magne Eikeland

Astri Utkilen

Kostholdsveiledning med Ragnhild

Ønsker du å motta nyhetsbrev om kosthold? Ragnhild Gjevre er Diabe tesforbundets kliniske ernæringsfysi olog. Hun sender ut månedlige nyhetsbrev for å inspirere til mat glede og bidra med råd om blodsuk kervennlige valg i hverdagen.

Du kan melde deg på Ragnhilds nyhetsbrev her: diabetes.no/kost holdsveiledning

Ragnhild er også tilgjengelig på telefon hver onsdag mellom klokka 9 og 12 for medlemmer i Diabetesfor bundet. Har du spørsmål om kost hold, kan du ta kontakt på telefon 23 05 18 00.

YNDEFULL GAME SNOP ÅRVÅKEN BAGATELLMESSIGE

BETENKELIGHETER

SMAKE PÅ RETTENE FARTØY DANSK BY SØRGE FOR HYGGE FINNE SEG I 3,14 SYDFRUKT

DYR

DAGLIGSPRÅK TROPISK FRUKT JEG

KORREKS NÆRMEST FOREGÅENDE PLUTSELIG FORANDRING ROVFUGL DEMPE PÅLEGG UVITENHET

LITEN BIT STRESS

INNLANDSSTAT I ASIA

STYRTREGNE HESTEBASERT SHOW

VOLDSOMT SINNE UTYDELIG PÅLEGG

SCENESTYKKE LIKE SVÆRT GODT LOVORD TIL VÆRS

RIDETUR KRUMBØYD LEVENDE ORGANISME

FØLE VILTER FYR

SOSIAL MØTEPLASS LEGGE FREM EN IDÉ

FLOKKDYR HUSKE VARMEKILDE KLÅ SKIP I FØLGE

KIKKE PARDANS

REDUSERE EKSPEDISJON LAKKSKADE BILDE FORELDER KVEG FORANKRING GUFFE LEKKER GOSSE SEG FIOLIN ANGÅENDE

HELSERELATERT INFO OVNSAVFALL TIPPE

SIKRINGSANORDNING BENEKTELSE PÅFØRE SKADE

Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en lommelykt.

Frist: 5. oktober

Navn:

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller donasjon til diabetesforskning eller opplæring? Benytt bankgiro 7058.05.09035. Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Adresse:

Vinnere av DiabeteX 3 2022

Arne Christoffersen, Leknes Lajla Lind, Oslo Herdis Nilsen, Harstad

Diabetes

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter

Før 1922 var diabetes type 1 en døds dom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet ar beid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet. 1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon. Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse.

1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.

1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangs sprøyter og kanyler refundert.

1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet.

Med din hjelp fortsetter vi kampen

Støtt kampen for et godt liv med diabetes. Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stott-oss

2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang tilinsulinpumper og sensorer.

2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris.

2021 - Norges første TV-sendte innsamlingsaksjon til inntekt for diabetesforskning.

Les mer på diabetes.no/100