Diabetes nr 4 2018

NR. 4 / SEPTEMBER 2018 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

PENSJONISTEN

STUDENTEN

– Diabetesen skal tilpasses livet og ikke omvendt.

– Bli kjent med noen andre som har diabetes.

SIDE 20

SIDE 8

Våre beste diabetesråd MAMMAEN

PASIENTEN

– Det gjelder å porsjonere informasjonen i passende doser.

– Det er gøyest å være optimist.

SIDE 36

SIDE 14

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem

Designet for en friere hverdag

Accu-Chek® Insight-insulinpumpesystem er designet for enkel og diskré insulinpumpebehandling, og for å ledsage deg i din hverdag.

• Ferdigfylte insulinampuller • Attraktivt design og intuitiv brukerflate • Full kontroll over insulinpumpen ved hjelp av den smarte Accu-Chek® Aviva fjernkontrollen med trykkskjerm i fullfarge Velg en intuitiv diabetesbehandling som passer ditt liv.

Les mer om våre produkter på www.accu-chek.no ACCU-CHEK, ACCU-CHEK AVIVA INSIGHT and ACCU-CHEK INSIGHT er varemerkene til Roche. 57792-V001-0617 © 2017 Roche Diabetes Care

Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510 www.accu-chek.no

ACCU-CHEK og ACCU-CHEK MOBILE er varemerkene til Roche. © 2018 Roche Diagnostics. 77303-V008-0818.

Blodsukkerapparatet som er strimmelfritt, enkelt og smart.

STRIMMELFRI TEKNOLOGI

Strimmelfrie Accu-Chek Mobile.

• Sikkerhetsfaner - For enklere og korrekt måling • 50 tester på et langt bånd • Klargjør hver nye test automatisk.

Den nye testkassetten har to nye fordeler: • Enda bedre nøyaktighet for pålitelige resultater som du kan stole på • Forbedret bruk - takket være de nye sikkerhetfanene Finn ut mer om strimmelfrie Accu-Chek Mobile på www.accu-chek.no Roche Diagnostics Norge AS PB 6610 Etterstad, 0607 Oslo Accu-Chek Kundestøtte tlf. 815 00 510 www.accu-chek.no

HVORFOR STIKKE NÅR DU KAN SKANNE?

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

FreeStyle Libre gir: Pris per sensor

• Dine glukoseverdier ved en enkel scanning1 • En smertefri skanning i stedet for gjenntagende fingerstikk1 • Et komplett glykemisk overblikk2 som støtter behandlingsbeslutninger Les mer på freestylelibre.no

Avleser og sensor kan kjøpes fra vår webshop freestylelibre.no

Trådløs sensor og avleser

Skanning av sensor krever ikke lansetter.

Ved bruk hos barn (alder 4-17) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene.

1 I perioder der glukosenivåene endrer seg raskt, er det ikke sikkert at glukosenivåene i den interstitielle væsken gir en nøyaktig gjenspeiling av glukosenivåene.

I slike tilfeller og i tilfeller der systemet rapporterer hypoglykemi eller overhengende hypoglykemi, eller der symptomene ikke stemmer overrens med avlesningene, er en fingerstikktest med glukosemåler påkrevd.

2 For å få et komplett glykemisk overblikk skal sensoren skiftes ut hver 14.dag, og sensoren skal avleses minst hver åttende time.

FreeStyle related brand4/2018 marks are trademarks of Abbott Diabetes Care, Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre170096/ November 2017.

4 and DIABETES www.freestylediabetes.no

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

kr. 599,inkl. mva.

FRIHET TIL Å UTFORSKE UTEN * LANSETTER

4 år med FreeStyle Libre i Norge I august 2014 ble FreeStyle Libre presentert for norske helsemyndigheter.

Siden da har FreeStyle Libre blitt lansert og fått nasjonal refusjon i Danmark, Sverige og Finland. Men hva med Norge?

Skan koden eller besøk www.freestylediabetes.no for brevet og kronologien som gir deg oversikt over reisen FreeStyle Libre har vært på gjennom helse-Norge.

FLASH GLUCOSE MONITORING SYSTEM

FreeStyle Libre. Hvorfor stikke når du kan skanne?**

Ved bruk hos barn (alder 4-12) forutsetter det at en omsorgsperson på minst 18 år overvåker og er ansvarlig for å overvåke, håndtere og hjelpe barnet med å bruke FreeStyle Libre-systemet og tolke systemverdiene. * Skanning av sensoren krever ikke lansetter ** Fingerstikkmåling med en blodsukkermåler må utføres når glukosenivåer endres raskt og glukosenivåene i interstitialvæske kanskje ikke gjenspeiler nøyaktig blodsukkernivåene, eller hvis hypoglykemi eller forestående hypoglykemi rapporteres av systemet, eller når symptomene ikke stemmer overens med systemets resultater.

FreeStyle, Libre and related brand marks are trademarks of Abbott Diabetes Care Inc. in various jurisdictions. © NOFSLibre180070(1)/August 2018

DIABETES 4/2018 5

www.freestylediabetes.no

+47 800 87 100 · Abbott Norge AS · Abbott Diabetes Care · Martin Lingesvei 25 · 1364 Fornebu

LEDER

NR. 4 / SEPTEMBER 2018 / DIABETESFORBUNDET / DIABETES.NO

PENSJONISTEN

– Diabetesen skal tilpasses livet og ikke omvendt.

SIDE 20

STUDENTEN

– Bli kjent med noen andre som har diabetes.

SIDE 8

Våre beste diabetesråd MAMMAEN

Velkommen til nytt blad

S

om du allerede har sett, har Diabetesforbundets medlemsblad fått en solid ansiktsløftning.

I prosessen hit fikk vi med oss mye positiv tilbakemelding i en stor leserundersøkelse. Denne har vi bygget videre på når vi nå sjøsetter et blad som forhåpentligvis vil styrke sin posisjon som både den største medlemsfordelen og den viktigste informasjonskilden. Takk til alle dere som tok seg tid til å svare!

Det passer godt med nytt blad akkurat nå. 30. september er det 70 år siden Landsforeningen for sukkersyke ble stiftet – det som i dag er Diabetesforbundet. Jubileet markeres naturligvis også her. Blant annet møter du Jan-Helge Jakobsen, som hadde hatt diabetes i tre år da foreningen ble stiftet. I dag har han mer komplikasjoner enn de aller fleste, men han er ukuelig optimist.

Slik skal Diabetes også speile hverdagen med diabetes: på både godt og vondt. Som i livene våre med diabetes, handler det om kontraster og balanse.

I denne utgaven skriver vi om forskning som viser at tidlig debut henger sammen med kortere levealder. Men: Det ligger godt håp i forskning og nye hjelpemidler. Det gjør det også i en god skolestart og en vellykket sommerleir

for ungdom – som du også kan lese om.

Diabetesmangfoldet er voldsomt: ❱ Fra type 2-eren som nettopp har fått diagnosen og holder medisinene unna med fysisk aktivitet og lurt kosthold, til type 1-eren som sliter med et uforutsigbart blodsukker som stadig sender henne inn i følinger og syreforgiftninger. ❱ Fra barnet med pumpe på magen, via kvinnen med barn i magen, til 80-åringen på sykehjemmet med for lite mat i magen. ❱ Fra engasjerte tillitsvalgte og viktig helsepersonell til pratsomme politikere og trege byråkrater, fra kostholdsråd og treningstips til nye medikamenter og ditto teknologi, fra små og store forskningsframskritt til viktige rettigheter.

Det er en spennende verden å jobbe i.

Gjør den gjerne enda mer spennende gjennom å komme med tips, ideer, meningsytringer og personlige tekster.

Dette er deres blad, medlemmenes blad.

PASIENTEN

– Det gjelder å porsjonere informasjonen i passende doser.

– Det er gøyest å være optimist.

SIDE 36

SIDE 14

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18.

Telefon: 23 05 18 00.

Epost: diabetes@diabetes.no Redaktør: Sven Grotdal, 928 93 304, sven.grotdal@diabetes.no Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, 995 01 613, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no Årgang: 69, ISSN 1502-1424 Opplag: 31.450 Layout: Mediamania.no Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images og Shutterstock Forsidebilder: Erik M. Sundt, Johan Prestvik og Eivind Senneset.

Sven Grotdal

OPPLAGSKONTROLLERT

MED ANDRES ORD «For personer med diabetes type 2 bør insulin aldri brukes som en trussel; det oppleves som et tegn på mislykkethet.

Fjern skylden fra samtalen, vi vet at insulinproduksjonen hos personer med diabetes har en tendens til å synke.»

«Noen forskere påstår at intense søtstoffer i mat og drikke kan føre til økt vekt, selv om stoffene ikke inneholder kalorier. En systematisk forskningsgjennomgang viser at det ikke er støtte for påstanden.»

Ashley Ng (@HangryPancreas) på Twitter

Folkehelseinstituttet (@Folkehelseinst) på Twitter

6 DIABETES 4/2018

«Jeg er ganske forvirret over hvorfor man i Norge må aktivt bli organdonor, heller enn å aktivt registrere seg som ikke-organdonor. Jeg tror det er trygt å anta at 0 % av mennesker vil bekymre seg for å beholde organene sine etter man har dødd.»

Martin Svendsen (@martinsvends1) på Twitter

Nr. 4 2018 FASTE SPALTER: Min diabetes SIDE 8

Global diabetes SIDE 38

Matnyttig SIDE 41

Finn formen med Kristin SIDE 48

Diabeteslinjen SIDE 52

Den psykologiske siden SIDE 56

Forbundsnytt SIDE 67

Kalender og kontakter SIDE 78

Litt på siden SIDE 82

Den evige optimisten Jan-Helge Jakobsen (79) har hatt diabetes type 1 siden 1945 og må stort sett holde seg til godstolen etter en rad med komplikasjoner. Men latteren sitter løst.

SIDE 14

Får fly helikopter

Kake til jubileet

Lille frøken dia

Torbjørn Dahl har kjempet en kamp for å få fly helikopter. Og ser ut til endelig å ha vunnet fram.

Blogger, forfatter og programleder Ida Gran-Jansen har laget kake til Diabetesforbundets 70-årsjubileum.

Diabetesmamma Pia Marie Lerseth er ny spaltist. Hun følger datteren – og begynner med skolestart.

SIDE 28

SIDE 46

HØYT OG LAVT, SIDE 36

SAGT I DETTE BLADET «Jeg tror dessverre mange vegrer seg for å bli medlem i Diabetesforbundet rett og slett fordi de ikke vil bli minnet om sykdommen sin.»

«I tillegg til bedre og langt enklere brukerutstyr, er etableringen av lokalforeninga den enkelthendelsen som har hatt størst positiv betydning for meg.»

«Rådene til personer med diabetes med tanke på økt kreftrisiko, er de samme som rådene for å forebygge hjerte- og karsykdom.»

BJØRNAR ALLGOT PÅ SIDE 12

TORGEIR GAARE PÅ SIDE 19

TROND GEIR JENSSEN PÅ SIDE 50

DIABETES 4/2018 7

MIN DIABETES KAIA JOHANSEN 24 ÅR. Type 1 siden 2008.

Student. Fra Tromsø, bor i Oslo.

BRUKER: Medtronic 640 pumpe og Enlite sensor, penn og fingerstikk om sommeren.

SISTE HBA1C: Husker ikke helt, mellom 6,9 og 7,1 %.

8 DIABETES 4/2018

HUSKE, MÅLE, VELGE ...

Jeg må alltid planlegge Kaia Johansen fikk diabetes type 1 da hun var 14. Faren mente det var det som kunne feile henne og gikk og la seg, og Kaia satt oppe hele natten og googlet. Dagen etter gråt også legen da diagnosen ble stilt.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO ERIK M. SUNDT

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

– Det er vel ikke noen enkeltutfordring, heller summen av alle de små utfordringene: å huske, å velge riktig dose, planlegge … Det kan bli litt mye i perioder, ganske overveldende. Når det blir vanskelig, er det vanskelig!

– Hvordan takler du det?

– Jeg takler det sikkert litt dårligere enn jeg liker å tenke. Jeg har gått fra bare penn til bare pumpe og så til pumpe og sensor, og i sommer har jeg brukt penn igjen. Da føler jeg meg på et vis friere, samtidig som jeg vet at jeg ikke har så god kontroll.

Men jeg er ganske glad jeg hadde ungdomstiden min uten sensor, selv om jeg har bedre HbA1c nå.

Jeg var friere fordi jeg ikke visste.

– Hva motiverer deg?

– Jeg fikk en knekk for et års tid siden, da jeg leste at vi med type 1 i snitt har ti års kortere levetid.

Men det er kanskje ikke sånn nå, med bedre utstyr.

Selvfølgelig handler det om å unngå følinger, men det er nok langtidsperspektivet jeg frykter, mer nå enn før, når jeg er blitt litt eldre. Ikke sånn at jeg går hver dag og er redd for det!

– Hvordan påvirkes psyken din, tenker du?

– Jeg er blitt mer selvstendig. Og mer kontrollfreak; enda mer, får jeg kanskje si. Jeg må alltid planlegge.

– Det er lett å tenke at utdanningen din (som klinisk ernæringsfysiolog, journ.anm.) har noe med kontrollbehovet å gjøre …

– Ja, det har det. Men ikke bare. Jeg har alltid lest meg opp på og vært interessert i mat og kosthold.

KAIAS 3 GODE RÅD 1 Spis fornuftig og selvfølgelig i forhold til insulinmengden

2 Ikke stress og la diabetesen bli altoppslukende

3 Bli kjent med noen andre som har diabetes

Jeg har lært meg mye om hvordan maten påvirker blodsukkeret, og blitt veldig klar over hva jeg spiser.

– Hva med fysisk aktivitet?

– Jeg vet jo at det er lurt å gjøre noe i hvert fall annenhver dag, men det er nok mer en ekstra «Dette burde du ha gjort.»

– Hva har du møtt av uvitenhet og fordommer?

– Jeg synes ikke noe om ordet «sukkersyke», da gir jeg beskjed. Og så hender det at det er litt vanskelig å få andre til å forstå at selv om jeg bare drikker sukkerfri brus, så kan jeg ta meg et kakestykke. Det er jo nettopp derfor jeg kan det …

– Hvor åpen og synlig er du?

– Jeg forteller gjerne hvis noen spør, som på flyplassen forleden, da jeg målte meg i fingeren, og han ved siden av lurte på hva det var for noe. Hvis jeg må sette insulin, så bretter jeg opp og gjør det, uansett hvor. Men jeg har ikke smykke eller tatovering, som jeg vet mange andre har.

– Hva er det verste du har opplevd?

– Jeg kom fra USA da jeg var 15 og glemte at det var tidssoner, så jeg gikk inn i natten hjemme med dobbel dose middels langtidsvirkende. Jeg sto plutselig på rommet til foreldrene mine og så tomt ut i luften. Da var jeg så lav at jeg mistet 24 timer; jeg husker ingenting fra dem.

– Og det beste?

– Det har ikke helt med diabetesen å gjøre. Jeg vil svare Ungdiabetes, engasjementet og de mange vennene der. Jeg sitter på tredje året i Ungdiabetes nasjonalt og ser at jobben min der har betydd noe for andre.

DIABETES 4/2018 9

KORTNYTT

Færre med høy HbA1c Diabetespoliklinikker på 13 sykehus er med på et prosjekt for å få ned andelen pasienter med HbA1c over 9 % (75 mmol/mol). 11 av dem har hatt en tydelig nedgang siden prosjektet startet i februar i fjor. Leger og sykepleiere fra de 13 sykehusene har vært samlet på Gardermoen fire ganger, til blant annet workshops, i regi av NOKLUS og voksendiabetesregisteret.

– Det er veldig stor entusiasme i gruppen, sier prosjektleder Tone Vonheim Madsen til Diabetesfag, Diabetesforbundets blad for helsepersonell.

HbA1c-overgang gir helt nye tall HbA1c – det såkalte langtidsblodsukkeret – skal ikke lenger måles i prosent. 30. september skjer overgangen til mmol/mol, i tråd med praksis internasjonalt. Alle laboratorierapporter vil da bruke den nye målenheten.

Tallene blir helt annerledes enn de som har vært brukt til nå. Eksempelvis er dagens 7 % tilsvarende 53 mmol/ mol, mens 9 % blir 75 mmol/mol. Mer informasjon finnes i en annonse på side 35 i dette bladet, sammen med et kort der gamle og nye tall er listet opp.

HbA1c er et uttrykk for mengden glukose som har bundet seg til hemoglobin i de røde blodlegemene. Nå handler det altså om mengde og ikke prosentandel.

Fastleger oppsøkes med diabetesinfo Rydder opp i enheter Legemiddelverket rydder opp i styrke- og enhetsbetegnelsene IE og E for insulin. IE gjelder nå bare for humant insulin, E for analogene. Tidligere ble norsk betegnelse og forkortelsen E (Enhet) brukt i stedet for IE (Internasjonal Enhet), for å unngå mulig forveksling mellom I-en i IE og et 1-tall.

10 DIABETES 4/2018

Med tre millioner bevilget over statsbudsjettet skal fastleger landet rundt få uavhengig informasjon om legemidler for diabetes type 2 i høst. Slike kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter, KUPP, innebærer 15–20 minutters besøk, gjennomført av lege eller klinisk farmasøyt.

Tidligere har NSAIDs og antibiotika vært tema, nå skal kampanjen gi fastlegene

oppdatert informasjon om nyere diabeteslegemidler, støtte ved valg av blodsukkersenkende behandling og tips om oppfølging av pasientgruppen, skriver Dagens Medisin. Målet er to kampanjer i året og besøk hos alle legekontorer som ønsker det. Så langt har 1500 fastleger fått invitasjon. Erfaringsmessig sier få nei, og da skylder de på tidspress.

Prøveprosjekt med spørreskjema Diabetespasienter ved Haukeland

om psykososiale og følelsesmes-

Universitetssykehus i Bergen kan

sige utfordringer kan være nyttig

svare på et spørreskjema om livet

for å identifisere problemområder

sitt med diabetes mens de sitter

og bedre behandlingsresultatene,

på venterommet. Såkalte pasient-

mener forskerne. Snart vil pasien-

rapporterte målinger (PROM) bru- ter ved SUS i Stavanger få tilsendt kes stadig mer i både klinisk

PROM elektronisk, via Helse Norge

praksis og forskning, og i et prøve- eller Digipost. Når spørsmålene er prosjekt på Vestlandet er diabetes

besvart elektronisk hjemmefra, vil

tema – i DiaPROM.

de kunne lastes ned i pasientens

Å spørre personer med diabetes journal på sykehuset.

Rekordmange venter på ny nyre Ventelisten for pasienter som venter på ny nyre er lengre enn noen gang. Donasjons- og transplantasjonstallene fra Rikshospitalet for første halvår i 2018 viser at 363 pasienter da ventet på en nyretransplantasjon, det høyeste tallet noensinne. I løpet av de siste seks årene har ventelisten økt med hele 87 prosent. Økningen kommer av en nedgang i antall donasjoner.

I juni gjorde Direktoratet for e-helse det mulig å uttrykke sin vilje til organdonasjon i kjernejournalen, som ligger på helsenorge. no

CGM for koala En koala i San Diego Zoo har fått hjelp til å regulere blodsukkeret sitt med CGM, nærmere bestemt en Dexcom G6. Koalaen Quincy ble diagnostisert med diabetes type 1, og eksperter fra flere fagfelt gikk sammen om å finne en løsning.

Koalaer sover normalt om dagen og er ensomme dyr. Personalet i dyreparken håper den nye sensoren vil gi dem mer detaljert informasjon om Quincys blodsukkernivå, samtidig som det reduserer antall ganger de trenger for å forstyrre ham. Foto: Christina Simmons, San Diego Zoo

Ny GLP1insulin-miks En ny kombinasjon av GLP1analog og langtidsvirkende insulin er på det norske markedet. Novo Nordisk har hatt Xultophy en stund – en miks av Vicotza og Tresiba.

Nå har Sanofi-Aventis fått på plass Suliqua, som kombinerer Lyxumia og Lantus. Både Xultophy og Suliqua er indisert bare for diabetes type 2.

Praterobot om svangerskapsdiabetes I en pratetjeneste på nettet gir en robot informasjon til gravide om svangerskapsdiabetes. Dina er en kunstig intelligens (AI) som er utviklet av en bredt sammensatt faggruppe – som en trygg og erfaren jordmor. Hun ble tatt i bruk i Bergen og andre vestlandskommuner på forsommeren, og planen er at hun skal bli nasjonal i 2019.

Prateroboter – såkalte chatbots – er i bruk også på andre helseområder, men Dina er den første som er på jobb i norsk helsetjeneste.

Foto: Kristin Straumsheim Grønli DIABETES 4/2018 11

DIABETES: Den blå ringen er et internasjonalt symbol for diabetessaken. Bjørnar Allgot har den gjerne på jakkeslaget også. Foto: Erik M. Sundt

Pasient- og samfunnsaktør jubilerer Fra pasientorganisasjon til diabetesorganisasjon. Fra lydighet til selvstendighet. To helt sentrale skifter i Diabetesforbundets 70-årige historie, mener generalsekretær Bjørnar Allgot.

TEKST SVEN GROTDAL

S

elv har Allgot hatt diabetes type 1 i 46 år og vært ansatt i det som nå heter Diabetesforbundet i «bare» 26 av dem.

Men han vet hvilke røtter Diabetesforbundet anno 2018 har vokst ut fra.

– Da Landsforeningen for sukkersyke ble stiftet for 70 år siden, var det for å skape nettverk for personer med diabetes og deres pårørende, og for å starte kampen for god tilgang til hjelpemidler og behandling. Kunnskapen var det veldig dårlig med, og blant annet kunne foreldre for første gang møtes for å lære av hverandre. Arbeidet da var veldig behandlings- og pasientfokusert. På 1990-tallet gikk vi over til å bli en diabetesorganisasjon. Vi aktiviserte oss utenfor det medlemsbaserte og begynte å sette diabetes på dagsorden. Vi ble en samfunnsaktør.

Diabetesforbundet har blant annet gått i spissen på offentlig/frivillig samarbeid, mener han og trekker Diabeteslinjen fram som et eksempel. Den er for alle og ikke bare for medlemmer.

– Staten betaler for det. Vi gjør det!

SMÅ OG STORE KAMPER Det offentlige betaler derimot ikke for FGMløsningen FreeStyle Libre, påpeker han. Og slik har det vært opp gjennom historien: Små og store kamper for refusjoner og rettigheter som i dag er selvfølgelige. Først i 1977 ble utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert, og det gikk ytterlige sju år før testmateriell for blodsukkermåling ble godkjent for refusjon …

– Vi har mange vunne kamper, men også noen tap, sier Allgot og sikter spesielt til en 12 DIABETES 4/2018

forenkle, formidle …

– Like fullt har medlemstallet en periode gått ned, for så å ikke stige nevneverdig?

– Ja, dessverre. Og det tror jeg det er flere grunner til. Det er ingen tvil om at samfunnet er mer individualisert, at fellesskapet står svakere. Og det er nok også flere som ikke opplever oss som relevante i den store flommen av informasjon. Det betyr at vi blant annet må bli mer synlige på at vi kjemper for rettigheter og har utviklet mange medlemsfordeler; at du faktisk får mye igjen for å være medlem, sier generalsekretæren.

sak han betegner som vond: Fjerningen av særfradraget for økte utgifter, et tema som red Diabetesforbundet som en mare i mange år.

– Førerkortsaken kunne også blitt veldig vond. Der kastet vi oss rundt da vi så forslaget til innstramninger og vant en veldig viktig seier. Nær 50.000 med diabetes kunne ha LYDIGHET OG SELVSTENDIGHET mistet lappen. Men det ble aldri presentert «Fra lydighet til selvstendighet» er allerede noen god grunn til å stramme inn, og vi nevnt. Det startet tidlig på 1990-tallet, og for spilte fagkortene våre godt. Også vi mener Bjørnar Allgot er dette intet mindre enn en selvfølgelig at trafikksikkerheten må settes revolusjon; det har gått fra slagord til bølge, øverst. Og glukosemåling med trendpiler som han sier det. er jo et trafikksikkerhetskompass, sier Samtidig har ordet «egenbehandling» han og trekker dermed tråden tilbake fått stadig tydeligere valør og sterkere til det som i dag er Diabetesmening, og i dette ligger også forbundets store kampsak: psykologiens inntog i diabeVi skal være refusjon på FreeStyle Libre. kunnskapskilde tesbehandlingen.

– Det var en annen revolunummer én. Det sjon på 90-tallet: Det er lov å INFORMASJON OG er oss man kan føle noe. Folk med diabetes KUNNSKAP I overgangen fra pasientorgahar både kropp og sinn. Nå er stole på. nisasjon til diabetesorganisadet også tatt med som et eget sjon ligger også stadig mer kapittel i behandlingsretinformasjon og deling av kunnskap. Diabeningslinjene, og det er selvfølgelig veldig bra. tesforbundet har i dag en godt besøkt nett– Langt fra alle har et godt eller greit forside og flere enn 30.000 følgere på Facebook, hold til diabetesen sin, tenker du? brosjyremateriellet utvides og oppdateres – Ja, og det er det viktig å erkjenne. Jeg fortløpende, medlemsbladene er viktige … tror dessverre mange vegrer seg for å bli – Vi skal være kunnskapskilde nummer medlem i Diabetesforbundet rett og slett én. Det er oss man kan stole på. Det er vi som fordi de ikke vil bli minnet om sykdommen er den troverdige og uavhengige kilden til sin; det gir dem ulyst og negative følelser. Vi kunnskap om diabetes. Dette er enda viktimå også være forbundet for dem som ikke vil ha diabetes, proklamerer Bjørnar Allgot gere i en tid der så mange «informerer» om diabetes, som det også kommer fram i ny i jubileumsåret. forskning (se mer side 74. red.anm.). Den Han tror at ett godt svar på det å bidra til viser at det er sterkt behov for oss. Og i den at alle har et nettverk der de kan treffe andre foreslåtte strategien for de neste årene skal vi «i samme båt». være enda spissere og tydeligere. Forsterke, – Ingen bør være alene.

MØT NOEN SOM HAR HATT DIABETES LENGE – BLA OM ›

Verdi gjennom nyskapning

HAR DU DIABETES TYPE 2 HAR DU ØKT RISIKO FOR HJERTE-KARSYKDOM

diabetes hjerte.no

Spør din lege

Les mer på diabeteshjerte.no

DIA180118

Har du alt under kontroll?

Boehringer Ingelheim Norway KS Postboks 405, 1373 Asker Tlf: 66 76 13 00

14 DIABETES 4/2018

Blind

kjærlighet – 60 år, tenk det, ler Jan-Helge Jakobsen lykkelig til kona Eli. Så lenge har de vært sammen, i 73 år har han hatt diabetes. I mange av dem har han vært blind.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO EIVIND SENNESET

S

SAMMEN: – Jeg har hatt gode folk rundt meg hele veien, sier Jan-Helge Jakobsen og tenker spesielt på kona Eli.

annsynligvis fikk Jan-Helge Jakobsen diabetes type 1 mens det fortsatt sto tyske styrker i Norge. Først da det kom «mat, for å si det sånn» på bordet sommeren 1945, ble sykdommen åpenbar.

I hvert fall var det slik en lege så det. Da hadde seksåringen allerede gått sine helt egne veier for å slukke den ustoppelige tørsten: – Jeg begynte å gå på kjøkkenet om natten for å drikke. Men far var streng, og han ville ikke ha noe av all denne drikkingen. Så han stengte hovedkranen. Da tok jeg med meg en kopp, trakk i snoren og drakk reint vann fra dosisternen på veggen i stedet, minnes han med et lite smil i dag.

Hos farens bedriftslege på Jernbanen endret Jan–Helges urin farge til brun i et reagensrør over gassflamme, og dermed bar det rett inn på sykehus, der den livate seksåringen ble liggende til sengs hele den første uken.

Tre år senere ble Landsforeningen for sukkersyke stiftet, det som i dag er Diabetesforbundet. Jan-Helges mor var blant de aller første medlemmene.

– Det ble avertert i BA (Bergens Arbeiderblad, journ.anm.), og mor gikk jo dit. Hun ville ha meg med. Så vi lærte litt helt fra begynnelsen av.

Bortsett fra noen år med dårlig råd, har jeg vært medlem siden.

KOMPLIKASJONER I godstolen hjemme i stuen høyt i Sandviken i Bergen, med flott utsikt over Byfjorden for dem som kan se den, oppsummerer Jan-Helge Jakobsen et diabetesliv de aller færreste får oppleve noe i nærheten av. I dag er både kunnskapen, medisinene og hjelpemidlene på et helt annet nivå og i en helt annen klasse enn på slutten av 1940- og langt inn på 1950-tallet, og 79-åringen er veldig klar på at de første årene var de «farligste».

– Jeg tror vel jeg har ligget for høyt fram til HbA1c kom inn i bildet (tidlig på 1980-tallet, journ.anm.). De som får diabetes i dag, vil aldri få det som meg!

Status fire måneder før han fyller 80 (på julaften) er kort fortalt som følger: Nesten blind, cirka 20 prosent nyrefunksjon, én amputasjon opp til DIABETES 4/2018 15

UNG: Bildet av Jan-Helge som kjekk ung mann har fast plass på en kommode i gangen.

kneet, den andre til rett under ankelen, hjertesvikt med vann i lungene etter fire infarkt.

– Du er jo en vandrende diabeteskomplikasjon, sier vi litt spøkefullt og innser at ordbruken kanskje ikke er helt heldig, tatt i betraktning at han for det aller meste sitter i den brune skinnstolen sin, når han ikke stavrer seg av gårde på to proteser med rullatoren foran seg.

– Litt mer mot høyre, guider Eli mildt.

– Jeg vet det, svarer han og lar den ene hånda gli over hyllekanten mot kjøkkenet.

IKKE SÅ MYE Å KLAGE OVER Trygt tilbake i stolen, der blant annet en USA-importert blodsukkermåler med tale, en fingerstikker og en Daisy-spiller har sine faste plasser godt innenfor armlengdes avstand, samler han seg og får igjen pusten.

– Jeg har vært heldig. Jeg har ikke så mye å klage over, kommer det.

Kombinasjonen av spørsmålstegn og utropstegn i ansiktene våre kan han ikke se.

– Jeg har hatt gode folk rundt meg hele veien. Det har betydd veldig mye, sier han med et smil mot Eli. Og: – Det er veldig få som liker å høre på klaging. Jeg har hatt ett motto i livet: Det er gøyest å være optimist. Og trøstefull overfor andre som ikke har den evnen. Verken diabetesen eller synstapet har hindret meg. Jeg har vært i Kenya og Tanzania, reist USA rundt, vært på cruise, besøkt radioamatører på Orknøyene …

FRA FOTO TIL SENTRALBORD Jobben som reklamefotograf måtte han derimot gi slipp på. Den lot seg ikke forene med et syn som begynte å svekkes allerede da han var midt i 30-årene. I stedet ble det etter hvert 30 år i Hordaland fylkeskom16 DIABETES 4/2018

FRILUFTSMANN: Jan-Helge har vært aktiv friluftsmann og speider, her på skitur i 1955.

mune, der han betjente sentralbordet alene med på det meste flere enn 700 ansatte å holde rede på.

– Men før jeg ble tilbudt den jobben, hadde jeg vært innom Sykekassen. Der sa de at «Kan du ikke like godt søke uføretrygd? Du kommer jo aldri tilbake i jobb igjen.» Jeg ble sint som en tyrk. Jeg ga klar beskjed om at jeg ikke ville belaste samfunnet på den måten, og at det var plenty med jobber synshemmede kan gjøre.

Noe av den samme holdningen ga en lege uttrykk for omtrent på den tiden da Eli kom inn i bildet. Hun «tok ham» selv om legen trodde han bare kunne garantere at Jan Helge ble 40.

– Nå er han nesten dobbelt så gammel.

Tenk det, smiler hun fra stolen i bordenden.

RADIOAMATØR Telefonen ringer, og hjemmehjelpen får beskjed om at nei, de trenger ikke å komme i dag.

Innrykket av journalist og fotograf gjør at det heller ikke er blitt plass til den daglige praten med andre radioamatører klokken halv ti. Hver morgen setter Jan-Helge seg inn i hulen sin, til venstre innerst i gangen, der opptil 14 andre radioamatører er på og klare for en prat om dette og hint. I samme slengen hører han gjennom epostene sine.

– Her får ingen komme inn og flytte på noe. Det ser sikkert ut som et kaos her inne, men jeg vet hvor alt er, i hvert fall nesten, sier han og leter seg enkelt fram til knappene for å gi oss en liten demonstrasjon.

Slik er Daisy-spilleren på stuebordet også; en CD-spiller som er enkelt konstru-

Det er veldig få som liker å høre på klaging.

Jeg har hatt ett motto i livet: Det er gøyest å være optimist.

DIABETES 4/2018 17

MANØVRERING: Jan-Helge kan strekket mellom godstolen og radioamatør-hulen godt. Eli følger med.

ert spesielt for blinde og svaksynte. Her hører han på bøker, og her får han med seg hele Diabetes-bladet, takket være innlesing hos KABB (se mer i høyre spalte).

– Men jeg måtte ringe inn og be om å få lest inn annonsene også. Det kan jo hende de er interessante!

RADIOAMATØR: Så godt som hver morgen er Jan-Helge på luften sammen med andre radioamatører.

det var så som så med blodomløpet i den andre foten også, så jeg hadde jo ikke trodd det skulle gå nesten 30 år før den også måtte tas.

LURTE KONTROLLENE Men, som han sier det selv: Han har vært tenåring, han også. Den gangen, tidlig på 1950-tallet, ble blodsukkeret målt fire ganFRILUFTSMANN OG SPEIDER Jan-Helges verden anno 2018 er godt ger i året. Han visste godt at det bare var tilrettelagt, milevis unna hva den var å skjerpe seg de siste dagene før konfor rundt 70 år siden. Da tiltrollen, så ville verdiene være brakte han blant annet to-tre Det ser sikkert OK. Og han var en «sta guttuker hver sommer på sykeunge» som ville være med ut som et kaos huset for oppfølging, mens vanlige venner og ikke gå inn her inne, men skolekameratene hadde ferie. i en «klump med diabetiMen tilrettelegging og jeg vet hvor alt kere».

– Jeg har vært heldig, gjenmoderne hjelpemidler til er, i hvert fall tar Jan-Helge Jakobsen, der tross: Den aktive friluftsnesten. mannen og gamle speideren han sitter med et ødelagt venkommer seg knapt ut lenger. streøye og bare litt lys inn fra Etter at også høyrebeinet måtte til pers i siden i det høyre, med tung pust og to pro2016, denne gangen helt opp til kneet, var teser, og med to nyrer som bare er noen få det ikke noe poeng med førerhund lenger. prosent funksjon unna dialyse.

– Klandrer du deg selv på noe vis, lurer – Jeg må si jeg har hatt en snill diabetes. vi på.

Jeg lærte veldig fort hva som gjorde at jeg fikk store svingninger i blodsukkeret. Jeg – Nei, eg e best, smiler han. lærte å leve et kjedelig liv matmessig, kan – Men den første amputasjonen, i 1987, den kunne jeg kanskje unngått hvis jeg du si. Fortsatt veier jeg brødet. Jeg sier til hadde vært mer obs. Jeg løp Os-løpet, og Eli om jeg vil ha 30 gram eller 35 gram til da fikk jeg en vannblemme som ble kapslet frokost. Men en halv skive med brunost, inn under et lag med tørr og hard hud. Vi den må jeg ha. Den unner jeg meg. skjønte det ikke før det var for sent. Den Slik har det vært i nesten 60 år. Gode år, eksploderte i problemer. Da fikk jeg vite at tross alt.

18 DIABETES 4/2018

Diabetes som «lydblad» Hver utgave av bladet Diabetes leses inn av en skuespiller hos KABB (Kristent arbeid for blinde) i Askim.

Lydfilen overføres til en CD, som kan brukes både i en vanlig CDspiller og i en Daisy-spiller.

Daisy-spilleren har et tydelig knappesystem som enkelt kan betjenes av blinde og svaksynte.

Lydutgaven av dette bladet, Diabetes 4/2018, sendes ut til 35 medlemmer.

Takker brukerutstyret og lokallaget Torgeir Gaare (90) synes etableringen av lokalforeningen og bedre brukerutstyr har hatt størst positiv betydning i et langt liv med diabetes type 1. Han fikk diagnosen i 1948, samme år som Diabetesforbundet ble stiftet.

TEKST OG FOTO SVEIN RIST

I

SER TILBAKE: – Fra å være helt alene om sykdommen, fikk jeg plutselig et samkvem, sier Torgeir Gaare om etableringen av Diabetesforbundet lokallag i Lødingen i 1984.

dag bor den alltid positive 90-åringen på Lødingen sykehjem.

Da han først kom til Lødingen, omtrent der Ofoten møter Lofoten, var diabetes en nærmest ukjent sykdom.

Det skal ikke være noe hinder. Målet er å Etableringen av lokallaget i 1984 skulle vise bli 100 år. Om jeg klarer det, gjenstår å se, seg å få stor betydning, ikke bare for Torgeir, smiler han. men for alle med de utfordringene som lå Han var 20 år da han fikk konstatert dia– og i stor grad fortsatt ligger – i det å ha betes type 1. diabetes.

– Det var far som skjønte at noe var galt.

En urinprøve bekreftet det han fryktet. Søn– I tillegg til bedre og langt enklere brukerutstyr, er etableringen av lokalforeninga nen hadde diabetes, forteller han. den enkelthendelsen som har hatt størst positiv betydning for meg som diabetiker, DIETT OG FYSISK AKTIVITET sier han.

På slutten av 1940-tallet var det streng diett og fysisk aktivitet som gjaldt.

– Fra å være helt alene om sykdommen, fikk jeg plutselig et samkvem. I foreninga – Jeg klarte meg uten insulin i to år. Men fikk både jeg og andre lære om sykdomkroppen ble bare «søtere og søtere». Dermen, hvordan den kan behandles, og med var det ingen annen utvei enn å hvilke erfaringer og råd gå over til medisin, forteller andre med samme sykdom Torgeir.

Målet er å bli hadde. Så fikk jeg mitt første Å sette insulin for snart 70 blodsukkerapparat. Det ble år siden var en prøvelse.

100 år. Om jeg en stor lettelse da vi kunne – Nålen på sprøyten var klarer det, stikke oss i fingeren. Det føltykk og skråskåret fremme. gjenstår å se. tes som halve øret ble skåret Den ble brukt om og om av hver gang det ble tatt igjen. Ble den ukvass, måtte blodprøve hos legen. I dag måles jeg fire til vi selv slipe spissen. Omlag hver tredje uke fem ganger daglig gjennom et lite stikk i kokte jeg den i vann. Selv om vi prøvde å fingeren. Utviklingen har vært formidabel! holde sprøyta ren, hendte det at jeg fikk betennelse i foten på grunn av stikket. Det KOMPLIKASJONER kjentes godt når insulinet skulle settes.

Med drøyt 70 diabetesår på nakken har TorDagens syltynne spisser på rundt fem milgeir Gaare ikke klart å holde komplikasjolimeter gjør det hele til en lek, slår Torgeir ner unna. For seks år siden måtte han Gaare fast. amputere begge beina.

– Jeg fikk sår som ikke ville gro. SmerKREVENDE – FOR ALLE tene var uutholdelige. For å unngå koldUrinprøve og sticks var lenge metoden Torbrann ble løsningen å amputere fra knærne. geir måtte bruke for å sjekke blodsukkeret.

Dette var en øvelse han innrømmer det var krevende å følge opp.

De gangene det sviktet, ble resultatet til dels harde følinger.

– Arbeidet jeg hardt, det være seg fysisk eller med sterk konsentrasjon over tid, kunne blodsukkeret falle brått. Ikke sjelden resulterte det i voldsomme følinger. Var jeg på jobb, hadde jeg en tendens til å ville dra hjem. Det gikk ikke bestandig som planlagt.

En gang måtte lensmannen ta seg av meg inntil doktoren kom. For de rundt meg var det nok ikke lett, medgir han.

Kona samstemmer.

– Jeg måtte være på alerten hele tiden.

Være på vakt for signalene som fortalte at blodsukkeret til Torgeir var på vei til et kritisk lavt nivå. Dette kunne skje både dag og natt, på turer og hjemme. Ingen har vel hatt med så mye niste på turer som oss. Det var nødvendig for å holde blodsukkeret i sjakk, forteller Anna.

BLE NEKTET STUDIER Med ønske om å utdanne seg til pedagog kom Torgeir inn på lærerhøgskolen i Tromsø. Men oppholdet skulle vise seg å bli særdeles kort.

– Jeg hadde ikke gått på skolen mer enn tre-fire uker. Da fikk jeg beskjed om at studiet var over for min del. Begrunnelsen jeg fikk, var at diabetes type 1 ikke var forenlig med å jobbe i skolen. Jeg ble behandlet som om jeg var spedalsk. Det var en tøff opplevelse, medgir han.

Diabetesen hindret ham likevel ikke i å jobbe i 17 år bak kateteret, da som vikarlærer på ulike skoler. Og etter å ha tatt handelsskolen, endte han opp på skolekontoret i Lødingen. Fra 1962 jobbet han over 30 år i samme stilling før han trakk seg tilbake som pensjonist.

I mange år reviderte Torgeir Gaare i tillegg regnskapet til Diabetesforbundets lokallag i Lødingen.

– Tilbudet jeg fikk gjennom foreninga satte jeg umåtelig stor pris på. Jeg kan telle på én hånd de gangene jeg ikke har vært tilstede på møter i lokallaget. Å revidere regnskapet var mitt bidrag tilbake, avrunder han.

DIABETES 4/2018 19

SKJULT: Kari Lund ville ikke bli husket som «hun som hadde sukkersyke».

20 DIABETES 4/2018

KARIS DAGBOK Kari Lunds gode hukommelse hjelpes av at hun skrev dagbok i de rundt fire ukene hun lå på St. Josephs Hospital i Porsgrunn.

Den starter onsdag 24. november 1954: «Jeg våknet kl. 6. Og så fikk jeg insulinsprøyte kl. kvart på 9. 5 min. på 9 fikk jeg morgen maten det var 1 glass mjølk, kokte gullerøtter, 1 egg og 2 skykke brød.

Kl. ½ 1 fikk jeg middag jeg fikk 2 poteter, og så noe grønt, fisk og en slags ertsuppe med (…)», er teksten på den første siden i det som er en tilsvarende opplisting av medisin og mat gjennom hele boka.

Valgte å holde diabetesen skjult Fordommer og kunnskapsløshet fikk Kari Lund til å holde diabetesen sin skjult i ungdomstiden på 1950- og -60-tallet.

Hun var ikke noe å satse på, fikk hun høre.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO ERIK M. SUNDT

S

iden like etter elleveårsdagen i 1954 har Kari Lund hatt diabetes type 1. Nå er hun 75 år gammel og har «sluppet unna» med noen laseroperasjoner og dårlig skarpsyn på høyre øye, samt et hjerteinfarkt som hun ikke tror har noe med diabetesen å gjøre.

Kanskje har gjennomgående god blodsukkerkontroll bidratt til at hun fortsatt husker veldig godt også? Når vi møter henne en varm sommerettermiddag, kommer den ene historien etter den andre, kronologisk hulter til bulter, men med alle detaljene på plass.

– Vet du hva? Da en jevnaldrende med diabetes fikk plass på det som den gang het gymnaset, skrev foreldrene til en som ikke

fikk plass et brev til skolen. Der mente de at han ikke var noe å satse på, siden han snart kom til å dø uansett!

KJÆRESTEN SLO OPP I boka «Livet med diabetes i ord og bilder» (Norges Diabetesforbund, 2009) forteller hun om noe av det samme, under tittelen «Han slo opp»: «Vi skulle satse og var kommet så langt at vi så på hus sammen. Men så gjorde kjæresten min det plutselig slutt fordi jeg hadde diabetes. Han mente jeg ikke var noe å satse på, for jeg ville jo dø snart.

Det var akkurat dette jeg hadde fått høre da jeg fikk diagnosen 12 år tidligere, fra folk jeg kjente eller noen i familien som

hadde hatt diabetes. De som hadde hatt diabetes, de var døde, alle sammen. Men at kjæresten min skulle slå opp på denne måten, med den begrunnelsen! I mer enn et år var jeg veldig langt nede, ikke bare på grunn av kjærlighetssorg.»

– Da vi flyttet og jeg begynte på ny skole i andre gym, lot jeg være å fortelle at jeg hadde diabetes, på grunn av alle fordommene. Jeg ville ikke bli husket som «hun som hadde sukkersyke». Jeg fortalte det heller ikke når jeg søkte jobber, sier hun i dag.

ANDRE SYNDET OGSÅ – Vi fikk høre at vi syndet når vi spiste noe vi ikke hadde godt av. Jeg var på sommerleir på Gålå i 1957, og da lærte jeg blant annet DIABETES 4/2018 21

Vi fikk høre at vi syndet når vi spiste noe vi ikke hadde godt av.

at de andre syndet like mye som meg.

Noen av oss ble sendt ut til nabohotellet for å handle godt der, smiler Kari, som også har klare minner om et mislykket forsøk på å lage brus: Sukkerfri saft og Nyco fruktsalt.

– Men så fikk vi spesiallaget Solo uten sukker fra Lundetangen, forteller hun.

Bakgrunnen for det som med stor sannsynlighet er Norges første lettbrus, er også med i boka «Livet med diabetes i ord og bilder»: Brusmester Sverre Gåthaug ved Lundetangen bryggeri Skien bodde et par hus unna Per Ekmann, som også fikk diabetes på denne tiden, som ni-åring. Kort etter at nabogutten var kommet hjem fra sykehuset, hadde Gåthaug sørget for at sto en kasse med sukkerfri Solo i gangen hjemme hos ham, med «Dia-Solo» på egne etiketter. Da Pers mor var med på å starte sukkersykeforening i Skien litt senere, ble det mulig å bestille brusen gjennom henne.

DEN HVITE GIFTEN Nå bor Kari Lund i Tønsberg, etter å ha hatt adresse Sandefjord mer enn et helt yrkesliv. Her holder hun fast på det som har vært kostholdsmantraet hennes i alle år, helt siden faren kom med masse 22 DIABETES 4/2018

grønnsaker fra Gartnerhallen der han jobbet: Naturlige karbohydrater er OK. – Jeg bruker uttrykket «Den hvite giften»: Hvitt sukker, hvitt mel, hvitt salt, hvitt fett. Og så har jeg lagt til hvit røyk ... Jeg nevnte dette for en lege en gang.

Han mente at også hvit frakk burde være med, ler hun.

Blodsukkeret har vært såpass stabilt at bare en syreforgiftning etter is på badeturer i 1956, og et insulinsjokk på varm ferietur i Spania mange år senere, har vært akutte.

– Ingen følinger da du ble innlagt etter diagnosen en gang?

– Nei, det var vanlig å legge oss høyt; det var det de gjorde den gangen. Det har gått bra, kan hun slå fast.

75 år gamle Kari Lund kan se tilbake på 64 år med en diabetes som stort sett «har gått bra». Hun har sine klare rutiner, sin kombinasjon av Levemir og Fiasp, og sitt kosthold med naturlige og langsomme karbohydrater. Og hun er der hun er på grunn av – og kanskje også litt på tross av – innstillingen hun har hatt hele veien: – Diabetesen skal tilpasses livet og ikke omvendt. Jeg lever mens jeg lever!

Ikke som i dag Å gå gjennom tenårene med diabetes fra 1955 til 1962 var naturlig nok noe helt annet enn i dag, også i behandlingen og håndteringen av sykdommen. ❱ Hva med å varme opp et reagensrør med urin over åpen flamme for å se om væsken i røret skiftet farge når du skulle «måle» blodsukkeret – og det faktisk eksploderer? Eller å måle deg på sykehuset to-tre ganger i året og lure deg selv med å være forsiktig dagen før, fordi du er lei av å få kjeft av doktoren? ❱ Hva med å ha dine første fire uker med diabetes på et katolsk sykehus med strenge og stramme nonner som fortalte deg at du har fått sukkersyke fordi du har spist for mye sjokolade? Eller å ha en diettliste der kokt kål og fett dominerer? ❱ Hva med å starte med svineinsulin som er så uren at den må skiftes ut med en gang du ikke er hos nonnene lenger?

Eller å bruke lange og tykke nåler som må slipes, og som du bruker feil fordi ingen har fortalt deg at de er skrå i spissen og må settes i en spesiell vinkel?

Ville ikke være «tykk, fet og lat» – Jeg reflekterte aldri over å ikke være yrkesaktiv. Jeg jobbet til jeg var 70, sier Britt Martha Henne.

Men hun jobbet lenge uten å fortelle noen om diabetesen sin.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO ANNE LENE BLYSTAD

72

-åringen fra Oslo har hatt diabetes type 2 siden 1985, da hun var 40 år gammel.

Faren hennes var like gammel da han fikk diagnosen, og hun hadde gått ned ti kilo «uten grunn». Så da det viste seg å være sukker i urinen på den årlige helsesjekken hos bedriftslegen, kom det ikke helt ut av det blå. En sukkerbelastning senere var diagnosen klar.

– Men det var så mye fordommer. Bare et par uker senere skrev Dagbladet om «tykk, fet og lat» i en sak om diabetes type 2. Jeg lot være å fortelle det til noen andre enn familien, helt til vi hadde en blåtur med snøscooter til en koie langt innpå fjellet, da jeg var på lederopplæring. Da hadde jeg begynt med insulin, og det slo meg: Hva gjør jeg her, langt fra folk, uten at noen vet? Så jeg fortalte det til kurslederen, som så ba meg fortelle det til alle. Sånn fikk jeg også greie på at en kollega hadde diabetes.

HOLDNINGSENDRING Britt Martha Henne er en av bidragsyterne til boka «Historien om diabetes», som gis ut i forbindelse med Diabetesforbundets 70-årsjubileum (se også side 76). Her skriver hun blant annet: «Det var ikke bare holdninger jeg hadde erfart på arbeidsplassen (i Arbeidsformidlingen, dagens NAV, red.anm.) som gjorde at jeg ikke hadde sagt noe tidligere, men også det at jeg ikke ville oppfattes som «syk» og med dette ha begrensninger. I dag har holdningene endret seg i både arbeidsliv og samfunnet ellers. Diabetes er blitt så vanlig at det snakkes om i mange sammenhenger og på mange arenaer».

– Jeg tror informasjon og kunnskap har vært helt sentralt for holdningsendringene,

TYPE 2: Britt Martha Henne har opplevd store holdningsendringer i de snart 33 årene hun har hatt diabetes.

og der har Diabetesforbundet gjort et stort og godt arbeid. Det gis mye positiv informasjon; om å trene, spise sunt, brosjyremateriell på veldig mange språk … Ja, noen ganger kan det nesten bli for mye kunnskap, smiler hun.

TILLITSVALGT For Britt Henne handler den store kunnskapstilgangen også om engasjementet hennes som tillitsvalgt i Diabetesforbundet. I 2010 var hun med på å starte lokallaget i Oslo Vest, og i dag er hun leder i Oslo fylkeslag. Underveis har hun møtt en lang rekke andre med diabetes i ulike varianter og personlige avskygninger, og hun har vært på konferanser med helsepersonell.

– Du får informasjon på en helt annen måte når du er tillitsvalgt. Du snakker med folk, ser andre sammenhenger, får råd, tenker kanskje at «det var lurt». Som da jeg gikk over fra Insulatard til Lantus og fikk mer stabilt blodsukker. Det var utenomdoktorlig informasjon fra en annen tillitsvalgt.

– Du er også likeperson i Diabetesforbundet?

– Ja, det er en viktig jobb. Men da er det ekstra viktig å finne balansen mellom å gi informasjon og gi medisinske råd. Vi er ikke helsepersonell, men medmennesker. Noe av det jeg har lært som tillitsvalgt, er evnen

til å formidle bedre til andre, sier Britt Martha Henne.

FAREN MÅTTE AMPUTERE I boka «Historien om diabetes» forteller hun blant annet om sin far, som måtte gjennom to amputasjoner etter nærmere 40 år med ubehandlet diabetes. Da han var i 70-årene begynte han med insulin, men da var det for sent. For datteren var det et sjokk at sykdommen kunne få så store konsekvenser, som hun skriver det.

Men for sin egen del skriver hun blant annet: «Mitt vellykkede liv har også sammenheng med tett oppfølging fra fastlegen min. Fastleger får etter min mening alt for mye ufortjent kritikk. Men det meste dreier seg om å ha kontroll selv, dele med mennesker hva diabetes handler om, og alltid vite hva som skal til. Å være forberedt, og ha styring selv.»

– Jeg har ikke villet være syk. Jeg er heldig som har kunnet jobbe, og vi har reist mye som familie. Ja jeg hadde jobbet lenger hvis jeg hadde kunnet, sier hun.

Vi er ikke helsepersonell, men medmennesker.

DIABETES 4/2018 23

Tidlig debut, færre leveår

– men forskning gir håp Tidlig sykdomsdebut gir tidligere død, viser ny svensk forskning.

Men framskritt innen forskning – og nye behandlingsmuligheter – gjør framtidsutsiktene stadig bedre.

TEKST TURID GJERDE SPILLING

D

et har lenge vært kjent at personer med diabetes type 1 har høyere risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom. Men nå har en ny svensk studie fra Sahlgrenskaakademiet ved Gøteborgs universitet vist at denne risikoen blir enda høyere jo yngre du er når du får diabetes.

I studien er 27.200 personer med diabetes type 1 blitt fulgt i nesten ti år. Studien er basert på data fra det svenske diabetesregisteret i perioden 1998–2012 og er nylig blitt publisert i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet.

Også norske undersøkelser har tidligere vist at alvorlig hjertesykdom kan oppstå tidligere for personer med diabetes type 1, enn hos dem uten diabetes. Denne svenske studien viser at dette særlig gjelder for barn som var under ti år da de fikk diabetes – og for jenter i enda større grad enn gutter.

Dette har ikke vært godt dokumentert tidligere, påpeker Hans-Jacob Bangstad, seksjonsoverlege ved barneavdelingen ved Oslo universitetssykehus.

HATT DIABETES LENGE – Det virkelig nye i denne studien er at man også har beregnet såkalt antall tapte leveår, forklarer Bangstad og understreker: – Men her er det viktig å være klar over at undersøkelsen innbefatter personer som

For de fleste er svaret rett og slett å fortsette det daglige, tidkrevende arbeidet som en hverdag med diabetes innebærer.

24 DIABETES 4/2018

SKREMT: Mange ble skremt av tabloide overskrifter basert på den nye svenske studien. – Men mange nye studier viser at risikotallene for dem som har fått diabetes etter at denne studien ble avsluttet, er klart bedre enn tallene som er angitt i den svenske undersøkelsen, sier barnelege Hans-Jacob Bangstad.

fikk diabetes for mange år siden. Selv om det er grunn til å tro at tallene er representative også for Norge, må man være klar over at mange studier de siste årene har vist at risikoen for komplikasjoner generelt er redusert. Dette gjør at det er all grunn til å anta at risikotallene for de som har fått diabetes etter at denne studien ble avsluttet, er klart bedre enn tallene som er angitt i den svenske undersøkelsen.

DEBUTALDER OG KJØNN ER VIKTIG Resultatene i studien viser at debutalderen har mye å si for risikoen. Jenter som får diabetes type 1 før de fyller ti år, dør i gjennomsnitt nesten 18 før sine jevnaldrende venninner uten diabetes. Tilsvarende for gutter er 14 år.

Forskningen viste at de som får diabetes type 1 i alderen 26–30 år, har ti år kortere forventet levetid. Studien konkluderer dermed med at jenter er mer utsatt enn gutter, og at jo yngre du er når du får diabetes, jo høyere risiko har du for lavere forventet levealder.

– Forfatterne anfører spesielt to hoved-

årsaker til den økte tendensen til alvorlig hjertesykdom. Dels ligger det nesten i kortene at diabetesvarigheten slår mest ut hos de yngste. I tillegg mister de yngste raskest egenproduksjonen av insulin, noe som kan medføre blant annet dårligere blodsukkerkontroll, forklarer Bangstad. Årsaken til at jenter er mer utsatt enn gutter, forklarer han på følgende måte: – Det er kjent at kvinner som har diabetes type 1, i motsetning til personer uten diabetes, gjennomgående er mer utsatt for hjerte- og karsykdom. En mulig årsak er at gjennomgående høyere HbA1c i ungdomstiden hos jenter slår ut på lang sikt.

HVORDAN FOREBYGGE? Etter å ha lest denne studien vil mange spørre seg: Hva kan vi gjøre for å hindre dette. Rådet fra legen er følgende: – For de fleste er svaret rett og slett å fortsette det daglige, tidkrevende arbeidet som en hverdag med diabetes innebærer.

God blodsukkerkontroll er viktig! Undersøkelsen vil nok også føre til økt oppmerksomhet rundt kjente risikofaktorer for

Det beste for føttene dine

Sokker som ikke strammer UllFlex-sokker

• Svært elastisk, uten søm over tærne Viktig for deg med diabetes • Tynn, 80% merinoull • Fra str. 33-48, sort, naturfarge • Tåler 60o vask Pris for en pakke med 2 like par

229,-

Tynne ullssokker

SPESIALIST: Mange studier de siste årene har vist at risikoen for komplikasjoner generelt er redusert, påpeker Hans-Jacob Bangstad.

Foto: Erik M. Sundt

hjerte- og karsykdommer – og på den måten gi oss mer kunnskap om betydningen av kosthold, fysisk aktivitet og ikke-røyking. Men igjen, fokus på diabetes må selvsagt balanseres mot andre viktige forhold i barnets liv, råder den erfarne barnelegen.

BEDRE BEHANDLING Med mer kunnskap om behandling og forebygging, må kunnskapen omsettes til bedre diabetesbehandling, mener han: – Vi må få bedre diabetesbehandling generelt, men spesielt for barn og ungdom basert på hva vi vet kan gi mest «utbytte». Økt tilgang både på teknologiske hjelpemidler og ressurser til grundig opplæring i bruk av disse hjelpemidlene, er blant flere viktige faktorer. Vi må også fortsette å jobbe for å få aksept for at en livslang, kontinuerlig oppfølgning er en forutsetning for en bedret diabetesbehandling, sier Hans-Jakob Bangstad og legger til: – I tillegg må fagfolk nå vurdere medikamentell behandling både av høyt kolesterol og blodtrykk ved lavere alder enn det dagens retningslinjer tilsier.

• Tåler svært mye bruk og vask • Fra str. 33-48 • Hvit, beige, grå, rosa, sort • Tåler 60o vask Pris for en pakke med 5 like par

349,-

Arcopedico-sko • Lett og behagelig • Tilpasser seg foten • Anatomisk oppbygd såle Den legendariske “strikkaskoen”.

Kan vaskes på 30o.

Finnes i flere farger

Kr 699,-

Str. 35-45

Allpresan fotkrem Effetivt kremskum spesielt utviklet for diabetikere.

Forebygger infeksjon og sårdannelser.

Klinisk dokumentert.

Allpresàn basic for tørr og ømfindtlig hud kr 249,-

Allpresàn intensiv for meget tørr til sprukken hud kr 269,-

Vi har også flere typer sokker, sko og undertøy Bestill på ametrine.no/dia eller ring 72 48 16 67 DIABETES 4/2018 25

FreeStyle Libre-refusjon tidligst i januar 2019 FreeStyle Libre har gått fra å være godkjent på refusjon for barn under 18 år til «ordinær anskaffelse i markedet». Nå opereres det med for mulig refusjon i januar neste år.

TEKST SVEN GROTDAL

D

en direkte bakgrunnen for at refusjon på FGM-løsningen FreeStyle Libre nå skyves enda lenger ut tid, er en innsigelse fra en annen leverandør av måleutstyr. › 14. mai avgjorde Beslutningsforum at FreeStyle Libre kunne gis på refusjon til barn og unge under 18 år. › 8. juni hadde Sykehusinnkjøp frist i markedet for kommentarer til en såkalt intensjonskunngjøring om avtale med Abbott om FreeStyle Libre, som er den eneste FGFM-løsningen på markedet. › Innen fristen kom det innsigelse fra Nordic Infucare, som er selskapet bak Dexcom-løsningene for kontinuerlig glukosemåling (CGM). Selskapet er nå på vei inn på norske markedet med sin Dexcom G6.

› 27. august ble det kjent at Beslutningsforum – de administrerende direktørene i de fire helseforetakene – har besluttet at det skal gjennomføres en ordinær anskaffelse i markedet.

LANG PROSESS Dermed vil FreeStyle Libre nå gå inn i en egen anbudsrunde i stedet for en direkteavtale, som intensjonen var før sommeren.

Dette skjer mest sannsynlig på siden av anskaffelsesprosessen for kontinuerlige glukosemålere og insulinpumper, som allerede er godt i gang. Et langt byråkratisk lerret skal blekes, med mange parter og mye formalia.

På nettsiden til Nye Metoder, nyemetoder.no, sies dette om sluttdato: «Sykehusinnkjøp HF er i gang med en nasjonal anskaffelse av flash glukosemåling (FGM), der en antatt virkningsdato for avtale er medio januar 2019.»

– POLITISK SPØRSMÅL Generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet reagerer med vantro: – Nå er dette blitt et politisk spørsmål og ikke et forvaltningsspørsmål, mener han.

– Det er fire år siden FreeStyle Libre kom til Norge, og i fjor høst sa helsepolitikerne i partiene i posisjon (Høyre, Venstre og Frp,

journ.anm.) at FreeStyle Libre skulle komme på refusjon for barn. Nå er det altså snakk om tidligst i januar 2019? Det er lett å kritisere forvaltningen, men de gjør faktisk som de får beskjed om her. Dette er politikk. Hva sier du til barna og foreldrene nå, Bent Høie?

Etter alt å dømme vil det fortsatt være snakk om refusjon bare for barn og unge 18 år, når FreeStyle Libre nå blir en del av «ordinær anskaffelse».

BREV FRA DIABETESFORBUNDET 6. august sendte Diabetesforbundet brev til både Beslutningsforum og Abbott, med konkrete spørsmål om blant annet status og tidsperspektiv. Ingen av dem var besvart da Diabetes gikk i trykken.

I tillegg til den langdryge byråkratiske prosessen var leveringsproblemer bakgrunnen for spørsmålene. I flere perioder i år har Abbott ikke kunnet levere sensorer til dem som hadde valgt å bestille – og betale for – utstyret selv. FreeStyle Libre var også sperret for nye kunder.

Noe av årsaken til leveringsproblemene er at personer med diabetes i andre og større land har fått FreeStyle Libre på refusjon, og at Abbott dermed prioriterer dem.

Nyhet!

Norges første helårs reiseforsikring med vilkår tilpasset personer med diabetes.

Kun for medlemmer og deres familie. Bestill forsikringen din før 1. oktober, og få 20% rabatt.

Bestill raskt og enkelt på diabetes.no/forsikring medlemsforsikring 26 DIABETES 4/2018 Annons_medlemstidning_resförsäkring_maj18 .indd

1

2018-05-30 15:07

SANOFI ER ET LEDENDE FARMASØYTISK SELSKAP

MED HOVEDFORMÅL Å FREMME HELSE VERDEN RUNDT

SANO.DIA.17.07.0195

Vi har på verdensbasis mer enn 11.000 ansatte innen forskning og utvikling som jobber i mer enn 20 forskningssentre på tre kontinenter. Her legger vi vekt på å forske frem nyskapende terapeutiske behandlinger til personer med diabetes.

sanofi-aventis Norge AS Prof. Kohtsvei 5-17, P.O.Box.133 1366 Lysaker Telefon (+47) 67 10 71 00 Fax (+47) 67 10 71 01

www.sanofi.no For spørsmål om medisinsk utstyr kontakt sanofi på Diabetestelefonen 800 36 444

Torbjørn fikk type 1 dagen før han skulle opp i lufta:

Kampen for å få fly Dagen før han skulle på sin aller første flytur i sin aller første jobb, fikk Torbjørn Dahl sjokkbeskjeden: «Du har diabetes type 1.

Du kan ikke føre et helikopter.» Nå, et drøyt år senere, får han trolig dispensasjon for å fly – som den første i Norge.

TEKST GEIR RØED FOTO ERIK M. SUNDT

I

nsulinavhengig diabetes diskvalifiserer for for høyt blodsukker, forteller Torbjørn. å føre helikopter og fly. Var yrkeskarrieren På et møte med legen samme ettermiddag fikk til Torbjørn Dahl (24) virkelig over før den han den brutale beskjeden: Man kan ikke fly med hadde begynt? insulinavhengig diabetes.

– Det var den tyngste beskjeden jeg noen sinne – Som en av få av veldig mange søkere kom jeg har fått. De dagene var de verste i mitt liv, sier inn på Forsvarets flygerutdannelse. Jeg har Torbjørn nå, et års tid etter at diabetes type gjennomført en krevende utdannelse på fire år. Hele livet har jeg drømt om 1 ble påvist.

Han skulle bare ta den å bli helikopterpilot. Skulle alt Hele livet har jeg årlige medisinske sjekken alle være forgjeves? Jeg trodde det drømt om å bli piloter må ta, før han skulle da. At det var slutten for flyhelikopterpilot. Skulle karrieren min. opp i lufta som helikopterpilot i luftforsvaret med tjenes– Har du aldri hatt noen alt være forgjeves? tested på Rygge flystasjon i signaler på at du har diabetes? Østfold.

– Nei. Under utdannelsen – En stund etter at de tok blodprøvene, kom gjennomgikk jeg dessuten grundige helsesjekker sykepleieren ut til meg på venterommet og sa hun hvert år. ville ta en prøve til.

En liten trøst var det at han tross alt var ferdig med utdannelsen og kunne kjempe for dispensasjon. Hadde diabetesen blitt avdekket før utdanBRUTAL BESKJED Langtidsblodsukkeret (HbA1c) på den første prønelsen tok til, hadde han ikke blitt tatt opp. Han ven viste seg å være på 11. hadde høyst trolig blitt sendt hjem dersom syk– Vi begge tenkte at det måtte være noe feil. dommen hadde blitt oppdaget underveis i utdanDerfor ble det tatt mange flere prøver, både der ningsløpet. og nede på det lokale legekontoret. Men alle viste

28 DIABETES 4/2018

SNART KLAR: I løpet av høsten kan han trolig ta på seg flyveruniformen og sette seg bak spakene igjen.

Torbjørn Dahl gleder seg.

DIABETES 4/2018 29

Både Flymedisinsk Institutt og Forsvaret har hørt på mine argumenter og forskningen som er gjort.

MÅLBEVISST ARBEID Etter et par dagers depping begynte den unge Askermannen å gjøre sine undersøkelser. Han fant frem dokumentasjon, forskning og argumenter for at man selv med diabetes type 1 kan være en trygg helikopterpilot.

Gjennom høsten, vinteren og våren jobbet han målbevisst, skrev brev, filte på argumentene sine, og produserte til og med en film som han i mai viste til de som avgjør om han kanskje kan få dispensasjon.

I flere land tillates det at man får fly i sivil luftfart selv om man har insulinavhengig diabetes. Canada, England og Irland var de første landene i verden som for noen år siden endret regelverket.

I Israel og Canada godtar de også insulinavhengige piloter i forsvaret. Men i Norge er det tvert nei, både i sivil luftfart og i Forsvaret.

– Jeg skjønner at det må være strenge regler. Men risikoen er ikke større med meg bak spakene enn med andre. En av forskningsartiklene jeg fant fram viser at det er mindre sannsynlig at en person med godt regulert diabetes får føling, enn at hvem som helst får et tilfeldig hjerteinfarkt.

Torbjørn Dahl synes regelverket er utdatert, og ikke tar hensyn til nye behandlingsmåter og moderne måleutstyr.

MISUNNELIG PÅ KOMPISEN Samtidig som han kjempet for å få dispensasjon, måtte Torbjørn skjøtte erstatningsoppgavene han fikk av Forsvaret på bakken på Rygge flystasjon.

Blant annet har han jobbet med utvelgelse av nye flyvere.

Dessuten måtte han lære seg alt om sykdommen: sette sprøyter, måle blodsukkeret, og passe på at verdiene var gode. Gode verdier skulle være en del av argumentasjonen.

– Jeg kunne egentlig ingenting om diabetes, bortsett fra at jeg som liten hadde en kamerat som hadde type 1. Jeg husker jeg var litt misunnelig på han.

Han fikk jo spise godteri som følingsmat, selv midt i skoletiden.

Utover våren i år vurderte Torbjørn å starte på andre studier mens han parallelt fortsatte kampen for å få fly igjen. Han regnet med at det ville ta lang tid å få dispensasjon.

«GODE NYHETER» Men så, i slutten av mai: «Da har jeg fantastisk gode nyheter», innleder han en epost til Diabetes med.

– Flymedisinsk institutt har besluttet at de vil bruke meg som et prøveprosjekt for flyging med insulinavhengig diabetes, skrev han.

Alle hindre var ikke passert. Også Forsvaret måtte si ja. Men i løpet av sommeren har det meste løst seg.

– Både Flymedisinsk Institutt og Forsvaret har hørt på mine argumenter og forskningen som er

30 DIABETES 4/2018

VISSTE INGENTING: Det siste året har Torbjørn Dahl måttet lære seg alt om diabetes.

gjort, forteller han entusiastisk nå.

En av studiene han har vist til, som ble presentert for et par år siden og som også Diabetes omtalte, viser at insulinavhengige piloter på passasjerfly kan gjøre jobben sin uten sikkerhetsproblemer, dersom de følger et strengt program for måling og umiddelbar oppfølging ved høye eller lave verdier.

REDNINGSHELIKOPTER Nå gjenstår bare den årlige helsesjekken, og at Forsvaret godkjenner blodsukkermåleren hans.

– Sjekken er nå i september. Helsen min er fortsatt god, langtidsblodsukkeret er på 5,9. Jeg har aldri hatt alvorlig føling. Det går bra, sier Torbjørn.

Han regulerer mest med mat og tar lite insulin.

– Stort sett bare langtidsvirkende. Fem enheter på morgenen, og en eller to enheter hurtigvirkende til måltider.

Torbjørn Dahl er forespeilet tjeneste i Kystvakten eller på et redningshelikopter. Selv håper han på redningshelikopter. Det er både utfordrende og meningsfylt.

Derfor kan det være nettopp Torbjørn som sitter bak spakene dersom du noen gang måtte trenge assistanse fra redningshelikopter.

Men han blir ikke alene i cockpit. Forutsetningen for å få tillatelse er at han jobber på helikoptre med to piloter.

– Formelt er det et prøveprosjekt. Har du fått vite hvor lenge det blir det?

– Nei, og det blir nok på ubestemt tid. Men det er et steg i riktig retning, og jeg håper regelverket på sikt kan bli endret slik at man fortsatt får fly dersom man er godt regulert.

– Torbjørn har imponert oss Flymedisinsk Institutt er imponert over Torbjørn Dahl. Nå kan de for første gang gi dispensasjon til en person med insulinavhengig diabetes.

TEKST GEIR RØED

– For samfunnet og for luftforsvaret er det viktig å nyttiggjøre seg av den unike kompetansen Torbjørn har skaffet seg gjennom utdannelsen sin. Når han dessuten er så ressurssterk, motivert og løsningsorientert som han har vist, har vi og luftforsvaret ønsket å være fleksible, sier avdelingsdirektør Anthony Wagstaff ved Flymedisinsk Institutt.

Han er nesten helt sikker på at ingen med insulinavhengig diabetes tidligere har fått dispensasjon for spesifisert lufttjeneste.

Instituttet har laget et spesielt opplegg for Torbjørn, med tett oppfølging av diabetesen hans.

– Det er kostbart å både selektere og

utdanne flyvere. Da er det et ønske om å bruke de ressursene som kreves med et tilpasset opplegg for å holde ham i lufta. Torbjørn har en unik kompetanse som helikopterpilot.

– TENK DERE OM Wagstaff understreker at ved siden av Dahls motivasjon og løsningsorienterte tilnærming, har den stadige utviklingen i behandlingen vært viktig.

– Blir det god sikkerhet med Torbjørn i lufta?

– Ja. Gjennom et tilpasset opplegg og spesifisert tjeneste blir sikkerheten med Torbjørn like god som med andre flyvere.

– Hva vil du si til andre insulinavhengige personer med diabetes som drømmer om å bli flyvere?

– Tenk dere godt om. I dag kommer man heller ikke inn på flyverutdannelse med insulinavhengig diabetes. Men det skjer jo en stadig utvikling på behandling og teknologi, og i fremtiden kan reglene bli endret.

OVERRASKET OG GLAD For Diabetesforbundet er Torbjørn Dahls historie en skikkelig gladsak.

– Jeg er overrasket over at Torbjørn får dispensasjon så raskt. Det er veldig positivt og veldig bra, sier generalsekretær Bjørnar Allgot.

Han har selv møtt Torbjørn.

– Torbjørn er eksempel på en som er ekstremt flink til å ta vare på seg selv, og som er veldig motivert. Han har stålkontroll på diabetesen, og er villig til å bruke både nye hjelpemidler og nye insulintyper.

Også Allgot er overbevist om at sikkerheten blir god med Torbjørn bak spakene.

– Det er alltid en risiko med for lavt blodsukker for insulinavhengige. Men med to piloter vil det være trygt. Dessuten viser jo studier i England at det ikke har oppstått farlige situasjoner med insulinavhengige flyvere.

SATTE VERDENSREKORD FOR PILOTER – BLA OM ›

Visste du at …

Sånn kunne vi ikke ha det …

... før i tiden kunne ikke personer med diabetes

… og i 1948 så Diabetesforbundet dagens lys.

• få førerkort • bli lærer eller sykepleier • bli medlem i pensjonskasser eller fast ansatt i offentlige virksomheter få stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes

Siden den gang har vi jobbet for mer forskning, flere rettigheter og et bedre liv for personer med diabetes. Her er noe av det vi oppnådd hittil: 1953

Forbundets legeråd blir etablert og krever mer forskning.

1954

Første sommerleir for barn blir arrangert og har siden vært en årlig tradisjon.

... og insulinet måtte vi betale selv!

1956

Staten vedtar at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1958

Forbundet oppretter forskningsfondet.

1977

Utgifter til engangssprøyter og kanyler blir refundert.

1998

Gratis veiledningstjeneste, «Diabeteslinjen», blir opprettet.

2004

Den første nasjonale diabetesplanen vedtas.

2014

Forbundet stanser Helsedirektoratets forslag om reduksjon av antall målestrips per dag.

2015

Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017

Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

Med din hjelp fortsetter vi kampen VERV EN VENN I DAG – SAMMEN STÅR VI STERKERE! Se mer på diabetes.no/verv

DIABETES 4/2018 31

Besøkte 29 amerikanske delstater på 23 timer

Satte verdensrekord for diabeteskampen – Det gikk med tolv energidrikker. Sukkerfrie Red Bull altså, smiler Torbjørn Dahl.

TEKST GEIR RØED

I

sommer satte han og briten Douglas Cairns (55) verdensrekord i antallet amerikanske delstater de besøkte i løpet av 24 timer.

Den tidligere rekorden var på 23. Nå har Torbjørn og briten slått den rekorden uttrykkelig – etter at de greide å fly innom hele 29 amerikanske delstater med et tomotors propellfly.

– Vi brukte 23 timer og 10 minutter, forteller Torbjørn.

GODE BLODSUKKERNIVÅER Det unike er at både Torbjørn og briten har diabetes type 1.

Mens Torbjørn er i ferd med å vinne sin kamp og få lov til å fly i Norge igjen, fikk Douglas aldri lov til å returnere til britiske Royal Air Force. I nesten 30 år har han derfor kjempet diabetessaken fra bakken.

Litt har han også flydd. I USA er privatflyvning tillatt også for personer med diabetes.

– Han har logget 4000 flytimer etter at han fikk diabetes. Det tilsvarer faktisk en hel militær karriere, forteller Torbjørn.

Derfor kunne begge helt lovlig sette seg

29 DELSTATER: Etter 23 timer og 10 minutter landet Torbjørn Dahl (t.h.) og kameraten Douglas Cairns i Minnesota – den 29. delstaten. Foto: Privat

bak spakene i USA. – Vi var bare innom hver delstat et minutt eller to før vi måtte komme oss videre. Vi satte beina på bakken, og dokumenterte med et bilde.

– Hvordan gikk det med blodsukkeret?

– Det gikk helt uproblematisk for oss begge. De var gode.

FLEST LAND I EUROPA Underveis i rekordforsøket sto opplevelsene i kø – noen av dem litt skumlere enn andre.

I Arkansas ble de omsvermet av store, blodtørstige mygg, i Virginia fikk de på forhånd

Les mer på www.infucare.com/no

DIA.NO.001-01-August 2017

Et frittstående system for kontinuerlig glukosemåling

• Tilpassede alarmer for varsling både dag og natt • Har sikkerhetsalarm som kan beskytte mot alvorlige følinger – 3,1 alarmen • Et trykk og du vet...

God kj for b ent a fra 2 rn år.

NordicInfu Care AB NUF, Gaustadalléen 21, 0349 OSLO • telefon: 22 20 60 00 • diabetessupport@infucare.no

32 DIABETES 4/2018

beskjed om at de kunne forvente bjørner ved rullebanen (heldigvis kom det ingen), i New Jersey ble de nesten stoppet av et vanvittig uvær, og i Vermont måtte de lande et annet sted da flyplassen viste seg å være stengt.

Begge var våkne hele tiden under den lange flyturen. De to har dermed sett mye av USA. – Vest-Virginia ble en favoritt. Der var det et fantastisk landskap, sier Torbjørn, som nå leker med tanken om nok en verdensrekord: flest land i Europa på 24 timer.

Type 2diabetes

Type 2-diabetes og hjerte- og karsykdom Snakk med legen din om diabetesbehandling – og hva som kan gjøres for å forebygge hjerte- og karsykdom

Novo Nordisk Scandinavia AS · Nydalsveien 28 · 0484 Oslo www.novonordisk.no, E-post: Kundeservice-norge@novonordisk.com

STADIG FÆRRE FÅR TYPE 2 Stadig færre får diabetes type 2 i Norge. Tallet på nye, årlige tilfeller ble redusert med 5000 fra 2009 til 2014, viser ny forskning.

TEKST SVEN GROTDAL FOTO TORE AMUNDØY

E

n stor studie fra Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus har analysert data fra alle innbyggerne i Norge mellom 30 og 90 år, over tre millioner mennesker, i perioden 2009–2014. I 2009 fikk rundt 16.000 diagnosen diabetes type 2, mens tallet var redusert til rundt 11.000 i 2014. Tallet på nye tilfeller (insidensen) av diabetes type 2 gikk ned i løpet av studieperioden, fra 609 per 100.000 innbyggere i 2009 til 398 per 100.000 i 2014.

Men, påpeker sisteforfatter i studien, Hanne Løvdal Gulseth: Flere lever med diabetes type 2. 6,1 prosent av befolkningen mellom 30 og 90 år hadde sykdommen i 2014, rundt 195.000 personer, mot 4,9 prosent fem år tidligere.

– Og trolig har antallet personer som lever med diabetes type 2 fortsatt å øke fram til i dag, på grunn av befolkningsvekst og økt levealder. Dette støttes også av tall fra Reseptregisteret, men disse tallene inkluderer selvsagt ikke dem som ikke bruker medisiner for diabetesen sin, sier hun.

LEVEVANER OG MEDIKAMENTER Studien har ikke gått inn på årsaker til nedgangen i insidens, og Gulseth vil heller ikke spekulere, utover å si at den kan ha med endringer i levevaner og/eller nye kriterier for diagnose å gjøre.

Men: – Tallene våre viser at i løpet av de seks første månedene etter diagnose ble over halvparten behandlet med livsstilstiltak alene. 48 prosent startet med blodsukkersenkende medikamenter, fire av fem av dem med Metformin alene, som jo er i tråd med retningslinjene. Drøyt elleve prosent ble satt på en kombinasjon av to eller flere medikamenter, og fem prosent startet med insulin i løpet av de første seks månedene. Tallene våre viser at tre av fire av alle med diabetes 34 DIABETES 4/2018

FIGUR: Nedgangen er markert for begge kjønn.

type 2 bruker blodsukkersenkende medikamenter, for de andre ble det jobbet med levevaner. Én av fire voksne med diabetes type 2 finnes altså ikke i Reseptregisteret.

Det er viktig at forskning også omfatter dem som ikke behandles med medikamenter, understreker hun.

Den store studien koblet sammen data fra Norsk pasientregister, Reseptregisteret, KUHR-registeret fra primærhelsetjenesten, Statistisk sentralbyrå og Folkeregisteret.

TALL BRUTT NED Hva så med alder, kjønn, sosial status og etnisitet? Dette er noen av funnene: › 30–39 år: Rundt én prosent har diabetes type 2. 40–49 år: Rundt to prosent. 50–59 år: Seks prosent. Over 60 år: Mer enn ti prosent. › Den gjennomsnittlige pasienten får type 2-diagnosen rundt 60 års alder.

Trolig har antallet personer som lever med diabetes type 2 fortsatt å øke fram til i dag, på grunn av befolkningsvekst og økt levealder.

Hanne Løvdal Gulseth

› Flere menn enn kvinner får diagnosen, de fleste er i aldersgruppen 50–69 år. › Diabetes type 2 er vanligere hos dem med lav enn høy utdanning. › Personer fra Asia og Afrika har to til tre ganger høyere risiko for å utvikle diabetes type 2 enn etnisk norske.

– Tallet på nye tilfeller gikk ned hos begge kjønn, i alle aldergrupper og både hos dem med lav og høy utdanning, forteller Hanne Løvdal Gulseth, som hadde hovedansvar for studien sammen med Paz LopezDoriga Ruiz og Lars Christian Stene, alle tilknyttet Folkehelseinstituttet og Oslo universitetssykehus, OUS. Studien ble første gang presentert i det anerkjente tidsskriftet Diabetologia og er også mer utførlig presentert i Diabetesfag, medlemsbladet til helsepersonell som går ut sammen med denne utgaven av Diabetes.

Måleenheten for HbA1c endres fra % til mmol/mol den 30. september 2018 Noklus (Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser) informerer personer med diabetes om endringen i samarbeid med Helsedirektoratet og Diabetesforbundet.

HVA ER HbA1c Hemoglobin A1c (HbA1c) dannes når glukose (blodsukker) binder seg til hemoglobin i de røde blodcellene. Mengden HbA1c gjenspeiler den gjennomsnittlige glukosekonsentrasjonen i blodet de siste 2–3 månedene. Jo mer glukose det finnes i blodet, desto mer HbA1c dannes og desto høyere blir HbA1c-verdien. HbA1c påvirkes ikke av kortvarige konsentrasjonsendringer av blodglukose og brukes derfor for å overvåke reguleringen av glukose over lengre tid. HbA1c måles som regel hver 2.–6. måned.

Ønsker du en konverteringstabell, kontakt Diabetesforbundet diabetes.no

HVA ENDRES? Istedenfor å rapportere hvor mange prosent HbA1c utgjør i forhold til totalt hemoglobin, skal vi nå bruke mengden av HbA1c (i målenheten mmol) i forhold til total mengde hemoglobin (i måleenheten mol).

Denne endringen vil medføre en betydelig endring av tallverdiene.

HVORFOR ENDRE ENHETEN? De fleste europeiske land rapporterer HbA1c med enhet mmol/mol. En fordel med ny enhet er at risikoen for å forveksle HbA1c- og glukoseverdier blir mindre ettersom HbA1c-verdiene i mmol/mol er nesten 10 x høyere.

HVORDAN BLIR DE NYE HbA1c-RESULTATENE? Ny måleenhet blir millimol per mol (mmol/mol) istedenfor prosent (%). For eksempel vil et vanlig behandlingsmål på 7,0% nå bli 53 mmol/mol.

Tabellen på det vedlagte kortet viser hvordan resultatene kan sammenlignes.

De høyere tallverdiene med ny enhet betyr ikke at glukosekonsentrasjonen i blodet er høyere. De framstiller samme nivå bare på en annen måte.

NÅR SKJER ENDRINGEN? Ny enhet innføres den 30. september 2018. Fra den datoen rapporterer norske laboratorier i og utenfor sykehus HbA1c kun med den nye enheten mmol/mol.

For mer informasjon, se noklus.no

Høyt og lavt Pia Marie Lerseth diabetesmamma.

Klappet og klar for god

L

ille frøken dia spretter ut av sengen.

Klærne ligger klar, møysommelig utvalgt for den store dagen. Hvert hårstrå må ligge korrekt, tre hårbøyler for sikkerhets skyld.

Oppstart på SFO, ny assistent som skal læres opp, nye nysgjerrige venner graver og spør. Skeptiske blikk til bloddråpen på stortåa. Ja, hun foretrekker det, lille frøken dia. Fingertuppene gjør vondt. Stortåa derimot begynner å få så tjukk hud at det krever makt å komme igjennom.

– Du må presse hardt! Sier hun til assistenten, som måler sitt aller første blodsukker. Kastet ut på dypt vann første arbeidsdag etter ferien. Det er ikke noe å vente på, dette må læres fort.

STORE FORSKJELLER Hvert år får over 300 barn under 15 år diabetes type 1 her til lands. Totalt har flere enn 2500 barn under 15 år denne diagnosen. Rundt 1000 av dem går i norske barneskoler, og ikke alle er like heldige som lille frøken dia.

Du er prisgitt kommunen du bor i, og rektors forståelse for hverdagen.

Kommentarene på facebookgruppen «For oss som er foreldre/foresatte til barn med diabetes» avslører at det er store forskjeller på hvor god hjelp ungene våre får i sin diabeteshverdag. Mange møter uforstand, uvitenhet og til og med uvilje fra barnehage- og skoleledere. Noen møter kommunale tildelingskontor som avspiser våre ekstra søte med et par timer ekstra hjelp i uka.

GODT FORBEREDT Lille frøken dia er heldig. Hun kommer til en skole som er godt forberedt. Rektor inviterte oss til møte allerede før jul, og i månedene som har gått, har kontakten vært regelmessig. Da vi ble innkalt til nytt møte før sommerferien, stilte skolen like godt med sju personer som alle vil lære.

Bekymringen vår om ansvarspulverisering med så mange involverte, ble gjort til skamme med det samme. De hadde forstått alvoret på besøksdagen, da lille frøken dias fantastiske barnehageassistent var med. Han viste i praksis hva jobben innebærer. Han vil bli savnet, han som ba om å få ta ansvar når diagnosen var et faktum i mars 2017. Som leste seg opp på karbohydrater og langtidsblodsukker på fritiden for å 36 DIABETES 4/2018

gjøre en god jobb. Som ga high five og jublet da siste resultat viste 7,2 prosent.

Nå er han en hun, og alt må læres på nytt.

VELKOMMEN! Cocos hode stikker opp av sekken. Den lille apekatten hun fikk på sykehuset, med diabetesarmbånd rundt armen og insulinpenn, banan og måleutstyr i sekken.

Det er en god venn å ha på slike dager. I lek er alt så mye lettere å forklare. Med spente og forventningsfulle skritt spretter lille frøken dia de siste meterne mot det gule skolebygget. Smyger seg inn inngangsdøren, med monitoren i den spinkle hånda. Så snart hun er over dørstokken, står assistenten der med et hjertelig smil.

– Velkommen til oss, vi har gledet oss til du skal komme!

Smoothies, juice, bananer, glukogel, kvalmestillende tabletter, ekstra strips og stikkerter, dobbelt målesett, ekstra Omnipod og sensorbytte. Glukagonsprøyte, for sikkerhets skyld.

– Ikke vært nødt til å bruke den ennå heldigvis.

BRATT LÆRINGSKURVE Læringskurven blir bratt for den tøffe assistenten, det gjelder å porsjonere informasjonen i passende doser.

Informere nok, uten å skremme, men samtidig formidle alvoret. Hun tar det på strak arm! Måler og regner karbohydrater, leser blodsukkerkurver og ansiktstrekk, svarer på egne spørsmål. Herlighet, så heldige vi er!

Det har blitt et nytt liv for lille frøken dia etter overgangen til Omnipod fra Animas Vibe. Der leken tidligere måtte avbrytes, og intimsonen invaderes, for å gi henne insulin, kan vi nå holde fjernkontrollen diskret ved siden av henne uten å måtte løfte på klær, trekke i slanger. Hun smiler mer. Klatrer i trær, spiller fotball og husker uten tanke på utstyr. Det har blitt en del av henne, umerkelig.

LIKHET I ULIKHET Lille frøken dia sitter på benken og tegner. Ved siden av sitter en lyshåret pike med lapp over det ene øyet. De har møtt hverandre før, på fotball, nok til at de tør å prate sammen.

– Hva har du over øyet, spør lille frøken dia nysgjerrig.

– En lapp så jeg kan trene øyet til å se bedre, er det korte og kontante svaret.

– Hva har du på armen, spør den lyshårede like undrende.

skolestart

SPENT: Lille frøken dia er klar for overgangen fra barnehage til skole.

– En sensor som måler blodsukkeret mitt, svarer lille frøken dia kvikt.

Sånn er det med den saken. Ingen nærmere forklaring er nødvendig. To små skolestartere, et mammahjerte som gleder seg over likheten i ulikheten.

– Mamma, i morgen vil jeg være på SFO alene. Du kan følge meg inn, men så må du gå! Beskjeden er hjerteløs tydelig.

Assistenten ser tvilen i mors øyne.

– Det går bra, sier hun, jeg vil gjerne prøve.

Det er morgen dag tre. Hånden rundt bilnøkkelen er nølende. Lille frøken dia hadde knapt tid til å si «ha det». Med klump i halsen og gledestårer i øyekroken skimtes skolebygget i bakspeilet.

Vi er i gang, og dette kommer til å gå bra!

Læringskurven blir bratt for den tøffe assistenten, det gjelder å porsjonere informasjonen i passende doser. Informere nok, uten å skremme, men samtidig formidle alvoret.

DIABETES 4/2018 37

Global diabetes

Senegal i Vest-Afrika:

BE HE@LTHY

gir en bedre diabeteshverdag Behandling av diabetes handler om mer enn insulin.

I Senegal bidrar mobilteknologi til en bedre diabeteshverdag for mange.

TEKST ANETTE SKOMSØY

E

n av dem som har hatt stor nytte av en mobilapp, er seksbarnsmoren Mariama som har hatt diabetes type 1 i ti år. I tillegg til insulin, spiller nå mobiltelefonen en viktig rolle i egenbehandlingen.

Takket være Senegals «mDiabetes»-program, var det enklere for henne å gjennomføre fastemåneden ramadan. Hun kunne fortsette å jobbe som fiskeselger på det lokale markedet, og hun har hatt mer overskudd til å ta seg av familien.

– Meldingene hjelper meg med å håndtere sykdommen, sier hun i en artikkel på nettsiden til Verdens helseorganisasjon (WHO), who.int.

Mobilappen gjør det også mulig for familiemedlemmer til å ta aktivt del i behandlingen.

– Hver dag spør jeg sønnen min om det er en ny melding. Han vil deretter hjelpe meg med å forstå hva jeg må gjøre for å holde meg frisk og regulere sykdommen, forteller Mariama.

MOBILENS ROLLE Mobiltelefonen endrer forventningene og tilgangen til helseinformasjon. Den kan 38 DIABETES 4/2018

bidra til å forebygge diabetes og i behandlingen av sykdommen, for eksempel ved SMS-tips om kosthold, trening og tegn på komplikasjoner.

Siden 2013 har WHO jobbet med International Telecommunication Union for å hjelpe land som Senegal i å introdusere storskala mDiabetes-tjenester ved hjelp av telefoner.

«Be He@lthy, Be Mobile» er et fellesinitiativ som jobber med å designe, utplassere og skalere opp forebyggende og behandlende tjenester for diabetes og en rekke andre ikke-smittsomme sykdommer.

Diabetes var et av de første hovedprogrammene i «Be He@lthy, Be Mobile». Blant annet er det utviklet en global håndbok for å hjelpe land i å introdusere storskala tjenester, som inkluderer hva SMS-ene bør inneholde av diabetesinformasjon.

FRA INFORMASJON TIL HANDLING I 2014 var Senegal det første landet som lanserte en mDiabetes-kampanje for å hjelpe personer med diabetes gjennom ramadan. Dette er nå en årlig tjeneste, og i 2017 var det registrert 100.000 brukere av mobil-appen.

– For at pasientene skal dra nytte av mobil-appen, er det viktig at meldingene som sendes ut er forståelige, og at de motiverer til å følge rådene som gis, sier Douglas Bettcher, lege og direktør for forebygging av ikke-smittsomme sykdommer i WHO. – Ved å gi informasjon i et format som er enkelt og handlingsrettet, er det lettere for abonnentene å bruke informasjonen i sin daglige rutine, gjøre positive valg med hensyn til kosthold, trening og andre vaner.

SELVSTENDIGGJØRING Mobilteknologien er også et skritt nærmere

Ambisiøse diabetesmål på FN-møte 27. september avholdes det tredje FN-toppmøtet om ikke-smittsomme sykdommer. Det er mye å ta tak i – blant annet å stoppe den eksplosive økningen av diabetes type 2.

TEKST ANETTE SKOMSØY

I forkant av møtet i New York oppfordrer den internasjonale diabetesføderasjonen, IDF, sine 230 medlemsorganisasjoner til å sette dette på dagsorden overfor hvert enkelt lands regjering: «Økt innsats for å oppnå null prosent økning i diabetesforekomst innen 2025».

Inntil 90 prosent av de som blir diagnostisert, har diabetes type 2. Forebygging er derfor en viktig del av arbeidet med å nå dette målet. Og det er lav- og middelinntekstland som har de største utfordringene.

Der er også tilgangen til helsetjenester mangelfull.

Derfor ber IDF medlemsorganisasjonene om å jobbe for 80 prosent tilgang til medisiner og utstyr innen 2025 og Universal Health Coverage innen 2030.

BEDRE TILGANG TIL MEDISINER Å forbedre tilgangen til rimelig og livsnødvendig diabetesmedisin og behandling er også viktig, mener IDF. Dette gjelder også i høyinntektsland, der prisen for å betale for diabetesbehandlingen kan bli katastrofal høy. Ett av tiltakene som foreslås, er økte og stabile budsjetter som legger til rette for gode refusjonssystemer.

Det tredje formulerte diabetesmålet fra IDF er å jobbe for å oppnå en 30 prosent reduksjon i tidlig død

i selvstendiggjøring av personer med diabetes. Ved å få rett informasjon til rett tidspunkt, blir de bedre i stand til å regulere sykdommen selv mellom helsekonsultasjonene.

For Mariama i Senegal er fordelen klar.

En mobil-app som kun skulle hjelpe henne gjennom ramadan, har nå gitt henne muligheten til å følge og regulere sykdommen på en helt ny måte.

– Jeg forstår nå at jeg hele tiden må følge med på hva og når jeg spiser. Det takket være meldingene jeg får fra mobilen, sier hun i artikkelen på who.int.

EN ANNEN VERDEN: Et eget mobil-program i Senegal hjelper mange med diabetes i hverdagen.

knyttet til diabetes innen 2030. For å oppnå dette er det en forutsetning at målet om tilgang til nødvendig medisiner og utstyr blir oppfylt.

MOTVIRKE DISKRIMINERING Det fjerde diabetesmålet lyder som følger: «Lytt til prioriteringer foreslått av de som har diabetes og forsvar deres rettigheter.»

Ett av tiltakene som foreslås, er å eliminere alle former for diskriminering av personer med diabetes i skolen, på arbeidsplasser og ved tilgang til forsikring.

Gjennom opplæring og kampanjer oppfordrer IDF sine medlemsorganisasjoner til å kjempe på vegne av personer med diabetes, med tanke på å fjerne fordommer som den generelle befolkningen kan ha.

DIABETES 4/2018 39

Å lære at min diabeteshåndtering kan bestå av valg, og ikke bare begrensninger.

Det er belysende.

CONTOUR™ DIABETES appen har nylig blitt smartere. Med helt nye egenskaper kan du utforske din diabetes som aldri før, og holde deg motivert med behandlingsplaner.

Diabetes, i et nytt lys

Målesystem for blodsukker

Oppdag mer av CONTOUR® NEXT ONE systemet og last ned CONTOUR™ DIABETES app på: contournextone.no Ascensia, Ascensia Diabetes Care-logoen og Contour er varemerker og / eller registrerte varemerker tilhørende Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Apple and the Apple logo are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. App Store is a service mark of Apple Inc. Bluetooth-ordmerket og logoer er registrerte varemerker og er eid av Bluetooth SIG, Inc., enhver bruk av slike merker her er under lisens. Google Play and the Google Play logo are trademarks of Google Inc. © Copyright 2017 Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle rettigheter forbeholdt.

Utarbeidet juni 2017. Kode: G.DC.06.2017.51620 GRØSET™

Matnyttig

4 SIDER

I denne utgaven av Matnyttig gir Kaia Johansen fra Ungdiabetes, som studerer klinisk ernæring, sine beste tips til deg som student.

NAPP UT

Billig, raskt og sunt Det er høst, og kanskje er du ny student? En lang dag på lesesalen blir enklere med et blodsukker som ikke ødelegger konsentrasjonen ved å gå i berg- og dalbane.

Kanskje har du akkurat flyttet fra et fullt kjøleskap hjemme til en hybel med et tomt et. Kanskje har du bodd hjemmefra noen år, men leter etter ny inspirasjon.

Kanskje er du ikke student, men ønsker tips til matpakken og blodsukkervennlige og billige middager.

Når du flytter hjemmefra og skal handle mat selv, oppdager du raskt at den billigste maten ofte dessverre ikke er den beste for blodsukkeret. Dette kan føre til et vanskelig valg: Mat som er bra for meg eller det billigste jeg finner, så jeg har råd til andre ting?

Under finner du seks tips til mat du kan pakke i sekken, som fyller opp magen, og som hjelper deg til å nå fem om dagen. På de neste sidene gir vi deg billige og blodsukkervennlige middagsforslag.

1

2

3 4 Dette er et

gode næringsstoffer og

(for eksempel brok-

resten av glasset opp med

supert mel-

koli, gulrot, sukker-

frosne bær. Slik får du smaken

lommåltid.

erter, cherrytomater,

du liker best, og innen lunsjtid

reddik – akkurat det

Snack grønnsaker: Kutt opp favoritt-

grønnsakene dine

Syltetøyglass med yoghurt og bær: Fyll en porsjon naturell yoghurt

på et syltetøyglass og fyll

En

Pimp opp smoothien:

neve

I en smoothie kan du

nøtter:

gjemme bort mange

5 6 Kokt egg

Makrell i

(uten

tomat:

lukten av

En boks

kokt egg):

makrell i tomat

fiber uten at det påvirker

Skjær opp

+ en pakke

smaken. Eksempler er fros-

egget, pakk det

knekkebrød =

Styr unna små

sen spinat/grønnkål, havre-

i plastfolie og

enkelt, billig og

har bærene tint, mens yoghur-

og dyre por-

gryn og chiafrø. Lager du en

legg det på

bra.

du liker best) og

ten fortsatt er kald. Du sparer

sjonspakker,

større porsjon, kan du fryse

skiva eller

legg i en matboks.

penger på å kjøpe større for-

kjøp heller en

ned på små flasker, ta opp

knekkebrødet

En fin snack med

pakninger med yoghurt, du får i

stor pakke du

om morgenen og ha kald

når du skal

lite karbohydrater

deg én porsjon med bær – og

kan dele opp

smoothie til utpå ettermid-

spise det.

og mye fiber.

du unngår lekkasje i sekken.

selv.

dagen.

›› DIABETES 4/2018 41

FOTO: SARA JOHANNESSEN, MATPRAT

TIPS: Tilsett eller topp med det du måtte ha tilgjengelig for å lage en mer mettende suppe, for eksempel kokt egg, pasta, krutonger (skjær tørt brød i terninger, bland med olje og krydder, stek i ovnen), kjøttboller, linser, gresskarkjerner, pølse eller ekstra grønnsaker.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

Tomatsuppe Her er en enkel og god tomatsuppe, som ikke tar så mye lenger tid enn det tar å lage en posesuppe. Hjemmelaget tomatsuppe er billigere og inneholder flere næringsstoffer.

Vinn-vinn.

4 porsjoner

15–20 minutter

INGREDIENSER 1 løk (gul løk/rød løk/sjalottløk) 2 hvitløkbåter, hakket 2 ss olje (oliven eller nøytral) 4 ss tomatpure 2 bokser hakkete hermetiske tomater 8 dl vann 2 stk. grønnsaksbuljong 1 ts sukker Litt pepper Krydder etter smak, fersk eller tørket, for eksempel basilikum, oregano, timian, chili NÆRINGSINNHOLD * FREMGANGSMÅTE • Fres løk og hvitløk myk og blank i en kjele med litt olje. Tilsett tomatpuré, og la det surre ett minutt. Ha deretter i hakket tomat, vann, buljong og sukker.

• Kok opp, og la det småkoke i ca. ti minutter.

• Kjør suppen til ønsket konsistens med stavmikser, eller server den som den er. Smak til med pepper og krydder.

42 DIABETES 4/2018

Per porsjon: 141 kcal 16 g KH 6 g fett 5 g protein

Per 100 g: 3 g KH *Beregnet uten tilbehør

FOTO: GETTY IMAGES

NÆRINGSINNHOLD Per porsjon (4 porsjoner) 246 kcal 31 g KH 1,5 g fett 18 g protein

Per 100 g 9 g KH

Bønnestuing til taco Bønnestuing er et fint alternativ til kjøttdeig i fredagstacoen.

Bønnestuingen kan også brukes til nachos.

2–4porsjoner INGREDIENSER 2 bokser svarte bønner eller kidneybønner 4 tomater eller en halv boks hakkete hermetiske tomater ½ løk, hakket 2 hvitløksbåter, hakket ½ chili, hakket 2 ss tomatpure 1 pose tacokrydder eller 1–2 ss hjemmelaget tacokrydder Ca. 1 dl vann

20–25 minutter FREMGANGSMÅTE • Stek løk og hvitløk blank i litt olje sammen med chili.

Tilsett tomater og tomatpure.

• Tilsett bønner (skylles først), tacokrydder og vann.

Stek blandingen i ca. fem minutter, og tilsett mer vann ved behov.

• Mos bønneblandingen så mye du ønsker med stavmikser, potetmoser eller lignende.

• Server med tilbehør som lefser/skjell, salat, grønnsaker, ost og guacamole.

TIPS: Lag ditt eget tacokrydder ved å blande sammen 3 ss chilipulver, 2,5 ts chiliflak, 2,5 ts tørket oregano, 2 ss spisskummen, 2 ss paprikapulver, 2,5 ts hvitløkspulver, 1 ss havsalt, 2 ts pepper. Du kan lage en stor porsjon, slik at du har til neste gang du skal lage taco også.

DIABETES 4/2018 43

FOTO: ALEXANDER BENJAMINSEN, MATPRAT

NÆRINGSINNHOLD Per porsjon: 616 kcal 45 g KH 31 g fett 37 g protein Per 100 g: 11 g KH

Fiskegryte Her er en smakfull fiskegryte. Gryten kan også lages med laks eller andre fisketyper, og kan serveres med quinoa, bulgur eller couscous i stedet for ris.

3–4 porsjoner

30 minutter

INGREDIENSER 500 g torskeloin 1 ts salt 1 boks kokosmelk 2 ss rød karripasta Saft og skall av ½ lime ½ chili eller chilikrydder Koriander, fersk eller tørket ½ paprika 1 pk sukkererter 2–3 gulrøtter ½ purreløk eller 1 gul/rød løk 2 ss olje 200 g fullkornris

44 DIABETES 4/2018

TIPS: Lag vanlig

porsjon, og frys ned det som blir til overs i porsjonspakninger. Slik sparer du tid på å lage middag en annen dag.

TIPS 2: Du kan FREMGANGSMÅTE • Kok ris etter anvisning på pakken • Skjær torsk i serveringsstykker, og krydre med salt.

• Skjær grønnsaker i biter. Ha olje i en gryte, og stek grønnsakene et par minutter. Tilsett karripasta, og stek et par minutter til. Tilsett kokosmelk og kok opp. Senk varmen og la gryten småkoke i ca. ti minutter.

• Ha fiskestykkene i gryten, og tilsett skall og saft av lime. Legg på lokk, og la fisken trekke til den er ferdig, ca. fem minutter. Smak til med salt og pepper. Dryss over koriander og chili. Server med ris.

også tilsette andre grønnsaker etter hva du liker eller hva du har tilgjengelig – som brokkoli eller blomkål.

Ved å øke mengden grønnsaker øker du også størrelsen på gryten og får mer mat.

Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra Opplysningskontoret for egg og kjøtt.

70-årsjubileum VI FEIRER MED NYE OG EKSKLUSIVE MEDLEMSFORDELER

SYN: Interoptik • 20% rabatt på komplett brille • 20% rabatt på solbrille med styrke • 25% rabatt på komfortdråper MUNNHELSE: Odonita • 20% rabatt på førstegangskonsultasjon • 10% rabatt på fremtidige behandlinger

Nyttige fordeler for deg med diabetes

Bærum Oralkirurgi • 15% rabatt på all behandling TRENING: Actic • 50 kroner i rabatt av ordinær pris • Fri innmelding på Actic sentre • Kostnadsfri prøvetime og veiledning med instruktør

Du har også tilgang på kurs og aktiviteter, gunstig forsikring og medlemsbladet Diabetes rett hjem i postkassa seks ganger i året.

Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt

Ta med medlemsnummeret for å benytte deg av medlemsfordelene.

Du finner det på baksiden av bladet eller ved kontakte oss på post@diabetes.no eller 23 05 18 00.

Bringebærmousse med nøttebunn og sjokoladeglasur Ida Gran-Jansen har laget jubileumskake til Diabetesforbundets 70-årsjublieum 30. september. Kaken er frisk og god – den har en fin balanse av søtt, salt og friskt. Den er laget med lite tilsatt sukker, men sukkeret kan fint erstattes med kunstig søtning om du ønsker det.

INGREDIENSER NØTTEBUNN 100 g peanøtter 100 g mandler 150 g smeltet mørk sjokolade

NØTTEBUNN • Kle bunnen med en 23 cm springform med bakepapir. Klipp en lang strimmel av bakepapiret som du legger langs kanten inni formen.

• Finhakk nøttene, så fint du klarer, eller med en liten blender.

• Smelt sjokolade over vannbad og rør nøttene i sjokoladen. Hell nøttesjokoladen i formen og press den utover til et jevnt lag.

INGREDIENSER BRINGEBÆRMOUSSE 500 g frosne bringebær 100–125 g sukker 2 ss sitronsaft 8 gelatinplater 5 dl kremfløte 200 g gresk yoghurt

BRINGEBÆRMOUSSE • For å lage mousse kan du først legge gelatinplatene i en stor skål med 1 liter vann. La dem ligge å bløte seg i 10 minutter.

• Kok opp frosne bringebær, sukker og sitronsaft. La det småkoke helt til bærene er tint og most. Trekk kjelen av platen.

• Klem ut vannet av gelatinplatene, og rør dem inn i den varme bringebærpureen.

• Sil av bringebærfrøene og la pureen avkjøle seg til romtemperatur.

• Pisk kremfløte og gresk yoghurt til en myk krem.

• Rør kremen inn i bringebærpureen, og hell den i springformen.

• Sett kaken i kjøleskapet i minst fire timer eller natten over.

INGREDIENSER SJOKOLADEGLASUR 0,75 dl kremfløte 75 g mørk sjokolade, finhakket

SJOKOLADEGLASUR • Varm opp fløten til kokepunktet, og hell den over hakket sjokolade.

• Rør alt sammen til du har en glatt glasur.

• Avkjøl glasuren til romtemperatur.

TILBEHØR Bringebær Jordbær Stemorsblomster

• • •

Ta kaken forsiktig ut av formen, og fjern bakepapiret langs kanten.

Hell den avkjølte sjokoladeglasuren over toppen av kaken, og la det renne litt ned langs sidene.

Pynt med friske bær og stemorsblomster.

TIPS: Sukkeret kan

erstattes med søtningsstoff. For å gjøre kaken laktosefri kan du bruke laktosefri fløte og yoghurt

46 DIABETES 4/2018

Alle lokal- og fylkeslag oppfordres til å lage kaken for å feire jubileet.

FOTO: IDA GRAN-JANSEN

Jubileumskake

NÆRINGSINNHOLD: Per 100 g 285 kcal 14,5 g KH 22 g fett 6 g protein Per stykke/porsjon 327 kcal 17 g KH

Ida Gran-Jansen er en norsk blogger, forfatter av kokebøker og programleder på fjernsyn. Hun er vinner av den norske realityserien «Hele Norge baker», sendt på TV3 våren 2013. I ettertid har hun gitt ut boken «Hele Norge baker» sammen med dommerne i konkurransen, samt skrevet boka «Idas fristelser», utgitt i oktober 2014.

Høsten 2018 kommer det en ny kokebok. Du kan besøke bloggen hennes: idagranjansen.com.

DIABETES 4/2018 47

Finn formen med Kristin

Kristin Øygard er rådgiver innen fysisk aktivitet og helse. Har du spørsmål? kristin.oygard@diabetes.no

FOTO: TORE AMUNDØY

ILLUSTRASJON: BLY

FEM MÅTER Å SNIKMOSJONERE 1. Planlegg når du kan legge inn «snikmosjon» i løpet av dagen. Legg det inn som fast rutine i kalenderen din – da forplikter det mer.

2. Har du ikke sykkel, gå raskt til og fra jobb.

Er det for langt, gå av bussen tre–fire holdeplasser før.

3. Få treningen til å bli en like viktig del av hverdagsrutinen som tannpussen. Det handler om å bare bestemme seg for å gjennomføre. Du angrer aldri!

4. Tenk at alt er overkommelig, og at en treningsøkt ikke trenger å ta så lang tid.

5. Fysisk aktivitet har gode psykologiske effekter. Du føler deg bedre og får mer overskudd, og negative tankemønstre kan snu. Minn deg selv på dette for å bli motivert.

Det er når du minst orker det, at du kanskje trenger det mest.

48 DIABETES 4/2018

SLIK BLIR DU EN

«SNIKMOSJONIST» Planlegg tiden slik at du kan snike inn en treningsøkt rett etter eller til og fra jobb – da slipper du å fristes av sofaen, og du sparer tid. Å sykle eller gå til og fra jobben er en enkel måte å få inn trim i hverdagen.

Det er så lite som skal til og «snikmosjon» gjør det enklere for deg å få hverdagskabalen til å gå opp.

Sammenliknet med å ligge stille, øker energiforbruket fra fysisk aktivitet med omtrent 90 prosent ved å stå og bevege seg litt, rundt 150 prosent ved å rusle rolig og 200 prosent ved å gå rolig. Rask gange gir nær tre ganger så høy forbrenning som hvile. Dersom aktiviteten øker ytterligere, øker forbrenningen enda mer. Det er altså god helse i hver bevegelse du gjør.

Sykler du til og fra jobb, har du slått to fluer i en smekk.

Du investerer i trening den tiden du uansett vil bruke for å komme deg til og fra jobb. Du vil også komme hjem til familien som den beste utgaven av deg selv. Med godt humør og overskudd til å tilbringe kvalitetstid med de du er glad i.

Lykke til!

BLI MOTIVERT PÅ INSTAGRAM Få ukentlige doser med motivasjon til å trene ved å følge meg på Instagram.

Du finner meg som @motivasjonskristin

DIABETES 4/2018 49

NY STUDIE REISER SPØRSMÅL:

GIR DIABETES ØKT RISIKO FOR KREFT?

En stor kunnskapsoppsummering viser at personer med diabetes har økt risiko for enkelte krefttyper. Dette gjelder spesielt kvinner. – Vi vet at diabetes er assosiert med kreft, men vi vet ikke om det er diabetes i seg selv, eller andre faktorer, som er årsak til dette, sier professor Trond Geir Jenssen.

TEKST TURID G. SPILLING OG SVEN GROTDAL

D

en omfattende kunnskapsoppsummeringen har tatt for seg ikke mindre enn 107 ulike studier som til sammen har fulgt omtrent 19 millioner mennesker. Den er gjort av forskere i Australia og Storbritannia og ble publisert i anerkjente Diabetologia i juli.

Konklusjonen var at kvinner med diabetes (både type 1 og type 2) hadde 27 prosent høyere risiko for kreft enn kvinner uten diabetes, mens menn med diabetes tilsvarende hadde 19 prosent høyere risiko. For første gang er det påvist en kjønnsforskjell.

– Vi har lenge visst at det har vært en assosiasjon mellom diabetes og enkelte krefttyper, og at personer med diabetes har økt forekomst av kreft. Men aldri før har man hatt studier som har involvert så mange personer, sier Trond Geir Jenssen, medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet og overlege ved OUS.

MANGE TYPER KREFT Jenssen understreker at den økte risikoen for kreft blant personer med diabetes kun gjelder enkelte kreftformer.

– Kreft er ikke kreft når det er snakk om assosiasjon til diabetes, sier han og forklarer: – Forskning viser at personer med diabetes oftere får påvist kreft i lever, bukspyttkjertel og livmor, mens for eksempel lungekreft ikke forekommer oftere hos personer med diabetes.

I tillegg er denne assosiasjonen høyere blant kvinner enn menn.

– Særlig kvinner med diabetes har oftere kreft, men da i munnhule, nyrer, mage og blodsystemet (leukemi, journ.anm.). Vi vet ikke helt forklaringen på dette.

Jenssen påpeker samtidig at den økte sjansen for å utvikle kreft kun gjelder noen – ikke alle.

– Bør undersøkes videre – Vi bør være varsomme med å trekke konklusjonen at diabetes i seg selv øker risikoen, sier professor Kåre Birkeland.

Han er blant annet leder for Diabetesforbundets medisinske fagråd, og understreker overfor Dagens Medisin at det er snakk om en metaanalyse av studier som er ganske ulike.

– Studiene har til dels sprikende resultater og varierende datakvalitet særlig i forhold til kreftdiagnose og skille mellom type 1 og type 2-diabetes. De har heller ikke gode data for diabetesvarighet og grad av glukosekontroll. Så det vil være flere muligheter for at andre, konfunderende (forvirrende, red.anm.) faktorer kan påvirke resultatene, og vi bør derfor være varsomme med å 50 DIABETES 4/2018

trekke den konklusjonen at diabetes i seg selv øker risikoen for kreft, sier han til Dagens Medisin.

Birkeland mener likevel at analysene ser ut til å være gjort med gode metoder, og viser til at antallet både inkluderte studier og pasienter er svært høyt. Han har tiltro til resultatene og synes de er interessante. De bør undersøkes videre, mener han.

– Norge har et godt barnediabetesregister og et godt kreftregister, og burde kunne gjøre gode undersøkelser av dette ved type 1-diabetes, sier han til Dagens Medisin.

KVINNER med diabetes (både type 1 og type 2) hadde

27 prosent

høyere risiko for kreft enn kvinner uten diabetes.

MENN med diabetes tilsvarende hadde

19 prosent

høyere risiko for kreft.

– Faktisk så har vi også sett at menn med diabetes har lavere risiko for å utvikle prostatakreft enn menn uten diabetes.

HVORFOR ØKT RISIKO? Hva som er forklaringen til sammenhengen mellom diabetes og kreft, er fremdeles ikke kjent. Men risikofaktorer som overvekt og røyking kan spille inn.

– Vi vet altså ikke om det er diabetes, overvekt eller andre faktorer som opptrer samtidig som er forklaringen til sammenhengen, sier Jenssen.

– En teori er at høyere sukkernivå i blodet stimulerer kreftceller til å dele seg enda raskere. Kreftceller livnærer seg primært på sukker, og høye sukkernivåer kan få kreftceller som allerede er tilstede av andre årsaker, til å dele seg raskere.

HVORDAN FOREBYGGE? Ettersom man ikke vet hva som lager kreft, altså hvorfor diabetes er assosiert med kreft, er det heller ikke andre råd i forhold til forebygging enn generelle tips ved behandling av diabetes.

– Rådene til personer med diabetes med tanke på økt kreftrisiko, er de samme som rådene for å forebygge hjerte- og karsykdom.

Man bør passe på vekta, slutte å røyke og ha så god blodsukkerkontroll som mulig. Dersom det er gitt at det er assosiasjon mellom diabetes og kreft, vil disse rådene også forebygge kreft.

I tillegg vil Jenssen oppfordre alle som tror de er i risikosonen for å utvikle diabetes, til å ta diabetesrisikotesten.

Kreftforeningen har også gode råd om forebygging av kreft og symptomsjekk.

VI OPPDATERER MEDLEMSREGISTERET VÅRT Send oss e-postadressen din

post@diabetes.no

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

UTGÅTTE SEDLER TIL OVERS? Nå kan du donere utgåtte 100- og 200-lapper til diabetessaken.

Frankert konvolutt ligger ved bladet.

NY ADRESSE? Husk å melde adresseendring til oss

Send til post@diabetes.no

Takk for at du bidrar!

Eller ring oss på 23 05 18 00

diabetes.no

DIABETES 4/2018 51

Spør oss Nina Rye Leder og veileder Diabeteslinjen

Frida Pettersen Veileder Diabetes­linjen

DIABETESLINJEN

Gry Lillejordet Veileder Diabeteslinjen, Diabetessykepleier

Kristian F. Hanssen Professor og overlege i endokrinologi ved Oslo universitetssykehus, Aker

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES.

Kristian Furuseth Allmennpratiker, ­ Solliklinikken, Jessheim

Hans-Jacob Bangstad Barnelege, tilknyttet Barnesenteret, Oslo universitets­sykehus, Ullevål

DIABETES OG P-PILLER? SPØRSMÅL: Hei, jeg er en jente på snart 18

SVAR: Fint at du tenker på sikker preven-

som har hatt diabetes i 13 år. I det siste har

sjon! Det er minst like viktig for en med

jeg vurdert å begynne på p-piller. Har lest at

diabetes som for andre å selv bestemme

man skal ta litt hensyn med diabetes og

når du ønsker barn. Litt synd er det at det

p-piller? Jeg undersøkte først med legen på

ikke er lett for deg å bruke fastlegen. De

skolen, men han kunne ikke hjelpe. Ringte så

fleste leger vil nok bare syns det er flott at

til sykehuset, men her fikk jeg beskjed om å

ungdom er ansvarsbevisste.

gå til fastlege, og de ga inntrykk av at dette

Det meget korte svaret på spørsmålet

problemet ikke var verdt deres tid. Men fast-

ditt er at du kan bruke vanlige p-piller

legen min er faren til en venninne, og dette

(inneholder både østrogen- og progeste-

gjør at jeg finner det problematisk å gå til

ronlignende stoffer). Røyking og en betyde-

fastlegen.

lig tendens til hjerte- og blodåresykdom i

Jeg har alltid hatt en HbA1c mellom 7 og 8

familien kan innebære at en annen form for

prosent. Har heller ikke hatt for høyt blod-

prevensjon anbefales. Såkalte mini-piller,

trykk eller andre ting som kan indikere at

som inneholder bare det ene hormonet,

vensjon i lengre tid. Det aner meg at spiral

noe er galt ved årlige blodprøver. Kan dere

kan også brukes, men bruken kan være

ikke er aktuelt, og uansett er man noe til-

anbefale eller helst gi et klart svar på hva

krevende i og med at de må tas på nesten

bakeholdne med bruk av den hos en som

man som ung kvinne med diabetes burde

samme tid hver dag. Sikkerheten er der-

ikke har født. Det faller for langt å gå inn på

bruke når det kommer til p-piller, og ev. ting

med ikke den samme som ved bruk av van-

mulige bivirkninger, men jeg foreslår at du

man skal være obs på før, etter og under

lige p-piller.

googler p-piller. Men ikke bli skremt! Når

bruk av dette? Takk på forhånd.

Hilsen jente 18 år

P-stav kan også være et alternativ, men kun dersom det er et klart behov for pre-

det gjelder diabetes, er det mange som merker et økt insulinbehov siste uke før

Karbohydrat- og insulinfølsomhetsfaktor?

SPØRSMÅL: Hei, jeg er en jente på 22 år som

veldig lenge, men får det bare ikke til. Kan

men sliter med å finne ut karbohydratfaktor

legge til at jeg har god blodsukkerkontroll og

og insulinfølsomhetsfaktor? Jeg har prøvd å

at min HbA1c er på 5.9 prosent, men da jeg

beregne dette lenge, samt justere etter hvert.

ikke finner ut karbohydratfaktor og insulin-

For karbohydratfaktor har jeg tatt 500 delt på

følsomhetsfaktor, krever det veldig mye

total daglig dose insulin. For insulinfølsomhet

arbeid – kanskje mer enn om jeg hadde fun-

har jeg tatt 100 delt på total daglig dose insu-

net det ut.

lin, men ingen av dem stemmer.

52 DIABETES 4/2018

Hva kan jeg gjøre? Har prøvd å finne dette

har diabetes type 1. Jeg bruker insulinpumpe,

Hilsen jente 22 år

Ungdiabetes

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15.

Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykolog, spesialisert poliklinikk for psykosomatikk og traumer, Kristiansand

Anne-Elisabeth ­Guldseth Farmasøyt, apoteker ved Boots apotek, Levanger

Christine Sande Klinisk ernærings­ fysiolog, Lovisenberg Sykehus, Oslo

Ane Wilhelmsen-Langeland Psykolog og PhD ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Instagram: ungdiabetes Facebook: ungdiabetes

›› Styremedlemmer i Ungdiabetes nasjonalt svarer på spørsmål fra og om ungdom.

Måle blodsukker etter måltid?

Hvordan hjelpe 16-åringen?

SPØRSMÅL: Jeg har nylig fått diagnosen

SPØRSMÅL: Hei. Jeg har en sønn på

diabetes type 2. Jeg har lest at man skal

16 år. Han har cøliaki og fikk i 2016

ta en måling før og to timer etter måltidet.

også diabetes type 1. I starten hånd-

Hva er viktigst: verdien etter to timer eller

terte han det bra, men det siste

«max-verdien» etter måltidet?

halve året har det blitt vanskelig for

ham. Vi som foreldre begynner å gå

Hilsen nydiagnostisert med type 2

tom for ideer for hvordan vi kan SVAR: Vi sier at det skal måles ca. halvan-

hjelpe ham med sykdommene hans.

nen til to timer etter måltid for da er

For tiden tar han nesten ikke insulin,

blodsukkeret høyest. Derfor er det høyeste

og han er sint på de fleste rundt seg.

verdi etter måltid som er «det viktige». Du

Hilsen bekymret mor

kan jo forsøke å måle blodsukkeret etter f.eks. halvannen, så to og deretter to og en halv time og se når ditt blodsukker er høy-

SVAR: Hei. Dere er gode som står på

menstruasjon. Denne tendensen for-

est – og deretter velge å måle etter et

for deres sønn. Det som hjelper for

svinner ved bruk av p-piller.

måltid når du normalt er høyest. Det gene-

mange – og også personlig for meg –

Vær klar over at helsesøster kan

relle målet for blodsukkeret er 4–7 mmol/l

som motivasjon for egenbehandling

hjelpe deg. Hun kan skrive ut p-piller

før måltid og under 10 mmol/l (1,5–2 timer

av sykdommen, er å møte andre

og informere deg. I tillegg er p-piller

etter måltid). Det er også ønskelig at

ungdommer med diabetes. Hvilket

gratis eller nesten gratis for en på din

blodsukkeret ikke stiger mer enn tre

fylke bor dere i, og vet du om Ungdi-

alder.

måleenheter i forbindelse med måltidene.

abetes har aktiviteter som kunne

Vennlig hilsen Nina Rye

vært interessante der?

Vennlig hilsen Hans-Jakob Bangstad

Selv var min største motivasjon til å få ned langtidsblodsukkeret, lappen. Det hjelper for mange å se egen vinning av det. Før de skjønner at å ha greit blodsukker er vinning i seg selv, selv om det er et slit ... Kanskje SVAR: Hei! Jeg skjønner at det blir mye jobb

ulike faktorer. Skriv ned det du finner ut, da

dere kan sette dere ned med ham og

for deg. Det er viktig å huske på at 500- og

det vil kunne hjelpe deg videre. Ta det opp

høre hva han tror kan hjelpe?

100-regelen for utregning kun er en veiled-

med diabetessykepleieren din for videre hjelp

ning og start for å komme i gang. Du er ikke

og råd. Og les gjerne mer om dette i vår

domsårene noe av de verste og van-

alene om å erfare at dette ikke stemmer med

artikkel om temaet: diabetes.no/leksikon/k/

skeligste med diabetes. Så dere kan

virkeligheten. Jeg kan egentlig ikke råde deg

karbohydratvurdering

trøste dere med at det vil nok bli litt

til annet enn å justere ut fra de tallene du

Lykke til!

enklere etter hvert.

Hilsen Mathilde Natlandsmyr

har, justere opp/ned. Det er også viktig å huske på at ulike tidspunkt på døgnet krever

Uansett er puberteten og ung-

Vennlig hilsen Gry Lillejordet DIABETES 4/2018 53

DIABETESLINJEN

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Betennelsesdempende og blodsukkerstigning?

SPØRSMÅL: Jeg lurer på om dere kan fortelle litt om betennelsesdempende medisiner og blodsukkerstigning? Mener å ha fått med meg at enkelte gir blodsukkerstigning?

Hilsen nysgjerrig

SVAR: Betennelsesdempende medisiner er av tre grupper: › Albyl › NSAID (non steroid anti inflammatory drugs) som omfatter mange medisiner bl.a. Brufen, Napren, Ibux, Naproksyn, Voltaren, Orudis og flere. › Kortison (prednison, prednisolon, Ledercort ofl.)

Gruppe 1 og 2 påvirker ikke blodsukkeret, men kan gi andre bivirkninger, særlig blødning fra mageslimhinnen. Gruppe 2 kan også redusere nyrefunksjonen.

Gruppe 3 er de sterkeste betennelsesdempende medisinene og påvirker blodsukkeret mye. Det er ofte nødvendig med endel økning av insulindoseringen, særlig hurtigvirkende insulin, ved bruk av kortison. Endel får en enkel kortisoninjeksjon i ledd og det fører ofte til høyt blodsukker og behov for betydelig økning av insulinmengden opptil 14 dager.

Vennlig hilsen Kristian F. Hanssen

Råd for endring av levevaner?

SPØRSMÅL: Hei! Vil først og fremst takke for

skje noen skremmende råd) slik at jeg for-

endringer av levevaner som bør vare livet ut.

at dere har en slik ordning der folk kan stille

står hvor ille situasjonen min faktisk er. Vær

Derfor kan det være lurt å tenke små endrin-

dere spørsmål, veldig nyttig! Jeg er en 19 år

så snill og hjelp meg.

ger om gangen, det gir resultater og på den

gammel gutt som er 186 cm høy og veier 117

kg. Jeg har påvist forhøyet kolesterol, men

Hilsen gutt på 19 som vil forebygge diabetes type 2

måten også motivasjon til å fortsette med endringer. Dette kan være små ting, som å innføre en grønnsak til hvert måltid, bytte ut

bruker ingen medisiner mot verken dette, forhøyet sukker eller høyt blodtrykk, men jeg

SVAR: Hei! Det er ikke slik at selv om du spi-

sukkerholdig drikke med drikke som er

er ganske engstelig for veien videre. Jeg

ser sukker, usunn mat og har usunne leveva-

kunstig søtet, bytte ut brødet med et grovere

veier ganske mye og har vært på diett flere

ner, så får du diabetes. Du må være genetisk

brød, være i aktivitet 10 min. tre ganger om

ganger, men har alltid hatt tilbakefall.

disponert for å få diabetes type 2. Det vil si at

dagen osv.

Jeg er bekymret over helsen min og hva

Her kan du få noen tips til kosten:

hvis en av dine nære slektninger har diabetes

diabetes.no/kosthold/maltid-og-mat/maltid

som kan utvikle seg dersom jeg ikke snart

type 2, har du 40 prosent risiko for å få syk-

endrer livsstilen og kostholdet mitt, men for

dommen. Er du genetisk disponert, vil du

meg er det ganske vanskelig. Jeg spiser gan-

kunne få diabetes type 2 ved å ha usunne

diabetes:

ske normalt til frokost og middag, men over-

levevaner. Her kan du sjekke din risiko for å

diabetes.no/om-diabetes/komplikasjoner

driver når det kommer til potetgull, sjokolade

få diabetes type 2: diabetes.no/risikotest

og brus. Disse klarer jeg bare ikke slutte å spise, og jeg trenger virkelig noen råd (kan54 DIABETES 4/2018

Her kan du lese om komplikasjoner til

Lykke til!

Det å ha en kronisk sykdom er ikke noe som kan behandles med en diett, men med

Vennlig hilsen Gry Lillejordet

Gnagsår som ikke vil gro?

SPØRSMÅL: Hei, jeg har diabetes 2, men er flink med kosthold og trening. Jeg har fått et lite gnagsår på ankelen som ikke vil gro. Er flink med å rense såret, ta på plaster, rene strømper. Hva kan jeg gjøre?

Hilsen mann i 70-åra SVAR: Alle fotsår som ikke vil gro, bør vurderes av

lege. Blodsirkulasjon og evnen til å kjenne trykk er viktige faktorer. Det er også viktig å se på hva som har utløst såret – f.eks. feil skotøy – slik at dette kan korrigeres. Vi ser også om såret er infisert. Hvis dette er tilfelle, vurderer vi bruk av tablettkur med antibiotika.

Andre tiltak kan være avlastning eller vurdering av karkirurg. Valg av bandasjemateriale kan også være viktig.

Dette ble veldig generelt, men hovedpoenget er at såret bør vurderes av lege. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Metformin i kombinasjon med loppefrø?

SPØRSMÅL: Hei. Jeg har nylig begynt på Metformin mot diabetes type 2. Jeg opplever å få vel-

Mye tull om diabetes!

dig løs mage av medisinen, og ser at psyllium/ loppefrø anbefales mot diaré enkelte steder (og

SPØRSMÅL: Jeg har hatt diabetes type 1 i 65 år uten en

også at det muligens kan bidra til å senke

eneste skade. Jeg blir stadig slått av hvor mye tull som

blodsukkeret). Er dette helt trygt å kombinere med Metformin, eller er det f.eks. fare for at det kan redusere virkningen av medisinen?

blir servert både av andre mennesker og helsepersonell som ikke har peiling på hvordan dette virker.

Hilsen erfaren type 1-er

Hilsen kvinne med type 2 SVAR: Hei. Det er dessverre mange som har behov for å

SVAR: Metfomin er førstevalget for de aller fleste blant de blodsuk-

komme med mer eller mindre velmente råd. Det er

kersenkende preparatene. Den vanligste bivirkningen er diaré, slik du

beklagelig at du opplever at helsepersonell mangler

erfarer. Dette er ofte verst i begynnelsen og kan mange ganger bli

kunnskap. Diabetesforbundet jobber kontinuerlig med å

bedre etter hvert. Som regel er denne bivirkningen doseavhengig. Det

nå ut med riktig informasjon og bidra til bedre kunnskap

kan f.eks. bety at man kan tåle 500 mg to ganger daglig, men ikke

hos helsepersonell og folk generelt, både med og uten

høyere doser. Toleransen er som regel også bedre hvis du tar tablet-

diabetesdiagnose.

Jeg håper du finner god og riktig informasjon hos oss:

ten sammen med mat.

› Nettside: diabetes.no

Det finnes to preparater på markedet som er basert på loppefrø: Lunelax og Vi-Siblin. Dette er preparater som øker volumet i tarmen,

› Twitter: twitter.com/diabetes_no

og begge er trygge, også sammen med metformin. Det er ikke holde-

› Facebook: facebook.com/diabetesforbundet/

punkter for at effekten av medisinen reduseres. Jeg er usikker på om

› Instagram: instagram.com/diabetesforbundet/ › YouTube: youtube.com/user/DiabetesforbundetN

det hjelper, men det er helt i orden å prøve. Hvis du ikke kommer til målet, må du diskutere andre løsninger med legen din.

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

Vennlig hilsen Nina Rye DIABETES 4/2018 55

Den psykologiske siden

Når løsningen er løsningen

J

ARTIKKELFORFATTER

Nina Handelsby er psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi. Hun jobber i ambulansetjenester i Klinikk psykisk helsevern for barn og unge ved Haukeland universitetssjukehus, Bergen. Hun har hatt diabetes type 1 siden 1999.

Tekster til Den psykologiske siden kommer fra medlemmer i Diabetesforbundets psykologfaggruppe.

eg har levd halve livet med diabetes type 1. Det har vært både nedturer og oppturer. Stort sett er det på det jevne. Diabetesen er der hele tiden, men den tar som regel ikke for stor plass.

I det siste har det likevel vært litt ekstra luggete med denne «følgesvennen»: kranglete blodsukker, uforståelige svingninger. Vil ikke få føling på jobb.

Endrer doser. Legger meg heller litt høyere. Det føles ikke så bra det heller. Jeg blir trøtt og lei. Er frustrert og kjenner meg ofte utrygg. Vet ikke helt hvordan jeg skal komme ut av dette sporet.

Heldigvis er livet mer enn dette. Det er mye jeg får til og har glede av. Men diabetes, du sukrer hverdagen med litt for mange høye og lave frustrasjonsbomber for tiden. Jeg prøver å få overblikk og forstå: «Er det mønstre jeg burde se?», «Når tar jeg for mye insulin, når tar jeg for lite?», «Jeg tok feil igjen», «Jeg får ikke dette til». Jeg snakker med meg selv, tidlig og sent. Det er slitsomt. Og ikke hjelper det heller. Jeg er dritt lei …

PROBLEMFOKUS? Når vi har et problem, fokuserer vi nesten automatisk på problemet for å finne en løsning. Analyserer og prøver å forstå hva som forårsaker og opprettholder problemet, for så å fjerne årsakene. Den «enkle» forklaringen i mitt tilfelle er at kroppen ikke lager insulin. Få kroppen til å lage insulin igjen, og problemet er løst!

Vel … i en fjern framtid, kanskje. Den forklaringen hjelper meg ikke nå. Men de detaljerte analysene mine blir for mange og for kompliserte. Jeg får ikke helt tak i hva som vil kunne gjøre en forskjell til det bedre. Jeg bebreider meg selv. Blir stressa og lei meg. Men, hva om problemet ikke er løsningen?

Av og til kan det å fordype seg i problemet gjøre vondt verre. Du risikerer å bli overveldet av det negative, av det du gjør feil eller det som ikke virker. Du ender opp med å bebreide deg selv eller andre, bli konfronterende og opptatt av egne og andres svakheter. Utilstrekkelighetsfølelsen vokser. Du kommer deg ikke av flekken. Samtidig er problemet viktig. Det forteller om det som er betydningsfullt for deg. Om dine håp, ønsker og drømmer, holdninger og verdier. I problemet finnes nemlig det motsatte av problemet: Drømmen om hvordan det er når problemet er borte.

SNU PÅ FLISA Så, hva med å se nærmere på løsningen, snarere enn

56 DIABETES 4/2018

problemet? Snu på flisa. Bli bedre kjent med drømmen din. Finne årsakene til at problemet blir mindre og drømmen oppfylles. Har du tenkt over hva drømmen eller ønsket ditt er, egentlig?

Vil du være med meg på et eksperiment? Finn et ark og en penn. Del arket i to på langs med en strek.

Problem på venstre side, løsning på høyre.

Problemet først. Skriv ned et problem du har, relatert til diabetes: Hva som er ille og hvorfor? Hva får du ikke til, og hva gjør du feil? Hvem har skylda for problemet?

Mitt problem nå, er for eksempel ustabilt blodsukker. Det er slitsomt med mye høyt blodsukker og føling når det passer dårlig. Det stresser meg, og jeg blir lei meg. Jeg får ikke til å treffe med insulindosene.

Vegrer meg for å sette nok insulin, i frykt for å få føling når jeg er på jobb eller alene med ungene. Korrigerer med mer insulin, med føling som resultat. Hele smørja skyldes at jeg har for lite struktur og oversikt, for mye stress og utrygghet.

FRA PROBLEM TIL DRØM Nå oversetter vi problemet til drøm. Tenk deg godt om.

Hva er drømmen eller ønsket ditt? Hvordan vil du egentlig ha det? Forestill deg så at ønsket har gått i oppfyllelse og problemet er mindre. Hva kjennetegner situasjonen eller hverdagen da? Hva er annerledes og bedre? Hva vil du ha mer av? Tenk smått og konkret.

Min drøm er mer stabilt blodsukker. I en sånn hverdag setter jeg av tid til å spise, jeg tar så mye insulin jeg trenger og skriver ned hvor mye jeg tok. Sjekker blodsukkeret etter to timer. Korrigerer kun ved måltider. Har med matpakke og frukt på jobb, spiser den samme frokosten hver dag. Jeg viser også mer omsorg for meg selv. Blir ikke like oppgitt over meg selv når jeg får føling eller blodsukkeret er for høyt. Gjør mer av det jeg har lyst til hjemme, og tøyer ikke strikken for langt på jobb.

SMÅ TEGN Videre kan du skrive ned hvilke ørsmå tegn du kan merke, allerede i morgen, på at drømmen er i ferd med å oppfylles og problemet tar mindre plass? Hva legger andre merke til at du gjør, som forteller dem at problemet er i ferd med å bli borte? Gjør du allerede nå noe av det du ønsker? Hvem har æren for at drømmen blir oppfylt og problemet har blitt mindre?

Vel, allerede i morgen lager jeg meg matpakke til jobben, tar med et eple. Spiser eplet klokka ti. Mannen min ser at jeg smører matpakke til meg selv også. Kollegaene legger merke til at jeg tar insulin. Når jeg skriver nå, kommer jeg på at jeg faktisk spiser det samme til frokost hver dag. Jeg pleier også å skrive inn på telefonen hvor mye insulin jeg tok. Jeg innser at jeg selv allerede gjør noen ting som er bra, og at dette er konkrete og realistiske ting jeg kan fortsette med i morgen, som kan være en start på noe. Jeg får tross alt til noe, da!

KASTE PROBLEMET Nå river vi arket i to langs brettekanten. Kaster problemdelen i søpla og henger løsningsdelen på kjøleskapet.

Problemet kjenner du godt. Det er ingen fare for at du glemmer det, selv om du kaster det.

Nå gjelder det å bli kjent med løsningen. Du har skrevet ned noe viktig, som du kan lese flere ganger.

Du kan si det høyt til noen som kjenner deg godt. Det du sier høyt forplikter mer enn det du holder inni deg.

Hold fast på drømmen og løsningen, og tenk mindre på det som er problemet.

Merker du det? Fokuset flyttet seg over til å tenke mer konkret. Smått kanskje, men likevel viktig! Det har kanskje blitt litt tydeligere hva du vil og ønsker deg? Du innser kanskje at du allerede gjør ting som er

i tråd med det du ønsker deg? Kjent på at du tross alt får noe til.

Kanskje ga dette eksperimentet oss begge et lite løft i den retningen vi ønsker?

Referanse: Langslet, Gro Johnsrud (2012). Løft på sitt beste - hvordan bli en kunstner i faget.

Gyldendal Akademisk

Diabetes og psykologi

Hør psykolog Jon Haug i samtale med programleder Tea Kristiansen og gjester om livet med diabetes.

Hør hele Diapodden på diabetes.no/diapodden

DIABETES 4/2018 57

HOLD AV DATOEN På Verdens diabetesdag 14. november deles Diabetesforbundets forskningspris ut. Diabetesforbundets forskningspris skal hedre forskernes innsats for diabetes. Årets nyhet er Diabetesforbundets forskningspris for yngre forskere.

Samfunnssalen, Arbeidersamfunnets plass 1, Oslo | Kl. 17.00–18.30 Det blir en inspirerende og lærerik kveld med Katarina Flatland som konferansier.

Arrangementet er gratis og åpent for alle!

Trenger du å snakke med noen som er i samme situasjon som deg?

En likeperson er en person som er i samme situasjon som deg. Han eller hun kan gi gode råd til en bedre diabeteshverdag.

Lurer du på hva barnet ditt kan spise i barnebursdag?

Eller ønsker du å høre hvordan andre takler diabeteshverdagen?

Det kan du prate med en likeperson eller likefamilie om!

Diabetesforbundet har møteplasser over hele landet – vi er her for deg!

Les mer på diabetes.no/likeperson

Spør ekspertene om diabetes

Har du spørsmål om diabetes?

Vi er her for å hjelpe også på flere språk! chat

di

81

Kontakt Diabeteslinjen hverdager fra 9.00–15.00.

a b ete s. n o

5 21 948

diabeteslinjen.no

58 DIABETES 4/2018

“Diabetesforbundet feirer 70årsjubileet med å invitere til spennende tur til Dresden.”

Pris per person

Bjørnar Allgot, generalsekretær

JUBILEUMSTUR til kulturens Dresden med opera 8.-11. februar 2019

Dresden er hovedstaden i den tyske delstaten Sachsen, og ble regnet som en av Europas vakreste byer – ofte kalt Nord-Europas Firenze eller Elbflorenz.

Museumsbesøk, jubileumsmiddag og ikke minst operaen Figaros bryllup i Semperoper, gjør dette til en opplevelsesrik tur. Du bor så sentralt som det er mulig, på Hotel Hilton, mellom Frauenkirche og Semperoper midt i gamlebyen.

7.980,REISEFAKTA: Avreise: 8.februar 2019 Pris: NOK. 7.980,- per person i dobbeltrom Varighet: 4 dager Flyselskap: Norwegian Valuta: Euro INKLUDERT I PRISEN: Fly Oslo – Berlin – Oslo inkl. flyskatt Busstransport Berlin – Dresden tur og retur 3 overnattinger i dobbeltrom på Hotel Hilton**** 3 frokoster 2 middager – inkl. ett glass øl eller vin 1 jubileumsmiddag på rest. Sophien keller 1 forestilling i Semperoper – “Figaros bryllup” 1 bysightseeing til fots i Dresden, guidet tur i det Sachiske Slott, samt besøk i rommene med malerisamling Reiseleder fra Aller Travel

TILLEGG I PRISEN: Enkeltromstillegg. NOK.1.200 Drikke til maten Måltider som ikke er omtalt

MER INFORMASJON: Diabetesforbundet tlf. 23 05 18 00 eller www.diabetes.no

Påmeldingsfrist: 1.10.2018 * Kun for medlemmer av Diabetesforbundet.

Medlemmer kan ha med en ledsager som ikke er medlem.

Påmelding og informasjon: www.allertravel.no eller ring på telefon Aller Travel AS, tlf. 23 89 64 70

Sommerleir med stor S Fellesskap og følingsrisiko, sommer og selvstendighet.

Den siste uka i juni var 39 ungdommer i alderen 14 til 18 år samlet på sommerleir. Med stor S. TEKST SVEN GROTDAL FOTO ERIK M. SUNDT

TØYING: Det lønner seg å tøye ut etter trening. Nedenfor ligger Syverudtjernet og frister.

60 DIABETES 4/2018

DIABETES 4/2018 61

SOMMER: Diabetes ingen hindring! De aller fleste oppsøkte vannet på sommerleiren med stor S.

VEILEDNING: Anders Ahlquist gikk en runde til mange mellom foredraget og trening, blant annet til Julie Sangolt. Til høyre sitter diabetessykepleier Åse Figenschau.

M

ens været i deler av Norge minnet ubehagelig mye om høst denne uka, kunne Sørmarka i Ski like utenfor Oslo by på sol, varme – og svette.

Og saft, nærmere bestemt husholdningssaft med tre deler saft og to deler vann.

– Kan alle se på blodsukkeret nå? Er det greit, spør sykepleier og trener Anders Ahlquist, som selv har diabetes type 1 og bruker sine egne blodsukkerverdier og erfaringer aktivt i veiledningen av de stadig mer slitne ungdommene på «treningsfeltet» nedenfor konferansehotellet.

Kanonball med innlagte push ups, Hauk og due, Haien kommer … og det er bare oppvarmingen.

– Okey, pause! Så tar vi litt drikke og 62 DIABETES 4/2018

TRENING: Emma Marie Rebne bar på Tuva Olsen Simensen i treningsøkten. Etterpå byttet de. Bak jobber Fredrik Grahm-Haga med diabetessykepleier Åse Figenschau på ryggen.

sjekker blodsukkeret! Vann og saft. Kjapt, kjapt!

SLITEN OG SVETT Etter hvert som den drøyt timelange økten går mot slutten og lunsjen nærmer seg for alvor, tynnes det i rekkene ute på gresset.

– Jeg er lav, sier en jente mens hun svett og andpusten peiler seg inn på skyggen under furutreet der alle sekkene er samlet.

Der ligger også ledernes «følingssekk» med havrekjeks, smoothie, høykarbo-barer, druesukkertabletter og knekkebrød med tilhørende pålegg – Ja, er du lav, er det greit, svarer Anders.

– Lav! Vi kjører den, konspirerer to av guttene stille der de tusler bort mot treet, minst like slitne etter blant annet spurtøkter,

krabbing på alle fire og kaninhopp, alt med innlagte konkurranseelementer.

– OK, den tyngste tar vi nå, kommer det brått fra Anders. – Det er ingenting som heter «klarer ikke». Kom igjen. Det sitter bare i hodet!

NYE BEKJENTE I hodene sitter i hvert fall de to timene som venter dem etter lunsj, med Syverudtjernet som kjølende magnet like nedenfor konferansehotellet. Her er det både badebrygge, en liten strand, kanoer og en klippe å hoppe fra – og passe temperatur i vannet, mener de fleste.

Lenge før de første lederne har fått skiftet og er klare for å bade, sitter de første leirdeltakerne lydig på badebrygga med klar

HOPP: Johannes Jørgensen Vennemo var blant dem som tok sats fra klippen ved vannet.

SOMMERLEIREN

2018 Ble arrangert av Diabetesforbundet på Sørmarka Konferansehotell på Siggerud i Ski, 25. til 29. juni. 39 ungdommer i alderen 14 til 18 år deltok, fra hele landet. Antall søkere var mer enn det dobbelte.

Morgenaktivitetene var en workshop om diabetes og ungdomsårene, «Diabetes og trening» ved Anders Ahlquist, «Hva lurer du på om livet med diabetes» ved overlege Hans-Jacob Bangstad og «Å leve med diabetes» ved Katrine K. Hansen fra Ungdiabetes.

Utover de ulike dagene var det lagt opp til blant annet quiz, «Farmen light», trening og «Torsdagsrådet» med svar på innleverte spørsmål.

Mye fritid og rom for egenaktivitet.

DIABETES 4/2018 63

Gode råd for en god ungdomstid Deltakerne på sommerleiren ble bedt om å skrive ned noen gode råd for et ungdomsliv med diabetes. Her er noen av innspillene: Tenk positivt – finn noen eller noe som gjør deg lykkelig!

FORNØYDE: Ferdige med trening og glade for å være på sommerleir. Fra venstre Johannes Jørgensen Vennemo, John-Erik Botn Ose og Håvard Kristoffer Hellan.

beskjed om ikke å bevege seg uti før noen opp, og de første kaster seg uti: voksne er der.

– Hvor er kanoutstyret? Vi må over og De har møtt hverandre for første gang to hoppe! dager tidligere og er kanskje alene på hotell – Vi to går rundt. Nåkken som blir med? for aller første gang. De har sittet i et kon– Æ tænke æ svømme … feranserom sammen og hørt blant De aller fleste benytter «frilek»pausen til å prise sommeren i eller på annet Anders Ahlquist snakke om logikken bak blodsukvannet. Noen kropper Det er ingenting som møter sola for første kerreguleringen ved trening. De har konkurgang i år, og formaninheter «klarer ikke». rert og støttet hverangen er klar: Bruk solKom igjen. Det sitter dre i en «Farmen light», krem! De aller fleste bare i hodet! der det ble kastet både bruker sensor og pumpe melkespann, hestesko i en aller annen kombinasjon, og på både overarmer, mager og og øks. De har sittet til langt på natt og skinker henger plaster eller utstyr. Også det skravlet; forsiktig nærmet seg hverandre også utenom diabetesen de har felles. har de felles. Heller ikke det er de alene om.

Og de har vært nysgjerrig på hverandres – Nei, jeg tør ikke, ropes det fra klippen dialekter. før en av jentene tør likevel, holder seg for nesen og sikter seg inn på å treffe vannet – Sier du trene eller træne, spør en bernoen meter utenfor klippen. genser.

Klart varmest vann nær overflaten og en – Æ si træn! ganske gjørmete ilandstigning med glatte røtter? Heller ikke det er noen hindring.

I OG PÅ VANNET I solsteiken på badebryggen drøyer det. Nå Opp igjen! holder det snart ikke med bare beina i vanDet er jo full sommer. Og sommerleir. net. Og når et par av lederne endelig dukker For mange et minne for livet.

64 DIABETES 4/2018

Vit at du ikke er alene om diabetesen, vi er mange sammen, ta kontakt!

Lag gode vaner og rutiner, det hjelper!

Ha diabetesen alltid i «bakhodet», men ikke alltid fokuser på den!

Husk å ha det gøy, ikke la diabetesen stoppe deg!

Ta insulin før eller når du spiser!

Kommuniser med andre om at du har diabetes, og gi dem informasjon!

Vær åpen om diabetesen og la vennene dine vite hva det går ut på – sånn blir du selv trygg!

Pass på deg selv, spesielt om det er alkohol med i bildet!

Bry deg om at du har diabetes, gjør valg ut fra det i hverdagen. Det er en stor del av livet ditt!

Det er ikke noe du velger. Det er noe du har fått, og da må du gjøre det beste ut av det.

Ikke gi faen – ikke vær flau!

MEDLEMSKAP

SNAKK MED

Ordinært medlemskap

kr 450,-

Medlemskap helsepersonell

kr 450,-

Rabattert medlemskap

kr 225,-

Ungdom 18-25 år, studenter t.o.m 30 år, minstepensjonister, uføretrygdede, inntekt t.o.m 2G

Støttemedlemskap

kr 150,-

Uten medlemsblad

diabetes.no

UNGDOM PÅ DIABETESLINJEN Ungdom snakker best med ungdom

Ungdom med diabetes har av og til litt andre utfordringer enn jevnaldrende. Vurderer du utveksling i utlandet eller å reise på en lengre utenlandstur, og er litt usikker på om det er spesielle hensyn du må ta som ung med diabetes? Lurer du på om det er noe spesielt du bør huske på til din første eksamen?

Er det andre ting som ung med diabetes du lurer på eller ønsker å snakke om?

Nå kan du kontakte diabeteslinjen og snakke med ungdom. Vi har ungdommer med ulike erfarings- og diabetesbakgrunn som svarer på dine spørsmål og deler sine erfaringer med deg.

NY ADRESSE?

TT

Husk å melde adresseendring til oss

Kontakt oss på telefon eller still ditt spørsmål på diabeteslinjen.no

INTER

Send til post@diabetes.no 81

5

Eller ring oss på 23 05 18 00

FA

21

NE

C E 2 FA C E

948

Design: Bly.as

ungdiabetes.no

DIABETES 4/2018 65

LEDER

STYREMEDLEMMER

Sverre Ur 62 år, fra Lier i Buskerud.

Type 1.

Ronny Bjørkavåg (ny) 50 år, fra Oslo. Type 1.

Maria Breistrand 36 år, fra Oslo. Type 1.

STYREMEDLEMMER

Lars Tore Haugan 43 år, fra Stjørdal i Trøndelag. Type 1, type 3 og type 4 (helsepersonell).

Erlend Gjevre 29 år, fra Svolvær i Nordland. Type 1.

Martine Hemstad Lyslid 27 år, fra Fredrikstad i Østfold. Type 1.

VARAMEDLEMMER

Inger Myrtvedt (ny) 62 år, fra Bergen i Hordaland. Type 2 og type 3 (pårørende).

Cato Hekkilæ (ny) 43 år, fra Vardø i Finnmark. Type 3.

Torill Lien Nilsen (ny) 68 år, fra Aurland i Sogn og Fjordane. Type 1.

Ingvar Hauge (ny), 57 år, fra Alta i Finnmark.

Type 2.

Type 1 dominerer foreslått sentralstyre Godt over halvparten av Diabetesforbundets medlemmer har type 2, og blant de tillitsvalgte er de i enda klarere flertall. Like fullt har bare én av sju i det foreslåtte sentralstyret type 2.

TEKST SVEN GROTDAL

S

lik var det for tre år siden, og slik er det nå, hvis valgkomiteens innstilling blir vedtatt på landsmøtet i oktober: Personer med diabetes type 2 er i soleklart mindretall på nasjonalt styringsnivå i organisasjonen.

I det sittende sentralstyret har én av sju type 2 og én LADA, resten type 1 – også når de to varamedlemmene i sentralstyret er tatt med. I valgkomiteens innstilling til nytt sentralstyre har seks type 1 og én type 2, mens 66 DIABETES 4/2018

ett av nå tre varamedlemmer har type 2. Tas alle ti med, har altså to av ti i det foreslåtte til sentralstyret for neste valgperiode diabetes type 2. Varamedlemmene møter, men har ikke stemmerett.

– Vi har lett med lys og lykte og virkelig jobbet for å få med flere med type 2. Historisk sett har det alltid vært færre med type 2, men denne gangen har det vært spesielt tungt, sier Nina Bruun Hansen på vegne av de tre faste medlemmene i valgkomiteen.

Valgkomiteen har hatt samtaler eller intervjuer med til sammen 55 mulige kandidater siden arbeidet startet i april i fjor, viser hun til. Mange av disse har vært foreslått av organisasjonens medlemmer og ansatte. I tillegg har valgkomiteen på eget initiativ tatt kontakt med og intervjuet interessante kandidater, ikke minst i et forsøk på å rekruttere medlemmer med diabetes type 2, siden disse også var sterkt underrepresentert i forslagene som ble meldt inn til valgkomiteen.

– Alle som blir spurt og vurdert, vet at det å si ja til å sitte i sentralstyret, innebærer et godt stykke arbeid i de tre årene du blir valgt for. Det er også viktig at sentralstyret speiler hele det aktive samfunnet som vi er en del av. Vi har lett blant både unge og gamle, men mange med type 2 har sagt nei på grunn av helse, at det fortoner seg for krevende, eller at de ønsker å prioritere innsatsen sin på et annet nivå i organisasjonen, sier Nina Bruun Hansen.

Hun har vært aktiv i Diabetesforbundet i en årrekke og har god erfaring med å sette sammen en innstilling til nytt sentralstyre der flere kriterier må vektlegges: kjønn, alder, geografisk tilhørighet, kompetanse – og selvsagt diabetestype.

– Dette er vedtektene helt klare på. At styremedlemmene kompletterer hverandre i forhold til kompetanse, er også viktig, presiserer hun.

Forbundsnytt

NR. 4 / SEPT EMBER

2018 / DIABE TESFO

RBUNDET / D IABETES.NO

PENSJONISTEN

– Diabetesen skal

tilpasses livet og ikke

omvendt.

STUDENTEN

– Bli kjent med noen

andre som har diabetes

.

diabetes.no / kosthold.diabetes.no / diabeteslinjen.no / diabetesrisiko.no FAKSIMILER: Det har skjedd en markert utvikling opp gjennom Diabetesbladets lange historie.

SIDE 20

Våre beste diab MAMMAEN

– Det gjelder å porsjone

re informasjonen i passende doser.

SIDE 8

etesråd PASIENTEN

– Det er gøyest å være

optimist.

SIDE 36

1974

2008

SIDE 14

2017

2018

NYTT BLAD – MER ENN NY DESIGN En lang og omfattende prosess ligger bak den markerte ansiktsløftningen Diabetesforbundets medlemsblader har fått. Bladet for helsepersonell heter nå Diabetesfag.

TEKST OG FOTO SVEN GROTDAL

A

llerede tidlig i fjor høst ble Kantar Media engasjert for å utvikle og gjennomføre en stor leserundersøkelse om «hovedbladet» Diabetes, og responsen var både stor og god: › Tre av fire bruker vanligvis bladet til å finne informasjon om diabetes. For halvparten var bladet den viktigste informasjonskilden. › Mer enn tre av fire leser alle utgavene, og halvparten leser bladet samme dag som de får det. › De ordene som scoret mest da det ble spurt om hvilket ord som passer best til bladet, var troverdig, nyttig, oppdatert, viktig og grundig.

Med utgangspunkt i denne tillitserklæringen har Diabetesforbundet jobbet ut det som skal kjennetegne bladet: nyttig, troverdig, aktuell, modig, nær og tydelig.

Siden i vinter har det lille selskapet Mediamania vært med på å utvikle en helt ny design og oppbygging. Mediamania er for øvrig det designbyrået som har vunnet flest fagpressepriser, med blant annet Fjell og Vidde, Politiforum og Teknisk Ukeblad

PROSESS: Øyvind Kristiansen (t.h.) og Benjamin Gjerde i Mediamania har jobbet fram ny design for medlemsbladene. Foto: Turid Gjerde Spilling

i porteføljen.

Fagpressen – interesseorganisasjonen som Diabetesforbundets medlemsblader er med i – har vært involvert i valget av trykkeri og distributør. Gjennom Fagpressen er det tegnet kontakt med Ålgård Offset i Rogaland og Easy2You (tidligere Norpost).

Parallelt er det gjort flere grep med medlemsbladet for helsepersonell, som har gått fra å hete Diabetesforum til å hete Diabetesfag. Hanne Løvdahl Gulseth er ny fagredaktør, og det er etablert en egen redaksjonsgruppe med stor faglig og geografisk bredde.

KONTRAKT: Per Halvorsen fra Fagpressen (t.v.) og generalsekretær Bjørnar Allgot signerte i juni. Foto: Anne Lene Blystad

DIABETES 4/2018 67

Blodsukker, politikk og jubileum på Arendalsuka Andre uka i august var Diabetesforbundet på plass i Arendal, for å sette diabetes på dagsorden og spre informasjon.

TEKST: ANETTE SKOMSØY OG ANNE LENE BLYSTAD FOTO: ANNE LENE BLYSTAD

I

løpet av uka deltok Diabetesforbundet på flere debatter, blant annet «Kan vi regulere oss til et bedre liv?». Det ble delt ut informasjon om diabetes på stand fra mandag til fredag, og mange fikk mulighet til å teste kunnskapen i en diabetes-quiz.

På standen var det fokus på et nytt tema hver dag. Tirsdag var Diabeteslinjen sin dag, og sykepleiere var tilstede for å måle blodsukker og svare på spørsmål, onsdagen var turen kommet til Face2Face, som jobber målrettet og oppsøkende opp mot personer med innvandrerbakgrunn. På torsdag var frivillige fra lokallaget i Arendal representert på standen, og fredagen ble det satt fokus på ungdom og diabetes.

JUBILEUMSMARKERING

Torsdag kveld var det duket for bursdagfest for Diabetesforbundet, som fyller 70 år 30. september. Nærmere

100 personer –politikere, samarbeidspartnere, ulike støttespillere, tillitsvalgte og medlemmer av fylkesog lokallag i Agder – deltok i feiringen som bestod av mingling, middag og musikk.

Jubilanten fikk en rekke hilsningstaler, blant annet fra Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen, som sa følgende: – Det har skjedd en fantastisk utvikling. Det har blitt større åpenhet rundt sykdommen og bedre måleapparater og annet utstyr som gir mer fleksibilitet for personer med diabetes. Denne formidable utviklingen har langt på vei kommet takket være Diabetesforbundet og den iherdige innsatsen dere har hatt i 70 år. (...)

Forbundet har bidratt til å fjerne stigma, dere har informert pasienter og pårørende, dere har lært personer med diabetes å mestre livene sine, og dere har drevet fram store endringer i samfunnet.

Helseminister Bent Høie var også innom standen. Her i prat med forbundsleder Nina Skille.

Denne formidable utviklingen har langt på vei kommet takket være Diabetesforbundet og den iherdige innsatsen dere har hatt i 70 år.

Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen Nour AlHouda ThayThay, veileder for Face2Face, delte ut brosjyrer på flere språk.

68 DIABETES 4/2018

Diabetessykepleier Gry Lillejordet måler blodsukkeret til politiker Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet.

Anne Lise Ryel hadde med en gave til Diabetesforbundet på 70 årsmarkeringen – et stigespill.

Dette for å illustrere at vi i frivillig sektor stadig gjør små og store framskritt – samtidig som vi bykser både fremover og oppover. Men noen ganger opplever vi også uventede og irriterende fall og tilbakeslag.

DIABETES 4/2018 69

Nordisk forum på Færøyene

Hele Nordisk forum på fjelltur. Målet var Kirkjubø, der fredagens middag skulle inntas. Foto: Katrine Mariell Karlsen.

I starten av juni var den nordiske diabetesfamilien samlet på vakre Færøyene for å delta på Nordisk forum.

TEKST LINDA MARKHAM

N

ordisk forum er en årlig møteplass for diabetesorganisasjonen fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island og Færøyene.

Hensikten med møtet er å diskutere felles problemstillinger og å hente inspirasjon og dele gode ideer. Også deltakere fra de nordiske ungdomsorganisasjonene er med og deltar på lik linje med de «voksne».

Den Færøyske diabetesorganisasjonen,

som var vertskap for helgen, hadde lagt opp til et fullpakket og spennende program. Viktige og engasjerende temaer var organisasjonsutvikling for fremtiden, hvordan lykkes med likepersonsarbeid, ny teknologi og internasjonalt diabetesarbeid.

Deltakerne fikk også en innføring i færøysk historie og kultur, og flere fikk opp pulsen da gruppen fikk prøve det nye treningskonseptet «Football fitness».

Ble inspirert av andre unge TEKST ANETTE SKOMSØY

Ungdommen samlet: F.v. Freja Bjerregaard Jensen (Danmark), Meinar Ortind (Færøyene), Bjørn Peter Sandmo (Norge), Lærke Thømming (Danmark), Robin Åhrling (Sverige), Milla Friman (Finland), Sophie Hindkjær (Danmark), Katrine Mariell Karlsen (Norge).

70 DIABETES 4/2018

– Inkluderende, lærerik, morsomt, sosialt og interessant er ord som beskriver helgen på Færøyene, sier Katrine Mariell Karlsen fra Ungdiabetes. Hun deltok på Nordisk forum sammen med leder av Ungdiabetes, Bjørn Peter Sandmo.

– Vi kom hjem med masse inspirasjon, nye bekjentskaper og vennskap, samt mange gode minner. Det var spesielt interessant å høre hva unge fra de andre nordiske landene driver med, og hvordan de organiserer og planlegger for sine medlemmer, sier Karlsen.

Diabetes på Mela-festivalen Standen til Diabeteslinjen Face2Face og Diabetesforbundet Oslo var godt besøkt under den årlige Melafestivalen.

TEKST: ANETTE SKOMSØY

V

eiledere fra Face2Face målte blodsukker, mens tillitsvalgte fra fylkeslaget i Oslo delte ut informasjon fra standen på Rådhusplassen – alle tre festivaldagene 17.–19. august.

– Standen var godt besøkt gjennom helgen, og av de som var innom, var det nærmere 400 som fikk målt blodsukkeret sitt. Besøkende fikk også utdelt informasjon og svar på ulike spørsmål, forteller Ina Jakobsen, leder for Diabeteslinjen Face2Face i Diabetesforbundet.

Akfa Siddiqui (t.v.) og Nour AlHouda ThayThay, veiledere for Face2Face, målte blodsukker og svarte på spørsmål gjennom helgen.

Foto: Anette Skomsøy

Rundt 400 besøkende fikk målt blodsukkeret på standen til Face2Face. Her snakker Bjørn Andresen fra Diabetesforbundet Oslo med noen av dem som er innom. Foto: Ina Jakobsen

Kurs for innvandrere Diabetesforbundet og LHL i Drammensområdet samarbeider om et ukelangt kurs for innvandrere.

TEKST SVEN GROTDAL

I uke 33, midt i august, deltok 19 personer på kurset, der temaet var forebygging, trim og ernæring, ved siden av diabetes- og hjerte-lunge-problematikk.

– Det blir en litt annen vri på kurs og informasjon, siden vi er helt avhengig av tolk. I løpet av uka målte alle blodsukkeret før og etter mat, og før og etter trening. Fire av deltakerne ble sendt videre til legen fordi blodsukkeret var i overkant, forteller May Kværnstuen, fylkesleder i Buskerud og lokallagsleder i Lier.

– Dette er et tiltak som vi startet med for fire år siden, og det er utrolig morsomt å jobbe med.

Informasjonen går begge veier, og vi lærer mye vi også!

Diabetesforbundet i Drammen og Lier arrangerer i tillegg «småkokke-kurs» for barn av innvandrere.

– Mammaer har ønsket at vi arrangerer kurs for barna, om sunn mat for små og store. Vi kommer til å fokusere på lite sukker, matpakker og småretter, kanskje litt kaker også, sier May Kværnstuen, som regner med å ha det nye kurset på plass i høst eller på nyåret.

Boost for gruppeledere Trenger du faglig påfyll til din motivasjonsgruppe, eller ønsker du motivasjon til å komme i gang?

Vi arrangerer inspirasjonskurs lørdag 3. november for deg som allerede har gått gruppelederkurset. På kurset får du inspirasjon, nyttig verktøy, tips til aktiviteter og hvordan lykkes med din motivasjonsgruppe.

Les mer om kurset og meld deg på her: diabetes.no/motivasjonsboost Påmeldingsfrist er 1. oktober.

DIABETES 4/2018 71

Historien om

diabetes

EN PRAT MED

Alt henger

diabetes

ste du de frem Her finner e ningsmiljøen diabetesforsk i Norge

Høgskolen

Foto: Jan Inge Haga

orge ehuset i Nord-N • Universitetssyk lt senter for • UiT / Nasjona g e-helseforsknin itet / arktiske univers • UiT Norges økelsen Tromsø-unders

i Bodø

MÅLFRID

J. FRAHM

JENSEN

56 år gamm el Diabetes type 1 siden

i Bergen • Høgskolen i Bergen / • Universitetet KG Jebsen

) i Nord-Trøndelag ndersøkelsen

HUNT (Helseu

om diabetes 43

FORSKN

i Oslo) (Høgskolen • OsloMet i Oslo lseinstituttet • Folkehe Oslo itetssykehus overvekt, • Oslo univers av sykelig behandling • Senter for ngssenter Diabetes Forskni • UiO / Oslo

ING

Mat og di

abetes

Strenge og rigide kostregler teknologi har måtte og indiv iduell kostv t vike for siden ble bedre eiledning. ikke brøde Men for t servert få tiår uten skålv ekt.

Foto: Anne Lene Blystad

K

1987

Har vært tillitsv algt i Diabet esforbundet, og fått priser for sitt arbeid innen diabetesoms orgen og psykis k helse Har gitt ut

syv diktsa mlinger, og er medforfatter i flere fagbøker og hefter

• NTNU hospital • St. Olavs Historien

sammen

Møt Målfrid . Lyrikeren og type 1-er tegner sitt en som med bilde av en sylskarp, ærl diabetesoms at det som ig penn org i limbo. atiske og psy Målfrid bren kiske må ses ner for i sammenhen vil se at fors g. Og hun kning gir resu ltater.

21 Historien om

J

eg har i år hatt diabet es type 1 i 31 år. Før jeg fikk diabet es, slet jeg med et komplisert forhold til mat. En spiseforstyrrels e som ikke var diagno ungdommen stisert. I hadde jeg også hatt depresjon.

Etter at jeg fikk diabet es som tjuefir 1987, ble eåring i de psykiske utfordringen serte. Svært e komplikompliserte.

Et traume gjorde utford i 1988 ringene enda vanskeligere.

Diabetesen trigget spisefo rstyrrelsene, gjorde blodsu noe som kkerregulerin gen særde rende, som les utfordigjen trigget angst av ulike og også depres årsaker, jonen. Det skulle bli kreven Belastningen de! ble stor for meg, mine familie og barn, øvrig også for helsep ersonell. En og flere psykis sykdom ke utfordringer som man kan godt med, leve men som man også kan dø vevd samme av – var n.

g

itetssjukehus

univers Stavanger

ostbehan dlingen ved diabetes endret seg har over tid.

Fram til var det 70-tallet vanlig å spare på men en karbohyd kunne spise Det ble rikelig med derfor viktig fett. å utvikle med lavt matopps innhold krifter av karbohyd endret diabetesk rater. Deretter osten seg de det kostholde til å bli tilsvaren t Helsedire for resten ktoratet anbefale av befolknin r gen, type 1 og både ved type 2. diabetes Dette skyldtes hvordan bedre viten kostholde om t virket tes-typen på de ulike e. Man utviklet diabebedre behandli systemer som følge ngsav nye andre medikam insulinty per og enter, samt eget blodsukk utstyr til å måle sitt er med.

Det gjorde kunne løse sitt til at opp på man de strenge man tidligere og rigide reglene hadde hatt, telte karbohyd med dietter hvor man rater og veide matmeng der.

Måltidsry tmen har alltid vært behandli viktig i ngen. I tidligere diabetestider med en eller to

Senter for

behandling

av sykelig

overvekt Tønsber

ratene,

INGUNN Klinisk

BERGSTA D ernæring sfysiolog

Tidligere seksjons leder, for klinisk ernæring , Medisins k klinikk, Oslo universit etssykeh us

Seksjon

KIRSTI BJERKAN Klinisk ernæring sfysiolog og treningsp edagog, Medisins k klinikk, Oslo universit etssykeh us

og helse-

Redaktør Atle Egil Knoff Glomstad er fornøyd med både prosessen og boka – mye takket være alle de gode bidragsyterne.

Forskning, framskritt og forbund:

Diabeteshistorie i bokform 70 år med Diabetesforbundet og enda flere med diabetes og forskning er samlet i den rykende ferske boka «Historien om diabetes».

TEKST OG FOTO SVEN GROTDAL

D

et startet som et forskningsbi-

lag til bladet Diabetes og endte som en bok på 116 sider. Sånn går det når nesten alle de fremste norske ekspertene og forskerne sier ja til å bidra, og historien og utviklingen i tillegg skal belyses med personlige historier.

– Det har vært en veldig fin prosess, sier Atle Egil Knoff Glomstad, redaktør for boka.

«Historien om diabetes» har undertittel «Forskning, framskritt og forbund», og dette er dekkende for både tema og bredde. «Alle» fagfelt som jobber med og forsker på diabetes er representert, og for redaktøren har det vært et stort poeng å få tekster som ikke går langt over hodet på dem som nyter godt av forskningen.

– Dette har fagfolkene klart overraskende bra. Jeg håper og tror at det er blitt veldig mye god lesning for mange her, sier Glomstad, som også har lett og gravd seg fram til historisk utstyr og gamle bilder.

72 DIABETES 4/2018

Til slutt i boka finnes også en gjennomgang av hovedpunkter i Diabetesforbundets 70-årige historie, fra stiftelsen av Landsforeningen for sukkersyke 30. september 1948 og fram til i dag.

«Historien om diabetes» blir tilgjengelig i nettbutikken på diabetes.no og sendes også ut til alle lokal- og fylkeslag som del av jubileumspakken (se i spalten til høyre).

– Vi kommer i tillegg til å sende den til alle sentrale helsepolitikere og til alle diabetespoliklinikkene. Den vil også bli brukt under Forskningsdagene, under utdelingen av Diabetesforbundets forskningspris på Verdens diabetesdag 14. november og på jubileumsarrangementer landet rundt. Vi delte den også ut på jubileumsarrangementet vårt på Arendalsuka. Dette er veldig viktig historie å formidle til flest mulig, sier kommunikasjonssjef Turid Gjerde Spilling i Diabetesforbundet.

Jubileumspakke til alle lokalog fylkeslag TEKST ANETTE SKOMSØY

I forbindelse med markeringen av 70-årsdagen til Diabetesforbundet er det sendt en informasjonspakke til alle fylkes- og lokallag.

Her oppfordres alle til å markere jubileet i en eller annen form i løpet av høsten. Hvordan dette gjøres, er opp til lagene å bestemme. Det kan for eksempel være medlemsmøte, jubileumsfest eller stand. Informasjonspakken inneholder mange gode ideer på aktiviteter.

I pakken finnes også informasjon om gode medlemsfordeler, oppskrift på jubileumskake, informasjon om jubileumstur, jubileumsbok, jubileumsquiz med fasit og mye annet.

I pakken er innmeldingstilbud og nye medlemsfordeler listet opp: › Alle nye medlemmer får jubileumsboka «Historien om diabetes» gratis. › Alle nye medlemmer blir med i trekningen av jubileumsreise i samarbeid med Aller Travel. Den heldige vinneren kan ta med seg en reisepartner. › Nye samarbeidspartnere fra 1. september: Interoptic, Actic, Odontia og Aller Travel.

Forsikringstilbudet er utvidet med helårs reiseforsikring. › Alle lokallag mottar ti stk. av medlemsbladet Diabetes til verving.

69

Likepersonmidler finansierer deler av Diabetessenteret i Bergen. Sentret har to likepersoner, og Bente Aksnes er en av dem. Foto: Diabetesforbundet Hordaland

Likepersonmidler til glede for mange I 2017 søkte Diabetesforbundet om 1,7 millioner kroner i likepersonmidler, men fikk utdelt 426.000 kroner.

TEKST ANETTE SKOMSØY

Her er noen av aktivitetene som ble gjennomført I Hordaland er midlene blant annet brukt til å drive «Diabetessenteret», gjennomføre temakafé og sommersamling for barn og unge, samt juleverksted.

I Møre og Romsdal har en av deres likepersoner stått i spissen for en familiesamling, mens «Åpen dag» er gjennomført i Sogn og Fjordane. Der har det også vært «Diabeteskafé» og familietreff i svømmehallen.

I Trøndelag ble tur til Rypetoppen gjennomført i tradisjonen tro, samt en rekke andre aktiviteter som matkvel-

der og flere toppturer i nærområdet.

Boblefotball for ungdom og seilbåttur er to likepersonaktiviteter i Vestfold.

Formidling av kunnskap og erfaringer på startkurs og gjennomføring av kurset «Kjenner du et barn med diabetes?» er aktiviteter gjennomført av likepersoner i henholdsvis Østfold og Oslo.

Det er Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) som forvalter og deler ut likepersonmidlene. Diabetesforbundet er en av mange organisasjoner som mottar støtte, basert på årlig søknad.

Vil du bli likeperson?

Vi arrangerer kurs for likepersoner og likefamilier første helgen i november.

Meld deg på kurs her: diabetes.no/likepersonskurs diabetes.no/likefamiliekurs Påmeldingsfrist er 1. oktober.

NB! Deltakelse må avklares med fylkeslaget på grunn av kravene som settes til en likeperson. Hvis fylkeslaget godkjenner påmeldingen, vil dere få en bekreftelse fra oss på at dere er påmeldt. Kursavgiften kan betales av fylkeslaget, lokallaget eller som privatperson.

DIABETES 4/2018 73

Hvordan forholder personer med diabetes type 2 seg til informasjon om helse?

Én av to med diabetes type 2 syntes det var vanskelig å vurdere om helseinformasjonen i media er til å

STOLE PÅ ELLER IKKE.

Én av to slet med å

FINNE OG VURDERE informasjon om ulike behandlingsmuligheter.

Én av tre oppga at det var

VANSKELIG Å FORSTÅ skriftlig informasjonsmateriell som de fikk utdelt av helsevesenet.

Behov for god informasjon Et forskningsprosjekt viser betydningen av at Diabetesforbundet er sine verdier «troverdig, hjelpsom og modig» også i informasjonsarbeidet.

TEKST SVEN GROTDAL

D

iabetesforbundet har deltatt i forskningsprosjektet «Erfaringer med helseinformasjon». Hensikten med prosjektet var å kartlegge hvordan personer med diabetes type 2 og befolkningen forøvrig forholder seg til informasjon om helse. Førsteamanuensis Hanne Søberg Finbråten står bak forskningen, som også er en del av doktorgraden hennes.

Resultatene var tydelige: Over halvparten av deltakerne med diabetes type 2 syntes det var vanskelig å vurdere om helseinforma-

sjonen i media er til å stole på eller ikke. I tillegg slet like mange med å finne og vurdere informasjon om ulike behandlingsmuligheter. Én av tre oppga at det var vanskelig å forstå skriftlig informasjonsmateriell som de fikk utdelt av helsevesenet. Forskningen fant også en sammenheng mellom evnen til å forstå og bruke helseinformasjon, og bedre helse.

– Dette prosjektet viser at det er et stort behov for god, kvalitetssikret informasjon.

Det er beklagelig at annenhver med diabetes type 2 ikke finner informasjon de trenger og

kan stole på, sier kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet, Turid Gjerde Spilling.

Hun mener dette viser hvor viktig Diabetesforbundets rolle som en ekspertkilde er: – Vi i Diabetesforbundet skal gi informasjon som folk trenger, og som de kan stole på. Alt vi publiserer er kvalitetssikret av helsepersonell og oppdatert, slik at leserne skal få de til enhver tid beste rådene.

Spilling understreker også betydningen av at diabetes.no og Diabetes følger redaktørplakaten.

– Både nettsiden og medlemsbladene våre følger Redaktørplakaten. Kort fortalt betyr det at de er redaksjonelt uavhengige – og at lojaliteten først og fremst skal ligge hos leserne. Vi velger å følge dette normverket for å vise leserne at vi er til for å yte medlemmenes og leserne full service.

Ut på tur – aldri sur!

TEKST ANETTE SKOMSØY

I løpet av sommeren har det vært aktiviteter land og strand, i regi av lokallagene våre.

Noen av turene har blitt foreviget og delt i sosiale medier.

Her er et knippe gode minner.

74 DIABETES 4/2018

➔ Møre og Romsdal: Tar trappa på tur til Akslafjellet.

Foto: Diabetesforbundet Ålesund og Omegn.

Nord-Trøndelag: På topptur til Storheia i regi av Diabetesforbundet Levanger.

Foto: Diabetesforbundet Levanger og Omegn.

Rogaland: Diabetesforbundet Jæren på tur i vakre omgivelser. Foto: Diabetesforbundet Jæren.

Søk midler!

ExtraExpress

TURKLARE: Gerd Elin og Harald Johansen har håndfaste bevis: bekreftelsen fra Hurtigruten og kopi av vinnerloddet.

Diabeteslotteriet ga

TUR MED HURTIGRUTEN

Harald og Gerd Elin Johansen har «alltid» ønsket seg en tur med Hurtigruten. Nå sørger en førstepremie i Diabeteslotteriet for full pakke i mai neste år.

TEKST OG FOTO SVEN GROTDAL

T

ur-retur Bergen–Kirkenes, elleve dager om bord i MS Midnatsol, utvendig lugar, fullpensjon … en drøm i oppfyllelse for det reiseglade ekteparet fra Sokna på Ringerike.

– Jeg skrapte først 150 kroner og var jo sjeleglad. Så kom reisegavekortet; da ropte jeg høyt, smiler Gerd Elin.

Som vanlig hadde de to veteranene i Diabetesforbundets tillitsvalgtapparat kjøpt en hel blokk med lodd, denne gangen til og med en som ble til overs i lokallaget.

Men det er første gang de vinner en førstepremie. Perfekt: – Vi har snakket om å ta Hurtigruten i mange år. Men det er voldsomt dyrt, og vi har ikke tatt oss råd til det. Nå har vi brukt nesten alle pengene vi vant på turen. Egentlig hadde vi tenkt å hoppe av i Bodø og ta

Nordlandsbanen; vi liker å ta tog. Men det ville blitt like dyrt, og det hadde også blitt kluss med lugaren, forteller Harald.

Lørdag 9. mai 2019 føyer Bergen–Kirkenes–Bergen seg inn i den lange rekken av spennende reiser de to har hatt sammen i de mer enn 50 årene de har hatt sammen, i Norge og mye av Europa.

76 år gamle Harald har hatt diabetes type 1 siden han var 16. Han kan med andre ord markere 60-årsjubileum for diabetesen sin i år. Og aldri har diabetesen stått i veien for en utenlandstur, heller ikke da de to inntok Europa med bil, henger og telt sammen i 1968.

Både Harald og Gerd Elin har gjort en stor innsats som tillitsvalgt i Diabetesforbundet, i de mange årene de har hatt sammen.

Fylkes- og lokallag kan søke ExtraStiftelsen om midler fra ExtraExpress for aktiviteter og tiltak fra 5000 til 30.000 kroner.

Tilgang til ExtraWeb hvor søknadsskjema er tilgjengelig, får du ved å henvende deg til post@diabetes.no.

Frist: 14. september.

LNU-midler Landsrådet for norske barneog ungdomsorganisasjoner (LNU) fordeler midler som har som mål å styrke det frivillige lokale arbeidet overfor barn og ungdom.

Sekretariatet mottar midlene og fordeler disse videre til lokalforeningene. Fylkeslag har ikke anledning til å søke LNU-midler. Alle lokalforeningene med minimum fem medlemmer under 26 år får tilskudd. Alle foreninger som oppfyller dette kravet, får en grunnstøtte på 1000 kroner.

Resten av midlene fordeles etter antall medlemmer under 26 år.

Frist: For å få tildelt LNU-midler må det sendes inn et bekreftelsesskjema til Anette Skomsøy, e-post: anette.skomsoy@diabetes.no innen 15. oktober.

DIABETES 4/2018 75

Fra forbundslederen Nina Skille

70 år – små steg, store resultater I år er Diabetesforbundet 70 år. Gratulerer – og takk!

M

oderne behandling, medikamenter og utstyr til tross – diabetes er fremdeles en alvorlig, kronisk sykdom som krever egenbehandling 24 timer i døgnet, 365 dager i året for de 300.000 personene i Norge som har diabetes, eller 24/7, som ungdommene ville formulert det.

Selv om det stadig skjer banebrytende forskning og utvikling på diabetesfeltet, er det skyer på diabeteshimmelen: › I verden i dag er det over 460 millioner mennesker som har diabetes. › 212 millioner har diabetes type 2 uten å vite det. › Også i 2018 blir livene dramatisk forandret for de 350 barna – og familiene deres – som hvert år får diabetes.

Heldigvis er det stor forskjell på å ha diabetes i 1948 og i dag.

Visste du at i 1948 kunne ikke personer med diabetes ... ... få førerkort ... bli lærer eller sykepleier ... bli medlem i pensjonskasser eller være fast ansatt i offentlige virksomheter?

Personer med diabetes fikk heller ikke stønadsordninger eller kompensasjon for utgifter forbundet med diabetes. Til og med insulinet måtte vi betale selv!

Sånn kunne vi ikke ha det, og 30. september 1948 ble Diabetesforbundet stiftet. Siden den gang har vi jobbet for

mer forskning, flere rettigheter og et men. Tusen takk til deg som er frivillig bedre liv for personer med diabetes. og som er med på å lage møteplasser I Lødingen hvor jeg kommer fra, hvor folk kan snakke sammen, heie på lever en mann som mer enn noen hverandre og dele erfaringer. Takket annen står som eksempel på den utvik- være din innsats har sola tittet fram på lingen som er nevnt ovenfor. Torgeir noens diabeteshimmel. som er 90 år, fikk diabetesdiagnosen Heldigvis er det de færreste av oss mens han gikk på lærerskolen, og fikk som har diabetes helt alene – selv om dermed ikke lov å fortsette for å bli det av og til føles akkurat sånn. Helselærer. personell er viktige medspillere for god Men samtidig står Torgeir også som behandling og egenbehandling. En stor et eksempel på den utviklingen som takk til dem.

Tusen takk til famihar vært innen både lie og venner for våkebehandling og kunnskap, som gjør det mulig netter og toleranse for Takket være din svingende blodsukker, å leve et langt og godt liv med diabetes. Det vitner innsats har sola og for velment mas om jo tross alt alderen hans mat og medisiner. tittet fram på om. (se også side 19, Hverken vi eller diabenoens red. anm.) tesen vår hadde klart Takket være Diabe- diabeteshimmel. seg uten dere! tesforbundet har det Men aller mest vil skjedd mange endringer i løpet av de jeg rette en stor takk til deg som er siste 70 åra. Det hadde ikke vært mulig medlem, og som gjør forbundet slaguten frivillig innsats fra personer over kraftig nok til å få gjennom endringer hele landet. Frivilligheten er både hjer- som er viktig for alle med diabetes. tet og ryggraden i vår organisasjon.

Din støtte er avgjørende for at DiaDet er ingen som ønsker seg diabe- betesforbundet kan fortsette kampen tes. Mange synes det er vanskelig å for et godt liv med diabetes. godta at de har fått sykdommen. Vår Gratulerer med 70-årsjubileet! erfaring viser at det er lettere å aksep- Sammen skaper vi rammene for å leve tere diabetesen sammen med andre, et godt liv med diabetes, og ei framtid noe som gjør det lettere å håndtere uten. sykdommen.

Diabetesforbundets rolle er å skape Nina Skille arenaer for å godta og mestre sykdom- Forbundsleder

Neste frist for innlevering av stoff: 6. oktober Forbundsnytt kommer ut seks ganger per år, og legges ut på www.diabetes.no.

Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Sven Grotdal på telefon 928 93 304 eller på e-post: sven.grotdal@diabetes.no.

76 DIABETES 4/2018

Ansvarlig redaktør: Nina Skille Redaktør: Sven Grotdal

r å 1 inn

V

mobil ent em abonn

Vi gratulerer Diabetesforbundet med 70 år!

Gjennom medlemskapet ditt i Diabeteforbundet får du en spesialavtale på strøm fra Fjordkraft.

Bestill avtalen i tidsrommet 01.09.2018 – 31.10.2018 og bli med i trekningen av 1 års gratis 4GB mobilabonnement fra Fjordkraft Mobil.

Konkurransen gjelder også eksisterende kunder som har strømavtalen gjennom medlemskapet i Diabetesforbundet.

Les mer om avtalen på Fjordkraft.no/diabetes

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.

Sandnessjøen og omegn Leder Helge Emilsen, 482 14 226. helge.emilsen@hotmail.com

Sør-Helgeland Leder Johnny Snapa. 926 55 910. johnny.snapa@gmail.com

Vefsn og omegn

NORD Finnmark

Nord-Troms

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732.

Gro Mette Kaino. 988 75 103.

kjelteig@online.no

gmkaino@hotmail.com

Vesterålen

Leder

Tromsø og omland

Leder Paul Daljord. 913 61 937.

Gunn Rognmo Olsen.

Leder Helen Bakkeli. 414 71 091.

vesteralen@diabetes.no

951 74 023.

helebak@online.no

Vest-Lofoten

finnmark@diabetes.no

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108. vestlofoten@diabetes.no

Nordland

Alta og omegn Leder Eiliv Skjæret. 915 76 049. eiliv.skjaeret@gmail.com

Leder

Nordkapp

Svein Asgeir Jensen.

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442.

414 29 076.

u-thom@infranord.no

nordland@diabetes.no

MIDT Nord-Trøndelag Leder

Porsanger og Karasjok

Øivind Haugberg.

Leder Eva Johansen. 909 38 356.

Bodø og omegn

950 37 237.

evmariej@gmail.com

Leder Rolf Hansen. 905 74 232.

nordtrondelag@diabetes.no

Sør-Varanger

rolfha@online.no

Leder Karin Figenschau. 414 54 913.

29. sept. 11–17. 60 års jubileumsfeiring.

08.–09. sept. kl. 11. Vinsmaking med

kafigens@online.no

Luftfartsmuseet Bodø.

Ungdiabetes. Quality Airport Hotel Værnes.

Tana og Varanger

Indre Salten

ungdiabetestrondelag@gmail.com

Leder Kirsti Riesto. 415 46 644.

Leder Anita Navjord. 979 86 821.

Grong og Snåsa

kirsti.riesto@gmail.com

anitanavj@hotmail.com

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752.

Hammerfest og omegn

Lødingen og omegn

rwa@ronnywollert.no

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982.

Leder Grete Pettersen. 907 72 229.

Levanger og omegn

bjornar-leon@fikas.no

grete.pe@online.no

Leder Øivind Haugberg. 950 37 237.

Narvik og omegn

nordtrondelag@diabetes.no

Leder Wenche Bolle. 992 42 450.

Namsos og omegn

solbolle@hotmail.com

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891.

Nesna, Lurøy og Træna

oddvar.eidsmo@live.no

Leder

Leder Gunnhild Forsland. 977 60 170.

Steinkjer og omegn

Eva Ursin.

gforsl@online.no

Leder Brit S Haugdahl. 926 39 285

951 92 982.

Nord-Salten

brit.haugdahl@gmail.com

troms@diabetes.no

Leder Saritha Tvervik Kildahl. 911 95 307.

•

Troms

Dampsaga Bad. Svømming og vanntrim

saritha@saritha.org

Balsfjord og Malangen

Meløy og omegn

Leder Eva Nyrum. 902 21 438.

Leder Reidun Hammer. 481 04 021.

eva.nyrum@hotmail.no

reidunlovise@gmail.com

Harstad og omland

Rana

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588.

Leder Hanne Iversen. 481 42 219.

ritaha59@online.no

hai1973@live.no

Lenvik og Senja/Midt-Troms

•

diabeteskafé. Babettes.

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139. kjelljar@online.no

78 DIABETES 4/2018

18. sept. 19–21. Medlemskveld/

•

Hver tirs. 19–22. Motivasjonsgruppe med instruktør. 900 450 711.

•

Hver ons. 19–22. Motivasjonsgruppe Ogndal. Ogndal skole. 905 47 849.

•

Hver tors. 19–22. Motivasjonsgruppe Lø.

Lø skole. 913 64 414.

•

Hver tors. 19–22. Motivasjonsgruppe Inderøy. Inderøy videregående skole. ttvestad@gmail.com

16. okt. 19–21. Medlemskveld/

Stjørdal og omegn

diabeteskafé. Babettes.

Leder Roger Karlsrud. 995 54 551.

Leder Nina Skille nina.skille@diabetes.no 971 28 840

Generalsekretær Bjørnar Allgot bjoernar.allgot @diabetes.no 901 77 631

Medisinsk ­medarbeider Trond Geir Jenssen trond.jenssen @rikshospitalet.no 23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Jon Haug psykologjonhaug @gmail.com 63 82 45 31

Leder medisinsk ­fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland @medisin.uio.no 23 03 45 87

roger.karlsrud@pilotutleie.no

Kristiansund og omegn

Verdal

Leder Cecilie Waagan Roksvåg. 414 36 720.

Leder Hege Nordahl. 419 29 106.

ceci-r@online.no

hege.nordahl@ntebb.no

Molde og omegn

Ytre Namdal

Leder Rolf Harald Blomvik. 907 02 727.

Bergen

Leder Grete Walø. 915 90 602.

rhblom@online.no

Leder Elisabeth Ervik. 994 46 198

grete.walo@telenor.com

Rauma

elisabeth.bruland@yahoo.no

Leder Jonny Rønning. 916 99 812.

Indre Hardanger

jronning65@gmail.com

Leder Kristin Opedal. 416 15 779.

Surnadal, Rindal og Halsa

kristin.opedal@hotmail.com

Leder Britt May Hollås. 916 85 746.

Kvam og Jondal

Leder

brittmay@online.no

Leder Nils Dolve. 971 69 004.

Rigmor Torseth.

Sykkylven og Stranda

ndolve@online.no

414 54 480.

Leder Frode Wærøy. 928 04 046.

Midthordland

soertroendelag

sykkylvenogstranda@diabetes.no

Leder Anja Tysseland. 416 58 316.

@diabetes.no

Volda og Ørsta

anja.tysseland@gmail.com

Leder Hilde Langlo. 976 67 331.

Nordhordland

08.–09. sept. kl. 11. Vinsmaking med

voldaogorsta@diabetes.no

Leder Veslemøy Høvig. 938 13 179.

Ungdiabetes. Quality Airport Hotel Værnes.

Ålesund og omegn

nordhordaland@diabetes.no

ungdiabetestrondelag@gmail.com

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297.

Sotra og Øygarden

Hitra, Frøya og Fjellværøya

i-roerh@online.no

Leder Rune Kobbeltvedt. 995 40 679.

Sør-Trøndelag

Holtålen, Os og Røros Leder Gunnar Berg. 926 51 270.

Hver tirs. 10–17. Diabetessenteret,

•

Hver tors. 10–14. Diabetessenteret,

Ulriksdal 8, er åpent.

Ulriksdal 8, er åpent.

runekobbeltvedt@outlook.com

Leder Per Jonny Dyrendahl. 926 32 283. per.j.dyre@live.no

•

VEST Sogn og Fjordane

Sunnhordland Leder Alf Helge Wåge. 959 08 051. alfhelge1806@gmail.com

Voss og omland

andaberg@roros.net

Midtre Sør-Trøndelag

Leder

Leder Åse Sagedal Selland. 908 88 432.

Leder Astrid Kjøren. 468 52 427.

Anita Kjerstad.

fotaase@online.no

midtresortrondelag@diabetes.no

900 25 423.

Rissa/Leksvik

sognogfjordane

Leder Jan Arvid Larsen. 992 37 568.

@diabetes.no

Rogaland

jaarvlar@online.no

Trondheim og omegn

Høyanger og omegn

Leder

Leder Hilde Weltsch. 977 24 096.

Leder Vidar Myren. 913 11 283.

Sigrid Tollaksen Mølstre.

trondheimogomegn@diabetes.no

myrenvidar@gmail.com

952 22 989.

•

Første fre. hver mnd. 06.30–08.15.

Indre Nordfjord

rogaland@diabetes.no

•

Early Birds, morgentrim for alle.

Leder Nils Anders Sørland. 991 69 346.

•

Early Birds Klæbu. Hovedinngangen på

nilsanders63@hotmail.com

•

Rådhuset i Klæbu. 977 24 096.

•

Early Birds Melhus. Hovedinngangen på Rådhuset i Melhus. 977 44 115.

•

10. sept. 19–21.30. Foredrag; samliv og intimitet. Heskestad samfunnshus i Lund. 489 93 884.

Hordaland

•

Early Birds Saupstad. Saupstad senter

14.–16. sept. Helg på Vaulali leirsted.

Påmeldingsfrist utløpt.

ved Coop Extra og 3T. 922 94 487.

Leder

Møre og Romsdal

•

17. okt. 18–21. Møte med Trond G.

Inger Myrtvedt.

Jenssen. Nyheter om forskning og

900 45 928.

behandling. Vår Frelsers

hordaland@diabetes.no

Menighetslokale, Haugesund

Etne, Ølen og Vindafjord Leder

Diabetessenteret i Hordaland

Leder Lars Nesheim. 934 05 704.

Arne Hoem.

55 20 28 10.

nesheimlars@gmail.com

901 96 047.

diabetessenter.hordaland@diabetes.no

Haugesund og omegn

moreogromsdal

Søker veileder torsdager 10–14. Se mer på

Leder Terje Jamne. 480 65 496.

@diabetes.no

facebbok.com/Diabetessenteret/

terjamn@yahoo.no DIABETES 4/2018 79

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Hver man. i skoleåret 19–20.

Tønsberg og omegn

Jenssen. Nyheter om forskning og

Varmtvannstrening kveldstid.

Leder Karin Johannessen Rysst. 932 55 759.

behandling. Vår Frelsers

Varmtvannsbassenget svømmehallen i

karin.rysst@gmail.com

Mandal. atobias@online.no

Barn og unge i Vestfold

Hver fre. i skoleåret 10–11.

Leder Tonje Stigen. 997 97 302

Leder Alf Sigurd Kvia. 901 69 688.

Varmtvannstrening dagtid.

tonje_stigen@hotmail.com

siggen@lyse.net

Varmtvannsbassenget svømmehallen i

•

17. okt. 18–21. Møte med Trond G.

•

Menighetslokale.

Jæren

•

Sandnes, Gjesdal og Sola Leder Rebecca Vigrestad. 932 48 509.

Mandal. atobias@online.no •

20. sept. 18.30–21. Sjef i eget liv.

Buskerud

rebecca.vigrestad@gmail.com

Stormøte med lege og professor Ingvard

Stavanger og omegn

Wilhelmsen. Mandal videregående skole.

Leder

Kontakt: Lena Olava Stiland

May Kværnstuen.

Leder Anne Hinna. 415 67 818. annehinna@outlook.com

Risør og Gjerstad

416 32 423.

Strand, Forsand og Hjelmeland

Leder Frode Stenersen. 916 16 238.

buskerud@diabetes.no

Leder May Helen Olsen. 920 62 748.

fsteners@online.no

mayhelenolsen@gmail.com

Vennesla

Drammen og omegn

•

26. sept. 18–20. Temamøte med

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208.

Leder Terje Karlsen. 930 04 662.

kommunalsjef for helse og omsorg i

gaustadbjorg@gmail.com

terje.karlsen@fellesforbundet.no

Hallingdal

Strand kommune. Opprettelse av frisklivssentral m.m. Sanitetens lokaler i Dir. Sæthersgate, Jørpeland.

Leder Terje Lyseth. 951 62 034.

Telemark

terje.lyseth@e-co.no

Kongsberg

SØR-ØST Agder

Leder

Leder Oddbjørn Aannestad. 901 18 235.

Terje M. Hermansen.

odd-aann@online.no

909 50 756.

Lier

telemark@diabetes.no

Leder May Kværnstuen. 416 32 423. lier@diabetes.no

Leder Monica Urdalen.

Grenland

906 61 711.

Leder Bjørn Stulen. 412 61 736.

agder@diabetes.no

bjstulen@online.no

•

fysioterapeut. Nøsteveien 2, Lier.

•

Notodden og omegn •

Hver man. 12.15–14.15. Trim med Hver man. 14–16. Trim.

Nøsteveien 2, Lier.

13.–16. sept. BFU til Dayz Rønbjerg,

Leder Henrik Bakke. 906 14 454.

•

Hver ons. 13–15. Trim.

Danmark.

hebakke@hotmail.no

•

Hver tors. 11.30–14.15.

Arendal, Froland og Grimstad Leder Anne Rostad. 414 62 821. arendalfrolandoggrimstad@diabetes.no

Nøsteveien 2, Lier.

Modum

Vestfold

Leder Jørgen Korsvik. 472 93 456.

Iveland, Evje og Hornnes

tojokorsvik@gmail.com

Leder Rolf Anners Christensen. 476 49 835.

Leder

Ringerike

rolf.christensen@vabb.no

Wibekke Hauge Hansen.

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340.

Kristiansand

922 80 441.

ingeborg.stensli@usn.no

Leder Anne Veronica Drange. 916 36 743.

vestfold@diabetes.no

•

10. sept. 18.30–21. Temamøte. Diabetes type 2 møter spesialhelsetjenesten.

annedrange@hotmail.com

Lister

Horten og Nordre Vestfold

Leder Oddbjørg Bulæg. 930 81 609.

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612.

obuaeleg@gmail.com

hortenognordrevestfold@diabetes.no

Mandal og omegn

Larvik

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580.

Leder Anne Karlsen. 911 76 549.

Sigdal og Krødsherad

lok_34@hotmail.com

diabetesforbundet.larvik@gmail.com

Leder Lars Foss. 926 17 096.

•

17. okt. 19–21. Mammakveld for foreldre

Sandefjord

laf2@online.no

til barn/ungdom med diabetes. Smoi.

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169.

Øvre Eiker

913 58 735.

oeikrist@online.no

Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946.

24. okt. 19.30–21.30. Påkjenninger ved å

Stokke

nibraath@broadpark.no

ha diabetes. Besøk av psykolog Per Ulrik

Leder Per Werner Larsen. 917 17 917.

Johnsen. Mandal videregående skole.

perwernerlarsen@gmail.com

•

80 DIABETES 4/2018

Besøk av diabetessykepleier Kirsten Schulz. 970 45 340.

•

11. okt. 18–21. Diadilt og pizzakveld.

Peppes Pizza, Hønefoss. 970 45 340.

Øvre Numedal

Hamar og omland

Oslo Vest

Leder Jan B Andreassen. 416 81 164.

Leder Tove Mette Pedersen. 936 78 516.

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693.

janb.andreassen@numedal.com

tovemps@hotmail.com

oslo@diabetes.no

Kongsvinger og Eidskog

Oslo Øst

Leder Eva Nyland. 911 61 948.

Leder Marit Susan Antonsen. 909 64 405.

ev-nylad@online.no

osloost@diabetes.no

Midt-Østerdal

Barn og unge i Oslo

Leder

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209.

Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403.

Øyvind Dammen.

anneliseskaret@yahoo.no

beate@bbglede.no

482 07 280.

Nord-Østerdal

oppland@diabetes.no

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317.

Oppland

lehaava@online.no

Østfold

Gjøvik/Toten

Odal

Leder Ivan Nicholay Eng Hagen. 952 37 403.

Leder Tommy Brattbo. 909 63 694.

Leder

ndf-gt1@online.no

tommybrattbo@hotmail.com

Karin Johnsen.

Hadeland

Ringsaker

930 62 424.

Leder Aud Egge. 452 41 105.

Leder Nils Østerhaug. 932 09 045.

oestfold@diabetes.no

aud.egge@gmail.com

nilsoes@online.no

Land

Solør

Fredrikstad og omegn

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795.

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148.

Leder Kristine Kjølholt-Eilertsen. 473 90 373.

bnystuen@bbnett.no

rolfiottolie@gmail.com

diabetesforbundetfredrikstad@gmail.com

Lillehammer

Halden og omegn

Leder Marthe Kraabøl. 488 96 013. kraabol67@gmail.com •

•

Leder Reidun Raknerud Andersen.

Akershus

916 34 557.

19. sept. 19–22. Fellesmøte med LHL og

reidunmoren@hotmail.com

Revmatikerforeningen Lillehammer.

Leder

Indre Østfold

Morten Andersen om legemidler og

Arnfinn Hanssen Eide.

Leder Mette Wennevold. 905 10 029.

potensutfordringer. Auditoriet,

934 40 279.

mette51wennevold@gmail.com

Lillehammer sykehus.

akershus@diabetes.no

Moss og omegn

30. okt. kl. 19. Medlemsmøte,

Leder Karin Johnsen. 930 62 424.

Gartnerhagen. Lege Eivind Aabel

Asker og Bærum

diabetes.moss@gmail.com

snakker om diabetes og hjerte.

Leder Vigdis Tangen. 900 93 689.

•

06. sept. 11.30–13.30. Diacafé startet

Valdres

vigdistangen1957@gmail.com

Leder Tonje Bøe. 992 25 518.

Aurskog-Høland

tonje123@online.no

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189.

Sarpsborg og omegn

•

15. sept. 09–18. Medlemstur til Kistefos-

annfjell@hotmail.com

Leder Ole Petter Wendelbo. 901 28 853.

museet og Hadeland Glassverk.

Follo

diabetes.sarpsborg@gmail.com

Påmeldingsfrist utløpt.

Leder Unni Kleppan. 917 21 843.

24. 480 45 932.

u-kleppa@online.no

Hedmark

opp igjen etter sommerferien. Skoggata

Nedre Romerike

Ungdiabetes

Leder Cathrine Juul. 469 25 322.

•

cathrine.juul@iss.no Leder

Øvre Romerike

Lise Sandmo.

Kontaktperson Arnfinn Hanssen Eide.

414 02 896.

934 40 279. akershus@diabetes.no

Hotell Fornebu. Påmeldingsfrist utløpt.

Helsepersonell Hordaland

hedmark@diabetes.no

Brumunddal

28.–30. sept. Diabetesweekend. Scandic

•

Oslo

19.–20. okt. Diabetesforum. Hotell Scandic Ørnen, Bergen. Påmeldingsfrist 18. sept. diabetes.no/helsepersonell

Leder Sølvi Hanserud. 479 07 503. solvi.hanserud@gmail.com

Leder

Rogaland

Elverum og omegn

Britt Martha Henne.

•

Leder Helge Øverseth. 979 80 160.

916 28 693.

tema diabetes. Stavanger

oevers@online.no

oslo@diabetes.no

universitetssjukehus. diabetes.no/

07. nov. Noklus arrangerer kurs med

helsepersonell DIABETES 4/2018 81

Den gang da

Litt på siden

Atle Egil Knoff Glomstad

Ikke typisk diabetiker?!

1968:

OM LÆRERNES UVITENHET

Utdrag fra artikkelen «Hvor uvitende har en lærer lov til å være?» av riksdagsledamot Nancy Eriksson (Sverige), Diabetikeren, september 1968.

I mange tilfelle er uvitenheten stor. En av lærerne som ble spurt, trodde at alt var bra dersom bare en diabetiker lot være å spise sukker. En annen lærer trodde at juvenil diabetes var en særlig lett form for sukkersyke, og en lærer trodde til og med at en diabetiker bare måtte la være å spise salt!

Ti av de 50 sukkersyke barna som ble spurt, hadde en eller annen gang kommet opp i vanskelige situasjoner på grunn av lærerens uvitenhet. Noen av barna hadde f.eks. blitt sendt hjem alene med insulinføling, og i blant hadde de svimet rundt i gatene uten å finne frem. I et tilfelle hadde en pike blitt liggende i en snøskavl, og det var rent tilfeldig at hun ble oppdaget i tide. I blant har det til og med forekommet at diabetiske elever har blitt straffet på grunn av den uro som oppstår i forbindelse med en insulinføling.

For mange år siden vegret skolemyndighetene seg mot å sende ut selv det minste lille opplysningshefte om diabetes til skolene. Dette ble betraktet som krenkende for skolelegene.

Nå er innstillingen blitt helt annerledes.

Neste utgave av kommer 30. oktober 82 DIABETES 4/2018

– Du ser ikke ut som en sånn typisk diabetiker, svarer hun idet jeg forsøker å forklare hvorfor jeg stikker den «dingsen» – som hun kaller det – inn i magen min. Nattbussen hjem etter rockekonsert på Rockefeller innbyr alltid til gode samtaler med fremmede. En av disse fremmede har nå stilt seg opp, gyngende fra side til side, rett ved siden av og halvveis oppi, setet mitt.

Jeg rekker akkurat å injisere riktig dingsedose, trekke ut dingsen og sette på igjen dingsehetta, før jeg tenker meg om.

Typisk diabetiker? Er ikke jeg en slik en? Jeg gjør en kjapp selvransakelse, alt virker som det pleier å være. Typisk meg.

Den vaklevorne hunnen deiser ned ved siden av meg, fortsatt granskende.

– Typen til venninna mi for eksempel, sier hun – han har diabetes. Men han har ikke slike kjipe tatoveringer, også er han ikke så tynn og så «bad taste». Han kjører mer All American preppy style, Tommy Hilfiger-hoodie og greier.

Også driver han ikke med sprøyter.

– Ok. Han har kanskje diabetes type 2, mens du muligens har et lite snev av stereotypi 1? prøver jeg meg med.

– Nææh, jeg har ikke type akkurat nå, nynner hun likegyldig og fester blikket i ingenting.

Sant nok, tatoveringene mine er langt ifra eksempler på raffinert tatoveringskunst. De er resultatet av en modig tattoo-lærlings visjon om å overgå Rembrandt, en gang tilbake på 90-tallet. Delvis i blinde.

Kanskje litt som om en sveiser skulle fått i oppgave å lage figurative tolkninger fra Den eldre Edda, deklamert av Marcus & Martinus.

Noe jeg tviler på at skjer særlig ofte. Jeg har dessuten en BMI på 18.9, og like stor respekt for mote og trender som en møll.

Det er i og for seg forbløffende at denne dybdeanalysen av tilfellet «liljeslank punker i lummer Dropkick Murphys t-skjorte på nattbuss» så raskt kan slå fast i at objektet ikke ligner på typen til venninna hennes. Men at observasjonen i tillegg sår tvil om at jeg har diabetes? Jeg ber henne utdype. Igjen.

– Jeg tror nok du skjønner hva jeg mener, svarer hun med anklagende trykk på et helt tilfeldig utvalg stavelser. Og med det øyet hun ikke har knepet igjen for å mestre å holde fokus, demonstrerer hun tydelig at hun ser tvers igjennom meg. Ikke engang svære byller av maskara som etter beste evne forsøker å lime igjen det granskende øyet, hindrer utsikten til mitt forræderske indre.

Nattbussen ankommer Kastellet, og reisefølget mitt skal av. Det er her hun bor. Hun bevilger meg et fast håndtrykk og et alvorstynget godt råd, som jeg dessverre ikke oppfatter innholdet av. Hun seiler deretter elegant nedover midtgangen som om noen har strødd en seng av bananskall foran henne, og forsvinner ut i sommernatten.

På resten av turen hjem mot Holmlia blir jeg sittende og fundere. Kan hun med vilje ha gått av på feil holdeplass, bare for å ikke avsløre hvem hun egentlig er?

Typen til ei venninne av meg bor nemlig på Kastellet. Han har trønderbart, kosmetisk korrigerte ører og vadmelsbukser, og ser ikke ut som en sånn typisk henne. Men skitt au, jeg lar tvilen komme henne til gode.

VOLDS- APOTEKNATURHANDSORT FIBER LING VARER

BLUNDER SJOKKERE

UTKJØRT STYRING

STUDIO

Takk for minnegaver

LÆRE OPP UTHOLDENDE

SKJÆRE- PLYNDVERKRE TØY

SMYKKE IDET SKREMME MOR- ORIENSOMT TEN

ANNERLEDES

Vi takker for gavene som kom inn

LEDIG LOKKEMAT

ved f­ ølgende bisettelser og begravelser:

KRANGEL

Svein Terje Abeland

TAST

Rune Barkenes

NORDMANN

Bengt Blanke

FORDELE

FØDSELSRIER

BARVARE

TURVEI EKSTRAVAGANT

ÉN HELHET

LUFTIG SEILAS SOVNE

LETT MOTORLYD

FORSIKTIG HÅRPLEIE

FJÆR

BY I MAROKKO

DRIKK

Grethe Bjørg Eidem Sverre Monssen Ernst Myhre Bill Overland Kåre Rød Bjørn Arvid Snefugl

MISTE SØLVVINNER

Birgit E. Svendsvik

VARIASJONSBREDDE

GANG

Oddveig Bjørg Tømte Tor David Tønnesen

MAKEN ELV I INDIA

ARVEFAKTOR

FINNER SEG I

Arild Wehmer

ANELSE

SPEDBARN TEGN PÅ SORG

AVSIDES FRUKTBAR UNDERLIKØR BUKSE

MEDIEBRUKER

DiabeteX 4/2018 Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Bli med i trekningen av en Lanterne lyslykt fra Hadeland Glassverk eller to refleksbånd med LED-lys. NB! Skriv ønsket premie.

Frist: 6. oktober

Kryssordet er laget av Jan-Tore Stien

STEM- ANMEKASSE BEFALE

EPOKE FØLGELIG

BÅTSLURK UTSTYR DAMPE

FARGEBRETT

FORVALTNINGSENHET

Bernhard Bø

REIN- SCENE- SKIELDOSPIKKA KUNST RADO

Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller d ­ onasjon til diabetesforskning e ­ ller opplæring?

Benytt bankgiro 7058.05.09035.

Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.

Ønsker kontakt med mann Du, type 1 diabetiker mann som har hatt diabetes lenge. Jeg er en kvinne på 65 år som fikk type 1-diabetes da jeg var 11 år. Jeg ønsker å få kontakt med deg. Det er sjelden å komme i

Navn:

kontakt med noen i samme situasjon.

Om vi finner tonen på andre områ-

Adresse:

der, er det fint. Jeg bor i Oslo. Du må like eller ha hund, da jeg har en liten

Vinnere av DiabeteX 3/18

Vinnere av DiaRebus 3/2018

trofast en.

Bente E. Torp, Larvik Åse Johanne Moen, Hol Arvid N. Seim, Bergen

Per Ole Syvertsen, Mo i Rana Frederikke Bakke, Hamar Karin Hansen, Narvik

Kvinne, 65 Interessert? Send Bill.Mrk: KONTAKT til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo DIABETES 4/2018 83

TIPS EN VENN OM MEDLEMSKAP Nye medlemmer får boka «Historien om diabetes» GRATIS. Middagstips og treningsprogram – kun for medlemmer – følger også med i velkomstpakka. Gratis medlemskap ut 2018.

Alle som melder seg inn før 1/12 blir med i trekningen av Jubileumstur med Aller Travel. Vinneren kan ta med en reisepartner. Verdi: 16.000 kroner

Diabetessaken trenger flere stemmer!

VI FEIRER JUBILEET MED NYE MEDLEMSFORDELER • Interoptik: 20% rabatt på komplett brille og solbrille med styrke.

• Tannlegekjeden Odontia: 20% rabatt på førstegangskonsultasjon.

10% rabatt på fremtidige behandlinger.

• Spesialistklinikken Bærum Oralkirurgi: 15% rabatt på all behandling.

• Actic: Fri innmelding på alle treningsentrene. 50 kroner i rabatt av ordinær pris pr. måned.

Alle medlemmer har også tilgang på kurs og aktiviteter, gunstig forsikring og medlemsbladet Diabetes rett hjem i postkassa. Se diabetes.no/medlemsfordeler for komplett oversikt.

DET ER ENKELT Å MELDE SEG INN: Send SMS «diabetes» til 1960 | Gå inn på diabetes.no | Ring 23 05 18 00 PS! Du kan også verve en venn og få en gave: diabetes.no/verv