Diabetes nr3 2023

Desirée (22) tok diabetestatovering:

Merket for livet

Har du et barn med diabetes?

Vi vil gjerne høre fra deg!

Vi ønsker å kartlegge hva slags støtte familier får til å håndtere

følelser og familiesamspill når barnet får diagnosen.

diabetes.no/familiesamspill

Scan QR-kode for å ta undersøkelsen

Ingen stikk i fingeren for kalibrering?

Ja det stemmer. I mer enn to år har systemet med Tandem t:slim X2™ insulinpumpe og Dexcom G6 vært kalibreringsfritt!*

Forutser glukosenivået 30 minutter frem i tid

Gir nøyaktige sensorverdier for behandlingsbeslutninger

Justerer insulindoseringen automatisk

Control-IQ™ teknologien gir mer tid i målområdet1

Oppdaterbar programvare som gir mulighet til å få tilgang til de nyeste innovasjonene

Last ned gratis demoappen t:simulator™ for å teste funksjonene.

ADVARSEL: Control-IQ™ teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av pasienter som bruker mindre enn 10 enheter insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterlige viktig sikkerhetsinformasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo

© 2022 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, t:simulator™, Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc.

*Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventinger, bruk en blodsukkermåler for å ta en behandlingsbeslutning.

1. One Year Real-World Use of the Control-IQ Advanced Hybrid Closed-Loop Technology - Marc D Breton, Boris P Kovatchev. Diabetes Technol Ther. 2021 Apr 21. doi: 10.1089/dia.2021.0097

Livets stikk

Hvor mange nålestikk setter man i løpet av et liv med diabetes?

Ikke godt å si – annet enn at det blir fryktelig mange av dem. Det nytter ikke å ha sprøyteskrekk hvis man har diabetes.

En økende trend blant personer med diabetes, er en helt annen type stikk. Stadig flere oppsøker et tatoveringsstudio og lar tatovøren sette nåla fylt med blekk på kroppen. Diabetestatovering har blitt et begrep –altså en tatovering som forteller at den som bærer den, har diabetes. For mange handler det om en ekstra trygghet. Skulle noe skje, kan ambulansepersonell fort se at vedkommende har diabetes type 1, med en slik tatovering på håndleddet.

Men for mange handler det om mye mer – det handler om identitet og tilknytning. Om å akseptere at diabetesen er en del av den man er – og at man tilhører et stort fellesskap. Diabetesfamilien, om du vil. Ikke så ulikt de som tatoverer favorittfotballaget på overarmen eller leggen. Det er en måte å markere at man er en del av flokken.

I denne utgaven av Diabetes får du møte Desirée, i en fotoreportasje som følger henne i tatoveringsstudioet. Desirée ønsket å hylle insulinet som holder henne i live. Resultatet ser du på side 14.

I forbindelse med temasaken, ba vi leserne sende inn sine bilder og historier. Innboksen ble fylt opp med bilder av kreative tatoveringer, og ikke minst rørende og mor-

somme historier. Slik som denne fantastiske kjærlighetserklæringen som Anne Kristin Hagesæther fikk fra mannen Martin: For drøye ti år siden, på vår 9. bryllupsdag, overrasket min elskede Martin meg med å ha tatt en tatovering på magen. Motivet var okse-guden Apsis, logoen til Novo Nordisk, produsenten av insulinet som har holdt meg i live i 30 år (nå 40). Før jeg nylig fikk insulinpumpe, tok jeg de fleste sprøytene mine på magen, tilsvarende der tatoveringen hans var. Tatoveringen var til ære for meg. «Jeg vet du har tatt mange flere nålestikk i magen din, men jeg fikk i det minste 10 000 stikk på én gang, da!»

Hvis ikke det er en kjærlighetshistorie til å smelte av, så vet ikke jeg.

Flere leserbilder kan du se på side 24 –og etter hvert på diabetes.no.

God sommer!

Diabetes utgis av

Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.

Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.

Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.

E-post: post@diabetes.no

Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no

Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no

Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no

Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no

Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no

Årgang: 74, ISSN 1502-1424

Opplag: 30 195

Layout: Mediamania.no

Trykk: Ålgård Offset AS

Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock

Forsidefoto: Ole Martin Wold

Toril Haugen

og NovoPen Echo® Plus er flergangspenner (medisinsk utstyr) beregnet til bruk med sylinderampuller med insulin fra Novo Nordisk. Pennen har 3 års garanti.

En hyllest til livet

Desirée Fossum Hallerud ønsket å hylle insulinet som holder henne i live. Resultatet ble en tatovering som hun bærer med stolthet.

– Blomsten som spirer og holder seg i live på grunn av insulinet, er meg. Jeg hadde jo ikke klart meg uten insulin.

SIDE 14

Piknik i parken

Maten smaker aller best ute. Her får du tre retter som nytes best på et pledd i parken. Enkle og sunne er de også.

SIDE 33

FASTE SPALTER

Min diabetes SIDE 8

Kortnytt SIDE 10

Matnyttig SIDE 33

Finn formen SIDE 49

Diabeteslinjen SIDE 52

Den psykologiske siden SIDE 46

Forbundsnytt SIDE 56

Kalender og kontakter SIDE 62

Litt på siden SIDE 66

Drikke til sommermaten

Sol og sommer byr på lave skuldre og noe godt i glasset. Her er drikken til sommermaten, som byr på sydenstemning og et streif av Middelhavet.

SIDE 38

SAGT I DETTE BLADET

Jeg forteller venner og nær familie om min diabetes, og informerer kolleger. Det er viktig at folk rundt får vite om diabetes, i tilfelle noe skulle skje.

CHARMAINE JAY Y. PASCUAL SIDE 10

Det er jo ein overdriven, ganske karikert diabetes som vert skildra, så på ein måte håpar eg ikkje folk kjenner seg att.

OLAV R. ØYEHAUG SIDE 40

Vennetrening utendørs

Nå er det supert å trene ute. Marte Dyrnes og venninnen Katelin viser frem enkle og effektive øvelser for både styrke, spenst og kondisjon.

SIDE 49

Går det an å finne vennlige tanker?

Eksempler: Dette får jeg ikke løst nå. Jeg gjør så godt jeg kan. Så fint at jeg klarte å si nei. Det går seg til.

INGRID SHANK SIDE 46

24/7 UTEN KALIBRERING~**

Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre

minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor

minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering** , og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi†.

Fokuser på livet - ikke glukosenivåene

Se mer på www.medtronic-diabetes.no

~ Se bruksanvisningen - smartguard™ Brukerinteraksjoner er nødvendig.

* Sammenlignet med minimed 670g-systemet

** Blodsukkermåling (BS) er nødvendig når du går inn i smartguard™ Hvis glukosevarsler og cgm ikke stemmer med symptomene dine skal du bruke blodsukkermåler til behandlingsavgjørelser for din diabetes. Se bruksanvisningen - SmartGuard Brukerinteraksjoner er nødvendig.

† MDI (3 boluser og 1 basalinsulin pr dag) trenger 28 injeksjoner per uke vs. et slangesettbytte hver andre til tredje dag

MIN DIABETES

CHARMAINE JAY Y. PASCUAL

53 ÅR. Bor i Ålesund, skilt, jobber innen helse og omsorg. Har hatt diabetes type 2 siden 1998.

BRUKER: Jentadueto. Brukte tidligere hurtig- og langtidsvirkende insulin, senere metformin.

SISTE HBA1C: 44 mmol/mol (6,2 %)

DIABETES ER EN WAKE-UP CALL – IKKE EN DØDSDOM

Vi har bare én helse

Charmaine har kjempet seg gjennom flere diabeteskriser. Fornektelse, tapet av moren, overvekt og depresjoner. Men ut av kampen kom en seirende treningsinstruktør med masse livsappetitt og et stort hjerte for andre.

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Det var å først akseptere diagnosen. Det å få vite at det ikke finnes noen kur, og at sykdommen er kronisk og medisinavhengig. Og å få vite om alle mulige komplikasjoner som kan oppstå.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Min mor døde to år før jeg fikk diagnosen, av komplikasjoner fra svangerskapsdiabetes hun fikk da hun bar meg i magen. Dette gjorde tilstanden min verre, og det gikk utover både psyken og kroppen. Jeg var overvektig, nesten 90 kg på en 159 cm høy kropp, utrent, deprimert, og slet med mye angst.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Veldig åpen. Jeg forteller venner og nær familie om min diabetes, og informerer kolleger om den. Det er viktig at folk rundt oss får vite om diabetes, i tilfelle noe skulle skje.

− Hva motiverer deg?

CHARMAINES

3 GODE

RÅD: 1

Aksepter diagnosen, enten det er diabetes type 1 eller 2.

2

Gjør noe med livsstilen med en gang før det blir verre.

3

Lev bra, lev godt og elsk deg selv.

− Min motivasjon er å tenke og visualisere hva hver dag kan bringe, hvem jeg vil møte og hva jeg kan hjelpe dem med. Jeg jobber som instruktør på et treningssenter, med mennesker som trenger veiledning og oppmuntring til å opprettholde og vedlikeholde kroppen. Vi har bare én helse, og den må vi ta godt vare på.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− De første elleve årene slet jeg med kostholdet. Jeg endret ikke matvanene, men brukte insulin som grunn til å spise hva jeg ville. Dette gjorde ikke blodsukkeret bedre, jeg slet med høye verdier og kunne plutselig dette ned i føling. Dette måtte ta slutt, og jeg bestemte meg i 2009 for å ta en vektreduksjonsdiett og begynne med fysisk aktivitet, et valg jeg

måtte ta for å få et forlenget liv med kvalitet. Jeg har nå gått ned til en normalvekt på 63 kilo, og jeg har lært meg å «slå av» knappen når jeg ser en sjokoladebit jeg har veldig lyst på.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Før jeg fikk diabetes, var jeg utrent og ganske overvektig. Men etter at jeg bestemte meg for å gå ned i vekt og slutte med insulinpenn, begynte jeg å trene og spise riktig. Siden 2010 har jeg klart å gå ned, og trives i den kroppen jeg har. Jeg holder meg aktiv to−tre ganger per uke, og er like flink med å restituere kroppen.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Egentlig ingenting spesielt, annet enn at mange tror man ikke kan spise mat som inneholder sukker, at alt skal være lettmat, lettbrus, uten sukker osv. Men det mange ikke vet, er at sukker i kroppen går begge veier, og at kroppen også må ha nok sukker for å opprettholde energinivået for aktivitet hver dag.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Min diabetes har endret livet mitt til det bedre, da jeg tidligere var på helt feil spor, både fysisk og psykisk. Hadde ikke jeg ikke tatt et valg, så hadde ikke livet mitt fått det som det fortjener. Diabetes er ikke en dødsdom, det er bare en «wake-up call», der mennesker må forstå at det å spise riktig, med aktivitet og felleskap i hverdagen, kan gi oss en enda bedre helse og leve lengre med god helse.

− Og det verste?

− Det verste jeg har opplevd er faktisk å få føling etter en lang kjøretur. Det er derfor bra at varigheten på førerkortet er begrenset for sikkerhetens skyld, både for deg selv og for medtrafikanter.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD FOTO FOTOGRAF LENE CS

The Sims får CGM

Dataspillet The Sims 4 oppdateres med en ny kategori: medisinske tilvalg. Nå kan du gi din spillkarakter operasjonsarr, høreapparat og CGM. Du kan velge mellom alle de kjente variantene av glukosemålere. Du kan også velge om du vil plassere den på høyre eller venstre arm, eller på valgfri side av magen. Med andre ord der du selv bruker å ha den.

Trening mer effektivt enn medisiner mot psykisk sykdom

Australske forskere har gått gjennom mer enn tusen studier som har sammenlignet ulike behandlingsformer mot psykisk sykdom. Konklusjonen er klar: Trening og aktivitet er mer effektivt mot depresjoner, angst og nedstemthet enn medisiner.

De fysisk aktive tåler mer smerte

Økt fysisk aktivitet kan være viktig i behandlingen av kroniske smerter. Det viser ny forskning fra UiT (Universitetet i Tromsø). Forskerne undersøkte data fra 10 732 norske voksne som deltok i den store befolkningsstudien Tromsøundersøkelsen. De som var fysisk aktive, hadde høyere smertetoleranse enn de som var stillesittende, skriver uit.no. – Du må ikke være toppidrettsutøver for å ha effekt av å være aktiv, men enhver økning i aktivitetsnivå later til å henge sammen med mindre smerte og mer smertetoleranse, sier ph.d.-student Anders Årnes fra UiT, som sammen med kolleger står bak studien. Funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet PLOS ONE.

Molekyl hermer etter insulin

Australske forskere har oppdaget et molekyl som får kroppen til å ta opp sukker uten insulin. Molekylet er et slags peptid som har lange kjeder med aminosyrer, og kan herme etter hvordan insulinet oppfører seg. Forskerne har klart å påvise hvordan molekylet kan slå på insulinreseptoren og si fra til cellene når det er på tide å ta opp blodsukker. Håpet er at funnet på sikt kan føre til piller som kan tas i stedet for insulin. Men det gjenstår fortsatt mye forskning før slike piller kan være en realitet, skriver svenske Allt om diabetes.

Dose legemiddel kan påvirkes av diabetes type 2

De fleste legemidler må omskapes eller brytes ned før de blir fjernet fra kroppen. Det kalles legemiddelmetabolisme. Denne nedbrytingen skjer hovedsakelig i leveren, men også i andre organer. CYPenzymer spiller en viktig rolle i denne nedbrytingen. Men disse enzymene påvirkes av den enkeltes helse. Mange med diabetes type 2 har fettlever – og det påvirker aktiviteten til CYP-enzymene. Dermed er det ikke gitt at en person med diabetes type 2 skal ha samme dose av et legemiddel som en frisk person, skriver uio.no.

Én av fem nordmenn har tinnitus

Én av fem nordmenn har tinnitus. Forskere mener tilbudet til de som rammes er for dårlig. Mange personer med tinnitus i Norge plages unødig fordi de i første møte med helsevesenet får feil eller mangelfull informasjon. Det er konklusjonen i en ny rapport fra Sintef.

– Vi hører daglig historier om utmattelse og nedsatt livskvalitet som kunne vært bedret med relativt enkle grep. Det er vanskelig å forstå hvorfor helsemyndighetene har forsømt dette feltet så lenge, sier generalsekretær Inger Helene Venås i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) til NTB.

– Vi trenger styrket kompetanse hos fastlegene, flere mestrings- og rehabiliteringstilbud, og retningslinjer for hvordan tinnitusrammede skal følges opp, legger hun til.

Alkoholmisbruk gir

økt risiko for demens

Voksne, spesielt eldre, drikker mer. Det bekymrer forskerne, skriver ABC Nyheter. Mye tyder nemlig på at det er en sammenheng mellom økt inntak av alkohol og tidlig utvikling av demens. Alkoholisk demens kan begynne i 50−60-årsalderen, mens andre demenssykdommer begynner i høyere alder.

Annonse:

Kaffe gir økt aktivitet og dårlig søvn

Forskning viser at de som drikker kaffe går tusen skritt mer om dagen enn de som ikke drikker kaffe. Ulempen er at kaffedrikking går ut over nattesøvnen. Kaffedrikkerne mister 36 minutter nattesøvn – og jo mer du drikker, jo mindre sover du, ifølge en studie publisert i New England Journal of Medicine.

Type 2-ere bør trene om ettermiddagen

Personer med diabetes type 2 bør trene om ettermiddagen i stedet for på morgenen. Da får de bedre kontroll på blodsukkeret, viser en ny studie. Studien viser at det ikke bare er fysisk aktivitet som betyr noe, men også når på dagen man er fysisk aktiv, skriver CNN.

Sterk roman om diabetes

«Øyehaug imponerer med det originale språkuniverset sitt. […] Ein kan bestemme seg for at han handlar om diabetes, om framtida, om grenselandet mellom draum og røyndom, om å miste bakkekontakten, om fantasi, men sjølv vel eg å seie at han handlar om seg sjølv, eller om korleis vi kan gripe an livet. Som menneske har vi mange ulike tuver å stå på når vi skal innta plassen for utsynet til røyndomen; blikket til Øyehaug kan vere presist som noko. Det er kaos, det er uoversiktleg, og det betyr noko. Det er det vi har.»

Ingvild Bræin, Dag og Tid

«Forfatteren viser en utrolig god fabuleringsevne. Språklig sett har teksten både flyt (temaet å stupe) og driv (motivet jakt på insulin). Flere avsnitt er morsomme, som for eksempel der Olav vurderer de ulike instituttene på universitetet. Viktigere bok har ikke vært skrevet på lenge. Det er en bok unge diabetikere kan kjenne seg igjen i.»

Anne Berit Nystad, Sakprosakritikk

Foreldrenes utdanning påvirker unges søvnvaner

Barn av foreldre med høyere utdanning har bedre søvnvaner enn barn av foreldre som bare har grunnskolen. Det viser dansk forskning.

Undersøkelsen bygger på data fra nærmere 8 800 danske ungdommer, som ble intervjuet av skolehelsetjenesten i skoleåret 2021−2022. De fikk blant annet spørsmål om søvnvaner.

Statens Institut for Folkesundhed har i en tidligere undersøkelse konkludert med at høy bruk av sosiale medier bidrar til dårlige søvnvaner hos unge.

– Barn av foreldre uten videregående utdanning viser seg å ha et høyere forbruk av sosiale medier, noe som kan være en medvirkende forklaring på at denne gruppen har dårligere søvnvaner. Det sier forsker Lis Marie Pommerencke til NTB.

CONTOUR®NEXT tilbyr unike funksjoner for diabeteshåndteringen din

med tre enkle farger som kan hjelpe deg til å ta trygge beslutninger om hva man skal gjøre2

Med Second-Chance® (mulighet for etterfylling av blod) slipper man å stikke på nytt3, og en kan spare opptil 100 teststrimler i året**

Legg til rette for en fremtidig og oversiktlig diabeteshåndtering ved å koble måleren til CONTOUR®DIABETES-appen

TATOVERINGER

Desirée Fossum Hallerud

Alder: 22

Har hatt diabetes type 1 i ni år Fra Moss

Studerer bevegelsesvitenskap ved NTNU i Trondheim

Har diabetestatovering fordi: – Diabetesen er en del av meg. Tatoveringen er en hyllest til insulinet. Jeg hadde jo ikke klart meg uten insulin.

Diabetestatoveringen er en

hyllest til livet

Desirée Fossum Hallerud ønsket å hylle insulinet som holder henne i live. Resultatet ble en tatovering som hun bærer med stolthet.

TATOVERINGER

Det høres kanskje rart ut, men hvis jeg kunne valgt bort diabetesen, er jeg ikke sikker på om jeg ville gjort det. Den har på en måte blitt en del av meg, sier Desirée Fossum Hallerud.

Desirée Fossum Hallerud har hatt diabetes type 1 i ni år. Dagen hun fikk diagnosen, 27. mars, markeres hvert år, sammen med venninner.

– Da gjør jeg noe koselig med venninner – gjør litt moro ut av det, rett og slett.

22-åringen har et avklart og greit forhold til sin diabetes.

– Jeg synes ikke det er noe flaut eller føler meg annerledes, og jeg har ikke noe behov for å skjule at jeg har diabetes.

ÅPEN OM DIABETESEN

Desirée har alltid vært åpen om diabetesen, helt siden hun fikk diagnosen.

– I 7. klasse lagde jeg en powerpointpresentasjon fordi jeg ville at de i klassen skulle vite. Jeg har alltid vært ganske selv-

stendig, og har insistert på å klare diabetesen selv, fordi jeg ikke ville være avhengig av mamma og pappa for å få det til. Men de har alltid støttet meg og hjulpet meg hvis jeg har trengt hjelp, understreker hun og legger til:

– Jeg vil på en måte ha styringa selv – det er jo jeg som skal leve med det, så da må jeg takle det.

Sin første diabetestatovering fikk Desirée i 2019. Da tatoverte hun inn budskapet «I’m greater than my highs and lows» på overarmen.

– Jeg hadde sett den på en venninne av meg som har diabetes, for noen år siden, og likte den godt. At jeg tok den tatoveringen, skjedde litt spontant, jeg sa det ikke til mamma eller noen. Jeg ringte dem på Facetime etterpå, og viste den fram. De er ikke superfan av tatoveringer, men likte den godt. Jeg synes den sier noe om meg – at jeg

Det høres kanskje rart ut, men hvis jeg kunne valgt bort diabetesen, er jeg ikke sikker på om jeg ville gjort det.

SKISSE:

Desirée har brukt mye tid på instagram og lett etter inspirasjon. Her har hun funnet sin bursdagsblomst, fiol, som hun vil ha oppi insulinflasken. – Blomsten symboliserer meg, sier hun.

SAMARBEID: Desirée og tatovør Silje diskuterer tatoveringer, størrelse på tatoveringene og hvor de skal plasseres.

KONSENTRASJON: Full konsentrasjon når tatovør Silje pryder huden til Desirée med nye motiver.

LITT SLITEN: Gøy å få tatovering, men også litt slitsomt.

AU: Ja, det gjør vondt. – Men det er en type smerte som går fint. Det gjør vondt akkurat når hun er borti huden med maskinen, men smerten går fort over. Og det var verdt det, sier Desirée.

TATOVERINGER

LANG PROSESS: Å bli tatovert er en tidkrevende prosess. Desirée tilbrakte omtrent tre timer i studioet. Tatovør Silje tegnet først motivet digitalt, så ble motivet overført med blåpapir som satte avtrykk i huden, før Desirée ble tatovert. Etterpå dekket Silje det tatoverte området med beskyttende plast, som skal byttes hver dag i tre dager. Deretter tar det rundt seks uker før tatoveringen er helet.

er mer enn diabetesen min. Også valgte jeg en bevisst plassering, på bicepsen, for å symbolisere styrke.

HYLLEST TIL INSULINET

I vår bestemte Desirée seg for at hun ville ha enda en diabetestatovering. Denne gangen ville hun ha en større tatovering, der diabetesbudskapet kom enda tydeligere fram.

Tatoveringen var nøye planlagt. Desirée ønsket seg en symbolsk tatovering, en hyllest til insulinet som holder henne i live. Resultatet ble et motiv som forestiller et insulinglass med en blomsterbukett oppi.

– Blomsten som spirer og holder seg i live på grunn av insulinet, er meg. Jeg hadde jo ikke klart meg uten insulin. Tatoveringen er en hyllest til insulinet, samtidig liker jeg godt blomster og ønsket å ha med det.

Blomsten er heller ikke tilfeldig valgt.

– Det er en bukett med fioler. Jeg har bursdag i februar, og fioler er februarblomsten, så det er min bursdagsblomst.

Tatoveringen er plassert på høyre side av Desirées overkropp. Egentlig hadde hun sett for seg en mindre tatovering, men sammen med tatovør Silje Torgerhagen ble hun enig om at tatoveringen skulle gjøres større.

– Tatovøren anbefalte å ha den litt større, hun mente at den ville se bedre ut da. Hvis den hadde vært mindre, ville den blitt litt mer utydelig. Jeg er fornøyd med resultatet, jeg likte den godt i den størrelsen, også fordi vi fant en god plassering, sier Desirée.

Desirée gjorde research i forkant, og så på mange ulike tatoveringer på pinterest. Bildene hun fant, sendte hun til tatovøren i forkant. Tatovør Silje laget en skisse basert på bildene, og sammen ble de to enige om hvordan tatoveringen skulle se ut.

Desirée legger ikke skjul på at det gjorde

Kan jeg med diabetes ta tatovering?

– Dersom du har god kontroll på din diabetes, og du ellers er sunn og frisk, er risikoen med en tatovering eller piercing den samme som for en person uten diabetes. Uten kontroll på blodsukkeret, kan piercing og tatovering forårsake infeksjoner, dårlig sårheling og arr, sier Nina Rye, veileder på Diabeteslinjen. Hun kommer også med følgende tips:

– Unngå tatovering på steder du ofte injiserer insulin, for å unngå å få blekket i blodbanen og øke helsemessig risiko. Du bør også unngå å tatovere eller pierce områder med dårlig blodsirkulasjon.

DOKUMENTERES: Tatovør Silje Torgerhagen fotograferer Desirée sin tatovering.

TATOVERINGER

vondt å bli tatovert.

– Det var vondt, ja. Men det er en type smerte som går fint. Det gjør vondt akkurat når hun er borti huden med maskinen, men smerten går fort over. Og det var verd det. Det har grodd veldig fint, og jeg er veldig fornøyd.

HANDLER OM AKSEPT

Desirée lever et godt liv med sin diabetes. Hun er bevisst på å ha en positiv innstilling både til livet og diabetesen – livet med diabetes.

– Diabetesen er jo en del av meg. Jeg prøver alltid å se det positive ved negative ting. Så jeg tenker – hva er det positive ved å ha diabetes? For hundre år siden døde de som hadde diabetes. Og for 40 år siden måtte personer med diabetes leve et liv med mange restriksjoner. Jeg er heldig som har diabetes i dag – jeg kan leve et liv nesten helt som alle andre. Samtidig har diabetesen noen positive sider også. Jeg har blitt mer strukturert, blitt mer bevisst på hva jeg putter i kroppen min, ha et variert og sunt kosthold og være aktiv. Jeg husker en diabeteslege som en gang sa til meg at alle burde ha litt diabetes iblant – da er du nødt til å ta vare på kroppen din. Jeg har lyst til å bli gammel og til å være frisk og rask – og det påvirker livet jeg lever.

For Desirée handler det om aksept.

– Jeg tenker man må akseptere det man ikke får gjort noe med, selv om det er vanskelig. Selvfølgelig har jeg også dager hvor det er kjipt, og jeg ikke kan spise vaffel fordi blodsukkeret er høyt. Men da tenker jeg at jeg kan spise vaffel en annen dag.

Og apropos vaffel – Desirée er veldig glad i vafler. Faktisk så glad i vafler at hun også har skaffet seg en tatovering av et vaffelhjerte.

– Jeg er fra Moss, og der er jo pølser i vafler en greie. Jeg elsker vafler, så da ble det en tatovering på meg. Moren min kommenterte det også: Jeg kjenner ingen som kler et vaffelhjerte like godt som deg, he he.

Mens hun var i farta, tok Desirée også en tredje tatovering.

– Jeg tatoverte inn fødselsdatoen til besteforeldrene mine. Jeg er veldig glad i dem, og ønsket å hylle dem på denne måten.

STORT SMIL: En fornøyd Desirée etter at hun har fått tre nye tatoveringer på kroppen.

DESIRÉES 3 RÅD:

1

Hvis du synes det er vanskelig å fortelle at du har diabetes, er en diabetestatovering til god hjelp. Den gjør at folk spør, og da er det lettere å fortelle.

2

Tenk at tatoveringen er noe unikt med deg – det er tross alt bare 0.5 prosent av befolkingen som har muligheten til å ha en slik tatovering.

3

En tatovering er noe som skal være på kroppen din for alltid. Derfor er det viktig å ta en tatovering du er komfortabel med – om den er stor eller liten.

Lesernes egne tatoveringer

Humor, alvor og en aksept for livet med diabetes. Her er lesernes diabetestatoveringer.

FOTO LESERNE

Sofie Norderud Stenby

Ragnhild Dalen

Tiril Smågesjø Johnsen

Synne Olufsen

Alexandra Shammat

Vegar Hansson

Sølvi Helene Antonsen

Alexandra Yksnøy

Elisabeth Nordvik

Martin Hill Oppegård (se leder side 4)

Remi Oseth

Karin Ingvardsen

Emilie og Thomas Barlien

Sandra Bjørneras

Linda Merete Ternwindt

Hege Henriksen

Julie Oaland

Lise Granlund

Ingrid Jeppestøl

Rebecca Fjell Nilsen

Sykehusene strammer inn:

Færre skal få sensor

Sykehusene strammer nå inn på utdelingen av sensorer. – Vi kan risikere at det ikke er kostnadseffektivt at pasientene får det, sier diabeteslege Marianne Höglund.

Pasienter snakker om livet før og etter at de fikk CGM, sier diabeteslege Marianne Höglund ved sykehuset i Arendal.

En kontinuerlig glukosemåler (CGM) kalles på folkemunne sensor. Mens du før måtte stikke deg i fingeren og presse ut en dråpe blod, kan du nå kaste et blikk på mobiltelefonen for å sjekke blodsukkeret, se om det er på vei oppover eller nedover – og hva langtidsverdiene er.

Nærmere 90 prosent av voksne med diabetes type 1 har nå sensor. Også tusenvis av insulinavhengige pasienter med diabetes type 2 har fått sensor.

SYKEHUSENE VIL SPARE PENGER

Men nå skal færre få. Årsaken er stram økonomi ved sykehusene. I tillegg er effekten av CGM fortsatt for usikker, spesielt knyttet til diabetes type 2, mener fagdirektørene ved helseforetakene.

Sensorer og insulinpumper deles ut av sykehusene, og finansieres over sykehusenes budsjetter. Gammeldags utstyr for blodsukkermålinger, med nåler og strimler, finansieres over blå resept-ordningen, som ikke er en del av sykehusenes budsjetter.

Ifølge fagdirektørene har helseforetakene ikke fått noen signaler om at finansieringen skal endre seg. Derfor drar sykehusene nå i nødbremsen, for at kostnadene ikke skal løpe løpsk.

DETTE KOSTER UTSTYRET SYKEHUSENE

I 2022 ble det kjøpt inn CGM-utstyr for ca.

én milliard kroner, ifølge et brev fra fagdirektørene i de fire helseforetakene.

I 2028 beregner de at kostnadene vil ha økt til 2,5 milliarder kroner i året.

Nye føringer for tildeling av utstyr er allerede sendt ut til landets diabetespoliklinikker. Fagdirektørene skriver i sitt brev at de forventer at sykehusene følger disse.

Som en langsiktig løsning vil direktørene at bruken av sensorer skal vurderes nærmere, både for personer med diabetes type 1 og 2.

SLIK ER DE NYE FØRINGENE

I brevet fagdirektørene har sendt ut, kunngjør de nye føringer for hvem som skal få

BEKYMRET:

TEKST GEIR RØED

Marianne Høglund er redd for at pasienter ikke vil få sensor.

SENSOR: Moderne blodsukkermålere har revolusjonert hverdagen for mange med diabetes.

SENSOR

sensor og insulinpumpe. Pengebruken skal ikke øke utover dagens nivå.

Fra nå og inntil videre, skal ikke pasientene få lov bytte til dyrere utstyr. Praksis fram til nå har vært at man kan få dyrere sensor enn det rimeligste primærvalget, dersom man har en medisinsk begrunnelse.

De som fortsatt ikke har sensor, skal ikke få det, så fremt det ikke foreligger «god klinisk indikasjon», ifølge fagdirektørene. I dag har nærmere 90 prosent av voksne diabetes type 1-pasienter sensor.

Insulinavhengige pasienter med diabetes type 2 som i dag ikke har sensor, skal som hovedregel ikke få utstyret. Søknader om utstyr må godkjennes av fagdirektør eller en faggruppe i hvert enkelt helseforetak.

Kun barn og unge under 18 år er unntatt fra innskjerpelsene.

– UROVEKKENDE

– Med disse innskjerpelsene frykter vi at personer med diabetes type 1 som i dag ikke har sensor, kanskje ikke vil få det dersom de ønsker det, sier Malin Lenita Vik, politisk rådgiver i Diabetesforbundet.

– Innskjerpelsene fra fagdirektørene er urovekkende. Diabetesforbundet frykter at det blir mindre individuell tilpasning av hjelpemidler. Det betyr at man ikke får CGM-målere som for den enkelte kan fungere bedre, fordi de er dyrere enn andre målere.

De nye føringene går også hardt ut over personer med diabetes type 2.

– De som blir hardest rammet, vil være personer med diabetes type 2 som har behov for jevnlig måling av blodsukkeret, for eksempel de som bruker insulin daglig. Det blir vanskelig å få sensor når det skal godkjennes av øverste leder ved sykehuset.

Vik mener innstramningene i realiteten handler om den vanskelige sykehusøkonomien.

– Slik vi tolker dette, handler dette mest om at sykehusene har trang økonomi, og at dette er tiltak for å spare penger. Det er uholdbart at trang sykehusøkonomi skal gå ut over brukernes tilgang til viktige behandlingshjelpemidler.

MENER SENSORER HAR EFFEKT

Overlege Marianne Höglund er diabeteslege ved sykehuset i Arendal. Hun mener sensorer, hvor

FreeStyle Libre er den mest brukte, har hatt stor effekt i diabetesbehandlingen.

Hun påpeker at parallelt med økende bruk av det moderne utstyret, har det vært et kraftig fall i andelen dårlig regulerte pasienter. Gjennomsnittlig langtidsblodsukker (HbA1c) har også falt, og flere når behandlingsmålet med HbA1c under 53 mmol/mol.

Höglund viser også til at færre nå får alvorlige hjelpetrengende følinger.

– På sikt kan dette bidra til at man klarer å fungere lengre i jobb, og at man får mindre både akutte og kroniske komplikasjoner av sin diabetes, sier Marianne Höglund.

Både Diabetesforbundet og Marianne Höglund mener det er god dokumentasjon for at de moderne hjelpemidlene har god effekt i diabetesbehandlingen, og at all dokumentasjon nå må samles for å overbevise helsemyndighetene om å snu.

– RAMMER MANGE

Höglund er i tillegg til å være behandlende diabeteslege også medlem av en nasjonal faggruppe som jobber med innkjøp av behandlingshjelpemidler. Hun regnes som en av landets fremste eksperter på glukosesensorer og insulinpumper.

Höglund frykter at de nye føringene kan ramme mange personer med diabetes. For diabetes type 1-pasienter vil i første omgang pris på produktene være avgjørende for hvilket utstyr man får.

– Og på sikt kan vi risikere at det ikke anses kostnadseffektivt at pasienter med type 1 har CGM-målere.

Ved hennes sykehus i Arendal og på de andre sykehusene på Sørlandet, vil diabetes type 2-pasienter som hovedregel ikke lenger få CGM-målere.

– I helt spesielle tilfeller kan vi sende søknad til fagdirektøren, sier hun.

– Kan personer med diabetes type 2, som i dag har CGM, risikere å miste målerne sine?

– Ja, på sikt kan det bety dette, akkurat slik vi så med overvektige pasienter som hadde fått innvilget medisinen Saxenda på blåresept, og der refusjonsreglene ble endret.

VANLIG: Nærmere 90 prosent av voksne med diabetes type 1 har sensor. Nå strammes det inn på reglene hvis man ønsker å få tildelt det. Det går ut over de med type 1 som ikke har sensor, og de med type 2 som ønsker det.

VI SJEKKET PRISENE:

❱ Måler du blodsukkeret mer enn åtte ganger i døgnet, er sensor billigere enn gammeldags måling.

❱ Den vanligste sensoren er FreeStyle Libre. Produsenten Abbott tar nå 726 kroner fra enkeltforbrukere for en sensor av typen Libre 2, som skal vare i 14 dager.

❱ Vi sammenlignet dette med prisen på nåler og blodsukkerstrimler fra Accu-Chek hos Apotek1, landets største apotekkjede.

❱ Sensorbruk i én måned, 30 dager, vil dermed koste 1556 kroner.

❱ Gammeldags blodsukkermåling, med stikking i fingeren, koster 6,53 kroner for hvert stikk.

❱ Det er svært varierende hvor ofte personer med diabetes måler blodsukkeret sitt. Men måler du åtte ganger i døgnet, koster disse målingene 52 kroner døgnet, eller 1567 kroner for 30 dager.

❱ Det er 11 kroner mer enn det koster å bruke sensoren.

❱ Måler du blodsukkeret ni ganger i døgnet eller mer, blir dermed gammeldags målemetode dyrere enn de moderne målerne. En av de store fordelene med CGMmålerne, er også at du kan måle deg et ubegrenset antall ganger, uten at prisen øker.

❱ Vi har ikke tatt med i regnestykket kostnaden for selve blodsukkerapparatet til

fingerstikkmåling. Dette apparatet koster normalt noen hundrelapper.

❱ I sjeldne tilfeller må sensorbrukere også kontrollmåle på «gammelmåten». Kostnaden for dette er heller ikke tatt med, da vi anser det og kostnaden for blodsukkerapparatet til å gå opp i opp.

❱ Vi har heller ikke tatt hensyn til at sykehusene, som kjøper inn store mengder, trolig får rabatt på sensorene, slik at prisen til sykehusene er lavere enn 726 kroner.

❱ Får sykehusene rabatt, vil skjæringspunktet for når moderne utstyr er billigere, være ved enda færre målinger.

Slik begynner

telle

Alt vi spiser som inneholder karbohydrater, får blodsukkeret til å stige. Blir du hakket kvassere på å telle karbohydrater, blir det også enklere å spise bra.

Det krever litt tid og tålmodighet å begynne med karbohydrattelling. Men å få en bedre forståelse for mengden karbohydrater i mat, er til stor hjelp for alle med diabetes, og spesielt for deg som bruker insulin. Fordelen er at du bare trenger å regne i noen uker. Snart får du taket på det, og kan sette pris på dine vanligste måltider uten å sjekke ingrediensene. Belønningen blir forhåpentligvis et jevnere og lavere blodsukker, og det blir enklere å flekse ved spesielle anledninger.

FINN DEG EN TELLE-KOMPIS

Hvor mye karbohydrater er det i en mango? Den kommer jo ikke med ferdige utregninger, så du trenger lister og regnehjelp. Det finnes flere gode apper og nettsider som viser all slags mat – ingredienser, retter og vanlige produkter som finnes i butikkhyllene. Lager og baker du etter oppskrifter? Med smarte apper og nettsider kan du fylle ut ingrediensene, og plutselig er alt regnet ut for deg. Smidig! Så kan du selv anslå hvor mye av retten (og røren) du spiser.

SE PÅ NÆRINGSINNHOLDET

På alle pakker finner du en liste som ser omtrent ut som den på neste side. Det er den totale mengden karbohydrater du bør regne med, altså 39 gram i müsli-eksempelet her. Fiber teller ikke.

Er sukkeralkoholer (også kjent som polyalkoholer, alditoler eller glykitoler) inkludert? Tell bare halvparten av dem.

TEKST ULRIKA LUNDBERG OG TORIL HAUGEN

du å karbohydrater

MÜSLI

Næringsverdi per 100 g:

❱ Energi 1.990 kJ/475 kcal

❱ Fett 26 g

❱ Karbohydrat 39 g

❱ hvorav sukkerarter 2,3 g

❱ Fibre 9,2 g

❱ Protein 17 g

VEI OG TELL

Følgmed!

Antagelig spiser du ikke 100 gram müsli på én gang. Du drysser kanskje bare 10 gram på yoghurten, og får da i deg 3,9 gram karbohydrater. Slik regner du det ut: 39/100 X antall gram du spiser.

KOKT ELLER UKOKT

Her kan man la seg lure. Næringsinnholdet viser mengden karbohydrater som maten har i emballasjen. Men du spiser neppe ris, pasta eller bulgur ukokt. Under tilberedningen absorberer maten vannet, noe som endrer «per 100 gram»-fasiten. På posen med pasta kan det stå 70 gram karbohydrater, men dette endrer seg til 26 gram når den er kokt. Også her kan apper og lister du finner på nett hjelpe deg.

VEI ALT PÅ TALLERKENEN

Det enkleste er å plassere tallerkenen på ei kjøkkenvekt. Nullstill vekta mellom hver ingrediens du veier, for å vite hvor mye poteter, kjøttkaker, tyttebær og saus du spiser.

DITT KARBOHYDRAT/INSULIN-FORHOLD

Hvor mange karbohydrater hver enhet insulin tar seg av i kroppen, er helt individuelt. Det varierer også mellom frokost, middag og dager du trener, har mensen eller er syk. Få hjelp av diabetesteamet ditt for å finne dine egne forhold.

3 NYTTIGE APPER OG NETTSIDER

KARBO & INSULIN

App utviklet av Norsk Diabetessenter. Appen gir en oversikt over karbohydratmengden i vanlige norske matvarer, og hjelper deg med å beregne total mengde karbohydrater i et måltid. Egner seg godt som oppslagsverk, og gir deg muligheten til å sette sammen egne måltider du spiser ofte.

KOSTHOLDSPLANLEGGEREN

Nettside fra Helsedirektoratet og Mattilsynet. Her kan du opprette en gratis bruker og legge inn matretter og dagsmenyer. Du kan søke opp matretter for å se næringsinnhold, sammenligne eller legge sammen næringsinnhold i matvarer.

LIFESUM

Har oversikt over millioner av matvarer. Appen har en praktisk strekkodescanner som gjør at du kan sjekke en matvares innhold. Gir også oversikt over karbohydrater, proteiner, fiber og fett. Du finner også ulike typer kosthold, slik som middelhavskosthold, skandinavisk kosthold og lavkarbo.

«Her er alle helt like, ingen bryr seg om at du piper»

— jente (17)

Gi barn med diabetes minner for livet

Vil du bidra til at flere barn og unge med diabetes kan dra på sommerleir?

Piknik i parken

Grillmat kan være både sunt og godt. Fisk, rent og magert kjøtt og grønnsaker gjør seg godt på grillen. Serverer du det sammen med en frisk og sommerlig salat, og kanskje en hjemmelaget potetsalat, har du et deilig og sunt måltid du kan nyte.

I denne utgaven av Matnyttig har jeg funnet frem noen oppskrifter som alle passer godt til å nytes ute, enten på piknik i parken, tur i skogen eller med grilling i hagen. For det å ta med seg middagen på tur, er en super måte å kombinere fysisk aktivitet og deilig

avslapping – og rikelig med frisk luft. Noen ganger kan det være greit å gjøre klar maten hjemme, sånn at måltidet er klart til servering når du kommer frem.

Måtte sommeren bli rik på solfylte dager og mange muligheter til utemat!

NB: På finnerdiabetes.no du mange fristende oppskrifter på sunn sommermat. Her er det både oppskrifter til grillen, friske salater og andre sommerlige retter som smaker ekstra godt på en varm sommerdag.

Ragnhild Gjevre er klinisk ernæringsfysiolog og kostholds- og organisasjonsrådgiver i Diabetesforbundet.

Fullkornswraps med kylling og cottage cheese

Proteinrike wraps med fullkornstortilla passer ypperlig som matpakke og er enkelt å ta med for å nyte ute.

4 porsjoner 30 minutter

FREMGANGSMÅTE

Stek kyllingfiletene i litt olje i en varm stekepanne. Krydre med salt og pepper. La kyllingen hvile noen minutter før du skjærer dem i skiver.

Finhakk løk og hvitløk, og stek dette til det er mykt og blankt. Tilsett spinat og stek den til den faller sammen. Smak til med salt, pepper og sitron.

Dressing

Bland sammen cottage cheese og kesam, og tilsett finhakket hvitløk og sennep. Smak til med salt, pepper og sitron.

Varm fullkornstortilla etter anvisningen på pakken. Dander fyllet i tortillaen, og pakk sammen til en wrap. Denne kan videre pakkes inn i folie om du skal ha den med som matpakke eller ut på tur.

INGREDIENSER

600 g kyllingfilet

1 rødløk

1 fedd hvitløk

400 g babyspinat

1 ss sitronsaft

4 fullkornstortilla

Salat

1 avokado

Salt og pepper

Olje til steking

Dressing

1 fedd hvitløk

200 g cottage

cheese

150 g kesam

1 ts dijonsennep

1 ss sitronsaft

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

529 kcal

33,5 g KH

18 g fett

53 g protein

Per 100 g

7 g KH

INGREDIENSER

1 rødløk

1 gul løk

2 røde paprika

800 g torskefilet

3 ss romtemperert

margarin

2 ss finhakket frisk timian

eller bladpersille

Salt og pepper

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

325 kcal

8 g KH

12 g fett

45 g protein

Per 100 g

2 g KH

Grillet torsk i folie

Deilige små forundringspakker lager du raskt og enkelt. Grønnsaker og torskefilet i folie blir sunn og god grillmat på 1-2-3.

4 posjoner 30 minutter

FREMGANGSMÅTE

Rens løk og paprika. Kutt grønnsakene i grove biter, og fordel dem utover på ark med aluminiumsfolie. Krydre med litt salt og pepper.

Legg torskefilet på toppen av grønnsakene.

Bland sammen margarin, urter, salt og pepper. Smør urtesmøret på fiskestykkene. Pakk aluminiumsfolien sammen, og legg pakkene på grillen til grønnsakene er møre, og fisken er dampet ferdig, 10−15 minutter.

Gresk salat og tzatziki

Gresk salat og tzatziki vekker ferieminner for mange, men kan selvfølgelig også nytes hjemme. Helt perfekt som en smårett eller som tilbehør.

4 porsjoner 30 minutter

FREMGANGSMÅTE

Riv agurken grovt og bland den med salt i en sil. La agurken stå i ca. 10 minutter. Klem ut så mye væske som mulig. Bland yoghurt med presset hvitløk og pepper, og bland i agurken.

Ha tzatzikien i en bolle og legg en oliven på toppen.

Skjær tomater i båter og agurk i litt

grove biter. Skrell og skjær løken i skiver.

Bland tomat, agurk, salat og løk med oliven og fetaost i terninger. Hell på olivenolje og sitronsaft.

Sett salat og tzatziki kjølig fram til servering.

Oppskrift og bilde er hentet fra frukt.no. FOTO: SYNØVE DREYER

INGREDIENSER

Tzatziki:

1 slangeagurk

½ ts salt

2 dl matyoghurt

1 båt hvitløk

Nykvernet pepper

1 sort oliven til pynt

Salat:

4 tomater

½ slangeagurk

1 hodesalat

1 løk

12 sorte oliven

100 g fetaost

2 ss olivenolje

1 ss sitronsaft

NÆRINGSINNHOLD

Per porsjon

259 kcal

11,5 g KH

18 g fett

10 g protein

Per 100 g

2,5 g KH

slangefri problemfri

injeksjonsfri

Spør diabetessykepleieren eller legen din om du kan få et Omnipod DASH® kit, som inneholder en nålfri, ikke-fungerende pod til å teste hjemme.

Opplev friheten m ed Omnipod DASH® insulinpumpe

Kontakt diabetessykepleieren eller legen din for å høre om Omnipod DASH® kan hjelpe deg i din diabetesbehandling.

Problemfri: Består av kun to deler: pod og PDM

Les mer på: diabetesinfucare.com

*Omnipod DASH brukerhåndbok NordicInfu Care AB er distributør av Omnipod og Omnipod DASH i Norden. ©2022 Insulet Corporation. Produsent Omnipod, Omnipod-logoen, DASH og DASH-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilhører Insulet Corporation i USA eller jurisdiksjoner. Med enerett. Insulet Netherlands BV, Stadsplateau 7, 3521 AZ Utrecht, Nederland. www.myomnipod.com

SKAP MIDDELHAVSSTEMNING HJEMME

Det er en godt kjent hemmelighet at vi har verdens beste utvalg av vin i Norge.

Ikke bare kvalitet og mengde, men også når det kommer til valuta for pengene. Det gjelder bare å holde seg unna de aller billigste vinene, legge på noen tiere, og du er klar for å lage sydenstemning hjemme.

Hellas er for mange førstevalget, og for meg er kombinasjonen av vegetarbaserte retter, ofte kalt meze, på en gresk strandrestaurant med et glass duggfrisk hvitvin selve symbolet på sydenferie.

Fra Kreta og produsenten Lyrarakis kommer Vidiano 2021 (1) (varenr. 13891801, kr 189,90, må bestilles) som er bedre enn de aller fleste hvitvinene du ville fått servert på en slik taverna. Den har klare toner av «middelhav» som betyr sjøbris og urter, samt en salt og syrlig ettersmak. Og er helt tørr.

Mange holder en knapp på det vestre Middelhavet og spaniakysten. Derfra kommer en vin som for meg sier sommer fra første snus til siste dråpe. Pedregosa MI Pet Nat 2022 (2) (varenr. 13049401, kr 205 for flaske, varenr. 14473604, kr 67,90 for alu-boks, må bestilles) er en frisk og lett blomsteraktig, men også salt sjøpreget lett perlende hvitvin fra vinmarkene innenfor Barcelona, nærmere bestemt Sant Sadurni d’Anoia som er sentrum for cavaproduksjon.

Vi snakker imidlertid ikke om en cava, men om den populære vinstilen petnat (en forkortelse av petillant som er fransk for perlende). Den har mindre

trykk, 2,5 bar mot 4,5, som betyr mindreskum og smaker ferskere. Boblene er skapt i flasken – eller i boksen – så vi snakker om en veldig tradisjonell og faktisk innovativ vinstil. Det er bare denne produsenten som lager en petnat på tradisjonell metode i selve boksen. Om det høres komplisert ut, så er ikke vinen det, derimot en veldig delikat, frisk og knusk tørr hele veien – som skapt for måltider i sommervarmen, noe den moderate alkoholen på 11,5 prosent, legger til rette for. Bruskorken gjør den også lett å åpne.

Mens det er tilskuddet av druen malvasia som skaper blomsterpreget i denne vinen, er det muscatdruen − også kjent som moscato − som alene utgjør den artige vinen Avezza Lyüs Bianco (3) (varenr. 15598101, kr 190,50, må bestilles). Også den er nyskapende siden det er ytterst sjelden at moscato ender opp som en tørr vin og uten bobler. Denne har til alt overmål fått godgjøre seg med drueskallene i gjæringstanken, på samme måte som en rødvin.

Hvitvin laget på denne måten kalles ofte oransjevin, men akkurat denne vinen må kalles en light utgave, siden den bare i en viss grad har fått med seg struktur fra skallene. Derfor er den også en veldig anvendelig hvitvin og passer til en lang rekke retter med grønnsaker, til kylling og til piknikkurven. Bruskorken er perfekt for disse forholdene.

Skrukork er enda enklere for utendørsmåltider. Rosévinen Bernhard Koch Spätburgunder Rosé 2022 (4) (varenr. 15375301, kr 169,90, på mange

Om du dropper sydenturen i år, er du i hvert fall sikret minst like gode vinopplevelser – og garantert helt tørre.

TEKST AASE JACOBSEN

pol, men kan bestilles) har en slik, og byr på en syrlig og lett saltpreget lys fruktig smak som matcher veldig godt med salater med sjømat.

Den libanesiske rosévinen Ch.

Kefraya Myst 2022 (5) (varenr. 15574201, kr 189,90, på mange pol, men kan bestilles) har god dybde og fylde som sikrer at den gjør en god jobb overfor et assortert festmåltid hvor også kjøtt er involvert. Den er samtidig veldig aromatisk på en måte som gjør at du ikke er i tvil om at det er en rosévin.

En annen middelhavsvin som tar jobben for så vel hvit, som rosé og rød vin er Dom. Lafage Centenaire Vieilles

Vignes 2022 (6) (varenr. 14214901, kr 199,90, på mange pol, men kan bestilles). Vi snakker om en vin som får druer fra mer enn 100 år gamle planter. Derav navnet «centenaire». Det har gitt en vin med stor konsentrasjon og fylde, klar fedme og stofflighet, men også god friskhet. En imponerende vin til prisen som fungerer veldig godt til alt fra pølser, kylling, kraftig sjømat og vegetar.

Men om det er rødvin som står på ønskelista, er det fullt mulig å finne en som er saftig og lett nok til å ta med utendørs. Karl May Pinot Noir 2021 (7) (varenr. 1712401, kr 209,90, på

mange pol, men kan bestilles) formelig skinner av sommer med sin saftige røde kirsebærfrukt og innsmigrende karakter. Den er et veldig godt uttrykk for pinot noir fra Tyskland uten særlig eikepreg. Den er ment å nytes i sin ungdom, som betyr nå og noen år framover, til pikniken eller til grillfestens grønne og lyse hjørne. Og så har den skrukork.

Til grillfestens kraftigere kost drar vi tilbake til Libanon og Ch. Kefraya, for deres Bretèches 2019 (8) (varenr. 8136501, kr 164,90) er så fyldig og smaksrik og med riktig dose sødme i frukten, at den tar det meste av grilltilbehør og tilberedninger. Men altså helt tørr. Og ikke minst finnes den i alle polutsalg.

Om du leter etter knusktørre alternativer med litt mindre alkohol, er en sider tingen. Solhøi Cider Eplekrig 2020 (9) (varenr. 12576401, kr 164,90, på mange pol, men kan bestilles) er mer enn en sider, all den tid den har tilskudd av både kirsebær og rødbeter, og har vært innom eikefat. Det har gitt en rødvinsaktig ganske syrlig, men også fyldig karakter (men fortsatt med bare 7,5 prosent alkohol) som gjør at den kan erstatte rødvin i veldig mange sammenhenger.

Med føling for det absurde

I framtidsromanen «Stupet og handa» grip ei stor hand inn i diabeteslivet til forfattar Olav R. Øyehaug. Olav meiner sjølv røynda er så absurd at det ikkje let seg skildre med språk. Men når han skriv, gjer han det best med lågt blodsukker. TEKST ATLE EGIL

UNIKT OG ABSURD: Bokaktuelle Olav R. Øyehaug tek oss med på eit vilt insulintokt i grenselandet mellom draum og røyndom.

Vi er i ei tid der ingen lenger har råd til insulin, der Rema 1000 skal utvikla ein kunstig bukspyttkjertel, og kvar hovudpersonen svevar rundt i jakt på insulin saman med ein naken mann. Ei merkeleg verd der Diabetesforbundet hevdar at sterke følingar minner så mykje om døden at dei har sitt eige hinsidige.

Dette samanfattar byrjinga i romanen «Stupet og handa». Ei bok som også krev litt av lesaren. Ikkje rart, boka handlar jo om diabetes, føling, og ei særs turbulent reise mot eit afrikansk Disneyland. Og Øyehaug sjølv, han har vorte kalla Vestlandets Franz Kafka.

− Hehe, Diabetesforbundet har nok definitivt aldri sagt at følingar har sitt eige hinsidige. Det er ein idiotisk, fiksjonell påstand, og heller ikkje sjølvopplevd, slår den 45 år gamle forfattaren fast. Han har sjølv hatt diabetes type 1 dei siste 40 åra.

INSPIRASJON KASTAR

SKUGGE OVER KONTROLLEN

Diabetesen er eit berande element gjennom heile historia, der Olav og den nakne man-

nen legg ville planar for å stele insulin på si ferd. Eg lurer på korleis diabetesen, og for den saks skuld blodsukkersvingingar, påverkar skriveprosessen.

− Eg har heldigvis hatt god kontroll etter at eg fekk pumpe i 2007, boka er inspirert av den katastrofalt dårlege handteringa mi frå eg flytta heimanfrå og opp til det punktet. Men det har alltid vore slik at når eg sit og jobbar og merkar at no er det ei føling på gang, så forstår eg at eg har vore så inspirert og inne i det at eg har gløymd å følge med på blodsukkeret. Altså kan eg ta det som eit teikn på at eg kanskje har gjort noko givande, seier Øyehaug.

FORFATTAREN TRIVST I LÅGARE SJIKT

Øyehaug lagar også filmmusikk. Forfattaren og komponisten føretrekkjer ulike blodsukkerverdiar når dei arbeider:

− Når det gjeld skriving, er det gjerne absurdisme eg heller mot. Og når det kjem til absurdisme, finn eg at det beste er eit blodsukker på sitrande 3.8−3.9, sjølv om blodsukker i det lågare registeret sjølvsagt ikkje er noko eg strevar etter. Når eg komponerer filmmusikk, er det viktig å halde

tråden i forhold til andre sitt arbeid over lang tid, så der landar eg på eit pragmatisk 7.0.

VOND DRAUM ELLER RØYNDOM?

«Stupet og handa» kan opplevast som ein komatøs tilstand som følgje av insulinsjokk, at insulinjakta og blodsukkersvingingane er blendverk og vond draum. Men den kan kanskje også lesast som ein framtidsdystopi med varsku om global insulinmangel. Kva tenkjer forfattaren sjølv?

− Fleire tolkar det slik du gjer, og det er ei tolking som held vatn, men ikkje den einaste riktige. Hovudpersonen definerer klart kva som er draum og kva som er verkeleg, og det kan ein ta bokstaveleg. Varskuet om insulinmangel du refererer til, er nok mest av alt ei forkledd framstilling av min eigen reaksjon første gong eg spurde ein lege om kva som skjer om ein ikkje tek insulin. Den gongen opplevde eg det ikkje som ein framtidsdystopi, men meir som ein samtids-thriller.

Øyehaug har fleire briljante vendingar i

VESAAS OG WAITS

Det er jo ein overdriven, ganske karikert diabetes som vert skildra, så på ein måte håpar eg ikkje folk kjenner seg att.

FIKSJONELL PÅSTAND: − Diabetesforbundet har nok aldri sagt at følingar har sitt eige hinsidige, vedgår Øyehaug.

romanen, som t.d. «Med føling blir ein merksam på for ein galskap det er å flytta seg diagonalt, ein må først gjere seg ferdig med ein dimensjon før ein prøver seg på neste», og «Så snik vi oss inn på to små trekrakkar i ein garasje, under ei femflugers lyspære». Har han sterke inspirasjonskjelder blant andre forfattarar og kunstnarar?

− Utover søster og forfattar Gunnhild Øyehaug, er Tarjei Vesaas ein sterk overhengande inspirasjon. Franz Kafka og César Aira er også viktige, og kanskje særleg Daniil Kharms. Og så har eg høyrd mykje på rap, for eksempel oppdaga eg i mars at eg har tatt ein grunnleggande idé i boka frå Mos Def si line «I'm sipping wishing well water imported from Pluto». Femflugers lyspære kan høyrest litt ut som gamal Tom Waits, men eg trur ikkje han har sagt det.

TRENG

IKKJE

MEN DET

DIABETES,

HJELPER

Skildringane av eit blodsukker på stødig villspor tek pusten frå lesaren meir enn ein

gong. Heldigvis er det ikkje berre lett å kjenne seg att i boka. Men det er kanskje ikkje meininga heller?

− Det er jo ein overdriven, ganske karikert diabetes som vert skildra, så på ein måte håpar eg ikkje folk kjenner seg att. Hovudpersonen går jo i golvet omtrent i kvart tredje kapittel, medan eg sjølv «berre» har hatt alvorleg hypoglykemi to gonger, sist i 2002. Det eg kjenner igjen frå meg sjølv frå den perioden, er at eg sjeldan reflekterte over diabetes, eller ga det skulda for at eg hadde eit lett kaotisk liv. Eg innsåg for seks år sidan at eg kanskje hadde eit unikt perspektiv gjen-

nom denne tilstanden, som det ville vere synd å ikkje bruke direkte på eit eller anna vis, utdjupar han.

Og med eit så unikt perspektiv på diabetesen, kan det også bli unik og frydefullt absurd litteratur.

− Det skal ikkje mykje finstudering til for å sjå at røynda er så absurd at det ikkje let seg skildre med språk. Det treng ein ikkje ha diabetes for å skjøne, sjølv om det hjelper litt, avsluttar Øyehaug.

Eg innsåg for seks år sidan at eg kanskje hadde eit unikt perspektiv gjennom denne tilstanden, som det ville vere synd å ikkje bruke direkte på eit eller anna vis.

SKRIV BEST I DET LÅGE: − Når det kjem til absurdisme, finn eg at det beste er eit blodsukker på sitrande 3.8−3.9, erfarer forfattaren.

VIL DU SI FARVEL TIL DAGLIGE INJEKSJONER?

Ingrid Shank

Psykologspesialist i klinisk nevropsykologi. Utdannet ved Universitetet i Oslo og jobber ved Norsk diabetessenter.

Hvorfor er jeg så sliten?

Fatigue beskrives som en overveldende følelse av tretthet og mangel på energi, der hvile ofte ikke hjelper. Den gjør selv enkle oppgaver mer vanskelig, og kan komme i veien for normal daglig fungering, inkludert nødvendige helseoppgaver. Fatigue ses ved en rekke sykdommer som kreft, multippel sklerose, revmatisk sykdom, mage-tarm-sykdom, kronisk utmattelsessyndrom/ME, og diabetes. Sykdomsspesifikke fysiologiske prosesser og psykologiske belastninger fører til utmattelse.

Psykolog Jon Haug bruker begrepet diabetisk slitasje for å belyse hvordan et langt liv med diabetes kan føre til utmattelse. «Ingen kan se det utenpå oss. Vi ser så friske og opplagte, men vi er utmattet og forferdelig slitne». Som Haugs oppsummering viser, er fatigue et usynlig symptom som kan være vanskelig å forstå.

ENERGIØKONOMISERING

En kan spørre seg selv: Har alle det sånn? Er alle småbarnsforeldre så slitne? Er jeg deprimert? Er jeg lat?

Ved mental fatigue kan konsentrasjonsvansker gjøre det vanskelig å følge med i samtaler hvor flere snakker samtidig, eller å utføre komplekse aktiviteter. Kanskje du i tillegg blir bekymret for å få en varig endring i kognitiv funksjon. Bekymringen kan forverre konsentrasjonen.

Ved depresjon kan vi mangle energi og pågangsmot. I tillegg kan vi oppleve konsentrasjonsvansker. Overlapp i symptomer mellom fatigue og depresjon kan føre til misforståelser, for eksempel hos fastlegen. Misforståelsen kan bli større fordi mange spørreskjemaer ment for å måle depresjon, inneholder punkter som omhandler slitenhet.

Selv om fatigue ikke er det samme som depresjon, kan den som har fatigue være sårbar for å utvikle depresjon. Hvis du unngår aktiviteter som vanligvis gir deg glede, tilhørighet, mestring og mening, kan du etter hvert bli ensom og trist. Hvis du i tillegg bebreider deg selv for det du ikke orker, kan du bli enda mer nedstemt.

Selv om du ikke er sikker på hvorfor du er sliten, kan det likevel være meningsfullt å finne måter å bruke energien du har på best mulig måte, også kalt energi-

økonomisering.

Men går det an å få mer energi? Kan jeg leve et godt liv med mindre energi?

LAD BATTERIENE

Det går an å se for seg et batteri. Du kan lade batteriet og du kan bruke energien som er lagret i batteriet. Hvilke aktiviteter eller situasjoner gir deg energi? Mange får energi av å trene eller å være sammen med venner. Det er dessverre aktivitetene mange velger bort når de er slitne.

Hvilke aktiviteter eller situasjoner bruker du energi på? Hvilke situasjoner tapper deg for energi? Går det an å få hjelp til slike aktiviteter eller unngå noen av dem?

Er det noen aktiviteter som gir deg energi, men som også koster energi? Er aktiviteten likevel «verdt» energikostnaden?

Kanskje alt koster veldig mye energi og ingenting synes å gi deg energi. For eksempel så ble du med på den konfirmasjonen, og måtte hvile i tre dager etterpå. Men hadde du noen gode øyeblikk der og da? Var det likevel meningsfylt å være tilstede?

Diabeteshandling krever energi. Men innsatsen kan hjelpe deg å få mer energi. Mange forteller at de får mer overskudd ved lavere HbA1c og mer tid innenfor målverdiene.

Hvis du får avbrutt søvn på grunn av blodsukkeret, er det vanskelig å være opplagt neste dag. Spør gjerne fastlegen om tiltak for å tilrettelegge for søvn. Mange bruker yoga, meditasjon, hagearbeid eller å høre på musikk som restitusjon. Hva er hvile for deg?

TANKER

Hvilke tanker tapper deg for energi? Noen bruker mye tid på bekymring over alt som kan gå galt, eller grubling over alle feilene vi har gjort tidligere. Vi sammenligner oss med andre, vi bebreider oss selv.

Går det an å finne vennlige tanker? Tenk på hva du selv hadde sagt til en venn i lignende situasjon. Eksempler: Dette får jeg ikke løst nå. Jeg gjør så godt jeg kan. Så fint at jeg klarte å si nei. Det går seg til.

PRIORITERING

Hvordan bruker du energien din? Hva er viktig for deg? Hvilke handlinger er en forutsetning for at du kan leve godt? Hva gjør du fordi andre forventer det, selv om du egentlig ikke har lyst, og aktiviteten ikke er viktig for deg?

Det går an å kartlegge må-, bør- og lystoppgaver.

Jobber du i åpent landskap? Blir du veldig forstyrret av støy? Går det an for deg å få en skjermet arbeidsplass eller hjemmekontor? Lydkansellerende hodetelefoner?

Må Bør Lyst (viktig for meg)

Bytte sensor og Vaske huset Korøvelse annen nødvendig diabeteshandling

Trene Dra på babyshower Trene Jobbe Lese for barna

Mange bruker mye tid på må-oppgaver, bebreider seg selv for at de ikke gjør bør-oppgaver, og prioriterer bort lyst-oppgaver. Men bør-oppgaver kan bli til må-oppgaver eller falle bort. En klok dame sa til meg at hun pleier å prioritere lyst-oppgaver og må-oppgaver. Om børoppgavene, brukte hun eksemplet rake løv om høsten. Hvis hun ventet lenge nok, ble løvet borte uten at hun trengte å rake det!

TILRETTELEGGING − OMGIVELSER, STRUKTUR OG HJELPEMIDLER

Hvordan påvirkes du av omgivelsene dine? Noen blir slitne av å ha det rotete hjemme. Bruker du mye tid og krefter på å lete etter tingene dine? Enkelte synes det hjelper å få et system for oppbevaring av tingene.

Hvis du blir sliten ut på ettermiddagen, kan du forsøke å legge konsentrasjonskrevende oppgaver til de tidene du er mest mulig opplagt.

Kanskje du trenger en egenmelding innimellom, eller en gradert sykemelding, eller kanskje din arbeidskapasitet er litt lavere enn den var før. Kanskje 100 % nå er mindre enn det var på en god dag da du var 20 år?

Er du en av dem som ikke klarer å si nei til en ekstra arbeidsoppgave? Øv deg på å si nei. Du behøver ikke å forklare, du kan si at du dessverre ikke har kapasitet akkurat nå.

Enkelte har dager med litt mer energi, og beskriver følelsen av å bruke opp all sin energi fordi de ikke vet når de kommer til å ha en god dag igjen. De jobber til de stuper, og det tar lang tid å hente seg inn. Det kan hjelpe å lage en struktur med faste tidspunkter for aktiviteter, oppgaver og pauser. Planlegg faste pauser før du blir sliten. Strukturen kan også inneholde tidspunkter for mat og medisiner, da blir det også lettere for deg å huske på for eksempel å ta insulin før maten.

Det finnes hjelpemidler som gjør det lettere å utføre mange slags oppgaver, og du er godt kjent med hjelpemidlene som finnes for å måle blodsukker og tilføre insulin. Akkurat som en robotstøvsuger kan gjøre det mindre slitsomt å holde rent, kan insulinpumpe og sensor gjøre det mindre slitsomt for mange med diabetes type 1 å regulere blodsukkeret.

Fatigue er et vanlig og plagsomt symptom ved diabetes, som kan gå ut over dagligdagse aktiviteter og nødvendige helsehandlinger. Å vite om fatigue kan være nyttig for din egen selvforståelse og i kommunikasjon med andre. Det går an å ta hensyn til at du har begrenset energi, og likevel leve et liv som inneholder glede, mestring og mening.

REFERANSER:

• Diabetespsykologi (Haug, 2017)

• Håndbok i klinisk helsepsykologi (Berge, Fjerstad, Hyldmo,& Lang, 2019)

• Fatigue in Patients with diabetes: A review (Fritschi,& Quinn, 2010)

• Samtaler med pasienter og kollegaer ved MS senteret i Hakadal og Norsk diabetessenter.

FOR ELDREVEILEDNING

Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen

temaer som tas opp i veiledningen:

• Reaksjoner på diagnosen

• Motivasjon og mestring

• Aldersspesifikke trekk

• Psykologiske utfordringer

• Tilknytningsteori, trygghet og samspill

LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning

Enkel og morsom vennetrening

Endelig er sommeren her, og det betyr at det er enkelt å trene ute. Marte tar med seg venninnen Katelin på vennetrening i parken. Det er både gøy, sosialt og motiverende!

I denne utgaven oppfordrer jeg deg til å invitere med en venn til en morsom og effektiv økt på 20−30 minutter, alt ettersom hvor mange runder dere ønsker å utføre.

Dette enkle programmet inneholder fire øvelser som utfordrer puls, spenst og styrke. Her blir dere hverandres motivator, og ingenting er vel mer morsomt enn en skikkelig venneøkt?

TIPP TOPP TIPS!

1 Finn et flatt område utendørs, gjerne i en hage eller park med mykt underlag.

2 Varm opp med å teste ut økta med litt lavere intensitet for å bli kjent med øvelsene.

3

Er du allergisk mot gress? Ta med en matte til øvelsene som foregår på bakken, eller oppsøk din nærmeste tuftepark!

4

Last ned appen SIT, en gratis app som kan holde orden på både arbeidstid og pauser for deg, og som er lett anvendelig.

Marte Dyrnes er idrettslærer og danser. Foto: Erik M. Sundt

Finn formen

Utfør hver øvelse i 30 sekunder. Ta deretter 10 sekunder pause før dere går videre til neste øvelse.

1. PLANKE MED HIGH FIVE

Du trener: Kjernemuskulatur, balanse.

Slik gjør du: Stå i strak planke og gi hverandre high fives i et jevnt tempo. Fokuser på å holde resten av kroppen i ro, så den ikke vugger fra side til side.

2. HØYE KNELØFT OG STATISK KNEBØY

Du trener: Kondisjon, lårog setemuskulatur.

Slik gjør du: Person A holder knebøyposisjon med rett rygg og armene frem.

Person B løper med høye kneløft og forsøker å treffe håndflaten til person A.

Husk å bytte på, slik at dere får gjort begge øvelsene 30 sekunder hver.

Vil du ha inspirasjon til flere treningsprogram?

Sjekk ut www.diabetes. no/trenhjemme

3. SITUPS MED

HIGH FIVE

Du trener: Kjernemuskulatur. Slik gjør du: Sitt ansikt mot ansikt med beina i bakken. Start med ryggen mot bakken og kom opp mot hverandre for en high five. Finn et tempo begge greier å holde.

4. SIDEPLANKE

OG SPENSTHOPP

Du trener: Kjernemuskulatur, kondisjon og spenst.

Når dere har vært gjennom alle øvelsene, kan dere ta 1-2 minutters pause og start igjen på øvelse 1. Dere velger selv hvor mange runder dere gjennomfører eller om dere vil endre lengden på tidsintervallene. 3-6 runder tilsvarer 15-30 minutter.

Slik gjør du: Person A stiller seg i sideplanke på albuen eller på strak arm. Person B hopper frem og tilbake over beina til person A. Person A bytter side halvveis (etter 15 sekunder) Husk å bytte på slik at dere begge får gjort begge øvelsene 30 sekunder hver.

NY FORSKNING OM SUKRIN?

SPØRSMÅL: Hei! Kva tenker de om den nye forskningen gjort i Amerika på Sukrin? Er det trygt å ete for diabetikere? Spør då vi har likt denne sukkererstatningen pga. diabetes i familien. Hilsen

Sukrin-bruker

SVAR: Hei, og takk for et veldig godt spørsmål!

Det stemmer som du skriver at det er funnet økt risiko for hjerteinfarkt og slag ved høyt inntak av erytritol (Sukrin). Det er likevel to ting som er viktig å huske på her:

For det første er det gjort mye forskning på dette tidligere, der denne sammenhengen ikke er funnet. For det andre gjelder dette ved et høyt inntak av Sukrin over tid.

Som anbefalingene angående søtningsmidler sier, er det ikke anbefalt å ha et inntak av søtningsstoff som er høyere enn man ville hatt av sukker om man ikke hadde diabetes. Altså er moderasjon i bruken uansett anbefalt. Å bruke vanlig sukker vil jo også kunne være skadelig på sikt ved høyt inntak. Så jeg mener at så lenge dere trives med Sukrin som søtningsmiddel og er bevisst i bruken når det kommer til mengde, er det helt greit å fortsette med, og et bedre valg enn vanlig sukker.

Vennlig hilsen

Ragnhild Gjevre

Hva gjør jeg med ekle kommentarer?

SPØRSMÅL: Guttene i klassen min sier at jeg er en jæ*** diabetesunge. De tegner en dverg med en pumpe på, fordi jeg også er litt lav i høyden. De sier at jeg har ekkel diabetesmat når jeg egentlig har helt vanlig mat. Hva skal jeg svare? Takk.

Hilsen ung jente

SVAR: Hei! Så bra du tar kontakt for å få hjelp. Dette hørtes skikkelig kjipt ut, og det er veldig dårlig gjort av klassekameratene dine. Jeg håper du sier det til lærerne dine! Og foreldrene dine. Jeg kan foreslå at du tar kontakt med en likeperson i Ungdiabetes slik at du har noen å snakke med som også har diabetes: http://diabetes.no/ungdiabetes/ Er det aktuelt at helsesykepleier eller en diabetessykepleier du går til kommer og underviser i klassen?

Kanskje de andre kunne skjønt litt mer da.

Du kan også vurdere å svare noe slikt som dette:

❱ Jeg redder livet mitt hver eneste dag ved å sette insulin, hva har DU gjort for å redde noens liv i dag?

Disse fant jeg på «50 utmerkede comebacks»:

❱ Du trenger ikke sugerør, for du suger allerede.

❱ Hei! Landsbyen din ringte. De vil ha idioten sin tilbake.

❱ Hører du det? Det er lyden av at jeg ikke bryr meg.

Men det beste er trolig å få støtte fra noen voksne som bryr seg om at du har det bra. Jeg håper virkelig du får det bedre på skolen!

Jeg ønsker deg masse lykke til!

Vennlig hilsen

Ane Wilhelmsen-Langeland

Gry Lillejordet Koordinator Diabeteslinjen. Diabetessykepleier siden 2012.

Nina Rye Veileder Diabeteslinjen. Har hatt diabetes type 1 siden 1980.

Ragnar Joakimsen Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.

Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.

Elin Rebecka Minkkinen Peiponen Veileder og sykepleier Diabeteslinjen.

Ragnhild Gjevre Klinisk ernæringsfysiolog

Ungdiabetes

Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).

Ryggsmerter, bivirkning av Januvia?

SPØRSMÅL: Jeg har hatt diabetes type 2 i to år og står på metformin x2 og Januvia x1. Jeg har de siste 2,5 mnd. hatt spenningssmerter over nyrene og rundt magen. Fysioterapeuten finner ikke noe galt med ryggen min. Jeg har også hatt gjentatte urinveisinfeksjoner de siste to årene. Har dere noe erfaring med om slike spenningssmerter kan være bivirkninger av medisinene? Jeg får ikke noe klart svar fra fastlege om dette. Takknemlig for svar.

Hilsen en med ryggsmerter

SVAR: Det er rapportert at Januvia

kan gi ryggsmerter. Det er uvisst hvor vanlig det er, og hva det kommer av. Jeg tenker at ryggsmertene går over hvis du tar medisinpause fra Januvia og det er Januvia som er årsaken til plagene dine. Jeg foreslår at du sammen med legen planlegger en pause med Januvia for å få dette avklart. Før dette gjennomføres, må dere vurdere om du trenger en annen medisin i mellomtiden.

Jeg tenker at det ikke kan være metformin som er årsaken til plagene dine. Lykke til!

Vennlig hilsen

Kristian Furuseth

Hva betyr anti-GAD på <5 u/mL?

SPØRSMÅL: Jeg har akkurat tatt en del prøver for diabetes, men jeg forstår ikke svaret og legen sendte bare verdiene. Anti-GAD er den jeg da lurer på. Referanseverdi er <5 u/mL og så hadde jeg <5 u/mL? Vil det si at jeg er på grensen eller akkurat innenfor? Leste at dette kunne være en gråsone, men ble ikke videre klok. Tusen takk for svar.

Hilsen

kvinne i 40-åra

SVAR: Hei, du har fått blodprøvesvar anti-GAD <5 u/mL. Det vil si at det ikke var mulig å påvise anti-GAD hos deg. Hvis anti-GAD hadde vært lik 5, så hadde det vært i gråsonen, men <5 betyr at det ikke var påvisbart, og det oppfattes som normalt.

Vennlig hilsen

Ragnar Martin Joakimsen

Instagram: Ungdiabetesnorge

Facebook: Ungdiabetes

Snapchat: Ungdiabetesno

REDD FOR Å SNAKKE OM DIABETESEN MIN

SPØRSMÅL: Hei! I høst begynte jeg i en ny klasse, og kjenner kun noen få fra tidligere. Jeg synes det er vanskelig å snakke om diabetesen min, fordi jeg er redd for at de andre skal se annerledes på meg. Er det noen andre som har samme opplevelse?

Hilsen

Gutt, 16 år

SVAR: Hei. Jeg kjenner meg godt igjen i denne situasjonen. Da jeg selv begynte på både ungdomsskolen og videregående, var det få av mine medelever jeg kjente fra tidligere. For meg var det utfordrende å fortelle nye mennesker om diabetesen min. Jeg kunne ofte lure på hva de ville tenke om meg eller hvordan de ville behandle meg. Den største frykten var om de bare ville se diabetesen og ikke meg som menneske, og at diabetesen ville få dem til å endre sitt syn på meg. Det viser seg i ettertid at ting ofte er skumlere i hodet vårt enn i virkeligheten. De aller fleste behandlet meg ikke som jeg fryktet, og diabetesen min var ikke fokuset når de var sammen med meg.

Jeg fant det ofte lettere å la samtalen om diabetesen min komme naturlig. Eksempelvis ved å måle blodsukkeret når jeg følte meg komfortabel, og la samtalen komme av seg selv etter det. Man trenger ikke gjøre en stor greie ut av det, med mindre man ønsker.

Vil også legge til at om en medelev derimot endrer sitt syn på deg eller oppfører seg annerledes rundt deg pga. din diabetes, er nok ikke denne medeleven verdt å ha i din vennekrets. De virkelige vennene dine vil ikke la diabetesen endre deres opplevelse av deg.

Hilsen Malin, Ungdiabetes nasjonalt

Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Randi Abrahamsen Psykologspesialist. Har jobbet med diabetes siden 1986. Selvstendig næringsdrivende.

i Diabetesforbundet

DIABETESLINJEN

Jevnt blodsukker ved trening og diabetes type 1?

SPØRSMÅL: Jeg er 54 år gammel og har hatt diabetes type 1 i syv mnd. Har løpt litt før, 10 km og noen halvmaraton, og ønsker å fortsette med det. Men nå klarer jeg ikke å løpe 3 km før blodsukkeret er på bunn eller det svinger altfor mye. Det er veldig frustrerende.

Målet er ikke noen kjempetider, men rundt timen eller i overkant av 10 km.

Prøvde å sjekke ut et web-seminar på sida her, men kom ikke inn på det. Trenger konkrete råd om hva jeg kan gjøre for å gjennomføre en trening med et noenlunde jevnt blodsukker. Særlig på lengre turer.

Hilsen kvinne 54 år

SVAR: Trening med diabetes type 1 kan være utfordrende, men det er mulig. Hurtigvirkende insulin virker i praksis tre til fire timer, slik at alt hurtigvirkende insulin du har satt de siste to, tre timene før treningsøkten kan bidra til fallet du får. Det beste er å planlegge i forkant: Spise et par timer før treningsøkten, sette litt mindre hurtigvirkende enn vanlig til den maten, slik at treningsøkten starter på 8−10 mmol/l. Underveis i treningsøkten så kan du fylle på med hurtig karbo (saft, ev. konsentrert saft om det blir for mye vann). Etter økten bør du fylle på med karbohydrater (mat) som du setter insulin til, slik at stivelseslagrene fylles opp igjen.

Virkning av Synjardy?

SPØRSMÅL: Jeg går på Synjardy (laveste dose) to ganger om dagen. Den siste tabletten har jeg pleid å ta ved leggetid. Jeg ser at blodsukkeret er høyere enn det burde være etter middag og på kvelden, så lurer på om jeg heller bør ta den tidligere, i så fall når? Spiser middag rundt kl. 17, og tar den første tabletten på morgenen når jeg våkner. Hvor mange timer bør gå mellom første og andre tablett?

Hilsen

Synjardy-bruker

SVAR: Synjardy inneholder to forskjellige medikamenter. Empagliflozin stimulerer bukspyttkjertelen til å produsere insulin når blodsukkeret stiger. Dosen du tar av empagliflozin er optimal, og du får ikke

bedre effekt av å dele dosen. Det er også slik at du kunne tatt empagliflozin som kun én dose uten at det hadde gått ut over effekten.

Det andre medikamentet heter metformin. Hovedvirkningen av metformin er at effekten av insulin bedres, og at leverens glukoseproduksjon bremses. Totaldosen deles i 2−3. I utgangspunktet skal du ta metformin med 12 timers mellomrom når dosen er delt i to, men jeg tenker at effekten er den samme så lenge avstanden mellom dosene er 8−12 timer.

Grunnen til at blodsukkeret stiger mest etter middag, kan være at middagen er måltidet som inneholder mest karbohydrater. Det som skjer i kroppen din, er sannsynligvis at pankreas ikke klarer å produsere tilstrekkelig mengde insulin. Det

Det er viktig at du har riktig basaldose (glargin?) i bunnen (hvis den er for høy, så er det vanskeligere). Jeg håper det var tips som kanskje kan hjelpe, selv om dette er vanskelig!

Du kan se Diabetesforbundets webinar om trening her: https://www.youtube.com/ watch?v=ZCDa4H6P6NM.

Diabetesforbundet har et nettkurs om trening og diabetes type 1 her: https://www.diabetes.no/tilbud-til-deg/kurs-pa-nett/ diabetes-type-1-trening/kurs/#/

Vennlig hilsen

Ragnar Martin Joakimsen

klarer du ikke å gjøre noe med ved å endre doseringsintervallet. Du kan ev. be om at du får den sterkeste utgaven av Synjardy, som inneholder mer metformin. Jeg tviler på at dette gir særlig effekt, men det kan være verdt å prøve.

Ellers kan du endre inntaket av karbohydrater eller endre medisineringen. Vektendring ved overvekt og økt fysisk aktivitet vil også kunne påvirke blodsukkeret. Jeg tenker at du kan ta opp behovet for å ev. gjøre noe med dette med din behandlende lege, og hva som ev. er den beste strategien. Lykke til!

Vennlig hilsen Kristian Furuseth

SVARER PÅ ALLE SPØRSMÅL OM DIABETES. Ring 815 21 948 eller chat mandag–fredag 9–15. Du kan også stille spørsmål på nettet: diabetes.no/linjen

Change Driving

Novo Nordisk har gjennom 100 år drevet forsking og

utvikling for å møte udekkede medisinske behov. Mennesker som lever med kroniske sykdommer får tilgang til bedre behandling gjennom nye legemidler og medisinsk utstyr etter hvert som forskningen gjør fremskritt.

Forbundsnytt

Suksess for første fysiske Diabetesforum etter pandemien

25.−27. april gikk Diabetesforum 2023 av stabelen. Om lag 400 deltakere fant veien til diabetesfagets viktigste jubalong, og alle fikk plenty med ny kunnskap å bite i.

Diabetesforum er den årlige sammenkomsten for helsepersonell med diabetes som arbeidsfelt, også denne gang foregikk det hele på Clarion Hotel & Congress, Gardermoen. Prosjektansvarlig Heidi T. Henriksen understreker betydningen av en slik faglig møteplass:

− En hovedgrunn for å delta på Diabetesforum, er viktigheten av å holde seg faglig oppdatert i et stadig voksende fagområde, sier Henriksen.

SPENNENDE NYTT

Henriksen forteller at utviklingen innen teknologi og medikamentell behandling går i rasende fart. Tiden som har gått siden forrige Diabetesforum, er dermed ikke noe unntak – de spennende nyhetene og den faglige bredden kom som perler på en snor:

− Vi fikk høre om alt fra stamcelleforskning til pasientrapporterte data innen forskning. At teknologi i enda større grad trekkes inn i forebygging og behandling av diabetes type 2, er et nytenkende og spennende tema som kan trekkes fram. Og fokus på psykososiale aspekter hos personer med diabetes viser viktigheten av å se hele mennesket i

behandlingsøyemed, lister Henriksen opp.

TO FORA – TUSEN ERFARINGER

Begge programmene, både for Fagforum og Forskningsforum, var proppfulle av godbiter. Henriksen forteller at på Forskningsforum ble det siste innen forskning på diabetesfeltet presentert av ledende forskere fra både innog utland, mens Fagforum bød på nyheter og oppdatert informasjon innen behandling av diabetes.

Av alt som ble presentert disse aprildagene på Gardermoen, er det ifølge Henriksen nesten like mye som utmerker seg spesielt. Blant tingene hun vil trekke fram, er:

− Forvaltningen av psykologien i diabetesoppfølingen er én ting. Søkelys på utfordringer hos de som har levd lenge med diabetes, deriblant gastroparese – som kanskje er en underkommunisert utfordring hos personer med diabetes, er en annen. Praktisk behand-

ling av diabetes type 2, og herunder praktisering av gjeldene behandlingsretningslinjer, er som alltid en sikker vinner. Diabetes og kroppsbilde var en ny og spennende parallell på årets konferanse, der man blant annet løftet hvordan man kan bidra til å fremme et godt kroppsbilde, sier Henriksen og understreker at Diabetesforum aldri ville vært mulig å gjennomføre, om det ikke var for det gode samarbeidet Diabetesforbundet har med helsetjenesten.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

400 DELTAKERE: Alle fikk plenty faglig påfyll under Diabetesforum, den første fysiske konferansen siden pandemien. Foto: Erik M. Sundt.

VELDIG FORNØYD: Prosjektansvarlig Heidi T. Henriksen synes det er stas med så mange fremmøtte og så stor faglig bredde.

Forbundsnytt kommer ut fem ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.

Neste frist for innlevering av stoff: 23. august

Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen

EN SEIER FOR FOLKEHELSA

Det går mot et lovforbud mot usunn reklame rettet mot barn under 18 år. Diabetesforbundet har jobbet for et slikt forbud i flere år, nå har endelig folkehelsa fått gehør.

TEKST ATLE EGIL KNOFF GLOMSTAD

Et stortingsflertall støtter nå forslaget om ny lov som skal forby markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn og unge under 18 år. Malin Lenita Vik, politisk rådgiver i Diabetesforbundet, mener dette er en seier på overtid:

− Dette har vært en lang kamp for Diabetesforbundet. Én av fire ungdommer og hver sjette niåring i Norge veier for mye. Grunnlaget for god helse og sunne vaner etableres tidlig i livet. Barn og unge må slippe å være målgruppe for en kynisk markedsføring av usunne varer som pakkes inn i fargerik emballasje med fantasifigurer på, forteller Vik og poengterer at det nytter å ikke gi seg:

− Etter å ha gjentatt i årevis at vi må beskytte barn opp til 18 år mot kynisk markedsføring av usunne varer, har vi endelig blitt hørt. Dette er en stor seier, først og fremst for barn og unge som nå får en sunnere start på livet.

SISTE ORD ER IKKE SAGT

Til tross for at forbudet nå ser ut til å bli en realitet, mener Vik at det må følges videre

opp. Et forbud er først effektivt når det håndheves på skikkelig måte, for barn og unge forblir lettpåvirkelige:

− Er det én ting som er sikkert, så er det at vi påvirkes av reklame, og at barn og unge er lettere påvirkelige enn voksne. Forbudet kommer til å ha effekt hvis det dekker de kanalene hvor barn eksponeres for markedsføring, som emballasje, hylleplassering i butikkene, og reklame på sosiale medier. Det trengs også et godt tilsyns- og håndhevingssystem. Diabetesforbundet kommer til å jobbe for at det skal komme på plass, slik at aktørene i matvarebransjen forstår at de ikke kommer unna med å bryte lovverket, understreker Vik.

Hun trekker også frem at dette er ett av flere tiltak for å gi barn en sunnere start på livet:

− Vi kommer til å jobbe videre for at den sunne maten skal bli billigere og mer tilgjengelig, vi skal jobbe for gratis, sunn skolemat, billigere fritidsaktiviteter, og mer fysisk aktivitet inn i skolen.

ENDELIG: Malin Lenita Vik mener politisk støtte til lovforbudet er en seier som ikke kom for tidlig.

OG HAVRESEKKEN

Lovforslaget som ble behandlet av Helse- og omsorgskomiteen i arbeidet med folkehelsemeldingen, vil etter sigende kunne tre i kraft innen nyttår. Malin Lenita Vik har trua, men også litt is i magen:

− Ja, vi kan håpe på det, men det er vanskelig å spå når det er på plass, men vi kommer i hvert fall til å følge arbeidet tett.

Allerede i 2012 gikk Stoltenberg II-regjeringen inn for et lignende lovforbud. Etter mye frem og tilbake kulminerte det hele i at matvarebransjen selv fikk på plass en selvreguleringsordning (MFU-ordningen), der aldersgrensen for beskyttelse mot markedsføring ble satt til 13 år. Dette har ikke fungert godt nok, mener Malin Lenita Vik:

− Det er svært godt dokumentert, også fra andre land, at slik selvregulering i matvarebransjen ikke fungerer − det blir som bukken som passer havresekken. MFU-ordningen kom i 2013, og de har hatt ti år på seg til å vise at de kan få bukt med denne markedsføringen. Det har de ikke klart, og da må det sterkere lut til, avslutter Vik.

MOT BEDRE TIDER: Snart kan barn slippe å være målgruppe for kynisk markedsføring av helseskadelig snop.

BUKKEN

Diabetesforbundet med klar tale på høring om folkehelsa

TEKST MALIN LENITA VIK

Iapril deltok Diabetesforbundet på høring om Folkehelsemeldingen for helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Her vektla forbundet at sunn mat må bli billigere, slik at alle har råd til å spise mat som er bra for helsa. Et sunt kosthold er viktig for å forebygge overvekt, fedme og diabetes type 2. Det er også viktig for å kunne

leve godt med diabetes. Diabetesforbundet sa også at samfunnet må ta et større ansvar for å gi alle barn en sunn start på livet. Da må barn og unge beskyttes mot markedsføring av usunn mat og drikke. Det må også innføres et sunt, gratis skolemåltid og en times fysisk aktivitet hver dag på skolen.

EN SUNN START: Diabetesforbundet, her ved fagpolitisk ansvarlig Stine Vedvik, appellerte til samfunnsansvaret med å gi barn en sunn start. Skjermdump videoarkiv – stortinget.no.

Medisinstart på andre språk enn norsk

Onsdag 31.mai deltok organisasjonsrådgiver Betül Cokluk fra Diabetesforbundet på et oppstartsmøte med Apotekforeningen i forbindelse med prosjektet Medisinstart. Betül fikk holde et innlegg om Diabetesforbundet, våre tjenester rettet mot personer med innvandrerbakgrunn, og ikke minst hvorfor vi mener Medisinstart er et godt tilbud for personer som har behov for helseinformasjon på et annet språk enn norsk. Deltakere på dette digitale møtet var apotekansatte fra omkring 15 apotek i ulike deler av landet. Medisinstart er for de med diabetes type 2 som skal starte med en ny diabetesmedisin. Tjenesten er gratis og gir mulighet for oppfølging av en farmasøyt to ganger gjennom personlige samtaler.

PÅ ÅTTE SPRÅK: Apotekansatte på Apotek 1 på Haugenstua kan tilby helseinformasjon på hele åtte språk. Foto privat

Spørreundersøkelse

VIL KARTLEGGE FAMILIENS FØLELSER OG REAKSJONER PÅ DIABETES

Diabetesforbundet sender i disse dager ut en spørreundersøkelse til familier med diabetes.

– Målet er å kartlegge hvordan diabetes hos barn og ungdom påvirker følelseslivet og samspillet i familien, sier sykepleier Elin Peiponen.

− Vi sender ut spørreundersøkelsen til alle foreldre som har barn med diabetes type 1. Vi håper på mange svar, siden undersøkelsen er en viktig kartlegging for det videre arbeidet vårt med å trygge foreldre og barn i samspillet om diabetesbehandlingen, sier sykepleier Elin Peiponen.

PLANLEGGER E-LÆRINGSKURS

I tillegg til å være veileder på Diabeteslinjen, har Peiponen ansvar for foreldreveiledning hos Diabetesforbundet. Foreldreveilednin-

gen tar for seg de psykologiske aspektene ved å ha et barn som får diabetes, og oppfølgingen av barnet gjennom oppvekst og forandringer. Det er allerede utviklet et foreldreveiledningshefte kalt «Samspillet mellom barn og foreldre om diabetesbehandlingen», og nå jobber Peiponen med å planlegge webinarforedrag og et e-læringskurs om temaet.

FAMILIESAMSPILLET MÅ

FÅ STØRRE PLASS

− Spørsmål om hvordan vi møter våre egne og barnets tanker, følelser og reaksjoner, blir ofte borte i alt det praktiske når et barn får diabetes. Derfor mener Diabetesforbundet det er viktig å la følelser, psykologi og familiesamspill får en større plass i diabetesbehandlingen. Dette gir tryggere familier og

Diabeteslinjens første av fire webinarer i medvind

Onsdag 24. mai gikk startskuddet for Diabeteslinjens webinarserie. Det første tok for seg medikamenter ved diabetes type 2, hvor spesialist i allmennmedisin, Kristian Furuseth, holdt en informativ presentasjon om temaet. Også sykepleierne Magnus og Gry fra Diabeteslinjen var med.

− Kristian Furuseth har vært vår type 2-ekspertlege på Diabeteslinjen helt fra starten av for 25 år siden, forteller Gry Lillejordet, koordinator ved Diabeteslinjen.

Webinaret samlet til medlemsmøter i hele landet, med alt fra fem til rundt 50 deltakere.

− Tilbakemeldingene forteller oss at det gikk fint rundt omkring i alle lokal- og fylkeslag, med noen små tekniske problemer som vil bli ordnet opp i til neste webinar om psykisk helse, som kommer allerede 7. september, sier Lillejordet.

VELLYKKET WEBINAR: Gry Lillejordet, Kristian Furuseth og Magnus Karlsen loset tilhørerne trygt gjennom første av fire webinarer.

barn. Diabetesforbundet ønsker at alle foreldre skal få mulighet til en trygg diabetesbehandling og et godt samspill med barna, sier Peiponen.

OGSÅ MED SØKELYS PÅ

FORELDREHVERDAGEN

Peiponen håper at spørreundersøkelsen kan være nyttig også for å kartlegge hvordan foreldre egentlig har det i en hverdag preget av ansvar for et barn med diabetes.

Spørsmålene i undersøkelsen er utviklet basert på innholdet i foreldreveiledningsheftet, i samarbeid med psykolog Nina Handelsby. Undersøkelsen sendes ut til aktuelle medlemmer på e-post, og deles i Diabetesforbundets sosiale medier.

Diabetes type 2 og minoritetshelse

Rundt 30 deltakere møtte opp da Boehringer Ingelheim holdt et seminar om diabetes type 2 og minoritetshelse. Målgruppen var fastleger og helsesekretærer. To av Diabetesforbundets medisinske medarbeidere, Trond Geir Jenssen og Kari Anne Sveen, holdt innlegg. I tillegg holdt spesialist i allmennmedisin Anh T. Tran et innlegg. Organisasjonsrådgiver Betül Cokluk fra Diabetesforbundet var møteleder og innleder på kveldens arrangement. Hun snakket om hvordan Diabetesforbundet jobber med minoritetshelse, hvilke tiltak forbundet har mot denne målgruppen, og ikke minst medlemskap for helsepersonell og pasienter.

til familier:

MEDIEBILDET

Ny forskning om Sukrin skremmer

Søtningsmiddelet Sukrin skapte store overskrifter, og mange med diabetes var bekymret. En langt på vei unødvendig bekymring, mener ekspertene.

TEKST INGVILD EILERTSEN

Det manglet ikke på skremmende overskrifter da det ble kjent at forskning fra USA viste en sammenheng mellom søtningsmiddelet erytritol og økt risiko for blodpropp, hjerneslag og hjerteinfarkt. I Norge selges erytritol under merkenavnet Sukrin.

– Risikograden var ikke beskjeden, sa legen Stanley Hazen ifølge Dagbladet – som videre kunne fortelle at personer med diabetes var blant dem som hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å få hjerteinfarkt eller hjerneslag hvis de hadde de høyeste nivåene av erytritol i blodet. Studien ble publisert i tidsskriftet Nature Medicine.

Diabetesforbundet fulgte opp med en egen artikkel med et mer beroligende budskap fra

Anne-Marie Aas, klinisk ernæringsfysiolog og forbundets ernæringsfaglige rådgiver.

− Det er ikke grunn til stor bekymring, men viktig at de med diabetes vet at vi følger med på forskningen og holder oss oppdatert, sa Aas.

Ragnhild Gjevre, klinisk ernæringsfysiolog i Diabetesforbundet, poengterte at studien viste til høyt inntak av erytritol over tid. Også forskning.no nyanserte budskapet ved å poengtere at sammenhengen muligens kan være omvendt: Personer med fedme eller diabetes type 2 erstatter jo oftere sukker i kosten med søtstoffer. Dermed kan det være slik at de med høyere risiko for hjerte- og karsykdommer oftere bruker mye erytritol.

Fortsatt debatt om Ozempic

Debatten om vektreduserende legemidler og diabetesmedisinen

Ozempic raser fortsatt. Da NRKs egne «Debatten» tok opp temaet, ble diabetes knapt adressert.

TEKST INGVILD EILERTSEN

Vektreduserende legemidler har vært et hett tema de siste månedene, og er spesielt relevant for dem med diabetes type 2. Det er blitt delvis mangel på diabetesmedisinen Ozempic fordi den brukes til vektreduksjon – uten at legemiddelet egentlig er ment for vektreduserende behandling.

27. april var Ozempic tema i podkasten «Helserelatert» med sykepleierne Emil Sandbakken og Thomas Louis Aasen. Diabetesforbundet var ikke representert med personer i podkasten,

men vi fikk anledning til å bidra med våre synspunkter, blant annet vår mening om at personer med diabetes burde prioriteres for medisinen under mangelen.

13. april var slankemedisiner også tema i NRKs «Debatten» med Fredrik Solvang. Spørsmålet om hvordan den økte etterspørselen påvirker Ozempic-tilgangen for personer med diabetes, var dessverre knapt et tema. Programleder Fredrik Solvang adresserte problematikken helt mot slutten av programmet, og da var hovedpoenget prisforskjellen mellom Ozempic og den lignende slankemedisinen Wegovy.

− Problemet er at prisen er forskjellig selv om det er samme medisin, så det er litt merkelig, sa Sindre Lee-Ødegaard, forsker og lege ved Oslo universitetssykehus.

INGEN GRUNN TIL STOR

BEKYMRING: Klinisk ernæringsfysiolog Anne-Marie Aas kunne betrygge leserne, etter tabloidenes bruk av skremsel og fete krigstyper.

NRK: På «Debatten» 13. april ble Ozempic debattert.

Fra forbundslederen

Cecilie Waagan Roksvåg

Sensorinnstramming og sommerfugler

Dette har vært en spennende, men travel vår. Vi har uttalt oss om mange store saker på vegne av alle som lever med diabetes. En av sakene vi jobber med akkurat nå, er den varslede innstrammingen på sensorutstyr (CGM – kontinuerlig glukosemåler). Stram økonomi ved sykehusene er årsaken til innstrammingen. Vi frykter at færre med diabetes type 1 får en sensor som passer for dem, og at det vil være kostnadene alene som avgjør hvilket utstyr den enkelte får. De nye føringene går også hardt ut over de med diabetes type 2 som har behov for jevnlig måling av blodsukkeret, for eksempel de som bruker insulin daglig. Med de nye innstrammingene blir det enda vanskeligere for denne gruppen å få tilgang til sensor enn det var i utgangspunktet. Vi jobber for at denne endringen reverseres, eller at helsemyndighetene fin ner andre løsninger som ivaretar brukernes behov. Du kan lese enda mer om denne saken på diabetes.no.

Diabetesforbundet bidrar gjennom Diabetesforum til faglig opplæring og oppdatering av helsepersonell. Årets konferanse ble arrangert i april med nesten 400 deltakere. Diabetesforum har gjennom årene etablert seg som en viktig arena for helsepersonell som er opptatt av diabetesfaget. En god grunn til å delta på Diabetesforum, er viktigheten av å holde seg faglig oppdatert i et stadig voksende fagområde. Utviklin gen har skutt fart de siste årene både innen teknologi og medikamentell behandling, så det er viktig å følge med. For oss som lever med diabetes, er det viktig å møte oppdatert helsepersonell, og vi setter stor pris på at så mange var sammen med oss disse dagene.  Sommerleir nærmer seg med stormskritt. Også i år arrangerer vi to leire, én for barn og én for ungdom. De siste forberedelsene er i gang, og jeg er helt sikker på at det er mange som allerede kjenner sommerfugler i magen. Det er 40 deltakere på hver leir, i tillegg til

mange engasjerte ledere. Vi gleder oss veldig til å møte spente deltakere, og forhåpentligvis være med på å skape gode minner de har med seg for resten av livet.

Vi har avholdt første webinar i en serie på fire i år. Det første om type 2-medisiner var med lege Kristian Furuseth, og til høsten venter flere spennende temaer. Utrolig kjekt at så mange lokal- og fylkeslag ønsket å lage temamøter rundt webinaret som ble sendt i slutten av mai.  Den store pågangen viser at det er behov for et slikt tilbud. Gode foredragsholdere kan være kostbare å leie inn, i tillegg til at de ofte har knapt med tid. Noe av målet er at alle skal få tilgang til den samme informasjonen, uavhengig av om de bor i nord eller sør. Selv om vi var mange denne gangen, håper jeg enda flere blir med til høsten. Takk til dere som kom med tilbakemeldinger i etterkant. Vi tar selvsagt med oss disse innspillene inn i neste runde.

Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post. Husk: for at arrangementer skal komme med i neste utgave, må de være registrert i nettkalenderen på diabetes.no innen 23. august.

NORD Troms og Finnmark

Leder

Bernt Ivar OlsenKristiansen 917 27 906

tf@diabetes.no

Alta og omegn

Leder Ingvar Hauge. 977 22 902 ingvar.hauge@diabetes.no Balsfjord og Malangen

Leder Inge Olavsen. 900 73 074 o-laing@hotmail.com

Hammerfest og omegn

Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no

Harstad og omland

Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588 ritaha59@online.no

Lyngen og Storfjord

Leder Ture Nilsen. 990 34 468 tnilsen9@gmail.com

Midt-Troms

Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139 kjelljar@online.no

Nordkapp

Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442 u-thom@infranord.no

Nord-Troms

Leder Helene Hanssen. 996 38 493 hanssen.helene@gmail.com

Porsanger og Karasjok

Leder Evy Einarsen. 909 98 674 evyein@gmail.com

Sør-Varanger

Leder Karin Figenschau. 414 54 913 karfigen@online.no

Tromsø og omland

Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470 slaatbraten@gmail.com

Nordland

Leder Johnny Snapa 926 55 910 nordland@diabetes.no

Bodø og omegn

Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004 ekj1962@gmail.com

Lødingen og omegn

Leder Grete Pettersen. 907 72 229 grete.pe@online.no

Narvik og omegn

Leder Wenche Bolle. 992 42 450 solbolle@hotmail.com

Nesna, Lurøy og Træna

Leder Elisabeth Rikheim. 472 31 324 elisabeth.rikheim@gmail.com

Rana

Leder Martin Kaspersen 915 26 858 mart-kas@online.no

Sør-Helgeland

Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com

Vefsn og omegn

Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732 kjelteig@online.no

Vesterålen

Leder Paul Daljord. 913 61 937 vesteralen@diabetes.no

Vest-Lofoten

Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108 vestlofoten@diabete

MIDT-NORGE Trøndelag

Leder Britt Wenche Berg 986 77 109 troendelag@diabetes.no

• 10.−13. aug. Motivasjon/trygghet og mestring i en fysisk aktiv hverdag med diabetes. Orkland−Knyken. For info, kontakt: pkattem@icloud.com tlf. 951 94 593 el. bwberg42@hotmail.com tlf. 986 77 109.

Grong og Snåsa

Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752 rwa@ronnywollert.no

Holtålen, Os og Røros

Leder Gunnar Berg. 926 51 270 andaberg@roros.net

Levanger og omegn

Leder Per Arne Berg 915 27 227 parne.b@gmail.com

Namsos og omegn

Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no

Orkland

Leder Kristin Marken. 922 94 487 markenkristin@gmail.com

Steinkjer og omegn

Leder Åge Wågø. 905 47 180 age.wago@ntebb.no

Stjørdal og omegn

Leder Eivind Nysæther. 982 69 270 enysther@yahoo.no

Trondheim og omegn

Leder Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245 jeanette.grostad@gmail.com

Forbundsleder

og fungerende generalsekretær

Cecilie Waagan Roksvåg cecilie.roksvaag@diabetes.no

414 36 720

Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin. uio.no

23 03 45 87

Verdal

Leder Leif Haugan. 913 40 335 lemarhau@online.no

Ytre Namdal

Leder Hege Kirkeby-Garstad. 976 46 398 hegekgarstad@gmail.com

Møre og Romsdal

Leder Jonny Rønning 916 99 812 mr@diabetes.no

Kristiansund og omegn

Leder Synnøve Betten. 918 53 447 betten@live.no

Romsdal

Leder Lise Rosedatter Touzri. 917 38 298 rosedatter@live.com

Sykkylven og Stranda

Leder Frode Wærøy. 928 04 046 sykkylvenogstranda@diabetes.no

Søre Sunnmøre

Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462 rroyset@hotmail.com

Ålesund og omegn

Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297 i-roerh@online.no

VEST Vestland

Leder

Bente Margrethe Sannes 988 03 045 vestland@diabetes.no

Askøy

Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518 siv.karlsen@live.no

Bergen

Leder Tharsicah Almenningen. 948 24 441 tharsicah.almenningen@diabetes.no

Flora og Bremanger

Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784 thereselh@hotmail.com

Gloppen

Leder Venke Raad Larsen. 994 95 860 venkeraad@gmail.com

Høyanger og omegn

Leder Vidar Myren. 913 11 283 myrenvidar@gmail.com

Kvam og Jondal

Leder Asle Skogly. 901 88 716 skogasl@online.no

Leikanger, Sogndal og Luster

Leder Siri Ringheim Heggenes. 415 30 981 siri.heggenes@gmail.com

Midthordland

Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798 ingjerd11@gmail.com

Nordfjord

Leder Liv-Sissel Dale. 918 74 868 livao@hotmail.com

Nordhordland

Leder Anders Namdal. 930 30 370 anders@melandgolf.no

Sunnhordland

Leder Ole Johan Jensen. 404 82 448 olejohan.jensen@hotmail.com

Voss og omland

Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358 voss@diabetes.no

Øygarden

Leder Øystein Strømø. 907 65 281 oystein.stromo@gmail.com

Rogaland

Leder Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no

Haugesund og omegn

Leder Wibecke K Holst. 997 76 858 wkholst@online.no

Jæren

Leder Oddvar Haaland. 489 93 884 oddvar.haaland@kleppnett.no

Sandnes, Gjesdal og Sola

Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658 leif-bjarne.undem@moelven.no

Stavanger og omegn

Leder Anne Hinna. 415 67 818 annehinna@outlook.com

Strand, Forsand og Hjelmeland

Leder May Helen Olsen. 920 62 748 mayhelenolsen3@gmail.com

SØR-ØST Agder

Leder Bettina Søby Andersen 917 05 692 agder@diabetes.no

Iveland, Evje og Hornnes

Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932 trond-stevenfrimanslund@hotmail.no

Kristiansand

Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no

Lindesnes og omegn

Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com

Lister

Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954 niare@online.no

Vennesla

Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208 gaustadbjorg@gmail.com

Øst i Agder

Leder Grunde Stebekk. 411 01 069 grunde.stebekk@gmail.com

Oversikt over nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet

Vestfold og Telemark

Leder

Wibekke Haugen Hansen 922 80 441 vt@diabetes.no

• 06. sept. 18−21. Informasjonsmøte om diabetes, øyehelse og hjelpemidler. Sandefjord Medisinske Senter. Mer info kommer.

Grenland

Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273 ingokje@live.no

Horten og Nordre Vestfold

Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612 hortenognordrevestfold@diabetes.no Kragerø og omegn

Leder Helge Uberg. 913 12 079 uberghelge@gmail.com

Larvik

Leder Line Engelstad Jacobsen. 982 53 310 line.engelstad@larvik.kommune.no Notodden og omegn

Leder Henrik Bakke. 906 14 454 hebakke@hotmail.no

Sandefjord

Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169 oeikrist@outlook.com

Stokke

Leder Terje Bremseth 922 52 632 terje.øbremseth@sf-nett.no

Tønsberg og omegn

Leder Anne Britt Damman. 984 21 379 annebrittdamman@hotmail.com

• 30. aug. 12:30−14:30. Kontortid på

Midtløkken, Tønsberg. Kontakt: tonsbergogomegn@diabetes.no

• 04. sept. 12−13. «Strikkekaffe» på

Midtløkken, Tønsberg. Kontakt: tonsbergogomegn@diabetes.no

• 27. sept. 12:30−14:30. Kontortid på

Midtløkken, Tønsberg. Kontakt: tonsbergogomegn@diabetes.no

• 30. sept. 17:30−21. 75 års jubileumsfest på Midtløkken, Tønsberg. Kontakt: tonsbergogomegn@diabetes.no

Barn og unge i Vestfold

Leder Jeanette Fjellheim. 970 99 580 jeanettefjellheim@hotmail.com

Innlandet

Leder

Karianne Valldal 959 61 099 innlandet@diabetes.no

Brumunddal

Leder Tove Johansen Rogndokken. 905 87 729 t75johansen@hotmail.com

Elverum og omegn

Leder Reidun Nielsen. 979 53 486 reidunnielsen2020@gmail.com

Gjøvik/Toten

Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674 heidi.konstanse@bybrua.net

Hadeland

Leder Øyvind Dammen 482 07 280 dammen@live.no

Hamar og omland

Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167 elsekarinford@gmail.com

Kongsvinger og Eidskog

Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940 bentebentegjerstadmoen56@outlook.com

Land

Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795 bnystuen@bbnett.no

Lillehammer

Leder Solvor Selenius. 480 68 963 solvor2@outlook.com

Midt-Gudbrandsdal

Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231 oledahle@bbnett.no

Midt-Østerdal

Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209 anneliseskaret@yahoo.no

Nord-Østerdal

Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317 havardh@snikende.com

Odal

Leder Mariann Hanssen. 471 49 284 mariann313@hotmail.com

Solør

Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148 rolfiottolie@gmail.com

Valdres

Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198 sivmslet@gmail.com

Viken Leder May Kværnstuen 416 32 423 viken@diabetes.no

Asker og Bærum

Leder Ellen Katrine Fjell 986 50 251 ellen.fjell@gmail.com

Follo

Leder Unni Kleppan. 917 21 843 follo@diabetes.no

Fredrikstad og omegn

Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980 anne.g-l@jpharo.net

Halden

reidun.r.a@dukamail.no

Hallingdal

Leder Terje Lyseth. 951 62 034 terje.lyseth@e-co.no

lineborgaashagen@gmail.com

Kongsberg

Leder Ingar Storholt. 982 63 743 ingar.storholt@elite.as Lier-Drammen

Leder May Kværnstuen. 416 32 423 lier@diabetes.no

Modum

Leder Svein Grøterud. 971 74 480 svegr@online.no

Moss og omegn

Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com

Nedre Romerike

Leder Cathrine Juul. 469 25 322 cathrine.juul@iss.no

Ringerike

Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340 ingeborg.stensli@usn.no

Sarpsborg og omegn

Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692 marit.heiberg56@gmail.com

Sigdal og Krødsherad

Leder Magnus Nilsen. 906 66 612 magnusnilsen66@gmail.com

Medisinsk medarbeider

Trond Geir Jenssen

t.g.jenssen@medisin.uio.no

23 07 18 07

Psykologisk medarbeider Ane Wilhelmsen-Langeland

anewil@ihelse.net

92 84 32 53

Klinisk ernæringsmedarbeider

Anne-Marie Aas

a.m.aas@medisin.uio.no

Pedagogisk medarbeider Nina

Skille

ninski@nfk.no

Tlf: 971 28 840

Øvre Eiker

Leder Arve Fjeld 414 70 340 arve@fjeldblomster.no

Øvre Numedal

Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105 gunvort.thorsrud@gmail.com

Øvre Romerike

Leder Vigdis Elisabeth Karlsen. 900 93 689 vigdistangen1957@gmail.com

• 26. sept. 18−20. Møte med overlege og professor Trond Geir Jenssen. Gladbakk Aktivitetssenter. Kontakt: Vibeke Narmo.

Østre Romerike

Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189 annfjell@hotmail.com

Oslo

Leder

Britt Martha Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no

Oslo Vest

Leder Britt Martha Henne. 916 28 693 oslovest@diabetes.no

Oslo Øst

Leder Bjørn Andresen. 905 07 395 bjorn.andresen@jansaugen.no

Barn og unge i Oslo

Leder Kristin Sten Motzfeldt. 408 40 449 kristinsten@gmail.com

Trenger du tips til et sunnere kosthold?

Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold.

Se mer på diabetes.no/kosthold

Den gang da

Tre hoffnarrer og en øyelege

INSULIN ER EI KRYKKE

I juli-utgaven av Diabetikeren 1973 tar dr. med. Erling Wang et oppgjør med insulinets ufullkommenhet, og mener vanlige, ufaglærte folk bør tåle å stikke seg selv – bare de gjør det i det skjulte.

(…) Men er insulinet et ideelt hjelpemiddel? Nei, det mangler det sannelig meget på. Først og fremst er det jo ikke helbredende, men avhjelper bare fra dag til dag en permanent svikt som en krykke hjelper ved et ødelagt lem.

For det annet er bruksmåten tungvint fordi det stadig må gis i sprøyte. Jeg sikter da ikke så meget til selve innsprøytingsprosessen, skjønt mange misliker den – den er vel i grunnen ikke noe stort problem. Men det er brysomt å drasse rundt med utstyret og å finne en lokalitet som egner seg til å få utført inngrepet – f.eks. på reiser. Mange mennesker tenker jo så meget rart når de ser andre bruker sprøyter og spisser.

Og det har alltid vakt legenes betenkelighet at man overlater til det vanlige, ufaglærte menneske å stikke en nål i seg selv.

Av og til klør det så sinnssykt på underarmen, akkurat der lillaskjæret kryper fram fra bak tre hånflirende hoffnarrer. Overhuden hovner opp, narrene blir tredimensjonale og prøver å gapskratte seg ut gjennom øverste lag av flassende celledød. Det er alltid på sommeren dette skjer, når armene er nakne under gloheit sol. Og det er alltid på det samme stedet, på akkurat denne ene tatoveringen.

Jeg fikk de fleste tatoveringene mine på 90-tallet, da jeg også gikk i laserbehandling for diabetes retinopati. Øyelegen min, et vidunderlig menneske med duft av hegg og malmfull kjærlighetssorg, var lite imponert over tatoveringene mine. Men hun hadde selv noen kinesiske tegn bak øret, og en piggtråd rundt overarmen, en slik en som Baywatch-stjernen Pamela Anderson hadde gjort så populært.

− Hvorfor ser det ut som en halvblind Nerdrum-elev har tegnet på armene dine? lurte hun.

− Fordi det er på himmelhøy tid at tatoveringene tas hjem igjen, svarte jeg.

Som relativt ung punker følte jeg at identiteten min var under angrep, at ved å «trende» slike Pamela-piggtrådbånd og annet intetsigende ræl, hånet nytatoverte folk fra møblerte hjem min subkulturelle tilhørighet. Tatoveringer var i min verden noe som tilhørte heltene på utsiden av establishmentet: gamle sjømenn, bikere og punks. Ikke mellomledere, jurister og øyeleger.

Øyelegen min hadde liten forståelse alt jeg opponerte mot. Langt mindre likte hun at jeg tatoverte meg hos en som ikke hadde autorisasjonen i orden, og som langt mindre innfridde grunnleggende hygienekrav. For Arne likte å tatovere kundene sine med den evig siklende rottweileren på fanget, og gjerne med en joint i hånda. Men jeg trivdes hos Arne. Han hadde alltid nytraktet kaffe og kokosmakroner, og de merkeligste teorier på hvorfor sofistikerte sivilisasjoner i Persiabukta plutselig forsvant. Tatoveringene mine ble ikke særlig «pene», men så skulle de heller ikke settes i vinduskarmen.

Allerede sommeren 1996 hadde lillafar-

gen bak hoffnarrene begynt å sprenge og klø. Arne bestilte alltid blekket sitt fra sikre leverandører, men akkurat dette lillapartiet hadde han byttet til seg mot 8 dl hjemmebrent hos en lodden hesteoppdretter på Skreia. Og hudreaksjonene, de var det jeg som fikk.

Dette skjønte øyelegen min også, der jeg satt i behandlingsstolen og klødde infernalsk på underarmen. – Han Arne har nok gravert inn et helt leksikon med allergener i underarmen din, sukket hun og ristet på hodet, slik at hestehalen danset og fikk rommet til å dufte enda mer av hegg.

− Det er jo ikke akkurat ufarlig det du holder på med heller, kvitterte jeg. – Du sier jo at jeg må sitte helt stille når du brenner av laseren på øynene mine, hvis ikke kan det vel gå galt? Dessuten ser jeg jo ikke en dritt etter behandling, og risikerer hver gang å gå på trynet ned trappene når jeg skal ut igjen herfra.

− Jaså, er det ikke «opprørsk» nok å ta heisen etter behandling? spurte hun.

− Hrmph … svarte jeg.

Jeg elsket å diskutere med henne, mens hun nok heller brukte det som et psykologisk grep for å få tankene mine over på andre ting enn smertefull retinopatibehandling. Det funket, og jeg fortsatte:

− Tatoveringene mine betyr faktisk noe for meg. Hva med den remsa av kinesiske tegn du har bak øret, vet du egentlig hva de betyr?

− Det gjør jeg, svarte hun kjapt. – Det er et kinesisk ordtak som sier «En bok som ikke blir åpnet, er bare en murstein av papir». Det er mitt eget tause opprør, mot mennesker som vil gli gjennom livet uten å søke kunnskap til å utrette ting som betyr noe, som f.eks. å behandle øyeskader. Enn du da, vet du egentlig hva de tre hoffnarrene dine flirer av?

Visste jeg egentlig det? Nei, jeg kunne ikke svare … Men når jeg ser på narrene i dag, kjenner jeg at de har fått en betydning, der de smått hånflirer av en ung punker som ble verbalt overrumplet hos øyelegen. Han som med friske øyne står i evig takknemlighetsgjeld til ei med duft av hegg.

Atle Egil Knoff Glomstad

100 år med insulin, forskning og kamp for rettigheter

Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.

1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet.

1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon. Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse.

1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.

1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.

1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert.

1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet.

Med din hjelp fortsetter vi kampen

Støtt kampen for et godt liv med diabetes. Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stott-oss

2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.

2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.

2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang tilinsulinpumper og sensorer.

2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris.

2021 - Norges første TV-sendte innsamlingsaksjon til inntekt for diabetesforskning.

Les mer på diabetes.no/100