«Her er alle helt like, ingen bryr seg om at du piper»
— jente (17)
Vil du bidra til at flere barn og unge med diabetes kan dra på sommerleir?
Ja det stemmer. I mer enn to år har systemet med Tandem t:slim X2™ insulinpumpe og Dexcom G6 vært kalibreringsfritt!*
Forutser glukosenivået 30 minutter frem i tid
Gir nøyaktige sensorverdier for behandlingsbeslutninger
Justerer insulindoseringen automatisk
Control-IQ™ teknologien gir mer tid i målområdet1
Oppdaterbar programvare som gir mulighet til å få tilgang til de nyeste innovasjonene
Last ned gratis demoappen t:simulator™ for å teste funksjonene.
ADVARSEL: Control-IQ™ teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av pasienter som bruker mindre enn 10 enheter insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterlige viktig sikkerhetsinformasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo
© 2022 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, t:simulator™, Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc.
*Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventinger, bruk en blodsukkermåler for å ta en behandlingsbeslutning.
1. One Year Real-World Use of the Control-IQ Advanced Hybrid Closed-Loop Technology - Marc D Breton, Boris P Kovatchev. Diabetes Technol Ther. 2021 Apr 21. doi: 10.1089/dia.2021.0097
Vi kjenner alle setningen: Hunden er menneskets beste venn. Ingen vet det bedre enn Anne-Line O’Donnell. Labradoren Anton er hennes firbeinte blodsukkermåler. Han kan lukte når blodsukkeret til Anne-Line er nede på 3.8. Da slår han alarm.
Anne-Line bruker sensor og pumpe, men Anton er likevel en ekstra sikkerhet.
– Snuta til Anton tar aldri fri. Den blir ikke ødelagt og går ikke tom for batteri, sier hun i intervjuet på side 14.
Til og med om natten er Anton på alerten og varsler. Da går han inn på soverommet og krafser på Anne-Line med poten til hun våkner.
– Han har varslet meg flest ganger når jeg sover eller er på tur. Det er situasjoner hvor jeg ikke selv oppdager at blodsukkeret er på vei ned.
Anne-Line er heldig som har en diabeteshund i livet sitt. Anton er ikke bare en firbeint sensor, han er også turkamerat og koseklump.
Å ha diabetes kan være ensomt. Da er det godt å ha gode hjelpere – enten hjelperen har fire eller to bein. Mange med diabetes kan sende en varm tanke til nettverket de har rundt seg, enten det er en hund, en
venn, en kjæreste, en mor, far, eller søster eller bror.
Teknologien kan også være en venn. I dag er det også mange som har gode hjelpere i form av sensor og pumpe. Siden insulinets oppdagelse har utviklingen innen diabetesbehandling og -utstyr vært enorm. På side 42 kan du lese historien om da insulinet kom til Norge, i 1923. Det er en historie som fyller en med takknemlighet.
Påsken er rett rundt hjørnet. I denne utgaven av Diabetes finner du også oppskrifter på påskemat og god drikke til maten – forhåpentligvis både til glede og hygge.
Du kan også la deg inspirere av historien om Jan Petter, som gikk ned 30 kilo ved hjelp av to enkle grep – hvilke kan du lese på side 24.
Sen påske betyr at våren er rett rundt hjørnet. Og det gir mulighet for å bytte ut ski med annen utendørs trening. På side 49 finner du tips til enkel og effektiv trappetrening – som attpåtil er helt gratis.
God påske!
De fleste av deltakerne i undersøkelsen – uavhengig av type diabetes eller diabetesutstyr – mener at diabetes medfører sosial stigma i USA.
Diabetesdaily.com om ny diabetes stigma-undersøkelse
Toril Haugen
Jeg får betydelig insulinresistens av angst. Det treffer da dobbelt så hardt når det skjer, fordi både angst og høyt blodsukker får meg til å føle meg dritt. Bethany Rose til diatribe.org
Diabetes utgis av
Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.
Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.
Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.
E-post: post@diabetes.no
Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no
Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no
Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no
Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no
Årgang: 74, ISSN 1502-1424
Opplag: 29 806
Layout: Mediamania.no
Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock
Forsidefoto: Erik M. Sundt
Trykksak 2041
Hver måned hører jeg om stigende insulinpriser. Jeg føler meg skyldig i å belaste foreldrene mine, og hopper over måltider for å få insulinet til å vare lenger.
Khushi Ahuja, jusstudent fra Delhi, avhengig av USA-produsert insulin, til The Guardian
Pasientene dine vil vite tidligere. Handle raskere. Mindre risiko for hypoglykemi. Det er enklere a få oversikt
Pasientene dine vil kunne unngå hypoglykemi med det eneste systemet for kontinuerlig glukosemåling som sender glukoseavlesninger til smarttelefonen1 hvert eneste minutt. 2
Verdens minste, tynneste3 og mest diskré4 sensor.
Skann QR -koden og registrer deg for våre nyhetsbrev om diabetes.
Neste generasjon av kontinuerlig glukosemålingssystem (cgm)
Min diabetes
SIDE 8
Kortnytt SIDE 10
Matnyttig SIDE 33
Finn formen SIDE 49
Diabeteslinjen SIDE 52
Den psykologiske siden SIDE 46
Forbundsnytt SIDE 56
I Antons snute finnes mellom 70 og 220 millioner lukteceller. Takket være disse kan han lukte når blodsukkeret til eier Anne-Line O’ Donnell er nede på 3.8. Da slår han alarm.
SIDE 14
Bare insulin og trening kan få blodsukkeret til å synke raskt. Trikset med mat er rett og slett å ikke øke blodsukkeret for mye. Her er 7 triks som jevner ut kurvene.
SIDE 38
Et glass vin til påskelammet eller en kald øl som kan nytes når du sitter i solveggen – her får du 11 forslag til påskedrikke med lite sukker.
SIDE 40
Jeg synes det er bra at folk spør, og jeg forklarer mer enn gjerne. Når folk vet hva diabetes er og skjønner alvoret, føler jeg meg tryggere.
MARTHE HORN SIDE 10
Diabetes er en individuell sykdom. Forskjellige mennesker reagerer helt forskjellig på samme kost. Det blir det lagt for lite vekt på.
JAN PETTER FET SIDE 24
Kalender og kontakter SIDE 62
Litt på siden SIDE 66
Trappetrening er enkelt, effektivt og helt gratis. Her er fire enkle øvelser som gir både styrke, spenst og kondisjon.
SIDE 49
Omfanget av helt konkrete spørsmål det må finnes raske svar på i hverdagen er mange, og svarene finnes ikke alltid i bruksanvisningen.
JON HAUG SIDE 46
24/7 UTEN KALIBRERING~**
Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre
minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor
minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering** , og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi†.
Fokuser på livet - ikke glukosenivåene
Se mer på www.medtronic-diabetes.no
~ Se bruksanvisningen - smartguard™ Brukerinteraksjoner er nødvendig.
* Sammenlignet med minimed 670g-systemet
** Blodsukkermåling (BS) er nødvendig når du går inn i smartguard™ Hvis glukosevarsler og cgm ikke stemmer med symptomene dine skal du bruke blodsukkermåler til behandlingsavgjørelser for din diabetes. Se bruksanvisningen - SmartGuard Brukerinteraksjoner er nødvendig.
† MDI (3 boluser og 1 basalinsulin pr dag) trenger 28 injeksjoner per uke vs. et slangesettbytte hver andre til tredje dag
30 ÅR. Bor i Kabelvåg, gift, har to tvillingjenter på seks år. Fikk diabetes type 1 som elleveåring. Jobber som pedagogisk leder i barnehage.
BRUKER: Omnipod insulinpumpe. Men kan reagere allergisk på plaster og plastkanyle, bruker da insulinpenn, Humalog, Tresiba og Fiasp isteden. FreeStyle Libre 2.
SISTE HBA1C: 61 mmol/mol (7,7 %)
Som tenåring var ikke Marthe på godfot med diabetesen. Kroppspress og insulinseponering var en del av hverdagen, inntil en syreforgiftning nesten tok livet av henne i 2011. Dette ble en oppvåkning.
− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?
− Det å ikke kunne være så spontan som jeg ønsker. Som barnehageansatt og småbarnsmor er ingen dager like på aktivitetsnivå, og det er derfor ikke like lett å unngå følinger. Også stress, nerver, søvn og humør gir store blodsukkersvingninger.
− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?
− Den har alltid påvirket psyken. Jeg har siden jeg var barn følt at jeg aldri var flink nok, og jeg gruet meg til hver kontroll på sykehuset. Jeg føler meg ofte fanget i min egen kropp, om man kan si det sånn. Jeg vet at jeg alltid må følge opp, at jeg aldri kan ta ferie fra jobben med å ha diabetes. Man kan i perioder bli psykisk sliten av disse tankene.
− Hvor åpen og synlig er du?
− Jeg presenterer meg aldri med «Hei, jeg heter Marthe, og jeg har diabetes», men jeg er likevel åpen. Folk legger fort merke til knappene på armene mine, eller piping fra pumpe og sensor. Jeg synes det er bra at folk spør, og jeg forklarer mer enn gjerne. Når folk vet hva diabetes er og skjønner alvoret, føler jeg meg tryggere.
− Hva motiverer deg?
− Barna mine har motivert meg fra før de ble født. Å være en god mor for dem motiverer meg til å ta egen helse og sykdom på alvor. Jeg har avtalt med jentene mine at jeg skal bli over 100 år. Da må man jobbe litt for det.
− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?
− I tenårene kjente jeg på et stort kroppspress, etter å ha vært veldig slank som barn. For å komme ned i ønsket vekt igjen, satte jeg minst mulig insulin, i flere år. Videregående var tre år med konstant sult, tørste, dobesøk, kvalme og lite
energi. Heldigvis har jeg klart å snu om på det. Jeg har nok et helt normalt kosthold, men enkelte dager spiser jeg for lite, og kanskje er det underbevisstheten min som vil sette minst mulig insulin.
− Hva med fysisk aktivitet?
− Jobb i barnehage gir mye gratis trening. Jeg liker ellers å gå tur. I ny og ne blir jeg med på fjellturer og skiturer. Jeg var alltid hun som hadde med seg matpakke på håndballtrening, siden jeg var redd for kraftig føling.
− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?
− Da jeg fikk diabetes, brukte flere begrepet «sukkersyke». Mange på skolen trodde også at det var smittsomt, siden en klassekamerat fikk diabetes bare en måned etter meg.
− Hva er det beste du har opplevd med diabetesen din?
− Den dypere forståelsen av andre menneskers situasjon. Den hjelper meg i møte med mennesker med andre helseproblemer. Det har også gjort meg mentalt tøffere og sterkere.
− Og det verste?
− En alvorlig syreforgiftning i 2011. Jeg hadde jo noen tøffe år på videregående. En januarmorgen våknet jeg av store smerter i hele kroppen, hovedpulsåren i halsen pulserte, og den eneste måten å få puste på var å skrike. Jeg våknet senere på sykehuset, med kanyler i hender og hals, intensivsykepleiere overalt med kateter, hjerteovervåkning, intravenøst, blodgass og tissepose. Legen som tok imot meg hadde aldri sett noen med lavere pH-verdi i blodet. «Du skal være glad du lever», sa hun. Etter dette har jeg ikke vært i nærheten av syreforgiftning. Det er jeg veldig glad for, og veldig stolt av.
Kvinner som får diabetes tidlig i livet, kommer også i overgangsalderen tidligere. Det viser en studie fra USA på 11 000 kvinner, ifølge bladet Allt om diabetes. Tendensen gjelder uavhengig av om det er snakk om diabetes type 1 eller type 2.
En stor samlestudie bekrefter at aktivitet har stor betydning for den psykiske helsen. Det melder forskning.no. Australske forskere så på over tusen studier og fant at trening hjalp vel så godt eller bedre på depresjon, angst og nedstemthet som samtaleterapi eller antidepressive medisiner.
Det amerikanske legemiddelselskapet Eli Lilly kutter prisene på Humalog og Humulin med 70 prosent. Det skjer etter påtrykk fra president Joe Biden, som har bedt kongressen og produsentene om å gjøre noe med de høye insulinprisene i USA.
Målet er at insulinbehandling skal koste en person maks 35 dollar i måneden (cirka 370 kroner). I fjor vedtok kongressen en ny lov som sørget for at eldre må betale maks 35 dollar for insulin gjennom helseordningen Medicare.
Olje fra krill bremser aldringen. Det viser forskning fra Universitetet i Oslo. Forsøkene ble gjort på rundorm, som har et kort, men lignende livsløp som mennesket. Rundormene ble mindre skrøpelige i alderdommen med tilskudd av krill, og mistet ikke nerveceller i hjernen. Om effekten er den samme for mennesker, gjenstår å dokumentere.
– Men det er allerede godt dokumentert at krillolje har helsebringende effekter også på oss, sier forsker Hilde Loge Nilsen til UiOs forskningsmagasin Apollon.
Insulinprisene i USA har tredoblet seg på ti år. Folk reiser utenlands for å kjøpe insulin, flere er blitt sykere fordi de ikke har råd til behandlingen, og noen har i ytterste fall dødd.
Det franske legemiddelselskapet Sanofi kjøper opp amerikanske Provention Bio. Dermed sikrer de seg det nyutviklede Tzield, som er første medisin som viser seg å kunne utsette debuten av diabetes type 1. – Vi tror på de kommersielle mulighetene til Tzield. Oppkjøpet av Provention Bio bygger på Sanofis misjon om å levere de beste medisinene, og resonnerer med vårt mål om å jage etter vitenskapelige mirakler, sier Sanofi-direktør Olivier Charmeil, ifølge Healthtalk.
«Skogsbading» er populært i land som Japan, Kina og Taiwan, ifølge forskning.no. Skogsbading handler om å virkelig være til stede, involvere alle sansene ved å se seg rundt, lukte, høre, føle på barken og smake på luften. Forskere fra Penn State University i USA og to universiteter i Taiwan har nå testet effekten av skogsbading, og kan melde om at de 292 eldre deltagerne i studien følte en sterkere mening med livet etter å ha skogsbadet over tid én gang i uken.
Dårlig søvn kan gjøre deg sårbar for infeksjoner, viser en norsk studie ved Universitetet i Bergen.
– Søvn påvirker immunforsvaret. Det tror vi fordi vi finner en sammenheng mellom kroniske søvnplager og risiko for infeksjon, sier en av studiens ledere, forsker Ingeborg Forthun til NTB.
Nordmenn bruker stadig mer legemidler, melder NTB. I fjor brukte vi medisiner for 31,8 milliarder kroner – en tre prosent økning fra 2021. En viktig årsak til økningen er en større eldre befolkning som bruker mer medisiner enn de yngre. Det mest brukte legemiddelet er atorvastatin mot forhøyet kolesterol.
Foreldre til svenske barn med diabetes er stresset og opplever problemer med søvn, økonomi og parforholdet. Det viser en undersøkelse blant 545 foreldre, utført av Svenska Diabetesförbundet.
82 prosent opplever stress. Ni av ti sover dårlig. Tre av fire får dårlig samvittighet når de ikke makter å holde barnets blodsukker i sjakk.
D-vitamin øker cellenes evne til å produsere insulin, fant forskeren Mette Eskild Bornstedt ved Universitetet i Oslo (UiO). Bornstedt studerte effekten av ulike typer D-vitamin på celler fra rotter og mus. Det skriver UiOs forskningsmagasin Apollon.
Én av fem kjenner seg ikke trygg når barnet er på skolen, og halvparten opplever at skolens ledelse har for lite kunnskap om diabetes. Hver tredje forelder sier de har truet og tryglet for at barnet deres skal få støtte, og tre av ti barn får ikke støtten de trenger i skolen, ifølge foreldrene. Undersøkelsen er omtalt i Svenska Diabetesförbundets magasin Allt om diabetes.
CONTOUR®NEXT tilbyr unike funksjoner for diabeteshåndteringen din
med tre enkle farger som kan hjelpe deg til å ta trygge beslutninger om hva man skal gjøre2
Med Second-Chance® (mulighet for etterfylling av blod) slipper man å stikke på nytt3, og en kan spare opptil 100 teststrimler i året**
Legg til rette for en fremtidig og oversiktlig diabeteshåndtering ved å koble måleren til CONTOUR®DIABETES-appen
Diabeteshunden Anton kan lukte når blodsukkeret til Anne-Line O’Donnell er 3,8. Da slår han alarm.
TEKST FRØY LODE WIIG FOTO ERIK SUNDT
Labradoren Anton vil gjerne vise hva han kan. Det er en gnistrende vinterdag i Ytre Enebakk, kaldt, litt vind. Noen spredte snøhauger ligger fremdeles i hagen til matmor Anne-Line O’Donnell. Anton har oppført seg akkurat slik en tre år gammel superhappy, høyt elsket familiehund skal oppføre seg når han slippes ut i friluft: Han har hoppet, rullet, løpt, jublet.
Men nå har Anton fått teften av noe. Leken må vente. Anton er på alerten. Han snuser på bakken, hit, dit. Og markerer.
Ved litt gammelt løv krafser Anton med potene. Der, godt gjemt, ligger en Q-tips med spyttprøve fra Anne-Line. Masse ros og belønning venter. Imidlertid er ikke Anton ferdig. Mer snusing, nå med nesa i sky. I takrennen på garasjen finner han Q-tips nummer to.
Blodsukkeret i spyttprøvene er 3,8 nøyaktig. Siden han var valp har Anton blitt trent til å gi tydelig beskjed når Anne-Lines blodsukker er på dette nivået. Ikke over, ikke under. 3,8 eksakt er det magiske tallet for Anne-Lines diabeteshund.
– På det punktet er jeg fremdeles i stand til å hjelpe meg selv, forklarer hun.
Anne-Line fikk diabetes type 1 da hun var elleve år gammel. Sykdommen har til tider vært vanskelig å regulere, og blodsukkeret har svingt i takt med livets opp- og nedturer. For 12–13 år siden fikk Anne-Line pumpe og sensor, men etter noen veldig uheldige episoder stolte hun ikke lenger på sensoren. Den ble parkert. I 2019 bestemte Anne-Line og sønnen seg for å utvide den lille familien med et firbeint medlem. AnneLine har vokst opp med hund, og eid flere hunder tidligere. På nettsiden til Lundqvists hundeskole kom hun over en artikkel om diabeteshund.
– Først og fremst skulle vi ha en familiehund, men jeg ønsket ikke en «sofahund». Jeg ville ha en hund jeg kunne trene. Å trene opp en diabeteshund passet perfekt, husker Anne-Line.
OPPMERKSOM: Siden han var rundt et halvt år gammel, har labradoren Anton blitt trent til å gjenkjenne og varsle når Anne-Line O’Donnells blodsukker er 3,8.
Gjennom hundeskolen kom hun i kontakt med hundetrener Kjersti Østlund. Kjersti har mange års erfaring med å trene hunder i spesialsøk, og hun hadde trent én diabeteshund tidligere.
– Hunders luktesans er utrolig. Det er nesten ikke grenser for hva du kan trene en hund til å søke etter, forteller hundetreneren.
Hun har sine ord i behold. Hundesnuten er spesialdesignet til å fange opp duft. I nesen finnes egne lukteceller. Hunder kan ha 70 til 220 millioner lukteceller, noe som gjør at de kan registrere veldig små luktspor. Menneskets nese er mye mindre ømfintlig fordi vi kun har rundt 5 til 20 millioner lukteceller. Hundenesen kan være hele en million ganger mer sensitiv enn menneskers. Ved optimale forhold,
det vil si vindstille og temperaturer under 20 grader, kan en trent hund lukte gjenstander eller folk på opp til 20 kilometers avstand. Det forklarer hvorfor hunder kan finne narkotika i dieseltanker, mennesker begravet under snø eller bygninger, gjenstander i vann eller sand eller hv som helst.
Nybakt hundeeier og hundetrener gikk i gang. De bestemte seg for å trene Anton til å gjenkjenne blodsukkernivå i spytt, ikke blod. Sistnevnte er også mulig. Så ble de enige om blodsukkernivået (3,8) som Anton skulle markere på. Deretter måtte Anne-Line lage «treningsutstyr,» altså spyttprøver. Hun fikk blodsukkeret sitt ned til 3,8, og samlet spytt på Q-tips og bomullpads. I hundretall. Spyttprøvene ble lagt i plastposer og oppbevart i fryseren.
– Til tider minner fryseren vår om et krimlaboratorium med alle de små prøvepinnene, smiler Anne-Line.
Anton ble første gang eksponert for lukten da han var åtte til ni uker gammel. Da han var rundt et halvt år, begynte treningen for alvor. I begynnelsen møttes Anne-Line, Kjersti og Anton én gang i uka, deretter annenhver uke. Opptreningen varte i halvannet år. I tillegg kommer en betydelig egeninnsats. Anne-Line og Anton har trent flere ganger i uka på egen hånd.
– Egentreningen er det aller viktigste, understreker både Anne-Line og Kjersti.
Og treningen pågår fortsatt. Antons egenskaper er ferskvare, og må holdes ved like.
I Norge finnes det autorisert opplæring for førerhunder og servicehunder, men ikke for diabeteshunder. Det betyr blant annet at eier må betale all opplæring selv. AnneLine har brukt rundt 40 000 kroner på hundetrener.
Snuta til Anton tar aldri fri. Den blir ikke ødelagt og går ikke tomt for batteri.MESTRING: Anton jubler når han finner Q-tipsen med spyttprøve som Anne-Line O’Donnell har gjemt i løvet.
SUPERSNUTEN: Hundenesen er spesialdesignet for å fange opp lukt fra omgivelsene. Hundenesen har et større overflateareal enn mennesker, og hunder er langt bedre til å luften til å passere gjennom nesen. Jo mer luft som går gjennom nesen, jo bedre mulighet til å fange opp duft. Mennesker puster og lukter gjennom samme kanal. Hos hunder, derimot, er de to funksjonene adskilt.
– Den aller største investeringen har vært i tid. Det krever stor innsats å trene opp en diabeteshund, understreker hun.
Kostbart i tid og penger, ja, men absolutt verdt det, mener Anne-Line. I hundetreningen har hun fått en ny hobby. Og Anton bidrar til økt trygghet i hverdagen. For et par år siden fikk Anne-Line førsteklasses diabetesutstyr. Nå stoler hun på både pumpe og sensor. Med Anton som en ekstra sikkerhet.
– Snuta til Anton tar aldri fri. Den blir ikke ødelagt og går ikke tom for batteri, påpeker Anne-Line.
Om natten ligger Anton utenfor soverommet hennes. Hvis blodsukkeret synker til 3,8, merker Anton det. Da går han inn og krafser på Anne-Line med potene til hun våkner. Og våkner hun ikke, er Anton trent til å bjeffe slik at andre i husstanden gjør det. Hundetrener Kjersti forklarer at hundens søvn er annerledes enn menneskers. Hunder hviler mer enn de sover. Derfor er Anton på alerten også om natten.
– Det er viktig å understreke at en diabe-
teshund aldri kan erstatte medisinsk utstyr. Men en diabeteshund kan være et veldig nyttig – og hyggelig – supplement, sier hundetrener Kjersti.
For Anne-Line har det vært en særlig utfordring å ha kontroll på blodsukkeret når hun er i fysisk aktivitet. Hun har alltid hatt en aktiv livsstil, og elsker å gå lange turer i skog og fjell. Blodsukkeret har hatt en tendens til å bli for lavt nesten uansett hvilke forholdsregler hun tar før tur. Av og til tror hun at hun er fysisk sliten, når hun egentlig er i ferd med å få føling.
– Han har varslet meg flest ganger når jeg sover eller er på tur. Det er situasjoner hvor jeg ikke selv oppdager at blodsukkeret er på vei ned, forteller hun.
Hundetrener Kjersti Østlunds råd til andre som ønsker diabeteshund, er å ta kontakt med en hundeskole eller hundetrener i nærheten av der du bor.
– Tenk nøye gjennom om du har tid og motivasjon til å legge inn treningen som kreves.
(Kilder: nrk.no, University of Adelaide)
Atle Egil Knoff Glomstad seilte opp til en delt andreplass da Fagpressen delte ut språkpriser. – Særdeles velskrevet, sa juryleder og språkviter Helene Uri om teksten til Diabetes-journalisten.
Atle Egil Knoff Glomstad, journalist i bladet Diabetes, fikk hederlig omtale under utdelingen av årets språkpriser fra Fagpressen.
Atle skriver fast i hvert nummer av Diabetes i spalten «Litt på siden» – og har markert seg med sin humoristiske snert og sine kreative formuleringer.
Over 60 bidrag ble vurdert til språkpriser i tre kategorier. Teksten til Atle nådde ikke helt til topps, men fikk delt andreplass i hovedkategorien «Sjarmørprisen».
– Særdeles velskrevet, sa juryleder og språkviter Helene Uri om petiten, og oppfordret alle til å lese den.
–
Petiten tar blant annet opp den tidvis betente debatten om bruk av ordet sukkersyke, og skapte diskusjon i kommentarfeltet til Diabetesforbundet. I den nominerte teksten skriver Atle om hvordan ordet ikke har en så negativ klang for ham som for mange andre, fordi det minner ham om moren.
Atle skriver om hvordan begrepet sukkersyke representerer en epoke i livet da han mestret sykdommen, da moren hans var i live og støttet og oppmuntret ham. Etter at hun døde, mestret han ikke lenger sykdommen på samme måte. Denne perioden i livet forbinder han med ordet diabetes, blant annet fordi dette var betegnelsen legen brukte når han strengt påpekte hvor dårlig Atle mestret sykdommen.
– Utrolig artig med en slik anerkjennelse. Det er jo min historie, og riktignok satt den langt inne å fortelle. Som alle forstår av teksten, er den ikke et forsvar av begrepet sukkersyke, men et forsvar av menneskers rett til å bære sin egen historie, uten å dømmes, sier Atle.
– Atles penn er helt unik, sier Diabetesredaktør Toril Haugen.
– I spalten sin gir han leserne et skråblikk på livet med diabetes – slik bare Atle kan. Tekstene holder høyt nivå og er språklig kreative. «Til minne om mamma – og sukkersyke» er en nydelig, svært personlig og veldig rørende tekst. Det er en tekst som går rett i hjertet og blir der lenge. Jeg er svært glad for at Atle fikk denne velfortjente hederen, sier hun.
– I teksten viser Atle at alle har sine erfaringer og et levd liv – og han viser toleranse og forståelse for at folk bruker ordet sukkersyke i en betydning som ikke innebærer
vond vilje eller uvitenhet, sier Haugen. Dette var første gang språkpriser ble delt ut av Fagpressen. Det skjedde på PUFFkonferansen («Påfyll og utvikling for fagpressefolk»). Teksten som vant Sjarmørprisen var en artikkel fra forskning. no, «Zombie-sopp lokker flua til å ha sex med mugne lik». Fagbladet vant pris for den beste tittelen, «Så var det bakeren som brød seg om folk», mens Medier24 vant den humoristiske prisen «Beste» språktabbe på trykk, der «en liten gruppe» ble til «elitegruppe».
Jan Petter ble slank
ved å spise ofte
Da Jan Petter fikk påvist diabetes type 2, endret han på når han spiste – og raste ned i vekt.
Det var jo dumskap, sier Jan Petter Fet (67) om sitt tidligere måltidsmønster.
Den pensjonerte ingeniøren, som i en mannsalder arbeidet i Avinor fra Torp lufthavn, har nesten hele livet hatt svært usunne måltidsvaner: Få og store – til dels svært store – måltider.
Frokosten spiste han i halv seks, sekstiden om morgenen. Han har alltid vært tidlig oppe. Middag spiste han i nitiden på kvelden, etter en lang arbeidsdag.
Gjennom dagen spiste han lite. Eller egentlig ingenting.
– Hvor store var middagene sent på kvelden?
– Full middag pluss en ekstra porsjon. Det smakte godt.
– IKKE LURT
Men så, en dag i 2009, fikk han påvist det som legen da sa var diabetes type 2.
I forkant hadde han og kona hatt sine mistanker selv.
– Du drakk fryktelig mye, sier kona Eli Brænden Fet. Diabetesen ble avdekket på en helsekontroll på jobben. Da la Fet øyeblikkelig om kostholdet.
– Fastlegen min ba meg snakke med en sykepleier om det.
FØR VEKTNEDGANG: Jan Petter i 2008, mens han nesten var på sitt største - nærmere 110 kilo - og før diabetesen ble påvist. Foto: Privat
Til henne fortalte Fet om måltidsmønsteret.
– Jeg skjønte jo selv at jeg hadde spist på en gæren måte. Alle vet jo at det ikke er lurt med to store måltider, og middag sent på kvelden. Sykepleieren sa at jeg ikke behøvde å gjøre store forandringer i kostholdet. Men hun ba meg fordele maten på flere måltider.
Det gjorde Fet, og dermed begynte kiloene å rase av.
110 PLUSS
– Se her, sier han – og viser oss et bilde som ble tatt i 2008, et par år før han og kona kunne feire sølvbryllupsdag. På bildet er det en stor og kraftig mann som smiler til kameraet.
– Der er jeg 107–108 kilo. På mitt største, i 2009, var jeg 110, og kanskje litt pluss.
Det var altså året da diabetesen ble påvist.
– Men hvorfor gikk du hele dagene uten å spise?
– Jeg hadde en kjempeinteressant jobb. De fleste arbeidsdagene reiste jeg, og kjørte 65 000 kilometer i året. Noen år var jeg oppe i 70–75 000 kilometer, inkludert det jeg kjørte privat.
Fets jobb var å sjekke og kontrollere navigasjonsanlegg og kommunikasjonsutstyr for sivil luftfart i hele Sørøst-Norge.
Kollegene stakk ofte innom bensinstasjonene og kjøpte pølser, og gjerne en pose hveteboller. Det droppet Fet.
– Jeg nøyde meg med store måltider, ett på morgenen og ett på kvelden.
56 BRØDSKIVER
Det var imidlertid mer enn nok til at vekta gradvis krøp oppover.
Men da diabetesen ble påvist, og måltidsrutinene ble lagt om, kom endringene raskt. Badevekten krøp ned mot 100, så under hun-
dre, ned på 90-tallet, og snart kom 80-tallet til syne.
Vekta stanset på 82. Det har vært Fets vekt i mange år nå.
Han forteller at han stort sett spiser akkurat det samme nå som da han spiste to store måltider.
– Middagen består nå av bare én porsjon. På grunn av diabetesen har jeg tatt vekk litt poteter fra kostholdet, selv om jeg er glad i det. Vi har også redusert bruken av sauser.
I tillegg spiser han brød eller rundstykker med færre karbohydrater.
– Utover det spiser jeg som før. Jeg spiser bare mye oftere.
I åttetiden om morgenen spiser han nå to og en halv brødskive. Det samme gjentar seg i tolvtiden og i tretiden. Middagen spiser han i halv sjutiden. Før han legger seg om kvelden,
Til sammen blir det åtte brødskiver om dagen, eller 56 i uka. Jeg er glad i brødmat.I AKTIVITET: Jan Petter lever et aktivt liv som pensjonist. Han henter ved med glede.
tar han noen ganger en brødskive, for ikke å få for lavt blodsukker om natta.
– Til sammen blir det åtte brødskiver om dagen, eller 56 i uka. Jeg er glad i brødmat.
Klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Gjevre er imponert over Jan Petter Fet og det han har fått til.
– Jeg kan ikke si jeg har hørt om tilsvarende før. Det er både spennende og imponerende det han har oppnådd med forholdsvis snille grep. Han har funnet en metode som tilsynelatende fungerer for han, sier Gjevre, og legger til:
– Å gå ned 30 kilo er imponerende uansett hvilken metode man bruker.
– Hvor usunt er det å spise få og store måltider, og sen middag?
– Det aller viktigste er hva man faktisk spiser. Men mange vil oppleve at de har mer energi gjennom dagen med et jevnt matinntak. Det gjør at blodsukkeret for de fleste holder seg mer stabilt. Noen trives imidlertid best med få, større måltider, og for de fungerer det helt greit.
Jan Petter Fet ble ikke «kvitt» diabetesen, som mange litt feilaktig kaller det, når man klarer å endre livsstilen etter å ha fått påvist diabetes type 2.
Fire år etter at diagnosen ble stilt, skjønte legene at Fet i stedet hadde lada, som er en form for diabetes type 1. Etter hvert som insulinproduksjonen har avtatt ytterligere, regnes
han nå som type 1-er.
– Hva synes du om det du har oppnådd, alle kiloene du har gått ned, stort sett ved å legge om måltidsmønsteret?
– Det er veldig gøy å se at det jeg ble anbefalt har virket så godt.
Rundt 30 kilo mindre kroppsmasse gjør at
det er mye lettere å bevege seg enn før.
– De gamle klærne kan jeg ikke bruke lenger. Rundt livet er de jo tre tommer for store.
Han er også fornøyd med at kostholdet hans alltid, både tidligere og nå, har bestått av vanlig norsk mat. Ingen pulverkurer, intet hokuspokus, ingen dietter.
sykdom. Forskjellige mennesker reagerer helt forskjellig på samme kost. Det blir det lagt for lite vekt på.
Det er ikke bare måltidsmønsteret Fet endret på da han fikk diabetes.
Han har alltid vært en aktiv mann. Fisking, alpint og sykling har stått på timeplanen. Men de siste årene har han også skjønt hvor bra det er å gå turer. Spesielt etter at han for fire år
siden ble pensjonist, og han og kona flyttet fra Sandefjord til konas hjemplass på Øyer i Gudbrandsdalen.
Fra huset på vestsiden av Lågen ser de over til Øyer sentrum, og ikke minst til Hafjell alpinanlegg.
Der er Fet ofte. Men til daglig går han turer
PENSJONISTER: Jan Petter Fet og kona Eli Brænden Fet nyter pensjonisttilværelsen i konas barndomshjem i Øyer i Gudbrandsdalen.
på beina.
– Han går hele tiden, sier kona.
– Ikke hele tiden, retter Jan Petter Fet.
– Men jeg går fast to turer hver dag, fem kilometer etter frokost, og fem kilometer på ettermiddagen. Noen ganger her på vestsiden, andre ganger over brua. Det blir litt motbakker, og variert terreng.
Tilbake til brødskivene. Mange personer med diabetes er svært forsiktig med brød, og spiser langt færre brødskiver enn Fet.
– Hva synes du om at mange spiser lite brød?
– Det får være opp til den enkelte hva man spiser. Men for meg har mye brødmat fungert godt.
Dessuten er brødmat rimelig mat, påpeker han.
– Kylling og en salat til lunsj er jo vesentlig
dyrere, sier Jan Petter Fet – som har én kjepphest til alle de som ellers gir velmente diabetesråd:
– Diabetes er en individuell sykdom. Forskjellige mennesker reagerer helt forskjellig på samme kost. Det blir det lagt for lite vekt på.
Klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Gjevre sier alle gåturene er viktig for Fet.
– Det er ikke tvil om at de to gåturene han har hver dag er en viktig faktor for hvorfor dette går så bra.
Hun understreker at stillesittende arbeid, slik Fet for en stor del hadde da han kjørte titusenvis av kilometer årlig i jobben, ikke er å anbefale for noen.
– En slik jobb og livsstil gjør det vanskelig å innføre eller holde på en normal måltidsrytme.
Gjevre er ansvarlig for kosthold i Diabetesforbundet. Hun påpeker at diabetes er en individuell sykdom, og at for noen vil et så høyt inntak av brød som det Fet har, være problematisk,
– Hvor mange måltider daglig og hvor ofte bør personer med diabetes helst spise?
– Anbefalingene på måltidsmønster er tre–fire hovedmåltider og eventuelt små mellommåltider ved behov. For mange gjør dette at hvert måltid ikke blir alt for stort, og at man ikke rekker å bli alt for sulten til neste måltid, som igjen kan føre til overspising. For andre vil alle møter med mat være en fare for overspising. Da kan det lønne seg å heller kutte ned på antall måltider.
Diabetes er en individuell sykdom. Det som funker for meg, funker ikke nødvendigvis for deg.
FRIGJØR DEG MED DEN ENESTE 6-MÅNEDERS
VI INTRODUSERER DET NYE EVERSENSE E3-SYSTEMET FOR KONTINUERLIG GLUKOSEMÅLING
Eversense® E3 Continuous Glucose Monitoring (CGM)-systemet er ment for kontinuerlig måling av glukosenivåer i opptil 180 dager hos personer med diabetes over 18 år. Systemet er godkjent for å erstatte målinger av blodsukker med fingerstikk for å gi beslutningsgrunnlag vedrørende diabetesbehandling. Blodsukkermålinger med fingerstikk er fremdeles nødvendig for kalibrering, hovedsakelig én gang om dagen etter dag 21, når symptomene ikke samsvarer med CGM-informasjonen, eller når det tas medisiner i tetrasyklin-klassen. Innsetting og fjerning av sensoren utføres av helsepersonell. Eversense E3 CGM-systemet fås på refusjon, pasienter bør snakke med helsepersonell for å få mer informasjon. Du finner sikkerhetsinformasjon på https://global.eversensediabetes.com/safety-info
© 2022 Senseonics, Inc.
Alle
PP-SENS-GBL-0080.NO
Barn med diabetes type 1 trenger trygg oppfølging i barnehage og på skole for å kunne delta i lek og læring som andre barn. Diabetesforbundet har laget materiell som gjør det lettere for de foresatte og ansatte å utveksle informasjon om barnet.
De foresatte er den viktigste kunnskapskilden, og sitter på verdifull erfaring som de ansatte kan dra nytte av.
Les mer og last ned hefte og plakat på diabetes.no/skoleogbarnehage
For mange er egg og lam en selvfølge når bordet skal dekkes til påske. Her får du to retter med disse tradisjonelle påskematvarene – men med en spennende vri.
Til frokost vil jeg anbefale deg å prøve ut en kanskje litt ny vri med egg, røkt laks, avokado og quinoa. Her får du en rett som vil mette godt uten at blodsukkeret stiger altfor mye. Og ønsker du å prøve en ny variant av lammemiddagen, eller har
rester av lam du trenger å få brukt, er lammeskav i kikertcurry et supert og smaksrikt alternativ. Til slutt får du også en oppskrift på hjemmelaget marsipan uten sukker. Et blodsukkervennlig alternativ til påskekosen.
En frokosttallerken med speilegg trenger ikke inneholde bacon. Denne oppskriften med quinoa, røkelaks og avokado er en perfekt kombo.
4 porsjoner 20 minutter
FREMGANGSMÅTE
Kok opp vann sammen med salt i en kjele. Tilsett quinoa, og kok i omtrent 15 minutter.
Ta kjelen av plata.
Stek eggene til speilegg på middels varme i omtrent 4 minutter, tilsett salt og pepper.
Rens avokado og del i terninger. Tilsett limesaft fra en lime og fordel dette på tallerkenene sammen med quinoa, røkt laks og egg. Toppes med finkuttet vårløk.
Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra matprat.no.
FOTO: SARA JOHANNESSEN
INGREDIENSER
1 dl quinoa
2 dl vann
½ ts salt
¼ ts pepper
2 ss olivenolje
4 egg
2 store avokado
1 lime
2 vårløk
200 g røkelaks i skiver
NÆRINGSINNHOLD
Per porsjon
511 kcal
10 g KH
41 g fett
23 g protein
Per 100 g
3 g KH
INGREDIENSER
400 g lammekjøtt (rester eller skav)
1 løk
4 fedd hvitløk
1 ts revet frisk ingefær
1 ss gurkemeie
2 ts karri
1 ss garam masala
2 ss rapsolje til steking
1 boks hermetiske kikerter
2 stk. grønnsaksbuljong (terning)
3 dl vann
1 boks hermetiske tomater
200 g villris
1 lime
1 ts salt
½ ts pepper
½ potte frisk koriander
NÆRINGSINNHOLD
Per porsjon
520 kcal
48 g KH
20 g fett
31 g protein
Per 100 g 12 g KH
Kanskje har du lammerester etter påske? I denne gode kikertcurryen forenes gode kryddersmaker og smakfullt lammekjøtt til en spennende og god hverdagsmiddag.
4 posjoner 45 minutter
FREMGANGSMÅTE
Finhakk løk, hvitløk og ingefær, og stek til det er mykt og blankt i en stekepanne med olje. Tilsett krydder og stek videre i ett minutt. Ha det over i en gryte.
Tilsett kikerter, buljong og hakkede tomater. Kok opp, senk varmen og sett på lokk. La det koke i omtrent 20 minutter.
Kok ris etter anvisning på pakken.
Varm stekepannen på ny, og ha i litt olje. Stek lammekjøttet raskt (om du bruker rått kjøtt), og ha det i gryten.
Smak til med salt, pepper og limesaft. Rør om slik at du unngår at det brenner seg.
Anrett kikertcurry og kokt ris på et fat, og pynt med hakket koriander.
Marsipan er populært i påsken, men typene man kjøper på butikken inneholder mye sukker. Oppskriftene under er laget uten sukker og med mer mandler.
45 minutter
FREMGANGSMÅTE
Bland finesse/sukrinmelis, mandelmel, eggehviter og mandelessens.
Smak på marsipanen etter hvert som du knar den sammen, og tilsett mer mandelmel eller finesse/sukrinmelis avhengig av hvor søtt du liker å ha det.
La deigen hvile i omtrent 15 minutter. Del den deretter i passelige biter, og trill kuler.
Del sjokoladen i biter, og smelt sjokoladen i mikro eller over vannbad.
Oppskrift og bilde er hentet fra diabetes.no.
Dypp marsipankulene i den smelta sjokoladen. Legg til avkjøling.
Tips! Mandelmel som er brukt i denne oppskriften kan du lage selv ved å skolde mandlene, og kjøre de i blender til melkonsistens. Mandelmelet vil da ikke være fettredusert, så næringsinnholdet vil bli et annet.
INGREDIENSER
Alternativ 1: 100 g fettredusert
mandelmel
60 g finesse/tagatesse
2 eggehviter
1-3 dråper mandelessens
20 g mørk sjokolade, 70 % kakao
Alternativ 2: 90 g fettredusert
mandelmel
60 g sukrinmelis
2 eggehviter
1-3 dråper mandelessens
20 g mørk sjokolade, 70 % kakao
NÆRINGSINNHOLD
Per 100 g
270 kcal
21 g KH
10 g fett
25 g protein
Sugen på sushi? Bestill også edamamebønner og spis dem som forrett, da fungerer det bedre.
5. SPAR SØTSAKENE TIL MIDDAG
Å spise søtsaker sammen med et helt måltid, versus å spise det alene, utgjør en stor forskjell for blodsukkeret. Dette fordi matens fibre, fett og proteiner holder blodsukkerstigningen nede. Heller dessert enn å småspise søtsaker, hvis du må velge.
6. UNNGÅ Å BLI LAV
Når du får lavt blodsukker, er kroppen så genialt skapt at magen faktisk tømmer seg raskere. Ny energi må raskt ut i kroppen. Med diabetes betyr dette ofte at blodsukkeret skyter av som en rekyl når du spiser. Så ikke vent med å spise til blodsukkeret er på bunnen. (Det gir heller ingen hyggelig matopplevelse).
Faller blodsukkeret ofte rett før middag? En ekstra måling mellom målingene kan være løsningen.
7. SURT OG GODT
En annen egenskap hos mat som påvirker fordøyelsen, er surheten. Studier har vist at eddik, som f.eks. dressing på salaten, kan senke blodsukkerresponsen etter måltidet betydelig. Syltede grønnsaker er like bra for blodsukkeret.
Det skal ikke mangle på godsaker i glasset, for her får du 11 forslag til påskedrikke som alle er tilpasset et minimalt karbohydratinntak.
Når påsken er i april, er det håp om både sol og varme. Det betyr også muligheter for både grilling og utemåltider.
Det mange drømmer om i påsken, er å kunne sitte i solveggen med et glass vin eller en kald øl.
Skal du bare ha ett glass, er en treliter eller det mindre posevinformatet, en god løsning. Kvalitetsforskjellene er store, men noen er bedre enn andre.
En av de beste hvitvinene i trelitersformatet til dette formålet er Ca' Rugate Soave (1) (varenr. 2246406, kr 449,90 på 60+ pol). Den er fruktig og leskende og med bare 11,5 prosent alkohol, egner den seg godt til å nytes uten mat, eventuelt bare litt snacks. Den har 5 gram restsukker per liter, så det må tas med i betraktningen om du tar mer enn ett glass.
Er du mer interessert i en kald øl til snacksen i solveggen, er Oslo Brewing
Sunshine Sour Citrus & Apricot (2) (varenr. 15321402, kr 49,90 på 180 pol)
og Elø Mandarin Morning Citrus
Blonde Ale (3) (varenr. 15212402, kr 76,60 på 60+ pol) både fruktige og leskende og med et lavt karbohydratinnhold. Siden den siste er en boks på 44 cl, gir den totalt 16–17 gram karbohydrater. Den mindre boksen gir 22,44 gram siden den inneholder mer frukt.
Mange liker posevin, siden den er lett å stable i kjøleskapet. Men de fleste av disse vinene er veldig kommersielle og mange av dem er heller ikke tørre. Katharina & Kai Wildmark (4) (varenr.
13277306, kr 329,90 på noen pol, men kan bestilles) skiller seg ut på alle områder. Den er så seriøs (og økologisk) som en knusk tørr riesling kan bli, signert som den er av to mestere, Katharina Wechsler og Kai Schätzel. Denne hvitvinen fungerer dessuten til en rekke matretter.
Det gjør også påskeølet framfor noen, Kinn Påskeøl (5) (varenr. 2064101, kr 108 for 75 cl, tilgjengelig i mange polutsalg, men kan bestilles) som er både tørt og aromatisk på samme tid, og med fylde som gjør det velegnet for måltider med både kylling, taco, pølser samt ikke for kraftige kjøttgryter og lam. Den har et litt høyere karbohydratinnhold, nærmere bestemt 5,23 gram per dl, men hver slurk er så smaksrik at du trenger mindre i glasset (sammenlignet med lavkarbo-øl).
Påske forbindes med lam, og lammestek er for mange obligatorisk på påskeaften. En klassisk lammestek byr på få utfordringer når det kommer til å finne vin til. Den kan både være rød, rosa eller også hvit. En rødvin må ha moden ikke for mørk frukt, fin syrlighet og mykere tanniner. Derfor er vin fra Rioja et godt valg, men du bør unngå de mest eikepregete utgavene. Viña Real Reserva 2016 (6) (varenr. 2332201, kr 269,90 på 60+ pol) er ny i polhyllene, og den er et velkomment innslag, for her snakker vi om en veldig elegant rødvin med et tydelig, men balansert eikepreg som smelter godt inn i maten den serveres til.
Den er omtrent som en mellomting
mellom Rioja og Burgund (men druesort og alt annet er altså forskjellig). Rød burgund er ensbetydende med pinot noir, som også er et godt følge til lam. Men siden prisene er helt ville, og selv enkle viner er overprisede, lønner det seg å lete etter pinot noir fra andre steder. Den californiske nordkysten er blitt en av nordmenns favorittkilder for nettopp pinot noir.
Au Bon Climat Santa Barbara Pinot Noir (7) (varenr. 6942501, kr 329,90 på 60+ pol) er en nydelig vin med balansert kirsebærfruktighet og eikepreg, fyldig med tørr og lang ettersmak. Topp til alt av lam, men også svin og kylling.
Next Vintage Pinot Noir 2020 (8) (varenr. 13943801, kr 199,90 på 60+ pol) byr på like god kvalitet og passer til de samme rettene, men altså til en lavere pris. Det skyldes at hvem som har dyrket druene, holdes hemmelig. Slett ikke noe suspekt med det, faktisk ganske vanlig, men fordelen for deg som forbruker er at du får utrolig god vinvaluta. En deilig munnfull av pinot noir med velintegrert sødme, god tørrhet og fine kryddertoner utover.
For mange er en rødvinsboks løsningen og en nødvendighet i påsken. I år skal du gå for Olivares Altos de la Hoya Monastrell (9) (varenr. 12080706, kr 499,90 på 60+ pol) som ganske nylig fikk fast plass i polhyllene. Den har moden rød og mørkere fruktkarakter, god bløthet, men samtidig fin syrefriskhet og et lett tanninbitt som gjør den til et godt følge til hele påskemenyen.
Lekkert og komplekst til lam i alle
former, også vilt, gryter og grillmat –altså alt hva påskemenyen byr på, er Lindheim Wild Sour Cherry Ale (10) (varenr. 5188102, kr 101,90 på 60+ pol).
Vi snakker om et øl som har like mye med helt tørr vin å gjøre, ikke bare rent aromatisk, men også hva munnfølelse og syrlighet angår. Surøl er surt, eller tørt, fordi alt av sukker fra maltet som er en hovedingrediens i øl, er gjæret helt ut.
Norskprodusert sider har lenge vært synonymt med betydelig restsødme. Men i takt med den eksplosive salgsutviklingen for sider, er utvalget av helt tørr sider betydelig økt. Og det er kjempegøy, for godt laget tørr sider har den fordelen sammenlignet med vin at den har lavere alkohol, men likevel god fylde.
Når en sider skal følge kjøttretter, trengs ofte litt ekstra drahjelp i form av andre frukttyper. For Ulvik Svartsurbær (11) (varenr. 14687302, kr 139,90 for 50 cl) er det snakk om mange sorter epler: ripston, rød torstein, bramley seedling, grønt sureple og gul gravenstein. Rødfargen besørges av svartsurbær, ofte kjent som aronia, og ikke minst at de er proppfulle av antioksidanter, på samme måte som de mørkeste rødvinsdruene. Det har gitt en syrlig og frisk sider med godt, fyldig preg av epler og mørke bær som gjør den til en god matsider. Den finnes på noen polutsalg, og leveres etter noen få dager om den bestilles – så har du den i hus til påske.
Vi vet at første insulindose ble satt i Norge i 1923. Visstnok skjedde det i mai, og mottakeren skal ha vært en 15 år gammel rødhåret gutt.
TEKST INGVILD EILERTSEN
«Et nyt middel mot sukkersyke. Gode resultater opnaad av kanadisk læge».
Det var tittelen på en artikkel i Trondhjems Adresseavis mandag 9. oktober 1922 – ni måneder etter at den første dosen med insulin ble forsøkt på et menneske i Canada.
Avisene var etter hvert fulle av beretninger om dette nye «serum mod sukkersyke», som journalistene kalte det. Ordet insulin hadde ennå ikke festet seg.
«Et telegram fra Times-korrespondenten i Toronto meddeler, at der skal være grund til at stille store forhaabninger til det nye middel», skriver Tidens Tegn 31. oktober 1922, og kunne videre fortelle at den 15-årige datteren til USAs utenriksminister var en av de første som hadde fått behandling:
«Hun har tiltat 15 engelske pund i vekt, siden behandlingen begyndte i august».
Det stemmer at Elizabeth Hughes, datter av utenriksminister Charles Evans Hughes, regnes som første person i USA som fikk insulinbehandling. Hun ble 73 år gammel.
Selv om det tok litt tid før nyheten om insulinbehandling nådde Norge, gikk det relativt kort tid før behandlingen ble tilgjengelig her
hjemme i Skandinavia. Det kan vi takke det danske ekteparet August og Marie Krogh for. De var begge leger – og August var høyt respektert etter å ha fått Nobelprisen i fysiologi i 1920, for sitt arbeid med å forklare oksygentilførsel til musklene.
Men det var kona Marie som ivret for at ekteparet skulle ta turen til Canada for å lære om insulin da paret likevel var på foredragsturné i USA. Marie hadde nemlig selv fått diagnosen diabetes type 2 og var svært interessert i diabetes.
Paret reiste hjem i desember 1922. Med seg i kofferten hadde de rettighetene til å produsere insulin i Skandinavia, og allerede året etter ble ble Nordisk Insulinlaboratorium dannet. Den første danske pasienten fikk insulin allerede 13. mars 1923.
Hvem som fikk den aller første dosen med insulin i Norge, kan vi ikke være helt sikker på. Men det er blitt fortalt en historie om hendelsen. Kilden er selveste Jak Jervell (1932–2020), endokrinolog, professor og mangeårig rådgiver for Diabetesforbundet.
På Diabetesforum 2003 fortalte Jervell om hvordan hans egen far, den da unge medisinstudenten Anton Jervell, var til stede da den første dosen ble satt i Norge. Det skal
Tidens Tegn 1922
«Et telegram fra Timeskorrespondenten i Toronto meddeler, at der skal være grund til at stille store forhaabninger til det nye middel»
NYHET: Nyheter om de gode erfaringene med insulinbehandling ble slått opp i alle norske aviser. I 1923 og 1924 kom mange artikler som fortalte om den velykkede effekten av «det nye serum mot sukkersyke».
DANMARK: Marie Krogh hadde selv fått diagnosen diabetes type 2 og fattet stor interesse for det nye vidundermiddelet. Det førte til at hun og ektemannen August Krogh var tidlig ute med å sikre rettigheter til insulinproduksjon i Skandinavia. Med hjelp fra legen H.C. Hagedorn grunnla de Nordisk Insulinlaboratorium i 1923.
DIABETESPIONÉR:
ha skjedd en gang i mai 1923. Navnet på pasienten visste Jervell dessverre ikke.
– Men han hadde rødlig hår. Far fortalte meg om den viktige hendelsen som gjorde et sterkt inntrykk på ham. Det var antakelig den første dødelige sykdommen som da kunne behandles med godt resultat, sa Jak Jervell til NTB.
15-åringen som fikk behandlingen, skal ha overlevd og fortsatt vært i live på 1960-tallet.
I en annen artikkel fra avisarkivene kan vi lese at en kvinnelig lege var den aller første som satte en dose insulin i Norge.
«Dr. Toverud var den første norske læge som anvendte insulin mot denne sygdom», skriver Norgesposten 27. november 1924.
I ettertiden har Kirsten Utheim Toverud (1890–1949) høstet stor anerkjennelse for sitt arbeid med diabetessyke barn. Toverud
dling i Trondheim. Han fortalte om dette i et intervju i 1983.
behandlet 47 barn med diabetes i årene 1923 til 1927. Da flere av dem døde, skjønte Toverud at barna hadde behov for konstant overvåkning inntil de ble store nok til selv å kjenne symptomene for høyt eller lavt blodsukker.
I 1935 fikk hun opprettet «Hjem for sukkersyke barn». Der behandlet hun 44 barn i løpet av tre år. Ingen døde. Det var dette hjemmet som etter hvert utviklet seg til å bli det vi i dag kjenner som Norsk Diabetessenter for behandling og opplæring.
I Diabetesforbundets egen arkiver kan vi finne flere historier om de første som fikk behandling i Norge. Kunstneren Arnold Gisvold var en av de første som fikk behandling i Trøndelag. Han ble lagt inn 16 år gammel og veide under 40 kilo.
– Så vidt jeg vet ble jeg lagt inn på Trondhjems sykehus 10. september 1923, og da
tror jeg at jeg må ha fått den første insulinsprøyten 11. november. Den virket hurtig, men jeg måtte holde streng diett likevel, fortalte Gisvold i et intervju i 1983.
– Vi var to meget unge pasienter som fikk den første insulinbehandlingen i Trøndelag. Den andre var en pike som var litt yngre enn jeg. Men hun maket ikke å holde dietten og døde ganske snart, fortalte Gisvold, som var 76 år gammel da han ble intervjuet. Han døde året etter, fornøyd med livet.
– Sprøyten har aldri vært min fiende, men min venn. Den har gitt meg muligheten for å leve et rikt liv i naturen og kunsten, sa Gisvold.
Kilder: Nasjonalbibliotekets avisarkiver, augustkrogh.dk, novonordiskfonden.dk, Tidsskriftet Den norske legeforening. Paidos –Tidskrift for den norske barnelegeforening, Norsk Diabetessenter
Jak Jervell fortalte at hans far, Anton, var til stede da første insulinsprøyte ble satt i Norge.Du har kanskje opplevd det selv; iherdig innsats med omlegging av kosten og økt aktivitet. Det fungerer fint en stund. Så kommer kiloene tilbake. Du er ikke alene hvis du tenker; skal jeg virkelig orke å prøve – en gang til?
I dag vet man mye mer om mekanismene som gjør vektnedgang utfordrende. Heldigvis betyr det at du kan få bedre hjelp. Hvis du vil, kan du be legen din om en individuell plan med realistiske mål og viktigst av alt – god oppfølging. Planen lager dere i felleskap.
Snakk med legen din om høy vekt!
Jon Haug
Spesialist i klinisk psykologi, dr.philos. Forfatter av boka «Diabetespsykologi – samspillet mellom kropp og sinn» (Gyldendal).
Her om dagen kom jeg over en liten, tilsynelatende ganske enkel bok. Boka var skrevet med stor linjeavstand, satt sammen av små ark, og var bare på drøyt 90 sider.
Harry G. Frankfurt, var forfatteren av boka. Han er filosof, og jeg kjente navnet hans fra en annen bok han har skrevet. Den andre boka hadde han gitt det klingende navnet «On Bullshit», og der påstår han at bullshit er ualminnelig fremtredende og hardnakket i vår kultur. I følge Kunnskapsforlagets Store engelske ordbok vil dette ordet på norsk kunne oversettes til pissprat, svada, vrøvl, vås eller tull. Vi har altså, også i vårt språk mange gode ord vi kan bruke om påstander med dårlig forankring i virkeligheten. Det er dette han tar et oppgjør med i boka jeg nå holdt i hånda. Den har han kalt On Truth (Finnes også i norsk oversettelse, med tittelen «Om sannhet»), og der retter han oppmerksomheten mot verdien og betydningen som pålitelighet og sannhet har for oss:
Leger må tilstrebe å fatte forsvarlige beslutninger når det gjelder skader og sykdommer. Derfor må de har kjennskap til hvilke medisiner eller behandlingsformer som man med en viss sikkerhet kan forvente vil hjelpe pasienten. De må dessuten vite hvilke som neppe vil hjelpe pasienten, samt hvilke som kan gjøre vondt verre. Ingen som er ved sine fulle fem ville stole på eller konsultere en lege som ikke bryr seg om sannheten (s. 24).
Vi tar det nærmest som en selvfølge at vedkommende snakker sant når vi får forklaringer og råd, og heldigvis gjelder dette enten vi møter en lege, en sykepleier, en ernæringsfysiolog eller en psykolog:
Uten sannhet har vi sluppet opp for flaks allerede før vi begynner. Vi kan faktisk ikke leve uten sannhet. Vi trenger sannhet ikke bare for å kunne forstå hvordan vi skal leve godt, men også for å kunne forstå hvordan vi skal overleve i det hele tatt (s. 36).
Får man diabetes i dag, er man faktisk heldig som lever i dette århundre. Hadde man fått sykdommen for ett hundre og ett år side, ville både en selv, og hjelperne stått helt rådville. Før insulinet ble oppdaget i 1922 var
det lite man kunne gjøre, og da hadde de som ble rammet, en dyster situasjon å se fram til. I dag er vi trygge på at de vi søker assistanse fra gjerne har en solid utdannelse, der det de har lært bygger på håndfaste vitenskapelige undersøkelser fra hele den internasjonale forskningsverdenen.
Den vitenskapelige revolusjonen har derfor åpnet øynene våre for sannheter om liv og helse som er uten sidestykke i menneskets historie. Så stor er imidlertid tiltroen til sannheter innhentet gjennom vitenskapelige metoder, at vi kan stå i fare for å overse forståelse hentet fra andre kunnskapsområder:
Man har tenkt seg at all vitenskapelig kunnskap kunne omdannes til instrumentelle (konkrete – min fortolkning) løsninger, slik at man i prinsippet kunne håndtere alle typer problemer via vitenskapelig kunnskap, både i samfunnsliv og i menneskeliv, og ikke bare det som angikk naturen.
(Sitatet er hentet fra «Kunnskapens hemmeligheter» skrevet av John Lundstøl i 1999, s. 25).
John Lundstøl, understreker imidlertid at:
På svært mange områder vil praktisk kunnskap og praktisk fornuft være overordnet teoretisk og instrumentell kunnskap og fornuft … Praktisk kunnskap er spesielt noen ganger overordnet teoretisk og instrumentell kunnskap. Når man ser kunnskapen i bruk, altså der hvor den går inn for eksempel i et praksisfelt, så vil den praktiske bedømmelse og det praktiske skjønn noen ganger være den overordnede instans i forhold til valg og beslutninger som arbeidet skal munne ut i eller basere seg på (s. 34).
Denne kunnskapen kaller Lundstøl dømmekraft, skjønn og klokskap
Hva kan vel passe bedre enn å bruke disse ordene når vi tenker på det som styrer alle de valg og vurderinger som et menneske med diabetes faktisk gjør hver eneste dag:
› Hvor mye insulin trenger jeg når jeg skal spise et måltid andre har laget til meg?
› Hvor nødvendig er det å spise noe ekstra når jeg skal
gå en lang tur?
› Bør jeg gjøre noe når blodsukkeret ligger utenfor «time in range»?
› Er det greit at jeg koser meg med enda et glass rødvin?
› Risikerer jeg å få føling i løpet av natta?
› Bør jeg starte med insulin i tillegg til metformin?
Omfanget av helt konkrete spørsmål det må finnes raske svar på i hverdagen er mange, og svarene finnes ikke alltid i bruksanvisningen. Jeg har spurt mange om hvor ofte i løpet av en dag tankene sneier innom spørsmål som har med diabetes å gjøre. Svarene er ikke entydige, men mange anslår at usikkerhet knyttet til blodsukkersvingninger faktisk kan dukke opp flere ganger hver eneste time, i våken tilstand. Moderne testmetoder har dessuten gjort det mulig, og tilsynelatende ganske enkelt, å gjennomføre en kontinuerlig blodsukkerovervåkning gjennom hele døgnet.
Dette betyr av folk over tid bygger opp et kunnskapsarsenal om seg selv – en skattkiste av erfaringer og kunnskap om livene sine som de ikke hadde tilgang til for ganske få år siden. Dette er personlige sannheter som i en viss forstand overskrider resultatene fra vitenskapelige undersøkelser. Allmenne og generelle sannheter kan bli «fattige» og «tapere» i konkurranse med erfaringer innhentet fra praksis.
Poenget er imidlertid at dette ikke skal bli en konkurranse om sannheter, men et samspill mellom vitenskapelige, generelle kjensgjerninger og personlige og individuelle erfaringer. Det er dette god diabetesbehandling skal bygges opp av, og da vil sannheten om diabetes både bli rikere og riktigere.
• Frankfurt, Harry G, Om sannhet. Spartacus forlag, 2008
• Lundstøl, J, Kunnskapens hemmeligheter. Vitenskapsfilosofiske essay for praktisk fag og profesjoner, Cappelen Akademisk Forlag, Oslo 1999
815 21 948
«Øyehaug imponerer med det originale språkuniverset sitt. […] Ein kan bestemme seg for at han handlar om diabetes, om framtida, om grenselandet mellom draum og røyndom, om å miste bakkekontakten, om fantasi, men sjølv vel eg å seie at han handlar om seg sjølv, eller om korleis vi kan gripe an livet. Som menneske har vi mange ulike tuver å stå på når vi skal innta plassen for utsynet til røyndomen; blikket til Øyehaug kan vere presist som noko. Det er kaos, det er uoversiktleg, og det betyr noko. Det er det vi har.»
Ingvild Bræin, Dag og Tid
«Forfatteren viser en utrolig god fabuleringsevne. Språklig sett har teksten både flyt (temaet å stupe) og driv (motivet jakt på insulin). Flere avsnitt er morsomme, som for eksempel der Olav vurderer de ulike instituttene på universitetet. Viktigere bok har ikke vært skrevet på lenge. Det er en bok unge diabetikere kan kjenne seg igjen i.»
Anne Berit Nystad, Sakprosakritikk
temaer som tas opp i veiledningen:
• Reaksjoner på diagnosen
• Motivasjon og mestring
• Aldersspesifikke trekk
• Psykologiske utfordringer
• Tilknytningsteori, trygghet og samspill
LAST NED VEILEDNINGEN PÅ: diabetes.no/ foreldreveiledning
Lysere tider kommer, og hva er vel ikke bedre enn litt friskluft med stigning på treningsøkta?
Snøen smelter sakte, men sikkert, og trappene kommer til syne igjen. De er gratis å bruke, og i byen og parkene finner du de over alt.
Dette enkle programmet inneholder fire øvelser som utfordrer puls, spenst og styrke på bein.
Finn en trapp med passe lengde for deg selv, eller sett drikkeflaska di der du ønsker å stoppe. Her gjør du alle fire øvelsene etter hverandre (med gående pause ned til bunnen av trappa for hver øvelse), før du tar en lengre pustepause. Det er opp til deg hvor mange ganger du vil kjøre disse fire øvelsene. Kanskje klarer du én ekstra runde neste gang du prøver økta?
1
Varm opp med vanlig gange opp og ned trappa mens du hører på din favorittlåt!
2
Gjør gjerne den første runden med øvelser litt roligere for å få en myk start og en god fortsettelse av oppvarmingen.
3
Jo kortere pause du har mellom rundene, dess mer får du også trent kondisjonen din!
Marte Dyrnes er idrettslærer og danser. Foto: Erik M. SundtDu trener: Kondisjon, lår-, rumpe- og leggmuskulatur.
Slik gjør du: Jogg eller løp opp trappa, uten noe mer hokus-pokus!
Du trener: Spenst, lår-, legg- og setemuskulatur.
Slik gjør du: Stå med brede bein. Bøy deg ned i en sats før du hopper med begge beina samtidig opp ett eller to trappetrinn (dette kommer an på hvor tungt du vil ha det). Land i en dyp knebøy der knær og tær peker frem og ryggen er rett. Dette kan gjøres sammenhengende hele veien opp, eller med små pauser mellom hvert hopp.
Du trener: Kondisjon, eksplosivitet, lår- rumpe- og leggmuskulatur.
Slik gjør du: Jogg eller løp slik at du hopper over annethvert trinn. Bestemte armer hjelper kroppen opp og frem.
Du trener: Spenst, leggmuskulatur.
Slik gjør du: Hink halve distansen på den ene foten, før du bytter og hinker resterende distanse på den andre foten.
SPØRSMÅL: Som statsansatt gikk jeg ut på dato som 70-åring i fjor. Har hatt diabetes type 2 siden 2005. Jeg har planlagt at mye av min pensjonisttilværelse skulle tilbringes i skog og mark. Imidlertid begynner bena å svikte, noe som skremmer meg.
Det er spesielt muskulaturen på fremsiden av lårene som virker som «gele». Det er tatt MR av rygg og hodet, samt måling av nerver i bena, uten relevante funn. Etter et hjerteinfarkt i 2015 ble jeg satt på Plavix og Astorvatin Accord 40 mg og Ezetimibe Accord 10 mg. I pakningsvedlegget til begge de sistnevnte står det at muskelsvekkelse kan være en bivirkning. Jeg har nevnt dette for legen, men hun mener sjansen er liten til at det kan være bivirkninger (hun virket usikker).
Finnes det medisinere/fagpersoner hos dere som har erfaring/kunnskap om dette hos dere?
Hilsen pensjonist
SVAR: Plagene du opplever skyldes sannsynligvis enten din diabetes eller bivirkninger av medisinene du bruker. Det er bra at du har hatt en utredning og utelukket flere andre årsaker til plagene dine.
Nerveledningsstudiene uten «relevante funn» støtter ikke at plagene skyldes nerveskade på grunn av diabetes, men funnet utelukker det heller ikke helt. Det er mulig
å ha en viss grad av nerveskade som ikke vises på nerveledningsstudier.
Atorvastatin (som er en kolesterolsenker i statingruppen) kan gi bivirkninger med svært alvorlige konsekvenser for muskulaturen. Dette er imidlertid svært sjelden og svært usannsynlig slik du beskriver situasjonen. Mye mer vanlig er det at statiner kan gi plagsom muskelstivhet og smerter uten at det synes på blodprøver. Dette er en ufarlig, men plagsom bivirkning som ikke er uvanlig. Ezetemibe (kolesterolsenker som ikke er statin) og Plavix (blodplatehemmer/ blodfortynner) kan også gi plager fra muskulaturen. Min erfaring er at dette er betydelig sjeldnere enn hva som er tilfelle for statiner. Bivirkningen er også plagsom uten at den fremstår som farlig.
Den eneste måten å finne ut om det er bivirkninger fra medisinene, er å prøve en periode uten. Problemet er å vurdere risikoen ved dette. Etter at du hadde hjerteinfarkt, er det svært viktig både med kolesterolsenking og blod-
fortynning for å beskytte hjertet ditt. Noen ganger finner man medikamenter som kan erstatte de gamle, uten at de har de samme bivirkningene.
Hvis problemene dine skyldes komplikasjoner av diabetes, er det eneste du kan gjøre å sørge for at sykdommen er velregulert.
Jeg tenker at du bør ta kontakt med legen igjen for å diskutere hva som kan gjøres. Jeg vil fraråde deg å forandre på medisineringen uten at det er avklart med legen din. Lykke til!
Vennlig hilsen
SPØRSMÅL: Jeg er gravid i uke 30 og har svangerskapsdiabetes med noen få høye målinger etter måltid. Har aldri hatt en måling over 7.3 mmol/l, og som oftest ligger det akkurat på grensen 6.7.
Jeg har fått utskrevet metformin og skal ta en tablett om morgenen til frokost (500 mg), men jeg kom over en NTNU-studie hvor forskere sier at metformin ikke har noen virkning ved svangerskapsdiabetes?
Ser også at det står i felleskatalogen: Kvinner med diabetes som prøver å bli gravide eller som er gravide, bør ikke behandles med metformin. Bruk i stedet insulin til å holde blodsukkeret på et så normalt nivå som mulig.
Så spørsmålet mitt er egentlig om dette er trygt? Jeg kjenner jeg gruer meg til å ta en ny tablett med metformin i morgen tidlig, og vet faktisk ikke om jeg tør. Har også hørt at det praktiseres forskjellig i Norge, noen leger anbefaler det ikke, mens andre gjør. Og at noen sykehus skriver kun ut insulin og har sluttet med metformin til gravide.
SVAR: Hei, dette er et vanskelig spørsmål, fordi det er uenighet om
tolkning av studier. Men det finnes mange studier hvor gravide har fått metformin, og man er enig i at metformin er trygt i svangerskap.
Metformin anbefales som behandling, enten som førstevalg, som sidestilt førstevalg i hele verden, eller som et alternativ til insulin om blodsukkeret blir for høyt, slik at en har svangerskapsdiabetes. Men det varierer altså om det er førstevalg eller kun et alternativ.
I retningslinjene fra Helsedirektoratet er metformin sidestilt med insulin som behandling. Studien fra NTNU sammenlikner med narrepiller (altså ingen medikamentell behandling). De fleste tidligere studier har sammenliknet de som bruker metformin mot de som har brukt insulin (og da kommer de ut likt mtp. effekt).
Jeg tenker at om du kan klare å få blodsukkeret regulert uten medikamenter, så er det aller best (redusere kaloriinntak, redusere inntak av raske karbohydrater, mer fysisk aktivitet), men at metformin er trygg behandling.
Vennlig hilsen
Ragnar Martin JoakimsenInstagram: Ungdiabetesnorge
Facebook: Ungdiabetes
Snapchat: Ungdiabetesno
SPØRSMÅL: Hei! Jeg er singel, og dater en del. Jeg opplever ofte at de jeg dater blir skeptiske, og at diabetesen min er en turn-off som gjør at det ikke blir en neste date. Det gjør at jeg kvier meg veldig for å fortelle at jeg har diabetes, samtidig som jeg jo må regulere den underveis. Er det bare jeg som synes det er vanskelig? Hilsen
Gutt, 21 årSVAR: Hei, og tusen takk for spørsmålet. Dette er jo et område som vil være svært individuelt, men du er garantert ikke alene om å kjenne på dette. Å date er for noen det mest sårbare og vanskelige man gjør. Ettersom man åpner seg opp for å kjenne på følelser og «kler av seg» framfor noen helt ukjente og slipper dem inn i noe av det helligste en har, seg selv. Mitt råd til deg er å ikke skjule diabetesen for noen. Du trenger ikke trenger å starte samtalen med «Hei, jeg har diabetes!» Prøv å la ting skje naturlig. Sjekk blodsukkeret og sett insulin akkurat som du pleier. Dersom den andre parten lurer på noe, vil hen garantert spørre. På den måten vil kanskje ikke diabetesen virke skummelt for den andre parten, og da heller ikke bli et hinder. Det skal jo også sies, dersom personen du dater føler at diabetesen er en turn-off og ikke ønsker noen date nummer 2, da er ikke denne personen noen for deg. For diabetesen bærer du med deg 24/7, men diabetesen er ikke deg! Jeg ønsker deg masse lykke til videre i datingen, og er sikker på at du finner den rette til slutt. Ha is i magen.
Med vennlig hilsen Brian, Ungdiabetes nasjonalt
Trygt med metformin i svangerskapet?
SPØRSMÅL: Har stått på metformin 500 mg fra 2011 til rundt 2018, deretter 850 mg. Fra sommeren 2022 tar jeg i tillegg Invokana. Jeg har nå fått konstatert mangel på B12, og får sprøyte hver tredje måned. Jeg har lest at metformin motarbeider B12, og dessuten at for mye metformin gir fare for demens. Jeg trodde metformin var ganske ufarlig. Mitt spørsmål er om jeg bør gå over til andre medisiner. Har følt meg tiltaksløs de siste årene, og synes at jeg mister ordene ofte, i øyeblikket. Ikke hukommelsestap, ei heller noe kognitivt problem.
Hilsen
mann i 70-åra
SVAR: Metformin kan hemme oppsugingen av vitaminet B12 fra tarmen, og derfor forårsake lave nivåer av vitamin B12. En måte å løse dette på, er å gi sprøyte (injeksjon) av B12 hver tredje måned, slik du får.
Metformin kan forårsake syreforgiftning som bivirkning hvis nivået av medikamentet i kroppen er altfor høyt. Dette kan f.eks. skje ved nyresvikt. Dette er noe legen skal passe på at ikke skjer, og da er metformin et trygt medikament som gir få problemer.
Det er ikke slik at metformin gir demens, men langvarig diabetes kan øke risikoen noe. Når det gjelder din tiltaksløshet, høres det ut som noe som kan undersøkes nær-
SPØRSMÅL: Alle sier at det er masse karbohydrater i smeltet ost, men hvordan er det mulig når det ikke er karbohydrater i ost? Det er karbohydrater i topping og pizzaost, men ikke i vanlig ost? Hvordan kan det plutselig bli karbohydrater i vanlig ost som smelter?
Hilsen ung kvinne med diabetes type 1
SVAR: Hei, og takk for godt spørsmål. Det er helt riktig som du sier at det ikke er karbohydrater i vanlig hvitost,
og den dukker heller ikke plutselig opp ved smelting. Det som trolig skjer – og som mange merker på blodsukkeret – er at karbohydratene i det man har osten på/ sammen med (pizzabunn, brødskive osv.) blir mer tilgjengelig for opptak ved oppvarmning. Dette gjør at blodsukkeret påvirkes i større grad en ellers av et tilsvarende, kaldt måltid. Håper dette var oppklarende.
Vennlig hilsen
Ragnhild Gjevre
mere. Jeg tviler på at metformin er årsaken. Invokana kan forårsake forstyrrelser i væskebalansen og lavt blodtrykk, og dermed påvirke allmenntilstanden. Det finnes imidlertid svært mange andre årsaker. Jeg foreslår at du tar en gjennomgang av dette hos legen din for å se om noe kan gjøres. Lykke til!
Vennlig hilsen Kristian Furuseth
SPØRSMÅL: Hva er maks antall enheter som man kan ta av Insulatard og NovoRapid?
Hilsen nysgjerrig
SVAR: Hei, det er et spørsmål som er vanskelig å svare på, omtrent som å måle lengden på en strikk. Det finnes ingen opplest og vedtatt maksgrense: Jeg har hatt pasienter som bruker opptil 1000 enheter insulin i døgnet for å oppnå god blodsukkerkontroll, og jeg har pasienter som merker stor forskjell på 1 vs. 2 enheter insulin. Det må styres etter blodsukkermål, rett og slett.
Vennlig hilsen
Ragnar Martin Joakimsen
Spør diabetessykepleieren eller legen din om du kan få et Omnipod DASH® kit, som inneholder en nålfri, ikke-fungerende pod til å teste hjemme.
Opplev friheten m ed Omnipod DASH® insulinpumpe
Kontakt diabetessykepleieren eller legen din for å høre om Omnipod DASH® kan hjelpe deg i din diabetesbehandling.
Problemfri: Består av kun to deler: pod og PDM
Les mer på: diabetesinfucare.com
*Omnipod DASH brukerhåndbok
NordicInfu Care AB er distributør av Omnipod og Omnipod DASH i Norden. ©2022 Insulet Corporation. Produsent Omnipod, Omnipod-logoen, DASH og DASH-logoen er varemerker eller registrerte varemerker som tilhører Insulet Corporation i USA eller jurisdiksjoner. Med enerett. Insulet Netherlands BV, Stadsplateau 7, 3521 AZ Utrecht, Nederland. www.myomnipod.com
Det ble både god mat, mimring og gode samtaler da Diabetesforbundets tre æresmedlemmer møttes til lunsj.
TEKST TORIL HAUGENDette må vi gjøre oftere, sier Sindre Børke og Jon Haug. Det var etter lange og gode samtaler om utvikling av den organisasjonen de er så glade i, og av diabetesomsorgen, i den tida de har vært med. – Når jeg ser dere, blir jeg stolt av å være en av seks æresmedlemmer gjennom Diabetesforbundets virke i over 70 år, sier Bjørnar Allgot.
Diabetesforbundet har i dag tre æresmedlemmer. Sindre Børke (æresmedlem siden 2003), Jon Haug (2009) og Bjørnar Allgot (2021). Sindre har hatt diabetes over 60 år, Bjørnar i over 50 og Jon har hatt diabetes i hodet og hjertet like lenge, men ikke selve sykdommen.
De tre æresmedlemmene møttes til en lang lunsj i Helsedirektoratet på Storo i Oslo i desember. Helsedirektoratet er den nye arbeidsplassen til Bjørnar Allgot. Her er han rådgiver. Allgot var tidligere generalsekretær i Diabetesforbundet gjennom 30 år. Jon Haug er psykolog og Diabetesforbundets psykologiske medarbeider gjennom mange år. Han er fremdeles aktiv og en meget attraktiv foredragsholder rundt omkring i Diabetesforbun-
det. Og han praktiserer enda som psykolog. Sindre Børke har vært tillitsvalgt siden tidlig på 80-tallet. Han var med i sentralstyret første gang fra 1988, nestleder fra 1991 til 1994. Senere var han forbundsleder fra 1997 til 2003, og igjen fra 2009 til 2012. Han arbeidet i Statistisk Sentralbyrå.
– Vi snakket om utviklingen vi hadde vært med på, fra lydighet til selvstendighet, fra kun pasientorganisasjon til diabetesorganisasjon, utviklingen av diabetsnettverk i Norge (alle ulike faggrupper innen diabetes), fra nesten usynlig til synlig sykdom og organisasjon, og ikke minst om sammenhengen mellom kropp
og sinn, sier Sindre.
Jon Haug planlegger en ny bok, og han ba om innspill fra de to andre til denne. Det ble en livlig diskusjon om livets mange faser og utfordringer.
ØNSKER SEG SENIORKLUBB
– Diabetesforbundet bør ha en seniorklubb, sier Jon Haug.
– Nå er det mange forskere, klinikere og tidligere sentrale personer som blir seniorer. Vi antar at det blant seniorene finnes andre enn æresmedlemmene som vil sette pris på en arena for mimring og meningsutveksling
Forbundsnytt kommer ut fem ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.
Neste frist for innlevering av stoff: 24. mai
Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen
Diabetesforbundet Vestfold og Telemark har inngått et samarbeid med Blindeforbundet. Begge fylkeslag inviterer nå til kveldsforedrag med søkelys på diabetes og øyehelse.
De fire foredragene er fordelt på vår og høst, det første går av stabelen allerede 12. april i Larvik. Deretter Holmestrand 3. mai, Sandefjord 6. september og Tønsberg 20. september.
Per Werner Larsen er primus motor bak arrangementene. Han sitter i fylkesstyret for både Diabetesforbundet og Blindeforbundet, og har selv hatt diabetes type 1 i snart 70 år. Som følge av øyekomplikasjoner begynte han med laserbehandling allerede i 1975, og er i dag svært svaksynt. Han mener derfor det er viktig at også unge blir godt informert om diabetes og øyehelse.
SOM EN SVIDD GRANDIOSA
− Det å prate med unge om senkomplikasjoner, er som å banne i kjerka. Men det er viktig å gi god informasjon om hvor viktig det er å sjekke øynene, og det er viktig å formidle at behandlingsregimet er så mye bedre i dag enn før. Men til tross for et godt regime, ser vi allikevel fortsatt unge ned i 30−40-årsalderen som får synsproblemer som følge av diabetes, sier Larsen.
Larsen forteller at kurskveldene vil inneholde både faglig tyngde og god bevertning:
− Blindeforbundets forskningssjef Inga Britt Kjellevold Haugen og en foredragsholder fra Adaptor Hjelpemidler vil lose oss gjennom de tre timene hver kveld varer, hvor de blant annet vil gå gjennom behandling og nye metoder, servering er selvsagt inkludert.
Diabetesforbundets og Blindeforbundets fylkeslag har hver seg bevilget 30 000 kroner til arrangementene, slik at det vil la seg gjennomføre med dyktige foredragsholdere i gode lokaler. På alle fire arrangementer stiller også Diabetesforbundets lokallag som medarrangør.
Tilbudet er gratis for alle som vil komme, men med påmeldingsfrist. Følg med på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no for oppdatering rundt sted og påmelding.
basert på det gode fellesskapet Diabetesforbundet har vært for oss. Kanskje har seniorene også kompetanse som vi kan dyrke og bringe videre til nye aktører innen forskning og utvikling av diabetesfeltet.
Så drar Sindre hjem til Kongsvinger, Jon til Sørum og Bjørnar opp til 6. etasje i Helsedirektoratet. Hver til sitt, men alltid med samme, store interesse for et bedre liv for alle med diabetes.
− Øyebunnen min ser jo ut som en svidd pizza Grandiosa etter all behandlingen, så det er viktig at vi gamlingene baner litt vei for de unge, slik at færrest mulig slipper å oppleve lignende, understreker han.
VIKTIG: − Det er viktig å gi god informasjon om hvor viktig det er å sjekke øynene, sier primus motor Per Werner Larsen.
Foto: Privat
SOSIALT OG FAGLIG TREFF:
50 barn og deres foreldre møttes til barne- og ungdomshelg på Pers hotell på Gol i september i fjor. Spente barn, ungdom og voksne dro oppover i forventing om å treffe andre som er i samme situasjon.
TEKST: BODIL ØSTLI, DIABETESFORBUNDET VIKEN
De fleste som deltok var mellom 7 og 11 år, men det var også med noen som var litt eldre.
Med foresatte og representanter fra Diabetesforbundet Viken var det til sammen 100 deltakere.
Fredagen startet med felles middag for alle sammen. Nydelig mat ble servert, flere hadde en ganske lang vei for å komme til hotellet. Viken er et stort og langstrakt fylke.
Lørdag morgen startet med at Cathrine Juul, BFU-kontakt i Diabetesforbundet Viken, ønsket velkommen. Hun har stått ansvarlig for dette arrangementet.
Først ute var diabetessykepleier Wenche Fløysand som jobber i nærmiljøet der oppe. Hun hadde dialog med barna som var veldig engasjert i praten. Etter en times tid ble barn og foreldre delt.
Foreldrene hadde dialog med diabetessykepleieren, og ble etter hvert også satt i grupper etter alder på barna. Praten gikk lett i gruppene. Vi hadde også en stand fra Medtronic.
SOSIALE AKTIVITETER
Barna ble med på bowling, noe som var veldig populært. De største barna fikk være med på Escape Room.
Anne-Grete Skjellanger har valgt å si opp sin stilling som generalsekretær i Diabetesforbundet. Skjellanger hadde sin siste arbeidsdag som leder for sekretariatet 28. februar.
Anne-Grete Skjellanger tok over som generalsekretær i august 2021 da Bjørnar Allgot pensjonerte seg etter 29 år som generalsekretær.
Forbundsleder Cecilie Waagan Roksvåg blir nå fungerende generalsekretær på ubestemt tid inntil en ny generalsekretær er på plass. Hun går med det inn i rollen som daglig leder for sekretariatet, og vil lede Diabetesforbundets arbeid sentralt.
Roksvåg ble valgt til leder av Diabetesforbundet ved landsmøtet i november 2021 etter å ha vært lokallagsleder i 21 år, og fylkesleder i Møre og Romsdal i sju år.
Det er lenge siden det sist var noen samling. Og noen av disse barna har fått diabetes under pandemi. Derfor var denne samlingen mest basert på sosiale aktiviteter for å kunne bygge vennskap og utveksle erfaringer.
Denne lørdagen var det fårefestival på Gol. Så det var mange aktiviteter med sauer, boder, brannvesen etc. Så midt på dagen hadde vi litt tid til å se hva Gol kunne by på.
Vi hadde også en aktivitetsløype med forskjellige spørsmål og aktiviteter. Etterpå var det quiz for hele familien. Dagen ble avsluttet med disco på hotellet. Da hadde vi hatt program i tolv timer.
GÅR AV: Anne-Grete Skjellanger (t.h.) fratrer stillingen som generalsekretær, og forbundsleder Cecilie Roksvåg blir fungerende i en overgangsperiode.
Foto: Erik M. Sundt
Da har alle lokal- og fylkeslag avholdt sine årsmøter. Både sentralstyret, Ungdiabetes og sekretariatet har vært representert på de fleste av fylkesårsmøtene. Det er motiverende å møte så mange dyktige tillitsvalgte som deler av sine erfaringer og inspirerer hverandre. Vi har utvilsomt et veldig levende forbund, der lokallagene arrangerer spennende aktiviteter gjennom hele året. Det er også veldig fint å høre at de fleste lokallag planlegger aktivitet rundt webinarene som skal sendes fra sekretariatet gjennom året. Det er første gang vi gir dette tilbudet, så det er godt å høre at så mange ønsker å benytte seg av dette.
Et av temaene vi snakket om på fylkesårs møtene er likepersoner. Fremover skal vi ha mye fokus på å utdanne flere likepersoner i Diabetesforbundet. Det betyr at flere, både tillitsvalgte og frivillige, skal få tilbud om kurs for å bli en «godkjent» likeperson. Like personsaktiviteter er jo kjernen av det vi dri
ver med i organisasjonen vår. Tidligere har vi fokusert på èn-til-èn-samtaler i våre likepersonskurs. Fremover vil vi bygge om kursene til å også omfatte gruppeaktiviteter, som for eksempel motivasjonsgrupper og samtalegrupper. Vi håper også å utdanne flere yngre likepersoner, noe som forhåpentligvis gjør det enklere å få med medlemmene under 40 år på våre aktiviteter. Vi vet at dette er ei vanskelig gruppe å nå, så her er det store muligheter.
En stor takk til dere alle for det viktige
Et kosttilskudd som hevdet å kunne «kurere diabetes type 1 og 2» satte sinnene i kok hos mange. Etter TV 2- sak og massiv kritikk, har aktørene som solgte produktet forduftet.
TEKST SILJE HERBRO LANDSVERKMed jevne mellomrom dukker det opp produkter som hevder å kunne utrette mirakler. De underbygges gjerne av markedsføring som spiller på håp og drømmer, og i liten eller ingen grad har vitenskapelig dokumentert effekt.
Med internett og sosiale medier kan slik markedsføring spre seg fort. Dette var tilfellet da Astragalus Club reklamerte for kosttilskuddet Gymnema Sylvestre. På sin da åpne Facebook-side og gjennom betalte innlegg på Facebook, hevdet de at kosttilskuddet «kurerer diabetes 1 og diabetes 2», fordi det «regenererer betacellene i bukspyttkjertelen og dermed reparerer den».
Flere ble opprørte, deriblant influenser Sara Emilie Tandberg som delte et innlegg på sin Instagram-konto der hun kritiserte denne formen for markedsføring. TV 2 hjelper deg snappet opp Tandbergs innlegg og lagde en større sak der Diabetesforbundet uttalte seg.
– En slik type markedsføring kan i ytterste konsekvens være livsfarlig. Med diabetes type 1 må du tilføre kroppen insulin for å overleve. Å bytte ut insulin med et kosttilskudd uten vitenskapelig dokumentert effekt, er livstruende, sier kommunikasjonssjef Silje Herbro Landsverk til TV 2.
Også Forbrukertilsynet mener at det er alvorlig at det markedsføres at produkter har en effekt på alvorlig sykdom uten å kunne dokumentere det.
– Særlig er syke og sårbare utsatte for en slik type markedsføring. Dersom påstandene i markedsføringen ikke kan dokumenteres, vil den kunne anses som villedende, uttaler underdirektør i Forbrukertilsynet, Marit Evensen i TV 2-saken.
Astragalus Club, som står bak markedsføringen, uttaler via sin talsperson «Iva» at de mener saken er blåst opp. Hun sier også at de aldri har hevdet at man skal bytte ut insulin med en urt.
– Det vi sier er at enkelte urter kan gjøre at man kan redusere bruken av insulin og kanskje også bli helt uavhengig av den.
Videre skriver «Iva» at de ikke driver noe firma, eller markedsføring, men at de «stort sett bare selger til eget forbruk». Hun legger imidlertid til at «Noen ganger har vi litt ekstra og da lager vi en post og legger ut i gruppa. Det vi eventuelt får inn, går til å bestille mer varer».
«Iva» fra Astragalus Club hevder at de støtter seg på forskning publisert på PubMed og WebMB, men at de tar selvkritikk for å love litt mye i kommunikasjonen.
– I ettertid er det kanskje feil å bruke ordet «kurerer», det er ofte snakk om en betydelig remisjon over tid, sier Iva til TV 2.
15. mars ble Facebook-siden til Astragalus Club utilgjengelig. Så kanskje var det ikke slik at all PR er god PR.
PROVOSERT: Influenser Sara Emilie Tandberg er blant dem som gikk hardt ut mot Astragalus Club som hevdet at en av deres produkter kunne kurere diabetes. Foto: Skjermdump TV 2.no
UTILGJENGELIG: Dette er meldingen vi fikk da vi søkte på Astragalus Club 15. mars.
Mars måned er tid for fylkesårsmøter, og i år var intet unntak. I skrivende stund har ni av elleve fylker gjennomført sine årsmøter. Vi er svært glade for at vi fortsatt beholder mange av de dyktige og engasjerte tillitsvalgte som legger ned en formidabel innsats for diabetessaken, og tar med kunnskap videre. Det er også gledelig å se at nye tillitsvalgte finner veien inn i fylkesstyrene og ønsker å engasjere seg på dette nivået.
Noen av oss i sekretariatet har vært heldige og fått lov til å delta på noen av fylkesårsmøtene. Det har vært så fint å få høre om all den gode jobben som gjøres i både lokal- og fylkeslag rundt omkring. Vi blir både imponerte og stolte av all innsats og engasjement vi møter.
I år har sekretariatets bidrag på fylkesårsmøtene handlet om medlemsverving, likepersonsaktiviteter og rekruttering av nye likepersoner. Vi takker for mange gode innspill fra dere som faktisk kjenner på hva som fungerer i møtet med potensielle nye medlemmer, og håper dere fortsetter å komme med innspill også fremover. Sammen med dere frivillige og tillitsvalgte blir Diabetesforbundet den beste utgaven av seg selv.
Min diabeteshverdag gir en tryggere hverdag for beboerne på institusjon. Verktøyet er enkelt å bruke, og gir helsepersonell mulighet til å tilpasse behandlingen til hver enkelt.
Les mer og bestill Min diabeteshverdag gratis på diabetes.no/nettbutikk
Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet
For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.
Husk: for at arrangementer skal komme med i neste utgave, må de være registrert i nettkalenderen på diabetes.no innen 24. mai.
Leder Bernt Ivar OlsenKristiansen 917 27 906 tf@diabetes.no
Alta og omegn
Leder Ingvar Hauge. 977 22 902 ingvar.hauge@diabetes.no Balsfjord og Malangen
Leder Eva Nyrum. 902 21 438 eva.nyrum@hotmail.no
Hammerfest og omegn
Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no
Harstad og omland
Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588 ritaha59@online.no
Lyngen og Storfjord
Leder Ture Nilsen. 990 34 468 tnilsen9@gmail.com
Midt-Troms
Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139 kjelljar@online.no
Nordkapp
Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442 u-thom@infranord.no
Nord-Troms
Leder Birger Johnsen. 959 71 496 birger.johnsen@nordtroms.net
Porsanger og Karasjok
Leder Evy Einarsen. 909 98 674 evyein@gmail.com
Sør-Varanger
Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389 pekaglud@online.no
Tromsø og omland
Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470 slaatbraten@gmail.com
Leder
Johnny Snapa 926 55 910 nordland@diabetes.no
Bodø og omegn
Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004 ekj1962@gmail.com
Lødingen og omegn
Leder Grete Pettersen. 907 72 229 grete.pe@online.no
Narvik og omegn
Leder Wenche Bolle. 992 42 450 solbolle@hotmail.com
Nesna, Lurøy og Træna
Leder Elisabeth Rikheim. 472 31 324 elisabeth.rikheim@gmail.com
Rana
Leder Martin Kaspersen 915 26 858 mart-kas@online.no
Sør-Helgeland
Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com
Vefsn og omegn
Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732 kjelteig@online.no
Vesterålen
Leder Paul Daljord. 913 61 937 vesteralen@diabetes.no
Vest-Lofoten
Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108 vestlofoten@diabete
Leder Britt Wenche Berg 986 77 109 troendelag@diabetes.no
Grong og Snåsa
Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752 rwa@ronnywollert.no
Holtålen, Os og Røros
Leder Gunnar Berg. 926 51 270 andaberg@roros.net
Levanger og omegn
Leder Per Arne Berg 915 27 227 parne.b@gmail.com
Namsos og omegn
Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no
Orkland
Leder Astrid Kjøren. 468 52 427 midtresortrondelag@diabetes.no
Steinkjer og omegn
Leder Åge Wågø. 905 47 180 age.wago@ntebb.no
Stjørdal og omegn
Leder Eivind Nysæther. 982 69 270 enysther@yahoo.no
Trondheim og omegn
Leder Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245 jeanette.grostad@gmail.com
Verdal
Leder Leif Haugan. 913 40 335 lemarhau@online.no
Ytre Namdal
Leder Åge Husby. 995 14 555 agehusby@hotmail.no
Forbundsleder
og fungerende generalsekretær
Cecilie Waagan Roksvåg cecilie.roksvaag@diabetes.no
414 36 720
Leder
Jonny Rønning 916 99 812 mr@diabetes.no
Kristiansund og omegn
Leder Synnøve Betten. 918 53 447 betten@live.no
Romsdal
Leder Anton Iversen. 909 96 091 post@antoniversen.no
Sykkylven og Stranda
Leder Frode Wærøy. 928 04 046 sykkylvenogstranda@diabetes.no
Søre Sunnmøre
Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462 rroyset@hotmail.com
Ålesund og omegn
Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297 i-roerh@online.no
Leder
Bente Margrethe Sannes 988 03 045
vestland@diabetes.no
Askøy
Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518 siv.karlsen@live.no
Bergen
Leder Tharsicah Almenningen. 948 24 441 tharsicah.almenningen@diabetes.no
Flora og Bremanger
Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784 thereselh@hotmail.com
Gloppen
Leder Venke Raad Larsen. 994 95 860 venkeraad@gmail.com
Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin. uio.no
23 03 45 87
Høyanger og omegn
Leder Vidar Myren. 913 11 283 myrenvidar@gmail.com
Kvam og Jondal
Leder Asle Skogly. 901 88 716 skogasl@online.no
Leikanger, Sogndal og Luster
Leder Siri Ringheim Heggenes. 415 30 981 siri.heggenes@gmail.com
Midthordland
Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798 ingjerd11@gmail.com
Nordfjord
Leder Liv-Sissel Dale. 918 74 868 livao@hotmail.com
Nordhordland
Leder Anders Namdal. 930 30 370 anders@melandgolf.no
Sunnhordland
Leder Ole Johan Jensen. 404 82 448 olejohan.jensen@hotmail.com
Voss og omland
Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358 voss@diabetes.no
Øygarden
Leder Øystein Strømø. 907 65 281 oystein.stromo@gmail.com
Leder
Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no
Haugesund og omegn
Leder Wibecke K Holst. 997 76 858 wkholst@online.no
Jæren
Leder Oddvar Haaland. 489 93 884
oddvar.haaland@kleppnett.no Sandnes, Gjesdal og Sola
Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658 leif-bjarne.undem@moelven.no
Stavanger og omegn
Leder Anne Hinna. 415 67 818 annehinna@outlook.com
Strand, Forsand og Hjelmeland
Leder May Helen Olsen. 920 62 748 mayhelenolsen3@gmail.com
• 19. april 19−21. Temamøte i samarbeid med revmatikerforeningen. Sanitetens lokaler på Jørpeland. Kontakt: Marit Karin Auestad, mari-aue@online.no
Leder Bettina Søby Andersen 917 05 692 agder@diabetes.no
Iveland, Evje og Hornnes
Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932 trond-stevenfrimanslund@hotmail.no
Kristiansand
Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no
Lindesnes og omegn
Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com
• 20. april 19–21. Hvordan bli en bedre utgave av deg selv. Mandal videregående skole, kantina. Kontakt: Lena Olava Kvelland, lindesnes@diabetes.no
Lister
Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954 niare@online.no
Vennesla
Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208 gaustadbjorg@gmail.com
Øst i Agder
Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042 stale.sjaavaag@gmail.com
Leder Wibekke Haugen Hansen 922 80 441 vt@diabetes.no
• 12. april 18−21
Informasjonsmøte om diabetes, øyehelse og hjelpemidler. Bøkesenteret, Larvik. Påmeldingsfrist utgått.
• 03. mai 18−21. Informasjonsmøte om diabetes, øyehelse og hjelpemidler. Holmestrand Fjordhotell. Påmeldingsfrist
19. april.
Grenland
Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273 ingokje@live.no
Horten og Nordre Vestfold
Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612 hortenognordrevestfold@diabetes.no
Kragerø og omegn
Leder Helge Uberg. 913 12 079 uberghelge@gmail.com
Larvik
Leder Line Engelstad Jacobsen. 982 53 310 line.engelstad@larvik.kommune.no
Notodden og omegn
Leder Henrik Bakke. 906 14 454 hebakke@hotmail.no
Sandefjord
Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169 oeikrist@outlook.com
Stokke
Leder Terje Bremseth 922 52 632 terje.øbremseth@sf-nett.no
Tønsberg og omegn
Leder Anne Britt Damman. 984 21 379 annebrittdamman@hotmail.com
Barn og unge i Vestfold
Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707 tkirkhus@hotmail.com
Innlandet
Leder
Karianne Valldal 959 61 099 innlandet@diabetes.no
Brumunddal
Leder Tove Johansen Rogndokken. 905 87 729 t75johansen@hotmail.com
Elverum og omegn
Leder Reidun Nielsen. 979 53 486 reidunnielsen2020@gmail.com
Gjøvik/Toten
Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674 heidi.konstanse@bybrua.net
Hadeland
Leder Øyvind Dammen 482 07 280 dammen@live.no
Hamar og omland
Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167 elsekarinford@gmail.com
Kongsvinger og Eidskog
Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940 bentebentegjerstadmoen56@outlook.com
• 06. mai 12−15. Stand på Kongssenteret.
• 08. juni 18−21. Temamøte med diabetessykepleier Kirsti Fagerli. Auditoriet i 6. etasje, Kongsvinger sykehus.
Land
Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795 bnystuen@bbnett.no
Lillehammer
Leder Solvor Selenius. 480 68 963 solvor2@outlook.com
Midt-Gudbrandsdal
Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231 oledahle@bbnett.no
Midt-Østerdal
Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209 anneliseskaret@yahoo.no
Nord-Østerdal
Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317 havardh@snikende.com
Odal
Leder Tommy Brattbo. 909 63 694 tommybrattbo@hotmail.com
Solør
Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148 rolfiottolie@gmail.com
Valdres
Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198 sivmslet@gmail.com
Leder May Kværnstuen 416 32 423 viken@diabetes.no
Asker og Bærum
Leder Ellen Katrine Fjell 986 50 251 ellen.fjell@gmail.com
Follo
Leder Unni Kleppan. 917 21 843 follo@diabetes.no
Fredrikstad og omegn
Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980 anne.g-l@jpharo.net
• 11. april 19−21. Kaffeprat. St. Croixhuset.
• 02. mai 19−21. Kaffeprat. St. Croix-huset. Halden og omegn
Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557 reidun.r.a@dukamail.no
Hallingdal
Leder Terje Lyseth. 951 62 034 terje.lyseth@e-co.no
Indre Østfold
Leder Line Borgås Karlsen. 402 49 152 lineborgaashagen@gmail.com
Kongsberg
Leder Ingar Storholt. 982 63 743 ingar.storholt@elite.as
Lier-Drammen
Leder May Kværnstuen. 416 32 423 lier@diabetes.no
• 05. juni 18−21. Sommerarrangement. Omvisning ved Norsk Samferdselshistorisk Senter, middag på Grand Hotel. Kontakt: Ingeborg Stensli, ingeborg.stensli@usn.no
Modum
Leder Svein Grøterud. 971 74 480 svegr@online.no
Moss og omegn
Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com
Nedre Romerike
Leder Cathrine Juul. 469 25 322 cathrine.juul@iss.no
Trond Geir Jenssen
t.g.jenssen@medisin.uio.no
23 07 18 07
psykologjonhaug@gmail.com
63 82 45 31
Ringerike
Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340 ingeborg.stensli@usn.no
• 08. mai 18:30−20. Temamøte, kosthold og frisklivssentralen. Kjelleren i Adventkirken, Telegrafalleen 3, Hønefoss. Kontakt: Ingeborg Stensli, ingeborg. stensli@usn.no
• 10. mai 18−20. Motivasjonsgruppa starter opp sesongen. Kontakt: ingeborg. stensli@usn.no
• 05. juni 18−21. Sommerarrangement. Omvisning ved Norsk Samferdselshistorisk Senter, middag på Grand Hotel. Kontakt: Ingeborg Stensli, ingeborg.stensli@usn.no
Sarpsborg og omegn
Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692 marit.heiberg56@gmail.com
• 09. mai kl. 18. Temamøte for lokallag i Østfold. Nylende grendehus, Rolvsøy. Kontakt: Marit Østli Heiberg, 911 06 692, marit.heiberg56@gmail.com
• 11. juni 09−17. Årlig tur til Tusenfryd. Påmelding kommer. Kontakt: marit. heiberg56@gmail.com
Sigdal og Krødsherad
Leder Lars Foss. 926 17 096 laf2@online.no
Øvre Eiker
Leder Arve Fjeld 414 70 340 arve@fjeldblomster.no
Øvre Numedal
Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105 gunvort.thorsrud@gmail.com
Øvre Romerike
Leder Vigdis Elisabeth Karlsen. 900 93 689 vigdistangen1957@gmail.com
• 18. april 17−21. Diabetisk slitenhet v/ psykolog Jon Haug. Gladbakk Aktivitetssenter, Råholt. Kontakt: Vibeke Narmo, viben@online.no
Østre Romerike
Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189 annfjell@hotmail.com
Oslo
ninski@nfk.no
Tlf: 971 28 840
Leder
Britt Martha Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no
Oslo Vest
Leder Britt Martha Henne. 916 28 693 oslovest@diabetes.no
Oslo Øst
Leder Bjørn Andresen. 905 07 395 bjorn.andresen@jansaugen.no
Barn og unge i Oslo
Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403 beate@bbglede.no
Ungdiabetes nasjonalt
• 14.−16. april. Ledertrening for unge. Gardermoen. Mer informasjon kommer. Diabetesforbundet nasjonalt
• 14.−16. april. Lederforum. Gardermoen. Kontakt: martin.henriksen@diabetes.no
• 25.−27. april. Diabetesforum 2023. Clarion Hotel & Congress Airport, Gardermoen.
Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold.
Se mer på diabetes.no/kosthold
I Diabetikeren nr. 3 1973 får skjerfbrukerne gjennomgå med skremsel og knallhard disiplin.
De lange, flagrende skjerfene som er så moderne nå for tiden, kan utsette folk for alvorlige farer når de minst venter det. Sykehusene rapporterer stadig om slike «langskjerftilfeller» med dødelig utgang, eller med svære skader.
(…) En tenåring fikk stygge ansiktsskader da skjerfet hennes kom inn i drivhjulet på en skiheis og trakk henne inn i maskinhuset. En annen fikk svære sår i ansiktet da hennes skjerf tullet seg inn i motoren på motorsykkelen idet hun bøyde seg over for å undersøke den.
(…) Skader og dødsfall kunne vært unngått hvis folk ikke brukte så lange skjerf, eller i alle fall hadde vett nok til å putte de dinglende endene innenfor klærne. I nærheten av roterende maskiner burde alle løse klesplagg være strengt forbudt.
Vi med diabetes er som de fleste andre − helt unike, livsglade, sårbare, rettferdighetssøkende, fordomsfrie, fordomsfulle, og med snåle puteavtrykk i fjeset når vi våkner. Det er slike ting som gjør oss til mennesker. De aller fleste av oss blir på forskjellig vis, nå og da, utsatt for uvitenhet og fordommer, og vi utsetter andre for det. Det er prisen å betale for å være unik, og for å aldri bli ferdig utlært som menneske.
Jeg kan leve godt med andres uvitenhet, for det gir meg anledning til å møte folks nysgjerrighet med egenkunnskap. Jeg kan også leve godt med andres fordommer, for det minner meg på hvor deilig smaken av toleranse er. Men jeg er også glad i å slå tilbake, og lar sjelden muligheten gå fra meg hvis jeg har god grunn. En ydmyket primats privilegium.
Det er når fordommene kommer fra folk som skal vite bedre, at det blir skikkelig problematisk. Det er når konstitusjonelle stafylokokker som strukturell rasisme, seksuell trakassering, aldersdiskriminering og andre rettighetsbrudd får florere vilt, at vi med faen så god grunn skal si ifra. Vi skal og bør reagere når de som har en plikt til å vite bedre, ikke gjør det.
En av disse rettighetene er å kunne ferdes fritt, uten å bli diskriminert og mistenkeliggjort av autoriteter som kun har som oppgave å sørge for folks trygghet.
Det er februar i en midtnorsk by. En bitende kald dag våkner til yrende varmt kveldsliv, og vennegjengen er ute for å hygge seg. En av dem, en ung kvinne, får plutselig ikke slippe inn igjen på utestedet de besøker. Hvorfor? Jo, fordi hun har med seg insulinpenn! En av vekterne nekter henne inngang da han mistenker at insulinpennen han finner i veska hennes kanskje kan være heroinsprøyte eller noe, ei sånn ei med høyteknologisk display og minnefunksjon, liksom. Eller enda verre, kanskje et terrorvåpen med fancy legemiddelfirmalogo. Det hjelper ikke med gjentatte forklaringer på at hun har diabetes type 1. I tillegg kliner vekteren til med et absurd krav om at hun må ringe politiet for å skaffe bevis på at
hun har diabetes. Et bevis som allerede ligger foran ham på sølvfat! Hallo?
En av de andre vaktene skjønner at dette kanskje ikke er helt etter boka, og unnskylder seg isteden med at «Dessverre, det er fullt!». Etter å ha blitt såpass ydmyket og mistenkeliggjort, vil hun bare dra hjem. Det er dessuten blitt ganske kaldt igjen nå, i hvert fall i fest-sjela.
De modige vekterne er kanskje stolte over bragden, men det er ikke godt å vite hva slags katastrofe de mener å ha avverget. Vakter og vekteres oppdrag er tross alt å ivareta rettssikkerheten til de som kommer i kontakt med dem, ikke innskrenke den. Og om de fulgte med under utdannelsen, burde de fått med seg at trakassering og direkte diskriminering er forbudt ved lov, også når det gjelder funksjonsnedsettelse.
Jeg ble litt nysgjerrig på hva politiet selv mener om denne brøleren, så jeg ringte Oslo politidistrikt og la fram historien. Fyren i andre enden ble mildt sagt sjokkert, han hadde aldri hadde hørt om noe lignende – men kunne bekrefte at vakthold på utesteder aldri har noe med å avvise mennesker fordi de har med seg livsnødvendige medisiner. – Dette utestedet burde absolutt ta en alvorsprat med vaktene sine, mente han.
Skulle jeg ønske jeg visste hvilket utested fadesen skjedde på? Kanskje, men jeg er nok også glad jeg ikke vet. Jeg er kanskje for sårbar, rettferdighetssøkende og fordomsfull til å gjøre annet enn å legge stedet for offentlig hat og fraråde alle å besøke det. Dessuten blir jeg aldri helt utlært som menneske, jeg er redd jeg i et svakt, fuktig øyeblikk ville prøvd å sette snåle puteavtrykk i fjeset på vekteren som diskriminerte henne, så han våkner.
Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:
Erling Askautrud
Egil N. Sund
Knut Hanselmann
Finn Fyllingslid
Per Haukåssveen
Marit Solbjørg Aalen
Øyvin Ulvedal
Stein Kåre Sletten
Ingrid Hauge
Magnus Heum Karlsen og Elin
Rebecka Minkkinen Peiponen er sykepleiere på Diabeteslinjen. I vår har de holdt flere foredrag for å spre kunnskap om diabetes.
– Vi er glade for at vi på Diabeteslinjen kan være med på å spre kunnskap om diabetes, sier leder Gry Lillejordet.
Elin Rebecka Minkkinen Peiponen holdt i februar et to timer langt foredrag for bachelorstudenter i Helsepsykologi på Høyskolen Kristiania. Tema var «psykologisk behandling og hjelp til selvregulering av diabetes».
Hennes kollega Magnus Heum Karlsen har holdt foredrag for ansatte ved sykehjem og i hjemmesykepleie i Holmestrand, forening for optikere nasjonalt, Urtehagen videregående skole og Blindeforbundet.
BRUKE SPADEN SIST, MEN IKKE MINST
DIKTEKUNST
VÆRE I BESITTELSE AV
MÅNEFASE METALL
VÆRE I OMLØP SVIMETE
ENDA EN GANG
FORGUDE KAPRE
NETTVERK
PUBLISITET SPINKLE ØNSKER SKJÆRE OPP
Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo
Ønsker du å gi en gave eller donasjon til diabetesforskning eller opplæring?
Benytt bankgiro 7058.05.09035.
Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.
TROLLDOMSKRAFT
MOTTA
OPPMODE
SOLID UTDANNET
SPEIDE STORSTUE
KJØKKENSYSSEL
TRASSIG KOMPLETT
GLØDENDE STEDVIS
DRESSERE SØKE STAT I USA
STILLEHAVSLAND
FORHINDRING
KORROSJONSSKADET
KROPPSLIG YTTERPUNKT
ELVEUTLØP VINNER
FESTEMIDDEL TOPPKORT
MARITIM
HARDHAUS
TURVEI KATEGORI
KJØTTMAT DRAM
UTENOM DET NEVNTE STERK, VELTRENT PERSON
GJENNOMTRENGENDE ENDEMORENE PÅLEGG
TANNLØS ASIATISK MYNTENHET
SITTE I SALEN YDMYKE
BEREGNENDE ½ DUSIN
MUSIKKTYPE STRØM
HANNDYR UFULLKOMMENHET
FÅR TIL LITE UTHUS
ELDRE, HØYTIDELIG DANS
Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no
Bli med i trekningen av en lommelykt.
Frist: 24. mai
Navn:
Adresse:
Liv Edel Langsjøen, Oppegård Randulf Elsås Stürtzel, Oslo
Karin Hermansen, Randaberg
Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.
1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet.
1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon. Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse.
1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.
1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.
1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert.
1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet.
Støtt kampen for et godt liv med diabetes. Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stott-oss
2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.
2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.
2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang tilinsulinpumper og sensorer.
2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris.
2021 - Norges første TV-sendte innsamlingsaksjon til inntekt for diabetesforskning.
Les mer på diabetes.no/100