«Her er alle helt like, ingen bryr seg om at du piper»
— jente (17)
Vil du bidra til at flere barn og unge med diabetes kan dra på sommerleir?
v og til er en millimeter nok» synger Anne Grete Preus. Etter å ha lest om mikrovalg i spalten Den psykologiske siden, kunne jeg ikke vært mer enig.
Psykologspesialist Ane WilhelmsenLangeland tar for seg et tema som treffer midt i nyttårsforsettene.
Alle har vi vært der. Etter to uker med julekos og hygge, kommer januar. Lang, mørk og full av umulige idealer. Nå skal det skje! Nå skal vi bli den perfekte utgaven av oss selv! Det skal spises sunt, det skal trenes og ikke minst skal vi alle være fulle av indre harmoni og likevekt.
Jeg tror alle – enten man har diabetes eller ei – har kjent på det umulige presset vi utsettes for, og hvilken vanvittig standard vi setter for oss selv. Og i januar pøses det mot oss fra alle kanter, med ulike dietter (hvor mange dietter finnes det egentlig, jeg bare lurer) og ulike treningsformer.
Men blir vi noe sunnere av det? Settes lista urealistisk høyt, ender man ofte opp med å falle av.
Det er her mikrovalgene kommer inn. I teksten på side 44 gir Ane WilhelmsenLangeland flere eksempler på små valg i
hverdagen, som samlet sett har stor effekt: Drikk vann i stedet for juice til frokost. Putt noen mandler i havregrøten for å gi frokosten litt mer fettinnhold, slik at insulinbehovet ikke øker så hurtig.
På vei til jobb kan du gå av bussen et busstopp for tidlig. Eller du kan parkere bilen lengre unna enn nødvendig. Øk tempoet mens du går i to minutter av gangen, slik at pulsen din øker og hjertet ditt må pumpe litt hardere. Gå trapper. Ta ti situps mens du ser nyhetene.
Alt er realistisk og lett å gjennomføre. Små ting, som i sum har stor effekt. Og som er enkelt å gjennomføre.
For, som Anne Grete Preus synger: «Lavt og lite har mere kraft enn mye, fullt og nok. Av og til, av og til er en millimeter nok».
PS: I denne utgaven av bladet får du tips til enkle øvelser du kan gjøre hjemme i stua, uten å sette av mye tid eller gå på treningsstudio. Og vi gir deg oppskriftene på middagsretter som er kjappe, sunne og enkle å lage i hverdagen. Begge er eksempler på gode mikrovalg.
Diabetes utgis av
Diabetes er et medlemsblad for personer som har diabetes og andre som er interessert i diabetes. Bladet utgis av Diabetesforbundet og redigeres etter Redaktørplakaten.
Diabetesforbundet, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo.
Besøksadresse: Østensjøveien 18. Telefon: 23 05 18 00.
E-post: post@diabetes.no
Redaktør: Toril Haugen, 958 99 757, toril.haugen@diabetes.no Journalist og korrekturleser: Atle Egil Knoff Glomstad atle.glomstad@diabetes.no
Annonser: Robin Hasle, 993 36 020, robin@hasleconsult.no
Abonnement/medlemsregister: Torhild Karlsen, 466 25 772, torhild.karlsen@diabetes.no
Medisinsk rådgiver: Torild Skrivarhaug, torild.skrivarhaug@medisin.uio.no
Årgang: 74, ISSN 1502-1424
Opplag: 29 707
Layout: Mediamania.no
Trykk: Ålgård Offset AS Illustrasjonsbilder: Getty Images/ Shutterstock
Toril Haugen NO -
Forsidefoto: Erik M. Sundt
Man kan ikke kurere diabetes type 1 ved hjelp av urter! Diabetes type 1 er en livslang sykdom som krever insulin selv når man ikke spiser for å overleve. unge pensjonist på Twitter
Opptil 15 % unge jenter med diabetes utvikler «diabulimi», en spiseforstyrrelse hvor du endrer medisindosene for å oppnå den «perfekte» kroppen. diabetesdaily.com
Trykksak
Algerie har begynt å produsere insulin. Dette vil kutte Algeries årlige utgifter på 425 millioner dollar på insulinimport. Africa Facts Zone på Twitter
Verdiene overføres til din smarttelefon1 minutt for minutt, slik at du vet når din glukose begynner å bli lav, og du kan handle raskere for å unngå lav glukose.
Verdens minste, tynneste2 og mest diskré3 sensor.
Neste generasjon av kontinuerlig glukosemålingssystem (CGM)
Min diabetes
SIDE 8
Kortnytt SIDE 10
Matnyttig SIDE 33
Den psykologiske siden SIDE 44
Finn formen SIDE 49
Diabeteslinjen SIDE 52
Forbundsnytt SIDE 56
Med ski, pulk og diabetes type 1 krysset Lars Andreas Melsæter Troms og Finnmark på tvers. På turen fant han både mening og mestring – og et fristed fra diabetesen.
SIDE 14
Livsviktig utstyr gir unødig mye avfall
Ett års bruk av CGM og insulinpumpe gir over ti kilo søppel per person.
Hvordan kan avfall fra diabetesutstyr håndteres best mulig?
SIDE 40
Enkle og gode ovnsretter
Å lage mat fra grunnen av trenger ikke være tidkrevende eller vanskelig. Her får du oppskriften på tre digge ovnsretter som både er kjappe å lage og smakfulle.
SIDE 33
I en hektisk hverdag så glemmer jeg fort å måle, og havner fort bakpå. Da kommer den dårlige samvittigheten over å ikke ta godt nok vare på meg selv.
LISE SKYDSRUD SIDE 9
Ved å vise deg selv kjærlig vennlighet, kan du også bygge din følelsesmessige motstandskraft, slik at du bedre kan takle fremtidig motgang.
SARA HAMMER SIDE 38
Kalender og kontakter SIDE 62
Litt på siden SIDE 66
Trening hjemme i stua
Synes du det er tungt å komme seg ut og trene? Marte Dyrnes viser deg åtte enkle øvelser du kan gjøre hjemme i stua – både styrke og kondisjon.
SIDE 49
Mikrovalg er et begrep som handler om alle de øyeblikkene i løpet av en dag, der det er potensial for å ta helsemessig gode valg.
ANE WILHELMSEN-LANGELAND SIDE 44
24/7 UTEN KALIBRERING~**
Vår mest avanserte insulinpumpe er blitt enda bedre
minimed™ 780g-systemet nå med guardian™ 4 sensor
minimed™ 780g-systemet er automatisert for enklere* å stabilisere glukosenivåer1,2,3 uten kalibrering** , og med 90% færre injeksjoner enn ved mdi†.
Fokuser på livet - ikke glukosenivåene
Se mer på www.medtronic-diabetes.no
~ Se bruksanvisningen - smartguard™ Brukerinteraksjoner er nødvendig.
* Sammenlignet med minimed 670g-systemet
** Blodsukkermåling (BS) er nødvendig når du går inn i smartguard™ Hvis glukosevarsler og cgm ikke stemmer med symptomene dine skal du bruke blodsukkermåler til behandlingsavgjørelser for din diabetes. Se bruksanvisningen - SmartGuard Brukerinteraksjoner er nødvendig.
† MDI (3 boluser og 1 basalinsulin pr dag) trenger 28 injeksjoner per uke vs. et slangesettbytte hver andre til tredje dag
41 ÅR. Servicekoordinator, gift og bosatt på Årnes. Har to egne barn, to bonusbarn og diabetes type 2.
BRUKER: Insulatard, Novorapid, Ozempic og Januvia.
SISTE HBA1C: 60 mmol/mol (7,6 %)
I 2009 fikk Lise svangerskapsdiabetes, og senere fikk hun diabetes type 2. Diabeteshverdagen kan by på både skam, stigma og avmakt, men barna gir motivasjon til selve livet – og det skal bli langt.
− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?
− I en hektisk hverdag så glemmer jeg fort å måle, og havner fort bakpå. Da kommer den dårlige samvittigheten over å ikke ta godt nok vare på meg selv. Også går jeg lei av alt som må huskes. Lei av å huske apotekbesøk, lei av å måtte dra to ganger fordi jeg trodde jeg hadde nok spisser, lei av å få beskjed om at resepten er tom. Sånne ting tar både tid og energi, men har blitt en del av hverdagen.
− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?
− Tidvis er det vanskelig. Da jeg ble lagt inn på sykehus i sommer med HbA1c på 99, kjente jeg mye på skam – at jeg skuffer barna mine, mannen min og faren min. Jeg hadde jo kunnet unngå det om jeg hadde tatt tak i ting.
I starten var det nok verre. Jeg ønsket ingen oppmerksomhet rundt diabetesen. Jeg gikk gravid med mitt første barn, og brått ble det fokus på inntak av mat, medisinering, og ikke minst bekymring rundt hvor stort barnet i magen kom til å bli.
− Hvor åpen og synlig er du?
− Jeg har ingen vanskeligheter med å fortelle at jeg har diabetes eller ta insulin offentlig. Om noen har problemer med at jeg tar insulin, så er det deres problem.
− Hva motiverer deg?
− Barna mine! Jeg vil være til stede i deres liv i mange år fremover. Jeg vil oppleve å bli bestemor og bli gammel med familien min. Jeg mistet selv min mor som ung voksen, og vil gjøre alt jeg kan for å unngå at barna mine skal oppleve dette.
− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?
− Man blir ekstremt bevisst, men det betyr ikke at man har
full kontroll. Jeg er klar over alt jeg spiser, hvert eneste måltid eller mellommåltid tenkes igjennom på et eller annet vis.
Jeg har kanskje også fått et litt problematisk forhold til mat. Ozempicen gjør at jeg ikke føler så mye på sult lenger, så jeg har hatt problemer med å få i meg særlig frokost.
− Hva med fysisk aktivitet?
− Her ligger også en del av skammen. Jeg har ikke tid til aktivitet i hverdagen. Det er full jobb, totalt fire barn som skal på sine aktiviteter, og i tillegg til diabetesen er jeg ofte satt ut av kronisk migrene. Så når kvelden kommer, er sofaen altfor fristende.
− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?
− Det er mange som ser på meg og konkluderer med at «jeg har spist på meg diabetes». Kanskje noe av det beste fra en Ungdiabetessamling jeg var på for mange år siden, var setningen «Det er ikke din skyld». Man har jo fått høre i alle år at de som er overvektige, får diabetes. Et stigma som er litt ubehagelig å leve med.
− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?
− De dagene og ukene ting fungerer perfekt, er gode dager. Da alle målinger ligger akkurat der de skal, ingen daglige følinger, og man finner gode ting å kose seg med som ikke virker for mye inn på blodsukkeret.
− Og det verste?
− Å innse at man må leve et liv med restriksjoner. Og at de valgene man tar nå, ikke får konsekvenser før om lang tid, konsekvenser som kan være store og potensielt farlige. Det skal ikke tas lett på, men trenger heldigvis ikke ta over hele livet, om man bare har god rutine.
For mye stillesitting kan motvirkes med liten innsats. Det viser en studie fra USA. En lett gåtur på fem minutter for hver time du sitter stille, kan redusere blodsukkernivåer og blodtrykk betydelig, viste studien fra Columbia University, ifølge helsenettstedet The Conversation.
Svenske forskere undersøker om en medisin mot psoriasis kan bidra til å bevare insulinproduksjonen hos dem som nettopp har fått diabetes type 1-diagnosen. Teorien er at legemiddelet kan hemme proteinet interleukin-17, som antas å være viktig i prosessen der kroppen ødelegger egne betaceller. Det forklarer forskningsleder Marcus Lind ved Göteborgs universitet til akademiliv.se. 127 svensker fra hele landet deltar i studien.
– Det skumleste øyeblikket i min karriere, sier den finske skiskytteren Erika Jänkä til Yle. 27-åringen kollapset og ble sendt på sykehus under et Verdenscup-løp i Hochfilzen i Østerrike i desember. Det ble stadfestet diabetes, sannsynligvis av typen MODY3. Jänkä har en mor og en bror med diabetes type 1. Skiskytteren ser nå framover og vil fortsette å konkurrere. – Diabetes er kjent for meg fra familien min. De er spreke mennesker og lever fullverdige liv, sier Jänkä.
219 amerikanere med diabetes type 1 testet såkalt kunstig bukspyttkjertel – et nesten helautomatisk system med sensor og insulinpumpe. Systemets algoritmer beregner, gir insulin og justerer underveis bare ut fra informasjon om kroppsvekt og omtrentlig matinntak. Etter 13 uker hadde pasientene fått redusert HbA1c med 0,5 prosentpoeng. Kontrollgrup-
pen som brukte tradisjonell behandling, hadde uendret HbA1c.
– Denne studien er veldig interessant og viktig fordi behandlingen er enkel å gjennomføre og likevel gir bedre metabolsk kontroll, sier Pål Rasmus Njølstad, professor ved Universitetet i Bergen og leder for Senter for diabetesforskning til Tidsskrift for Den norske legeforening.
I ytterste tilfelle kan tallet på amerikanere under 20 med diabetes type 2 øke med 675 prosent innen 2060. Det viser tallanalyser med basis i registeret SEARCH for Diabetes in Youth, skriver American Diabetes Association. I 2017 hadde 28.000 barn og unge under 20 år diagnosen i USA.
Forskere ved University of Oxford tror proteiner er viktige i spørsmålet om hvorfor stadig flere blir overvektige, ifølge forskning.no. Teorien er at vi mennesker er biologisk programmert til å mette vårt proteinbehov. Men ultraprosessert mat som vi spiser stadig mer av, er fattigere på proteiner. Dermed spiser vi mer av den type mat enn vi trenger inntil vi har fått i oss nok proteiner.
Kjenner du til den over 50 år gamle sketsjen «Ministry of Silly Walks» fra den britiske humorgruppa Monty Python? Forskere ved Arizona State University har tatt vitsen på alvor, og undersøkt hvilken helseeffekt slik overdreven gange kan ha.
Konklusjonen var at gangmåten kan klassifiseres som «intens fysisk aktivitet», og at bare elleve minutter med «silly walk» tilsvarer det ukentlige minstemålet for intens aktivitet. Det skriver forskning.no.
"Kunstig bukspyttkjertel"
Kaffe kan bidra til å redusere alvorlighetsgraden av fettleversykdom hos overvektige eller personer med diabetes type 2 som ikke misbruker alkohol. Det har forskere i Portugal funnet ut. Forskerne tror at koffein, polyfenoler og andre stoffer i kaffen kan minke oksidativt stress i leveren, skriver Medical News Today.
80 studenter i en australsk studie merket god virkning av å spise en neve valnøtter daglig. Nøttespiserne rapporterte om bedre mental helse, mindre stress og bedre søvnkvalitet, sammenlignet med gruppen som ikke spiste valnøtter. Målinger viste også bedret forbrenning, skriver forskning.no.
Forskere ved Edith Cowan University i Australia undersøkte potetkostholdet i Danmark, der befolkningen spiser poteter i mange ulike varianter. Forskerne oppdaget ikke sammenheng mellom inntaket av kokt potet og utvikling av diabetes type 2. Derimot fant de underliggende mønstre som de tror er årsaken til at poteter knyttes til overvekt og diabetesrisiko. For eksempel kunne friterte poteter og potetstappe laget med smør faktisk knyttes til høyere diabetesrisiko.
– Vi kan ikke si at poteter har noen helsegevinst når det kommer til diabetes type 2, men vi kan heller ikke si at de er til skade, så sant de tilberedes riktig, sier forskningsleder Pratik Pokharel, ifølge Sciencedaily.com.
Fra januar fikk nordmenn tilgang til slankelegemiddelet Wegovy på hvit resept. Behandling koster cirka 36.000 kr i året, ifølge Dagens Medisin. Altså er Wegovy dyrere på hvit resept enn type 2-medisinen Ozempic, som flere leger har skrevet ut mot overvekt. Virkestoffet i både Ozempic og Wegovy er semaglutid.
Kokt
Ja det stemmer. I mer enn to år har systemet med Tandem t:slim X2™ insulinpumpe og Dexcom G6 vært kalibreringsfritt!*
Forutser glukosenivået 30 minutter frem i tid
Gir nøyaktige sensorverdier for behandlingsbeslutninger
Justerer insulindoseringen automatisk
Control-IQ™ teknologien gir mer tid i målområdet1
Oppdaterbar programvare som gir mulighet til å få tilgang til de nyeste innovasjonene
Last ned gratis demoappen t:simulator™ for å teste funksjonene.
ADVARSEL: Control-IQ™ teknologien skal ikke brukes av personer under 6 år. Den skal heller ikke brukes av pasienter som bruker mindre enn 10 enheter insulin pr døgn eller som veier mindre enn 25 kg. For ytterlige viktig sikkerhetsinformasjon, besøk www.tandemdiabetes.com/safetyinfo
© 2022 Rubin Medical AS. Alle rettigheter forbeholdes. Tandem Diabetes Care er et registrert varemerke og t:slim X2™, t:simulator™, Control-IQ™ er varemerker som tilhører Tandem Diabetes Care Inc. Dexcom og Dexcom G6 er registrerte varemerker som tilhører Dexcom Inc.
*Hvis glukosevarsler og CGM avlesninger ikke stemmer overens med symptomer eller forventinger, bruk en blodsukkermåler for å ta en behandlingsbeslutning.
1. One Year Real-World Use of the Control-IQ Advanced Hybrid Closed-Loop Technology - Marc D Breton, Boris P Kovatchev. Diabetes Technol Ther. 2021 Apr 21. doi: 10.1089/dia.2021.0097
Lars Andreas fant mening og mestring langs snødekte vidder. I fjor la han ut på sitt livs ekspedisjon, med ski, pulk og diabetes type 1. I møte med uvær, ensomhet og brutal krigshistorie, ble diabetesen en bagatell.
I SITT RETTE ELEMENT: Godt føre, godt vær og god stemning. Lars Andreas foran fjellet Jerta, Øvre Dividal Nasjonalpark. Diabetes
Iårevis drømte jeg om å sette av sted på et ordentlig eventyr, langt og lenge, og ikke minst fullt og helt av min egen frie vilje, forteller Lars Andreas. Vinteren 2022 gikk drømmen i oppfyllelse.
Han hadde strevd med å finne sin egentlige plass i livet, men i speideren begynte Lars Andreas å se konturene av et fristed fra pliktenes fangenskap, som han kaller det. Det var der friluftslivet begynte å forme ham, et liv som skulle holde ham gående gjennom vanskelige tider, der det å passe inn i en konform skolehverdag innebar mer bortkastet slit enn mening.
Senere skulle et år på folkehøgskolen 69 Grader Nord i Malangen gi Lars Andreas et meningsfylt kall. Han følte seg i ett med den nordnorske naturen, og han ville erobre den.
130 MIL PÅ 103 DAGER
I februar i fjor var alt klappet og klart for å leve ut drømmen, Lars Andreas sto på terskelen til en rundt 130 mil lang ekspedisjon gjennom vintermassive Troms og Finnmark, med 60 kilos pulk, 10 kilos sekk, vintertelt, og to Alaska-huskyer ved navn Mikey og Gøril. Disse fikk han låne fra Tromsø Villmarkssenter. Startskuddet gikk
16. februar i Vardø, så høyt oppe på issen av Norge at bare en liten del av Sibir ligger lenger nord. 103 dager senere skulle han nå det endelige målet, Harstad.
Det aller meste av turen ble tilbakelagt på ski. Unntaket var noen få kjøreetapper med hjelp fra lokale, en nødvendighet for å holde tidsskjemaet. Lars Andreas fikk nemlig korona i ingenmannsland mellom Levajok og Lakselv, og ble da hentet av Røde Kors og kjørt til Lakselv. Der måtte han innvilge seg nærmere to ukers hvile før turen kunne fortsette. Det samme hadde skjedd med turkamerat John William Baier Hofoss. Han måtte avbryte etter om lag tre uker på grunn av korona.
Etter at John William avbrøt, måtte Lars Andreas og hundene fortsette alene.
− På grunn av denne humpete starten, var jeg på sett og vis forberedt da John William valgte å trekke seg, sier Lars Andreas.
Men han var hele tiden fast bestemt på å gjennomføre, i søken etter frihet og mestring kan mye ofres:
− I frihet kan vi miste mening og tilhørighet, men i mål og retning mister vi også frihet. For meg er vill natur et godt kompromiss. Og det kan vel sies at jeg har for vane å være noe ambisiøs, og ikke spesielt glad i å gi meg, filosoferer han.
Lars Andreas er broren til Ole Eirik Melsæter, type 1-eren som syklet Europa på tvers tilbake i 2019 (Han kan du lese om i Diabetes 5-19). Sist sommer holdt brødrene foredrag om forberedelser og gjennomføring av slike ekspedisjoner på Diabetesforbundets ungdomssommerleir. Der fikk unge, håpefulle blant annet lære at diabetes ikke er hovedutfordringen.
− Det er mange detaljer å planlegge og holde styr på. Jeg bodde i Tromsø i fire−fem måneder mens jeg planla reisen. Mat, bekledning, rute, transport, forsyninger, dokumentasjon, våpen, jakt- og fiskereglement og mye, mye mer. Blant alt som må forberedes, organiseres og testes, tar ikke diabetesen stor plass, sier Lars Andreas og utdyper:
− Med diabetes i villmarka må du riktignok ha kontroll på karbohydratinntak og rikelig med følingsmat, men uten diabetes må du like fullt ha en gjennomtenkt ernæringsplan. Med diabetes må du regne med et ekstra faremoment, men hvem som helst kan skade seg eller bli tatt av et skred.
Den kanskje største tryggheten er å bruke satellitt med GPS, slik at de hjemme kan følge med på posisjon og planer.
− Dette var mine foreldre mer enn villige
Jeg opplevde ikke blodsukkeret som noe hinder underveis, men det var definitivt en ekstra utfordring.
❱ Lars Andreas Melsæter er 23 år, fra Molde. Har hatt diabetes type 1 siden han var 14 år.
❱ Lidenskapen er friluftsliv, han har drevet med speiding, jobbet for friluftsrådet i Møre og Romsdal, og har fullført friluftsliv Nordkalotten på Folkehøgskolen 69 Grader Nord.
❱ Senvinteren 2022 krysset han Troms og Finnmark på tvers. Han la bak seg 130 mil på 103 dager, i hovedsak på ski.
❱ Kameraten John William Baier Hofoss skulle være med på hele turen, men måtte avbryte etter kort tid på grunn av korona. På vidda mellom Levajok og Lakselv fikk Lars Andreas selv korona, og måtte hvile i to uker før han kunne fortsette.
❱ Turen var i hovedsak selvfinansiert, men med sponsormidler fra organisasjonen Tvibit i Tromsø og det polske spillutviklingsselskapet 11 Bit Studios.
til, og en trygghetsfaktor jeg virkelig anbefaler – uavhengig av diabetes.
INSULINSENSITIVITET PÅ ANABOLER
Under de første dagene av ekspedisjonen fikk Lars Andreas kjenne på nordnorsk uvær i full blomst. Sammen med Alaskahuskyene, som viste seg å ikke være spesielt rutinerte trekkhunder, kjempet han seg opp første bratte etappe på Varangerhalvøya. Med to meter høy snøfokk, 15 minusgrader, motvind og orienteringssvikt, ble dette en heller stivfrossen ilddåp.
Prøvelsene skulle bli like storslåtte som eventyrene, men diabetesen hang jo også på, som den hardføre kleggen den er:
− Jeg opplevde ikke blodsukkeret som noe hinder underveis, men det var definitivt en ekstra utfordring. Det er tungt å trekke pulk, og insulinsensitiviteten økte med om lag en halv størrelsesorden før den første halvtimen av marsjen. Dermed måtte jeg alltid opp i 15−16 mmol/l etter frokost for ikke å styrte fullstendig. Likevel måtte jeg
støtt og stadig helle innpå med sukker den første timen. Autokorreksjon og sensor var for det meste en velsignelse, men kunne bli en plage dersom jeg glemte å skru det av om morgenen, sier Lars Andreas.
MØTE MED EN BRUTAL FORTID
I dagene og ukene som fulgte, støtte Lars Andreas på enda mer vær, hatefullt terreng, ødelagt utstyr og mentale prøvelser. Ingen dag var lik den andre. Det kunne ta to og en halv time å komme seg av gårde på en god dag, og fire på en dårlig. Prepping og planlegging var prisgitt væromslag og dagsform. Etappene varierte på samme måte, fra to dager i slengen til ti.
Men det var mens han fortsatt krysset Varangerhalvøya at psyken ble satt skikkelig på prøve. Der campet han på Bjørnskardhytta, ei hytte som partisaner brukte som skjulested under 2. verdenskrig. Partisanene var en motstandsbevegelse bestående av sivile finnmarkinger på om lag 50 mann, som kjempet sammen med sovjetiske styr-
ker mot tysk okkupasjonsmakt.
− På denne hytta hadde jeg den verste dagen under hele ekspedisjonen, mentalt sett. Jeg følte på et ekstremt ubehag, uten å egentlig forstå hvorfor, og hadde mest lyst til å gi opp. Senere fikk jeg vite at motstandsmennene hadde blitt tystet på, og at Gestapo henrettet minst én av disse på nettopp denne hytta, forteller han.
MEN STØRST AV ALT ER ENSOMHETEN Uansett oppturer, nedturer, medgang og motgang, kunne ensomheten være bitende trofast:
− Noe ga mestring, annet var en byrde, men størst av alt var utvilsomt ensomheten. Jeg møtte flotte mennesker underveis, men for det aller meste var det kun meg selv, hundene og snøen. Jeg vet ikke om jeg hadde fullført hele turen uten hundene. De kunne være de mest irriterende skapninger i verden, men også de mest uskyldige og vennlige. De var trofaste og ivrige, spesielt Gøril, erkjenner han.
ISBORR OG INSULINLOMMER: Ikke alltid isborrets standardlengde var nok til å komme seg gjennom isen. På venstre håndledd og høyre overarm ser du Lars Andreas' hjemmesydde lommer til insulin. Her ved Stor-Rosta, svenskegrensen.
BIKKJEKALDT: Uværet kunne bli en prøvelse for både tobeinte og firbeinte.
Jeg har for vane å være noe ambisiøs, og ikke spesielt glad i å gi meg.ETTER VINTER KOMMER VÅR: Våren kom brått som et skred da høydemeterne raste. Her ved Fossbua i Dividalen. PÅLITELIGE TREKKHUNDER: Alaska-huskyene Mikey og Gøril fant seg etter hvert godt til rette i elementene. HELST TELT: Lars Andreas sov gjerne i telt, selv med åpne hytter bare et snøballkast unna. Reisa nasjonalpark, 100 meter fra finskegrensen.
Og når Lars Andreas først traff folk, skjønte han fort at det er ikke hvermannsen som holder til i arktisk villmark:
− Nordlendinger er ubegripelig gjestfrie. En gang ble jeg tilbudt å låne bil, båt og hus fra en kar jeg hadde snakket med i 90 minutter. Av og til møtte jeg folk jeg fant tonen spesielt godt med, jeg fikk flere nye venner, noe som betydde mye i den ellers så enslige «hverdagen».
Lars Andreas er registrert jeger. Han hadde håpet å få jaktet på turen, men byråkrati og papirarbeid rundt skaffing av våpen tok for lang tid. Hans gode venn Vegard Valen sendte da like greit ei rifle til låns fra Vestlandet til Varangerbotn, og bidro dermed til ekspedisjonens klimaks:
− Selv om jeg «lå på jakt» bare en liten uke, var dette den mest gjennomsyrede gode tiden av ekspedisjonen, sier Lars Andreas og forteller varmt om nattlige marsjer under fullmåne og nordlys, der posteringsjakt etter rev og speiding etter fjellrype, kun ble forstyrret av islagt snø som knuste som chips under varsomme skritt og kald nattehimmel. Han beskriver støkkjaktas første nærmøte med et sukk:
− Plutselig blir jeg oppmerksom på bevegelse til venstre for meg, jeg snur hodet og får øye på ei stor, feit rype 15 meter unna, for et vakkert bytte! Men hvordan justere
rifla i en slik vinkel uten å lage lyd? Jeg flyttet meg så vidt, og fuglen tok av. Forbannet! Et par forsøk senere var neste måltid reddet:
− To fugler lå døde i snøen, og jeg gliste som en unge i en godtebutikk. Nystekte brystfileter til meg og ditto rypelår til Mikey og Gøril.
FRIHET ER IKKE BESTILLINGSVARE
Slike opplevelser ble skjellsettende for turen videre. Været ble bedre underveis, og hundene fant seg etter hvert godt til rette i elementene. Lars Andreas hadde funnet sin frihet, om enn akkompagnert av uunngåelige formalia som gnagsårbehandling, repeterende blodsukkersjekk og latrinegraving.
− Men slike eventyr skal ikke bare rosemales. Jeg opplevde i stor grad også å bli min egen fangetaker, eller som det heter i et ordtak at «i demokratiet er enhver mann fri til å være sin egen undertrykker», grunner han, og viser til at det er så lett å falle for forventningene om å gjøre alle de «riktige, givende» tingene på tur.
− Er du ikke obs på dette, kan du komme til å stille uhensiktsmessige krav til deg selv, noe jeg selv gjorde. Jeg tilskrev en «verdi» til ulike ting, og tvang meg selv til for eksempel å fiske selv om jeg egentlig ikke hadde lyst. Jeg lærte mye av dette, noe som gjør turopplevelser friere for meg i dag. Man kan ikke bestille frihet fra sine omgivelser,
men må også gi det til seg selv. Slikt krever øvelse, understreker han.
FRA TVIL TIL KRANSEKAKE
103 dager etter første stavtak nådde Lars Andreas Harstad. Han hadde lagt bak seg en distanse tilsvarende to Birkebeinerrenn, og oppnådd mer frihet og mestring enn de fleste tør drømme om. Men tvilen kom også krypende underveis:
− Jeg er ikke en som gir meg lett, men ønsket likevel en håndfull ganger å kollapse, legge meg ned og bli der. Kun én gang vurderte jeg ærlig å snu eller bryte, men det er tross alt like langt å gå tilbake som det er å komme frem, konkluderer han.
I Harstad besto velkomstkomiteen av ei svær kransekake han innvilget seg selv på kafé. En liten «blodsukkersving» var ham vel forunt, diabetesen hadde tross alt oppført seg pent på tur:
− For å være ærlig, så hadde diabetesen liten betydning da dagene var som verst, sier han og skriver med dette under på at diabetes aldri er noen hindring.
Lars Andreas er usikker på hvor neste fristed fra pliktenes fangenskap blir, men vurderer blant annet å bosette seg ved Middelhavet en stund.
− Jeg har også noen år til å gå på, om jeg skal bli verdens yngste som går alene til Sydpolen, antyder han lurt.
Tenker du å legge ut på ditt livs vintereventyr? Lars Andreas har diabetesvettreglene.
1.Ikke la diabetesen hindre deg, men ta den på alvor. Det er en vanskelig balanse å både beseire og respektere sin diabetes, men god sikkerhet krever mindre enn konsekvensene av manglende sikkerhet.
2.Man skulle kanskje tro at det er diabetesen og det fysiske som er de største prøvelsene på en slik tur. Imidlertid har jeg funnet ut at det er hjertet og sinnet som virkelig vil utfordre deg, ensomheten og tvilen som vil oppsøke deg. Husk å styrke deg mentalt og følelsesmessig så vel som fysisk og praktisk.
3.Dra ikke helt alene. Ta gjerne med deg noen om du vil, ha i det minste noen som følger med på deg. Høyeste prioritet etter trygghet, er trivsel.
4.Sensor! Tilgjengelig og kontinuerlig oversikt over blodsukkeret og dets ablegøyer er gull verdt. Ikke glem å holde både insulin og all elektronikk varm. Jeg har erfart måleapparater som knekker fullstendig sammen når de er blitt ordentlig kalde, og fortsatt fusker etter å ha blitt varme igjen.
5.Er det én soleklar ting mange års friluftserfaring har lært meg, så er det følgende: Gå på do! Må du bæsje, gå og bæsj! Ikke hold deg! Må du ikke på do, men får en god anledning − gå på do allikevel. Feltforstoppelse er fæle greier!
Hva om strømnettet kollapser eller vi kommer i krig? Da må alle ha en ekstra beholdning i beredskap, også medisiner og utstyr.
MYNDIGHETENE OPPFORDRER: I verst tenkelig situasjon bør alle ha et beredskapslager til å dekke de grunnleggende behovene. Se fullstendig liste lenger ned i saken.
DIABETESEN TRENGER OGSÅ BEREDSKAP: Tilstrekkelig med medisiner, måleutstyr og følingsmat er blant beredskapen vi med diabetes må ha med i planene.
De siste ukene har myndighetene gått ut med klar beskjed til alle nordmenn om å ha et beredskapslager slik at man kan klare seg selv i minst tre døgn.
Men hva bør personer med diabetes ha på dette lageret, i tillegg til det de friske har?
Dersom det utenkelige skjer, at russerne gjør alvor av atombombetrusselen, eller at strømmen plutselig forsvinner i flere dager etter sabotasje, hva må vi sørge for å ha?
Direktoratet for sammfunnssikkerhet og beredskap (DBS), Legemiddelverket og Diabetesforbundet gir deg rådene.
bør beredskapslageret for alle inneholde, både for friske personer og personer med diabetes?
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet denne listen som et eksempel på hva vi alle bør ha i et beredskapslager hjemme:
• 9 liter vann per person
• to pakker knekkebrød per person
• en pakke havregryn per person
• tre bokser middagshermetikk eller tre poser tørrmat per person
• tre bokser med pålegg med lang holdbarhet per person
• noen poser tørket frukt eller nøtter, kjeks og sjokolade
• medisiner du er avhengig av
• ved-, gass- eller parafinovn til oppvarming
• grill eller kokeapparat som går på gass
• stearinlys, lommelykt med batterier eller parafinlampe
• fyrstikker eller lighter
• varme klær, pledd og sovepose
• førstehjelpspakke
• batteridrevet DAB-radio
• batterier, ladet batteribank og mobillader til bilen
• våtservietter og desinfeksjonsmiddel
• tørke- og toalettpapir
• sanitetsprodukter
• litt kontanter
• ekstra drivstoff og ved/gass/parafin/rødsprit til oppvarming og matlaging
• jodtabletter ved atomhendelser dersom du er under 40 år, gravid, ammende eller har barn som bor hjemme
Listen er ment å dekke grunnleggende behov i inntil tre døgn. Mange av oss har normalt mye av dette allerede. Men nå er tidspunktet for å sjekke at man ikke mangler noe.
– Dette er ingen fasit på hva alle skal ha, men et eksempel på hva man kan ha i bered-
skapslageret sitt, sier pressevakt Henriette Magnussen i DSB, og legger til:
– Du må selv tenke gjennom hva som er lurt å ha for din husstand.
Erfaringene fra Ukraina viser at de som bor i byer, spesielt i blokker og spesielt i de øvre etasjer, har større utfordringer enn de som bor utenfor byene, spesielt de som til daglig er selvberget med selvdyrket mat – og som har rikelig tilgang på ved, privat brønnvann, og som kanskje til og med har egen strømproduksjon som solcellepaneler.
2.Hvor mye ekstra medisiner som insulin bør man ha?
Diabetesforbundet påpeker at det på nåværende tidspunkt ikke er noen nasjonale anbefalinger om at man bør ha ekstra lager av hverken insulin eller andre legemidler, utover DSBs anbefalte tre dager.
Dersom man vil ha et noe større lager, anbefaler Henriette Magnussen i DSB å snakke med legen eller apoteket om muligheten for å få ta ut ekstra medisiner.
– Men husk å holde øye med holdbarheten, og erstatt det som går ut på dato, sier Magnussen.
3.Mange henter ut medisiner som insulin når de er tomme etter forrige
uthenting tre måneder tidligere. Bør man nå hente ut medisinene sine tidligere, slik at man ikke risikerer at apotekene er tomme, eller verre; at apotekene i en krisesituasjon er stengt, og at man dermed ikke får medisinene man trenger?
Overlege Ingrid Aas i Legemiddelverket sier gjennom kommunikasjonsenheten til Legemiddelverket at man ikke bør vente til man er tom med å hente ut nye medisiner.
– For personer med diabetes er dette særlig viktig, understreker hun.
Diabetesforbundet anbefaler å hente ut nye pakker med medisiner én til to uker før man er tom.
– Men det er viktig å understreke at beredskapen for insulin i Norge er god. Det er ikke noen fare for at apotekene blir tomme. Insulin står på listen over viktige legemidler som det er et beredskapslager av, sier kommunikasjonssjef Silje Herbro Landsverk i Diabetesforbundet, før hun legger til:
– Tidligere har dette beredskapslageret vært nok til to måneders forbruk. Men regjeringen besluttet i 2020 å styrke beredskapen. Det pågår nå et arbeid med å øke beredskapslageret til opptil seks måneder.
4.Bør man nå ha med seg ekstra medisiner som insulin når man ikke er hjemme, for eksempel på helgetur? Hvor mye ekstra bør man ha med?
– Det er lurt å ha med seg litt ekstra medisiner dersom du skal ut på tur. For eksempel må du kanskje bli værende på hytta noen dager lenger enn forventet, flyet ditt kan bli kansellert, eller det kan skje andre uforutsette hendelser, sier overlege Ingrid Aas i Legemiddelverket.
Diabetesforbundet mener:
– En god regel er å ha med seg dobbelt så mye medisiner som du tror du trenger. Oppbevar alltid medisinen i håndbagasjen. Man vet aldri hva som kan skje. Det kan oppstå uforutsette hendelser som gjør at du ikke kommer deg på apoteket, eller du kan miste deler av insulinlageret ditt. Ha med ekstra medisiner til minimum tre dager, sier kommunikasjonssjef Silje Herbro Landsverk i Diabetesforbundet. 5.Er
det noe annet enn insulin og andre medisiner personer med diabetes bør passe på å ha ekstra lager av?
– Det er viktig å ha et reservelager med brukerutstyr, som teststrimler, lansetter, nåler og batterier. Bruker du insulinpumpe, må du huske reservebatteri, rikelig med infusjonssett og ampuller. Sørg også for å ha insulinpenner, i tilfelle pumpen streiker, sier Landsverk i Diabetesforbundet, og fortsetter:
– Innstillingene i insulinpumpen bør være nedskrevet. Hvis pumpen svikter, kan du ikke lese av innstillingene. Når du skifter
fra insulinpumpe til insulinpenn, må du dessuten vite hvordan du skal beregne langtidsvirkende insulin. Ha også glukagonsprøyte eller glukagonspray tilgjengelig.
6.Teknisk utstyr som personer med diabetes bruker, enten det er pumpe eller sensor, er i stadig større grad avhengig av mobilteknologi. Hva bør man tenke på dersom man bruker slikt utstyr?
– Det er viktig å være oppmerksom på at du kan havne i situasjoner der du ikke har strøm, og ikke får ladet mobilen. Om du ikke får ladet telefonen, er det viktig at du isteden har manuell blodsukkermåler eller manuell avleser til sensor, sier Landsverk i Diabetesforbundet.
anbefaler at vi alle har noen poser tørket frukt, kjeks og sjokolade i beredskap. Bør personer med diabetes ha mer av dette tilgjengelig, som følingsmat?
– Ja. Det er smart å ha et godt lager med egnet følingsmat, sier Landsverk.
DSB understreker på generelt grunnlag at mat kan spises selv om «best før»-datoen er passert.
– Se, lukt, og smak på maten før du eventuelt kaster det, understreker DSB.
Eversense E3 CGM har den lengste sensorbrukstiden som er tilgjengelig. Den gir eksepsjonelt nøyaktige målinger i 6 måneder, har vibrasjonsvarsler på kroppen, en sender som er fleksibel å bruke,† og et komfortabelt silikonbasert plaster til daglig bruk.
Eversense® E3 Continuous Glucose Monitoring (CGM)-systemet er ment for kontinuerlig måling av glukosenivåer i opptil 180 dager hos personer med diabetes over 18 år. Systemet er godkjent for å erstatte målinger av blodsukker med fingerstikk for å gi beslutningsgrunnlag vedrørende diabetesbehandling. Blodsukkermålinger med fingerstikk er fremdeles nødvendig for kalibrering, hovedsakelig én gang om dagen etter dag 21, når symptomene ikke samsvarer med CGM-informasjonen, eller når det tas medisiner i tetrasyklin-klassen. Innsetting og fjerning av sensoren utføres av helsepersonell. Eversense E3 CGM-systemet fås på refusjon, pasienter bør snakke med helsepersonell for å få mer informasjon.
Du finner sikkerhetsinformasjon på https://global.eversensediabetes.com/safety-info
Eversense, Eversense E3 Continuous Glucose Monitoring og Eversense-logoen er varemerker som tilhører Senseonics, Incorporated. Ascensia og Ascensia Diabetes Care-logoen er varemerker og/eller registrerte varemerker for Ascensia Diabetes Care Holdings AG. Alle andre varemerker tilhører sine respektive eiere og brukes kun til informasjonsformål. Ingen forhold eller bifall skal konkluderes med eller underforstås.
* Opptil 6 måneder † Det genereres ingen glukosedata når senderen fjernes. Distribuert av Ascensia Diabetes Care Norway AS Strandveien 50, 1366 Lysaker I Norge
67122800 www.diabetes.ascensia.no
av Senseonics, Inc. 20451 Seneca Meadows Parkway Germantown, MD 20876-7005
Hverdagen kan være like uforutsigbar som den spente verdenssituasjonen. Selv uten trusler hengende over oss, er det greit å ha litt førstehjelp i beredskap. Her er noen nyttige råd til smart pakket førstehjelpsmappe − for en trygg diabeteshverdag.
TIL Å MÅLE:
❱ Ekstra sensor + tilbehør
❱ Blodsukkermåler + strimler og lansetter
❱ Ketonmåler + strimler
❱ Desinfiserende våtservietter
HVIS BLODSUKKERET
BLIR FOR LAVT:
❱ Druesukker, glukosegel eller annet som får opp blodsukkeret raskt
❱ Kjeks eller proteinbar
❱ Glukagon, enten i sprøyte eller som nesespray
HVIS BLODSUKKERET
BLIR FOR HØYT:
❱ Reservepenn + kanyler/sprøyter (i tilfelle pumpa slutter å fungere)
❱ Reservedeler til pumpa, slik som infusjonssett og reservoar
❱ Insulin
❱ Husk også å ha tilstrekkelig antidiabetika tilgjengelig om du har diabetes type 2
EKSTRA BATTERI/STRØM:
❱ Ha alltid ekstra batterier til diabetesutstyret på lur (slik som blodsukkermåler og pumpe)
❱ Powerbank til mobilen
Husk ellers å fylle opp førstehjelpsmappa etter dine individuelle behov.
SKRIV NED:
❱ Skjema for insulindoser og kvoter (hvis pumpa streiker)
❱ Telefonnummer til kontakter som kan din diabetes, i nødstilfeller
❱ Info om pumpe og sensor, som modell og serienummer
Husk!
Gå gjennom førstehjelpsmappa hver
6. måned og sjekk best før-dato, batteristatus og lister.
Kilde: Allt om Diabetes og Diabetes UK
FOTO ERIK M. SUNDT
Hva er glukoseverdien min?
Spør Siri når noe annet krever din
Se
CGM-verdier i
Blodsukkerfall er ubehagelig. Hvis det ikke behandles, kan det også være alvorlig, og det synes mange er skremmende. Selv om symptomene på lavt blodsukker kan være skumle og ubehagelige, så er de til god hjelp.
De forteller deg når du må handle og få blodsukkeret opp igjen.
I løpet av dagen svinger blodsukkeret – opp og ned. Det er helt normalt. Hvis blodsukkeret beveger seg innenfor de normale verdiene, merkes det som regel ikke. Men om blodsukkeret går under normalt nivå og ikke behandles, kan det bli farlig. Hypoglykemi er den medisinske betegnelsen på lavt blodsukker: 3,9 mmol/l eller lavere. De fleste med diabetes sier at de «blir lave» eller får «føling».
Symptomene merkes som oftest når nivået er omkring 3,5 mmol/l, men dette er individuelt. En del merker det allerede når blodsukkeret synker under 4,5 – andre ikke før det er langt under 3. Som oftest er hypoglykemien mild, og kan snus ved å spise eller drikke noe med sukker i.
Om du får symptomer, men av en eller annen grunn ikke kan måle blodsukkeret, bør du handle som om blodsukkeret er lavt. Det er bedre å ha høyt blodsukker en stund enn akutt lavt blodsukker.
Lavt blodsukker trigger kroppen til å frigjøre «flight or fight»-hormoner som adrenalin og kortisol. Det er de som gjør at hjertet galopperer, og gir uro, svetteanfall og skjelvinger.
Om blodsukkeret fortsetter å synke, får ikke hjernen tilstrekkelig med glukose, og slutter å fungere som den skal. Det kan gi synsforstyrrelser, forvirring og døsighet. Om blodsukkeret blir liggende lavt for lenge og hjernen ikke får nok energi, kan det føre til kramper, bevisstløshet og i verste fall død.
FÅR ALLE SYMPTOMER
PÅ LAVT BLODSUKKER?
Nei, dessverre ikke. Noen har det som kalles for «hypoglycemia unawareness» – de får ikke de tidlige signalene på lavt blodsukker, og kan plutselig bli bevisstløse. Dette gjelder særlig personer som har hatt diabetes lenge eller som ofte får lavt blodsukker – de slutter å merke at de har lavt blodsukker. Symptomene kan også forandre seg med tiden.
Er du en av dem som ikke får disse varselsignalene på lavt blodsukker, bør du måle deg ofte, spesielt i utsatte situasjoner.
SLIK BEHANDLER DU LAVT
BLODSUKKER: 15-15-REGELEN
Få i deg 15 gram karbohydrater, som gir en
Alle mennesker reagerer ulikt på lavt blodsukker. Lær deg dine egne signaler på at blodsukkeret er lavt. Fra milde og vanlige tegn til de mest alvorlige – dette er symptomene på hypoglykemi:
❱ Å kjenne seg skjelven
❱ Uro og angst
❱ Bli svett, klam eller kaldsvetter
❱ Blir lett irritabel og utålmodig
❱ Forvirring
❱ Kjenner seg syk
❱ Hjerteklapp
❱ Sulten
❱ Blek hud
rask blodsukkerstigning. Mål blodsukkeret igjen etter 15 minutter. Hvis det ikke har kommet over/blitt høyere enn 3,9 mmol/l –gjenta! Når du har kommet opp på normalt blodsukkernivå, kan du fylle på med langsommere karbohydrater, for eksempel en skive grovt brød, slik at blodsukkeret ikke synker igjen.
15 gram superraske karbohydrater kan være:
• 1,5 dl juice
• 1,5 dl brus med sukker
• 3 dl melk
• Flytende sukker på tube (fås på apotek)
• tabletter med druesukker. Antall kommer an på type, se egen ramme
• Sukkertøy eller gelegodteri/vingummi
HUSK!
• Vekten din spiller en rolle. Kanskje behøver du mer enn 15 gram karbohydrater. Små barn behøver mindre. Spør ditt diabetesteam.
• Husk at for eksempel helmelk og sjokolade inneholder fett som bremser effekten når du vil ha opp et lavt blodsukker kjapt.
• Mange som opplever lavt blodsukker, får et sug etter å spise så mye de kan til de føler seg bedre – noe som kan få blodsukkeret til å fortsette å stige, rett til værs. Vær forberedt på en rekyl, og tilfør insulin.
• Kroppen har en sikkerhetssperre. Når blodsukkeret blir for lavt, frigjør leveren
❱ Kjenner seg svak og skjelven i knærne
❱ Trøtt
❱ Hodepine
❱ Prikking og nummenhet i lepper, tunge og kinn
❱ Synsforstyrrelser
❱ Utydelig tale
❱ Ustø og vansker med å koordinere bevegelser
❱ Problemer med å fullføre en enkel oppgave
❱ Mareritt
❱ Kramper
❱ Bevisstløshet
sitt reservelager av glukose. Barn med diabetes type 1 våkner som regel spontant av kroppens motregulering om ingenting annet blir gjort. Denne motreguleringen blir ofte dårligere med årene, og forverres av alkohol.
Personer som tar insulin og blodsukkersenkende tabletter av typen sulfonlurea, risikerer å få lavt blodsukker av en rekke ulike årsaker. Noen av de viktigste er:
• For høy dose insulin eller tabletter
• Å ha injisert feil type insulin – eller ha injisert for dypt, slik at insulinet har blitt satt i muskelen i stedet for underhudsfettet
• Å overvurdere mengden karbohydrater i maten
• Å feilberegne effekten av kombinasjonen karbohydrater-fett-fiber-proteiner
• At du har beveget deg mer enn vanlig
• Å drikke alkohol, spesielt på tom mage
Skriv opp alle faktorer som du kommer på, og be diabetesteamet ditt om hjelp til å finne ut av hva som gjør at blodsukkeret stuper. Kanskje må du justere treningen, måltidene eller timingen for insulindosene? Å endre insulindose eller typen mat du spiser, kan også gjøre susen.
Ring 113 med en gang hvis:
• Du eller barnet ditt har lavt blodsukker og dere ikke klarer å få det til å stige.
• En person med diabetes har samme symptomer.
GI ALDRI:
• Insulin! Det senker blodsukkeret enda mer.
• Mat eller drikke til en person som er bevisstløs.
GLUKAGON:
Glukagon er et hormon og insulinets motpol. Glukagon får leveren til å frigjøre kroppens sukkerreserver og brukes når blodsukkeret er for lavt til å behandles med 15-15-regelen.
Glukagon finnes også på blå resept, både som sprøyte og som nesespray. Spør legen din om du bør ha glukagon tilgjengelig.
Ullevål sykehus og Norsk Diabetessenter anbefaler følgende tommelfingerregel ved hypoglykemi: Gi 2 g raske karbohydrater (helst druesukker) per 10 kg kroppsvekt. En femåring som veier 20 kg vil for eksempel trenge 4 g. Vær obs på at druesukkertabletter inneholder forskjellige mengder druesukker, alt etter type. For eksempel inneholder Dextro 3 g, Apro 2 g og Lift 4 g.
Ta også utstyr med i beregningen. Med Minimed 780G og Tandem t:slim vil insulintilførselen også senkes/stoppes automatisk, forutsatt at de virker sammen med tilhørende CGM-er. Da trenger man ikke like mye druesukker.
Snakk med noen som forstår.
Det er fint å dele erfaringer med noen som er i samme situasjon.
Øivind, diabetes type 1
Tips i hverdagen gir trygghet.
Unni, mamma til jente 13 år
Å lage mest mulig av maten fra grunnen av er et godt tips for å ha kontroll på hva du får i deg. På denne måten kan du sikre deg at maten du spiser er sunn, og samtidig snill mot blodsukkeret.
Det er ikke nødvendigvis så mye mer tidkrevende enn å bruke halvfabrikata. Et godt tips er rett og slett å planlegge noen dager frem i tid. Da sikrer du at du har ingrediensene du trenger i hus, og ofte er det bare litt kutting som skal til. I denne utgaven av Matnyttig har jeg funnet frem noen oppskrifter som ikke krever all verdens med innsats, og som godgjør seg i ovnen på egen hånd. Du står
selvfølgelig fritt til å bruke oppskriften som et utgangspunkt, inkludere de grønnsakene du liker best, eller bytte ut andre ting i ingredienslista. Ovnsretter som dette er i alle fall en enkel måte å spise sunt på, og heldigvis er det masse sunn mat som smaker godt. Kanskje kan oppskriftene på de neste sidene være en inspirasjon til å prøve noe nytt, eller til å finne tilbake til en gammel, smakfull rett.
En suppe med ovnsbakte torskeflak er enkelt og smakfullt. Dette er en sunn oppskrift som vil falle i smak hos de fleste.
4 porsjoner 30 minutter
FREMGANGSMÅTE
Torsk
Sett stekeovnen på 100 °C.
Legg torsken i en ildfast form, og dryss over salt og pepper.
Finhakk hvitløk, bland med olivenolje og ha over fisken.
Stek fisken i stekeovnen til den flaker seg når du trykker på den, ca. 10 minutter.
Ta fisken ut og del den opp i flak.
Suppe
Skrell potet og skjær i terninger, skjær purre i biter og kok dem møre i fiskekraften.
Bland inn crème fraîche, og kjør det i en blender eller bruk stavmikser til det blir en jevn suppe. Smak til med salt og pepper.
Server suppen med torskeflakene i, dryss gressløk over, og ha grovt brød ved siden av. (Næringsberegningen er gjort uten brød.)
Oppskrift og bilde er hentet med tillatelse fra godfisk.no.
FOTO: SYNØVE DREYER
INGREDIENSER
600 g torskefilet, uten skinn og bein
4 fedd hvitløk
4 ss olivenolje
3 ss frisk gressløk
Salt og pepper
Suppe
6 poteter
½ purre
1 l fiskekraft
2 dl crème fraîche
Salt og pepper
NÆRINGSINNHOLD
Per porsjon
486 kcal
15,5 g KH
29,5 g fett
38,5 g protein
Per 100 g
5 g KH
INGREDIENSER
4 stk. kyllingfilet à 150 g
3 ss olivenolje
3 gulrøtter
2 persillerot
2 skiver sellerirot
75 g revet parmesan
1 ts tørket oregano
1 ts salt
½ ts pepper
NÆRINGSINNHOLD
Per porsjon
345 kcal
7,5 g KH
15 g fett
43,5 g protein
Per 100 g
2,5 g KH
Søte rotgrønnsaker, sprøtt ostedekke og saftig kylling i ovn er en topp kombinasjon! En enkel, sunn og rask rett med mild smak.
4 posjoner 30 minutter
FREMGANGSMÅTE
Skrell rotgrønnsakene og skjær dem i grove strimler. Ha olje i en ildfast form og legg over grønnsakene. Dryss over parmesan, oregano, salt og pepper. Bland alt godt. Sett formen midt i ovnen på 225 °C, og stek i 20–25 minutter. Brun kyllingfiletene i 2 minutter på hver
side. Ha på salt og pepper. Legg kyllingfiletene på toppen av rotgrønnsakene i ovnen de siste 10 minuttene av steketiden.
Tips! Retten kan serveres med byggris eller linser.
I denne lasagnen er pastaplatene erstattet med squash og aubergine. Dette gir lavere innhold av karbohydrater og kalorier, samtidig som det gir en fantastisk smak.
4 posjoner 90 minutter
FREMGANGSMÅTE
Sett ovnen på 200 °C.
Begynn med å surre løk og hvitløk på middels varme i en stekepanne/ jerngryte. Tilsett tomatpuré og bland dette sammen. Etter 1-2 minutter tilsetter du kjøttet og bruner blandingen videre.
Kjør de hakkede tomatene i en blender (eller bruk dem som de er), før de tilsettes kjøtt- og løkblandingen. Ha dette over i en gryte hvis pannen ikke er stor nok. Gi blandingen et oppkok sammen med gulrot, sjampinjong, kidneybønner og krydderurter. Smak til med salt og pepper. Småkokes mens du
lager hvit saus.
Smelt margarinen og rør i melet, spe med melk til du får en jevn hvit saus. Tilsett litt vann hvis sausen blir for tykk. Rør i revet ost og smak til med salt og pepper. Skjær squash og aubergine i tynne skiver, og stek dem lett i en panne med litt olje.
Legg kjøttsaus, hvit saus og squash/ aubergine lagvis i en ildfast form. Til slutt strør du over litt ost.
Stek ved 200 °C i 25–30 minutter. Server gjerne med en lett salat.
Oppskriften er hetet fra Diabetesforbundets hefte Fristende retter for deg med diabetes.
FOTO: COLOURBOX
INGREDIENSER
Kjøttsaus
1 stor løk, finhakket
2 fedd hvitløk, presset
2 ss tomatpuré (uten tilsatt salt)
300 g karbonadedeig
1–2 bokser hakkede
tomater
2 dl gulrot, revet
2–3 store sjampinjong, skivet
1 boks kidneybønner
Ferske eller tørre krydderurter (basilikum, oregano)
Salt og pepper
Hvit saus
1 ss flytende margarin
2 ss hvetemel
4 dl lettmelk
1 dl revet ost
Salt og pepper
½ squash
½ aubergine
1–2 dl revet ost til å strø over lasagnen
NÆRINGSINNHOLD
Per porsjon
398 kcal
31 g KH
11,5 g fett
37 g protein
Per 100 g
5 g KH
Du er absolutt ikke alene hvis du synes det er vanskelig å snakke om høy vekt.
Hvis du vil, kan legen din være et godt sted å begynne samtalen om høy vekt. Man vet mye mer om vekt og helse i dag enn for bare noen år siden. Det betyr at legen din også vet mer.
Med DIN situasjon som bakgrunn kan dere sammen legge en realistisk plan.
Og du kan få den oppfølgingen du trenger for å nå målene dine. Snakk med legen din om høy vekt!
Les mer på
SNAKK OM VEKT.no
Åleve med diabetes er en tøff jobb. Du er på jobb døgnet rundt, hele året, år etter år. Og selv om du gjør alt du kan, er det ikke alltid nok. Det er lett å føle seg både stresset og mislykket. Sara Hammer, psykolog og diabetes type 1-forelder, bekrefter hvor vanlig det er for personer med alle typer diabetes – så vel som for foreldre til barn med diabetes – å havne i en tilværelse av selvkritikk og skyldfølelse. Forskning viser også at depresjon er dobbelt så vanlig for personer med diabetes.
Men fordømmelse og samvittighetskvaler gjør det enda vanskeligere å ta vare på seg selv. For å kunne holde ut kampen og håndtere diabetesen på daglig basis, kreves både motivasjon og et rettferdig og konstruktivt selvbilde. Det å få mer selvmedfølelse inn i livet
Blodsukker på berg og dalbane-tur og mislykkede treningsplaner, selv når du prøver alt du kan. Når du har diabetes, er det lett å grave seg ned i negativt selvprat. Da kan det være lurt å trene litt på selvmedfølelse.
TEKST HELÉN BJURBERGditt, kan hjelpe deg med å komme dit, sier Sara Hammer.
Begrepet selvmedfølelse kommer fra det engelske uttrykket «self-compassion», og har sin opprinnelse i buddhismen. Det handler om å kunne gi deg selv den samme vennlighet og omtanke som du gir dine kjære. Med mer forståelse, tilgivelse og selvaksept kan du endre det negative bildet av deg selv, og de manglene du føler du har.
– Enkelt forklart kan du si at du bytter ut din indre kritiker med en varm og omsorgsfull venn, sier Sara Hammer.
Ved å vise deg selv kjærlig vennlighet, kan du også bygge din følelsesmessige motstandskraft, slik at du bedre kan takle fremtidig motgang − uten at det skaper destruktive tanker og følelser, forklarer hun.
Men hun er nøye med å påpeke at det ikke
handler om å «ta seg sammen» eller lære å være mer positiv.
– Alle følelser må fortsatt tillates, tanken er at du skal være omsorgsfull mot deg selv, enten du føler glede eller smerte.
Å være mer medfølende med seg selv, har ikke bare vist seg å gi psykologiske fordeler, men også fysiske. Når du viser deg selv mer empati, blir du vanligvis også mer klar over hvordan kroppen din føler seg, og du vil da finne det lettere å finne en balanse.
– Ofte reduserer det også stresset i kroppen, noe som igjen kan ha en direkte effekt på blodsukkeret, sier Sara Hammer.
Men å ta vare på seg selv er ikke alltid så lett som det høres ut. De fleste av oss er mer vant til å ta vare på andre. Derfor er det ofte trening som må til. Her er Sara Hammers tips til hvordan du kan bli din egen bestevenn.
1.Finn en retning for dagen. Innvilg deg selv et øyeblikk hver morgen til å tenke over hvordan du har det, og hva du trenger for å kunne ta vare på deg selv så godt som mulig. Anerkjenn følelsene dine og prøv å møte dine behov. Gjør det til en vane å vise deg selv at sinnelaget og følelsene dine er viktige. Hva kan du gjøre hver dag for å vise at du verdsetter deg selv?
2.Gi deg selv tid til innhenting. Dryss hverdagen din med små øyeblikk av innhenting. Dette oppleves forskjellig fra person til person, finn ut hva som er best for deg. Det kan være alt fra hvile og boblebad, til en tur i skogen eller samtaler med gode venner.
3.Vær mindre hard mot deg selv. Av og til kan det hende du hverken har tid eller mulighet til å gjøre alt riktig. Eller det kan være at blodsukkeret ditt går bananas, selv om du har gjort alt du kan for å holde det i sjakk. Uansett hva det måtte være, unngå selvkritikk og vær isteden snill mot deg selv. Husk at ingen motgang varer evig, og at du har gjort det du kan under de forutsetningene du har.
4.Behandle deg selv som din beste venn. Øv deg på å være like varm mot deg selv som du er mot noen du er glad i. Hvordan viser du omtanke for andre? Hva ville du sagt til vedkommende hvis han eller hun var i din situasjon?
5.Legg tankene dine under lupen. Lær å se forskjell på tankene som kommer over deg, og øv deg på å se dem i et større perspektiv. Det er forskjell på å tenke «Jeg mislykkes» og å tenke «Nå har jeg en tanke som sier at jeg er en fiasko». Prøv å lytte mer til de snille tankene om deg, og husk at du er mer enn hva hjernen din forteller om deg.
6.Skriv et kjærlighetsbrev. Formuler et brev til deg selv der du uttrykker hva du verdsetter og liker med deg selv. Gjør det til en vane å lese brevet en gang i uken, slik gir du deg selv en kjærlighets- og omsorgsboost.
Ett års bruk av CGM og insulinpumpe gir over ti kilo søppel per person. Hvordan kan avfall fra diabetesutstyr håndteres best mulig?
Jeg ble veldig overrasket over mengden søppel. Eirik Årsand
Eirik Årsand har levd med diabetes type 1 siden 1997. For tre år siden, etter to tiår med manuell blodsukkermåling og insulinpenn, fikk han CGM og insulinpumpe. Hverdagen ble enklere, blodsukkeret enda bedre regulert. Den nye teknologien svarte til forventningene. Eneste problemet var alt avfallet som fulgte med. Det nye utstyret kom sirlig innpakket i store mengder plast og papir. Hver eske var utrustet med tykke bruksanvisninger på mange språk.
– Jeg ble veldig overrasket over mengden søppel. Det virker unødvendig å bruke så mye plast og papir på å pakke inn utstyret, og vi trenger ikke bruksanvisninger i hver eske, mener Årsand.
Til daglig arbeider Årsand som professor i helseteknologi ved Norges arktiske universitet (UiT). Han tok sin doktorgrad på de første selvhjelpsapplikasjonene for diabetes,
som senere har blitt til appen Diabetesdagboka. Nå tok han en av forskerens mest grunnleggende metoder i bruk: Han målte.
I én måned veide han alt avfallet fra sitt nye diabetesutstyr. Resultatet var 880 gram søppel. Det blir ti kilo avfall i løpet av ett år.
– Plast- og papiremballasje er én ting. I tillegg krever det nye utstyret store mengder forbruksmateriell. I sum blir det ekstremt mye søppel, understreker Årsand.
Sprøyter, kanyler, teststrimler, plastslanger, patcher, sensorer, insulinpenner, lansetter og måleapparater. Listen over livsnødvendig diabetesutstyr er lang. Noe er til engangsbruk, det andre må også byttes jevnlig. Alt må være forsvarlig innpakket. Avfall knyttet til diabetesutstyr er derfor uunngåelig. Men må det være så mye? Og hvordan kan vi håndtere avfallet best mulig? Dette er spørs-
mål som nå får økt oppmerksomhet i innog utland.
På høy tid, mener Årsand. Han etterlyser informasjon og tydelige anbefalinger om håndtering av medisinsk avfall.
– Jeg vil gjerne sortere avfallet fra diabetesutstyret mitt ordentlig, men vet ikke hvordan. Hva er riktig å gjøre? undrer Årsand.
Han er nok ikke den eneste som er i tvil. Er plastemballasjen myk nok til å gå i plastavfall? Hva med plastslangene? Kan insulinpenner gå i restavfall? Hva med sensorer? Og, ikke minst, hvordan skal man kvitte seg med brukte sprøyter og nåler?
– Jeg tar vare på søppel som inneholder nåler og spisser, som for eksempel lansetter og nåler til infusjonssett. Når jeg skal kaste dem, legger jeg dem i en melkekartong, som går i restavfallet. Er det riktig? spør Årsand.
Undersøkelser fra USA viser at i tiåret fra
2001 til 2011 var det en tredobling i antall brukte nåler i husholdningsavfall. En nyere undersøkelse blant 150 pasienter ved en amerikansk diabetesklinikk viste at en tredel av respondentene kvittet seg med brukte nåler på en utrygg måte og i strid med gjeldende anbefalinger.
ANBEFALINGER FRA
DIABETESFORBUNDET
Spørsmålet gjenstår: Hva er gjeldende råd for å håndtere avfall fra diabetesutstyr i Norge? Silje Herbro Landsverk, kommunikasjonssjef i Diabetesforbundet, medgir at dette har vært et forsømt område.
– Vi er glade for at det blir mer fokus på avfall fra utstyr. Mange av våre medlemmer – og særlig de unge – er veldig opptatt av dette, sier Landsverk.
Nå har Diabetesforbundet laget anbefalinger for hva du skal gjøre med brukt utstyr
og emballasje (se ramme til høyre). Mesteparten av avfallet fra diabetesbehandlingen skal sorteres som restavfall. Men det finnes noen unntak og noen forsiktighetsregler.
– Dessverre er mulighetene for gjenvinning ofte dårlige. Her hviler det et stort ansvar på produsentene. De må ta i bruk materialer som lar seg gjenvinne, og samtidig gjøre det mulig for brukerne å få de ulike delene fra hverandre slik at de kan sorteres riktig, sier Landsverk.
Hun understreker at også myndighetene har et ansvar med å stille krav til produsentene og legge bedre til rette for resirkulering av hard plast. Myndighetene kan også tilrettelegge slik at det lønner seg for industrien å tenke miljø, bærekraft og resirkulering, uten at det går på bekostning av kvaliteten.
TI KILO AVFALL I ÅRET: I en måned samlet Eirik Årsand alt avfallet fra diabetesutstyret. Det utgjorde 880 gram søppel – ti kilo i året. – I sum blir det ekstremt mye søppel, sier Årsand (innfelt bilde).
1. Plastemballasje Ren plast fra emballasje som f. eks bobleplast og plastemballasje for elektroniske produkter sorteres som plast.
2. Plastslanger Ettersom disse har vært i kontakt med insulin, egner de seg ikke for resirkulering og skal sorteres som restavfall.
3. Kanyler/sprøytespisser Bør samles opp i en tett beholder – for eksempel en plastflaske eller en drikkekartong – for å unngå at de som håndterer søpla skader seg. Sorteres deretter som restavfall.
4. Sensorer Sorteres som restavfall.
5. Patcher Sorteres som restavfall.
6. Strimler fra blodsukkermåling Sorteres som restavfall.
7. Tomme hetteglass og strimmelbokser Sorteres som restavfall.
8. Insulinpenner uten nål Sorteres som restavfall.
9. Diverse apparater Produkter som går på strøm eller batteri som f.eks. blodsukkermålere, insulinpumper og CGMmottakere som ikke lenger er i bruk, skal sorteres som elektronisk avfall. Du kan levere disse til elektronisk avfall på gjenbruksstasjonen.
10. Medisiner som er utgått på dato eller ikke skal brukes Leveres på apotek.
Sykehusene er storforbrukere av plast og engangsutstyr. Nå tar helsevesenet grep for å bli mer miljøvennlig.
Mengden søppel er en generell utfordring innen alle typer medisinsk utstyr, ikke bare diabetesutstyr. Det vet Grete T. Solli mye om. Hun er avdelingsleder for samfunnsansvar i Sykehusinnkjøp, som blant annet kjøper inn legemidler på vegne av alle helseforetak i Norge.
– Vi ser at det er voldsomme mengder plast- og papiremballasje på noen medisinske produkter. Derfor har Norge jobbet tett med de andre nordiske landene om å utarbeide felles krav til emballasje, forteller Solli.
Hun uttaler seg på generelt grunnlag, ikke bare om diabetesfeltet.
Nå krever de nordiske landene at emballasje skal reduseres til et minimum, og skal stå i forhold til produktet. De stiller også krav om at emballasjen skal være fri for skadelige stoffer som PVC. Imidlertid vil endringer ikke skje over natten. Offentlige innkjøpsavtaler gjelder som oftest for fire år. Nye emballasjekrav vil kun gjelde for fremtidige innkjøp.
– For leverandørene er det viktig med forutsigbarhet. Vi må derfor orientere i god tid om nye krav og spesifikasjoner. Når det er sagt, opplever vi at leverandørene er svært opptatt av å tilby miljøvennlige produkter, sier Solli.
Flere og strengere miljøkrav vil komme uansett, og det er i leverandørenes interesse å ligge i forkant, tror Solli. Bærekraft og miljøvennlighet blir et konkurransefortrinn.
Solli understreker at de også i dag tar hensyn til bærekraft i innkjøpsbeslutninger. Sykehusinnkjøp stiller miljøkrav, prioriterer miljømerkede produkter og faser ut produkter som inneholder miljø- og helseskadelige stoffer.
NASJONALT PLASTPROSJEKT
Rådgiver Linda Karen Eide ved Haukeland universitetssjukehus leder et nasjonalt prosjekt for å kutte plastforbruket i norske sykehus. Prosjektet skal ferdigstilles i løpet av året.
– Hovedutfordringen er at spesialisthelsetjenesten bruker enormt mye plast og engangsutstyr. Vi forsøker å finne ut: Hva sorterer vi i dag? Hva kan vi sortere mer av? I tillegg skal vi foreslå tiltak for å redusere unødig forbruk. Da er det naturlig å se på mengden emballasje, og om det er engangsmateriell vi kan bruke mindre av, forklarer Eide.
Prosjektet skal også sette mål for hvor mye av plasten spesialisthelsetjenesten skal gjenvinne. I dag er det store forskjeller fra sykehus til sykehus.
Eide understreker at sortering av plast kan være en vanskelig oppgave, og at det er stort uutnyttet potensiale for resirkulering og gjenbruk.
– I dag går mye av plasten tapt fordi produktene er satt sammen av ulike typer plast eller i kombinasjon med andre typer materialer, som det ikke er lett å skille. Da må vi jobbe med leverandørene slik at vi får færre blandingsprodukter, sier Eide.
❱ Green Diabetes Initiative ble lansert i 2020 av den ideelle organisasjonen The Diabetes Technology Society. Målet er å redusere det medisinske avfallet knyttet til diabetesbehandling.
❱ Green Diabetes Initiative arbeider for en mer bærekraftig produksjon og bruk av diabetesutstyr. De er opptatt av å designe miljøvennlige produkter, samt redusere, gjenbruke og resirkulere avfall fra diabetesutstyr.
❱ Designere, produsenter, innkjøpere, myndigheter og brukerorganisasjoner er viktige samarbeidspartnere. Les mer på www.diabetestechnology.org
MEST MULIG MILJØVENNLIG: – Vi opplever at leverandørene er svært opptatt av å tilby miljøvennlige produkter, sier Grete T. Solli, avdelingsleder for samfunnsansvar i Sykehusinnkjøp.
REDUSERE PLASTFORBRUKET: Rådgiver Linda Karen Eide ved Haukeland universitetssjukehus leder et nasjonalt prosjekt for å kutte plastforbruket i norske sykehus.
Hovedutfordringen er at spesialisthelsetjenesten bruker enormt mye plast og engangsutstyr.Linda Karen Eide
Ane
WilhelmsenLangeland
Psykologspesialist og ph.d. Leder for Faggruppe for Diabetespsykologi, Psykologisk medarbeider i Diabetesforbundet. Jobber ved Bjørgvin DPS, Helse i Hardanger, Haraldsplass Diakonale Sykehus og Institutt for Psykologisk Rådgiving.
1.
Du har fått diabetes type 2. Legen sier at du først må forsøke deg med livsstilsendring i tre måneder. Du bør ned i vekt og få ned blodsukkeret. Hun sier at du bør spise sunnere, kutte ned på alkohol, bevege deg mer, gjerne skaffe deg et abonnement på treningssenter. Så kommer du tilbake om tre måneder og måler om det har hatt effekt. Hvis ikke, må du starte på medisiner.
2. Du har fått diabetes type 2. Legen sier at det ikke skal mer til enn å finne ut hvor i ditt liv du har potensial for å gjøre små justeringer. Kall det gjerne mikrovalg. Er det potensial for å spise noe annet til frokost, som kan hjelpe insulinet du fortsatt produserer til å virke bedre? Er det rom for å gå eller sykle som transport? For det er ikke så viktig hva du gjør, så lenge pulsen går litt opp, da setter du i gang prosesser i kroppen som hjelper insulinet til å gjøre en bedre jobb.
Hva ville du foretrukket? Gjøre en livsstilsendring eller ta noen få helsefremmende mikrovalg for dagen? Hvis du synes scenario 1 er å foretrekke, er det ikke noe i veien med det. Å få et push til å gjøre endringer du kanskje har tenkt på lenge, kan jo være det som må til for noen. Samtidig kan det å gjøre store endringer på kort tid, fordi du har fått en sykdom, være overveldende og føles uoverkommelig. I tillegg vet vi at svært mange med diabetes type 2 opplever skam og stigmatisering knyttet til sykdommen. Å endre livsstil er jo ikke gjort i en fei. Og hvis du må endre livsstil − hva sier det om livet du har levd? Om deg som person? Har du levd feil? Er det din feil at du har fått diabetes type 2?
OM Å KOMME FORBI SKAMMEN − GENER OG UFLAKS
Diabetes type 2 er kjent i media som sykdommen du får dersom du ikke beveger deg nok, spiser feil og lever et for «fett liv». De fleste mennesker har en mening om hvem som får diabetes type 2. Dette er svært uheldig. For deg med diabetes type 2 gjør dette at du må leve med alle disse kommentarene, spørsmålene, og tankene du selv har. For å komme oss over dette, må media begynne å lage andre overskrifter og skrive andre saker. Samtidig må vi som kan mer om diabetes enn det de som jobber i en del medier synes å kunne, ta ansvaret for å formidle kunnskap og et mer nyansert bilde av hva denne sykdommen egentlig innebærer. Først når det kommer frem i media at det å få
diabetes type 2 har mest med gener og uflaks å gjøre, at mange med diabetes type 2 har jobbet hardt for å holde seg sunne og friske, kan det tenkes at stigmatiseringen forsvinner.
MIKROVALG SOM LØSNINGEN
Mikrovalg er et begrep som handler om alle de øyeblikkene i løpet av en dag, der det er potensial for å ta helsemessig gode valg. Når du står opp, kan du se deg selv i speilet og ønske deg selv en god morgen. Du kan sette en agenda for dagen som handler om at du skal ta noen mikrovalg som gir helsegevinst. Til frokosten kan du velge et glass vann i stedet for juice, eller halvere juicen ved å ta vann i halve glasset. Gjør du dette fem dager i uken, monner det. Du kan velge et lavkarbobrød eller putte noen mandler i havregrøten for å gi frokosten litt mer fettinnhold, slik at insulinbehovet ikke øker så hurtig.
På vei til jobb eller dagens sosiale avtale, kan du legge inn en omvei ved å gå av et busstopp for tidlig, parkere lengre unna enn nødvendig, eller øke tempoet mens du går i to minutter om gangen, slik at pulsen din øker og hjertet ditt må pumpe litt hardere. Da øker insulinsensitiviteten i kroppen. Når du kommer på jobb, rett før lunsj eller når du er på toalettet, kan du ta tre dype pust inn − så puste godt ut og si til deg selv; «Akkurat nå er det sånn det er», mens du kjenner etter på hvordan det er å være akkurat deg, akkurat nå. «Sånn har jeg det nå, og det er greit».
Du kan gå i trappene i huset eller finne en tominutters treningsvideo på YouTube, (der finnes det et hav av slike korte − og litt lengre videoer). Mens du ser nyhetene eller favorittserien på TV om kvelden, kan du legge inn ti knebøy, ti situps og 30 sekunder med
planke i pausene, eller pausene du selv lager. Alternativt kan telefonpraten med din bror som du avtalte gjøres mens du går tur.
Dette var forslag til fire mikrovalg på én dag, som kan gi deg helsegevinst på sikt. Til frokost, på vei til jobb eller en sosial avtale, i lunsjen og om kvelden hjemme. Du finner selv ut hvor det er rom for mikrovalg som vil gjøre en forskjell, og ikke minst hvor du er villig til å gjøre andre mikrovalg enn du vanligvis tar. Tar du fire helsemessig gode mikrovalg hver dag, fem dager i uken (hvis du vil ha fri i helgene), er du allerede oppe i 20 mikrovalg på én uke. På én måned er det 80 mikrovalg som kan gi deg bedre helse.
SNØBALLEFFEKT AV MIKROVALG
Når du tenker på endringer som mikrovalg, oppleves det trolig som overkommelig. Ett per dag er tross alt nok, det også. Det kan monne i det lange løp. En slik tankegang kan gjøre endringer mer overkommelige, og det kan gi større potensial for å oppleve mestring enn å bruke det litt større ordet «livsstilsendring». Mestrer du å ta noen helsebringende mikrovalg i ny og ne, er det større sannsynlighet for at du ønsker å fortsette med gode mikrovalg, og at det dukker opp nye muligheter for helsefremmende mikrovalg. Snøballen kan fort rulle videre, og plutselig har du endret mye uten å egentlig tenke på det som «livsstilsendring». Ord gir assosiasjoner. Ord har betydning. Lykke til med å finne dine muligheter for mikrovalg!
NETTHINNESCREENING: Alle personer som blir diagnostisert med diabetes skal få henvisning til regelmessig netthinnescreening og oppfølging. Målet er å forebygge diabetisk retinopati.
BEDRE OPPFØLGING: Overlege Maja Gran Erke er glad for at alle personer som blir diagnostisert med diabetes får bedre oppfølging med tanke på diabetisk retinopati.
Innfører regelmessig netthinnesjekk ved sykehusene:
Alle personer som blir diagnostisert med diabetes skal få henvisning til regelmessig netthinnescreening og oppfølging.
På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet skal de regionale helseforetakene innføre et nytt anbefalt øyeprogram for personer med diabetes. Nå skal alle personer som blir diagnostisert med diabetes få bedre oppfølging med tanke på diabetisk retinopati, uansett om du har diabetes type 1 eller type 2.
Initiativet er en oppfølging av Nasjonal diabetesplan 2017 − 2021, som Diabetesforbundet tidligere har jobbet aktivt for å både innføre og videreføre. Som følge av diabetesplanen utga Helsedirektoratet i 2018 et anbefalt program for regelmessige netthinneundersøkelser for personer med diabetes. Det er retningslinjene for dette programmet som nå har blitt oppdatert.
Maja Gran Erke er overlege ved øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus, og prosjektleder for innføringen av det nye programmet for netthinnescreening i Helse Sør-Øst. Erke er også, sammen med en nasjonal faggruppe bestående av øyeleger, ansvarlig for de oppdaterte retningslinjene.
– Diabetisk retinopati gir få symptomer, og symptomene dukker først opp når du har kommet langt i sykdomsforløpet. I dag er det
for få med diabetes som får netthinnekontrollene de skal ha, og oppfølgingen varierer fra sted til sted. Dette skal vi endre med det nye screeningprogrammet, sier Erke.
Alle som blir diagnostisert med diabetes, skal få henvisning til netthinnescreening fra sin fastlege. Når henvisningen kommer til sykehusene, vil de sørge for den videre oppfølgingen.
– I dag ser vi at det kun er 60 prosent som får den oppfølgingen de har krav på. Det viktigste fremover blir derfor å skape gode rutiner, hvor fastlegene henviser videre til sykehusene slik at folk kommer inn i det nye programmet. Dette gjelder både for nydiagnostiserte, og de som fortsatt opplever å ikke få hjelpen de trenger, sier Erke.
FOTOSCREENING FØRST
Frem til nå har det vært standard at personer med diabetes får full konsultasjon hos øyelege og utvidede undersøkelser av øyet. I det nye programmet er det tilstrekkelig å gå til fotoscreening. Det er resultatene fra screeningen som vil bestemme om du trenger utvidede undersøkelser eller ikke.
– De aller fleste med diabetes trenger ikke full konsultasjon med utvidede undersøkelser. Det nye programmet vil frigjøre kapasitet og gi bedre bruk av ressurser. Da kan
vi sørge for at de som virkelig har behov for oppfølging hos øyelege, får det, sier Erke.
Personer med diabetes type 2 skal få henvisning til fotoscreening rett etter diagnosetidspunktet, mens personer med diabetes type 1 først skal screenes fem år etter diabetesdiagnose. Barn skal screenes fem år etter diabetesdiagnose, men først fra tiårsalder.
Hittil er det Helse Sør-Øst som har kommet lengst med å innarbeide programmet. Nå følger de andre helseforetakene etter, og de jobber videre sammen for å harmonisere det nye programmet i hele landet.
Diabetisk retinopati er forandringer i netthinnen som kan føre til nedsatt syn og blindhet. Ved tidlig diagnose kan rett behandling gis til rett tid, og de fleste kan beholde et funksjonelt syn. Gjennom regelmessig screening med netthinnefotografering, kan endringer på netthinnen bli fanget opp i et tidlig stadium.
Fleksibel: Du kan ta av og på pumpen, og bytte infusjonssted når du vil.
Du bestemmer: Ta dine boluser med fjernkontrollen eller med hurtigbolus-knappene direkte på pumpen
Slangefri, liten og lett: Du merker knapt at du har den på deg.
Vurderer du å skaffe en insulinpumpe?
Les mer på: www.accu-chek.no
*
NÅR: 26.–29. juni
HVOR: Sørmarka
FOR: årskull 2009–2011
PRIS: 3.500 kr (egenandel)*
SØKNADSFRIST: 8. mars
Mer info og søknadsskjema finner du her
*
diabetes.no/ sommerleir
Alle skal ha lik mulighet til å delta på leir uavhengig av økonomiske ressurser i familien. Det gis derfor anledning til å søke for å få egenandelen (3.500 kr) dekket. Se diabetes.no/sommerleir.
NÅR: 3.–6. juli
HVOR: Sørmarka
FOR: årskull 2005–2008
PRIS: 3.500 kr (egenandel)*
SØKNADSFRIST: 8. mars
Mer info og søknadsskjema finner du her
diabetes.no/ sommerleir
Alle skal ha lik mulighet til å delta på leir uavhengig av økonomiske ressurser i familien. Det gis derfor anledning til å søke for å få egenandelen (3.500 kr) dekket. Se diabetes.no/sommerleir.
Vinteren har vart en stund, og utendørsværet kan være voldsomt variert og mindre fristende enn i sommersesongen. Da er det greit å vite at dørstokkmila kan bli litt kortere. Du trenger nemlig ikke bevege deg over dørstokken i det hele tatt, og i tillegg er det alltid godvær å finne i stua! Dette programmet inneholder åtte øvelser som styrker hele kroppen og samtidig får opp pulsen. Det eneste du behøver er en stol, to kluter, to puter og to flasker. Disse øvelsene kan gjerne gjøres som en sirkeltrening, der du gjør alle åtte øvelsene etter hverandre, for deretter å ta et par minutters pause og gjøre sirkelen to ganger til. Da får vi en ekstra kondisjonsutfordring på toppen!
Du trener: Kjernemuskulatur og armer.
Slik gjør du: Sett hendene på hver sin klut og lag en rett linje fra knær til skuldre. Aktiviser magen slik at du har en rett rygg mens du sklir den ene hånden så langt frem som du greier, for å så bruke magen til å trekke deg tilbake igjen. Bytt hånd.
Du trener: Rygg.
Du trener: Lår- og setemuskulatur og rygg.
Slik gjør du: Hold en pute i hendene og ha bred beinstilling. Senk deg ned mot gulvet med rett rygg og rumpa ned. Puta skal treffe gulvet for så å løftes opp mot taket. Pass på at knærne ikke faller innover når du bøyer deg ned.
Slik gjør du: Ligg på magen. Send en flaske fra den ene til den andre hånden via en sirkelbevegelse der du prøver å beholde så strake armer som mulig. Jobb med å løfte overkroppen opp fra bakken. Utfordring: fyll opp flaska så den blir enda tyngre!
Du trener: Kjernemuskulatur, bein og kondisjon.
Slik gjør du: Ha en klut under hver fot. Skli føttene frem og tilbake som om du løper med beina limt til bakken. Fokuser på å stabilisere mage og rygg. For å utfordre kondisjonen mer, kan du øke tempo.
45
Du trener: Triceps, armer.
Slik gjør du: Finn en solid stol eller sofa som du setter hendene på. I denne øvelsen peker fingrene fremover, og albuene går rett bakover tett inntil overkroppen. Her skal du bruke armene til å senke deg ned mot gulvet for så å skyve deg opp igjen. Pass på at det ikke er rumpa som går opp og ned, men at bevegelsen kun kommer fra armene.
Tyngre utfordring: strake bein.
Du trener: biceps, armer.
Slik gjør du: Sett hendene på en stol eller sofa, og ha ei rett linje fra tær til skuldre. Senk deg ned til brystet treffer stolen eller sofaen. Skyv deg opp igjen. Bruk kjernemuskulaturen til å holde deg rett hele veien.
Du trener: Arm- og ryggmuskulatur. Slik gjør du: Ha en flaske i hver hånd og strekk armene ut fra kroppen. Lag sirkulære bevegelser med armene, og skift retning halvveis. Utfordring: fyll vann i flaskene.
økten: 3 runder
Du trener: Kjernemuskulatur, balanse. Slik gjør du: Len deg godt bakover med rett rygg. Før puta fra side til side slik at den rører bakken. Få med hodet i rotasjonen.
Tyngre variant: løft beina opp fra gulvet. Lettere variant: sett hælene i gulvet.
Vil du ha inspirasjon til flere treningsprogram?
Sjekk ut www. diabetes.no/ trenhjemme
Ragnar Joakimsen Professor og spesialist i endokrinologi, leder av diabetesteam ved universitetssykehuset i Tromsø.
SPØRSMÅL: Jeg har nyresvikt og diabetes
2. Nyresvikten ble utløst av at jeg brukte metformin for lenge. I dag fikk jeg kopi av blodprøveresultatene. Det er ikke overraskende at jeg med nyresvikt har en del resultat utenfor referanseområdet, men langtidsblodsukkeret synes jeg er tøft. Mitt langtidsblodsukker er 48 eller 6,5. Det er utenfor referanseområdet. Det skal ligge mellom 20 og 42 står det i svaret fra laboratorierekvisisjon.
Hilsen en med nyresvikt
SVAR: Metformin skilles ut gjennom nyrene og kan «hope seg opp» i kroppen ved
nyresvikt, slik at nivåene med metformin blir altfor høye. Dette øker risikoen for en alvorlig komplikasjon som kalles melkesyreacidose. Dette kan være alvorlig og kan i verste fall medføre organsvikt og død. Nyresvikten har andre årsaker enn metformin, men metformindosen skal tilpasses nyrefunksjonen. Det betyr at dosen reduseres ved lett redusert nyrefunksjon, og sløyfes helt hvis nyresvikten er mere uttalt.
Langtidsblodsukker på 48 mmol/mol eller 6,5 % vil som regel bety at blodsukkerkontrollen er perfekt. De andre verdiene du refererer til, er sannsynligvis «normalområdet» og sier lite eller ingenting om hva som er en gunstig verdi når man har en sykdom.
Langtidsprøven (HbA1c) er imidlertid ikke til å stole på når man har nyresvikt. Ved normal nyrefunksjon er det et fast og forutsigbart forhold mellom blodsukker og HbA1c. Ved nyresvikt forsvinner denne sammenhengen helt eller delvis. Derfor må som regel målinger av HbA1c suppleres med målinger av glukose for å vurdere om blodsukkerkontrollen er god.
Dette er litt komplisert, men viktig å ta hensyn til. Jeg foreslår at du tar dette opp med legen din slik at det blir riktig. Lykke til!
Vennlig hilsen
Kristian
Spesialist i allmennmedisin. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2.
SPØRSMÅL: Hei, finnes det noe oversikt over rapporterte tilfeller av varige mén ved kritisk lavt blodsukker? Jeg bruker også Dexcom i dag, finnes det noe alternativ som kan være bedre?
Hilsen kvinne med diabetes type 1
SVAR: Hei, meg bekjent finnes ikke rapporter om varige mén etter hypoglykemier. Jeg har møtt veldig mange pasienter med diabetes type 1. Alvorlig hypoglykemi kan være farlig (jeg har opplevd de som ikke har overlevd). Jeg har møtt de som har mistet hukommelsen for en periode på opptil et par uker rundt en alvorlig hypoglykemi. Men aldri varige mén. Jeg oppfatter Dexcom som en svært god vevsglukosemåler, og jeg kjenner ikke til vevsglukosemålere med bedre måleregenskaper.
Vennlig hilsen Ragnar Martin Joakimsen
Ane WilhelmsenLangeland Psykolog og ph.d. ved Institutt for Psykologisk Rådgivning (IPR) og Bjørgvin DPS (Helse Vest).
SPØRSMÅL: Hei, jeg lurer på hvordan legen kan skrive ut Ozempic til overvektige pasienter som IKKE har diabetes type 2? Påvirker det ikke blodsukkeret?
Hilsen Ozempic-bruker
SVAR: Ozempic tilhører en medikamentgruppe som kalles GLP 1-analoger. De brukes som blodsukkersenkende medikamenter og settes med sprøyte. Det er
er ikke ulovlig å bruke et medikament på indikasjon som ikke er godkjent, men legen tar på seg et betydelig ansvar, og medikamentet kan selvfølgelig ikke skrives på «blå resept».
Den blodsukkersenkende effekten ved bruk av GLP 1 virker bare når blodsukkeret er høyt. Derfor kan GLP 1 (inkludert Ozempic) brukes hos personer uten diabetes uten at de får for lavt blodsukker. Avslutningsvis vil jeg generelt
Instagram: Ungdiabetesnorge
Facebook: Ungdiabetes
Snapchat: Ungdiabetesno
SPØRSMÅL: Hei! Jeg har akkurat fått meg kjæreste, og vi har snakket veldig lite om diabetesen min og hvordan den påvirker meg. Jeg sliter med å finne en god måte å ta det opp på uten at jeg skal skremme han. Har dere noen tips?
Hilsen jente, 23 år
SVAR: Hei. Det kan virke skummelt å ta opp et slikt tema, jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Ofte tenker vi at ting er mye verre enn de egentlig er. I mitt tilfelle var det mye lettere å ta en samtale rundt det enn jeg hadde trodd. Han ble veldig interessert i det jeg hadde å fortelle om min diabetes. Etter hvert snakket vi mer om hva han måtte gjøre ved for eksempel føling. For andre som ikke kjenner noen med diabetes, kan alarmene fra pumpe og sensor virke skremmende. Det er bedre å vite hva de ulike lydene betyr. Jeg tenker at det er viktig å informere de en omgås med, slik at de vet hvordan de skal forholde seg i ulike situasjoner. Selv synes jeg det er kjekt at kjæresten er der mens jeg «fikser» det.
I et forhold er det viktig å kunne snakke med hverandre om ting man tenker på eller ting som påvirker hverdagen. Jeg tenker at en åpen samtale kan ha mye betydning. Vær åpen for at kjæresten din kan stille spørsmål hvis han blir usikker, eller om det er noe han har lyst til å vite mer om.
Hvis du ikke hadde kjent noen med diabetes, og blitt sammen med en som hadde det, hva hadde du hatt lyst til å vite?
Vennlig hilsen Madelen, Ungdiabetes nasjonalt
SPØRSMÅL: Jeg er en kvinne som fikk diagnosen diabetes 2 i 2017. Verdiene var akkurat over og jeg var godt overvektig. Etter noe magetrøbbel med metformin ble jeg i slutten av 2021 satt over på Ozempic. Blodsukkeret har hele tiden vært fint siden oppstart av medisinering. Etter å ha slitt med overvekt og ekstreme dietter siden åtteårsalderen (BMI vekslende fra 19.5 til 35) kjente jeg for første gang på metthetsfølelse etter oppstart av Ozempic. Dette har ført til rolig vektnedgang med psyken i behold. Vekten har stabilisert seg de siste tre månedene og befinner meg nå akkurat innenfor toppen av sunn BMI iht. skalaen.
Som et prøveprosjekt «på gøy» fikk jeg teste ut kontinuerlig blodsukkermåling på fredag. Denne testen bekrefter noe høyt blodsukker på morgen (5.6–6.2) og økning ved stress, etter trening og mat. Gjennomsnitt er 5.6 per nå. Den avslører også imidlertid noen kortvarige dupper på 3.9−3.2 i noen fastende perioder, samt korte høye topper på 11 etter mat og stress. Jeg føler ikke noen symptomer ved de lave målingene.
• Hvorfor er grensen for lavt blodsukker lavere for personer med diabetes 2 enn for normale folk?
SPØRSMÅL: Har hatt diabetes type 1 i 13 år (er 55 år). Siste HbA1c var 51, så jeg er greit regulert. Har fått et problem med at den ene langfingeren låser seg i utstrakt stilling og jeg må bruke den andre hånda for å få bøyd fingeren igjen. Har også fått en kul oppe på fingeren, og neglen har fått en «renne» fra neglebåndet og til tuppen. Er dette diabetesrelatert eller noe annet?
Hilsen Kvinne 55 år
• Kan jeg med min vektnedgang ha «kvittet meg» med diabetesen, til tross for topper over grenseverdier?
• Ettersom risk for lavt blodsukker på Ozempic er forholdsvis ikkeeksisterende, når det ikke kombineres med andre medisiner, er disse bunnene forårsaket av meg selv eller av medisinen?
• Ettersom folk uten diabetes bruker Ozempic, vil det være farlig for meg å fortsette med denne medisinen?
Som en velfungerende person med mild helseangst og spiseforstyrrelse, som er livredd for nå å måtte slutte å høre på kroppen, tvangsspise når jeg ikke er sulten, eller legge på meg for hundrede gang, håper jeg inderlig på svar.
Hilsen fornøyd med Ozempic
SVAR: Jeg blir først og fremst glad når jeg leser hva du skriver. Det virker som om du nå har et bedre forhold til mat, vekt og blodsukker enn du har hatt tidligere. Så flott! Kontinuerlig blodsukkermåling er et fantastisk hjelpemiddel. men for deg er det mest «på gøy» som du skriver.
Bukspyttkjertelens evne til å produsere
insulin stimuleres av Ozempic, men den er uansett noe svekket når du har diabetes type 2. Derfor er det ikke rart at du har enkelte høyere verdier. Kroppens tilpasning til varierende blodsukker er også noe svekket, slik at du kan oppleve noen litt lavere verdier. I sum betyr det at du kan oppleve større svingninger i blodsukker enn hvis du hadde hatt en helt frisk bukspyttkjertel.
Glukoseverdiene vil imidlertid ikke bli så lave at du trenger hjelp fra andre for å få opp blodsukkeret igjen (dette kalles «alvorlig hypoglykemi»). Du lever nå med ganske normale blodsukkerverdier. Til tross for dette blir du ikke «fratatt» diagnosen. De lave blodsukkerverdiene du opplever er stort sett forårsaket av medisinen du bruker.
Det er ikke farlig for deg å fortsette med Ozempic med mindre du erfarer andre bivirkninger. En av fordelene med en slik medisin er at den blodsukkersenkende vekten svekkes når blodsukkeret senkes, mens effekten på appetitt og vekt består.
Lykke til videre!
Vennlig hilsen Kristian Furuseth
SVAR: Hei, det høres ut som at du har fått det man kaller for triggerfinger. Det kan man få uten å ha diabetes (forekomst omtrent 2,5 %), men forekomsten øker til omtrent 10 % med diabetes. Det er altså mer vanlig blant personer med diabetes (ikke knyttet til type). Det er ikke knyttet til om HbA1c er lav eller høy, men risikoen øker med varighet av diabetes. Det behandles vanligvis med steroidinjeksjoner, og det er effektiv behandling (90 % blir bedre). Det kan være litt vanskeligere
å få god effekt av behandling når en har diabetes, og en plastisk kirurg kan da hjelpe.
Vennlig hilsen Ragnar Martin Joakimsen
SPØRSMÅL: Hei. Jeg har spørsmål rundt ketoner i urinen under svangerskapsdiabetes. Jeg har hatt et kosthold den siste tiden med lite karbohydrater, vil tro ca. 100 g per dag, og nesten ingen «raske» karbohydrater. Har fått beskjed på flere kontroller nå at jeg har hatt +2 på ketoner i urinen. Har forsøkt å lese meg litt opp på dette, og ut fra det jeg har lest så kommer det av at jeg har spist for lite karbohydrater?
Har også gått ned ca. tre kg de siste fire ukene og føler meg ofte sulten. Endokrinologen jeg har vært hos, mente derimot at det kom av dårlig kontrollert blodsukker. Det synes jeg høres litt rart ut, da jeg har hatt fastende blodsukker på 4,8–5,6 (ca. 60 % av målingene har vært under 5,3) og aldri har målt blodsukker over grensen på 6,7 to timer etter måltid (90 % av målingene er under 6,0). Trodde ketoner oppstod når
SPØRSMÅL: Jeg har nylig fått diabetes type 2. Jeg bruker metformin 500 mg x3. Jeg er kjemperedd for diabeteskomplikasjoner, så dette tar jeg veldig alvorlig, og jeg ønsker å klare meg uten metformin etter hvert. Jeg har ca. 40 kilo overvekt, som nå skal bort. Målingene mine nå, med metformin, er godt innenfor anbefalt nivå, bortsett fra fastende som noen ganger er over 7, og oftest rett under. To timer etter måltid er det alltid under 7.
Jeg lurer på om jeg må holde meg unna brød/knekkebrød, pasta osv. for å få dette til på en god måte? Jeg kjenner flere med dia 2 som spiser lavkarbo, og det ønsker jeg ikke selv.
Kan en betydelig vektnedgang gjøre meg symptomfri?
PS, jeg er henvist til overvektsklinikken, så får nok hjelp med vekten der.
Hilsen nydiagnostisert med diabetes 2
blodsukkeret er veldig høyt?
Jeg lurer også på om det er farlig med ketoner når jeg er gravid? Har uansett forsøkt å spise litt mer karbohydrater og har heller justert andre ting for å holde det fastende blodsukkeret under grensen, noe som fungerer fint foreløpig.
Hilsen en med svangerskapsdiabetes
SVAR: Hei. Om ketoner i urinen: Jeg er enig med deg, den mest sannsynlige årsaken til ketoner i urin hos deg er lite karbohydrater i kosten. Det som gir ketoner i urinen, er at kroppen forbrenner frie fettsyrer. Det gjør den ved insulinmangel (som også gir høyt blodsukker), men også ved faste eller ved lave karbohydratinntak.
Mht. kosten i svangerskap, så viser jeg først og fremst til rådene fra Helsedirektoratet om kosthold hos gravide (som ikke anbefaler lavkarbo). Det har vært studert om lavkarbodiett hos de med svangerskapsdiabetes er gunstig (i 2013) uten at det ble påvist, og en stor studie fra 2018 antydet tvert imot at det øker risikoen litt for skader hos barna.
Vennlig hilsen Ragnar Martin JoakimsenSVAR: Hei, og takk for henvendelsen!
For å svare kort på spørsmålet ditt først: Nei, du behøver ikke gå over på lavkarbo for å gå ned i vekt på en god måte. Det kan likevel være hensiktsmessig å være bevisst på karbohydratinntaket, og for alle (både med og uten diabetes) er det lurt å velge «grovkarbo». Altså grovt brød, fullkornpasta, rikelig med grønnsaker.
Men det aller viktigste er at du finner et kosthold du kan trives med, og som funker for deg over tid. Sunn vektnedgang tar tid, og da kan man ikke ha det alt for kjipt underveis. Start gjerne med små endringer, som å være bevisst på å velge magre produkter, bevisstgjøre deg selv på porsjonsstørrelse og å spise deg god og mett på matvarer som ikke gir så mye energi, som f.eks. grønnsaker.
Og ja, vektnedgang kan (og her må jeg understreke «kan») gjøre deg symptomfri.
Forskning viser at flere opplever å bli symptomfrie, også uten medikamenter, ved
5–10 % vektnedgang. Noen må mer ned i vekt enn dette for å bli symptomfrie, og for noen hjelper ikke vektnedgang på disse symptomene (men for mye annet). Et eksempel: om du har en utgangsvekt på 100 kg, vil 5–10 kg vektnedgang kunne forbedre flere helsefaktorer (blodsukker, blodtrykk, kolesterol osv.). At du nylig har blitt diagnostisert, gjør sannsynligheten større for et positivt utfall.
Jeg legger ved en lenke til en artikkel vi har om sunn vektnedgang. Her står de viktigste poengene oppsummert: https://www. diabetes.no/diabetes-type-2/behandling/ ga-ned-i-vekt/
Og så håper jeg du opplever å bli godt fulgt opp på overvektsklinikken.
Vennlig hilsen Ragnhild Gjevre
I 13 år har Diabetesforbundets lokallag for barn og unge i Oslo gjennomført mestringshelg, og hvert år har antatt deltakere økt. I år møttes 111 barn og unge i alderen 3 til 16 år og 99 voksne på Quality Hotel i Sarpsborg.
TEKST BEATE AMDAHL-SKORPEN, LEDER I LOKALLAGET BARN OG UNGE, OSLO
De fleste deltakerne på mestringshelgen, som gikk av stabelen første helg i november, kom naturlig nok fra Oslo, men også fra Asker, Bærum, Nittedal og Halden kom det deltakere. Arrangementet har vokst de siste årene, og utgjør i dag lokallagets desidert største aktivitet.
At barna gledet seg over fellesskapet denne helgen, var det ingen tvil om. De slapp å bekymre seg for varsler fra insulinpumper og sensorer, for dette var velkjente lyder for alle deltakerne, og krevde ingen forklaring. Barna var delt inn i grupper etter alder. Første kvelden var det «bli-kjent-aktivitet», med perling av armbånd og dekorering av t-skjorter. Resten av helgen var barna i Lekeland, Badeland og på Inspiria Science Center. Ungdommene var på utflukt til Escape Room, og spiste pizza på Villa Paradiso. Dette er jo aktiviteter de fleste barn og unge liker, så at det ble vellykket, er ikke overraskende. Imidlertid betyr denne helgen så mye mer!
Barn med diabetes type 1 følges ofte av foreldre til aktiviteter der andre barn greier
seg selv. Mestringshelgen er en trygg og god arena som gir barna anledning til å øve seg på selvstendighet og det å ta ansvar for egen diabetes innenfor trygge rammer.
Som forelder til barn med diabetes type 1, oppleves det godt å være del av et fellesskap der man ikke trenger å forklare de ekstra utfordringene familien står i. At dette fellesskapet også er godt for den psykiske helsen og en viktig strategi for å håndtere stress, fikk foreldregruppen bekreftet gjennom psykolog Nina Handelsbys givende foredrag «Ta vare på deg selv – foreldre trenger også omsorg». Her delte hun av sin faglige kunnskap, men
også av egne erfaringer.
Geitmyra matkultursenter holdt foredrag om kortreist, bærekraftig mat, sesongens råvarer, matglede og opplæring av juniorkokker. Samtidig deltok ungdomsgruppa på matlagingskurs i regi av Geitmyras dedikerte kokker. Da foredraget for de voksne gikk mot slutten, kom ungdomsgruppa på overraskelsesbesøk og serverte fremtidens taco, den skulle toppes med ristede sirisser og biller!
To forskningsprosjekter ble også presentert denne helgen, både for ungdommen og de voksne:
«Toppidrett med type 1-diabetes» ble pre-
Forbundsnytt kommer ut fem ganger per år, og legges ut på diabetes.no. Bidrag og spørsmål kan rettes til redaktør Toril Haugen på telefon 958 99 757 eller på e-post: toril.haugen@diabetes.no.
Neste frist for innlevering av stoff: 8. mars
Ansvarlig redaktør: Cecilie Waagan Roksvåg Redaktør: Toril Haugen
sentert av Jørgen Mjøs Nilsson. Målgruppen her var idrettsutøvere mellom 16 og 20 år som trener regelmessig, konkurrerer, og som vil bli bedre utøvere til tross for diabetesen.
«Godt kroppsbilde med diabetes type 1» ble presentert av Line Wisting og Severina Haugvik. De søkte ungdom fra 14 år og oppover til å delta i studien «Body Project». Forskningsprosjektet går ut på å forebygge spiseforstyrrelser og fokusere på et godt og sunt kroppsbilde. Temaet er relevant for ungdom generelt, men ungdom med diabetes har vist seg å være risikogruppe når det kommer til utvikling av spiseforstyrrelser.
Vi dro hjem med verdifull bagasje som vi kan ha glede av i lang tid fremover.
RAR MAT:
Malene Kjelstad
Tang var blant ungdommene som fikk teste taco med insekter.
7. desember inviterte Diabetesforbundet til et seminar om face2face – et informasjonstilbud for innvandrere som forbundet har drevet i over ti år. Tilbudet fortsetter dessverre ikke i 2023.
TEKST BETÜL COKLUK
Face2face-seminaret var todelt. I den første delen hadde vi med oss Ragnhild Storstein Spilker, som jobber som seniorrådgiver i enhet for migrasjonshelse i Folkehelseinstituttet. Ragnhild holdt et spennende foredrag om migrasjonshelse og fortalte kort om hva vi vet om helse blant personer med innvandrerbakgrunn i Norge, hva som påvirker helse og utvikling av kroniske sykdommer ved migrasjon med et spesielt fokus på diabetes, og ikke minst om viktigheten av helsefremmende og forebyggende tiltak og frivillighetens rolle.
I den andre halvdelen var det en panelsamtale med våre veiledere som snakker tigrinja, arabisk, somali og polsk. Panelsamtalen hadde fokus på våre suksessfaktorer og hvordan vi jobber med å gi råd og informasjon om diabetes type 2, og forebygging på ulike språk. Denne samtalen ble ledet av organisasjonsrådgiver Betül Cokluk. Veilederne avsluttet sine prosjektperioder i desember.
Seminaret hadde godt oppmøte. Det var både ansatte i sekretariatet og mange utenom som deltok. Deltakere var fra andre aktører i helsefrivilligheten, kommunen og studenter.
Ph.d.-kandidat Kristin Amundsen ved Universitet i Bergen leder prosjektet som fikk tildelt forskningsmidler gjennom Stiftelsen Dam, med Diabetesforbundet som søkerorganisasjon. 90 millioner kroner ble tildelt 36 nye forskningsprosjekter siste kvartal i 2022.
«Varig remisjon av type 2 diabetes med kostbehandling» fikk tildelt 2 379 000 kroner. Simon Dankel er hovedveileder i dette banebrytende prosjektet. Dankel er en kjent profil i forbundet, og fikk blant annet prisen for yngre forskere for omfattende studier innen
fedme og diabetes type 2 i 2018.
Prosjektet er treårig og vil ha som mål å dokumentere hvordan ulike kostholdsstrategier påvirker biologien ved ulike type 2-undertyper. Prosjektet kan bidra til å overbevise beslutningstakere om kostnadsbesparelsene på sikt, ved å gjennomføre nye dokumenterte strategier og engasjere flere kliniske ernæringsfysiologer bl.a. i kommunene.
En ny klassifisering viser at diabetes type 2 kan deles inn i fire undergrupper med noe ulike årsaker til sykdommen. I prosjektet vil
de teste om disse undergruppene opplever ulik grad av bedring, avhengig av type kosthold. Dette kan bety at mange pasienter i dag får kostholdsråd som ikke er gunstige for deres type 2-undergruppe.
Resultatene fra den pågående studien kan ha stor innvirkning både på klinisk praksis og den generelle forståelsen, tenkningen og forskningen på hvordan man kan takle sykdommen.
Vi ønsker prosjektleder masse lykke til med forskningen, og ser fram til resultatene.
Da er vi allerede kommet et godt stykke inn i 2023, og i alle våre lokal- og fylkeslag er forberedelsene til årsmøtene nå godt i gang. Årsmeldinger skrives for året som har gått, og planer legges for 2023. Endelig kan vi igjen møtes og legge planer uten å tenke på at vi har en pandemi som gjør at vi kanskje må avlyse våre aktiviteter i siste sekund. Jeg tror at de aller fleste gleder seg litt ekstra til årsmøtene og alt det spennende som skal skje i år. Jeg vil igjen oppfordre alle til å bruke strategien vår aktivt. Den er et viktig styringsverktøy som viser oss hva vi skal jobbe med i denne landsmøteperioden.
Selv om de to siste årene har vært svært krevende for oss som driver med frivillig arbeid, er jeg utrolig imponert over hva vi sammen har fått til. Vi er en stor organisasjon som favner alle aldersgrupper. Vi har gjort vårt beste for å gi alle et tilbud, men det har ikke vært mulig å gi et like godt tilbud til alle i denne perioden. Høstens aktiviteter var svært etterlengtet av oss alle. Det å møtes for erfaringsutveksling eller faglig påfyll, er noe vi alle har behov for, uansett alder. Det er så godt å tenke på at de to årene vi har lagt bak oss nå er en del av historien, men også noe vi har lært mye av og kan ta med oss i videre arbeid. Selv om ingenting kan erstatte det å møtes fysisk, så har vi endret vår forståelse av hvordan vi ved hjelp av digitale løsninger kan gi et enda bedre tilbud til enda flere. I løpet av året skal sekretariatet lage fire webinarer som skal sendes fra kontoret i Oslo. Dette er en fantastisk mulighet for lokallagene til å samle medlemmene sine, og andre med interesse for diabetes. Her er det både spen nende temaer og gode foredragsholdere. Det
er selvsagt opp til hvert enkelt lag om dere ønsker å benytte dere av dette tilbudet, eller hvor mange av webinarene dere ønsker å lage møter rundt.
Før jul hadde vi et digitalt informasjonsmøte der alle ledere og nestledere i fylkeslagene ble invitert. I januar hadde vi et tilsvarende møte der alle tillitsvalgte ble invitert til å delta. Her ble det blant annet orientert om kuttet i den direkte statsstøtten vi tidligere har fått, søknadsprosesser som erstatter dette tilskuddet og planer for 2023. Jeg er virkelig imponert over alle gode forslag og ideer som kom fra dere som deltok. Forståelsen for at dette er krevende for oss alle varmer, det gjør også optimismen for at dette er noe vi skal klare å komme oss gjennom sammen.
Jeg oppfordrer alle til å dele på Facebooksiden for oss tillitsvalgte. Det er både inspirerende og motiverende å se alt det fantastiske dere får til. Ingenting er for smått eller for stort til å deles. Husk at dette også kan være en kilde til inspirasjon og motivasjon for andre tillitsvalgte. Facebook er en fin arena for å vise at vi står sammen og heier på hver-
Apotekene er nærmest tømt for den vektreduserende diabetesmedisinen Ozempic. Tilbake står diabetespasienter som ikke får tilgang til sin viktigste medisin.
TEKST SILJE HERBRO LANDSVERKDet kommer stadig flere og mer effektive medisiner mot diabetes type 2. En av dem er Ozempic, som kom på blå resept for behandling av høyt blodsukker i 2019. Mange har fått god effekt av denne medisinen. Noe av det handler om at Ozempic også reduserer appetittfølelsen, og at mange derfor går ned i vekt, noe som i seg selv er gunstig for blodsukkeret. For andre, uavhengig av vekt, har Ozempic vært redningen for blodsukkerreguleringen etter flere mislykkede forsøk på andre medisiner.
I november varslet Legemiddelverket at det var mangel på medisinen. Mye av det skyldes en internasjonal mangelsituasjon. Medisinen har rett og slett blitt så populær at produsenten ikke klarer å holde tritt. En grunn er at flere enn først antatt bruker den for behandling av blodsukkeret. Men, delvis på grunn av mye omtale i sosiale medier, har medisinen også blitt tatt i bruk av personer som ønsker å gå ned i vekt. På under ett år har salget av Ozempic til bruk for behandling av overvekt økt med 650 prosent, meldte TV2. Medisinen er ikke godkjent til dette formålet, men norske leger står likevel fritt til å skrive den ut på såkalt «hvit resept».
NRK omtalte saken 24. november. Da hadde Diabetesforbundet foreløpig ikke mottatt meldinger om at personer med diabetes ikke fikk tak i medisinen.
– Det er svært viktig for Diabetesforbundet at dette ikke blir en langvarig mangelsituasjon. Det vil i så fall innebære at mange med diabetes type 2 ikke får den beste behandlingen for sitt blodsukker, uttalte kommunikasjonssjef Silje Herbro Landsverk.
Hun oppfordret likevel fastleger til å forbeholde utskriving av Ozempic til personer med diabetes.
– I en mangelsituasjon som nå, er det svært
viktig at legene ikke forskriver Ozempic til personer som ikke har diabetes type 2.
Nesten umiddelbart tok en rekke personer kontakt med Diabetesforbundet og fortalte at de hadde store problemer med å få tak i Ozempic.
Det er godt kjent at overvekt er en sentral risikofaktor for å utvikle diabetes type 2. Derfor mener Diabetesforbundet at Ozempic absolutt kan være nyttig for mange som ønsker å gå ned i vekt. I en situasjon der det er mangel på medisinen, mener vi imidlertid at den bør prioriteres for de den er ment for – nemlig personer med diabetes type 2.
Det var budskapet i kronikken som opprinnelig hadde tittelen «Slankemedisintrend rammer diabetespasienter». TV2 valgte å publisere kronikken med den voldsomt spissede tittelen «Overvektige sluker andres medisin», noe som naturligvis satte fyr i kommentarfeltene i sosiale medier. Noen mente Diabetesforbundet satte sårbare grupper opp mot hverandre. Likevel var det mange som fikk med seg vårt budskap – nemlig at fastleger må prioritere personer med diabetes så lenge det er mangel på medisinen.
I kjølvannet av kronikken ble Diabetesforbundets generalsekretær Anne-Grete Skjellanger invitert til debatt i Nyhetsmorgen i TV2. Der møtte hun leder i Landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff, og Marte Kvittum Tangen som er leder i Norsk forening for allmennmedisin. Skjellanger understreket at Diabetesforbundet ikke er motstander av at personer som ønsker å gå ned i vekt skal få tilgang til gode medisiner, men at finnes andre alternativer legene kan skrive ut når det er mangel på Ozempic. Begge motdebattantene var enige i at personer med diabetes bør prioriteres i en mangelsituasjon.
Kvittum-Tangen hadde et par dager i forveien oppfordret fastlegene til å stanse utskriving av Ozempic på hvit resept, og mente at mange leger fulgte oppfordringen.
Hva Ozempic kan bety for den enkelte, ble tydelig da tøffe Christina Jahr stilte opp på TV2 Nyheter og fortalte sin historie. Jahr fikk diabetesdiagnosen for ti år siden. Siden den gang har hun prøvd det meste av medisiner, uten bedring på blodsukkeret.
For henne ble Ozempic redningen, og hun reagerte kraftig på at personer uten diabetes får skrevet ut medisinen.
– Jeg blir ordentlig sint. Det blir for lett, rett og slett. Jeg har brukt ti år på å komme meg dit jeg er i dag, også er det noen som bare kan betale for en sprøyte som jeg er nesten livsavhengig av, for å bruke den til slanking. Jeg tenker at det fins veldig mange andre veier for å gå ned i vekt, uttalte Jahr til TV2.
I saken fortalte generalsekretær i Diabetesforbundet, Anne-Grete Skjellanger, om mange som i likhet med Jahr opplever fortvilelse over å ikke få tak i medisinen.
– De er bekymret for livskvaliteten på kort sikt. Går man rundt med dårlig regulert blodsukker over lang tid, kan det føre til alvorlige komplikasjoner, sa Skjellanger.
Til tross for at mange fastleger har fulgt Diabetesforbundets oppfordring om å prioritere diabetespasienter, har vi likevel fått meldinger om at enkelte likevel ikke får tak i Ozempic. Novo Nordisk, produsenten av Ozempic, opplyser i januar at de er i rute med nye leveranser og at forsyningen av medisinen vil være tilbake til normalen i mars.
DEBATT: Leder i Norsk forening for allmennmedisin, Marte Kvittum Tangen, leder i landsforeningen for overvektige, Mari-Mette Graff og generalsekretær i Diabetesforbundet, Anne-Grete Skjellanger, møttes til debatt om Ozempic i TV2s Nyhetsmorgen. FOTO: Skjermdump TV2
REDNINGEN: Christina Jahr er en av dem som har hatt god effekt av Ozempic etter mislykkede forsøk på flere andre medisiner. Hun stilte opp i TV 2, både på nett og TV, og fortalte om fortvilelsen over å ikke få tak i medisinen. FOTO: Skjermdump TV2.no
Produsert i Europa
Slitesterke kvalitetssokker siden 1997
UllFlex-sokker
• Uten søm over tærne Viktig for deg med diabetes
• Tynn og svært elastisk
• 80% kløfri merinoull
Sort, naturhvit Str. 33-35,36-39,40-44,45-48
Tynne ullsokker
• Svært slitesterk
• 60% kløfri merinoull
• Vår bestselger i ull
• Sitter godt på foten
Hvit, beige, grå, sort Str. 33-35, 36-39, 40-44, 45-48
269,for 2 like par
499,for 5 like par
For 2 like par: 249,-.
Tynne bomullssokker
• Svært elastisk
• Sitter godt uten å stramme
• Vår bestselger i bomull
• 65% myk bomull
Sort, grå, beige, hvit Str. 33-35,36-39,40-44,45-48
349,-
MANGE HENVENDELSER: Da Diabetesforbundet i denne NRK-saken uttalte at vi ikke hadde fått meldinger om problemer med tilgang på Ozempic, tok flere titalls kontakt med oss for å fortelle om store utfordringer. FOTO: Skjermdump NRK.no
Art. 111
For 2 like par: 169,-. for 5 like par
Diabetes-fotkrem
Effetivt kremskum spesielt utviklet for diabetikere. Forebygger infeksjon og sårdannelser. Klinisk dokumentert.
UTTRYKTE BEKYMRING: Generalsekretær i Diabetesforbundet, Anne-Grete Skjellanger, uttrykte bekymring for personer med diabetes som ikke får tak i Ozempic. FOTO: Skjermdump TV2.no
Basic for tørr og ømfindtlig hud kr 315,Intensiv for meget tørr til sprukken hud kr 345,-
Bestill på ametrine.no
eller ring 72 48 16 67
Norsk nettbutikk med god service Små pakker leveres i postkassen
Oversikt over ledende tillitsvalgte, nasjonale og lokale aktiviteter i Diabetesforbundet
For mer informasjon om arrangementer, gå inn på ditt fylkes- og lokallag på diabetes.no, eller kontakt ditt fylkes- og lokallag på telefon eller e-post.
Husk: for at arrangementer skal komme med i neste utgave, må de være registrert i nettkalenderen på diabetes.no innen 8. mars.
Leder Bernt Ivar OlsenKristiansen 917 27 906 tf@diabetes.no
Alta og omegn
Leder Ingvar Hauge. 977 22 902 ingvar.hauge@diabetes.no Balsfjord og Malangen
Leder Eva Nyrum. 902 21 438 eva.nyrum@hotmail.no
Hammerfest og omegn
Leder Bjørnar Leonardsen. 900 55 982 bjornar-leon@fikas.no
Harstad og omland
Leder Rita Harriet Halvorsen. 970 28 588 ritaha59@online.no
Lyngen og Storfjord
Leder Ture Nilsen. 990 34 468 tnilsen9@gmail.com
Midt-Troms
Leder Kjell Jarle Hansen. 922 10 139 kjelljar@online.no
Nordkapp
Leder Unn-Inger Thomassen. 951 06 442 u-thom@infranord.no
Nord-Troms
Leder Birger Johnsen. 959 71 496 birger.johnsen@nordtroms.net
Porsanger og Karasjok
Leder Evy Einarsen. 909 98 674 evyein@gmail.com
Sør-Varanger
Leder Per Christian K Ludvigsen. 952 49 389 pekaglud@online.no
Tromsø og omland
Leder Camilla Slaatbraaten. 941 82 470 slaatbraten@gmail.com
Leder
Johnny Snapa 926 55 910 nordland@diabetes.no
• 24.–26. mars. Årsmøte. Thon Hotel
Nordlys, Bodø. Kontakt: Johnny Snapa, 926 55 910, nordland@diabetes.no Bodø og omegn
Leder Elisabeth Jakobsen. 976 39 004 ekj1962@gmail.com
Indre Salten
Leder Anita Navjord. 979 86 821 anitanavj@hotmail.com
Lødingen og omegn
Leder Grete Pettersen. 907 72 229 grete.pe@online.no
Narvik og omegn
Leder Wenche Bolle. 992 42 450 solbolle@hotmail.com
Nesna, Lurøy og Træna
Leder Elisabeth Rikheim. 472 31 324 elisabeth.rikheim@gmail.com
Rana
Leder Hanne Iversen. 481 42 219 hai1973@live.no
Sør-Helgeland
Leder Johnny Snapa. 926 55 910 johnny.snapa@gmail.com
• 22. feb. 19–21. Årsmøte. Brønnøysund. Kontakt: Johnny Snapa, johnny.snapa@gmail.com
Vefsn og omegn
Leder Kjell Bjørnar Teigen. 997 91 732 kjelteig@online.no
Vesterålen
Leder Paul Daljord. 913 61 937 vesteralen@diabetes.no
Vest-Lofoten
Leder Heidi Kristiansen. 959 40 108 vestlofoten@diabete
MIDT-NORGE Trøndelag
Leder Britt Wenche Berg 986 77 109 troendelag@diabetes.no
Grong og Snåsa
Leder Ronny Wollert Andreassen. 988 25 752 rwa@ronnywollert.no
Holtålen, Os og Røros
Leder Gunnar Berg. 926 51 270 andaberg@roros.net
Levanger og omegn
Leder Hanne Aag. 976 46 463 aaghanne@gmail.com
Namsos og omegn
Leder Oddvar Eidsmo. 977 31 891 oddvar.eidsmo@live.no
Orkland
Leder Astrid Kjøren. 468 52 427 midtresortrondelag@diabetes.no
Steinkjer og omegn
Leder Åge Wågø. 905 47 180 age.wago@ntebb.no
Stjørdal og omegn
Leder Eivind Nysæther. 982 69 270 enysther@yahoo.no
Forbundsleder
Cecilie Waagan Roksvåg cecilie.roksvaag@diabetes.no
414 36 720
Generalsekretær
Anne-Grete Skjellanger ask@diabetes.no
408 54 891
Leder medisinsk fagråd Kåre I. Birkeland kare.birkeland@medisin.uio.no 23 03 45 87
Trondheim og omegn
Leder Jeanette Myran Grøstad. 954 40 245 jeanette.grostad@gmail.com
Verdal
Leder Leif Haugan. 913 40 335 lemarhau@online.no
Ytre Namdal
Leder Åge Husby. 995 14 555 agehusby@hotmail.no
Møre og Romsdal
Leder Jonny Rønning 916 99 812 mr@diabetes.no
Kristiansund og omegn
Leder Synnøve Betten. 918 53 447 betten@live.no
Romsdal
Leder Anton Iversen. 909 96 091 post@antoniversen.no
Sykkylven og Stranda
Leder Frode Wærøy. 928 04 046 sykkylvenogstranda@diabetes.no
Søre Sunnmøre
Leder Renate Lillebø Røyset. 976 27 462 rroyset@hotmail.com
Ålesund og omegn
Leder Inge Jostein Rørhus. 920 34 297 i-roerh@online.no
Leder
Bente Margrethe Sannes 988 03 045 vestland@diabetes.no
Askøy
Kontaktperson Siv Mjåseth Karlsen. 918 55 518 siv.karlsen@live.no
Bergen
Leder Tharsicah Almenningen. 948 24 441 tharsicah.almenningen@diabetes.no Flora og Bremanger
Kontaktperson Therese Hanebrekke. 483 54 784 thereselh@hotmail.com
Gloppen
Leder Venke Raad Larsen. 994 95 860 venkeraad@gmail.com
Høyanger og omegn
Leder Vidar Myren. 913 11 283 myrenvidar@gmail.com
Kvam og Jondal
Leder Asle Skogly. 901 88 716 skogasl@online.no
Leikanger, Sogndal og Luster
Leder Siri Ringheim Heggenes. 415 30 981 siri.heggenes@gmail.com
Midthordland
Leder Ingjerd Mongstad Sund. 481 17 798 ingjerd11@gmail.com
Nordfjord
Leder Liv-Sissel Dale. 918 74 868 livao@hotmail.com
Nordhordland
Leder Anders Namdal. 930 30 370 anders@melandgolf.no
Sunnhordland
Leder Ole Johan Jensen. 404 82 448 olejohan.jensen@hotmail.com
Voss og omland
Leder Kjell Ove Norheim. 909 82 358 voss@diabetes.no
Øygarden
Leder Øystein Strømø. 907 65 281 oystein.stromo@gmail.com
Haugesund og omegn
Leder Wibecke K Holst. 997 76 858 wkholst@online.no
Jæren
Leder Oddvar Haaland. 489 93 884 oddvar.haaland@kleppnett.no
Sandnes, Gjesdal og Sola
Leder Leif Bjarne Undem. 911 81 658 leif-bjarne.undem@moelven.no
Stavanger og omegn
Leder Anne Hinna. 415 67 818 annehinna@outlook.com
Strand, Forsand og Hjelmeland
Leder May Helen Olsen. 920 62 748 mayhelenolsen3@gmail.com
Leder
Bettina Søby Andersen 917 05 692 agder@diabetes.no
Iveland, Evje og Hornnes
Leder Trond Steven Frimanslund. 997 11 932 trond-stevenfrimanslund@hotmail.no
Kristiansand
Leder Bettina Søby Andersen. 917 05 692 bettina.andersen@hotmail.no
Lindesnes og omegn
Leder Lena Olava Stiland. 951 55 580 lok_34@hotmail.com
• 23. mars 19−21. Psykisk helse og diabetes. Mandal videregående skole. Kontakt: Lena Olava Kvelland, lindesnes@ diabetes.no
Leder
Sigrid Tollaksen Mølstre 952 22 989 rogaland@diabetes.no
• 20. april 19–21. Hvordan bli en bedre utgave av deg selv. Mandal videregående skole, kantina. Kontakt: Lena Olava Kvelland, lindesnes@diabetes.no
Lister
Leder Solfrid Liv Engesæth. 997 37 954 niare@online.no
Vennesla
Leder Bjørg Voreland Gaustad. 950 42 208 gaustadbjorg@gmail.com
Øst i Agder
Leder Ståle Sjaavaag. 945 00 042 stale.sjaavaag@gmail.com
Leder Wibekke Haugen Hansen 922 80 441 vt@diabetes.no
Grenland
Leder Ingolf Kjellnes. 482 73 273 ingokje@live.no
Horten og Nordre Vestfold
Leder Ove Johan Bjørkavåg. 410 06 612 hortenognordrevestfold@diabetes.no
• 22. feb. 18–21. Årsmøte. Grønlia senter, Kyrresvingen 2, Horten. Kontakt: Ove Johan Bjørkavåg, ove.johan@live.com
Kragerø og omegn
Leder Helge Uberg. 913 12 079 uberghelge@gmail.com
Larvik
Leder Line Engelstad Jacobsen. 982 53 310 line.engelstad@larvik.kommune.no
Notodden og omegn
Leder Henrik Bakke. 906 14 454 hebakke@hotmail.no
Sandefjord
Leder Øyvind Kristiansen. 481 98 169 oeikrist@outlook.com
• 27. feb. 18:30–20:30. Årsmøte. Forsmannsenteret. Kontakt: Øyvind Kristiansen, oeikrist@outlook.com
Stokke
Leder Frank Hamre. 990 02 505 frank.geir.hamre@gmail.com
Tønsberg og omegn
Leder Anne Britt Damman. 984 21 379 annebrittdamman@hotmail.com
Barn og unge i Vestfold
Leder Thomas Kirkhus. 452 73 707 tkirkhus@hotmail.com
Innlandet
Leder Karianne Valldal 959 61 099 innlandet@diabetes.no
Brumunddal
Leder Tove Johansen Rogndokken. 905 87 729
t75johansen@hotmail.com
Elverum og omegn
Leder Reidun Nielsen. 979 53 486 reidunnielsen2020@gmail.com
Gjøvik/Toten
Leder Heidi Konstanse Thomassen. 971 28 674 heidi.konstanse@bybrua.net
Hadeland
Leder Freddy Sollibråten. 951 33 655 freddy.sollibraaten@gmail.com
Hamar og omland
Leder Else Karin Nordnes. 934 49 167 elsekarinford@gmail.com
Kongsvinger og Eidskog
Leder Bente Gjerstadmoen. 486 05 940 bentebentegjerstadmoen56@outlook.com
Land
Leder Jorunn Nystuen Saaler. 952 99 795 bnystuen@bbnett.no
Lillehammer
Leder Solvor Selenius. 480 68 963 solvor2@outlook.com
Midt-Gudbrandsdal
Leder Ole Petter Dahle. 911 89 231 oledahle@bbnett.no
Midt-Østerdal
Leder Anne-Lise Skaret. 950 39 209 anneliseskaret@yahoo.no
Nord-Østerdal
Leder Leif Håvard Henriksen. 902 00 317 havardh@snikende.com
Odal
Leder Tommy Brattbo. 909 63 694 tommybrattbo@hotmail.com
Ringsaker
Leder Arne Øversveen. 917 43 464 aroeve@online.no
Solør
Leder Rolf Otto Furulund-Lie. 911 99 148 rolfiottolie@gmail.com
Valdres
Leder Siv Monica Sletten. 971 07 198 sivmslet@gmail.com
Viken
Leder May Kværnstuen 416 32 423 viken@diabetes.no
Asker og Bærum
Leder Robert Grefsrud. 480 21 628 robert.grefsrud@gmail.com
Drammen og omegn
Leder Terje Karlsen. 930 04 662 terje.karlsen@fellesforbundet.no
Follo
Leder Unni Kleppan. 917 21 843 follo@diabetes.no
Fredrikstad og omegn
Leder Anne Gram-Larsen. 907 41 980 anne.g-l@jpharo.net
Halden og omegn
Leder Reidun Raknerud Andersen. 916 34 557 reidun.r.a@dukamail.no
Hallingdal
Leder Terje Lyseth. 951 62 034 terje.lyseth@e-co.no
Indre Østfold
Leder Line Borgås Karlsen. 402 49 152 lineborgaashagen@gmail.com
Kongsberg
Leder Ingar Storholt. 982 63 743 ingar.storholt@elite.as
Lier
Leder May Kværnstuen. 416 32 423 lier@diabetes.no
Modum
Leder Svein Grøterud. 971 74 480 svegr@online.no
Moss og omegn
Leder Karin Johnsen. 930 62 424 diabetes.moss@gmail.com
Medisinsk medarbeider
Trond Geir Jenssen
t.g.jenssen@medisin.uio.no
23 07 18 07
Psykologisk medarbei
Haug
psykologjonhaug@gmail.com
63 82 45 31
Klinisk ernæringsmedarbeider
Anne-Marie Aas a.m.aas@medisin.uio.noninski@nfk.no
Tlf: 971 28 840
Nedre Romerike
Leder Cathrine Juul. 469 25 322 cathrine.juul@iss.no
Ringerike
Leder Ingeborg Stensli. 970 45 340 ingeborg.stensli@usn.no
• 7. mars 18:30–19:30. Måneskinnstur med motivasjonsgruppa. Trygdeblokka i
Krokenveien, Haldenjordet, Hønefoss. Kontakt: Ingeborg Stensli, ingeborg. stensli@usn.no
• 13. mars 18:30–20. Temamøte. Laserterapi innen sårbehandling. USN, Hønefoss. Kontakt: Ingeborg Stensli, ingeborg.stensli@usn.no
Sarpsborg og omegn
Leder Marit Østli Heiberg. 911 06 692 marit.heiberg56@gmail.com
• 7. mars 18:30–20. Temamøte. Helsehuset Sarpsborg. Kontakt: Marit
Østli Heiberg, 911 06 692, marit. heiberg56@gmail.com
Sigdal og Krødsherad
Leder Lars Foss. 926 17 096 laf2@online.no
Øvre Eiker
Leder Nils-Fredrik Braathen. 908 26 946 nibraath@broadpark.no
Øvre Numedal
Leder Gunvor Thorsrud. 476 73 105 gunvort.thorsrud@gmail.com
Øvre Romerike
Leder Vigdis Elisabeth Karlsen. 900 93 689 vigdistangen1957@gmail.com
• 27. feb. 18–19. Årsmøte. Råholt menighetshus. Påmeldingsfrist utgått.
Østre Romerike
Leder Anne Lise Fjeldstad. 950 32 189 annfjell@hotmail.com
Leder Britt Martha Henne 916 28 693 oslo@diabetes.no
Oslo Vest Leder Britt Martha Henne. 916 28 693 oslovest@diabetes.no
Oslo Øst
Leder Bjørn Andresen. 905 07 395 bjorn.andresen@jansaugen.no
Barn og unge i Oslo
Leder Beate Amdahl-Skorpen. 916 58 403 beate@bbglede.no
Vi har mange oppskrifter på sunn og fristende mat, både til hverdags og til fest. Alle oppskriftene kommer med næringsinnhold.
Se mer på diabetes.no/kosthold
Jeg har aldri hatt trua på nyttårsforsetter. Hvis jeg først skal skjerpe meg på noe, prøver jeg å rette opp i dritten underveis, istedenfor å samle opp alt gjennom året – for så å lempe det over til neste år i en sekk av dårlig samvittighet. Men på tampen av 2022 gjorde jeg et unntak, mitt aller første forsett ble enkelt og greit:
Ikke få føling på julegavehandel.
I Diabetikeren 2 i februar 73 erkjenner fagfolk motvillig at unge med diabetes KAN bli med på fotballbanen, men da aller helst som keeper.
(…) Den unge diabetiker som gjerne vil spille fotball, er ikke bare utsatt for hypoglykemi, men også for skader som skyldes at han er dårlig trenet eller ikke har tilstrekkelig erfaring.
(…) Det er altså lett å skjønne hva en diabetiker må være innstilt på. Den eneste mannen på laget som ikke har fått skjerpet kravene til seg, er målmannen, og forutsatt at diabetikerens reflekser er hurtige nok og at han selv er tilstrekkelig lang og smidig, er målmannens rolle den han bør ta sikte på i dag – hvis han vil spille fotball. Det er ikke dermed sagt at de andre plassene på laget skal være stengt for ham, men det har forbindelse med de kravene som fotballen stiller i dag.
Det er 20. desember 2022. Jeg er i innspurten med julegavene, Oslo City er ei maurtue av panikkstemte kunder og fullpriser utkledd som rabatter. Jeg er selv storfornøyd over å ha funnet Oslos eneste sjappe som har stekespader i stål uten silikonkant, til under 600-lappen. Jeg har også kjøpt mye annet ræl som ingen trenger, men som tar seg pent ut i gavepapir under ei døende gran. Jeg er nesten i mål med alt, så begynner Libre’n å pipe …
Skjelvende orienterer jeg meg ut via gangbrua til Oslo S, og peiler meg inn på Steam Kaffebar i Østbanehallen. En dobbel latte med MYE karamellsirup vil gjøre underverker med 1,4 i blodsukker.
Ved siden av det eneste ledige bordet i lokalet sitter ei godt voksen dame og slurper på en blysvart kaffe. Jeg spør henne pent om hun kan holde et øye med sekken og gaveposene mine, slik at bordet mitt er sikra og jeg får begge hender fri til å handle kaffe latte.
«Ikke noe problem, jeg skal vokte sakene dine som om de var mine egne barn», ler hun med skinnende, snusgule tenner. Smilet bekrefter at kaffe nytes best etter et fantastisk måltid, for små fragmenter av pesto og mozzarella danser mykt i takt med latteren langs de visne leppene. Det er sånne ubetydelige detaljer som sjarmerer meg når jeg har føling. Jeg klarer allikevel å løsrive meg fra pantomimen, kanskje etter 15 sekunder, kanskje mer. Jeg har tross alt en føling å likvidere.
Det tar enda lenger tid å få seg en latte
med karamellsirup, men omsider er jeg tilbake ved bordet mitt – og jeg blir mildt sagt sjokkert! Den vennlige fruen og sakene mine er forduftet!!! Isteden sitter det to yngre damer der, som etter beste evne prøver å dele min fortvilelse over å ha mistet både sekk med jobb-PC, jakke, lue, votter og gaver. Og de husker ikke å ha sett den frekke megga forsvinne heller.
Kaffebar-betjeningen tilkaller derfor to vektere som raskt kommer bort til bordet, kryssforhører og tar notater i velkjent politietterforsker-stil. Jeg innser at jeg nå er midtpunktet i Østbanehallens førjulsforestilling, revyen om to kraftkarer med refleksvest og pulserende tyrenakke, i vill kamp om min oppmerksomhet med to unge damer som trøste-trøster på turnus. Publikum måper, følingen når sitt klimaks, latte og sirup skylles ned på høykant.
Jeg strekker så halsen og peker i retning rulletrappa, for å vise hvor jeg tror ekle madame Gaveplyndrer må ha forsvunnet. Og tre bord bortenfor, ved et bord ikke ulikt mitt eget, legger jeg merke til ei godt voksen dame som helt uanfektet sitter og slurper på en kaffe. På stolen ved siden av ligger en bylt med klær, poser og sekk – som hun vokter med moderlig blikk.
Selvfølelsen renner av meg som svette, likeså vrede og blodsukkerbekymring. Jeg har nettopp gjort meg fortjent til Årets Dust-diplom, vilt applaudert av vektere og trøste-damer som nesten ler seg i hjel. Publikum bryter opp, noen klapper meg på skulderen, andre himler med øynene. Årets førjulsforestilling i Østbanehallen ville fått topp anmeldelser for dramaturgi og innlevelse, det skal være sikkert.
«Tok tid dette, fikk du deg en kaffeopplevelse?» spør skjønne madame Gavevakt når jeg kommer tilbake til bordet.
«Jo, takk – det gjorde jeg virkelig! Og tusen takk for at du passet på».
BESØRGE BEDYRE
HOVEDÅRE IDET
Vi takker for minnegaver som kom inn ved følgende bisettelser og begravelser:
Dag Anders Lien
Sverre Andres Frey
Bodil Danielsen
Bjørg Hermansen
Lyder Vestli
Reinert Gundersen
Klara Øvretun
Knut Kråen
Ståle Hatlen
Diabetesforbundet har sendt innspill til statsbudsjett for 2024. Her ber vi om at midlene til Nasjonal diabetesplan videreføres, og at myndighetene starter arbeidet med en ny Nasjonal diabetesplan for perioden etter 2024. Nasjonal diabetesplan har bidratt til et løft for diabetesbehandlingen, men det er fremdeles mye som gjenstår. Særlig akutt er det i eldreomsorgen og i oppfølgingen av føttene til personer med diabetes. Derfor ber Diabetesforbundet om 2 millioner kr til en opplæringsperm om diabetesbehandling rettet mot ansatte i eldreomsorgen. Vi ber også regjeringen sikre at alle med diabetes får tilbud om en årlig sjekk hos fotterapeut, som dekkes av egenandelsordningen.
HÅNDBAGASJE
TIPPE ØDELAGT
LEDERPOSISJON
AVBREKK
Postboks 6442, Etterstad, 0605 Oslo Ønsker du å gi en gave eller donasjon til diabetesforskning eller opplæring?
Benytt bankgiro 7058.05.09035.
Minnegavebrosjyrer kan fås gratis ved å ringe Diabetesforbundet på tlf. 23 05 18 00.
NESTEN ALT
NASJON
UNNGÅ HUDPLAGE
UVÆR SÅRMERKE
KOLLE MANGESIDIG
VÆRE I RO KATEGORI
Navn:
Adresse:
MOTORDRIVSTOFF
STYRT EVOLUSJON
TURVEI BEKLAGELIG HVER SMITT OG SMULE
SKRÅNING
DEKSEL
SESONGBASERT AKTIVITET UTTRYKKSMÅTE
MEDIETYPE LOVORD
USKYLDSHVIT SESONG TAUVERK
MANNLIG KORSTEMME
RÅVARE KONFLIKT
REPARERT SNODIG AVTAGENDE MÅNEFASE BLIR LAGT MERKE TIL
MEDDELE VERBALT FORSAMLINGSLOKALE
ROVDYR FREDSSYMBOL
VEER I TILFELLE
UPOLERT KARTONGER LYNSNAR KAKKE
KRAFTFULLT UTBRUDD
KIKKE MISVISENDE
Send kryssord og kupong til Diabetes, postboks 6442 Etterstad, 0605 Oslo. Eller du kan sende løsningen på e-post til kryssord@diabetes.no
Bli med i trekningen av en lommelykt.
Frist: 8. mars
Arve Ulvin, Levanger
Torild Arnseth, Hamar
Ivar Haarstad, Levanger
Før 1922 var diabetes type 1 en dødsdom. Se hvor langt vi er kommet siden, ved hjelp av forskning og målrettet arbeid fra Diabetesforbundet.
1921 - Forskere i Canada oppdager insulinet.
1922 - En 14 år gammel døende gutt er den første som får en vellykket insulininjeksjon. Leonard Thompson lever videre inntil han dør 26 år gammel av lungebetennelse.
1948 - Diabetesforbundet blir stiftet under navnet Landsforeningen for sukkersyke. Fortsatt må alle med diabetes kjøpe insulinet sitt selv.
1956 - En stor dag for diabeteskampen! Endelig vedtar myndighetene at alle med diabetes får rett til refusjon for medisinutgifter etter vanlige regler.
1977 - Fra dette året blir også utgifter til engangssprøyter og kanyler refundert.
1998 - Den gratis veiledningstjenesten Diabeteslinjen blir opprettet.
Støtt kampen for et godt liv med diabetes. Vipps ønsket beløp til 02160 eller se mer på diabetes.no/stott-oss
2015 - Forbundet stanser et diskriminerende forslag til ny førerkortforskrift.
2017 - Diabetesforbundets forskningspris deles ut for første gang.
2019 - Etter flere års kamp sørger Diabetesforbundet for at brukerne får bedre tilgang tilinsulinpumper og sensorer.
2020 - Diabetesforbundet satser digitalt under koronapandemien, blant annet med nettmarkering av Verdens diabetesdag og utdeling av Diabetesforbundets forskningspris.
2021 - Norges første TV-sendte innsamlingsaksjon til inntekt for diabetesforskning.
Les mer på diabetes.no/100