Hagetidend Nr 8/20

NORSK HAGETIDEND Nr. 8 | 2020

norsk

LANDETS STØRSTE HAGEMAGASIN!

Nummer 8

t idend

136. ÅRGANG

September 2020 KR 84,-

H

BLADPRAKT – prikker og striper

AG

EH J EL PE

For norske forhold

LYS OPP

høsthagen

N

Epleprat

HVITLØK

– året rundt

ØSENDE REGNVÆR

Problem eller mulighet?

STEMNING MED FAKLER

EVENTYRHAGEN

TAGETES

Alvegård i Haugesund

gyllen gledesspreder

Ugress-akademiet

GROBLAD

TIDSAM 3414-08

9

770029

198071

RETURUKE 40

08

SOMMERFUGLER – lydløse hagehjelpere

ARBORISTENS AVSLAPPEDE HAGE

• Hagedesign • Planlegging • • • •

Det grønne uterom Basseng og vannanlegg Beplanting og vedlikehold Stein, betong og trearbeid

www.hagespesialisten.no telefon: 90990300

Redaktørens priklerier

«Der lå en pjokk og lukte i turnipsåkerns gress.»

Fra «Gartnerløkka» av Rudolf Nilsen

NY BOK

DYRK ENKELT MED MARIA

S

eptember – og høstetid. Ja, dersom det er noe igjen å høste da – dette året hvor alt er snudd på hodet?

Deler av landet hadde høysommer i april og juni, mens andre strøk satte snørekorder lenge etter nasjonaldagen. Og i juli ble det snudd på flisa igjen. Vi slo av bordviften på kontoret, og kaste oss ut i ferieeventyret. Og endte stort sett med å beholde sommerboblejakken på.

Sørpå! Nord i landet derimot ...

Men, for en grønn sprengkraft og grøde! Kirsebærtreet bar rene drueklaser av bær. Selv trosten ble blasert. Tomatene spratt, og pallekarmene bulte av tidligpoteter. Det var en vekst og blomstring uten sidestykke. Smak av sydligere strøk i rikelig porsjoner, der ingen har hørt om overvintring, herding, bobleplast, fleecetepper og termostatstyrte ovner i drivhus. Sosiale medier flommet over av bilder av bærplukking, og fulle safte- og sylteglass.

Sanse- og vitaminsprengte næropplevelser inn imellom nasjonal knausog tindebestigning, fjordpadling, bading og besøk på Kistefossmuseet.

Mange har nok lenge tenkt å legge ferieopplevelsene til hjemlandet, men når november-regnet setter inn er det fristende å bestille sommer med solgaranti. I år ble planen realisert for oss, og så var det bare å trekke kølapp til fotografering på Prekestolen, eller fryde seg over baronier og nasjonale hageopplevelser.

Maria Berg Hestad er velkjent for mange av Hagetidends lesere. Gjennom snart tre år har hun hatt fast spalte i bladet og delt sin entusiasme og kunnskap om grønnsaksdyrking med leserne. I disse dager kommer Marias første bok ut; Dyrk enkelt.

Den passer både for nybegynnere og erfarne, som vil skape en effektiv og rimelig kjøkkenhage med enkle midler.

Så som å skape jord kjapt, med lokale og gratis ressurser. Lære hvordan ulike så-teknikker passer ulike frø og høstemetoder, og hvordan du kan forlenge sesongen uten drivhus. Maria har vært tillitsvalgt i Molde og Omegn hagelag, er en populær foredragsholder og har i flere år drevet bloggen; Det grønne skafferi.

– Jeg vil inspirere deg til å finne glede i det som er rundt deg, i hagen din og med maten som du enkelt har dyrket selv – og at du, som meg, vil finne lykken på veien mot ditt grønne paradis, sier Maria.

Boken er utgitt på Skald forlag.

Men, for mange hagefolk er ferie mest å være hjemme – i hagen.

Og der var det helt skjønt! I år, som i fjor. Nyt september!

tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

Du kan vinne boken – se side 58 FORSIDEFOTO: MARIA BERG HESTAD

Redaksjonsmedarbeidere Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no Jens Fremming Anderssen jens@hageselskapet.no Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no

Annonsesalg Lk Media AS Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

Layout SisDesign as/Sissel Blekastad

UTGIVER Det norske hageselskap

Bildebehandling Arctander Bildebehandling

Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo

Trykk Artko AS

Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

Bank 4200 36 64575 Org.nr 874 449 202 MVA

BLI MEDLEM Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 660

KONTAKT OSS E-post medlemskap /abonnement post@hageselskapet.no

2 år kr 1220 (kun første periode)

Telefon sentralbord /medlemsservice 94 00 93 01

Medlemskap uten Hagetidend kr 460 Husstandsmedlem kr 110 Utland kr 780

Telefon redaksjonen 94 00 93 12/13 www.hageselskapet.no

Innhold

NORSK HAGETIDEND NR 8•2020

REPORTASJER

8 18

8 FARGERIKE BLAD prikker og striper 18 BELYSNING lys opp høsthagen 34 NEDBØR takler vi styrtregn?

42 TAGETES gyllen glede 50 ALVEHAGEN et eventyr 64 SNEGLER myter og fakta 68 GARTNER med viltvoksende hage 75 ÆRVERDIG TRE Stor ask i Steigen

Gamle redskaper pryder eventyrhagen

42 4

Norsk Hagetidend 8 • 2020

50

Hagens vakreste pollinator

FASTE SPALTER

32 6 VÅRE VAKRESTE ROSER ‘Amber Queen’ 16 UGRESSAKADEMIET plenplager og gammel medisin 24 HAGESELSKAPET 1000 åpne hager 26 MARIAS GRØNNE SKAFFERI hvitløk 31 SUMMENDE HAGER vakker pollinator 32 PLUKKET UT fine fakler 40 NYTT OG NYTTIG fra hageverden 56 HAGEDESIGN Skjerming mot vind

31

59 SPATAKET gjøre i september 71 HAGEHJELPEN fagekspertene svarer 76 HVA SKJER I HAGELAGENE aktivitetskalender 81 KRYSSORD

Marias hvitløkstips

59

64

26 Norsk Hagetidend 8 • 2020 5

VÅRE VAKRESTE ROSER REIN LAE SOLBERG er en pensjonert

offiser fra Luftforsvaret. Stiftet Norsk Roseforening i 1982. Leder i 12 år. Æresmedlem. Visepresident i Verdensorganisasjonen for Roser i 8 år. Internasjonal rosedommer.

Eget firma, RoseExperten i 8 år.

‘AMBER QUEEN’ Klaserose, laget av R Harkness & Co. Ltd. 1984. Buskete, kompakt vekst, ca. 60 cm høy. Store, fylte, ravgule blomster med god duft. Harmonisk busk med mørkegrønne, blanke blad. Har tornete greiner og er ikke egnet som snittrose. Passer godt i urner og potter og i samplanting med stauder. Herdighet H4.

En av de beste gulaktige rosen e i salg i Norge.

6

Norsk Hagetidend 8 • 2020

lettstelt hage med bark Green Viking® Toppbark

Med bark som bunndekke i bed og rabatter får du en velstelt hage, samtidig som du sparer deg for luking og mye vanning. Bark er enkelt å legge, og med barkduk under holder du ugresset unna enda lenger! Fersk bark gir dessuten ikke grobunn for ugressfrø.

Green Viking Toppbark Egner seg ypperlig som dekke i bed, skråninger og rundt busker og trær.

Barkstørrelsen er 8 - 40 mm.

Hos Nelson Garden finner du kvalitetsprodukter til hus og hage. Følg oss på sosiale medier for dyrkningstips hele året! nelsongarden.com nelsongarden.norge NelsonGardenNorge

MARIANNE E. UTENGEN

Visste du at:

V På hagelatin snakker en om variegerte vekster.

Benevnelsen kommer av det latinske ordet variegatus som betyr ujevnt farget. Rent konk ret kan broketheten komme av for eksempel ulike fargepigmenter eller luftbobler i bladene. Iblant er det (ufarlige) virus som er årsaken til vakre nettmøn stre. Den genetiske bakgrunnen er ofte komplise rt og i mange tilfeller virker faktorene sammensatte .

8

Norsk Hagetidend 8 • 2020

PLANTETEMA

dekorativt bladverk

Fargerike blad

– med prikker og striper

Det er ikke bare plantenes blomster som fenger hagefolket. Mange er opptatt av et vakkert bladverk, både foredlere og vanlige dyrkere.

Resultatet av foredlernes innsats er dekorative, ofte brokete blad i mange farger og med ulike mønstre. TEKST OG FOTO FLORA DRAVENG

B

roketbladete planter forekommer i alle plantegrupper vi bruker til pryd. De er å finne blant hagens busker og trær, løkvekster, ett-årige, to-årige og blant staudene. Det fins også et stort antall potteplanter med dekorative, mønstrede og fargerike blad.

Mutasjoner som påvirker kloroplastenes* DNA kan gjøre plantens vev blekgrønne, gule eller hvite (egentlig fargeløse). Ofte er de bloketbladete plantene kimære, det vil si at de består av genetisk ulikt vev.

Aller vanligst er de såkalte periklin-kimærene (se faktarute). Bladkanten hos disse har ofte en avvikende farge som framhever bladformen på en effektiv måte. Noen ganger ser dette området, som har en avvikende farge, ut som om den er malt på med en veldig tynn pensel, noe som gir et elegant inntrykk.

For eksempel har kantkonvallsorten (Polygonatum odoratum) ‘Marginatum’ en slik tegning.

GJENKLANG En

gulbroket bladlilje (Hosta) i vårbedet.

I bakgrunnen skimtes halvveis (Anemone x lipsiensis)

Røde nyanser Flere fargeemner gir røde, purpurfargete og brunrøde tegninger. Slike fins blant annet hos pyntekål (Brassica oleracea) ‘Northern Lights’. Iblant blandes det røde og det grønne på en slik måte at hele planten blir rødbrun eller rødlilla.

PYNTEMAIS Zea Japonica-Gruppen ‘Japonica Variegata’

*Et cellelegeme med klorofyll hvor det foregår fotosyntese.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 9

PLANTETEMA

dekorativt bladverk

FORGLEMMEGEISØSTER (Brunnera macrophylla) ‘Jack Frost’.

Bladene kan være flerfarget med kompliserte mønster. Spragle (Coleus) har veldig dekorative tegninger i ulike farger. Årsaken til at de blir seende slik ut er forskjellig hos de ulike sortene. Den synlige fargen i de ulike delene i bladet bestemmes ut fra forholdet mellom grønt, gult, rødt og fargeløst/hvitt.

Ekstra tydelig blir dette hos de hvit/gul- og grønnbrokede hagepelargoniene som samtidig har en hesteskoformet markering på bladene. Dette mørke ringmønsteret består egentlig av et rødt pigment, men mot bladets grønne deler ser ringen rødbrun ut. Ringens egen røde farge kommer fram bare på de stedene hvor den grønne fargen ikke fins. Et godt eksempel på disse tricolour-pelargoniene er sorten ‘Contrast’.

Streker og striper Hos planter med avlange blad blir mønsteret vanligvis streker eller striper. Silkekinagras (Miscanthus sinensis) ‘Zebrinus’ er ett av få prydgress der strekene går på tvers. Som regel er strekene langsgående, men plasseringen varierer.

Noen typiske eksempler er Acorus calamus ‘Variegatus’ og båndgresset Phalaris arundinacea ‘Picta’. Pyntemaisen Zea Japonica-Gruppen ‘Japonica Variegata’ har hvitstripete og rødstripete blad 10

Norsk Hagetidend 8 • 2020

Prikker og nettmønster Sølvskimrende prikker eller flekker på bladene kommer av små luftfylte hulrom innenfor det ytterste cellelaget. Prikkene kan være mer eller mindre runde, som hos ulike arter og sorter av lungeurt (Pulmonaria).

Blant sortene av flekktvetann (Lamium maculatum) fins det mange med mer eller mindre sølvgrå blad.

Blant potteplantene finner vi eksempler som alpefiol (Cyklamen) og ulike begoniaer, for eksempel rexbegonia, men det fins mange andre. Forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla) ‘Jack Frost’ har sølvaktige blad med grønne nerver og kanter.

1 Kantkonvall

Mosaikk Bladene hos visse foredlede sorter har et dekorativt nettmønster som kalles nervebåndsmosaikk. Mønsteret kommer på grunn av et harmløst virus. Det er særlig utbredt blant pelargonier, for eksempel hengepelargonien ‘Laced Pink Mini Cascade’. Viruset er svakt og ganske vanskelig å overføre til andre sorter, men det kan la seg gjøre ved poding.

Virus kan også gi et uregelmessig mosaikkmønster. Abutilon pictum ‘Thompsonii’ er et godt eksempel med sine gul/grønne prikkete blad. Uregelmessige mønstre kan også ha genetiske årsaker, som hos keiservindelen (Ipomoea nil) ‘Heart Throb’.

(Polygonatum odoratum) ‘Marginatum’.

2 Spragle (Coleus).

3 Strandrør Phalaris

arundinacea ‘Picta’ 4 Silkekinagress

(Miscanthus sinensis) ‘Zebrinus’ 5 Pyntekål

(Brassiga oleracea) ‘Northern Lights’ 6 Acorus calamus ‘Variegatus ‘

1

2

4

3

5

6

JORUNN AMDAL

12

Norsk Hagetidend 8 • 2020

PLANTETEMA

PRIKKER

Flekklungeurt blomstrer tidlig, har vakre, prikkete blad og er en skikkelig humlemagnet.

Å bruke broketbladete planter Bruk av broketbladete planter krever en viss omhu.

Men er man heldig, kan resultatet bli desto mer raffinert. En del sorter gir et subtilt og elegant inntrykk, mens andre kan bli vel dominerende. Ofte er de brokete plantene finest i kombinasjon med helt grønne planter. Bruker du dem forsiktig, skaper de en avveksling blant alt det grønne, uten å gi et urolig inntrykk.

Den kraftigste effekten får du om du planter brokete planter i lyse nyanser mot en jevn og mørk bakgrunn. Til og med gult gir en effektiv kontrastvirkning. Mørke blad eller blad med mørke kanter er mest effektfulle mot en lys bakgrunn.

Tegningene framhever plantenes form, på godt og vondt. Til og med bladformen blir understreket, spesielt dersom bladkantene har en avvikende farge.

Aller lettest er det å bruke bloketbladete planter med ganske enkle mønstre, særlig slike som følger bladenes form.

Visse typer mønster, spesielt uregelmessige prikker eller flekker, får konturene av bladene til å forsvinne i et virvar av mønster. På avstand forsvinner detaljene og plantene kan framstå som nesten ensfargete.

Liver opp Ønsker man å skape et inntrykk av visuell bevegelse i hagen er broketbladete planter særlig anvendelige.

De utgjør en nyttig kontrast til hagens gjennomgående grønne planter og kan live opp et monotont eller mørkt parti.

Visse sorter skal helst plasseres i små grupper eller som solitær-planter, mens andre fungerer bedre i større grupper, for eksempel som bunndekkere. Noen må betraktes på nært hold, andre gjør seg best når de står litt lenger unna.

Ofte er det en god idé å velge ett fargetema for hele samplantingen. For eksempel kan en hvit eller gul fargetone på de broketbladete plantene fungere som en fellesnevner, selv om bladformen og voksemåten er forskjellig. Noen nøye utvalgte blomster i liknende nyanser kan virkelig være prikken over i-en n

1 Keiservindel (Ipomoea nil) ‘Heart Throb’. 2 Vortemelken Euphorbia marginata, en viltvoksende,

broketbladet plante som brukes som ettårig sommerblomst hos oss. Dette er sorten ‘Summer Icicle’.

1

2

dekorativt bladverk

V isste du at:

e V De aller fleste broketbleradet som bare planter er kulturform kan overleve med hjelp fra menneskene.

kan være en V Å være broketbladetter i konkur-

ulempe for ville plan ransen med andre vekster, fordi innholdet av klorofyll er mindre.

Men i noen tilfeller er det en fordel; vortemelken Euphorbia marginata sine hvitbrokede høyblad lokker til seg pollinerende insekter også ute i naturen.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 13

PLANTETEMA

dekorativt bladverk

FAKTA OM BROKETBLADETE PLANTER

BOTANISK ORDLISTE Disse ordene forekommer ofte i navnene til broketbladete planter. Av og til står de i kombinasjon med hverandre, men kan også brukes om andre plantedeler enn blad.

Mange broketbladete planter er såkalte kimærer og består av vev med ulik farge. Hos den aller vanligste typen (periklin-kimærene) ligger de lyse og grønne områdene i lag over hverandre, nesten som en eller flere «hansker på én hånd» (hand in glove).

Plasseringen av de forskjellig fargete vevene i forhold til hverandre avgjør hvordan bladet vil se ut. Om for eksempel et indre, normalt grønt sjikt omgis av et defekt, fargeløst ytre sjikt, er det synlige resultatet ofte et grønt blad med hvite kanter. Det fins mange eksempler på dette blant annet hos ulike typer bladliljer (Hosta) og pelargonier.

LYSER OPP

Flekktvetann (Lamium maculatum) har ofte blad som ser helt sølvaktige ut.

Det blir kanskje lettere å se det for seg om en kan forestille seg en grønn hånd med en gjennomsiktig, hvit og litt for stor hanske. Over den største delen av bladet lyser det grønne indre vevet (grønn hånd) gjennom det ytre cellelaget (hvit hanske). Ytterst i bladkanten fins det ikke noe indre sjikt, noe som gir den hvite borden.

Et grønt vevsjikt som ligger øverst, dekker vanligvis et fargeløst sjikt innenfor og gjør at bladet blir oppfattet som helt grønt. Det fins likevel en del unntak; dersom det ytterste grønne sjiktet er svært tynt, kan et hvitt/lyst indre sjikt skimtes gjennom.

HAGEPELARGONIA

(Pelargonium x hortorum) ‘Contrast’ 14

Norsk Hagetidend 8 • 2020

albus -a, -um hvit argentatus -a, -um sølv argenteus -a, -um sølvfarget auratus -a, -um gyllen bicolor tofarget chloraceus -a, -um gulgrønn discolor med en annen farge fasciatus -a, -um med brede, tverrbånd

i en avvikende farge flavus -a, -um gul glaucus -a, -um blågrønn grammicus -a, -um med bokstavliknende tegninger guttatus -a, -um flekket, prikket limbatus -a, -um kantet lineatus -a, -um stripet luteus -a, -um gul, gullgul maculatus-a, -um flekket marginatus-a, -um kantet marmoratus-a, -um marmorert multicolor flerfarget nebulosus-a, -um mørkfarget, mørk grå ocellatus -a, -um med et lite øye pictus -a, -um malt punctatus -a, -um flekket, ser gjennomhullet ut purpureus -a, -um purpurrød quadricolor firefarget reticulatus -a, -um nettliknende ruber -a, -um rød rubiginosus -a, -um rødbrun striatus -a, -um furet sulphureus -a, -um svovelgul tessellatus -a, -um med mosaikkmønster, firkantrutet tigrinus -a, -um flekker, “tigret” tricolor trefarget univittatus -a, -um med en strek variegatus -a, -um broket, ujevnt farget varius -a, -um omskiftende, broket, prikket versicolor -a, -um broket, med flere ulike farger viridis, -is, -e grønn vittatus -a, -um stripet zebrinus -a, -um sebrastripet zonatus -a, -um med brede bånd

Norsk Hagetidend_Spruzit_90x248 (NOR).qxp_Layout 1 27.04.18 14:23 Seite 1

BESTILL ÅRETS BLOMSTERLØK NÅ!

Bruk plantevernmidler med omhu.

Les etikett og produktinformasjon nøye før bruk.

Klassifisering CLP: Aero. 3 (H229)

Effektiv mot bladlus og andre skadeinsekter

Spray mot Skadeinsekter og Bladlus ✓ bekjemper voksne insekter, larver og egg ✓ kan brukes inne, ute, på balkonger, i drivhus og på friland ✓ inneholder virkestoffer som finnes i naturen

Se det store utvalget i vår nettbutikk:

Vilomix Norway AS · Tel +47 32 14 01 00 · www.vilomix.no

www.neudorff.no

Norsk Hagetidend 8 • 2020 15

UGRESS-AKADEMIET

Groblad – plenplage og gammel medisin SH UT

TE RS TO CK /

Kjært barn har mange navn: Groblad, groblekke, sårblad og plåsterblad, er bare noen av navnene som brukes om denne veldig vanlige planten.

BY N EX US 7

TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

F PSST! groblad inneholder desinfiserende stoffer.

lest kjenner groblad som en ganske uanselig, men litt irriterende plante.

Den trives der jorda er hardpakket, langs veier og stier der vi ferdes, på gårdsplasser og ofte i plen. Særlig finner vi den i tråkkområder. De lave rosettene ligger flatt mot bakken og dukker lett under gressklipperen. Tar en ikke affære, vil bestanden bli større år for år.

Bladene er karakteristisk eggformet, med 5–9 nerver i buer som følger bladformen. Rotstokken er flerårig, men plan-

TEPPE Groblad som får spre seg fritt i plen, vil etter kort tid danne tette bestander.

ten er såkalt stedbunden, det vil si at den ikke sprer seg av seg selv, men utelukkende ved hjelp av frø. Til gjengjeld er det mange av dem; gjennomsnittlig 21 500 frø per plante.

Groblad blomstrer med opptil 20 cm høye, sylindriske, ugreinete aks fra juni– september. Frøskallet inneholder limstoffer som gjør frøene klebrige når det er vått. Dette er en en effektiv måte å spre seg på; modne frø klistrer seg til skosåler og fraktes dermed til en ny plass n

TØFF Groblad vokser der svært få andre planter trives.

BEKJEMPING • Hele rotstokken lukes • med løvetannjern, gjerne når jorda er litt fuktig.

• Luking av småplanter • om høsten er effektivt forebyggende arbeid.

• Plenrens er en effektiv, • kjemisk metode, men Hageselskapet anbefaler å unngå dette.

16

Norsk Hagetidend 8 • 2020

SHUTTERSTOCK/ BY R. MAXIMILIANE

Nytte

groblad V Som navnet tilsier haridde l, noe

vært kjent som sårm som i det senere er vitenskapelig bekreftet; groblad inneholder desinfiserende stof fer.

i salater, V Unge blad kan nyttess og brukes eldre blad kan koke som spinat.

V OBS: Ammende og gravide bør

Stem på ditt favoritt-ugress!

ES

EL SK A

P ET

HA G

unngå groblad.

MEDLEMSFORDEL

Fiende, venn – eller nødvendig onde. Stem på din kandidat og vær med i trekningen av månedens ugressplakat.

Send inn din stemme før 22. september på hageselskapet.no/hva-er-din-ugressfiende/ ps: Du får også kjøpt plakaten i museumsbutikken til Naturhistorisk museum.

ILL. KNUT QUELPRUD. FRA KORSMOS UGRASPLANSJER/NIBIO

FUN FACT Pollen av groblad

er kjent fra Vest-Norge fra ca. 11 000 – 10 500 f.Kr. (Lid & Lid 2005).

UNIKE Korsmos ugrasplansjer er en serie med 90 vakre litogra-

fier (64 x 84 cm) fra 1930–tallet. Trykkplatene som lå i Tyskland ble ødelagt under krigen, men plansjene som nå er for salg, ble funnet på en låve, hvor de hadde ligget lagret lenge.

Lys opp LYSBALLER I tillegg til faste lys bruker Hanne og Rune Holsted effektbelysning for ĂĽ skape stemning.

18

Norsk Hagetidend 8 • 2020

høsthagen Med riktig belysning kan en mørk og skummel høsthage bli riktig koselig. Men det er viktig å ikke overdrive. TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

D

et er i hovedsak to gode grunner for å bruke lys i hagen og andre private uteområder: Trygghet og trivsel.

Du trenger lys på trappa for å se hvor du skal gå, og nok lys til å få satt nøkkelen i døra.

Men det betyr ikke at du trenger å flombelyse hele nabolaget.

– Det viktigste med utebelysning er at den ikke skal være så veldig intens. Dagens led-lys er sterke og kan fort gi ubehagelig blending, sier Kristin Bredal, sjefsdesigner og daglig leder i Zenisk, et uavhengig designkontor med lys som spesialfelt.

Integrerte lyskilder Lysdesigneren anbefaler at du i størst mulig grad unngår lys rett på, men heller velger for eksempel integrerte downlights som lyser ned på inngangspartiet. Det beste er om du klarer å skjule lyskilden.

– Det fins mange gode løsninger for å hindre blending, for eksempel at lyset sakte blir sterkere, tipser Bredal, som anbefaler å bruke god tid på å planlegge belysning i hagen.

Still deg selv spørsmål som: Hva trenger du lys til, og hvor sterkt skal det være? Er det mulig å dempe lyset? Og hvordan ser det ut for naboen?

– Jeg har ikke sans for sterke spotter som lyser opp på trær, noe som er blitt vanlig de siste årene. Når løvet er borte lyser det opp på noen svarte greiner, det har ingen praktisk betydning og er etter min mening sløsing med energi, mener hun.

– En enkel, liten lyslenke i treet vil være langt mer effektfullt og bruke mindre strøm, du kan også kjøpe solcelledrevne varianter.

GJØR DET SELV Tidligere har faste utelys vært

IN-LITE/ASAK MILJØSTEIN

noe du trenger elektriker for å få montert, In-Lite-systemet kan du montere selv.

Belysning krever strøm Bredal advarer også mot å tro at led-lys bruker så lite strøm at det ikke er så farlig.

Hennes erfaring er at vi kompenserer med flere lyskilder og dermed bruker vi like mye strøm.

LYSMESTER Kristin Bredal har lys– I Norge er vi setting som spesialitet. bortskjemt med billig strøm. Men tar du med hele verden, utgjør belysning et enormt strømforbruk. Vi har derfor et ansvar for å tenke bærekraft når vi bruker belysning, og vi trenger som regel mindre lys enn vi tror, mener Bredal.

Hun er også kritisk til å la utelyset stå på døgnet rundt.

– Av hensyn til insekter, fugler og dyr bør vi slå av lyset i hagen når vi går og legger oss. Naboen ønsker sikkert ikke lys inn på soverommet hele natta heller, legger hun til.

Magiske lysinstallasjoner Bruker du lys på riktig måte, kan det være helt magisk, mener lysdesigneren.

En enkel lampe som gløder, glitrer eller funkler uten at lyset er for sterkt, kan gjøre kveldsturen i nabolaget til en hyggelig opplevelse. Sterke, blinkende lyslenker i alle mulige farger er som regel bare irriterende.

– Det er mange som er veldig flinke med belysning i hagen, og hvis du trenger inspirasjon, oppfordrer jeg til å se på Pinterest. Det er utrolig mye fint å finne der, sier Bredal n Norsk Hagetidend 8 • 2020 19

Lys opp høsthagen

HOLLYWOOD PÅ HØYENHALL I denne skråningen var det tidligere krattskog og ugress, men Hanne og Rune Holsted har klart å skape et fantastisk uteområde med fem terrasser og to hagestuer. Om kvelden setter de på lys som gir en koselig stemning.

FRA MØRK SKRÅNING TIL LYSENDE UTEROM Hanne og Rune Holsted har en av Oslos mest spektakulære hager, som de bruker året rundt. Belysningen synes på lang avstand, uten å plage naboene.

For noen år siden hadde ikke familien Holsted hage i det hele tatt. Men nå har de fått flere priser og mye omtale for den spesielle hagen i skråningen på Høyenhall i Oslo. Det er ikke til å tro at det for få år tilbake bare var kratt og ugress her.

– Vi har lys i alle trapper så det skal være trygt å gå, men det viktigste med utebelysningen er å skape stemning. Det er koselig å sitte inne og se ut på den opplyste hagen, sier Hanne Holsted, som jevnlig deler bilder på Instagram. Hennes konto @holstedhanne har over 20 000 følgere.

Da de anla hagen for noen år siden, la de inn faste lys i form av pullerter og spotter blant annet i trapper, ved inngangspartiet og ellers der det trengs for å kunne gå trygt også etter mørkets frembrudd. Det er dessuten lys i svømmebassenget, som er midtpunktet i hageanlegget.

20

Norsk Hagetidend 8 • 2020

GASSFLAMME En gassdrevet utepeis gir illusjonen av bål.

Hanne og Rune har en vinterisolert hagestue som de bruker året rundt, og det er helt nødvendig med lys for å kunne komme opp og ned dit om kveldene.

– Vi har skumringsbrytere på alle lysene, og lyslenkene er seriekoblet, forteller Hanne.

I tillegg har de en del stemningsskapende lamper og lykter som de bruker når de er i hagen.

GLØD UTEN BLENDING Glødende lamper og lyslenker gir lys uten å blende.

LYKTER Batteridrevne lys i lyktene. I bedet bak er

det satt inn noen spotter som lyser opp buskene.

SETT FRA LUFTA Hagen på Høyenhall ligger skjermet til, og det er ingen naboer som blir sjenert av belysningen.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 21

Lys opp høsthagen

FLOTT UTSIKT Fra terrassen på Høyenhall kan man se hele Oslo.

INNFELT LYS Ved å legge noen lyspunkter ned i belegningssteinen trenger du kanskje ikke en sterk utelampe for å se veien til døra.

HAGEBELYSNINGEN DU FIKSER SELV Det beste er naturligvis å planlegge utebelysning før du begynner å grave i jorda. Men det fins også løsninger for deg som vil montere utelys uten å bruke elektriker. Det er helt lovlig og enkelt.

IN-LITE/ASAK MILJØSTEIN

In-lite-systemet fra Asak Miljøstein er hagebelysning du kan montere selv, så lenge du har en utendørs stikkontakt. Rett og slett «plug and play».

– In-lite er et gjør det selv – utebelysningskonsept som er svært enkelt og montere, forteller Ellen H. Schumann, markedssjef i Asak Miljøstein AS. I serien fins for eksempel bakkespotter som du kan sette rett i bakken eller felle inn i terrassegulv eller belegningsstein. Det finnes også vegglamper og frittstående lamper.

Vil du ha en enda enklere løsning fins det også mange ulike typer solcelledrevne lamper og lykter på markedet.

Disse gir ikke noe sterkt flomlys, men akkurat nok til at det blir mer hyggelig å se ut i hagen på kveldstid – eller for naboene å se inn.

22

Norsk Hagetidend 8 • 2020

Norsk Hagetidend_Ferramol_90x248 (NOR).qxp_Layout 1 13.03.18 15:36 Seite 1

v i t k e f f Mest e egler mot Sn

ARS betyr verdensledende kvalitet: • Hardt og sylskarpt japansk stål • Lett og god ergonomi • Varig holdbarhet og skarphet • Utbyttbare deler, skjær og blad

ARS Hagesaks med squeeze open, 22mm gren Veil. kr 649,- Art. VS-8XZ

ARS Teleskopsag 1,8-2,7m lengde 30cm sag Veil. kr 1499,- Art. EXW-2.7

ARS Hekksaks, 10mm gren Veil. kr 1289,- Art. KR-1000

HA G

ARS Teleskopsaks 1.762-3.01m Veil. kr 1 499,- Art. 180ZF-3.0-5

ES

EL SK A

MEDLEMSFORDEL

Ferramol Mot Snegler ®

• Etterlater ingen spor etter døde Snegler • Virkestoff er jernforbindelse • Meget regnbestandig Vilomix Norway AS · Tel 32 14 01 00 · www.vilomix.no

www.neudorff.no

P

ET

Ikke farlig for pinnsvin eller husdyr

Bruk plantevernmidler med omhu.

Les etikett og produktinformasjon nøye før bruk.

ARS Arboristsag m/belteslire Veil. kr 599,- Art. UV-32E

ARS grensaks/rydningssaks, 36mm gren Veil. kr 849,- Art. LPB-30M

Se mye mer på: ARS er i Norge distribuert av:

Søk om å bli forhandler - post@eagleproducts.no

Norsk Hagetidend 8 • 2020 23

NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 136 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 19 regioner, 260 aktive hagelag og administrasjon i Oslo.

Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Bedre livskvalitet med grønne opplevelser.

Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet

Hageselskapet er på youtube.com/ hageselskapet

JORUNN AMDAL

Åpnet for hageglede Søndag 28. juni sto i hagens tegn. Da inviterte hageeiere over hele landet til 1000 åpne hager, Hageselskapets eget storarrangement. TEKST JORUNN AMDAL At været var litt blandet, kan man trygt si. Harde tordenbyger på Østlandet, mildere og litt færre byger vestpå. Men hagegleden og entusiasmen lar seg ikke dempe av litt – faktisk – velkomment

regn. Av hagene som deltok i Akershus, fikk Hagetidend besøke to, Marcos hage med tropiske innslag i Fetsund, og Monas store og romantiske hage mellom Kløfta og Frogner.

Marko og Espen åpner hagen sin hver gang det er 1000 åpne hager. Og folk kommer for å se og få inspirasjon. De har mange faste gjester, ikke minst setter medlemmene av hagelaget pris på invitasjonen. Og det de får se, er en hage som skiller seg ut fra mange andre. Den er stappfull, ikke minst av ulike tropiske planter som for eksempel banan, fiken og engletrompeter.

Men en stor og innholdsrik kjøkkenhage vitner om en allsidig hageinteresse.

JORUNN AMDAL

Hos Mona rår romantikken.

Høye, lyseblå riddersporer, rosa pioner og revebjeller i lekre pastellfarger. For ikke å glemme et hvitmalt lysthus.

Men også fine hostasamplantinger og en liten kjøkken- og bærhage.

24

Norsk Hagetidend 8 • 2020

PRIVAT

FYLLER DERE ÅR?

Har hagelaget deres jubileum i år?

Gi oss beskjed, så får dere en liten gratulasjonshilsen i Hagetidend!

Vi gratulerer! @stigshage

Tverlandet hagelag 40!

I Vestfossen hos Stig og Tor Arne var det fullt kjør hele dagen på tross av en blanding av regnskyll og oppholdsvær.

– Et sted mellom 120 og 140 var innom og vi fikk mange gode tilbakemeldinger, sier Stig.

PRIVAT

Til Mariell i Stavanger kom det vel 30 personer, akkurat passe, mener Mariell. – Da fikk jeg tid til å prate med alle og svare på spørsmålene de hadde. Mariell var med på 1000 åpne hager for tredje gang. Første gang kom det rundt 50 personer, andre gang hele 140. – Da var det vanskelig å gi svar på det folk lurte på.

PRIVAT

@hageninr11

Hos Caroline, eller Caroheartgarden som mange på Instagram kjenner henne som, var det et jevnt sig hele tiden. Mange ville se hennes etter hvert godt kjente cottagegarden som hun har skapt rundt gården i Hovsherad, sør i Rogaland.

@hagen_paa_ha gane

PRIVAT

I Suldal i Rogaland åpnet Solfrid sin hage i Suldalsosen.

Vel 20 personer kom innom, av disse var det flere som var på gjennomreise og som stoppet når de så plakaten ved porten, eller de hadde søkt opp åpne hager langs veien.

– Hagelaget hadde kafé og de ble noen hyggelige timer med god hageprat, forteller Solfrid.

Medlemsmøte NAVN Linda Moe BOSTED Oslo DERFOR ER JEG MEDLEM I HAGESELSKAPET

For å kunne lese Norsk Hagetidend.

MIN HAGE Balkong og

parsellhage på Årvoll gård.

ÅRETS HAGEPROSJEKT Grønnsaker; @caroheartgarden

gresskar, rosenkål, ulike beter, salat osv. Og blomster; zinnia, løvemunn, dahlia, solsikker m.m. i parsellhagen.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 25

MARIAS GRØNNE SKAFFERI MARIA BERG HESTAD er en miljøengasjert sivilingeniør, blogger og lidenskapelig grønnsaksdyrker. På 300 m2 byhage holder hun familien på fem med grønnsaker mesteparten av året.

HVITLØK

- året rundt

Hvitløk har vært en selvfølgelig del av dyrkingen min alle de sju årene jeg har holdt på. Fordi den er så god og allsidig - og fordi den kan høstes av i en eller annen form hele året.

I

vår familie har vi ikke kjøpt hvitløk i butikken alle disse årene. Vi greier å dyrke all hvitløken vi har behov for i egen hage.

Hvitløk settes om høsten. Det sies at det beste tidspunktet for setting er tre uker før frost/tele, (den som hadde hatt en krystallkule). For noen er det allerede i september, mens andre kan sette den hele vinteren. Hos meg synes jeg det er passe å sette den i månedsskiftet oktober/november. Men noen ganger har jeg måttet ta fram spettet for å hakke hull i den frosne overflaten.

Vinterkulde er bra for utviklingen av fedd hos hvitløken. Vintrene er ustabile her på Vestlandet, men jeg opplever at hvitløken er en hardhaus som tåler kulde godt. Noe av det mest kritiske er om den blir stående i vasstrukken jord, da kan den råtne.

God drenering er derfor viktig.

HØSTEKLAR Når blad-

verket gulner er det på tide å få hvitløken opp. Jeg renser den forsiktig og klipper av røttene, men pass på så ytterskallet er intakt. Stilken tørker med løken.

Hvilke sorter skal vi velge?

Det har kommet større utvalg av sorter de siste årene.

Og nå er det på tide å kjøpe settehvitløk. Vær tidlig ute, forhandlerne går tomme hvert år, særlig for de økologiske.

Vi setter ikke hvitløk fra butikken. Den kan være bærer av virus og er den er en fransk, lite hardfør

TIDLIG AVLING Jeg setter småløkene i en egen pallekarm og begynner å høste annenhver tidlig på sesongen. Smaker mildt hvitløk og kan brukes som purreløk.

sort, er det ikke sikkert at den vil overleve vinteren.

I handelen er det flest soft-neck sorter. De har en myk hals som gjør at de kan flettes til fine fletter.

De har store fedd i ytterste ring rundt halsen og mindre fedd i midten, og er vanligvis litt tidligere enn hard-neck. I den seinere tid har jeg fått øynene opp for de gamle hard-neck-sortene. De er litt senere, litt mer hardføre, og danner færre, og vanligvis større fedd som sitter i en enkel ring rundt den harde Norsk Hagetidend 8 • 2020 27

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

1 Hvitløken får et lag kompost før setting. De jeg dyrker til vinterlagring får større innbyrdes avstand og får stå i fred hele sesongen. 2 Gressklipp rundt beina på vår-

parten sørger for å bevare fuktighet og næring i topplaget av jorda, lett tilgjengelig for hvitløkens grunne røtter. 3 Løkene tas vanligvis opp i begynnelsen av august.

1

TØFF Noen er bare født for sent ute, og jeg må ofte sette

hvitløken etter at både frost og snø har meldt sin ankomst.

Bra jeg har pillet feddene på forhånd, har med varm kaffe, og at hvitløken tåler å komme i kald jord.

stilken. Det synes jeg er verdifullt, så jeg slipper å pille så mye skall. Men det er gøy å dyrke mange ulike sorter.

Egne setteløker Har du dyrket hvitløk selv i år, kan du fint bruke egne hvitløk til setteløk. Jeg pleier å la de største og fineste hvitløkene, de jeg vil bruke til setteløk neste år, stå igjen i jorda litt lenger enn de jeg skal lagre gjennom vinteren. Dette for at de skal vokse seg ekstra store. Jeg opplever at det er størrelsen på feddene som er mest avgjørende for om løken blir stor. Stort fedd – stor løk. Når vi velger egne setteløk passer vi på å velge de fineste, beste og friskeste eksemplarene, så bevarer vi sorten frisk og kan i prinsippet aldri trenge å kjøpe verken hvitløk eller settehvitløk igjen.

Næring i overflaten Hvitløk er næringskrevende og vil ha mye gjødsel.

Men hvitløken har grunne røtter, så næringen og vannet må finnes nær overflaten for at den skal ha 28

Norsk Hagetidend 8 • 2020

2

3

Settetips Jeg pleier å pille feddene fra hverandre dagen før jeg skal sette dem. Da kan jeg sitte ved stuebordet og sortere store fedd fra små, mens jeg nyter noe godt i glasset. Det er fint å slippe dette når man står og skal sette hvitløken med neglesprett en iskald høstdag.

De store feddene setter jeg med god innbyrdes avstand, 10–15 cm og 20–30 cm mellom radene. Disse skal få vokse seg riktig store og bli til vinterlagret og til setteløk neste år. De små feddene setter jeg for seg, tett i tett i en pallekarm for eksempel. Disse blir til hvitløk vi skal høste ferske gjennom sesongen. I april klipper vi litt av bladene fra hver plante, i mai, juni og juli høster vi fersk hvitløk ved å ta annenhver, slik at det blir mer plass til de som står igjen.

Har du ikke en ekstra plass til de små feddene, kan du sette feddene dobbelt så tett og annenhver liten/ stor, så «tynner du» annenhver gjennom sesongen.

Slik får du utnyttet plassen bedre.

LEKKER En russisk

hard-neck variant med dypt rødt skall.

Hard-necks danner toppløk (til venstre), såkalt bulbiller, som kan settes og bli nye hvitløk innen få år.

glede av den. Derfor spanderer jeg et 5–10 cm tykt lag god kompost på jorda før jeg setter hvitløken.

Komposten beskytter også bedre mot kulde gjennom vinteren enn bare jord, den mater livet i jorda og gir næring. Så snart gressklipp blir tilgjengelig på våren, legger jeg dette mellom radene. Det både gjødsler og holder på vannet i overflaten. Hvitløk er en av de som er minst utsatt for snegleangrep om du er plaget med det der du bruker gressklipp.

Lagres tørt og varmt Jeg høster hvitløken i månedsskiftet juli/august. Når 2/3-deler av gresset er gulnet, tar jeg dem opp. Pass på at ytterskallet ikke sprekker opp, det går ut over holdbarheten. Jeg pleier å rense hvitløken lett for det mest jordete ytterskallet og klippe av røttene, før løken henges til tørk i to-tre uker, dvs. helt til stilken er inntørket. Da kan den oppbevares varmt og tørt på kjøkkenet hele vinteren n

OPPBEVARING Soft-necks kan flettes og kanskje henges på veggen? Hard-necks kan ikke det.

Etter tørking kan stilken klippes noe ned og oppbevares i en luftig kurv på kjøkkenet.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 29

MARIAS GRØNNE SKAFFERI

TIPS: Er du interessert i gamle sorter, kan du bli med i «Kvann» (Norwegian Seed savers), og bytte til deg gamle hard-neck kulturarvsorter som f.eks ‘Alexandra’ og ‘Estisk rød’.

LANG REKKE Hvitløk til tørk i epletreet.

HVOR MYE SETTELØK TRENGER DU? Hvor mye hvitløk en familie trenger, varierer, naturlig nok.

Et bra utgangspunkt er å se på hvor mye hvitløk du spiser på en uke og gange opp. Vi spiser kanskje to hvitløker i snitt per uke. Det blir rundt 100 løker på ett år. Antar vi at en hvitløk har i snitt 8 store fedd, som altså blir til 8 løker, trenger vi 13–14 løker for å møte årsbehovet, ekskl. svinn. Men vi trenger også setteløker til neste år, og må regne det inn det første året. Selv ville jeg kjøpt minst 20 løker for å ha det litt romslig, og for å kunne høste fersk hvitløk fra april.

Du får plass til rundt 30 fedd per kvadratmeter. Det betyr at til 20 løker trenger du et areal på rundt 5-6 m 2.

MANGFOLD Jeg liker å dyrke mange ulike varianter. Her er de to ytterste soft-necks og de fem i midten hard-necks.

30

Norsk Hagetidend 8 • 2020

Noen h vitløkssorter Soft-neck ‘Vallelado’, ‘Morador’, ‘Therm idrome’, ‘Messidrome’, ‘Germidor’, ‘Messidor’, ‘Casablanca’, ‘Cledor’ Hard-neck ‘Dukat’, ‘Un ikat’, ‘Alexandra’, ‘Estisk rød’, ‘Sibirsk rød’

POLLINERENDE INSEKTER SUMMENDE HAGER

Følg oss på facebook-siden Summende hager, i Hagetidend, på hagelselskapet.no og på ulike aktiviteter i hagelagene.

Finn insekt vennlige planter på blomstermeny.no summendehager.no

Hagens vakreste hjelpere Alle ønsker en hage full av fargerike sommerfugler. Og ikke bare fordi de er vakre, de er også nyttige pollinatorere der de flagrer fra blomst til blomst og suger nektar.

FRA EGG TIL SOMMERFUGL • Sommerfuglene gjennomgår en fullstendig forvandling. Det vil si at de de har fire stadier: Egg, larve, puppe og voksen.

• Eggene er små, 0,5 til 1,0 mm. Eggene legges på bestemte vertsplanter.

• Når larven kommer ut av egget, begynner den å spise og vokse. Når den vokser blir huden trang, den må derfor skifte hud, ofte fire ganger.

• Når larven har skiftet hud for siste gang, endrer den form til en puppe*.

Hvor lenge det tar varierer. Noen arter er larver bare et par uker, mens andre larver lever i opptil sju år.

• Etter en tid revner puppen og en voksen sommerfugl dukker fram. *Hvilestadie mellom larve og voksent insekt

KOSER SEG En tistelsommerfugl og en admiral har slått seg til på nektarrike purpursolhatter. Her har de også selskap av bier og en humle.

V

il du ha besøk av sommerfuglene, må du ha noe å tilby. Sommerfugler, eller rettere sagt dagsommerfugler, liker seg best i solfylte hager med et rikt utvalg av blomster gjennom hele sesongen. De foretrekker blomster som er rike på nektar og der nektaren er lett å komme til. Ville planter og planter som ikke er så foredlet, er best.

Plant gjerne plantene i grupper. Det forsterker duften og gjør dem lettere å finne for sommerfuglene.

Liker lilla Sommerfugler ser ut til å ha en forkjærlighet for blå, rosa og lillafargete blomster, selv om de også besøker planter med blomster i andre farger. I de områdene av landet der sommerfuglbusken (Buddleia davidii) trives,

vil denne virke som en magnet på sommerfuglene.

Storhjortetrøst (Eupatorium purpureum), purpursolhatt, anisisop (Agastache foeniculum) og mange andre krydderurter, kjempeverbena (Verbena bonariensis) kattemynte (Nepeta) og salvier er gode sommerfuglplanter, men også løvetann og tistler tilbyr god nektar.

Vertsplanter for larvene For å få fram neste generasjon dagsommerfugler er det helt nødvendig at det fins vertsplanter for sommerfuglens larver. Brennesle (stornesle) er vertsplante for blant andre admiral, dagpåfugløye, neslesommerfugl og hvit c. Tistel er vertsplante for tistelsommerfuglens larver, mens kålsommerfuglene legger eggene sine på planter i korsblomstfamilien n Norsk Hagetidend 8 • 2020 31

FINGERHOLDER

BLOMSTERKULE

PLUKKETUT

Ofte er det fint å heve lyset fra fakkelen opp fra bakken. I denne enkle holderen i rustfarget metall, spres lyset mellom holderens fingre på en effektfull måte.

Eldgarden.se

Ønsker du at selve fakkelholderen skal være et vakkert innslag i hagen også uten fakkellyset, er denne holderen, kalt Blomklot, et godt valg.

Eldgarden.se

MODERNE

Fakkelholderne fra Moose har et moderne uttrykk. Denne heter Lanterne og fås i syrefast stål eller CorTen, som får en lekker rustfarge.

Kan brukes med eller uten en klar glasskolbe.

Alle produkter fra Moose er designet og produsert i Egersund. Moosedesign.no 32

Norsk Hagetidend 8 • 2020

BÆRBAR

En original fakkelholder, formet som en flettet lykt i rustet metall.

Holderen kan settes på bakken, på et bord eller henges opp.

Eldgarden.se

LYSFEST

Velkommen til lysfest i drivhuset! Alle gjester vil garantert føle seg utvalgt skulle de få en invitasjon til denne opplyste festen.

Lys, staker og fakkelholdere fra affari.nu

PRESENTASJON

Fakkelboksene blir lettere å plassere og de er også finere å se på når de settes i en holder. Denne har fått navnet Menuett og er laget av svartlakkert stål. Jula.no

TUNG

Trenger du en fakkelholder som ikke blir tatt av vinden, er denne solide varianten i støpejern et alternativ. Lar du den ligge ute i hagen, vil den etter hvert bli rustfarget. Wildlifegarden.se

SOLID

Er du ute etter en stabil fakkelholder, er denne varianten i pulverlakkert smijern et godt alternativ. Spydet måler 80 cm. Holderen kan stå ute i hagen hele året uten å bli ødelagt. Den er produsert i Bergen fengsels mekaniske verksted. Fengselsprodukt.no DAG RANDEN

RUND

Denne fakkelholderen har fått navnet Fire Ball, logisk nok. Den fås i syrefast stål eller CorTen, som blir rustfarget. Kan brukes med eller uten en dertil egnet glasskolbe. Moosedesign.no

NATURLIG

Så enkelt, så vakkert. En glassklar lykt med et lite telys, hengt opp i en mosekledd grein, stukket ned i en trådkurv. Affari.nu Norsk Hagetidend 8 • 2020 33

Hva kan vi gjøre med økende nedbør? ering både i plen, V Sørge for god drenmed fast dekke. bed og på steder

å ha det fuktig, og V Benytte planter som liker til planter som liker tørke. ekstra god drenering

V Utnytte den økende naturlige fuktigheten.

34

Norsk Hagetidend 8 • 2020

gi

KLIMAENDRINGER – OGSÅ I HAGEN

Øsende pøsende regnvær

– utfordring eller mulighet?

Det ene året regner det hele sommeren, det neste kommer det knapt en dråpe. Er vi og hagene våre forberedt?

TEKST OG FOTO INGEBORG KRINGELAND HALD

M VÅTT Vi kan vente

oss både tørke og styrtregn i årene som kommer. Men litt regn stopper ikke Elisabeth Solum i Rælingen fra å gå ut i hagen for å kjenne blomsterertenes duft.

eteorologisk institutt forteller oss at det vil komme flere varme somre, det vil si, når sommeren ikke blir kald og våt. Det er altså dette vi kan forvente; noen år med kontinuerlig regn, andre med varme og tørke.

Og det er denne vekslingen som gjerne blir vanskelig for oss hageeiere. På Østlandet har de fleste somrene til nå vært tørre, i hvert fall tørrere enn på Vestlandet, der de fleste somrene i mange år har vært i overkant våte. Østlendingene er ikke vant med ukevis med regn som oversvømmer hagene, mens vestlendingene er ikke vant med å måtte tenke på å vanne. For her pleier regnet å ordne vanningen selv.

Men det kan bli i meste laget.

Bruke eller fjerne Som hageeiere kan vi velge mellom å drenere bort overflødig vann eller å bruke det. Kan vi bruke regnvann, bekkevann, et fuktig sted i hagen, til noe?

Kan det være en dam med naturlig tilsig, kan vi åpne en bekk istedenfor å lukke, kan vi bruke regnet til å fylle opp et fat, kanskje noe så enkelt som et fuglebad, eller kan vi bruke fuktig jord for å få planter som liker vann til å trives?

Vinterfukt Økt fuktighet om vinteren kan være særlig problematisk. Selv vestlendinger spør nå etter overflater som vann kan trenge gjennom. Det betyr at i stedet for å legge tett belegningsstein, bruker en drenering og fugematerialer der vannet lett renner gjennom.

– Vi får stadig flere henvendelser fra kunder som ønsker hjelp til å drenere bort vann fra plenen, forteller anleggsgartner Kåre Inge Hettervik i Vaglid AS. – I de fleste tilfellene må vi lage bedre dreneringssystemer under plenen. I tørre perioder er plenen ikke et problem, gresset kan kanskje se dødt ut, men det blir grønt så snart det begynner å regne igjen. På områder med belegningsstein er det viktig å bruke Norsk Hagetidend 8 • 2020 35

KLIMAENDRINGER – OGSÅ I HAGEN

underlag som lar vannet trenge gjennom. Vi får også noen henvendelser om hvordan en kan utnytte vannet, eller velge planter der røttene kan gjøre seg nytte av overflødig vann, sier han.

Også Leif Bjarte Krogstad i anleggsgartnerfirmaet Komplett utemiljø, som flere ganger har laget hager i England, siste gang på Chelsea Flower Show, merker at flere ønsker tiltak for å ta unna vann i hager.

– Multiblokk i Sandnes er en pioner innen permeable (gjennomtrengbare) dekker. Når det gjelder fordrøyning av takvann er firmaet Bergknapp langt framme. De produserer blant annet sedummatter til formålet, sier han.

– Med permeable dekker kan terrassen eller gårdsplassen være helt plan, alt regnvannet renner ned i fugene mellom belegningssteinene og dreneres videre ned i grunnen. Er det ekstra viktig at vannet dreneres bort, bruker vi ofte singel i armering. Vi kan også benytte dreneringsrør i bunnen av bed for å transportere bort vann. I plen og søkk kan vi bruke små overvannsluker for å ta unna store vannmengder, sier Leif Bjarte Krogstad.

Tørre og våte områder Planter som liker å ha det tørt, solrikt og varmt kaller vi gjerne steinbedplanter eller middelhavsplanter.

Lavendel er kanskje den mest kjente planten som liker tørke om sommeren og god drenering om vinteren. Får den slike forhold, kan den klare seg over den anbefalte herdighetssonen på H3.

Har en ikke naturlig tørre områder med god drenering, kan en bygge opp bed eller større områder med

pukk og grus, gjerne i kombinasjon med opphøyde bed. Eventuelt kan en kombinere med å plante tørste planter som pil og bjørk.

Vi kan selvsagt lage våte områder i hagen også, og la vannet bli stående, men det er trolig litt mer komplisert enn å bygge drenerende underlag.

Drenerer bort regnvann I framtiden må vi finne balansen mellom tørt og vått, mellom å bruke regnvannet aktivt, og å hindre at det ødelegger.

Tor David og Marit Danielsen har nettopp innredet gårdsplassen utenfor sitt nye hus helt på grensen mellom Rogaland og Hordaland. De har brukt en kombinasjon av heller, kantstein, elvegrus og sedummatter, og midt på plassen har de i tillegg en dreneringskum.

– Vi har først og fremst valgt elvegrus langs veggene fordi vi syns det er pent, smiler Tor David, – men det er ikke noen ulempe at det også har en drenerende effekt, vi er vant med at det regner mye her.

– På denne gårdsplassen har vi ikke valgt permeabelt dekke, fordi den har en dreneringskum med avløp, forklarer Kåre Inge Hettervik, som har hatt ansvaret for gjennomføringen.

– Likevel er det en stor fordel med å bruke elvegrus, spesielt inntil husveggene. Det er også valgt et stort område med grus i tilknytning til en fjellnabb som stikker opp i dagen, og mellom gårdsplassen og den asfalterte innkjørselen. Disse områdene vil bidra til å ta imot og holde på regnvann, hindre at vann samler seg eller at det blir oversvømmelse ved ekstremregn.

HINDRER ØDELEGGELSE I tillegg til å være dekorativ hjelper elvegrus lagt på veigrus til å svelge unna regnvann.

Tips!

PERMEABLE DEKKER • Med permeabel (gjennomtrengbar) • belegning kan terrasse eller gårdsplass være helt plan. Alt regnvann renner ned i fugene mellom belegningssteinene og dreneres videre ned i grunnen.

• For at vannet skal trekke ned i grunnen • må settelaget og bærelaget under belegningssteinene bestå av småstein, uten finstoff. Årsaken er at vannet dreneres i hulrommene mellom småsteinene.

Hvis det er finstoff i massen, altså sand, vil dette tette åpningene og stanse dreneringen. Under permeabelt dekke skal det brukes renvasket småstein. I fugene mellom steinene skal det benyttes småkornet masse uten fugesand.

Kilde: multiblokk.no

36

Norsk Hagetidend 8 • 2020

SEDUMMATTER OG REGN • Når regnvann treffer et vanlig tak eller en • annen tett flate, vil avrenningen starte umiddelbart etter at det begynner å regne.

Er det vegetasjon på taket må vannet renne gjennom vegetasjonen og vekstmediet før det når avløpet. Arter fra bergknappfamilien (Sedum) er sukkulente stauder som har god evne til å holde på vann. Med andre ord vil vegetasjonen gjøre at det tar lengre tid før all nedbør er rent bort fra området. I tillegg vil det være et mindre volum som renner av.

Kilde: Bergknapp/Julie Trommald

TÅLER EN STØYT Matter med sedum er gjentatt på flere flater, og lagt direkte i veigrus.

Målet er å få en dekorativ bunndekker, som også bidrar til å ta unna regnvann.

I tilknytning til grusen er det lagt sedummatter, som både er flotte bunndekkere, og som kan bidra til å redusere overvannsproblem.

– Disse sedummattene består av 6–8 ulike sedumarter, forteller Hettervi.

– De kan legges direkte i veigrus, vi har ikke brukt duk her, det gjør vi bare når det er helt nødvendig for å skille jord og grus.

Våren 2018 ble det satt i gang et forsøk på NMBU med overvannshåndtering og sedummatter. Forsøket skal gå over fem år.

2

3

1 Tor David Danielsen og Marit Birk Danielsen i sitt nye uterom. Gulvet er av oppdalskifer,

1

kantet med stein og dansk elvegrus. Med et gulv som dette er det ekstra viktig at regnvann kan ledes bort, enten til naturlig drenering eller til avløp, eller begge deler, som her. 2 For at regnvannet skal dreneres bort fra hellene er det lagt områder med grus rundt og en sluk som er koblet til avløp. 3 Bambus er en plante som drikker mye vann.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 37

KLIMAENDRINGER – OGSÅ I HAGEN

MARIANNE E. UTENGEN

MARIANNE E. UTENGEN

1 Lammeøre er en dekorativ,

teppedannende, lettstelt staude med sølvaktige blad.

2 Nellik er tørketålende og solelskende. Flere arter og sorter i handelen.

3 Takløk. Lav, svært tørketå-

lende og hardfør staude.

4 Blåsvingel er et tuevoksende

1 MARIANNE E. UTENGEN

prydgress. Tørketålende og solelskende.

STAUDER TIL TØRR JORD • Nellik (Dianthus) • Blåsvingel (Festuca glauca) • Veronika (Veronica) • Bergrørkvein (Calamagrostis epigejos) • Timian (Thymus) • Bergknapp (Sedum) • Steppesalvie (Salvia nemorosa) • Fjærgras (Stipa pennata) • Snøsløyfe (Iberis sempervirens) • Hjertegras (Briza media) • Takløk (Sempervivum) • Lammeøre (Stachys byzantina) • Strandrug (Leymus arenarius)

2 JORUNN AMDAL

3

4

TØRSTE TRÆR OG BUSKER • Selje, pil, vier (Salix) • Bjørk (Betula) • Poppel (Populus) • Buskmure (Dasiphora syn. Potentilla) • Spirea (Spiraea) • Kirsebær (Prunus) • Hjertetre (Cercidiphyllum japonicum) • Blærespirea (Physocarpus opulifolius) • Bambus (Fargesia murielae) • Svarthyll (Sambucus nigra) • Svartor (Alnus glutinosa) og gråor (Alnus incana) • Alm (Ulmus glabra) 1 Svarthyll har opprette greiner

og gulhvite blomster i flate skjermer i juni–juli. Svarte, spiselige bær senhøstes.

38

Norsk Hagetidend 8 • 2020

1

2

MARIANNE E. UTENGEN

er alltidgønn med overhengende greiner som danner en tett, elegant busk.

MARIANNE E. UTENGEN

2 Bambus (Fargesia murielae)

MARIANNE E. UTENGEN

MARIANNE E. UTENGEN

2 RON BRUINVIS

1 RON BRUINVIS

Kilde planteforslag: Bernt Lindø/Folkvord Planter AS. Han presiserer at det også er andre forhold som må være på plass, som for eksempel solforhold, for at en plante skal trives.

STAUDER TIL FUKTIG JORD

3

4

1 Bronseblad liker skygge og fuktig jord.

Herdig til sone H5–7, avhengig av art. Skyter sent om våren. 2 Nøkketunge liker godt fuktig jord og halvskygge. Sone H7. 3 Sverdiris er høyreist, herdig til sone H8 og elsker det våte.

4 Soleiehov (bekkeblom) liker sol–halvskygge og fuktig jord, gjerne nær dam. Sone H7.

les mer LÆRINGSLABBEN: https://www. vartoslo.no/etter-styrtregn-ogflom-kan-resten-av-oslo-laerevannhandtering-av-sogn-hagekoloni/

• Nøkketunge (Ligularia) • Sverdiris (Iris pseudacorus) • Bronseblad (Rodgersia) • Sølvbunke (Deschampsia cespitosa) • Strandkattehale (Lythrum salicaria) • Strutseving (Matteuccia) • Hakonegras (Hakonechloa) • Lyssiv (Juncus effusus) • Bekkeblom/soleihov (Caltha palustris) • Skogburkne (Athyrium filix-femina) • Starr (Carex) • Astilbe/arendspir (Astilbe) • Sibirmuregull (Waldsteinia) • Skogskjegg (Aruncus dioicus) • Hagerørkvein (Calamagrostis x acutiflora) Norsk Hagetidend 8 • 2020 39

NYTTOGNYTTIG TRINE ANDERSEN

Ny hage rundt Tower Turistene skal lokkes tilbake til London når koronakrisen vel er over. Det vil myndighetene gjøre blant annet ved å anlegge en kjempestor, ny hage i vollgraven rundt Tower of London. Den skal stå ferdig 2022, da dronning Elisabeth II vil feire sitt platinajubileum, 70 år på tronen. Temaet for den nye hagen blir trolig samveldestatene, de 54 statene som har dronningen som statssjef, skriver The Times.

Alle vil ha hvitløk At hvitløk er sunt, har mange fått med seg – og etterspørselen stiger over hele verden. Om det har med koronapandemien å gjøre eller ikke er uvisst, men i mars 2020 kjøpte tyskere 43 % mer hvitløk enn samme måned året før.

I Frankrike steg salget med 23 % i samme periode. Den store etterspørselen, kombinert med mindre produksjon, vanskelig logistikk og begrensninger i verdenshandelen, har ført til at prisene har steget, skriver GartnerTidende.

Bedre enn fryktet JORUNN AMDAL

Epler liker ikke trøtt jord Hvert år går deler av epleavlingen i Norge tapt på grunn av trøtt jord, jordtrøtthet.

Hvorfor jorda blir trøtt, vet forskerne ikke nok om. Det er derfor satt i gang et forskningsprosjekt der blant andre biologer og bønder vil studere mikrolivet i jorda for å se om det er mulig å få trøtt jord til å bli frisk og fruktbar igjen. Teamet ledes av professor Kamran ShalchianTabrizi, Universitetet i Oslo, og støttes med 1,8 millioner kroner av Grofondet.

JORUNN AMDAL

GOD NYHET Veikanter, anleggsområder og grustak har virket som erstatning for tapte leveområ-

der for mange humler.

Humlene våre har det bedre enn fryktet. Selv de mest truede humleartene, som kløverhumle, slåttehumle og lundgjøkhumle, har tilsynelatende livskraftige forekomster i sine kjerneområder.

– Det ser ut til at veikanter, anleggsområder og grustak til en viss grad kompenserer for det gamle, varierte og artsrike kulturlandskapet som levested for disse artene. Men her har lykken vært bedre enn forstanden, for disse områdene har i liten grad vært tilrettelagt for truede humlearter. Men skal vi få med oss disse artene inn i framtiden, må det en bevisst forvaltning til, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Viken, Øystein Røsok, som er medforfatter i en artikkel i tidsskriftet Fauna.

Glupe humler Er det lite pollen å finne, griper humlene selv inn og stimulerer plantene til å produsere mer. Forskere har funnet ut at når det er lite pollen å få tak i, begynner humlene å bite i bladene på planter som ennå ikke blomstrer. Plantene reagerer med å forsere blomstringen, faktisk kan enkelte planter blomstre 30 dager tidligere enn de ville gjort uten innblanding fra humlene.

Fagbladet Science

TRØTT Jordtrøtthet fører til redusert epleavling.

Nå forskes det på hva som kan gjøres for å hindre dette.

Klimanøytrale grønnsaker Å kunne produsere norske tomater og agurk i klimanøytrale veksthus er målet for forskningsprosjektet BioFresh. – Vi forsker på framtidens veksthus, et lukket system som tar vare på all energi og der ingenting går til spille, sier forsker ved NIBIO Særheim, Michel Verheul. Han legger til at et stabilt klima også gir mindre risiko for at plantesykdommer får utvikle seg. Det blir derfor ikke behov for kjemiske plantevernmidler.

Landbruk.no

40

Norsk Hagetidend 8 • 2020

TORE FJELD

Storsatsing på vertikal dyrking Firmaet Nordic Harvest i København setter nå i gang en stor satsing på innendørs dyrking. Produksjonen skal foregå i 14 etasjer i en 7000 m2 stor hall i Copenhagens Markets. Det skal resultere i en årlig salgsavling på 1000 tonn.

Investeringen vil ligge rundt 100 millioner danske kroner. Et vesentlig poeng er å redusere transport, dyrke grøder som nå blir importert og frigjøre landbruksarealer til blant annet å plante skog, skriver danske GartnerTidende.

AURORA HANNISDAL

UV-LYS MOT SOPP Robot Thorvald Saga Robotics.

FISKARS

Robot i jordbæråkeren Om ikke så lang tid kan roboter bli et fast innslag i jordbæråkeren.

– Allerede neste år kan de første settes i arbeid, mener Pål From, professor i robotikk ved NMBU. Jordbærbonde Simen Myhrene og From har i mange år samarbeidet om landbruksroboten Thorvald.

Så langt jobber Thorvald med å lyse UV-lys på jordbærplantene om natten for å drepe muggsopp på jordbær dyrket i tunnel.

LYKKE Å dyrke og høste sine egne poteter gjør nordmenn lykkelige.

Landbruk.no

FRAMTIDA Jordbærbonde Simen Myhrene (t.h.) og professor Pål From har samarbeidet om

å finne en løsning for å bekjempe meldugg. Løsningen er landbruksroboten Thorvald.

ALEKSANDER ANDERSEN

Hvert år settes det i jordbruksavtalen av 100 mill. kr. til tiltak for å ta vare på naturmangfoldet. Disse pengene vil blant annet bli brukt til å etablere blomsterenger, ivareta kulturlandskap, stimulere til økt økologisk drift og begrense avrenning og risiko fra plantevernmidler.

Landbruks- og matdepartementet

NN AMDAL JORU

100 millioner til blomsterenger

Hage gjør oss lykkeligere 80 prosent av nordmenn som driver med hagearbeid, mener at hage gjør dem lykkeligere. I tillegg til å glede seg over hagen, mener over 80 prosent at hagearbeidet er med på å holde dem i form.

Dette er noen av resultatene av en undersøkelse Fiskars har gjort om nordmenn og andre lands innbyggere holdning til hage og hagearbeid.

Dette liker nordmenn best • Å nyte hagen • Å høste av det en har sådd og plantet • Å plante • Så blomster • Dyrke sin egen mat • Å være ute og stelle i hagen Dette liker nordmenn minst • Å rake • Å passe på plantene mot utøy og skadedyr • Luke • Trimme gress • Å grave • Å klippe plenen Norsk Hagetidend 8 • 2020 41

42

Norsk Hagetidend 8 • 2020

VARME FARGER Tagetes kommer i mange farger og former, men alltid i varme farger. Insektene elsker de enkle og åpne variantene.

GYLLEN gledesspreder Tagetes har slitt litt med populariteten de siste årene. Men nå er den tilbake for fullt. For hvem kan vel motstå en plante som formelig spruter hageglede?

TEKST OG FOTO KAREN ELISE OG LARS LINDBERG

Gledesspreder er kanskje den beste måten å beskrive fløyelsblomst eller Tagetes, som er det botaniske navnet og som mange bruker. Fargeskalaen ligger på den varme siden, og går fra gult over i oransje og rødt til nesten brunt. Siden 70-tallet har det også funnets hvite sorter og sorter der blomsten skifter farge etter hvert som den blir eldre.

Tagetes kommer opprinnelig fra Sør-Amerika. Det betyr at den elsker sol og varme. I vårt klima dyrkes den som ettårig sommerblomst eller utplantingsplante, men er en flerårig plante i sine hjemtrakter.

LYSER OPP Sesongens blomster i et dekorativt hjerte i varme farger:

Gullris, reinfann og tagetes.

1

2

3

1 Tagetes ‘Ildkongen’. 2 ‘Jolly Jester’ virker som en magnet på insekter. Den blir ca. 80 cm høy og er et blikkfang med sine glade blomster. 3 Tagetes med

fylte blomster i nydelige farger, ukjent kultivar.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 43

POPULÆR Tagetes ‘Ildkongen’ er en gammel

PENT PAR Tagetes og chilipepper er

i samme fargeskala og passer sammen som hånd i hanske.

SLIK TRIVES TAGETES • Tagetes elsker sol. De liker moldrik

jord som holder godt på fuktigheten. Men de er tilpasningsdyktige og klarer seg på de fleste jordtyper.

• Knip av avblomstrede blomster

for å få ny blomstring.

• Vann rikelig i varme og tørre

perioder.

• Bruk svakt gjødselvann ved

hver vanning.

• Med riktig stell av planten har

du blomstring hele sesongen.

• Tagetes er ypperlig til kantplanMØNSTER Tagetes har så mye farge

at det er lett å overse det delikate mønsteret mange av blomstene har.

ting, i blomsterbedet og i potter.

Passer både på terrassen og i balkongkassen.

• Enkel å formere med frø. Spirer

ofte innen en uke ved 20 grader.

LYS GUL De fleste tagetes har sterke farger, men det fins også nesten hvite og lys gule sorter. Dette er Tagetes erecta ‘Vanilla’ F1.

44

Norsk Hagetidend 8 • 2020

dansk kultivar som er blitt veldig populær igjen.

Planten blir opptil 100 cm høy og har buskete vekst. Blad og kronblad er spiselige og piffer opp enhver salat. Trives best i full sol og med røttene nede i godt drenert humusrik jord.

RAMMER INN Kryddertagetes er

velegnet som kantplante.

HISTORISK ‘Burning Embers’ er en kultivar

fra 1920-tallet som stammer fra Linnés Hammarby. Planten blir 60 cm høy og liker seg best i full sol. Formeres med frø.

NYTTIG MOT SKADEGJØRERE

SMAKER GODT ‘Red

Gem’ blir lett en favoritt i hagen med sin nydelig farge og forførende duft av sitron.

Ypperlig å bruke i salater, kaker etc.

Vitenskapelige studier har vist at tagetesrøtter har en jordrensende effekt blant annet mot rotsårnematoder og kan hjelpe mot jordtrøtthet.

Tagetes har en særegen duft som mange skadeinsekter ikke liker.

Tagetes kan derfor være gode å ha i kjøkkenhagen for å holde uønskede insekter borte. Men de pollinerende insektene bryr seg ikke om at tagetesen lukter litt underlig. De er mest interessert i hva plantene kan tilby av pollen og nektar og lar seg gjerne lokke inn i kjøkkenhagen av disse pollinatorvennlig plantene.

DOBBEL SIKRING Fugle-

skremselet tar seg av uønskede besøkende over jorda, mens tagetesrøttene begrenser skadelige nematoder i jorda.

LETTDYRKET

Kryddertagetes gir en mengde frø og spirer villig.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 45

Spireforløp Tagetes ‘Paprika Gem’

14. april

20. april

2. mai

FARGE TIL MATEN

DUFTER ‘Lemon Gem’ er fin å dyrke i potte. Ha den gjerne ved sitteplassen, gni bladene mellom fingrene og nyt den deilige duften av sitrus.

Noen tagetes, ofte kalt kryddertagetes, er fine å bruke i mat. En velkjent hybrid-gruppe er GEM-serien som inneholder ‘Tangerine Gem’, ‘Lemon Gem’, ‘Orange Gem’, ‘Red Gem’, og ‘Paprika Gem’. De både dufter og smaker deilig av sitrus, og egner seg til pynt og smaksetter i forskjellige matretter.

Kryddertagetes er fin i kjøkkenhagen.

Som grønnsakene liker den en solrik plassering og godt drenert jord. Gi vann i tørre perioder og knip av visne blomster for å fremme mer blomstring.

FESTLIG BRUK

Kryddersmør med tagetespynt.

46

Norsk Hagetidend 8 • 2020

APPETITTVEKKENDE

Blåskjellgryte med tagetespynt.

FIN I VASE Tagetes er godt

egnet som snittblomst.

DET NORSKE HAGESELSKAP er en landsomfattende, frittstående og ideell organisasjon som er åpen for alle.

Bedre livskvalitet med grønne opplevelser

10 nummer av Hagetidend årlig, rett i din postkasse

Bli med oss og dyrk hagegleder

Hageselskapet vil gjerne dele kunnskap og inspirasjon med deg.

Som medlem i Hageselskapet får du: • 10 nummer av • Norsk Hagetidend

Norges største hagemagasin

• 260 aktive hagelag • med lokale tilbud

• Svar på dine hagespørsmål • Personlig svar på e-post.

• Hjelp til hageplanlegging • Inntil 3 timers hjelp til medlemspris.

• Halv pris på inngang til • Hagemessen på Lillestrøm • Spesialpriser på • opplevelsesferier i Danmark

Smalldanishhotels.dk

• Gratis tolkning • av jordprøver Rabatter på: • Hageredskaper fra DeWit •

• Gardena-produkter • Proffhagen.no

• Kvalitetsredskaper, ARS • Hagesaks.no

• Jora kompost •

Teamhenriksen.no

• Startkit for kjøkkenkompost • Bokashinorge.no

• Inngang og egenproduserte • varer på glassverket Hadeland-glassverk.no

• Hageredskap fra Burgon • & Ball Viencompagniet.no • Utvalgte produkter fra LOG • Bestilles via hagelagene

• Equus Pluss hestegjødsel • Equus-garden.no

• Hageprodukter i nettbutikk • Dinlokalegartner.no

• Løk, knoller og frø • Hageglede.no

Lilleskagenhage.com

VELKOMSTGAVE Alle nye medlemmer kan velge mellom Den nyttigste

hageboka, en godt illustrert grunninnføring i hagestell (verdi kr 225), eller Hage på balkongen, inspirasjon og nyttige tips for balkongbønder og blomsterelskere (verdi kr 175).

Velkomstgave til nye medlemmer

-TILBUDSDAGER- PÅ ALLE DRIVHUS I VÅR EKSKLUSIVE SERIE

4 mm herdet sikkerhetsglass og forsterkede aluminiumsprofiler ferdig pulverlakkert i svarte profiler som standard, - uten tillegg i prisen ...

Utstilling av våre eksklusive modeller i Horten, VELKOMMEN!

MODEL DOVRE 295x295x270cm - 8,7m² 4mm herdet sikkerhetsglass i vegger og tak Dobbel dør 180x136cm 2 sidevinduer Svarte aluminiumsprofiler

MODEL DRAMMEN 436x295x270cm - 12,8 m² 4mm herdet sikkerhetsglass i vegger og tak Dobbel dør 180x136 cm 2 store sidevinduer svarte aluminiumsprofiler

Normalpris kr. 38.900,KUN KR. 23 900,-

Normalpris kr. 44 900,KUN KR. 29 900,-

MODEL FAGERNES 328x257x230cm - 8,4 m² 4 mm herdet sikkerhetsglass i vegg 6 mm isolerte UV-polykarbonat i tak Dør 179x79cm 2 stk. takluker Svarte aluminumsprofiler

MODEL FREDRIKSTAD 329x345x254cm - 11,4 m² 4 mm herdet sikkerhetsglass i vegg 6 mm isolerte UV-polykarbonat i tak Dobbel dør 179x159cm 2 luker Svarte aluminiumsprofiler

Normalpris kr. 34.900.KUN KR. 19 900,-

Normalpris kr. 39 900,KUN KR. 24 900,-

SPAR KR. 15 000,12 års garanti Stormgaranti 120 km/t Snøgaranti 60 kg/m2

MODEL LARVIK 381x377x250cm -12,8m² 4 mm herdet sikkerhetsglass i vegger og tak eller 10 mm isolert UV-polykarbonat i tak Dobbel dør 194x120cm 4 takluker Svarte eller hvite aluminiumsprofiler

MODEL LARVIK XL 629x377x250cm - 19 m² 4 mm herdet sikkerhetsglass i vegger og tak eller 10mm isolert UV-polykarbonat i tak Dobbel dør 194x120cm 8 luker Svarte eller hvite aluminiumsprofiler

Normalpris kr. 44 900,KUN KR. 27 900,-

Normalpris kr. 59.900.KUN KR. 44.900.-

DEN NYE PREMIUM SERIEN - TILBUD NÅ - 30% En helt ny serie av drivhus, produsert i solide aluminiumsprofiler og ferdig pulverlakkert i sort farge.

Hele 4 mm herdet sikkerhetsglass i vegger og 6 mm isolerte doble UV-bestandige polykarbonatplater i tak.

DRIVHUS MED ENKEL SKYVEDØR

FOR MER INFO OM DRIVHUSENE:

www.byggshopper.no MODEL GOL 311x189x219cm - 5,88 m² Dør 183x63cm, 4 takluker Normalpris kr. 19 900,KUN KR.13 900,-

MODEL GEILO 250x189x219cm - 4,72 m² Dør 183x63cm, 2 takluker Normalpris kr. 18 900,KUN KR. 12 900,-

MODEL VOSS 372x189x210cm -7.03 m² Dør 183x63cm - 4 takluker Normalpris kr. 21 900,KUN KR. 14 900,-

- størst utvalg av drivhus

Ta personlig kontakt med Tobias på tlf 94 14 67 16 - eller send en epost til post@byggshopper.no FIRMA VITAL HANDEL AS Jordbærveien 31 3150 TOLVSRØD ORG 915 537 014

Eventyrhage

etter innfallsmetoden Bli med til Alvegården, gårdsplassen som er omskapt til en eventyrhage – med huldrefjøs.

TEKST OG FOTO IRENE JACOBSEN

K

attosten står frodig i de høye plantekassene.

Haugesunds kanskje høyeste trær gjør den store gårdsplasshagen til en lun oase. Magnoliaen trives her i bakgården, godt skjermet for nord- og vestavind. Faktisk er hele hagen plantet i store kasser, laget av trærne fra egen eiendom. I den sju mål store hagen vokser det lind, lønn, ask og alm. Flesteparten ble plantet i 1890-årene, så her snakker vi gamle trær.

Selv liker hageeier Kristbjørg Rasmussen best at trær er fotside. Med det mener hun at trærne har greiner som soper i bakken.

– I hagen er det nok vanligst å rydde stammene og til og med stamme opp, men jeg slår et slag for de fotside og lar naturen få gjøre det på sin måte.

Mellom hus og fjøs Gården Elvegård har vært i familien siden Kristbjørgs bestefar kjøpte den i 1916. På forsiden av huset ligger en parklignende hage, i mange år var det den Kristbjørg brukte tiden sin på, men de siste fem årene har hun skapt en ny hage på gårdsplassen mellom huset og fjøset.

Låven er renovert og ombygget til et utleie- og selskapslokale, mens den gamle drengestua er blitt til et bed & breakfast-tilbud. Hagen på gårdsplassen ble til samtidig som de store byggeprosjektene.

– Om jeg hadde en klar idé om hvordan det skulle bli? Neida, jeg legger aldri planer. Ting blir til underveis. Litt etter litt, mer og mer for hvert år, sier hageeieren.

50

Norsk Hagetidend 8 • 2020

1 Kjempeverbena

(Verbena bonariensis).

2 Oktoberbergknapp

1

2

(Hylotelephium spectabile) og storkenebb (Geranium).

INVITERER INN Kristbjørg Rasmussen i Haugesund har laget en hage på gårdsplassen mellom

huset og låven. Alt vokser i store plantekasser og bakken er dekket med enten heller eller grus.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 51

1 2

52

3

Norsk Hagetidend 8 • 2020

4

6

1 Eventyrhagen på Elvegård er døpt Alvegård.

2 Akeleie (Aquilegia vulgaris) 3 Værhane (Crocosmia) 4 Blå valmuesøster (Meconopsis betonicifolia) 5 Hagen ved huldrefjøset er full av små stilleben.

6 Høye plankegjerder dekket av klematis, hindrer innsyn.

Mine 3 beste hagetips

V Aldri gi opp.

V Gled deg over å skape noe.

V Vær glad for kontakten med moder jord.

5

Sjøsand Innerst mot fjøset ligger det store løeheller på bakken. Nærmest skogen har hun lagt sand som hun kjøpte fra et firma som egentlig leverer sandstrender.

Sjøsanden viste seg å være et godt valg, for nå lyser den hvite bakken opp innunder de høye trærne.

Hele gårdsplassen ble gruset og kraftige plantekasser bygget på stedet. De er fylt med god jord og nå vokser det sommerblomster, roser, stauder, busker og små trær der. En del av tømmeret er blitt til en stor sittegruppe rundt en grillplass. Noe har endt som kledning på huldrefjøset. Krokete greiner som Kristbjørg møysommelig har skrapt barken av er brukt som utsmykking og dekor.

Kamp mot skadegjørere Rådyr og snegler er de to største utfordringene i hagen. Nå satser hageeieren på at moskusendene skal gjøre snegleproblemet litt mindre. Rådyrene har vært minst like utfordrende, men nå øyner hun håp her også.

– Jeg har prøvd det meste. Det siste var et stoff som blandes i vann og sprayes på blomstene. Jeg tok en runde på krokusen tidlig på våren, men glemte å ta en ny runde et par uker senere – og plutselig var alt vekk. Det siste jeg har lest om er et stoff som er blitt brukt langs veier der en ønsker å stoppe hjorte- og rådyrtråkk. Nå venter jeg spent på å få prøve det ut, sier hun.

Flytter planter Mange av plantene i de store kassene har flyttet over fra den gamle hagen, mye er handlet inn nytt.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 53

MEDITASJON Skjellsand og kulestein i skogsdelen av hagen. – Dette er en meditasjonsring, forklarer Kristbjørg.

– Plantene hos meg flytter ganske ofte på seg. For plutselig oppdager jeg at lillafargen var feil, eller at blomstringen kom på en litt annen tid enn jeg hadde tenkt. Jeg mente for eksempel at det var en god idé å ha rododendron i kassene rundt grillplassen, men nå ser jeg at de nok blir for store og må flyttes. Det er mange utfordringer med å ha en stor eiendom. At det kommer en vinter er alltid en trøst, sier hun og ler.

– Og når våren kommer er alt glemt, og det er like herlig å begynne ute igjen. Hadde noen sagt til meg da jeg overtok stedet for 35 år siden at jeg fortsatt ikke var ferdig med hagen i dag, hadde jeg nok protestert. Men sånn er det, en hage blir en aldri ferdig med n

Kristbjørgs favoritter

ium). Jeg V Riddersporer (Delphinlene spiser

burde gitt opp. Sneg de første spirene, så i fjor spadde jeg opp alle sammen og hadde dem inne i fjøset til lang t utpå våren. rgrønn, V Bambus. Den er vinteleme r, roten prob edyr skad n inge holder seg i én klump og den vokser fort. Jeg har valg t sorter som blir ca. tre meter høye.

Bambus er suverene mot både vind og naboer.

m). Jeg får V Storkenebb (Geraniu en for disse

mer og mer sans staudene. Det fins så mange fine sorter. De vokser fort og sneglene lar dem stå i fred. Mer storkenebb kommer garanter t inn i hagen de neste årene.

er stadig V Engelske roser. Jeg kjøp så fryser de

engelske roser, men ihjel eller bukker under fordi de ikke får det stellet de trenger, eller rådyra spiser dem opp. Men jeg må ha dem likevel.

1 Værbitte tremøbler,

rust og stein skaper en rustikk stil.

2 Grov plank fra egen

skog blir til kraftige benker og bord rundt grillplassen.

54

Norsk Hagetidend 8 • 2020

1

2

FINALIST UTEROMSPRISEN 2018

VINNER UTEROMSPRISEN 2015

FINALIST UTEROMSPRISEN 2017 VINNER UTEROMSPRISEN 2017

HAR DU BYGGET NOE I TRE I UTEROMMET?

Visste du at?

Impregnerte terrassebord i norsk furu er best på pris og holdbarhet!

Da burde du søke Uteromsprisen! Du kan se alle som har vunnet eller vært med i konkurransen de siste 10 årene, på Norges største byggeblogg: blogg.bergeneholm.no/uteromsprisen Søknadsfrist er 1. desember hvert år.

Les mer om Inspirasjonsprisen på vår nettside og byggeblogg.

Vårt RÅ TERRASSEBORD er ferdig gråbeiset og passer flott til stein og grønne vekster.

Hold kamera- eller QR-app over denne QR-koden, da kommer du rett inn til inspirerende uteromsprosjekter.

Vi er på jakt etter inspirerende byggeprosjekter med bruk av tre!

Hvert år deler vi ut til sammen 250.000 kr til kreative byggere!

Søknadsfrist er 1. desember. Les mer på www.bergeneholm.no.

Følg oss på /bergeneholm

HAGEDESIGN

VINDUTSATT Huset har nydelige utsikt, men er utsatt for vind fra mange kanter.

Mange steder er vindskjerming noe av det første vi må ta tak i for at hageeierne skal kunne nyte hagen sin.

Å skjerme mot vind D

enne kunden kontaktet oss for å få hjelp med en hage der uteplassene var svært vindutsatte. Det var så ille at hagemøbler seilte av gårde og blomsterkasser veltet. Huset er gammelt og ærverdig, men er plassert slik på tomten at det kun var frokostplassen som fikk le. Når frokosten var unnagjort og solen vandret videre, hadde familien ingen steder å sette seg.

I tillegg til å få en uteplass i le for vind, ønsket de råd om hvordan de kunne etablere en kjøkkenhage under slike forhold.

56

Norsk Hagetidend 8 • 2020

Mot vestavind Å satse på uteplassen bak huset, østsiden, var det første vi bestemte oss for. Vestsiden av huset har den flotteste utsikten og de beste solforholdene, men er bratt. Å få til vindskjerming som kunne lune, uten å ta utsikt, ville være nærmest umulig.

Uteplassen på østsiden ville få naturlig skjerming for vestavinden fra huset, mens landskapet og et uthus skjermet ganske bra for vind fra sør. Men den var svært utsatt for nordavind, som det ofte er.

EL SK A

P ET

HA G

ES

MEDLEMSFORDEL

ANETTE KARLSEN og YVONNE BREEN er hagedesignere, TOVE PATTERSON er landskapsarkitekt og gartner.

Sammen driver de Frodig hagedesign som inngår i Hageselskapets medlemstilbud innen hageplanlegging.

De holder til i Bergen, men planlegger hager over hele landet.

ÅPEN Uteplassen trenger god skjerming, særlig

mot nordavind, for å bli koselig å bruke.

Tre hovedprinsipper ble lagt til grunn for utformingen i denne vindutsatte hagen • Uteplassen og kjøkkenhagen ble plassert i nærheten av huset, men utenfor husets slagskygge.

• Alle møbler og konstruksjoner skulle være plassbygde og solide. Ingen løse elementer.

• Lag på lag. Flere lag med skjerming, både hekker og trekonstruksjoner.

I flere lag Mot nord var det allerede en ligusterhekk. Den hadde god høyde og med litt ekstra stell ville den bli god og tett.

Men innkjørselen lagde en stor åpning i hekken.

Her ble det foreslått en solid, høy og ganske tett grind. I det daglige ville den stå åpen, men når den ble lukket ville den fungere som en vindskjerm.

Det neste laget av skjerming mot sitteplassen ble en lang vegg i tre, med bod, et utekjøkken, og en pergola med spilevegg og klatrevekster. På bodveggen festes en utslagbar levegg som vil skjerme mot vest når man vinkler den 90 grader. Mot nordøst fortsatte pergolaen med en halvvegg, og det var plass til å plante enda en hekk. Dette blir en hekk av rødbladet og grønnbladet hassel.

Kjøkkenhagen Kjøkkenhagen ble plassert nord for huset, i le for nordavinden bak ligusterhekken. For å skjerme

ytterligere ble det tegnet inn en opphøyd plantekasse rundt de lave bedene. Blir dette opphøyde partiet konstruert i stein/mur, vil det virke som et varmemagasin for solvarme. Det viktig på vindfulle steder, da vinden er med på å senke temperaturen.

I den opphøyde muren ble det mot nord plantet humle, mye humle, som vil klatre opp et solid klatrestativ. Utover sesongen vil denne veggen av humle gi mye le for den andre beplantningen. Mot vest var dette partiet av hagen svært åpent. Her ble det plantet doble hekker. Den første hekken er laurbærhegg ‘Etna’, som på Vestlandet kan bli mellom 2 og 3 meter høy. Den vokser fort, blir omfangsrik og tett, og vil gi god skjerming. To meter innenfor denne ble det plantet en hekk av amerikanske blåbær. Den vil være med på å skjerme, men også gi stor avling av blåbær. Andre bærbusker som kunne fungert som hekk er solbær, rips eller svartsurbær (Aronia). Når alle lagene i grønnsakhagen er på plass, vil de gi vindskjerming også for sitteplassen n

Norsk Hagetidend 8 • 2020 57

HA

ES

EL SK

A

MEDLEMSFORDEL

T

Vi setter pris på medlemmen e våre!

G

PE

HAGESELSKAPET MEDLEMSSERVICE

Verdi 369

VINN MARIAS BOK

LES HAGETIDEND PÅ SKJERM

Maria Berg Hestad, kjent blant annet for sin dyrkespalte i Hagetidend, kommer med bok nå i september: Dyrk enkelt. Her er det mye kunnskap å hente, både for erfarne grønnsakdyrkere og for de som har sådd sine aller første frø.

For å være med i trekningen av Maria Berg Hestad bok, sender du en e-post merket «Dyrk enkelt» til hagetidend@hageselskapet.no innen 25. september.

Står du i hagesenteret og leter etter en plante du festet deg ved i Hagetidend, men har glemt navnet? Husk at skjermversjonen finnes på smarttelefonen din, og dermed har du trolig huskelappen i en lomme eller veske nær deg.

Du leser Hagetidend på skjerm på: hageselskapet.no/minside Du logger deg inn med mobilnummeret ditt.

Spør oss om du opplever problemer.

Ekstra til medlemmer – bare i nettutgaven av Haget idend!

Dypdykk i druesukker Er du klar for et faglig dypdykk? Vår tidligere fagsjef, professor emeritus, Gustav Redalen, har gjort registreringer i drivhuset på sine tre ulike vinstokker med steinfrie druer.

HERDIG ‘Korinka Russkaja’ er

en russisk sort som skal klare 25 minusgrader.

58

Norsk Hagetidend 8 • 2020

Som gammel forsker har han kost seg med å registrere klasevekt, bærvekt og sukkerinnhold i druene.

Druesortene ‘Korinka Russkaja’, ‘Einset’ og ‘Korinka Russkaja’ ble satt under lupen, eller mer korrekt; refraktometeret. Dette instrumentet er kanskje kjent for noen som driver med ølbrygging?

Litt kunnskaps-nerding på druer, steinfrie sådan, leser du i nettutgaven av Hagetidend.

TRENGER SOL ‘Vanessa’ setter stor pris på en lang og varm vekstsesong.

Les hele saken på hageselskap et.no/min side

MARIANNE UTENGEN

Tips!

LEGG LØK Det er tid for løklegging. Kjøp inn og legg straks, kvaliteten forringes raskt i stuetemperatur. Løk legges 3–4 ganger så dypt som den er høy. Forbedre gjerne jorda i bunnen av plantehullet med beinmel når du legger.

les mer Vil du lese alt om legge løk, sjekk her: https://www.hageselskapet.no/legg-hostlok/

SPATAKET TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

VED VEGGEN Planter som skal overvintre

i potter, liker å stå lunt inntil en vegg.

SHUTTERSTOCK

LUNT VED VEGGEN

Selv planter som er så herdige at de kan overvintre ute i potter uten å dekkes til, vil sette pris på en lun plass om vinteren. Sett dem inntil en vegg eller en grunnmur, der det ofte avgis litt varme. Unngå områder med takras og skjerm gjerne plantene mot skarp vårsol.

JUVELFARGE Gelé av rognebær får en lekker farge, men la bæra få en tur i fryseren før du går i gang. Da blir smaken søtere.

ROGNEBÆRHØST Rognebær saftet og kokt til gelé, er deilig tilbehør til høstens vilt.

Eller til osten, om du foretrekker litt bittert tilbehør. Tipset om å høste rognebær etter et frostbitt for at bæra skal få mer sødme er lurt, men ofte har da fuglene rukket å forsyne seg grådig. Vårt tips er å høste straks bærene er modne, for så la dem få en tur i fryseren. Det gjør samme nytten for sødmen og gir deg større avling.

KLIPP POTETGRESSET Slå eller klipp potetgresset et par uker før potetene skal opp av jorda. Dette reduserer faren for angrep av tørråte. I tillegg blir skallet på potetene litt tykkere. Det betyr at de tåler håndtering bedre og er dermed mindre utsatt for skader.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 59

SPATAKET SEPTEMBER

Akt iviteter til nytte og glede i september

MARIANNE UTENGEN

SPATAKET SEPTEMBER

OPP MED LØKEN Luking – nok en gang!

Ofte føles det som om ugresset er det siste som gir seg om høsten og det første som dukker opp om våren. Men er du flittig om høsten, blir det mindre ugress til våren. Så ta en god økt nå mot slutten av sesongen og kast deg med fynd og klem over frøugress og seigt rotugress.

INN I KJELLEREN Pelargonium, fuksia, agapant, engletrompet og andre frostømtålige planter bør tas inn nå, før det blir for kaldt. Tette, buskete planter bør tynnes litt for å redusere risikoen for soppangrep. Klipp bort alle tynne greiner og tilbake lange greiner, så tar plantene samtidig mindre plass. Står plantene i fullt flor, ta dem inn til mellomlagring i stua der du kan nyte blomsterprakten, eller klipp av blomstene til vasene. I varmen vil jorda tørke litt opp, det er en fordel når de seinere skal plasseres kjølig. Men følg med så ikke angrep av skadedyr også blomstrer opp i varmen.

MARIANNE UTENGEN

HØSTELYKKE Steller du godt med løkavlingen, kan den vare langt utover vinteren.

Rød og gul kepaløk er straks klare for opptak. Optimalt høstetidspunkt er når ca. halvparten av bladene har lagt seg og røttene sitter løst i jorda. Venter vi for lenge med å høste vil røttene feste seg igjen og veksten fortsette, men kvaliteten og holdbarheten blir dårligere. Høst forsiktig og unngå skader. Åpne sår er inngangsporter og løken kan lett angripes av skadesoppen gråskimmel, et velkjent problem når vi dyrker løk.

Høst på en tørr dag og la løkene ligge til tørk 10–14 dager etter opptak.

Er langtidsvarselet godt kan de tørke på bakken. Små avlinger kan bindes sammen i bunter og henges under tak. Der kan de gjerne henge en god stund utover høsten, men blir det en veldig våt høst, eller kulda kommer, må de inn.

Klipp av løkgresset og bøss av mesteparten av jorda. De inntørkede røttene kan børstes bort, men de ytre, tørre løkskallene lar du sitte på. De beskytter mot fordamping under videre lagring. Optimal lagringstemperatur er 8–10 grader. Kald løk er mer utsatt for støtskader. Relativt små mengder, som ikke skal lagres hele vinteren, kan likevel lagres lenge i kjøleskap. Løk holder seg minst til nyttår ved 4 grader.

60

Norsk Hagetidend 8 • 2020

TUNG JOBB Det kan være et slit å få tunge potter,

fulle av våt jord, inn i kjeller og bod. En god sekketralle gjør jobben litt lettere.

SPATAKET SEPTEMBER

MARIANNE UTENGEN

ETTÅRIGE BLIR FLERÅRIGE

TA SJANSEN Ikke alle planter lar seg like villig formere. Men bare prøv – du har uansett

ingenting å tape (Pst! Blodbegeret slo ikke røtter. Overvintres bedre som den er, men den kan klippes godt tilbake og plantes i mindre potte).

Mange av plantene vi dyrker som ettårige er egentlig flerårige. Tar vi stiklinger av dem om høsten, kan de bli store og fine planter neste sommer. Høst flere topper, fjern de nederste bladene og stikk dem i god jord.

Ikke stikk for tett, bladene bør ikke berøre hverandre. Trekk en plastpose over pottene og sett dem varmt, men ikke i direkte sol.

Når de har rotet seg og plantene begynner å skyte ny vekst, fjerner du gradvis plastposen. Når veksten er i gang skal plantene settes kjølig. Det beste er en plass med litt lys, men en mørk kjeller går som regel også bra, bare temperaturen er lav nok. Gi minimalt med vann utover høsten og vinteren.

LAG FLERE STAUDER Høsten er den beste tiden for å dele, flytte og lage flere eksemplarer av en staude du liker godt. Nå har vi gjerne bedre tid enn om våren, det er lett å se hvor det mangler planter i bedet og det er enda tid igjen til at nyplantingene rekker å etablere seg.

For at en staude skal la seg dele å bli bør planten være omfangsrik og ha mange vekstpunkter. Ofte kan de ha vokst utover i en ring og blitt glisne i midten, da er det også fra plantens ståsted tid for deling.

Merk at stauder som vokser opp fra rosett kan være vanskelige å dele. Er det blitt mange rosetter, er det som regel greit å dele noen fra.

1 Stauder som kryper utover bakken danner ofte røtter på stengelen der

• Grav opp hele stauden og del den i to

• • • •

med en skarp spade. De går også an å bare spa av en del der planten står.

Forbedre jorda i det nye plantehullet med kompost – all jord kan gjøres bedre!

Vann i plantehullet.

Plant med samme dybde som før.

Fyll tilbake jord og trykk den til, det skal være god jordkontakt.

G

J E N RU K B

den er i kontakt med jord. Klaseskumblomst (Tiarella) er en av de enkleste staudene å formere. Kipp av stengelen, grav forsiktig opp planten, og vips,

du har et nytt eksemplar. 2 Bladlilje (Hosta) danner med tiden store, sammenvevde rotklumper. Når planta har blitt stor, grav opp hele rotklumpen og del den i to med spaden. Noen blad vil falle av, men det gjør ikke noe.

1

2

Norsk Hagetidend 8 • 2020 61

SPATAKET SEPTEMBER

En frostvakt kan forlenge sesongen i veksthuset

HØST OG SYLT RØDBETER

MARIANNE UTENGEN

KLAR FOR GRYTA Nyhøstede rødbeter kan syltes med det samme, eller de kan lagres til du får bedre tid.

HVORDAN SYLTE RØDBETER FORLENGE SESONGEN Med frostvakt kan drivhussesongen

forlenges og flere tomater rekke å bli modne.

MARIAN NE U TEN GE N

MARIANNE UTENGEN

Når vi dyrker rødbeter må ikke alle opp av jorda samtidig. Skal de brukes ferske, høst de største først, de små tåler å stå et par uker til.

Høstede beter kan lagres lenge og tåler lav temperatur, 3 grader er passe.

Dersom du skal sylte rødbetene, kan det være lurt å ta opp et par-tre kilo av gangen, nok til en full syltekjele. Bruk et greip til å spa dem opp, skånsomt, så ikke røttene blir skadd. Børst av mesteparten av jorda og vri av bladene.

TEMPERATURREGULERING I DRIVHUSET

62

Norsk Hagetidend 8 • 2020

Syltelake

Ingredienser

Kok rødbeter med skall til de er møre, ca. 1 time. Avkjøl litt, og klem dem ut av skallet (bruk gummihansker). Kok opp ingredienser til laken og avkjøl.

Skjær rødbeter i biter, skiver eller strimler og legg dem på rene, tørre glass. Tilsett krydder. Prøv deg fram med andre krydder, for eksempel chili, laurbærblad, kanel eller nellik. Du kan også erstatte ca. 1/3 av eddiken med balsamico for å få en mer spennende smak. Hell over laken og sett på lokk.

La stå og trekke smak

i ca. 2 uker.

• 1 kg rødbeter

• 6½ dl eddik, 7 % • 5 dl vann • 3 dl sukker • 2 ts karve

Slik gjør du

MATPRAT.NO

På dagen, når septembersola skinner på drivhuset, kan det bli veldig varmt der inne, selv om lufta ute er kjølig. Har du fremdeles planter i drivhuset er det derfor viktig å fortsette og lufte. Men pass på å stenge luker og dør før natten. Særlig viktig å huske dersom det er en klar kveld, da kan nattetemperaturen plutselig gå under null.

Ofte er tomatplantene på sitt fineste nå. Å sette inn en liten ovn, en såkalt frostvakt, kan utvide sesongen slik at du kan fortsette å høste tomater langt utover høsten.

Står drivhuset tomt kan du bruke solvarme dager til å ta knekken på skadedyr. Steng alle luker og la sola steike på tak og vegger, uten lufting.

Syltede rødbeter er klassisk tilbehør til en mengde retter fra spekesild til pytt i panne, og hører også hjemme i en egen skål på julebordet. Da er det litt stas å servere hjemmelagede rødbeter akkurat slik farmor laget dem…

ENKELT! Når betene er kokt, vri rundt. Skall og røtter som ikke skal på glass, løsner lett.

Husk å bruke gummihansker! Så unngår du at fingrene blir rosa av håndteringen.

TYNN I DAMMEN Etter en lang sommer er mange av plantene i dammen blitt vel store. Ideelt sett bør plantene ikke dekke mer enn 50 prosent av dammen. Tynn ut de største plantene og fjern ugress og visnende plantedeler. For å hindre at innbyggerne i dammen blir med i komposten, bør du la avfallet ligge ved damkanten et døgn før du fjerner det. Da får de som bor i dammen god tid til å rusle hjem igjen.

Nå er det tid for å høste frø. Når en vet hvordan, er det ikke vanskelig, men siden alle frø ser forskjellige ut, kan det noen ganger være vanskelig å finne dem. Øvelse gjør mester! Frø er modne når de er brunlige eller svarte i fargen. Mange ganger sitter de inne i en kapsel. Høstede frø må være knusktørre ved innlagring og bør overflatetørkes inne før de pakkes bort. Lagres tørt, mørkt og kjølig i luftig emballasje. Ikke bruk plast.

Et kaffefilter eller selvlagde frøposer brettet av papir er mye bedre. Eller du kan kjøpe Hageselskapets frøposer i nettbutikken vår. (20 poser koster 80 kr pluss frakt, 64 kr for medlemmer).

HØSTEKLART Når

frøene virker tørre, er svarte eller brune, er de klare til høsting.

Vil du lære mer om frøhøst ing, les her.

GROR OVER Dekker plantene i dammen mer enn

halve flaten, er det på tide å tynne.

ENKEL GRØNNGJØDSEL Har du dyrket belgvekster som sukkererter eller bønner kan du bruke planterestene til grønngjødsling. Kutt dem i biter og krafs dem ned i jorda. Belgvekster er rike på nitrogen og ved å grave dem ned i jorda tilfører du næring på en enkel og naturlig måte.

FRYS NED URTER Høst urter og frys ned bladene. Da får du deilig krydder hele vinteren.

Skyll, kutt og tørk, så kan du hente fram litt sommerlige smaker når du trenger det.

NYTTIG Belgvekster er rike på nitrogen og kan TIL EGGERØRA Klipper du ned

krafses ned i jorda som grønngjødsel.

gressløken og fryser den, har du frisk gressløk hele vinteren.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 63

SPATAKET SEPTEMBER

HØST EGNE FRØ

Norsk Hagetidend 8 • 2020

HA G

Ekstra reportasje til deg som er medlem

ES

EL SK A

P ET

DRUEDYR KING

MEDLEMSFORDEL

Steinfrie druer Gustav Redalen har i to år prøvd ut tre sorter steinfrie druer i sitt veksthus i Vikersund. Her forteller han om de erfaringene han har gjort.

– i veksthus

TEKST OG FOTO GUSTAV REDALEN

STOR AVLING

‘Vanessa’ modnet senere enn de andre sortene. Den hadde de største klasene og de største druene, men var ikke så søte som hos de to andre sortene i 2017. I den varme sommeren 2018 hevdet den seg derimot mye bedre og ga svært stor avling.

PÅ STARTSTREKEN Drueplantene ved starten på sesongen 2017. Fra venstre ‘Korinka Russkaja’, ‘Einset’ og ‘Vanessa’.

I

2014 plantet vi en vinstokk av henholdsvis ‘Korinka Russkaja’ og ‘Einset’ i veksthuset. Året etter plantet vi sorten ‘Vanessa’.

‘Korinka Russkaja’ er en herdig, russisk sort som skal klare vintertemperaturer ned mot 25 minusgrader. Den har steinfrie, hvite, svært små druer med søt, god smak og tidlig modning. Den har middels kraftig vekst, middels store klaser og gir middels stor avling.

Denne sorten modner tidlig nok på friland hos oss, men ved å plante den i veksthus håpet vi å få en svært tidlig start på druesesongen.

‘Einset’, også kalt ‘Einset Seedless’, regnes som en av de mest herdige og steinfrie sortene. Den har røde, middels store druer med svært god smak. Den har kraftig vekst, normalt store klaser og stor avling.

Den er litt utsatt for soppsykdommer og meldugg, men er sterk mot gråskimmel. God holdbarhet. Hos Norsk Hagetidend 8 • 2020

DRUEDYR KING

EKSPERT Gustav Redalen erprofessor emeritus i hagevitenskap og tidligere fagsjef i Hageselskapet.

TOPP I AUGUST

‘Korinka Russkaja’ var med sine små, steinfrie og søte druer den beste av sortene i midten av august.

Norsk Hagetidend 8 • 2020

oss modner den i seneste laget på friland, men bør passe godt i veksthus.

‘Vanessa’ er en svært vinterherdig, steinfri sort, introdusert i Canada i 1984. Den har røde, middels store druer av god kvalitet. Den sies å ha en krydret, kompleks og søt smak. Veksten er moderat til kraftig. Den har store, godt fylte klaser og middels til stor avling. Sorten kan være utsatt for meldugg. Kan høstes over en lang periode og har god holdbarhet. Regnes i Canada som tidlig, men er nok for sen på friland hos oss.

Erfaringer 2017 ‘Korinka Russkaja’ og ‘Einset’ ga avling allerede året etter planting. Da var det viktig å fjerne flere klaser slik at plantene ikke skulle bære for mye. Feilen mange gjør er å la plantene bære for mye i starten, når de trenger å bruke ressursene på å bygge opp en kraftig plante.

‘Vanessa’ var litt tregere til å komme i bæring, men i 2017 tok den igjen det forsømte ved å gi større avling enn de to andre sortene.

Som gammel forsker har jeg kost meg med å gjøre

registreringer på de tre vinstokkene. Fra midten av august registrerte jeg hver uke klasevekt, bærvekt og sukkerinnhold i druene. Det siste ble utført med et refraktometer som viser oppløst tørrstoff (mest sukker) i prosent, også kalt Brix.

‘Korinka Russkaja’ modnet svært tidlig og hadde svært søte og gode druer allerede 15. august, da registreringene startet. Den var da på topp, uken etterpå begynte noen av druene å sprekke. I disse sprekkene utviklet det seg etter en tid gråskimmel.

De druene som fortsatt var hele, fikk etter hvert en gyllen farge, og ble enda søtere og bedre på smak.

De klasene som fikk henge på lengst, fram til midten av september, hadde fortsatt svært gode druer, men noen var da ødelagt av sprekking og råtning. Det fine var at råten ikke spredde seg til de uskadde druene.

Klasene var middels store, men på grunn av at druene er så små, de veide ikke mer enn 0,6 gram, veide ikke klasene mer enn 67 gram. Saften fra druene hadde en Brix på 22,5, og sukkerinnholdet var det samme om det ble målt i midten av august eller i midten av september.

‘Einset’ hadde i 2017 problemer på grunn av dårlig pollinering. Klasene var glisne med få bær sammenlignet med tidligere år. Dette ga nok en tynningseffekt som bidro til ekstra høyt sukkerinnhold. Det første prøvetidspunktet var litt tidlig for denne sorten. Hver fjerde drue var da fortsatt grønn, bærvekten var 1,3 gram og gjennomsnittlig Brix lå på 18,8.

SMAKTE BEST ‘Einset‘ var smaksmessig den beste sorten i undersøkelsen. Den hadde i 2017 glisne klaser, men størrelsen på druene var bra. Den var på topp i siste del av august og første del av september.

22. august og 29. august var det en Brix på 21,7.

Bærvekten var da 1,4 gram, klasevekten 76 gram, og det var fortsatt en og annen grønn drue. 5. september ble det målt en Brix på 23,7, og den økte ikke noe særlig mer. Dette måtte da anses som optimal modningstid. Bærvekten var da kommet opp i 1,6 gram, og klasevekten var 84 gram. Ved prøvesmaking viste det seg at en og annen drue inneholdt antydning til stein, men det var ikke særlig generende. Denne sorten var kvalitetsmessig den beste av sortene rundt månedsskiftet august–september og i første halvdel av september.

‘Vanessa’ var den seneste av sortene. På prøvetidspunktene i august hadde den en Brix på 16,3–16,5, og rundt 40 % av druene var fortsatt grønne. 5. september var det en Brix på 18,2, og den økte til 19,7 19. september. På de to siste prøvetidspunktene hadde ‘Vanessa’ en bærvekt på 1,8 gram og en klasevekt på 158 gram. Selv om sorten regnes som steinfri, inneholdt en god del av druene merkbare steiner, men de var ikke på langt nær så framtredende og generende som i druesorter som ikke regnes som steinfrie. Ut fra målingene konkluderes det med at optimal modningstid for denne sorten er fra midt i september og utover.

Erfaringer i 2018 I 2018 hadde vi en uvanlig varm og lang vekstsesong.

Dette ga både større druer og tyngre drueklaser enn

året før.

‘Korinka Russkaja’ oppnådde dette året en middelvekt på 0,9 gram, og klasevekten var på 124 gram.

Dessuten fortsatte sukkerinnholdet å øke helt fram til 24. september. Det var da en Brix på hele 26,3.

I alt ble det dette året høstet 24 klaser på denne vinstokken.

Også ‘Einset’ hadde i 2018 større druer. De veide 1,9 gram i slutten av august, 2,4 gram først i september og 2,7 gram i slutten av september. Klasevekten var på mellom 130 og 140 gram. I motsetning til året i forveien økte Brix-verdien helt fram til 24. september, men den økte mer i løpet av august enn den gjorde i løpet av september, da den gikk opp fra 21,9 til 23,0. I 2018 ble det høstet 12 klaser på denne vinstokken.

Den mest kravfulle sorten, ‘Vanessa’, satte stor pris på den lange og varme vekstsesongen. Druene veide i slutten av september hele 3,0 gram, og klasevekten var da på 229 gram. Brixverdien kom helt opp i 22,6, mot 19,7 året før. Dette kunne tydelig også merkes på smaken. Prøvetakingen ble avsluttet 24. september, men de gjenværende drueklasene fikk henge på fram til 26. oktober. De ble da satt i kjøleskap, der de holdt seg bra. Etter tre måneders oppbevaring hadde de begynt å skrumpe, men var ellers stort sett feilfrie med en søt og god smak. I 2018 ble det høstet 15 klaser på denne vinstokken n

Norsk Hagetidend 8 • 2020

S iste

sneglenytt Med våtere sommervær kommer sneglene fram, det gjelder alle snegler, også brunskogsneglen. TEKST MARIANNE UTENGEN

V

i har snakket med Erling Fløistad fra NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, for å få de beste tipsene og siste nytt om brunskogsneglen.

Vått vær, flere snegler?

– At vi nå får en fuktigere værtype betyr at sneglene viser seg fram, ikke at det er blitt flere, forklarer Erling Fløistad, som er gartner og kommunikasjonsrådgiver hos NIBIO. – Det er så mange brunskogsnegler som det er, altså like mange som ble klekket sist høst. De lever bare ett år, men er svært flinke til å gjemme seg når forholdene er ugunstige. Da blir de inaktive og kan være det veldig lenge, enten det betyr svært tørt sommervær eller at vinteren er ekstra kald.

– Når forholdene blir bedre, kommer de fram fra dyp og mørke kroker, sier Fløistad.

Lever bare ett år Brunskogsneglen klekkes om høsten, overvintrer som liten, vokser opp og blir kjønnsmoden løpet av sommeren. Når høsten kommer legger den egg og så dør den.

64

Norsk Hagetidend 8 • 2020

EKSPERT Erling Fløistad, kommunikasjonsrådgiver og gartner hos NIBIO.

– Vi får ofte henvendelser fra folk som bestrider at brunskogsneglen bare lever i ett år. De observerer individer i mange størrelser på våren og tenker at noen voksne individer må ha overvintret. Men det er bare slik at noen overvintrer dypt i kalde hulrom i bakken, andre for eksempel nær en grunnmur. Den i dypet «skjønner» senere at det er vår og kommer senere i gang. Når den endelig kommer opp har den andre allerede rukket å spise seg stor og feit, forklarer Fløistad.

Hva med egg?

En brunskogsnegle kan legge 400 egg på én sesong, så å gå på eggjakt er smart. Ett egg mindre i år, er en snegle mindre neste år.

– Eggene legges fra siste halvdel av august, til ut i oktober, flesteparten i september. De går stort sett til grunne om de forstyrres, i hvert fall om de utsettes for lys og uttørking. De er litt vanskelige å knekke i fuktig jord, derfor velger jeg å samle opp de jeg finner, og deretter knuse dem på et hardt underlag, eller la bøtta stå i garasjen til de tørker ut, sier Fløistad.

Det er kjedelig og mange har hørt det før, men det er kveldsjakt som teller i kampen mot brunskogsneglen.

SMART Erling anbefaWENCHE RØTTERUD

ler bruk av spade fremfor saks til å dele sneglene. Det skåner ryggen og er mer effektivt.

MANGE Brunskogsneglen legger inntil 400 melkehvite, trill-

runde egg i året.

Her kan du lese mer om forskjellige sneglearter og bekjempelse av dem.

Midler eller ikke midler En nylig publisert forskningsrapport viser at produktet Nemaslug, et biologisk bekjempingsmiddel som inneholder levende nematoder, har liten eller ingen effekt mot brunskogsneglen. (Konnerudmetoden/ kannibalmetoden er ikke vitenskapelig utprøvet og var ikke en del av grunnlaget for rapporten. Red.) – Produktet Nemaslug ble opprinnelig utviklet for å bekjempe nettkjølsnegl (åkersnegl), men nå viser det seg at preparatet både virker dårlig mot brunskog­snegl og har uheldige skadevirkninger på stedegne snegler. Forskning viser nemlig at voksne brunskog­snegler lever usedvanlig godt med mange parasitter i seg og at Nemaslug kun har effekt mot

Erlings beste tips – Den mest effektive måten, er å dele sneglene i to. Jeg gjør det med en spade, det går raskere enn saks. Sneglekadavrene lar jeg bare ligge, om morgen er de borte. Tar jeg kveldsr unden to ganger er det ofte at jeg finner nye snegler ved de jeg tok først.

De er kannibaler, forklarer Fløistad. Som forsikrer at det ikke er farlig å la døde snegler ligge, det vil ikke tyte ut egg. Døde snegler kan også legges i komposten om du heller vil det.

– Det er indikasjoner som tyder på at fugl spiser restene av snegler. Og lærer de seg det, blir de med på jakten. Jeg har observert skjærer som ganske sikkert har forsynt seg.

– Noe annet jeg anbefaler hageeiere, som er billig og som har mest langtidsvirkning, er at de skal bruke kunnskapen om sin hage til å finne skjulestedet til sneglene. Ofte dukker de opp på de samme stedene. Kanskje er det en samling potter, noen plantebiter eller en steinfylling der.

Mørke steder der sneglene kan gjemmer seg om dagen. Fjerner du sneglenes skjulesteder, så blir sneglene borte.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 65

1

2

1 Åtemidler kan bru-

svært små snegler. Små snegler finner vi kun om våren på et tidspunkt da Nemaslug har dårlig effekt på grunn av lav temperatur. Samtidig har middelet kort holdbarhet og er vanskelig å få tak i når sneglene er små. Altså fungerer Nemaslug mot brunskogsnegl dessverre dårlig i praksis, sier Fløistad.

– Foruten å klippe står vi da igjen med åtemidler som Ferramol og beslektede midler. Etter mitt skjønn kan disse godt brukes til å beskytte enkeltplanter i hagen, slik som dahlia, tagetes og salat – noen av sneglens favorittplanter. Men å bruke Ferramol i en hel hage blir fort dyrt. Etter mitt skjønn får man mer effekt av å klippe sneglene i to, finne gjemmestedene dens og i det hele tatt gjøre det utrivelig for den ved å rydde, klippe og luke. Kaffegrut liker den heller ikke, den kan strøs ut på jorda.

TERRITORIELL Boakjølsnelg er aggressiv, men den alene vil ikke redde hagen din fra brunskogsneglene.

Brunskogsnegl vs boakjølsnegl Boakjølsnegl har vært i landet i over hundre år og det er få som rapporterer om at boakjølsneglen spiser ferskt plantemateriale. Fløistad trekker det dit at han ikke vil kalle den en skadegjører.

– Samtidig er det ikke trolig at boakjølsnegler alene vil redde hagen din fra brunskogsneglen. Men den vil kunne være med å påvirke bestanden av brunskogsnegl på sikt.

Ny snegle i landet Hageselskapet har i det senere fått melding om at en ny, invasiv snegleart, flekkbåndsneglen, er sett flere steder på Vestlandet.

– Denne sneglen er stor, mye større enn vår hjemme­hørende hagesnegl som også har hus, og den er mørkere i fargen. Huset på voksne individer kan bli hele 28–45 mm. Den kan minne om vinberg­ snegl men er også mørkere enn denne. Finner du en snegl du mistenker er flekkbåndsnelg, tråkk på den.

Sneglen er ikke en såkalt karanteneskadegjører så du trenger ikke melde inn funnet. Hvis du vil kan du registrere den på Artsdatabankens artskart.

– Flekkbåndsneglen har en livssyklus på to år. Det vil si at den reproduserer halvparten så raskt som brunskogsneglen. Den kan nok gjøre skade og vi ønsker ikke at den skal etablere seg, men at den vil bli like ille som brunskogsneglen, det tror jeg ikke, sier Fløistad n

Her kan du sjekke om det allerede er observert flekkbåndsnegl i din kommune.

66

Norsk Hagetidend 8 • 2020

kes for å beskytte favorittmaten til brunskogsneglen, slik som salat.

2 Det ser ut til at skjærer kan lære seg å spise brunskogsnegl. Å la kadavre ligge, kan derfor være lurt.

NY SNEGLEART

Flekkbåndsnegl er en storvokst snegl med hus. Den minner om vinbergsnegl, men er mørkere.

REGISTRER NYE STEDER Funn

av flekkbåndsnegl på nye områder meldes inn med foto, størrelse på sneglen og funnsted. planteklinikken@nibio.no

EL SK A

P ET

HA G

ES

MEDLEMSFORDEL

Flott, rustikt minidrivhus, perfekt for montering langs vegg. God plass, med to hyller. Lufting både i front og i topp/tak.

EL SK A ES P

ET

HA G

Kampanje:

MEDLEMSFORDEL

2312,-

Burgon&Ball hageredskap Corona hageredskap Haws vannkanner Bradleys hageforklær Gold Leaf hagehansker Corrymor sokker Muntons plantestøtter Nutscene jute hyssing Vigo eplepresser

DETALJ OG ENGROS www.viencompagniet.no 69 83 88 50

Norsk Hagetidend 8 • 2020 67

Stiller i klassen «forlatte hager» Når du kommer inn i hagen til Andreas Løvold, er det som å oppdage en lysning i skogen. Det meste er viltvoksende, men arboristen har hatt en liten sag med i spillet. TEKST OG FOTO KARI KLØVSTAD

STEMNINGSFULLT De gamle epletrærne får litt stell av arboristen. Fredløsen vokser villig og stråler i sola.

VI BESØKER • Andreas Løvold • Gartner i Botanisk hage, arborist med ansvar for pilehagen • Bor i tomannsbolig på Røa i Oslo med to voksne barn og to katter 68

D

enne henvendelsen gjelder ikke meg, var det første Andreas Løvold tenkte da han fikk høre at Norsk Hagetidend var på leting etter gartnere som ville vise fram privathagen sin.

Arboristen, som til daglig jobber i Botanisk hage i Oslo, har en stor kjærlighet for trær, men han er ikke typen som har striglede blomsterbed og hagemøbler av siste mote. Når du jobber ute hele dagen, er det godt å komme inn når arbeidstiden er over.

Opprinnelig hadde han ikke tenkt å ha noen hage.

Grunnholdningen var å ha en leilighet pluss et trau med planter på terrassen.

– Men da vi kom hit for 17 år siden ble jeg sjarmert

Norsk Hagetidend 8 • 2020

av det gamle eiketreet, barna løp rundt og sa de ville være her, så vi la inn bud, nesten mot min vilje.

Vill og vilter sjarm Fagmannen kjenner på at hagen burde vært finere, men har bestemt seg for at han ikke vil skamme seg, for hagen har også mange gode sider. Det er disse han gjerne vil dele med andre.

– Jeg stiller i klassen for forlatte hager, mens jeg kan se bort til naboen der alt er velstelt og de pusler og ordner. Denne sommeren har jeg klippet plenen en og en halv gang, og det er litt lite, sier Løvold med et raskt smil, før han snirkler seg opp vindeltrappen med den store villvinen, for å hente kaffe.

OMGITT AV GRØNT Villvinen omslutter vindeltrappen, som fører opp til leiligheten til Anders Løvold og familien.

ORDEN En hylle med potter og litt annet utstyr, står inn mot husveggen.

PAUSESTED En værbitt krakk har fått selskap av en hosta.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 69

«Hva som helst kommer ikke hit, det blir ingen hvite plaststoler her» Katten Jekonias kommer jumpende ned den andre veien, myser mot sola og strekker seg så lang han er for å drikke av fuglebadet med den fine frosken.

– Hva som helst kommer ikke hit, det blir ingen hvite plaststoler her, sier Løvold, og trives godt med det værbitte trekket på hagemøblene.

Rikt dyreliv Eiendommen, med den tømrede tomannsboligen fra 1934, ligger rett ved Røa sentrum i Oslo. Den er omkranset av busker og trær og kan by på fire eplesorter. Disse beskjærer trepleieren, så han kan ta vare på den faglige stoltheten.

– Noe av det mest fascinerende med å ha en slik hage er å kunne følge med på dyrelivet og artsmangfoldet. Det har vært både elg, rådyr, rev, grevling og pinnsvin her, pluss en masse fugler, insekter og andre småkryp, sier Løvold.

– Ett av argumentene for ikke å klippe gresset så ofte, er å kunne se hvilke blomster som dukker opp. En vår åpenbarte det seg to underlige ruteliljer. Hagen er også full av bier, og de har hatt stor glede av et viltvoksende område fullt av bringebær.

Nå lyser det rødt i rødt av bær, selv om de aldri blir stelt, bare høstet. Og etter at jeg begynte å spise skvallerkålen, har jeg fått en bedre relasjon til den, og se nå tar fredløsen over, sier gartneren, og nikker mot de solgule blomstene.

Tonn med stein Selv om det blir lagt ned en del innsats i hagen, blir det ikke brukt ei krone til innkjøp av planter eller møbler.

– Er det noe du ønsker deg?

– Det kunne vært fint med et lysthus innerst i hagen, og det kunne gjerne se ut som en gammeldags kiosk.

– Kan du se for deg å ha en mer strøken hage?

– Ja, men da måtte jeg hatt bedre tid og mindre jobb ute. Nå prioriterer jeg det ikke.

– Hvordan skulle den ha sett ut?

– Det skulle vært tonnestore natursteiner, trær og litt vann. Jeg kunne godt hatt bed også, jeg liker å luke når jeg først gjør det. Jobben har gjort meg effektiv, og jeg er vant til å spa og grave, sier karen som startet med sommerjobb på gravlund, før han utdannet seg til anleggsgartner og arborist.

Fagmannen tar et blikk over eiendommen der det hviler en stor ro.

– Jeg er nok nostalgiker og litt reservert til det nye, og selv om jeg kan koble helt ut, må jeg tenke litt på naboene og gjøre en innsats, så de ikke blir lei seg, sier Andreas Løvold n

Ingen hvite plaststoler Selv om naturen uforstyrret får lov til å sette farge på terrassegulvet, er det ikke helt tilfeldig hva som har fått plass under åpen himmel. Et bord ble til en varm kveld ved hjelp av en bred, gammel planke av lerk. En selvbygget skiferpeis har fått plass i hjørnet, og en tykk grein fungerer som krakk under epletreet.

1 På terrassen har Anders Løvold bordplate av en bred, gammel planke av lerk, og gulvet er det vær og vind som har gitt fargen. Det gamle eiketreet kan skimtes i bakgrunnen.

2 Katten Jekonias strekker seg så lang han er for å drikke av fuglebadet.

1

70

Norsk Hagetidend 8 • 2020

2

ES

EL SK A

P

ET

Bare spør!

HA G

HAGEHJELPEN VI SVARER

MEDLEMSFORDEL

Syk laurbærhegg

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post

Jeg har et oppstammet laurbærhegg-tre av sorten ‘Otto Luyken’ som har fått haglskuddsjuke. Er det noe håp om å bli kvitt dette? Er det noe annet å gjøre enn å plukke blad? Fins det for eksempel et middel jeg kan bruke?

T.N. MARIANNE E. UTENGEN

TORE FJELD

KONTAK T VÅRE EKSPER TER Alle medlemmer får personlig svar.

Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

SNORRE UTENGEN Gartner med 20 års erfaring, bl.a. fra skjøtsel av park og hageanlegg, samt lang erfaring fra hagesenterbransjen. I tillegg til god plantekjennskap har han god innsikt i tekniske innretninger i hagen. Lærer ved Natur vgs.

ANNE KILLINGBERGTRØ er gartner, driver foretaket Grønn idé og har blant annet erfaring fra hagesenter, dyrking i drivhus og innendørsbeplantning.

SPØR OSS OM • • Stauder, roser, busker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • • Dam • • Kompostering, jord og gjødsel • • Dyrking i veksthus • • Ugress, skadedyr og sykdommer • • Hvilken plante hvor •

FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Spør våre spesialister!

Frukt

Roser

GUSTAV REDALEN Tidligere professor i hagevitenskap ved Sveriges lantbruksuniversitet, forsker og lærer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Tidligere rådgiver, fruktdyrker og fagsjef i Hageselskapet.

REIN LAE SOLBERG stiftet Norsk Roseforening i 1982. Leder i 12 år. Æresmedlem. Visepresident i Verdensorganisasjonen for Roser i 8 år. Internasjonal rosedommer. Eget firma, RoseExperten i 8 år.

Dam RONALD BRUINVIS har lang erfaring og stor kunnskap om dam, særlig som et økologisk system.

Hans spesialområde er planlegging og anlegging av dam.

UTSATT Laurbærhegg (Prunus

laurocerasus), særlig sorten ‘Otto Luyken’, er utsatt for haglskuddsjuke, men blomstringen oppveier for mye.

VENCHE TALGØ

MONA NORDLI Gartner med allsidig bakgrunn. Bred kompetanse innen (økologisk) dyrking av grønnsaker, frukt/bær med nøkkelområdene jord og -analyser, vekstskifte, valg av sorter og plantevern. Seniorkonsulent i Norsk Gartnerforbund.

fageksperten svarer Laurbærhegg ‘Otto Luyken’ (Prunus laurocerasus), og for såvidt også flere andre Prunus-arter, er utsatt for haglskuddsjuke, hull i bladene som skyldes en sopp.

Angrep varierer fra år til år, men noen sjenerende hull må du nok regne med. Det fins ingen midler å sprøyte med, det viktigste er forebyggende arbeid.

Sørg for at planta trives og har det bra, vann når den er tørst (ikke på bladene) og sørg for at den får nok næring. Dekk gjerne også med en sekkestrie mot den skarpe og uttørkende sola på ettervinteren.

Soppsporene, som forårsaker hullene, er avhengig av fukt for å spire. Stillestående luft på en skyggefull plass med tett planting vil dermed gi kraftigere angrep. Fortsetter du å plukke syke blad vil du holde sykdomspresset nede, så godt det lar seg gjøre. ‘Otto Luyken’ er en fantastisk plante det er verdt å jobbe litt for.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 71

HAGEHJELPEN VI SVARER

Ta inn pelargonia Hva bør jeg gjøre for å få pelargoniaene til å overvintre inne? Hva er best med hensyn til temperatur og lys? Med eller uten blad?

Nedklippet eller med bladene på? Jeg har prøvd å overvintre planter inne flere ganger, men med vekslende resultat.

I.H.

fageksperten svarer Det er litt ulik oppfatning av hvordan man best overvintrer pelargonium, noe som antakelig kommer av at man har litt ulike betingelser. Men generelt gjelder følgende anbefaling: • Fjern alle de tynneste greinene.

• Kort inn veldig lange greiner.

• Fjern alle blomster, også knopper.

• Fjern alle visne, gule og skadde blad, også de som blir stygge i løpet av vinteren.

• Temperaturen bør ligge mellom 5–10 grader. Høyre temperatur krever litt mer vann og mer lys.

• Plasser plantene så lyst som mulig, f.eks. i et soveromsvindu el. Alternativt bruk plantelys.

• Gi vann, men ikke mye. Jorda kan tørke litt opp mellom hver vanning.

• Sjekk for skadedyr. Særlig snegler og lus kan følge med inn fra hagen.

KLAR Når stilkene er kortet inn og mesteparten av bladene fjernet, er pelargoniaen klar til å flyttes innendørs.

72

Norsk Hagetidend 8 • 2020

Flytte morbærtre Jeg har fått et hvitmorbær-tre (Morus alba) i gave. Treet er nå 1,5 meter høyt og det blir spennende å se hvordan det utvikler seg. Men vi skal antagelig flytte om et par år og det hadde vært gøy å ha det med på flyttelasset.

Skal jeg foreløpig plante det i bakken som andre frukttrær, eller skal jeg plassere det i en stor plantekasse og ta det inn i drivhuset til vinteren?

I.W.

fageksperten svarer Hvitmorbær brukes hos EKSOTISK Hvitmorbær blir et oss som et vakkert tre og brukes som prydtre. Det blir prydtre over hele verden.

Opprinnelig fra østlige og 2–5 meter høyt (i sentrale deler av Kina. sydligere land enda høyere) og er plassert i herdighetssone H3–4.

Morbærtreet dyrkes i Østen først og fremst som mat for silkeormer, men spesielt i Kina brukes både frukt, blad, greiner og rotbark i ulike medisinske sammenhenger. Fruktene skal være spiselige, men de modner neppe på våre breddegrader.

Dersom du skal flytte om et par år ville jeg i første omgang plantet treet i en stor potte eller plantekasse, slik at det blir lettere å få det med seg når den tid kommer. Legg lecakuler e.l. i bunnen med et lag fiberduk eller avispapir over, før jorda fylles på. Dette for å sikre god drenering.

Uansett om du tar treet inn i drivhuset eller lar det stå ute om vinteren, bør du legge isolasjon over/rundt potten/kassen.

Røttene tåler mye mindre frost enn den overjordiske delen.

Står treet ute kan snø være med på å isolere. Står treet i et uoppvarmet drivhus, er det enda viktigere å være nøye med isoleringen.

Beskjære eller vente?

H.R.

fageksperten svarer Du kan godt klippe litt i høst, men jeg ville ventet med full nedskjæring til våren. Noen sorter rosespirea, eller japanspirea som de egentlig heter, er litt slengete, særlig om de ikke

Jeg har i hele sommer sett på et frukttre uten helt å vite hva slags frukt det er. Kan dere løse gåten for meg?

W.N. WENCHE NILSEN

Jeg har en rekke med rosespirea langs en vei. De har vokst seg veldig høye og slengete, og er litt i veien. Gjør jeg noen skade om jeg klipper dem ned nå i høst i stedet for til våren, slik jeg pleier? Kan det være at jeg gjødsler for mye siden de blir så høye og slengete? De var ikke slik de første årene etter at jeg plantet dem.

Hvilken frukt

får nok sol eller må konkurrere om plassen med andre planter. Jeg skjærer ned mine egne japanspirea hver vår. De blomstrer på årsskudd, så jeg mister ikke blomstringen. Resultatet er at buskene blir lavere enn de kan bli, men tette og fine uten at kvisten blir for grov. Gjødsling fører sjelden til at buskene blir lange og slengete, bare pass på at du bruker et fullspektret gjødselprodukt, slik at det ikke blir for ensidig. Generelt råder jeg til å variere mellom ulike g jødselprodukter og g jerne også velge organiske gjødselpreparater.

Disse er også bra for jorda, strukturen og mikrolivet, i tillegg til å tilføre næring.

RUNDE Pærene er ganske runde i formen, men det

ru skallet er gjenkjennelig.

KRAFTIG SKJÆRING Japanspirea, som omfatter det vi vanlig-

vis omtaler som prinsessespirea og rosespirea, tåler hard beskjæring. Men vent til våren.

fageksperten svarer Jeg synes dette ser ut som ‘Herrepære’, spesielt på bildet med fyrstikkesken. På bildet av den gjennomskårne pæren er det tydelig at det er en del steinceller i fruktkjøttet, noe som minner mer om ‘Gråpære’. Men jeg synes at ‘Gråpære’ er mer ru i skallet enn på disse bildene og dessuten mer brunaktig i fargen. Frukten din er altså en av disse to pæresortene, nærmere kommer jeg ikke ut fra bildene.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 73

HAGEHJELPEN VI SVARER

Tema

Ep leprat ARNE HØYLAND

Eg lurer på om det er lurt å ta inn eplene no, før det kjem mykje regn.

Det er eit tre av sorten ‘Prins’ og to ‘Katinka’. På det eine ‘Katinka’-treet har eplene byrja dette ned litt kvar dag, på det andre heng dei framleis fast. Av ‘Prins’-treet dett det ned litt kvar dag.

Arne Høyland

Eit spørsmål til Kan desse epla lagrast til dømes i eit kjøleg rom i kjellaren, innpakka i avispapir eller noko anna?

Helsing Arne

fruktekspert svarer ‘Katinka’ bør spises i løpet av september. ‘Prins’ kan holde seg til litt ut i oktober dersom den lagres ved fire grader. Ved tilsvarende forhold kan ‘Katinka’ oppbevares fram mot siste del av september.

Har du har en kjølig kjeller vil det på denne tiden trolig være 10 grader eller høyere. Da regner jeg med at

74

Norsk Hagetidend 8 • 2020

FØRST UT ‘Katinka’ modnes raskere enn ‘Prins’ og bør spises først.

Lav temperatur på lager forlenger holdbarheten. Bør spises i løpet av september.

holdbarheten på ‘Katinka’ kan være et par uker eller litt mer, mens ‘Prins’ vil kunne holde ut måneden.

I tillegg til temperaturen er luftfuktigheten av betydning for å unngå visning. Legg bare feilfrie frukter på lager, og følg med slik at du kan fjerne eventuelle råtne epler etter hvert som de dukker opp. Det vil raskt smitte over på naboeplene. Dekking med et klede eller papir kan være fornuftig.

Når et eple er plukket fra treet starter nedbrytingen. Temperaturen er en av de viktigste faktorene for hvor lenge eplene kan lagres. Men det er flere ting som virker inn. Modningsgraden ved høsting har betydning for hvor lenge de kan lagres. Tidlig høsting (tidligere enn optimalt) gir lengre holdbarhet, men noe dårligere smak. Sen høsting gir best smak, men kortere holdbarhet.

Lag ringstemperaturen er som nevnt, svært viktig. Rundt fire grader er optimalt. Da kan ‘Prins’ lagres til nærmere midten av oktober, men jo lengre tid den er lagret, jo kortere holdbarhet har eplene etter uttak fra

lager. Oppbevaring ved rundt 8 grader hjelper også mye på holdbarheten sammenlignet med oppbevaring ved romtemperatur, men lagringstiden blir halvert sammenliknet med lagring ved fire grader.

Etter hvert som senere sorter modner, vil de fleste foretrekke disse framfor de tidligste sortene. Det er derfor ofte ikke så aktuelt å lagre tidligsortene lenge.

ARNE HØYLAND

frukteksperten svarer Ut fra det jeg kan se på bildene ville jeg vente noen dager til med å plukke inn eplene. Det er ikke så uvanlig at noen epler faller på bakken de siste dagene før det er aktuelt å ta hovedhøstingen. De første eplene som modner har ofte en skade, for eksempel markstikk, og de tvangsmodnes dermed litt tidligere enn normalt.

Tidligere har normal høstetid på ‘Prins’ og ‘Katinka’ vært en ukes tid ut i september, men dette varierer noe fra år til år. De siste årene har vi mange steder hatt litt tidligere modning, så høstingen er nok nær forestående.

Det lønner seg trolig å høste det treet med mest nedfall litt tidligere enn de andre.

TIL SIST ‘Prins’ kan henge litt lengre enn

‘Katinka’. Bør spises innen midten av oktober.

STREKKER SEG Det store asketreet i Prestegårdshagen i Steigen er rundt 25 meter høyt.

Nordnorsk rekord Asketreet i Prestegårdshagen i Steigen er det største løvtreet nord for Polarsirkelen. Det strekker seg rundt 25 meter i været og ruver over de andre trærne i denne frodige parken på Engeløya i Nordland. TEKST JORUNN AMDAL FOTO TRON HIRSTI

H

MAJESTETISK Hagen

ligger vakkert og lunt under fjellet Hankammen.

agen rundt prestegården i Steigen ble anlagt av sogneprest J. K. R. Wisløff i 1872. Professor Fredrik Schübeler, en av grunnleggerne av Det norske hageselskap, oppfordret Wisløff til å anlegge hagen og sendte 164 forskjellige arter trær og stauder, pluss 212 ulike frøsorter, for å prøve ut hvor langt nord de ulike planteslagene kunne klare seg. Asken, som nå har nådd rekordstørrelse, var blant plantene som Schübeler ville ha testet. I sitt verk Viridarium Norvegicum fra 1885, omtaler Schübeler prestegårdshagen i Steigen.

Selv om hagen på Engeløya ligger langt nord, er klimaet mildt. En bratt fjellvegg mot nord samler solvarme og verner mot kalde vinder, mens det er åpent mot sør.

I en omtale av Steigen prestegårdshage i Norsk Havetidende i 1895 legges det stor vekt nettopp på de

OMTALE Norsk Havetidende hadde

en fyldig omtale av hagen i 1895.

klimatiske omgivelsene. Blant annet bemerkes det at middeltemperaturen i årets varmeste måned, august, er 12,6 grader, mens gjennomsnittstemperaturen i årets kaldeste måned, februar, er minus 3,6 grader.

I artikkelen gjennomgås de fleste av de ulike plantene i hagen, og om asken, eller Fraxinius excelsior, det botaniske navnet som blir brukt, står det at den trives meget godt og er blitt 6–7 meter høy.

Da artikkelforfatteren, som trolig er Peter Nøvik, redaksjonssekretær og redaktør av Norsk Havetidende fra 1885 til 1914, besøkte hagen i 1895, var det blant annet for å se om den fremdeles var i god stand, da det er dem, som nærer Frygt for, at den er i Forfald.

Men heldigvis viste det seg ikke å være tilfelle: Den nuværende Sogneprest til Steigen, Provst K. E. Koren, interesserer sig meget for at holde Haven vedlige. Det er dog nærmest Fruen der har paataget sig denne Gjerning, og hun utfører den paa en Maade som fortjener Paaskjønnelse n Norsk Hagetidend 8 • 2020 75

HVA SKJER I HAGELAGENE 1. – 30. SEPTEMBER Hagelagene våre byr på en rekke aktiviteter, kurs og grønne, sosiale treffpunkter. Se om det er noe som passer for deg!

AGDER

BUSKERUD

Info: Leder: Wiggo Tårnes Tlf. 48 13 17 00. wiggo@tarnes.no Sekretær: Randi Grønsund tlf. 92 82 63 31. rgronsun@gmail.com 2. SEP. KL. 18.00 DUGNAD I ATRIUMSHAGEN. Kvinesdal Omsorgssenter.

FINNMARK

5. SEP. KL. 12.00 SOPPTUR.

HEDMARK

Tema: Høsting, videreforedling og vindyrking. Ved Anita Sindland, fra «Drivhuset mitt».

Setesdal hagelag.

HORDALAND

FRUKT.NO/SYNØVE DREYER

Norsk Hagetidend 8 • 2020

Ytre Vikna hagelag.

19. SEP. KL. 10.30 FYLKESÅRSMØTE I STEINKJER. Yttervik gård, Bratt-

bergvegen 56 Beitstad. Hageselskapet Nord-Trøndelag.

23. SEP. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Med foredrag/tema/aktivitet. Sted kommer. Grong hagelag.

9. SEP. KL. 19.00 ALLTID GRØNN, FOREDRAG OM EVIGGRØNNE PLANTER MED OG UTEN BAR, OG STRUKTUR I HAGEN. Nord universitet,

24. SEP. KL. 19.00 ÅRSMØTE.

Verdal hagelag.

28. SEP. HØSTFEST. Sted og tidspunkt

Nesna. Nesna hagelag.

blir annonsert. Snåsa hagelag.

29. SEP. KL. 19.00 ÅRSMØTE. Røde

Kors-huset, Bomvegen 12, Steinkjer. Steinkjer hagelag.

FRUKT.NO/KIM HOLTHE

76

13. SEP. KL. 11.00 BÆR/SOPPTUR. Vi møtes ved skolen.

Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf 91 82 69 56. arne.blyseth@hotmail.no

OPPLAND Info: Regionsekretær Brynhildur Engen.

Tlf 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no 8. SEP. KL. 19.00 KONSERVERING AV FRUKT OG BÆR.

Åpent møte ved Turid.

Follebu skole. Gausdal hagelag.

På Skårer gård. Lørenskog hagelag.

ner. Ved Trygve Bekkesletten.

Lørenskog hus, 8.etg. møterom Framtia. Lørenskog hagelag.

Sted og tidspunkt blir annonsert.

Inderøy hagelag.

NORDLAND

6. SEP. KL. 12.00–15.00 HØSTMARKED.

24. SEP. KL. 19.00–21.00 MEDLEMSMØTE. Amatør som anleggsgart-

10. SEP. GRØNT HØSTLOPPEMARKED.

Herdhuset. Kr. 100.- inngang. Kaffe og noe i bite i. Ålesund og omegn hagelag.

AKERSHUS

hagelag.

Kjerkstuggu. Vi deler/selger av «markens grøde». Vuku hagelag.

23. SEP. KL.19.00 LANDSKAPSARKITEKT MARI KLAUSETH HAGEN.

Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no

15. SEP. KL. 19.00 SAFTING OG SYLTING, GAMLE MATTRADISJONER. Mosjøen skole.

Vefsn hagelag.

19. SEP. KL. 12.00 TVERLANDET HAGELAG MARKERER 40-ÅRSJUBILEUM.

Stormen bibliotek, Bodø. Åpning

hageredskap. Hagelagskaffe. Solbergliveien 26. Golia hagebrukslag.

6. SEP. KL.12.00–16.00 GEITMYRADAGEN. Familiedag på Geitmyra

kommunale skolehager, Kirschowsgate 9. Hageselskapet Oslo.

10. SEP. KL. 18.00 HØSTFEST.

Info: Liv Voldsund Johanson.

Tlf. 926 07 841. livvj@yahoo.no

Kongensgt 43.

Kristiansand hagelag.

5. SEP. KL. 12.00–15.00 HØSTDUGNAD PÅ HAGELAGSTOMTEN. Ta med

NORD-TRØNDELAG

MØRE OG ROMSDAL

Herredshuset i Vanse. Farsund hagelag.

OSLO Info: Regionleder Frøydis Helene Hauge.

Tlf 45 51 66 51. oslo@hageselskapet.no

Info: Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy.

Tlf. 926 85 856. marna.ramsoy@online.no

Ta kontakt med regionavdelingen.

14. SEP. KL. 19.00 NATURSTEIN OG VANN I HAGEN. Ved Wiggo Tårnes.

19. SEP. KL. 12.00–14.00 DUGNAD PÅ SKÅRER GÅRD. Lørenskog hagelag.

20. SEP. KL. 12.00–15.00 BYGDEMUSEET. Skårer gård. Lørenskog

Sanking av naturmateriale til matlaging og dekor.

Oppmøtested annonseres senere.

Ballangen hagelag.

Info: Tonje Elisabeth Bargård tbargaard@gmail.com. Tlf. 992 93 816

og kaffe. Avgang fra Esso Tangvald.

Søgne hagelag.

Songdalen hagelag.

30. SEP. KL. 17.00 UTFLUKT.

Ta kontakt med regionavdelingen.

8. SEP. KL. 16.30 OMVISNING I BOTANISK HAGE PÅ GIMLE. Ta med mat

17. SEP. KL. 14.00 DUGNAD I FREDSPARKEN. Risør hagelag.

30 SEP. KL. 19.00 FERMENTERING. Kongens senter,

res senere. Rana hagelag.

Info: Regionleder Margrete Leikåsen leikaase@online.no

8. SEP. KL. 18.00 ÅRSMØTE.

15. SEP. KL. 19.00 SPISELIGE TING FRA NATUREN.

20. SEP. KL. 12.00 DEKORASJONER AV NATURMATERIALER. Sted annonse-

Ta kontakt med regionavdelingen.

Med Ragnhild Bull. Vi møtes kl. 12.00 på Circle K. Avslutter på Fredshuset. Risør hagelag.

Lise på Hidra. Flekkefjord hagelag.

Ta kontakt med regionavdelingen.

Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

Kvinesdal hagelag.

15. SEP. KL. 18.00 EN SMAK AV HAGENS BÆR OG GRØNSAKER. Smaksprøver og laging.

ved ordføreren i Bodø. Introduksjon av hagelaget og Hageselskapet. Maria Berg Hestad fra Det grønne skafferi holder foredrag om bynær grønnsaksdyrking. Arrangementet åpent for alle som ønsker å bli kjent med hagelaget og Hageselskapet. Tverlandet hagelag.

Info:Anne Bjørg Rian på 938 89 608 eller abrian@online.no

12. SEP. KL. 9.30–14.30 INSPIRASJONSDAG FOR STYREMEDLEMMER I DE LOKALE HAGELAGENE.

Hageselskapet Oppland.

17. SEP. KL. 18.00 JORD OG JORDFORBEDRING – HVA ØNSKER PLANTENE?

Frivilligsentralen. Gjøvik hagelag.

19. SEP. KL. 11.00–14.00 MARKENS GRØDE. På torget i Jevnaker, med

lag og foreninger. Jevnaker hagelag.

8. SEP. KL. 19.00 POLLINERENDE INSEKTER. Hvem er de og hva kan

vi gjøre for å hjelpe dem? Ved Sigrid-Ann Mortensen. Nordseter gård, Ivar Knutsons vei 45. Nordstrand hagelag.

9. SEP. KL.19.00 COLEUS /PRAKTSPRAGLER. En gammel kjenning,

populær igjen. Ved Frøydis Helene Hauge. Salg av planter/stiklinger.

Stovner hagelag.

10. SEP. KL. 19.00 HVORDAN PLUKKE OG OPPBEVARE SOPP?

Hvordan lage gode soppretter? Soppekspert Dag Guttormsen kåserer og gir gode råd. Etter medlemsmøtet avholdes årsmøtet.

Oppsal samfunnshus Vetlandsveien 99. Oppsal hagebrukslag.

19. SEP. KL. 11.00–15.00 ÅPEN DAG PÅ GARTNERIET BYGDØY KONGSGÅRD.

Museumsveien. Bygdøy hageselskap.

21. SEP. KL. 19.00 DA KULTURPLANTENE KOM TIL NORGE. Ved Knut Lan-

geland. Haugerud Seniorsenter, Hagapynten 38 c. Hellerud hagelag.

22. SEP. KL. 19.00 LAG LIKØR AV EGEN FRUKT OG BÆR. Ved

Gunda Djupvik. Disen gård, Koldrupsvei 23. Grefsen hagelag.

23. SEP. KL. 19.00 INNEPLANTER. Ved Anne Finnanger. Salg av planter.

Inngang kr 50. Golia velhus, Damveien 25. Golia hagebrukslag.

For flere aktiviteter, sjekk kalenderen til dit t lok alla g på: ww w.hage sel skapet.no

Høsting og tilbereding av markens grøde ROGALAND

19. SEP. ÅPEN DAG PÅ ÅRHUS ANDELSGÅRD. Skien hagelag.

23. SEP. KL. 17.00 DUGNAD PÅ EIK GÅRD. Bamble hagelag.

Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland.

9. SEP. KL. 19.30 HVORDAN SAMLER OG BEHANDLER VI FRØ? Inge Høi-

I Autråttlunden. Ørland hagelag.

14. SEP. KL. 18.00 «VI ROTTER OSS SAMMEN» DEL 2. I Osen. Stoksund

16. SEP. KL. 19.00 OLE LIMA KOMMER.

21. SEP. KL. 19.00 HJERTE FOR HAGE.

Møte i Kjærlighetsuka, Sokndal brannstasjon. Sokndal hagelag.

21. SEP. KL. 19.00 MAT I HAGEN – MAT I MAGEN. Hagen til Astrid

og Willy Strømø på Frakkagjerdvegen 23, Førresfjorden.

Tysvær hagelag.

22. SEP. KL. 19.30 SPESIELLE KNOLLAR, LØKAR OG ALPINE PLANTAR.

Ved Kaj og Minna Andersen frå Danmark. Knollar, løkar, frø for sal. Øksnevad vgs. Klepp hagelag.

22. SEP. KL. 19.00 GAMLE OG NYE INNEPLANTER. Ved Olga Johnsen.

hagelag.

TELEMARK Info: Regionsekretær Regionsekretær Ingunn Finvold. Tlf 93 22 76 90 ingunn@finvold.org SEP. KURS I HERMETISERING OG FERMENTERING. Ved

Stig Lieberg, Nordraak matverksted og gjestehus. Tid og sted vil bli annonsert senere.

Kragerø hagelag.

SEP. DUGNAD PÅ BYGDETUNET.

Drangedal hagelag.

3. SEP. SOPP. Charlotte Oland.

Kviteseid hagelag.

3. SEP. KL. 17.00 LAGE URTESALT. Ved Eva. Bedehuset

Uvisst sted p.g.a. Korona, følg med på annonsering i avis og på nett.

Eigersund hagelag.

Øyfjell, Kyrkjev.29. Tokke/ Vinje hagelag.

Haustaktiviteter. Hagen i Frakkagjerdvegen 23, Førresfjorden.

Tysvær hagelag.

Notodden. Rjukan og Tinn hagelag.

28. SEP. KL. 18.00 BARNAS HAGEMØTE.

28. SEP. KL. 19.00 HØST I HAGEN.

Sekretær i Hageselskapet Rogaland, Henry Tendenes, gir oss gode råd om høststell. Sevtun grendahus. Karmøy hagelag.

28. SEP. KL. 19.00 JONAS SCHANCHE SANDVED FORTELLER OM ETABLERINGEN AV HAGEBRUKSSKOLEN.

(Den første i landet – startet av hans oldefar) samt planteskole og gartneri i Sandnes. Lura Bydelshus, Prinsens vei 14a, Sandnes. Sandnes Gand hagelag.

SOGN OG FJORDANE Info: Regionleiar Turid Bøyum.

Tlf 928 41 292. boyhall@online.no 15. SEP. PRIMULA. Magnar Aspaker

kjem på besøk i Gloppen, for å snakke om primula. Sjå nettet, hageselskapet, facebook eller lokalavisa for tid og stad. Hageselskapet Gloppen.

daker Hernes som forteller om sopp før vi drar på sopptur.

Aktivitetssenteret. Ørland hagelag.

13. SEP. KL. 14.00 SOPPTUR.

nes viser og forteller. Ålgård bo- og aktivitetshus. Ålgård hagelag.

Frida Hansens Hus, Hillevåg.

Svithun hagelag.

16. SEP. KL. 19.30 LILJER. Ved Odd Westersjø. Presentasjon og bestilling. Kulturhuset på Sand.

Suldal hagelag.

9. SEP. KL. 19.30 ÅPENT MØTE OM SOPP. Med Lisbeth San-

6. SEP. SOPPTUR PÅ SANDVEN I ATRÅ. Soppkontrollør fra

26–27 SEP. KL. 19.00 PILFLETTEKURS VED MAY BRITT STRAND. Frivillig-

hetsentralen i Seljord. Studiering.

Påmelding innen 13. sep., maks 12 stykker – «førstemann til mølla».

28. SEP. KL. 19.00 QUIZ OG SYLTETØYTREFF. Hauges

Minde, Lundegata 15.

Skien hagelag.

TROMS Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng.

Tlf 95 87 04 21. lt@alvereng.no 6. SEP. KL.19.00 STØPNING AV FUGLEBAD I BETONG. Bygdestua i Ervik.

Harstad hagelag.

17. SEP. KL. 19.00 HAGERØMLINGER OG FREMMED-ARTER - ER DE SÅ FARLIGE DA? Ved David Mundal.

Frivilligsentralen i Bø. Bø og Sauherad hagelag.

19. SEP. KL. 18.00 «VI ROTTER OSS SAMMEN», FASE 2. «Potetoppta-

king» ved Paviljongen med påfølgende kåring av diverse vinnere og sosialt samvær. Osen hagelag. hagelag.

7. SEP. KL. 19.00 FERMENTERING AV GRØNSAKER OG SOPP.

Gry Gundersen fra Ørvik plantemarked i Kragerø. Eidanger menighetshus, Schøningsvei 17, Eidanger.

Det Gry lager, blir loddet ut etterpå. Porsgrunn hagelag.

15.SEP. PLANTEBYTTE. I Skien gamle prestegård, Lundegata 13. Skien hagelag.

time ved Olav Storli. Tema: Små trær og busker i hagen. Moholt menighetshus. Trondheim hagelag.

19. SEP. KL. 18.00 POTETKONKURRANSE I OSEN. Åfjord hagelag.

23. SEP. KL. 18.00 «HØSTENS SYMFONI». Vi lager høstdekorasjoner

til AS IDEA, Merdeveien 8, på Tuven. Notodden hagelag.

7. SEP. KL. 19.00 HØSTINSPIRERTE BLOMSTERDEKORASJONER. Ved

Buen. Melhus hagelag.

16. SEP. KL. 19.00 HØSTFEST, BIDRA TIL ET FELLES MATBORD. Gartner-

19. SEP. KL. 18.00 - «VI ROTTER OSS SAMMEN DEL 2» I OSEN. Stoksund

7. SEP. KL. 19.00 BRUK AV GRØNNSAKER OG URTER I ANDRE KULTURER. Kantinen

Ved Johanne Vejrup.

Skulekjøkkenet, Tveit skule.

Nissedal hagelag.

15. SEP. KL.19.00 HVORDAN LYKKES MED LØKBLOMSTER OG HVORDAN OPPBEVARE KNOLLER GJENNOM VINTEREN. Ved Olav Storli. På

27. SEP. FRØSANKING. Oppmøtetid

og sted kommer senere. Følg Facebook. Harstad hagelag.

30. SEP. KL. 19.00 MARKENS GRØDE. Vi deler erfaringer på

godt og vondt fra sommerens dyrking og sanking. Vi lager fellesmåltid av medbrakte råvarer. Kjelleren på næringshagen i Sørreisa.

Sørreisa hagelag.

TRØNDELAG SØR Info: Regionsekretær Guri Ro. 93 49 04 27. tbuan@online.no 3. SEP. KL. 18.00–21.00 KURS I FERMENTERING. Med

Andreas Dønåsen. Ørland Camping. Ørland hagelag.

og håper på solnedgang. Hosen.

Stoksund hagelag

28. SEP. KL. 19.00 HØSTTAKKEFEST.

Diskusjonsmøte og deling av erfaringer fra hageåret 2020. Vikhammer Kantine, Stasjonsvn. 14. Malvik hagelag.

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf 99 02 30 64

Ta kontakt med regionavdelingen.

ØSTFOLD Info: Regionleder Kjersti Nygaard. kjersti.nygaard@rygge.kommune.no Tlf 45 60 01 54

Ta kontakt med regionavdelingen.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 77

HAGESELSKAPETS PRAKTISKE HAGEFORKLE med to lommer i solid, behagelig bomull.

P

HA G

fra Nelson Garden

VERV en venn

EL SK A

NY VERVEPREMIE

ET

HENDIG BLOMSTERSAKS

ES

Velg én av våre flotte gaver!

HAGESELSKAPETS BØTTEHATT er tilbake!

Nytt design. Én størrelse med justeringsmuligheter.

HJERTESPADE Fra DeWit, med Hageselskapets logo.

40 FLOTTE FRØPOSER fra Hageselskapet til dine egne frø.

SOLID BESKJÆRINGSSAKS fra Burgon & Ball.

HAGE PÅ BALKONGEN – for nybakte balkongbønder og blomsterelskere. av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet ■ Medlemskap kr 660 ■ 2 års medlemskap kr 1 220 ■ Medlemskap uten Hagetidend kr 460 ■ Husstandsmedlem kr 110 ■ Medlemskap utland kr 780

Jeg vil verve en venn ■ Medlemskap kr. 660 ■ Medlemskap uten Hagetidend kr. 460 ■ Medlemskap utland kr. 780 ■ 2 års medlemskap kr. 1220 (kun første periode)

Disse prisene gjelder f.o.m. 01.01.2020 t.o.m. 31.12.2020

Nytt medlem Navn Adresse Postnr.

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket)

*til bruk for statistikk for Hageselskapet

Ververs navn

Velg mellom disse vervepremiene: ■ Hageselskapets frøposer, 40 stk ■ Hageselskapets forkle ■ Blomstersaks, Nelson Garden ■ Beskjæringssaks, Burgon & Ball ■ Hageselskapets bøttehatt ■ Hageselskapets hjertespade ■ Hage på balkongen

Det norske hageselskap Svarsending 3205 0092 Oslo

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Ververs navn

GAVE ved innmelding, velg én ■ DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,-

Medl. nr.

VERDI KR. 225,-

Adresse

■ HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,-

Sted

VERDI KR. 175,-

H0820

Postnr.

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem?

Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

Velkommen som medlem

Velkomstgave til nye medlemmer

Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg!

SOM MEDLEM FÅR DU:

Bli medlem og velg en av disse fin e bøkene i velkomstgave

• 10 utgaver årlig av landets største

hagemagasin, Norsk Hagetidend.

• Tilknytning til et av våre 260 aktive

hagelag, som gir deg en rekke ulike tilbud gjennom hele året.

• Personlig svar på dine hagespørsmål

fra fagekspertene våre.

• Gode rabatter på hageprodukter og

tjenester og halv pris på Hagemessen.

Du få r 10 ut ga ver i året!

Meld deg inn og bli en del av vår spennende, grønne verden!

Se alle medlemsfordeler på: hageselskapet.no/medlemsfordeler DET NORSKE HAGESELSKAP Bedre livskvalitet med grønne opplevelser

Norsk Hagetidend 8 • 2020 79

HA G

ET

MEDLEMSFORDEL ES

EL SK A

P

Lilleskagen AS

│

post@lilleskagen.no

│

Mobil: 959 46 622

20% rabatt i nettbutikken for medlemmer i Hageselskapet hageredskaper.no/lilleskagen.no Rabattkode: hageselskapet20

Solid hageredskap som holder i bruk!

DeWit

HA G

MEDLEMSFORDEL

* ulik praksis / kommunene.

-litt av hvert til hagen

ES

EL SK A

ET

Tlf. 906 98 915

Vi s J or a e n d e r ko m over post he la n d e le t!

Det er mulig å hente fra vårt hentelager i Horten. Adressen er da: Apenesbakken 3, 3189 Horten.

Vennligst ring for en avtale på forhånd.

- Redusert mengde søppel - Reduksjon i renovasjonsavgift * - Ferdig resultat på 6 - 8 uker - Liten risiko for skadedyr - To kammer - Enkel tømming - Næringsrik jord

P

Den beste jorden - lager du selv!

JORAKOMPOST varmkomposter

N 151 79 37

Lathyrus odoratus ’Spencer Anniversar

y’

Gräddvita blommor med vackert rosaschatterade, krusade kronbladskanter. Väldoftan de med långa stjälkar, utmärkt snitt. Odlas i spaljé och till liknande.

Odling: Förkultiveras inomhus i såjord. Placeras i 18-20 grader, ljust och svalt efter groning. Hantera varsamt vid omskolning. Utplanteras efter avhärdning när frostriske n är över.

Toppas vid 7-10 cm för mer grenade plantor. Kan även sås direkt på friland när jorden ite’ blivit ’Merleau Wh eller liknande. Rensa efterhand uppvärmd. Odlas i spaljé för längre blomning.

Rikblommande täta plantor. pollinerande r på kompakta, ktiv för mycket attra Snövita spiro mar fint ngen och är n som blom under hela säso Härdig peren ter. insek Ettårig planteringar. r och andra i krukor och och trivs bra Växtläge: fjärila året sol första klar Höjd: 250 cmredan d. Täck med hus i såjor i 18-20 grader.

Blomtid: juni-sep g: Förkultiveras inom håll sådden även Odlin Grotid: 10-30 dagar försedd med lufthål och frostrisken är över. Kan plast g när rivning efter avhärdnin friland avsett för uppd Utplanteras på i krukor eller sås utomhus . tober i augusti-ok

morosa

Salvia ne

Gamle Trondheimsvegen 16 2053 Jessheim Tlf. 63 97 05 90 myrvoldhagesenter.no

Portion: 20 frö Såtid: april-maj Sådjup: 2 cm Radavstånd: 20 cm Plantavstånd: 10 cm

Lägsta garanterad grobarhet:

70 %

1-4(5) Flerårig Zon alvskugga Växtläge: sol-h Höjd: 40 cm sep Blomtid: juni0 dagar Grotid: 10-3

7 332756 847602 frö Portion: 10

ars/aug-okt cm

Såtid: feb-m

Sådjup: 0,2 Impecta Fröhandel cm SE-643 98 JULIT vstånd: 20 RadaA www.impecta.se tel.

20 cm 0150-923 31 Plantavstånd:

Veronica spicata

lan

’Blue Bouquet’

– den naturliga frökäl

erad Lägsta garant EG-kvalitet

grobarhet: 70

%

653081 7 332756

Impecta Fröhandel

Havsblå, eleganta blomspiror över det mossgröna, lansettformade bladverket. Vackert mattbildande för stenparti och andra väldränerade växtplatser. Mycket attraktiv för pollinerande fjärilar, bin och humlor.

JULITA SE-643 98 31 Fröhandel 0150-923 Impecta ta.se tel. www.impec

naturliga

’Red Feathers’

Röd Snokört

frökällan

Odling: Förkultiveras inomhus i januari-mars.

Täck sådden med klar plast försedd med lufthål.

Utplanteras efter avhärdning när frostrisken är över. Kan även sås utomhus i krukor eller på friland avsett för uppdrivning maj-september.

Utplanteras på växtplatsen följande höst eller vår.

– den Fröhandel

Portion: 20 pellets Såtid: jan-mars/maj-sep Sådjup: 0,2 cm Radavstånd: 30 cm Plantavstånd: 30 cm

Bestill katalog eller kjøp direkte på impecta.se

Impecta

’Merleau

via Stäppsal White’

Flerårig Zon 1-4(5) Växtläge: sol Höjd: 30 cm Blomtid: juli-aug Grotid: 5-15 dagar

Stort utvalg i egenproduserte trær og busker for norsk klima.

Lägsta garanterad grobarhet: 75 % EG-kvalitet

7 332756 663059

Impecta Fröhandel SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Impecta Fröhandel – den naturliga

62101

frökällan

’Blue Bouquet’

Axveronika 65308

D

Kvalitetsfrø fra Sverige

D

66305

Følg på facoesbsogjerne instagraomk og

KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 22. september.

Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 1–2021. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

Vi trekker tre vinnere som hver får tilsendt et par praktiske hagehansker og en pose grønnsaksfrø fra Nelson Garden. Vinnerne tilskrives.

Norsk Hagetidend 8 • 2020 81

Gled deg til

NESTE NUMMER

I salg

1. oktober

HØSTETID Fatimas marmelader | Senhøstens stauder Sett over hagegjerdet | Sene grønnsaker | Struktur med prydgress

82

Norsk Hagetidend 8 • 2020

SE L S K A P E GE A B

H

T

est på grønn kunnskap og hageglede – for norske forhold!

GÅ IKKE GLIPP AV ET NUMMER BLI MEDLEM 10 nummer kun kr 640

NORSK HAGETIDEND – landets største hageblad for norske forhold 10 nr årlig rett hjem for kun kr 640, eller betal kr 1 180 for 2 år.

Få velkomstgave, gode medlemsrabatter, spennende foredrag og aktiviteter i hagelagene våre.

MELD DEG INN PÅ HAGESELSKAPET.NO

vi er alltid med på leken.

— Med over 90 år i bransjen vet vi at alt starter i det små. Vi vet at ergonomisk design, høy pålitelighet og optimale omdreininger vil gjøre arbeidet ditt lettere. Uansett om du er en hageentusiast eller har skogen som din arbeidsplass, er vi alltid ved din side med kunnskap, inspirasjon og støtte. Slik får du mest mulig ut av din maskin fra STIHL. Og deg selv.

Oppdag vårt hagesortiment og finn nærmeste forhandler på STIHLGARDEN.NO