SNEGLER myter og fakta

Ekstra reportasje til deg som er medlem

H A G E S E L S K A P E T MEDLEMSFORDEL

Steinfrie druer

Gustav Redalen har i to år prøvd ut tre sorter steinfrie druer i sitt veksthus i Vikersund. Her forteller han om de erfaringene han har gjort.

TEKST OG FOTO GUSTAV REDALEN

– i veksthus

STOR AVLING ‘Vanessa’ modnet senere enn de andre sortene. Den hadde de største klasene og de største druene, men var ikke så søte som hos de to andre sortene i 2017. I den varme sommeren 2018 hevdet den seg derimot mye bedre og ga svært stor avling. PÅ STARTSTREKEN Drueplantene ved starten på sesongen 2017. Fra venstre ‘Korinka Russkaja’, ‘Einset’ og ‘Vanessa’.

I2014 plantet vi en vinstokk av henholdsvis ‘KorDenne sorten modner tidlig nok på friland hos inka Russkaja’ og ‘Einset’ i veksthuset. Året oss, men ved å plante den i veksthus håpet vi å få etter plantet vi sorten ‘Vanessa’. en svært tidlig start på druesesongen.

‘Korinka Russkaja’ er en herdig, russisk sort som ‘Einset’, også kalt ‘Einset Seedless’, regnes som en skal klare vintertemperaturer ned mot 25 minusav de mest herdige og steinfrie sortene. Den har røde, grader. Den har steinfrie, hvite, svært små druer med middels store druer med svært god smak. Den har søt, god smak og tidlig modning. Den har middels kraftig vekst, normalt store klaser og stor avling. kraftig vekst, middels store klaser og gir middels Den er litt utsatt for soppsykdommer og meldugg, stor avling. men er sterk mot gråskimmel. God holdbarhet. Hos

EKSPERT Gustav Redalen erprofessor emeritus i hageviten skap og tidligere fagsjef i Hageselskapet.

oss modner den i seneste laget på friland, men bør passe godt i veksthus.

‘Vanessa’ er en svært vinterherdig, steinfri sort, introdusert i Canada i 1984. Den har røde, middels store druer av god kvalitet. Den sies å ha en krydret, kompleks og søt smak. Veksten er moderat til kraftig. Den har store, godt fylte klaser og middels til stor avling. Sorten kan være utsatt for meldugg. Kan høstes over en lang periode og har god holdbarhet. Regnes i Canada som tidlig, men er nok for sen på friland hos oss.

Erfaringer 2017 ‘Korinka Russkaja’ og ‘Einset’ ga avling allerede året etter planting. Da var det viktig å fjerne flere klaser slik at plantene ikke skulle bære for mye. Feilen mange gjør er å la plantene bære for mye i starten, når de trenger å bruke ressursene på å bygge opp en kraftig plante.

‘Vanessa’ var litt tregere til å komme i bæring, men i 2017 tok den igjen det forsømte ved å gi større avling enn de to andre sortene.

Som gammel forsker har jeg kost meg med å gjøre registreringer på de tre vinstokkene. Fra midten av august registrerte jeg hver uke klasevekt, bærvekt og sukkerinnhold i druene. Det siste ble utført med et refraktometer som viser oppløst tørrstoff (mest sukker) i prosent, også kalt Brix.

‘Korinka Russkaja’ modnet svært tidlig og hadde svært søte og gode druer allerede 15. august, da registreringene startet. Den var da på topp, uken etterpå begynte noen av druene å sprekke. I disse sprekkene utviklet det seg etter en tid gråskimmel. De druene som fortsatt var hele, fikk etter hvert en gyllen farge, og ble enda søtere og bedre på smak. De klasene som fikk henge på lengst, fram til midten av september, hadde fortsatt svært gode druer, men noen var da ødelagt av sprekking og råtning. Det fine var at råten ikke spredde seg til de uskadde druene.

Klasene var middels store, men på grunn av at druene er så små, de veide ikke mer enn 0,6 gram, veide ikke klasene mer enn 67 gram. Saften fra druene hadde en Brix på 22,5, og sukkerinnholdet var det samme om det ble målt i midten av august eller i midten av september.

‘Einset’ hadde i 2017 problemer på grunn av dårlig pollinering. Klasene var glisne med få bær sammenlignet med tidligere år. Dette ga nok en tynningseffekt som bidro til ekstra høyt sukkerinnhold. Det første prøvetidspunktet var litt tidlig for denne sorten. Hver fjerde drue var da fortsatt grønn, bærvekten var 1,3 gram og gjennomsnittlig Brix lå på 18,8.

TOPP I AUGUST ‘Korinka Russkaja’ var med sine små, stein frie og søte druer den beste av sortene i midten av august.

SMAKTE BEST ‘Einset‘ var smaksmessig den beste sorten i under søkelsen. Den hadde i 2017 glisne klaser, men størrelsen på druene var bra. Den var på topp i siste del av august og første del av september.

22. august og 29. august var det en Brix på 21,7. Bærvekten var da 1,4 gram, klasevekten 76 gram, og det var fortsatt en og annen grønn drue. 5. september ble det målt en Brix på 23,7, og den økte ikke noe særlig mer. Dette måtte da anses som optimal modningstid. Bærvekten var da kommet opp i 1,6 gram, og klasevekten var 84 gram. Ved prøvesmaking viste det seg at en og annen drue inneholdt antydning til stein, men det var ikke særlig generende. Denne sorten var kvalitetsmessig den beste av sortene rundt månedsskiftet august–september og i første halvdel av september.

‘Vanessa’ var den seneste av sortene. På prøvetidspunktene i august hadde den en Brix på 16,3–16,5, og rundt 40 % av druene var fortsatt grønne. 5. september var det en Brix på 18,2, og den økte til 19,7 19. september. På de to siste prøvetidspunktene hadde ‘Vanessa’ en bærvekt på 1,8 gram og en klasevekt på 158 gram. Selv om sorten regnes som steinfri, inneholdt en god del av druene merkbare steiner, men de var ikke på langt nær så framtredende og generende som i druesorter som ikke regnes som steinfrie. Ut fra målingene konkluderes det med at optimal modningstid for denne sorten er fra midt i september og utover.

Erfaringer i 2018 I 2018 hadde vi en uvanlig varm og lang vekstsesong. Dette ga både større druer og tyngre drueklaser enn året før.

‘Korinka Russkaja’ oppnådde dette året en middelvekt på 0,9 gram, og klasevekten var på 124 gram. Dessuten fortsatte sukkerinnholdet å øke helt fram til 24. september. Det var da en Brix på hele 26,3. I alt ble det dette året høstet 24 klaser på denne vinstokken.

Også ‘Einset’ hadde i 2018 større druer. De veide 1,9 gram i slutten av august, 2,4 gram først i september og 2,7 gram i slutten av september. Klasevekten var på mellom 130 og 140 gram. I motsetning til året i forveien økte Brix-verdien helt fram til 24. september, men den økte mer i løpet av august enn den gjorde i løpet av september, da den gikk opp fra 21,9 til 23,0. I 2018 ble det høstet 12 klaser på denne vinstokken.

Den mest kravfulle sorten, ‘Vanessa’, satte stor pris på den lange og varme vekstsesongen. Druene veide i slutten av september hele 3,0 gram, og klasevekten var da på 229 gram. Brixverdien kom helt opp i 22,6, mot 19,7 året før. Dette kunne tydelig også merkes på smaken. Prøvetakingen ble avsluttet 24. september, men de gjenværende drueklasene fikk henge på fram til 26. oktober. De ble da satt i kjøleskap, der de holdt seg bra. Etter tre måneders oppbevaring hadde de begynt å skrumpe, men var ellers stort sett feilfrie med en søt og god smak. I 2018 ble det høstet 15 klaser på denne vinstokken n

sneglenytt Siste

Med våtere sommervær kommer sneglene fram, det gjelder alle snegler, også brunskogsneglen. TEKST MARIANNE UTENGEN

EKSPERT Erling Fløistad, kommunikasjonsrådgiver og gartner hos NIBIO.

Vi har snakket med Erling Fløistad fra NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, for å få de beste tipsene og siste nytt om brunskogsneglen.

Vått vær, flere snegler? – At vi nå får en fuktigere værtype betyr at sneglene viser seg fram, ikke at det er blitt flere, forklarer Erling Fløistad, som er gartner og kommunikasjonsrådgiver hos NIBIO. – Det er så mange brunskogsnegler som det er, altså like mange som ble klekket sist høst. De lever bare ett år, men er svært flinke til å gjemme seg når forholdene er ugunstige. Da blir de inaktive og kan være det veldig lenge, enten det betyr svært tørt sommervær eller at vinteren er ekstra kald. – Når forholdene blir bedre, kommer de fram fra dyp og mørke kroker, sier Fløistad.

Lever bare ett år Brunskogsneglen klekkes om høsten, overvintrer som liten, vokser opp og blir kjønnsmoden løpet av sommeren. Når høsten kommer legger den egg og så dør den.

– Vi får ofte henvendelser fra folk som bestrider at brunskogsneglen bare lever i ett år. De observerer individer i mange størrelser på våren og tenker at noen voksne individer må ha overvintret. Men det er bare slik at noen overvintrer dypt i kalde hulrom i bakken, andre for eksempel nær en grunnmur. Den i dypet «skjønner» senere at det er vår og kommer senere i gang. Når den endelig kommer opp har den andre allerede rukket å spise seg stor og feit, forklarer Fløistad.

Hva med egg? En brunskogsnegle kan legge 400 egg på én sesong, så å gå på eggjakt er smart. Ett egg mindre i år, er en snegle mindre neste år. – Eggene legges fra siste halvdel av august, til ut i oktober, flesteparten i september. De går stort sett til grunne om de forstyrres, i hvert fall om de utsettes for lys og uttørking. De er litt vanskelige å knekke i fuktig jord, derfor velger jeg å samle opp de jeg finner, og deretter knuse dem på et hardt underlag, eller la bøtta stå i garasjen til de tørker ut, sier Fløistad.