11 minute read
GARTNER med viltvoksende hage
Det er kjedelig og mange har hørt det før, men det er kveldsjakt som teller i kampen mot brunskogsneglen.
Advertisement
SMART Erling anbefaler bruk av spade fremfor saks til å dele sneglene. Det skåner ryggen og er mer effektivt.
WENCHE RØTTERUD
Her kan du lese mer om forskjellige sneglearter og bekjempelse av dem.
MANGE Brunskogsneglen legger inntil 400 melkehvite, trillrunde egg i året.
Midler eller ikke midler En nylig publisert forskningsrapport viser at produktet Nemaslug, et biologisk bekjempingsmiddel som inneholder levende nematoder, har liten eller ingen effekt mot brunskogsneglen. (Konnerudmetoden/ kannibalmetoden er ikke vitenskapelig utprøvet og var ikke en del av grunnlaget for rapporten. Red.) – Produktet Nemaslug ble opprinnelig utviklet for å bekjempe nettkjølsnegl (åkersnegl), men nå viser det seg at preparatet både virker dårlig mot brunskogsnegl og har uheldige skadevirkninger på stedegne snegler. Forskning viser nemlig at voksne brunskogsnegler lever usedvanlig godt med mange parasitter i seg og at Nemaslug kun har effekt mot
Erlings beste tips
– Den mest effektive måten, er å dele sne glene i to. Jeg gjør det med en spade, det går raskere enn saks. Sneglekadavrene lar jeg bare ligge, om morgen er de borte. Tar jeg kveldsrunden to ganger er det ofte at jeg finner nye snegler ved de jeg tok først. De er kannibaler, forklarer Fløistad. Som forsikrer at det ikke er farlig å la døde sne gler ligge, det vil ikke tyte ut egg. Døde snegler kan også legges i komposten om du heller vil det. – Det er indikasjoner som tyder på at fugl spiser restene av snegler. Og lærer de seg det, blir de med på jakten. Jeg har observert skjærer som ganske sikkert har forsynt seg. – Noe annet jeg anbefaler hageeiere, som er billig og som har mest langtids virkning, er at de skal bruke kunnskapen om sin hage til å finne skjulestedet til sne glene. Ofte dukker de opp på de samme stedene. Kanskje er det en samling potter, noen plantebiter eller en steinfylling der. Mørke steder der sneglene kan gjemmer seg om dagen. Fjerner du sneglenes skjule steder, så blir sneglene borte.
svært små snegler. Små snegler finner vi kun om våren på et tidspunkt da Nemaslug har dårlig effekt på grunn av lav temperatur. Samtidig har middelet kort holdbarhet og er vanskelig å få tak i når sneglene er små. Altså fungerer Nemaslug mot brunskogsnegl dessverre dårlig i praksis, sier Fløistad. – Foruten å klippe står vi da igjen med åtemidler som Ferramol og beslektede midler. Etter mitt skjønn kan disse godt brukes til å beskytte enkeltplanter i hagen, slik som dahlia, tagetes og salat – noen av sneglens favorittplanter. Men å bruke Ferramol i en hel hage blir fort dyrt. Etter mitt skjønn får man mer effekt av å klippe sneglene i to, finne gjemmestedene dens og i det hele tatt gjøre det utrivelig for den ved å rydde, klippe og luke. Kaffegrut liker den heller ikke, den kan strøs ut på jorda.
TERRITORIELL Boakjølsnelg er aggressiv, men den alene vil ikke redde hagen din fra brunskogsneglene.
1
Brunskogsnegl vs boakjølsnegl Boakjølsnegl har vært i landet i over hundre år og det er få som rapporterer om at boakjølsneglen spiser ferskt plantemateriale. Fløistad trekker det dit at han ikke vil kalle den en skadegjører. – Samtidig er det ikke trolig at boakjølsnegler alene vil redde hagen din fra brunskogsneglen. Men den vil kunne være med å påvirke bestanden av brunskogsnegl på sikt.
Ny snegle i landet Hageselskapet har i det senere fått melding om at en ny, invasiv snegleart, flekkbåndsneglen, er sett flere steder på Vestlandet. – Denne sneglen er stor, mye større enn vår hjemmehørende hagesnegl som også har hus, og den er mørkere i fargen. Huset på voksne individer kan bli hele 28–45 mm. Den kan minne om vinbergsnegl men er også mørkere enn denne. Finner du en snegl du mistenker er flekkbåndsnelg, tråkk på den. Sneglen er ikke en såkalt karanteneskadegjører så du trenger ikke melde inn funnet. Hvis du vil kan du registrere den på Artsdatabankens artskart. – Flekkbåndsneglen har en livssyklus på to år. Det vil si at den reproduserer halvparten så raskt som brunskogsneglen. Den kan nok gjøre skade og vi ønsker ikke at den skal etablere seg, men at den vil bli like ille som brunskogsneglen, det tror jeg ikke, sier Fløistad n
2 1 Åtemidler kan brukes for å beskytte favorittmaten til brunskogsneglen, slik som salat. 2 Det ser ut til at skjærer kan lære seg å spise brunskogsnegl. Å la kadavre ligge, kan derfor være lurt.
NY SNEGLEART Flekkbåndsnegl er en storvokst snegl med hus. Den minner om vinbergsnegl, men er mørkere.
Her kan du sjekke om det allerede er observert flekkbåndsnegl i din kommune.
REGISTRER NYE STEDER Funn av flekkbåndsnegl på nye områder meldes inn med foto, størrelse på sneglen og funnsted. planteklinikken@nibio.no
Stiller i klassen «forlatte hager»
Når du kommer inn i hagen til Andreas Løvold, er det som å oppdage en lysning i skogen. Det meste er viltvoksende, men arboristen har hatt en liten sag med i spillet. TEKST OG FOTO KARI KLØVSTAD
VI BESØKER • Andreas Løvold • Gartner i Botanisk hage, arborist med ansvar for pilehagen • Bor i tomannsbolig på Røa i Oslo med to voksne barn og to katter
STEMNINGSFULLT De gamle epletrærne får litt stell av arboristen. Fredløsen vokser villig og stråler i sola.
Denne henvendelsen gjelder ikke meg, var det første Andreas Løvold tenkte da han fikk høre at Norsk Hagetidend var på leting etter gartnere som ville vise fram privathagen sin.
Arboristen, som til daglig jobber i Botanisk hage i Oslo, har en stor kjærlighet for trær, men han er ikke typen som har striglede blomsterbed og hagemøbler av siste mote. Når du jobber ute hele dagen, er det godt å komme inn når arbeidstiden er over. Opprinnelig hadde han ikke tenkt å ha noen hage. Grunnholdningen var å ha en leilighet pluss et trau med planter på terrassen. – Men da vi kom hit for 17 år siden ble jeg sjarmert av det gamle eiketreet, barna løp rundt og sa de ville være her, så vi la inn bud, nesten mot min vilje.
Vill og vilter sjarm Fagmannen kjenner på at hagen burde vært finere, men har bestemt seg for at han ikke vil skamme seg, for hagen har også mange gode sider. Det er disse han gjerne vil dele med andre. – Jeg stiller i klassen for forlatte hager, mens jeg kan se bort til naboen der alt er velstelt og de pusler og ordner. Denne sommeren har jeg klippet plenen en og en halv gang, og det er litt lite, sier Løvold med et raskt smil, før han snirkler seg opp vindeltrappen med den store villvinen, for å hente kaffe.
OMGITT AV GRØNT Villvinen omslutter vindeltrappen, som fører opp til leiligheten til Anders Løvold og familien.
ORDEN En hylle med potter og litt annet utstyr, står inn mot husveggen. PAUSESTED En værbitt krakk har fått selskap av en hosta.
Katten Jekonias kommer jumpende ned den andre veien, myser mot sola og strekker seg så lang han er for å drikke av fuglebadet med den fine frosken.
Rikt dyreliv Eiendommen, med den tømrede tomannsboligen fra 1934, ligger rett ved Røa sentrum i Oslo. Den er omkranset av busker og trær og kan by på fire eplesorter. Disse beskjærer trepleieren, så han kan ta vare på den faglige stoltheten. – Noe av det mest fascinerende med å ha en slik hage er å kunne følge med på dyrelivet og artsmangfoldet. Det har vært både elg, rådyr, rev, grevling og pinnsvin her, pluss en masse fugler, insekter og andre småkryp, sier Løvold. – Ett av argumentene for ikke å klippe gresset så ofte, er å kunne se hvilke blomster som dukker opp. En vår åpenbarte det seg to underlige ruteliljer. Hagen er også full av bier, og de har hatt stor glede av et viltvoksende område fullt av bringebær. Nå lyser det rødt i rødt av bær, selv om de aldri blir stelt, bare høstet. Og etter at jeg begynte å spise skvallerkålen, har jeg fått en bedre relasjon til den, og se nå tar fredløsen over, sier gartneren, og nikker mot de solgule blomstene.
Ingen hvite plaststoler Selv om naturen uforstyrret får lov til å sette farge på terrassegulvet, er det ikke helt tilfeldig hva som har fått plass under åpen himmel. Et bord ble til en varm kveld ved hjelp av en bred, gammel planke av lerk. En selvbygget skiferpeis har fått plass i hjørnet, og en tykk grein fungerer som krakk under epletreet.
– Hva som helst kommer ikke hit, det blir ingen hvite plaststoler her, sier Løvold, og trives godt med det værbitte trekket på hagemøblene.
Tonn med stein Selv om det blir lagt ned en del innsats i hagen, blir det ikke brukt ei krone til innkjøp av planter eller møbler. – Er det noe du ønsker deg? – Det kunne vært fint med et lysthus innerst i hagen, og det kunne gjerne se ut som en gammeldags kiosk. – Kan du se for deg å ha en mer strøken hage? – Ja, men da måtte jeg hatt bedre tid og mindre jobb ute. Nå prioriterer jeg det ikke. – Hvordan skulle den ha sett ut? – Det skulle vært tonnestore natursteiner, trær og litt vann. Jeg kunne godt hatt bed også, jeg liker å luke når jeg først gjør det. Jobben har gjort meg effektiv, og jeg er vant til å spa og grave, sier karen som startet med sommerjobb på gravlund, før han utdannet seg til anleggsgartner og arborist.
Fagmannen tar et blikk over eiendommen der det hviler en stor ro. – Jeg er nok nostalgiker og litt reservert til det nye, og selv om jeg kan koble helt ut, må jeg tenke litt på naboene og gjøre en innsats, så de ikke blir lei seg, sier Andreas Løvold n
1 På terrassen har Anders Løvold bordplate av en bred, gammel planke av lerk, og gulvet er det vær og vind som har gitt fargen. Det gamle eiketreet kan skimtes i bakgrunnen. 2 Katten Jekonias strekker seg så lang han er for å drikke av fuglebadet.
Bare spør!
H A G E S E L S K A P E T MEDLEMSFORDEL
Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post
TORE FJELD
KONTAKT VÅRE EKSPERTER Alle medlemmer får personlig svar. Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et SNORRE UTENGEN Gartner med 20 års erfaring, bl.a. fra skjøtsel av park og hageanlegg, samt lang erfaring fra hagesenterbransjen. I tillegg til god plantekjennskap har han god innsikt i tekniske innretninger i hagen. Lærer ved Natur vgs. bedre svar. ANNE KILLINGBERGTRØ er gartner, driver foretaket Grønn idé og har blant annet erfaring fra hagesenter, dyrking i drivhus og innendørsbeplantning. MONA NORDLI Gartner med allsidig bakgrunn. Bred kompetanse innen (økologisk) dyrking av grønnsaker, frukt/bær med nøkkelområdene jord og -analyser, vekstskifte, valg av sorter og plantevern. Seniorkonsulent i Norsk Gartnerforbund.
SPØR OSS OM • Stauder, roser, busker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.
Spør våre spesialister!
Frukt
GUSTAV REDALEN Tidligere professor i hagevitenskap ved Sveriges lantbruksuniversitet, forsker og lærer ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Tidligere rådgiver, fruktdyrker og fagsjef i Hageselskapet. Roser Dam
REIN LAE SOLBERG stiftet Norsk Roseforening i 1982. Leder i 12 år. Æresmedlem. Visepresident i Verdensorganisasjonen for Roser i 8 år. Internasjonal rosedommer. Eget firma, RoseExperten i 8 år.
RONALD BRUINVIS har lang erfaring og stor kunnskap om dam, særlig som et økologisk system. Hans spesialområde er planlegging og anlegging av dam.
Syk laurbærhegg
Jeg har et oppstammet laurbærhegg-tre av sorten ‘Otto Luyken’ som har fått haglskuddsjuke. Er det noe håp om å bli kvitt dette? Er det noe annet å gjøre enn å plukke blad? Fins det for eksempel et middel jeg kan bruke? T.N.
MARIANNE E. UTENGEN
UTSATT Laurbærhegg (Prunus laurocerasus), særlig sorten ‘Otto Luyken’, er utsatt for haglskuddsjuke, men blom stringen oppveier for mye.
fageksperten svarer Laurbærhegg ‘Otto Luyken’ (Prunus laurocerasus), og for såvidt også flere andre Prunus-arter, er utsatt for hagl skuddsjuke, hull i bladene som skyldes en sopp.
Angrep varierer fra år til år, men noen sjenerende hull må du nok regne med. Det fins ingen midler å sprøyte med, det viktigste er forebyggende arbeid. Sørg for at planta trives og har det bra, vann når den er tørst (ikke på bladene) og sørg for at den får nok næring. Dekk gjerne også med en sekkestrie mot den skarpe og uttørkende sola på ettervinteren.
Soppsporene, som forårsaker hullene, er avhengig av fukt for å spire. Stillestående luft på en skyggefull plass med tett planting vil dermed gi kraftigere angrep. Fortsetter du å plukke syke blad vil du holde sykdomspresset nede, så godt det lar seg gjøre. ‘Otto Luyken’ er en fantastisk plante det er verdt å jobbe litt for.
