13 minute read
NEDBØR takler vi styrtregn?
Øsende pøsende regnvær – utfordring eller mulighet?
VÅTT Vi kan vente oss både tørke og styrtregn i årene som kommer. Men litt regn stopper ikke Elisabeth Solum i Rælingen fra å gå ut i hagen for å kjenne blomsterertenes duft.
Advertisement
Det ene året regner det hele sommeren, det neste kommer det knapt en dråpe. Er vi og hagene våre forberedt?
TEKST OG FOTO INGEBORG KRINGELAND HALD
Meteorologisk institutt forteller oss at det vil komme flere varme somre, det vil si, når sommeren ikke blir kald og våt. Det er altså dette vi kan forvente; noen år med kontinuerlig regn, andre med varme og tørke.
Og det er denne vekslingen som gjerne blir vanskelig for oss hageeiere. På Østlandet har de fleste somrene til nå vært tørre, i hvert fall tørrere enn på Vestlandet, der de fleste somrene i mange år har vært i overkant våte. Østlendingene er ikke vant med ukevis med regn som oversvømmer hagene, mens vestlendingene er ikke vant med å måtte tenke på å vanne. For her pleier regnet å ordne vanningen selv. Men det kan bli i meste laget.
Bruke eller fjerne Som hageeiere kan vi velge mellom å drenere bort overflødig vann eller å bruke det. Kan vi bruke regnvann, bekkevann, et fuktig sted i hagen, til noe?
Kan det være en dam med naturlig tilsig, kan vi åpne en bekk istedenfor å lukke, kan vi bruke regnet til å fylle opp et fat, kanskje noe så enkelt som et fuglebad, eller kan vi bruke fuktig jord for å få planter som liker vann til å trives?
Vinterfukt Økt fuktighet om vinteren kan være særlig problematisk. Selv vestlendinger spør nå etter overflater som vann kan trenge gjennom. Det betyr at i stedet for å legge tett belegningsstein, bruker en drenering og fugematerialer der vannet lett renner gjennom. –Vi får stadig flere henvendelser fra kunder som ønsker hjelp til å drenere bort vann fra plenen, forteller anleggsgartner Kåre Inge Hettervik i Vaglid AS. – I de fleste tilfellene må vi lage bedre dreneringssystemer under plenen. I tørre perioder er plenen ikke et problem, gresset kan kanskje se dødt ut, men det blir grønt så snart det begynner å regne igjen. På områder med belegningsstein er det viktig å bruke
underlag som lar vannet trenge gjennom. Vi får også noen henvendelser om hvordan en kan utnytte vannet, eller velge planter der røttene kan gjøre seg nytte av overflødig vann, sier han.
Også Leif Bjarte Krogstad i anleggsgartnerfirmaet Komplett utemiljø, som flere ganger har laget hager i England, siste gang på Chelsea Flower Show, merker at flere ønsker tiltak for å ta unna vann i hager. –Multiblokk i Sandnes er en pioner innen permeable (gjennomtrengbare) dekker. Når det gjelder fordrøyning av takvann er firmaet Bergknapp langt framme. De produserer blant annet sedummatter til formålet, sier han. – Med permeable dekker kan terrassen eller gårds plassen være helt plan, alt regnvannet renner ned i fugene mellom belegningssteinene og dreneres videre ned i grunnen. Er det ekstra viktig at vannet dreneres bort, bruker vi ofte singel i armering. Vi kan også benytte dreneringsrør i bunnen av bed for å transportere bort vann. I plen og søkk kan vi bruke små overvannsluker for å ta unna store vannmengder, sier Leif Bjarte Krogstad.
Tørre og våte områder Planter som liker å ha det tørt, solrikt og varmt kaller vi gjerne steinbedplanter eller middelhavsplanter. Lavendel er kanskje den mest kjente planten som liker tørke om sommeren og god drenering om vinteren. Får den slike forhold, kan den klare seg over den anbefalte herdighetssonen på H3.
Har en ikke naturlig tørre områder med god drenering, kan en bygge opp bed eller større områder med pukk og grus, gjerne i kombinasjon med opphøyde bed. Eventuelt kan en kombinere med å plante tørste planter som pil og bjørk.
Vi kan selvsagt lage våte områder i hagen også, og la vannet bli stående, men det er trolig litt mer komplisert enn å bygge drenerende underlag.
Drenerer bort regnvann I framtiden må vi finne balansen mellom tørt og vått, mellom å bruke regnvannet aktivt, og å hindre at det ødelegger.
Tor David og Marit Danielsen har nettopp innredet gårdsplassen utenfor sitt nye hus helt på grensen mellom Rogaland og Hordaland. De har brukt en kombinasjon av heller, kantstein, elvegrus og sedummatter, og midt på plassen har de i tillegg en dreneringskum. –Vi har først og fremst valgt elvegrus langs veggene fordi vi syns det er pent, smiler Tor David, –men det er ikke noen ulempe at det også har en drenerende effekt, vi er vant med at det regner mye her. –På denne gårdsplassen har vi ikke valgt permeabelt dekke, fordi den har en dreneringskum med avløp, forklarer Kåre Inge Hettervik, som har hatt ansvaret for gjennomføringen. –Likevel er det en stor fordel med å bruke elvegrus, spesielt inntil husveggene. Det er også valgt et stort område med grus i tilknytning til en fjellnabb som stikker opp i dagen, og mellom gårdsplassen og den asfalterte innkjørselen. Disse områdene vil bidra til å ta imot og holde på regnvann, hindre at vann samler seg eller at det blir oversvømmelse ved ekstremregn.
HINDRER ØDELEGGELSE I tillegg til å være dekorativ hjelper elvegrus lagt på veigrus til å svelge unna regnvann.
Tips!
PERMEABLE DEKKER • Med permeabel (gjennomtrengbar) belegning kan terrasse eller gårdsplass være helt plan. Alt regnvann renner ned i fugene mellom belegningssteinene og dreneres videre ned i grunnen. • For at vannet skal trekke ned i grunnen må settelaget og bærelaget under belegningssteinene bestå av småstein, uten finstoff. Årsaken er at vannet dreneres i hulrommene mellom småsteinene. Hvis det er finstoff i massen, altså sand, vil dette tette åpningene og stanse dreneringen. Under permeabelt dekke skal det brukes renvasket småstein. I fugene mellom steinene skal det benyttes småkornet masse uten fugesand.
Kilde: multiblokk.no
TÅLER EN STØYT Matter med sedum er gjentatt på flere flater, og lagt direkte i veigrus. Målet er å få en dekorativ bunndekker, som også bidrar til å ta unna regnvann.
I tilknytning til grusen er det lagt sedummatter, som både er flotte bunndekkere, og som kan bidra til å redusere overvannsproblem. –Disse sedummattene består av 6–8 ulike sedumarter, forteller Hettervi. –De kan legges direkte i veigrus, vi har ikke brukt duk her, det gjør vi bare når det er helt nødvendig for å skille jord og grus.
Våren 2018 ble det satt i gang et forsøk på NMBU med overvannshåndtering og sedummatter. Forsøket skal gå over fem år. SEDUMMATTER OG REGN • Når regnvann treffer et vanlig tak eller en annen tett flate, vil avrenningen starte umiddelbart etter at det begynner å regne. Er det vegetasjon på taket må vannet renne gjennom vegetasjonen og vekstmediet før det når avløpet. Arter fra bergknappfamilien (Sedum) er sukkulente stauder som har god evne til å holde på vann. Med andre ord vil vegetasjonen gjøre at det tar lengre tid før all nedbør er rent bort fra området. I tillegg vil det være et mindre volum som renner av.
Kilde: Bergknapp/Julie Trommald
2
3
1 Tor David Danielsen og Marit Birk Danielsen i sitt nye uterom. Gulvet er av oppdalskifer, kantet med stein og dansk elvegrus. Med et gulv som dette er det ekstra viktig at regnvann kan ledes bort, enten til naturlig drenering eller til avløp, eller begge deler, som her. 2 For at regnvannet skal dreneres bort fra hellene er det lagt områder med grus rundt og en sluk som er koblet til avløp. 3 Bambus er en plante som drikker mye vann.
MARIANNE E. UTENGEN
MARIANNE E. UTENGEN
1
JORUNN AMDAL
2
3
TØRSTE TRÆR OG BUSKER
• Selje, pil, vier (Salix) • Bjørk (Betula) • Poppel (Populus) • Buskmure (Dasiphora syn. Potentilla) • Spirea (Spiraea) • Kirsebær (Prunus) • Hjertetre (Cercidiphyllum japonicum) • Blærespirea (Physocarpus opulifolius) • Bambus (Fargesia murielae) • Svarthyll (Sambucus nigra) • Svartor (Alnus glutinosa) og gråor (Alnus incana) • Alm (Ulmus glabra)
1 Svarthyll har opprette greiner og gulhvite blomster i flate skjermer i juni–juli. Svarte, spiselige bær senhøstes. 2 Bambus (Fargesia murielae) er alltidgønn med overhengende greiner som danner en tett, elegant busk.
MARIANNE E. UTENGEN 4
MARIANNE E. UTENGEN 1 Lammeøre er en dekorativ, teppedannende, lettstelt staude med sølvaktige blad. 2 Nellik er tørketålende og solelskende. Flere arter og sorter i handelen. 3 Takløk. Lav, svært tørketålende og hardfør staude. 4 Blåsvingel er et tuevoksende prydgress. Tørketålende og solelskende.
STAUDER TIL TØRR JORD
• Nellik (Dianthus) • Blåsvingel (Festuca glauca) • Veronika (Veronica) • Bergrørkvein (Calamagrostis epigejos) • Timian (Thymus) • Bergknapp (Sedum) • Steppesalvie (Salvia nemorosa) • Fjærgras (Stipa pennata) • Snøsløyfe (Iberis sempervirens) • Hjertegras (Briza media) • Takløk (Sempervivum) • Lammeøre (Stachys byzantina) • Strandrug (Leymus arenarius)
MARIANNE E. UTENGEN
MARIANNE E. UTENGEN
RON BRUINVIS
1
2
3
1 Bronseblad liker skygge og fuktig jord. Herdig til sone H5–7, avhengig av art. Skyter sent om våren. 2 Nøkketunge liker godt fuktig jord og halvskygge. Sone H7. 3 Sverdiris er høyreist, herdig til sone H8 og elsker det våte. 4 Soleiehov (bekkeblom) liker sol–halvskygge og fuktig jord, gjerne nær dam. Sone H7.
4
les mer
LÆRINGSLABBEN: https://www. vartoslo.no/etter-styrtregn-ogflom-kan-resten-av-oslo-laerevannhandtering-av-sogn-hagekoloni/
MARIANNE E. UTENGEN
RON BRUINVIS
Kilde planteforslag: Bernt Lindø/Folkvord Planter AS. Han presiserer at det også er andre forhold som må være på plass, som for eksempel solforhold, for at en plante skal trives.
STAUDER TIL FUKTIG JORD
• Nøkketunge (Ligularia) • Sverdiris (Iris pseudacorus) • Bronseblad (Rodgersia) • Sølvbunke (Deschampsia cespitosa) • Strandkattehale (Lythrum salicaria) • Strutseving (Matteuccia) • Hakonegras (Hakonechloa) • Lyssiv (Juncus effusus) • Bekkeblom/soleihov (Caltha palustris) • Skogburkne (Athyrium filix-femina) • Starr (Carex) • Astilbe/arendspir (Astilbe) • Sibirmuregull (Waldsteinia) • Skogskjegg (Aruncus dioicus) • Hagerørkvein (Calamagrostis x acutiflora)
Ny hage rundt Tower Turistene skal lokkes tilbake til London når koronakrisen vel er over. Det vil myndighetene gjøre blant annet ved å anlegge en kjempestor, ny hage i vollgraven rundt Tower of London. Den skal stå ferdig 2022, da dronning Elisabeth II vil feire sitt platinajubileum, 70 år på tronen. Temaet for den nye hagen blir trolig samveldestatene, de 54 statene som har dronningen som statssjef, skriver The Times.
Bedre enn fryktet
JORUNN AMDAL TRINE ANDERSEN
Alle vil ha hvitløk At hvitløk er sunt, har mange fått med seg – og etterspørselen stiger over hele verden. Om det har med koronapandemien å gjøre eller ikke er uvisst, men i mars 2020 kjøpte tyskere 43 % mer hvitløk enn samme måned året før. I Frankrike steg salget med 23 % i samme periode. Den store etterspørselen, kombinert med mindre produksjon, vanskelig logistikk og begrensninger i verdenshandelen, har ført til at prisene har steget, skriver GartnerTidende.
Epler liker ikke trøtt jord
Humlene våre har det bedre enn fryktet. Selv de mest truede humleartene, som kløverhumle, slåttehumle og lundgjøkhumle, har tilsynelatende livskraftige forekomster i sine kjerneområder. – Det ser ut til at veikanter, anleggsområder og grustak til en viss grad kompenserer for det gamle, varierte og artsrike kulturlandskapet som levested for disse artene. Men her har lykken vært bedre enn forstanden, for disse områdene har i liten grad vært tilrettelagt for truede humlearter. Men skal vi få med oss disse artene inn i framtiden, må det en bevisst forvaltning til, sier seniorrådgiver hos Fylkesmannen i Oslo og Viken, Øystein Røsok, som er medforfatter i en artikkel i tidsskriftet Fauna.
Glupe humler
Er det lite pollen å finne, griper humlene selv inn og stimulerer plantene til å produsere mer. Forskere har funnet ut at når det er lite pollen å få tak i, begynner humlene å bite i bladene på planter som ennå ikke blomstrer. Plantene reagerer med å forsere blomstrin gen, faktisk kan enkelte planter blomstre 30 dager tidligere enn de ville gjort uten innblanding fra humlene. Hvert år går deler av epleavlingen i Norge tapt på grunn av trøtt jord, jordtrøtthet. Hvorfor jorda blir trøtt, vet forskerne ikke nok om. Det er derfor satt i gang et forskningsprosjekt der blant andre biologer og bønder vil studere mikrolivet i jorda for å se om det er mulig å få trøtt jord til å bli frisk og fruktbar igjen. Teamet ledes av professor Kamran ShalchianTabrizi, Universitetet i Oslo, og støttes
JORUNN AMDAL
GOD NYHET Veikanter, anleggsområder og grustak har virket som erstatning for tapte leveområder for mange humler.
med 1,8 millioner kroner av Grofondet. Fagbladet Science
TRØTT Jordtrøtthet fører til redusert epleavling. Nå forskes det på hva som kan gjøres for å hin dre dette.
Klimanøytrale grønnsaker
Å kunne produsere norske tomater og agurk i klimanøytrale veksthus er målet for forskningsprosjektet BioFresh. – Vi forsker på framtidens veksthus, et lukket system som tar vare på all energi og der ingenting går til spille, sier forsker ved NIBIO Særheim, Michel Verheul. Han legger til at et stabilt klima også gir mindre risiko for at plantesykdommer får utvikle seg. Det blir derfor ikke behov for kjemiske plantevernmidler. Landbruk.no
TORE FJELD
Storsatsing på vertikal dyrking
Firmaet Nordic Harvest i København setter nå i gang en stor satsing på innendørs dyrking. Produksjonen skal foregå i 14 etasjer i en 7000 m 2 stor hall i Copenhagens Markets. Det skal resultere i en årlig salgsavling på 1000 tonn. Investeringen vil ligge rundt 100 millioner danske kroner. Et vesentlig poeng er å redusere transport, dyrke grøder som nå blir importert og frigjøre landbruksarealer til blant annet å plante skog, skriver danske GartnerTidende.
Robot i jordbæråkeren
AURORA HANNISDAL
UV-LYS MOT SOPP Robot Thorvald Saga Robotics. Om ikke så lang tid kan roboter bli et fast innslag i jordbæråkeren. – Allerede neste år kan de første settes i arbeid, mener Pål From, professor i robotikk ved NMBU. Jordbærbonde Simen Myhrene og From har i mange år samarbeidet om landbruksroboten Thorvald. Så langt jobber Thorvald med å lyse UV-lys på jordbærplantene om natten for å drepe muggsopp på jordbær dyrket i tunnel. Landbruk.no
FRAMTIDA Jordbærbonde Simen Myhrene (t.h.) og professor Pål From har samarbeidet om å finne en løsning for å bekjempe meldugg. Løsningen er landbruksroboten Thorvald.
ALEKSANDER ANDERSEN
100 millioner til blomsterenger
Hvert år settes det i jordbruksavtalen av 100 mill. kr. til tiltak for å ta vare på naturmangfoldet. Disse pengene vil blant annet bli brukt til å etablere blomsterenger, ivareta kulturlandskap, stimulere til økt økologisk drift og begrense avrenning og risiko fra plantevernmidler.
J O R U N N A M D A L FISKARS
LYKKE Å dyrke og høste sine egne poteter gjør nordmenn lykkelige. Hage gjør oss lykkeligere
80 prosent av nordmenn som driver med hagearbeid, mener at hage gjør dem lykkeligere. I tillegg til å glede seg over hagen, mener over 80 prosent at hagearbeidet er med på å holde dem i form. Dette er noen av resultatene av en undersøkelse Fiskars har gjort om nordmenn og andre lands innbyggere holdning til hage og hagearbeid.
Dette liker nordmenn best • Å nyte hagen • Å høste av det en har sådd og plantet • Å plante • Så blomster • Dyrke sin egen mat • Å være ute og stelle i hagen
Dette liker nordmenn minst • Å rake • Å passe på plantene mot utøy og skadedyr • Luke • Trimme gress • Å grave • Å klippe plenen
