FARGERIKE BLAD prikker og striper

Fargerike blad – med prikker og striper

GJENKLANG En gulbroket bladlilje (Hosta) i vårbedet. I bakgrunnen skimtes halvveis (Anemone x lipsi ensis) Det er ikke bare plantenes blomster som fenger hagefolket. Mange er opptatt av et vakkert bladverk, både foredlere og vanlige dyrkere. Resultatet av foredlernes innsats er dekorative, ofte brokete blad i mange farger og med ulike mønstre. TEKST OG FOTO FLORA DRAVENG

Broketbladete planter forekommer i alle plantegrupper vi bruker til pryd. De er å finne blant hagens busker og trær, løkvekster, ett-årige, to-årige og blant staudene. Det fins også et stort antall potteplanter med dekorative, mønstrede og fargerike blad.

Mutasjoner som påvirker kloroplastenes* DNA kan gjøre plantens vev blekgrønne, gule eller hvite (egentlig fargeløse). Ofte er de bloketbladete plantene kimære, det vil si at de består av genetisk ulikt vev.

Aller vanligst er de såkalte periklin-kimærene (se faktarute). Bladkanten hos disse har ofte en avvikende farge som framhever bladformen på en effektiv måte. Noen ganger ser dette området, som har en avvikende farge, ut som om den er malt på med en veldig tynn pensel, noe som gir et elegant inntrykk.

For eksempel har kantkonvallsorten (Polygonatum odoratum) ‘Marginatum’ en slik tegning.

Røde nyanser Flere fargeemner gir røde, purpurfargete og brunrøde tegninger. Slike fins blant annet hos pyntekål (Brassica oleracea) ‘Northern Lights’. Iblant blandes det røde og det grønne på en slik måte at hele planten blir rødbrun eller rødlilla.

FORGLEMMEGEISØSTER (Brunnera macrophylla) ‘Jack Frost’.

Bladene kan være flerfarget med kompliserte mønster. Spragle (Coleus) har veldig dekorative tegninger i ulike farger. Årsaken til at de blir seende slik ut er forskjellig hos de ulike sortene. Den synlige fargen i de ulike delene i bladet bestemmes ut fra forholdet mellom grønt, gult, rødt og fargeløst/hvitt.

Ekstra tydelig blir dette hos de hvit/gul- og grønnbrokede hagepelargoniene som samtidig har en hesteskoformet markering på bladene. Dette mørke ringmønsteret består egentlig av et rødt pigment, men mot bladets grønne deler ser ringen rødbrun ut. Ringens egen røde farge kommer fram bare på de stedene hvor den grønne fargen ikke fins. Et godt eksempel på disse tricolour-pelargoniene er sorten ‘Contrast’.

Streker og striper Hos planter med avlange blad blir mønsteret vanligvis streker eller striper. Silkekinagras (Miscanthus sinensis) ‘Zebrinus’ er ett av få prydgress der strekene går på tvers. Som regel er strekene langsgående, men plasseringen varierer.

Noen typiske eksempler er Acorus calamus ‘Variegatus’ og båndgresset Phalaris arundinacea ‘Picta’. Pyntemaisen Zea Japonica-Gruppen ‘Japonica Variegata’ har hvitstripete og rødstripete blad Prikker og nettmønster Sølvskimrende prikker eller flekker på bladene kommer av små luftfylte hulrom innenfor det ytterste cellelaget. Prikkene kan være mer eller mindre runde, som hos ulike arter og sorter av lungeurt (Pulmonaria). Blant sortene av flekktvetann (Lamium maculatum) fins det mange med mer eller mindre sølvgrå blad. Blant potteplantene finner vi eksempler som alpefiol (Cyklamen) og ulike begoniaer, for eksempel rexbegonia, men det fins mange andre. Forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla) ‘Jack Frost’ har sølvaktige blad med grønne nerver og kanter.

Mosaikk Bladene hos visse foredlede sorter har et dekorativt nettmønster som kalles nervebåndsmosaikk. Mønsteret kommer på grunn av et harmløst virus. Det er særlig utbredt blant pelargonier, for eksempel hengepelargonien ‘Laced Pink Mini Cascade’. Viruset er svakt og ganske vanskelig å overføre til andre sorter, men det kan la seg gjøre ved poding.

Virus kan også gi et uregelmessig mosaikkmønster. Abutilon pictum ‘Thompsonii’ er et godt eksempel med sine gul/grønne prikkete blad. Uregelmessige mønstre kan også ha genetiske årsaker, som hos keiservindelen (Ipomoea nil) ‘Heart Throb’.

1 Kantkonvall (Polygonatum odoratum) ‘Marginatum’. 2 Spragle (Coleus). 3 Strandrør Phalaris arundinacea ‘Picta’ 4 Silkekinagress (Miscanthus sinensis) ‘Zebrinus’ 5 Pyntekål (Brassiga oleracea) ‘Northern Lights’ 6 Acorus calamus ‘Variegatus ‘

1

2

PRIKKER Å bruke broketbladete planter Liver opp Flekklungeurt Bruk av broketbladete planter krever en viss omhu. Ønsker man å skape et inntrykk av visuell bevegelse blomstrer tidlig, Men er man heldig, kan resultatet bli desto mer i hagen er broketbladete planter særlig anvendelige. har vakre, prikkete blad og er en skikkelig humleraffinert. En del sorter gir et subtilt og elegant inntrykk, mens andre kan bli vel dominerende. Ofte er De utgjør en nyttig kontrast til hagens gjennomgående grønne planter og kan live opp et monotont eller magnet. de brokete plantene finest i kombinasjon med helt mørkt parti. grønne planter. Bruker du dem forsiktig, skaper de Visse sorter skal helst plasseres i små grupper eller en avveksling blant alt det grønne, uten å gi et urolig som solitær-planter, mens andre fungerer bedre i større inntrykk. grupper, for eksempel som bunndekkere. Noen må Den kraftigste effekten får du om du planter bro betraktes på nært hold, andre gjør seg best når de kete planter i lyse nyanser mot en jevn og mørk står litt lenger unna. bakgrunn. Til og med gult gir en effektiv kontrastOfte er det en god idé å velge ett fargetema for hele virkning. Mørke blad eller blad med mørke kanter samplantingen. For eksempel kan en hvit eller gul er mest effektfulle mot en lys bakgrunn. fargetone på de broketbladete plantene fungere som Tegningene framhever plantenes form, på godt en fellesnevner, selv om bladformen og voksemåten og vondt. Til og med bladformen blir understreket, er forskjellig. Noen nøye utvalgte blomster i liknende spesielt dersom bladkantene har en avvikende farge. nyanser kan virkelig være prikken over i-en n Aller lettest er det å bruke bloketbladete planter med ganske enkle mønstre, særlig slike som følger bladenes form. Visse typer mønster, spesielt uregelmessige prikker eller flekker, får konturene av bladene til å forsvinne Visste du at: i et virvar av mønster. På avstand forsvinner detaljene og plantene kan framstå som nesten ensfargete. V De aller fleste broketbladete planter er kulturformer som bare kan overleve med hjelp fra menneskene. 1 2 1 Keiservindel (Ipomoea nil) ‘Heart Throb’. 2 Vortemelken Euphorbia marginata, en viltvoksende, broketbladet plante som brukes som ettårig sommerblomst hos oss. Dette er sorten ‘Summer Icicle’. V Å være broketbladet kan være en ulempe for ville planter i konkur ransen med andre vekster, fordi innholdet av klorofyll er mindre. Men i noen tilfeller er det en fordel; vortemelken Euphorbia marginata sine hvitbrokede høyblad lokker til seg polline rende insekter også ute i naturen.

FAKTA OM BROKET- BLADETE PLANTER

Mange broketbladete planter er såkalte kimærer og består av vev med ulik farge. Hos den aller vanligste typen (periklin-kimærene) ligger de lyse og grønne områdene i lag over hverandre, nesten som en eller flere «hansker på én hånd» (hand in glove).

Plasseringen av de forskjellig fargete vevene i forhold til hverandre avgjør hvordan bladet vil se ut. Om for eksempel et indre, normalt grønt sjikt omgis av et defekt, fargeløst ytre sjikt, er det synlige resultatet ofte et grønt blad med hvite kanter. Det fins mange eksempler på dette blant annet hos ulike typer bladliljer (Hosta) og pelargonier.

Det blir kanskje lettere å se det for seg om en kan forestille seg en grønn hånd med en gjennomsiktig, hvit og litt for stor hanske. Over den største delen av bladet lyser det grønne indre vevet (grønn hånd) gjennom det ytre cellelaget (hvit hanske). Ytterst i bladkanten fins det ikke noe indre sjikt, noe som gir den hvite borden.

Et grønt vevsjikt som ligger øverst, dekker vanligvis et fargeløst sjikt innenfor og gjør at bladet blir oppfattet som helt grønt. Det fins likevel en del unntak; dersom det ytterste grønne sjiktet er svært tynt, kan et hvitt/lyst indre sjikt skimtes gjennom.

LYSER OPP Flekktvetann (Lamium maculatum) har ofte blad som ser helt sølvaktige ut.

HAGEPELARGONIA (Pelargonium x hortorum) ‘Contrast’ BOTANISK ORDLISTE Disse ordene forekommer ofte i navnene til broketbladete planter. Av og til står de i kombinasjon med hverandre, men kan også brukes om andre plantedeler enn blad.

albus -a, -um argentatus -a, -um argenteus -a, -um auratus -a, -um bicolor chloraceus -a, -um discolor fasciatus -a, -um

flavus -a, -um glaucus -a, -um grammicus -a, -um

guttatus -a, -um limbatus -a, -um lineatus -a, -um luteus -a, -um maculatus-a, -um marginatus-a, -um marmoratus-a, -um multicolor nebulosus-a, -um ocellatus -a, -um pictus -a, -um punctatus -a, -um purpureus -a, -um quadricolor reticulatus -a, -um ruber -a, -um rubiginosus -a, -um striatus -a, -um sulphureus -a, -um tessellatus -a, -um

tigrinus -a, -um tricolor univittatus -a, -um variegatus -a, -um varius -a, -um versicolor -a, -um viridis, -is, -e vittatus -a, -um zebrinus -a, -um zonatus -a, -um hvit sølv sølvfarget gyllen tofarget gulgrønn med en annen farge med brede, tverrbånd i en avvikende farge gul blågrønn med bokstavliknende tegninger flekket, prikket kantet stripet gul, gullgul flekket kantet marmorert flerfarget mørkfarget, mørk grå med et lite øye malt flekket, ser gjennomhullet ut purpurrød firefarget nettliknende rød rødbrun furet svovelgul med mosaikkmønster, firkantrutet flekker, “tigret” trefarget med en strek broket, ujevnt farget omskiftende, broket, prikket broket, med flere ulike farger grønn stripet sebrastripet med brede bånd

Groblad – plenplage og gammel medisin

SHUTTERSTOCK/ BY NEXUS 7

PSST! groblad inneholder desinfiserende stoffer.

Kjært barn har mange navn: Groblad, groblekke, sårblad og plåsterblad, er bare noen av navnene som brukes om denne veldig vanlige planten.

TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

Flest kjenner groblad som en ganske uanselig, men litt irriterende plante. Den trives der jorda er hardpakket, langs veier og stier der vi ferdes, på gårdsplasser og ofte i plen. Særlig finner vi den i tråkkområder. De lave rosettene ligger flatt mot bakken og dukker lett under gressklipperen. Tar en ikke affære, vil bestanden bli større år for år.

Bladene er karakteristisk eggformet, med 5–9 nerver i buer som følger bladformen. Rotstokken er flerårig, men planten er såkalt stedbunden, det vil si at den ikke sprer seg av seg selv, men utelukkende ved hjelp av frø. Til gjengjeld er det mange av dem; gjennomsnittlig 21 500 frø per plante.

Groblad blomstrer med opptil 20 cm høye, sylindriske, ugreinete aks fra juni–september. Frøskallet inneholder limstoffer som gjør frøene klebrige når det er vått. Dette er en en effektiv måte å spre seg på; modne frø klistrer seg til skosåler og fraktes dermed til en ny plass n

TEPPE Groblad som får spre seg fritt i plen, vil etter kort tid danne tette bestander. TØFF Groblad vokser der svært få andre planter trives.

BEKJEMPING • Hele rotstokken lukes med løvetannjern, gjerne når jorda er litt fuktig. • Luking av småplanter om høsten er effektivt forebyggende arbeid. • Plenrens er en effektiv, kjemisk metode, men Hageselskapet anbefaler å unngå dette.

Nytte

VSom navnet tilsier har groblad vært kjent som sårmiddel, noe som i det senere er vitenskapelig bekreftet; groblad inneholder desinfiserende stoffer. V Unge blad kan nyttes i salater, eldre blad kan kokes og brukes som spinat. V OBS: Ammende og gravide bør unngå groblad.

FUN FACT Pollen av groblad er kjent fra Vest-Norge fra ca. 11 000 – 10 500 f.Kr. (Lid & Lid 2005).

Stem på ditt favoritt-ugress!

H A G E S E L S K A P E T MEDLEMS FORDEL

Fiende, venn – eller nødvendig onde. Stem på din kandidat og vær med i trekningen av månedens ugressplakat. Send inn din stemme før 22. september på hageselskapet.no/hva-er-din-ugressfiende/ ps: Du får også kjøpt plakaten i museumsbutikken til Naturhistorisk museum.

ILL. KNUT QUELPRUD. FRA KORSMOS UGRASPLANSJER/NIBIO

UNIKE Korsmos ugrasplansjer er en serie med 90 vakre litografier (64 x 84 cm) fra 1930–tallet. Trykkplatene som lå i Tyskland ble ødelagt under krigen, men plansjene som nå er for salg, ble funnet på en låve, hvor de hadde ligget lagret lenge.

Lys opp

LYSBALLER I tillegg til faste lys bruker Hanne og Rune Holsted effektbelysning for å skape stemning.