BELYSNING lys opp høsthagen

høsthagen

Med riktig belysning kan en mørk og skummel høsthage bli riktig koselig. Men det er viktig å ikke overdrive. TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

Det er i hovedsak to gode grunner for å bruke lys i hagen og andre private uteområder: Trygghet og trivsel.

Du trenger lys på trappa for å se hvor du skal gå, og nok lys til å få satt nøkkelen i døra.

Men det betyr ikke at du trenger å flombelyse hele nabolaget. – Det viktigste med utebelysning er at den ikke skal være så veldig intens. Dagens led-lys er sterke og kan fort gi ubehagelig blending, sier Kristin Bredal, sjefsdesigner og daglig leder i Zenisk, et uavhengig designkontor med lys som spesialfelt.

Integrerte lyskilder Lysdesigneren anbefaler at du i størst mulig grad unngår lys rett på, men heller velger for eksempel integrerte downlights som lyser ned på inngangspartiet. Det beste er om du klarer å skjule lyskilden. – Det fins mange gode løsninger for å hindre blending, for eksempel at lyset sakte blir sterkere, tipser Bredal, som anbefaler å bruke god tid på å planlegge belysning i hagen.

Still deg selv spørsmål som: Hva trenger du lys til, og hvor sterkt skal det være? Er det mulig å dempe lyset? Og hvordan ser det ut for naboen? – Jeg har ikke sans for sterke spotter som lyser opp på trær, noe som er blitt vanlig de siste årene. Når løvet er borte lyser det opp på noen svarte greiner, det har ingen praktisk betydning og er etter min mening sløsing med energi, mener hun. – En enkel, liten lyslenke i treet vil være langt mer effektfullt og bruke mindre strøm, du kan også kjøpe solcelledrevne varianter.

GJØR DET SELV Tidligere har faste utelys vært noe du trenger elektriker for å få montert, In-Lite-systemet kan du montere selv. Belysning krever strøm Bredal advarer også mot å tro at led-lys bruker så lite strøm at det ikke er så farlig. Hennes erfaring er at vi kompenserer med flere lyskilder og dermed bruker vi like mye strøm. LYSMESTER Kristin Bredal har lys– I Norge er vi setting som spesialitet. bortskjemt med billig strøm. Men tar du med hele verden, utgjør belysning et enormt strømforbruk. Vi har derfor et ansvar for å tenke bærekraft når vi bruker belysning, og vi trenger som regel mindre lys enn vi tror, mener Bredal.

Hun er også kritisk til å la utelyset stå på døgnet rundt. – Av hensyn til insekter, fugler og dyr bør vi slå av lyset i hagen når vi går og legger oss. Naboen ønsker sikkert ikke lys inn på soverommet hele natta heller, legger hun til.

Magiske lysinstallasjoner Bruker du lys på riktig måte, kan det være helt magisk, mener lysdesigneren.

En enkel lampe som gløder, glitrer eller funkler uten at lyset er for sterkt, kan gjøre kveldsturen i nabolaget til en hyggelig opplevelse. Sterke, blinkende lyslenker i alle mulige farger er som regel bare irriterende. – Det er mange som er veldig flinke med belysning i hagen, og hvis du trenger inspirasjon, oppfordrer jeg til å se på Pinterest. Det er utrolig mye fint å finne der, sier Bredal n

HOLLYWOOD PÅ HØYENHALL I denne skråningen var det tidligere krattskog og ugress, men Hanne og Rune Holsted har klart å skape et fantastisk uteområde med fem terrasser og to hagestuer. Om kvelden setter de på lys som gir en koselig stemning.

FRA MØRK SKRÅNING TIL LYSENDE UTEROM

Hanne og Rune Holsted har en av Oslos mest spektakulære hager, som de bruker året rundt. Belysningen synes på lang avstand, uten å plage naboene.

For noen år siden hadde ikke familien Holsted hage i det hele tatt. Men nå har de fått flere priser og mye omtale for den spesielle hagen i skråningen på Høyenhall i Oslo. Det er ikke til å tro at det for få år tilbake bare var kratt og ugress her. – Vi har lys i alle trapper så det skal være trygt å gå, men det viktigste med utebelysningen er å skape stemning. Det er koselig å sitte inne og se ut på den opplyste hagen, sier Hanne Holsted, som jevnlig deler bilder på Instagram. Hennes konto @holstedhanne har over 20 000 følgere.

Da de anla hagen for noen år siden, la de inn faste lys i form av pullerter og spotter blant annet i trapper, ved inngangspartiet og ellers der det trengs for å kunne gå trygt også etter mørkets frembrudd. Det er dessuten lys i svømmebassenget, som er midtpunktet i hageanlegget.

GASSFLAMME En gassdrevet utepeis gir illusjonen av bål.

Hanne og Rune har en vinterisolert hagestue som de bruker året rundt, og det er helt nødvendig med lys for å kunne komme opp og ned dit om kveldene. – Vi har skumringsbrytere på alle lysene, og lyslenkene er seriekoblet, forteller Hanne.

I tillegg har de en del stemningsskapende lamper og lykter som de bruker når de er i hagen.

GLØD UTEN BLENDING Glødende lamper og lyslenker gir lys uten å blende.

LYKTER Batteridrevne lys i lyktene. I bedet bak er det satt inn noen spotter som lyser opp buskene.

SETT FRA LUFTA Hagen på Høyenhall ligger skjermet til, og det er ingen naboer som blir sjenert av belysningen.

INNFELT LYS Ved å legge noen lyspunkter ned i belegningssteinen trenger du kanskje ikke en sterk utelampe for å se veien til døra.

IN-LITE/ASAK MILJØSTEIN

FLOTT UTSIKT Fra terrassen på Høyenhall kan man se hele Oslo.

HAGEBELYSNINGEN DU FIKSER SELV

Det beste er naturligvis å planlegge utebelysning før du begynner å grave i jorda. Men det fins også løsninger for deg som vil montere utelys uten å bruke elektriker. Det er helt lovlig og enkelt.

In-lite-systemet fra Asak Miljøstein er hagebelysning du kan montere selv, så lenge du har en utendørs stikkontakt. Rett og slett «plug and play». – In-lite er et gjør det selv – utebelysningskonsept som er svært enkelt og montere, forteller Ellen H. Schumann, markedssjef i Asak Miljøstein AS.

I serien fins for eksempel bakkespotter som du kan sette rett i bakken eller felle inn i terrassegulv eller belegningsstein. Det finnes også vegglamper og frittstående lamper.

Vil du ha en enda enklere løsning fins det også mange ulike typer solcelledrevne lamper og lykter på markedet. Disse gir ikke noe sterkt flomlys, men akkurat nok til at det blir mer hyggelig å se ut i hagen på kveldstid – eller for naboene å se inn.

Hageselskapet representerer 136 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 19 regioner, 260 aktive hagelag og administrasjon i Oslo. Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Bedre livskvalitet med grønne opplevelser.

Snakk gjerne med oss på Hageselskapet Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Hageselskapet er på youtube.com/ hageselskapet

JORUNN AMDAL

Åpnet for hageglede

Søndag 28. juni sto i hagens tegn. Da inviterte hageeiere over hele landet til 1000 åpne hager, Hageselskapets eget storarrangement. TEKST JORUNN AMDAL

At været var litt blandet, kan man trygt si. Harde tordenbyger på Østlandet, mildere og litt færre byger vestpå. Men hagegleden og entusiasmen lar seg ikke dempe av litt – faktisk – velkomment regn. Av hagene som deltok i Akershus, fikk Hagetidend besøke to, Marcos hage med tropiske innslag i Fetsund, og Monas store og romantiske hage mellom Kløfta og Frogner.

Marko og Espen åpner hagen sin hver gang det er 1000 åpne hager. Og folk kommer for å se og få inspirasjon. De har mange faste gjester, ikke minst setter medlemmene av hagelaget pris på invitasjonen. Og det de får se, er en hage som skiller seg ut fra mange andre. Den er stappfull, ikke minst av ulike tropiske planter som for eksempel banan, fiken og engletrompeter. Men en stor og innholdsrik kjøkkenhage vitner om en allsidig hageinteresse.

JORUNN AMDAL

Hos Mona rår romantikken. Høye, lyseblå riddersporer, rosa pioner og revebjeller i lekre pastellfarger. For ikke å glemme et hvitmalt lysthus. Men også fine hostasamplantinger og en liten kjøkken- og bærhage.

PRIVAT

@stigshage

I Vestfossen hos Stig og Tor Arne var det fullt kjør hele dagen på tross av en blanding av regnskyll og oppholdsvær. – Et sted mellom 120 og 140 var innom og vi fikk mange gode tilbakemeldinger, sier Stig.

Til Mariell i Stavanger kom det vel 30 personer, akkurat passe, mener Mariell. – Da fikk jeg tid til å prate med alle og svare på spørsmålene de hadde. Mariell var med på 1000 åpne hager for tredje gang. Første gang kom det rundt 50 personer, andre gang hele 140. – Da var det vanskelig å gi svar på det folk lurte på.

@hagen_paa_hagane

I Suldal i Rogaland åpnet Solfrid sin hage i Suldalsosen. Vel 20 personer kom innom, av disse var det flere som var på gjennomreise og som stoppet når de så plakaten ved porten, eller de hadde søkt opp åpne hager langs veien. – Hagelaget hadde kafé og de ble noen hyggelige timer med god hageprat, forteller Solfrid.

PRIVAT Hos Caroline, eller Caroheartgarden som mange på Instagram kjenner henne som, var det et jevnt sig hele tiden. Mange ville se hennes etter hvert godt kjente cottagegarden som hun har skapt rundt gården i Hovsherad, sør i Rogaland.

@caroheartgarden FYLLER DERE ÅR? Har hagelaget deres jubileum i år? Gi oss beskjed, så får dere en liten gratulasjonshilsen i Hagetidend!

Vi gratulerer!

Tverlandet hagelag 40!

PRIVAT

@hageninr11

Medlemsmøte

NAVN Linda Moe

BOSTED Oslo

DERFOR ER JEG MEDLEM I HAGESELSKAPET For å kunne lese Norsk Hagetidend. MIN HAGE Balkong og parsellhage på Årvoll gård.

ÅRETS HAGEPROSJEKT Grønnsaker; gresskar, rosenkål, ulike beter, salat osv. Og blomster; zinnia, løvemunn, dahlia, solsikker m.m. i parsellhagen.

MARIA BERG HESTAD er en miljøengasjert sivilingeniør, blogger og lidenskapelig grønnsaksdyrker. På 300 m 2 byhage holder hun familien på fem med grønnsaker mesteparten av året.

HVITLØK - året rundt

Hvitløk har vært en selvfølgelig del av dyrkingen min alle de sju årene jeg har holdt på. Fordi den er så god og allsidig - og fordi den kan høstes av i en eller annen form hele året.

HØSTEKLAR Når bladverket gulner er det på tide å få hvitløken opp. Jeg renser den forsiktig og klipper av røttene, men pass på så ytterskallet er intakt. Stilken tørker med løken. I vår familie har vi ikke kjøpt hvitløk i butikken alle disse årene. Vi greier å dyrke all hvitløken vi har behov for i egen hage.

Hvitløk settes om høsten. Det sies at det beste tidspunktet for setting er tre uker før frost/tele, (den som hadde hatt en krystallkule). For noen er det allerede i september, mens andre kan sette den hele vinteren. Hos meg synes jeg det er passe å sette den i månedsskiftet oktober/november. Men noen ganger har jeg måttet ta fram spettet for å hakke hull i den frosne overflaten.

Vinterkulde er bra for utviklingen av fedd hos hvitløken. Vintrene er ustabile her på Vestlandet, men jeg opplever at hvitløken er en hardhaus som tåler kulde godt. Noe av det mest kritiske er om den blir stående i vasstrukken jord, da kan den råtne. God drenering er derfor viktig.

Hvilke sorter skal vi velge? Det har kommet større utvalg av sorter de siste årene. Og nå er det på tide å kjøpe settehvitløk. Vær tidlig ute, forhandlerne går tomme hvert år, særlig for de økologiske.

Vi setter ikke hvitløk fra butikken. Den kan være bærer av virus og er den er en fransk, lite hardfør

TIDLIG AVLING Jeg setter småløkene i en egen pallekarm og begynner å høste annenhver tidlig på sesongen. Smaker mildt hvitløk og kan brukes som purreløk.

sort, er det ikke sikkert at den vil overleve vinteren. I handelen er det flest soft-neck sorter. De har en myk hals som gjør at de kan flettes til fine fletter. De har store fedd i ytterste ring rundt halsen og mindre fedd i midten, og er vanligvis litt tidligere enn hard-neck. I den seinere tid har jeg fått øynene opp for de gamle hard-neck-sortene. De er litt senere, litt mer hardføre, og danner færre, og vanligvis større fedd som sitter i en enkel ring rundt den harde

1 Hvitløken får et lag kompost før setting. De jeg dyrker til vinterlagring får større innbyrdes avstand og får stå i fred hele sesongen. 2 Gressklipp rundt beina på vårparten sørger for å bevare fuktighet og næring i topplaget av jorda, lett tilgjengelig for hvitløkens grunne røtter. 3 Løkene tas vanligvis opp i begynnelsen av august.

TØFF Noen er bare født for sent ute, og jeg må ofte sette hvitløken etter at både frost og snø har meldt sin ankomst. Bra jeg har pillet feddene på forhånd, har med varm kaffe, og at hvitløken tåler å komme i kald jord.

stilken. Det synes jeg er verdifullt, så jeg slipper å pille så mye skall. Men det er gøy å dyrke mange ulike sorter.

Egne setteløker Har du dyrket hvitløk selv i år, kan du fint bruke egne hvitløk til setteløk. Jeg pleier å la de største og fineste hvitløkene, de jeg vil bruke til setteløk neste år, stå igjen i jorda litt lenger enn de jeg skal lagre gjennom vinteren. Dette for at de skal vokse seg ekstra store. Jeg opplever at det er størrelsen på feddene som er mest avgjørende for om løken blir stor. Stort fedd – stor løk. Når vi velger egne setteløk passer vi på å velge de fineste, beste og friskeste eksemplarene, så bevarer vi sorten frisk og kan i prinsippet aldri trenge å kjøpe verken hvitløk eller settehvitløk igjen.

Næring i overflaten Hvitløk er næringskrevende og vil ha mye gjødsel. Men hvitløken har grunne røtter, så næringen og vannet må finnes nær overflaten for at den skal ha

1

2

LEKKER En russisk hard-neck variant med dypt rødt skall. Hard-necks danner toppløk (til venstre), såkalt bulbiller, som kan settes og bli nye hvitløk innen få år.

glede av den. Derfor spanderer jeg et 5–10 cm tykt lag god kompost på jorda før jeg setter hvitløken. Komposten beskytter også bedre mot kulde gjennom vinteren enn bare jord, den mater livet i jorda og gir næring. Så snart gressklipp blir tilgjengelig på våren, legger jeg dette mellom radene. Det både gjødsler og holder på vannet i overflaten. Hvitløk er en av de som er minst utsatt for snegleangrep om du er plaget med det der du bruker gressklipp. Settetips Jeg pleier å pille feddene fra hverandre dagen før jeg skal sette dem. Da kan jeg sitte ved stuebordet og sortere store fedd fra små, mens jeg nyter noe godt i glasset. Det er fint å slippe dette når man står og skal sette hvitløken med neglesprett en iskald høstdag.

De store feddene setter jeg med god innbyrdes avstand, 10–15 cm og 20–30 cm mellom radene. Disse skal få vokse seg riktig store og bli til vinterlagret og til setteløk neste år. De små feddene setter jeg for seg, tett i tett i en pallekarm for eksempel. Disse blir til hvitløk vi skal høste ferske gjennom sesongen. I april klipper vi litt av bladene fra hver plante, i mai, juni og juli høster vi fersk hvitløk ved å ta annenhver, slik at det blir mer plass til de som står igjen.

Har du ikke en ekstra plass til de små feddene, kan du sette feddene dobbelt så tett og annenhver liten/ stor, så «tynner du» annenhver gjennom sesongen. Slik får du utnyttet plassen bedre.

Lagres tørt og varmt Jeg høster hvitløken i månedsskiftet juli/august. Når 2/3-deler av gresset er gulnet, tar jeg dem opp. Pass på at ytterskallet ikke sprekker opp, det går ut over holdbarheten. Jeg pleier å rense hvitløken lett for det mest jordete ytterskallet og klippe av røttene, før løken henges til tørk i to-tre uker, dvs. helt til stilken er inntørket. Da kan den oppbevares varmt og tørt på kjøkkenet hele vinteren n

OPPBEVARING Soft-necks kan flettes og kanskje henges på veggen? Hard-necks kan ikke det. Etter tørking kan stilken klippes noe ned og oppbevares i en luftig kurv på kjøkkenet.

TIPS: Er du interessert i gamle sorter, kan du bli med i «Kvann» (Norwegian Seed savers), og bytte til deg gamle hard-neck kulturarvsorter som f.eks ‘Alexandra’ og ‘Estisk rød’.

LANG REKKE Hvitløk til tørk i epletreet.

HVOR MYE SETTELØK TRENGER DU?

Hvor mye hvitløk en familie trenger, varierer, naturlig nok. Et bra utgangspunkt er å se på hvor mye hvitløk du spiser på en uke og gange opp. Vi spiser kanskje to hvitløker i snitt per uke. Det blir rundt 100 løker på ett år. Antar vi at en hvitløk har i snitt 8 store fedd, som altså blir til 8 løker, trenger vi 13–14 løker for å møte årsbehovet, ekskl. svinn. Men vi trenger også setteløker til neste år, og må regne det inn det første året. Selv ville jeg kjøpt minst 20 løker for å ha det litt romslig, og for å kunne høste fersk hvitløk fra april.

Du får plass til rundt 30 fedd per kvadratmeter. Det betyr at til 20 løker trenger du et areal på rundt 5-6 m 2 .

MANGFOLD Jeg liker å dyrke mange ulike varianter. Her er de to ytterste soft-necks og de fem i midten hard-necks.

Noen hvitløkssorter

Soft-neck ‘Vallelado’, ‘Morador’, ‘Thermidrome’, ‘Messidrome’, ‘Germidor’, ‘Messidor’, ‘Casablanca’, ‘Cledor’

Hard-neck ‘Dukat’, ‘Unikat’, ‘Alexandra’, ‘Estisk rød’, ‘Sibirsk rød’

SUMMENDE HAGER Følg oss på facebook-siden Summende hager, i Hagetidend, på hagelselskapet.no og på ulike aktiviteter i hagelagene.

Finn insektvennlige Hagens planter på blomstermeny.no summendehager.no vakreste hjelpere

Alle ønsker en hage full av fargerike sommerfugler. Og ikke bare fordi de er vakre, de er også nyttige pollinatorere der de flagrer fra blomst til blomst og suger nektar.

FRA EGG TIL SOMMERFUGL • Sommerfuglene gjennomgår en fullstendig forvandling. Det vil si at de de har fire stadier: Egg, larve, puppe og voksen. • Eggene er små, 0,5 til 1,0 mm. Eggene legges på bestemte vertsplanter. • Når larven kommer ut av egget, begynner den å spise og vokse. Når den vokser blir huden trang, den må derfor skifte hud, ofte fire ganger. • Når larven har skiftet hud for siste gang, endrer den form til en puppe*.

Hvor lenge det tar varierer. Noen arter er larver bare et par uker, mens andre larver lever i opptil sju år. • Etter en tid revner puppen og en voksen sommerfugl dukker fram.

KOSER SEG En tistelsommerfugl og en admiral har slått seg til på nektarrike purpursolhatter. Her har de også selskap av bier og en humle.

Vil du ha besøk av sommerfuglene, må du ha noe å tilby. Sommerfugler, eller rettere sagt dagsommerfugler, liker seg best i solfylte hager med et rikt utvalg av blomster gjennom hele sesongen. De foretrekker blomster som er rike på nektar og der nektaren er lett å komme til. Ville planter og planter som ikke er så foredlet, er best. Plant gjerne plantene i grupper. Det forsterker duften og gjør dem lettere å finne for sommerfuglene.

Liker lilla Sommerfugler ser ut til å ha en forkjærlighet for blå, rosa og lillafargete blomster, selv om de også besøker planter med blomster i andre farger. I de områdene av landet der sommerfuglbusken (Buddleia davidii) trives, vil denne virke som en magnet på sommerfuglene. Storhjortetrøst (Eupatorium purpureum), purpursolhatt, anisisop (Agastache foeniculum) og mange andre krydderurter, kjempeverbena (Verbena bonariensis) kattemynte (Nepeta) og salvier er gode sommerfuglplanter, men også løvetann og tistler tilbyr god nektar.

Vertsplanter for larvene For å få fram neste generasjon dagsommerfugler er det helt nødvendig at det fins vertsplanter for sommerfuglens larver. Brennesle (stornesle) er vertsplante for blant andre admiral, dagpåfugløye, neslesommerfugl og hvit c. Tistel er vertsplante for tistelsommerfuglens larver, mens kålsommerfuglene legger eggene sine på planter i korsblomstfamilien n

BLOMSTERKULE Ønsker du at selve fakkelholderen skal være et vakkert innslag i hagen også uten fakkellyset, er denne holderen, kalt Blomklot, et godt valg. Eldgarden.se MODERNE PLUKKET UT Fakkelholderne fra Moose har et moderne uttrykk. Denne heter Lanterne og fås i syrefast stål eller CorTen, som får en lekker rustfarge. Kan brukes med eller uten en klar glasskolbe. Alle produkter fra Moose er designet og produsert i Egersund. Moosedesign.no

FINGERHOLDER Ofte er det fint å heve lyset fra fakkelen opp fra bakken. I denne enkle holderen i rustfarget metall, spres lyset mellom holderens fingre på en effektfull måte. Eldgarden.se

BÆRBAR En original fakkelholder, formet som en flettet lykt i rustet metall. Holderen kan settes på bakken, på et bord eller henges opp. Eldgarden.se

LYSFEST Velkommen til lysfest i drivhuset! Alle gjester vil garantert føle seg utvalgt skulle de få en invitasjon til denne opplyste festen. Lys, staker og fakkelholdere fra affari.nu

SOLID Er du ute etter en stabil fakkelholder, er denne varianten i pulverlakkert smijern et godt alternativ. Spydet måler 80 cm. Holderen kan stå ute i hagen hele året uten å bli ødelagt. Den er produsert i Bergen fengsels mekaniske verksted. Fengselsprodukt.no

DAG RANDEN

PRESENTASJON Fakkelboksene blir lettere å plassere og de er også finere å se på når de settes i en holder. Denne har fått navnet Menuett og er laget av svartlakkert stål. Jula.no

TUNG Trenger du en fakkelholder som ikke blir tatt av vinden, er denne solide varianten i støpejern et alternativ. Lar du den ligge ute i hagen, vil den etter hvert bli rustfarget. Wildlifegarden.se

RUND Denne fakkelholderen har fått navnet Fire Ball, logisk nok. Den fås i syrefast stål eller CorTen, som blir rustfarget. Kan brukes med eller uten en dertil egnet glasskolbe. Moosedesign.no

NATURLIG Så enkelt, så vakkert. En glassklar lykt med et lite telys, hengt opp i en mosekledd grein, stukket ned i en trådkurv. Affari.nu

Hva kan vi gjøre med økende nedbør?

VSørge for god drenering både i plen, bed og på steder med fast dekke. V Benytte planter som liker å ha det fuktig, og gi ekstra god drenering til planter som liker tørke. V Utnytte den økende naturlige fuktigheten.