ALVEHAGEN et eventyr

1

INVITERER INN Kristbjørg Rasmussen i Haugesund har laget en hage på gårdsplassen mellom huset og låven. Alt vokser i store plantekasser og bakken er dekket med enten heller eller grus.

2 1 Kjempeverbena (Verbena bonariensis). 2 Oktoberbergknapp (Hylotelephium spectabile) og storkenebb (Geranium).

1 2

3

4

Mine 3 beste hagetips V Aldri gi opp. V Gled deg over å skape noe. V Vær glad for kontakten med moder jord.

6

1 Eventyrhagen på Elvegård er døpt Alvegård. 2 Akeleie (Aquilegia vulgaris) 3 Værhane (Crocosmia) 4 Blå valmuesøster (Meconopsis betonicifolia) 5 Hagen ved huldrefjøset er full av små stilleben. 6 Høye plankegjerder dekket av klematis, hindrer innsyn.

5 Sjøsand Innerst mot fjøset ligger det store løeheller på bakken. Nærmest skogen har hun lagt sand som hun kjøpte fra et firma som egentlig leverer sandstrender. Sjøsanden viste seg å være et godt valg, for nå lyser den hvite bakken opp innunder de høye trærne.

Hele gårdsplassen ble gruset og kraftige plantekasser bygget på stedet. De er fylt med god jord og nå vokser det sommerblomster, roser, stauder, busker og små trær der. En del av tømmeret er blitt til en stor sittegruppe rundt en grillplass. Noe har endt som kledning på huldrefjøset. Krokete greiner som Kristbjørg møysommelig har skrapt barken av er brukt som utsmykking og dekor.

Kamp mot skadegjørere Rådyr og snegler er de to største utfordringene i hagen. Nå satser hageeieren på at moskusendene skal gjøre snegleproblemet litt mindre. Rådyrene har vært minst like utfordrende, men nå øyner hun håp her også. – Jeg har prøvd det meste. Det siste var et stoff som blandes i vann og sprayes på blomstene. Jeg tok en runde på krokusen tidlig på våren, men glemte å ta en ny runde et par uker senere – og plutselig var alt vekk. Det siste jeg har lest om er et stoff som er blitt brukt langs veier der en ønsker å stoppe hjorte- og rådyrtråkk. Nå venter jeg spent på å få prøve det ut, sier hun.

Flytter planter Mange av plantene i de store kassene har flyttet over fra den gamle hagen, mye er handlet inn nytt.

MEDITASJON Skjellsand og kulestein i skogsdelen av hagen. – Dette er en meditasjonsring, forklarer Kristbjørg.

Kristbjørgs favoritter V Riddersporer ( Delphinium ). Jeg burde gitt opp. Sneglene spiser de første spirene, så i fjor spadde jeg opp alle sammen og hadde dem inne i fjøset til langt utpå våren. V Storkenebb ( Geranium ). Jeg får mer og mer sansen for disse staudene. Det fins så mange fine sorter. De vokser fort og sneglene lar dem stå i fred. Mer storkenebb kommer garantert inn i hagen de neste årene. V Bambus. Den er vintergrønn, ingen skadedyrproblemer, roten holder seg i én klump og den vokser fort. Jeg har valgt sorter som blir ca. tre meter høye. Bambus er suverene mot både vind og naboer. V Engelske roser. Jeg kjøper stadig engelske roser, men så fryser de ihjel eller bukker under fordi de ikke får det stellet de trenger, eller rådyra spiser dem opp. Men jeg må ha dem likevel.

– Plantene hos meg flytter ganske ofte på seg. For plutselig oppdager jeg at lillafargen var feil, eller at blomstringen kom på en litt annen tid enn jeg hadde tenkt. Jeg mente for eksempel at det var en god idé å ha rododendron i kassene rundt grillplassen, men nå ser jeg at de nok blir for store og må flyttes. Det er mange utfordringer med å ha en stor eiendom. At det kommer en vinter er alltid en trøst, sier hun og ler. – Og når våren kommer er alt glemt, og det er like herlig å begynne ute igjen. Hadde noen sagt til meg da jeg overtok stedet for 35 år siden at jeg fortsatt ikke var ferdig med hagen i dag, hadde jeg nok protestert. Men sånn er det, en hage blir en aldri ferdig med n

1 Værbitte tremøbler, rust og stein skaper en rustikk stil. 2 Grov plank fra egen skog blir til kraftige benker og bord rundt grillplassen.

VINDUTSATT Huset har nydelige utsikt, men er utsatt for vind fra mange kanter.

Mange steder er vindskjerming noe av det første vi må ta tak i for at hageeierne skal kunne nyte hagen sin.

Å skjerme mot vind

Denne kunden kontaktet oss for å få hjelp med en hage der uteplassene var svært vindutsatte. Det var så ille at hagemøbler seilte av gårde og blomsterkasser veltet. Huset er gammelt og ærverdig, men er plassert slik på tomten at det kun var frokostplassen som fikk le. Når frokosten var unnagjort og solen vandret videre, hadde familien ingen steder å sette seg.

I tillegg til å få en uteplass i le for vind, ønsket de råd om hvordan de kunne etablere en kjøkkenhage under slike forhold. Mot vestavind Å satse på uteplassen bak huset, østsiden, var det første vi bestemte oss for. Vestsiden av huset har den flotteste utsikten og de beste solforholdene, men er bratt. Å få til vindskjerming som kunne lune, uten å ta utsikt, ville være nærmest umulig.

Uteplassen på østsiden ville få naturlig skjerming for vestavinden fra huset, mens landskapet og et uthus skjermet ganske bra for vind fra sør. Men den var svært utsatt for nordavind, som det ofte er.

ÅPEN Uteplassen trenger god skjerming, særlig mot nordavind, for å bli koselig å bruke.

H A G E S E L S K A P E T MEDLEMS FORDEL

ANETTE KARLSEN og YVONNE BREEN er hagedesignere, TOVE PATTERSON er landskapsarkitekt og gartner. Sammen driver de Frodig hagedesign som inngår i Hageselskapets medlemstilbud innen hageplanlegging. De holder til i Bergen, men planlegger hager over hele landet.

Tre hovedprinsipper ble lagt til grunn for utformingen i denne vindutsatte hagen

• Uteplassen og kjøkkenhagen ble plassert i nærheten av huset, men utenfor husets slagskygge. • Alle møbler og konstruksjoner skulle være plassbygde og solide. Ingen løse elementer. • Lag på lag. Flere lag med skjerming, både hekker og trekonstruksjoner.

I flere lag Mot nord var det allerede en ligusterhekk. Den hadde god høyde og med litt ekstra stell ville den bli god og tett.

Men innkjørselen lagde en stor åpning i hekken. Her ble det foreslått en solid, høy og ganske tett grind. I det daglige ville den stå åpen, men når den ble lukket ville den fungere som en vindskjerm.

Det neste laget av skjerming mot sitteplassen ble en lang vegg i tre, med bod, et utekjøkken, og en pergola med spilevegg og klatrevekster. På bodveggen festes en utslagbar levegg som vil skjerme mot vest når man vinkler den 90 grader. Mot nordøst fortsatte pergolaen med en halvvegg, og det var plass til å plante enda en hekk. Dette blir en hekk av rødbladet og grønnbladet hassel.

Kjøkkenhagen Kjøkkenhagen ble plassert nord for huset, i le for nordavinden bak ligusterhekken. For å skjerme ytterligere ble det tegnet inn en opphøyd plantekasse rundt de lave bedene. Blir dette opphøyde partiet konstruert i stein/mur, vil det virke som et varmemagasin for solvarme. Det viktig på vindfulle steder, da vinden er med på å senke temperaturen.

I den opphøyde muren ble det mot nord plantet humle, mye humle, som vil klatre opp et solid klatrestativ. Utover sesongen vil denne veggen av humle gi mye le for den andre beplantningen. Mot vest var dette partiet av hagen svært åpent. Her ble det plantet doble hekker. Den første hekken er laurbærhegg ‘Etna’, som på Vestlandet kan bli mellom 2 og 3 meter høy. Den vokser fort, blir omfangsrik og tett, og vil gi god skjerming. To meter innenfor denne ble det plantet en hekk av amerikanske blåbær. Den vil være med på å skjerme, men også gi stor avling av blåbær. Andre bærbusker som kunne fungert som hekk er solbær, rips eller svartsurbær (Aronia). Når alle lagene i grønnsakhagen er på plass, vil de gi vindskjerming også for sitteplassen n

Vi setter pris på medlemmene våre!

H A G E S E L S K A P E T MEDLEMSFORDEL

Verdi 369

VINN MARIAS BOK

Maria Berg Hestad, kjent blant annet for sin dyrkespalte i Hagetidend, kommer med bok nå i september: Dyrk enkelt. Her er det mye kunnskap å hente, både for erfarne grønnsakdyrkere og for de som har sådd sine aller første frø.

For å være med i trekningen av Maria Berg Hestad bok, sender du en e-post merket «Dyrk enkelt» til hagetidend@hageselskapet.no innen 25. september. LES HAGETIDEND PÅ SKJERM Står du i hagesenteret og leter etter en plante du festet deg ved i Hagetidend, men har glemt navnet? Husk at skjermversjonen finnes på smarttelefonen din, og dermed har du trolig huskelappen i en lomme eller veske nær deg.

Du leser Hagetidend på skjerm på: hageselskapet.no/minside Du logger deg inn med mobilnummeret ditt. Spør oss om du opplever problemer.

Ekstra til medlemmer – bare i nettutgaven av Hagetidend!

Dypdykk i druesukker

Er du klar for et faglig dypdykk? Vår tidligere fagsjef, professor emeritus, Gustav Redalen, har gjort registreringer i drivhuset på sine tre ulike vinstokker med steinfrie druer.

HERDIG ‘Korinka Russkaja’ er en russisk sort som skal klare 25 minusgrader. Som gammel forsker har han kost seg med å registrere klasevekt, bærvekt og sukkerinnhold i druene.

Druesortene ‘Korinka Russkaja’, ‘Einset’ og ‘Korinka Russkaja’ ble satt under lupen, eller mer korrekt; refrak tometeret. Dette instrumentet er kanskje kjent for noen som driver med ølbrygging?

Litt kunnskaps-nerding på druer, steinfrie sådan, leser du i nettutgaven av Hagetidend.

TRENGER SOL ‘Vanessa’ setter stor pris på en lang og varm vekstsesong.

Les hele saken på hageselskapet.no/min side

Aktiviteter til nytte og glede i september

Tips!

LEGG LØK Det er tid for løklegging. Kjøp inn og legg straks, kvaliteten forringes raskt i stuetemperatur. Løk legges 3–4 ganger så dypt som den er høy. Forbedre gjerne jorda i bunnen av plantehullet med beinmel når du legger. les mer

Vil du lese alt om legge løk, sjekk her: https://www.hageselskapet.no/legg-hostlok/

SPATAKET

TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN JUVELFARGE Gelé av rognebær får en lekker farge, men la bæra få en tur i fryseren ROGNEBÆRHØST Rognebær saftet og kokt til gelé, er deilig tilbehør til høstens vilt. Eller til osten, om du foretrekker litt bittert tilbehør. Tipset om å høste rognebær etter et frostbitt for at bæra skal få mer sødme er lurt, men ofte har da fuglene rukket å forsyne seg grådig. Vårt tips er å høste straks bærene er modne, for så la dem få en tur i fryseren. Det gjør samme nytten for sødmen og gir deg større avling.

SHUTTERSTOCK VED VEGGEN Planter som skal overvintre i potter, liker å stå lunt inntil en vegg.

LUNT VED VEGGEN Selv planter som er så herdige at de kan overvintre ute i potter uten å dekkes til, vil sette pris på en lun plass om vinteren. Sett dem inntil en vegg eller en grunnmur, der det ofte avgis litt varme. Unngå områder med takras og skjerm gjerne plantene mot

MARIANNE UTENGEN

før du går i gang. Da blir smaken søtere.

skarp vårsol. KLIPP POTETGRESSET Slå eller klipp potetgresset et par uker før potetene skal opp av jorda. Dette reduserer faren for angrep av tørråte. I tillegg blir skallet på potetene litt tykkere. Det betyr at de tåler håndtering bedre og er dermed mindre utsatt for skader.

OPP MED LØKEN

MARIANNE UTENGEN

Luking – nok en gang!

Ofte føles det som om ugresset er det siste som gir seg om høsten og det første som dukker opp om våren. Men er du flittig om høsten, blir det mindre ugress til våren. Så ta en god økt nå mot slutten av sesongen og kast deg med fynd og klem over frøugress og seigt rotugress.

HØSTELYKKE Steller du godt med løkavlingen, kan den vare langt utover vinteren.

Rød og gul kepaløk er straks klare for opptak. Optimalt høstetidspunkt er når ca. halvparten av bladene har lagt seg og røttene sitter løst i jorda. Venter vi for lenge med å høste vil røttene feste seg igjen og veksten fortsette, men kvaliteten og holdbarheten blir dårligere. Høst forsiktig og unngå skader. Åpne sår er inngangsporter og løken kan lett angripes av skadesoppen gråskimmel, et velkjent problem når vi dyrker løk.

Høst på en tørr dag og la løkene ligge til tørk 10–14 dager etter opptak. Er langtidsvarselet godt kan de tørke på bakken. Små avlinger kan bindes sammen i bunter og henges under tak. Der kan de gjerne henge en god stund utover høsten, men blir det en veldig våt høst, eller kulda kommer, må de inn.

Klipp av løkgresset og bøss av mesteparten av jorda. De inntørkede røttene kan børstes bort, men de ytre, tørre løkskallene lar du sitte på. De beskytter mot fordamping under videre lagring. Optimal lagringstemperatur er 8–10 grader. Kald løk er mer utsatt for støtskader. Relativt små mengder, som ikke skal lagres hele vinteren, kan likevel lagres lenge i kjøleskap. Løk holder seg minst til nyttår ved 4 grader. INN I KJELLEREN Pelargonium, fuksia, agapant, engletrompet og andre frostømtålige planter bør tas inn nå, før det blir for kaldt. Tette, buskete planter bør tynnes litt for å redusere risikoen for soppangrep. Klipp bort alle tynne greiner og tilbake lange greiner, så tar plantene samtidig mindre plass. Står plantene i fullt flor, ta dem inn til mellomlagring i stua der du kan nyte blomsterprakten, eller klipp av blomstene til vasene. I varmen vil jorda tørke litt opp, det er en fordel når de seinere skal plasseres kjølig. Men følg med så ikke angrep av skadedyr også blomstrer opp i varmen.

MARIANNE UTENGEN

TUNG JOBB Det kan være et slit å få tunge potter, fulle av våt jord, inn i kjeller og bod. En god sekke tralle gjør jobben litt lettere.

MARIANNE UTENGEN

TA SJANSEN Ikke alle planter lar seg like villig formere. Men bare prøv – du har uansett ingenting å tape (Pst! Blodbegeret slo ikke røtter. Overvintres bedre som den er, men den kan klippes godt tilbake og plantes i mindre potte). ETTÅRIGE BLIR FLERÅRIGE

Høsten er den beste tiden for å dele, flytte og lage flere eksemplarer av en staude du liker godt. Nå har vi gjerne bedre tid enn om våren, det er lett å se hvor det mangler planter i bedet og det er enda tid igjen til at nyplantingene rekker å etablere seg.

For at en staude skal la seg dele å bli bør planten være omfangsrik og ha mange vekstpunkter. Ofte kan de ha vokst utover i en ring og blitt glisne i midten, da er det også fra plantens ståsted tid for deling. Merk at stauder som vokser opp fra rosett kan være vanskelige å dele. Er det blitt mange rosetter, er det som regel greit å dele noen fra. Mange av plantene vi dyrker som ettårige er egentlig flerårige. Tar vi stiklinger av dem om høsten, kan de bli store og fine planter neste sommer. Høst flere topper, fjern de nederste bladene og stikk dem i god jord. Ikke stikk for tett, bladene bør ikke berøre hverandre. Trekk en plastpose over pottene og sett dem varmt, men ikke i direkte sol. Når de har rotet seg og plantene begynner å skyte ny vekst, fjerner du gradvis plastposen. Når veksten er i gang skal plantene settes kjølig. Det beste er en plass med litt lys, men en mørk kjeller går som regel også bra, bare temperaturen er lav nok. Gi mini

LAG FLERE STAUDER

malt med vann utover høsten og vinteren. Grav opp hele stauden og del den i to med en skarp spade. De går også an å bare spa av en del der planten står. Forbedre jorda i det nye plantehullet med kompost – all jord kan gjøres bedre! Vann i plantehullet. Plant med samme dybde som før. Fyll tilbake jord og trykk den til, det skal være god jordkontakt.

G J E N B R U K

1 Stauder som kryper utover bakken danner ofte røtter på stengelen der den er i kontakt med jord. Klaseskumblomst (Tiarella) er en av de enkleste staudene å formere. Kipp av stengelen, grav forsiktig opp planten, og vips,

1 du har et nytt eksemplar. 2 Bladlilje (Hosta) danner med tiden store, sammenvevde rotklumper. Når planta har blitt stor, grav opp hele rotklumpen og del den i to med spaden. Noen blad vil falle av, men det gjør ikke noe.

2

En frostvakt kan forlenge sesongen i veksthuset

FORLENGE SESONGEN Med frostvakt kan drivhussesongen forlenges og flere tomater rekke å bli modne.

TEMPERATURREGULERING I DRIVHUSET På dagen, når septembersola skinner på drivhuset, kan det bli veldig varmt der inne, selv om lufta ute er kjølig. Har du fremdeles planter i drivhuset er det derfor viktig å fortsette og lufte. Men pass på å stenge luker og dør før natten. Særlig viktig å huske dersom det er en klar kveld, da kan nattetemperaturen plutselig gå under null.

Ofte er tomatplantene på sitt fineste nå. Å sette inn en liten ovn, en såkalt frostvakt, kan utvide sesongen slik at du kan fortsette å høste tomater langt utover høsten.

Står drivhuset tomt kan du bruke solvarme dager til å ta knekken på skadedyr. Steng alle luker og la sola steike på tak og vegger, uten lufting.

HØST OG SYLT RØDBETER

Når vi dyrker rødbeter må ikke alle opp av jorda samti dig. Skal de brukes ferske, høst de største først, de små tåler å stå et par uker til. Høstede beter kan lagres lenge og tåler lav temperatur, 3 grader er passe.

Dersom du skal sylte rødbetene, kan det være lurt å ta opp et par-tre kilo av gangen, nok til en full syltekjele. Bruk et greip til å spa dem opp, skånsomt, så ikke røttene blir skadd. Børst av mesteparten av jorda og vri av bladene.

KLAR FOR GRYTA Nyhøstede rødbeter kan syltes med det samme, eller de kan lagres til du får bedre tid.

HVORDAN SYLTE RØDBETER Syltede rødbeter er klassisk tilbehør til Syltelake en mengde retter fra spekesild til pytt • 6½ dl eddik, 7 % i panne, og hører også hjemme i en • 5 dl vann egen skål på julebordet. Da er det litt • 3 dl sukker stas å servere hjemmelagede rødbeter • 2 ts karve akkurat slik farmor laget dem… Slik gjør du Ingredienser Kok rødbeter med skall til de er møre, • 1 kg rødbeter ca. 1 time. Avkjøl litt, og klem dem ut av skallet (bruk gummihansker). Kok opp ingredienser til laken og avkjøl. Skjær rødbeter i biter, skiver eller strimler og legg dem på rene, tørre glass. Tilsett krydder. Prøv deg fram med andre krydder, for eksempel chili, laurbærblad, kanel eller nellik. Du kan også erstatte ca. 1/3 av eddiken med balsamico for å få en mer spennende smak. Hell over laken og sett på lokk. La stå og trekke smak i ca. 2 uker.

MARIANNE UTENGEN

MATPRAT.NO

HØST EGNE FRØ

TYNN I DAMMEN

eller svarte i fargen. Mange ganger sitter de inne i en kapsel. Høstede frø må være knusktørre ved innlagring og bør overflatetørkes inne før de pakkes bort. Lagres tørt, mørkt og kjølig i luftig emballasje. Ikke bruk plast. Et kaffefilter eller selvlagde frøposer brettet av papir er mye bedre. Eller du kan kjøpe Hageselskapets frøposer i nettbutikken vår. (20 poser koster 80 kr pluss frakt, 64 FRYS NED URTER Høst urter og frys ned bladene. Da får du deilig krydder hele vinteren. Skyll, kutt og tørk, så kan du hente fram litt sommerlige smaker når du trenger det. Etter en lang sommer er mange av plantene i dammen blitt vel store. Ideelt sett bør plantene ikke dekke mer enn 50 prosent av dammen. Tynn ut de største plantene og fjern ugress og visnende plantedeler. For å hindre at innbyggerne i dammen blir med i komposten, bør du la avfallet ligge ved damkanten et døgn før du fjerner det. Da får de som bor i dammen god tid til å rusle

HØSTEKLART Når Nå er det tid for å høste frø. Når en vet hvordan, er frøene virker det ikke vanskelig, men siden alle frø ser forskjellige tørre, er svarte ut, kan det noen ganger være vanskelig å finne dem. eller brune, er de Øvelse gjør mester! Frø er modne når de er brunlige klare til høsting. hjem igjen.

kr for medlemmer). Vil du lære mer om frøhøsting, les her.

GROR OVER Dekker plantene i dammen mer enn halve flaten, er det på tide å tynne.

ENKEL GRØNNGJØDSEL Har du dyrket belgvekster som sukkererter eller bønner kan du bruke planterestene til grønngjødsling. Kutt dem i biter og krafs dem ned i jorda. Belgvekster er rike på nitrogen og ved å grave dem ned i jorda tilfører du næring på en enkel og naturlig

måte.

TIL EGGERØRA Klipper du ned gressløken og fryser den, har du frisk gressløk hele vinteren. NYTTIG Belgvekster er rike på nitrogen og kan krafses ned i jorda som grønngjødsel.