Geografi
FELLESFAG
VG1/VG2
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-86841-3
9. utgave, 1. opplag 2025
Geografi dekker læreplanen for Kunnskapsløftet LK (fagfornyelsen) i faget geografi for vg1/vg2, studieforberedende program.
Illustratør: Finn Woldsund
Omslagsdesign: Sissel Holt Boniface, Cappelen Damm AS Omslagsfoto: noaa / Unsplash
Forlagsredaktør: Marianne Ihlen
Bilderedaktør: Marianne Ihlen
Design, sats og grafikk: Sissel Holt Boniface, Cappelen Damm AS Satt med Whyte (Dinamo Typefaces)
Repro: Narayana Press, Danmark, 2025
Trykk og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia, 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
Kapitler og kompetansemål
Mål for opplæringen er at eleven skal kunne:
↳ utforske og presentere geografiske forhold og prosesser ved å bruke ulike kilder, inkludert kart
↳ gjøre rede for hvordan indre og ytre krefter har dannet ulike landskap, og utforske og gi eksempler på hvordan menneskene som bor der, kan utnytte ressursene
↳ drøfte ulike interesser knyttet til ressurs- og arealbruk i Norge, Sápmi/ Sábme/Sáepmie og nordområdene
↳ reflektere over sin egen ressursbruk og ressursbruken i Norge i et globalt og bærekraftig perspektiv
↳ utforske hva endringer i klimaet betyr for natur og samfunn lokalt, regionalt eller globalt
↳ utforske og gjøre rede for årsakene til en aktuell natur- eller miljøkatastrofe og konsekvenser for mennesker, samfunn og natur
↳ gjøre rede for årsaker til demografiske endringer og drøfte ulike levekår i forskjellige deler av verden
↳ gjennomføre et feltarbeid for å undersøke og presentere geografiske forhold
Kapittel
1
Innhold
2
3
KOMPETANSEMÅL:
↳ utforske og presentere geografiske forhold ved å bruke ulike kilder, inkludert kart
↳ gjennomføre et feltarbeid for å undersøke og presentere geografiske forhold
1
Hva er geografi?
Visste du at Fastlands-Norges østligste punkt ligger på Varangerhalvøya i Finnmark? Eller at hovedstaden i Burkina Faso heter Ouagadougou? Men hva heter elva som renner gjennom Gudbrandsdalen? Og hva heter hovedstaden i Brasil?
Du forbinder kanskje geografi med slike quiz-liknende spørsmål, men faget inneholder mer enn stedskunnskap. Ordet geografi kommer av de greske ordene geo, som betyr «jord», og graphein, som betyr «skrive». Ordet betyr bokstavelig talt «beskrivelse av jorda».
I geografifaget lærer du begreper og metoder for å beskrive geografiske mønstre. Dessuten lærer du å samle inn og vurdere geografisk informasjon selv. Kunnskapene og ferdighetene du får i faget er også viktige for at du – som aktiv deltaker i demokratiet –kan være med på å ta gjennomtenkte valg til beste for deg selv, dine medmennesker og miljøet på jorda.
Faget består av to hovedgreiner: naturgeografi og samfunnsgeografi. Naturgeografien handler om landformer og de indre og de ytre prosessene som former jorda. Disse prosessene fører til at det skjer naturskapte endringer som får konsekvenser for menneskene, og til at det dannes naturressurser som vi kan utnytte. Samfunnsgeografien handler om forholdet mellom enkeltmennesker, samfunn og de naturgitte omgivelsene. Samspillet mellom natur, samfunn og mennesker er viktig i geografien. Det handler om å se sammenhenger mellom natur og miljø, og mellom ressursbruk og samfunn.
Å forklare noe i geografi vil si å svare på spørsmål som begynner med hvordan eller hvorfor. Først når vi kan forklare hva vi ser, har vi tilfredsstillende kunnskap om et emne. Et av de viktigste spørsmålene i faget er:
Hvorfor er det slik akkurat her?
Utbredelse av is i Arktis.
Bildet er tatt av NASA.
Hvordan jobber en geograf?
En geograf har stor variasjon i arbeidsoppgaver og utfordringer, for eksempel innen miljø- og klimaendringer, forvaltning av naturressurser, bærekraft, urban utvikling, befolkningsstudier, økonomisk utvikling, sosial ulikhet, landskapsendring og naturfare. Men hvordan går en geograf fram i arbeidet sitt? Utgangspunktet er å samle inn informasjon.
Samle data
Geografen finner dataene sine i ulike kilder, som kart og bilder, eller hen samler inn egne data.
Til venstre ser du et satellittbilde som viser utbredelsen av is i Arktis 18. september 2019. September er den måneden det er minst is i Arktis. Den røde streken viser hvor iskanten lå i september i gjennomsnitt i perioden 1981–2010. Når vi studerer dette kartet, ser vi tydelig at iskanten har flyttet seg nordover. Men ulik utbredelse av isen i to enkeltår er ikke nok til å trekke noen konklusjon. Variasjoner fra år til år skyldes havstrømmer og svingninger i været. Men sammenlikner vi isens utbredelse over mange år, som her, ser vi et tydelig mønster: Det blir mindre is i Arktis.
Forklare
Når du har oppdaget et mønster, er neste skritt å søke etter en forklaring. Hvordan kan du forklare at isen trekker seg nordover i Arktis?
De som forsker på klima, har lenge sagt at havisen vil trekke seg tilbake. Utslipp av klimagasser øker temperaturen på jorda og bidrar til smelting av havisen. Men selv om mange forskere lenge har gått ut fra at isen ville trekke seg tilbake, er disse observasjonene likevel viktig kunnskap. Grensen for havisen i Arktis er en viktig indikator på global oppvarming. En indikator er noe som hjelper oss å måle en mer generell utvikling. Kartene som viser at isen trekker seg tilbake, er med på å bekrefte forskernes antakelser om årsakssammenhenger mellom menneskelig aktivitet, oppvarming av atmosfæren og klimaendringer i ulike deler av verden. Vi kan planlegge ut fra denne kunnskapen.
Planlegge ut fra kunnskap
Kunnskap om hvor det er is og hvor det er isfritt hav i Arktis, har også praktisk betydning i seg selv, blant annet for dem som skal fiske. I kapittel 4 og 5 vil du få forklart hvordan klimaet og klimaendringer styrer vår utnyttelse av blant annet fiskeressurser i havområdene. Når iskanten flytter seg nordover, er det mulig fiskeressursene vil flytte seg i samme retning.
Det er ikke bare fiskere som trenger kunnskap om hvor iskanten går. Olje- og gassvirksomhet har gitt Norge store inntekter de siste tiårene. Det må helt spesielle forhold i berggrunnen til for at det blir dannet olje og gass som vi kan utvinne. Blant områdene der vi antar at det kan finnes mer olje og gass, er områdene som ligger omtrent der iskanten går i dag. Men det å drive oljeleting i områder med is kan være problematisk for livet i havet. Spørsmålet er også om Norge bør utnytte det at den globale oppvarmingen allerede har kommet såpass langt, til å gjøre enda mer av en aktivitet som bidrar til global oppvarming?
Ut på feltarbeid!
En måte du kan skaffe deg geografisk informasjon på, er å samle den inn selv gjennom et feltarbeid. På denne måten kan du utforske fenomener og observere dem med dine egne øyne.
Det er nettopp dette – å gjøre observasjoner og forsøke å forklare dem – som er helt sentralt i geografi. Feltarbeid innebærer ikke bare at du må ut av klasserommet, men også at du må utforske, tenke selv, observere og formulere forklaringer. Poenget er at selve undersøkelsen skal gi svar, gjerne på en hypotese som du har satt opp på forhånd. Men feltarbeidet består av flere faser: Du må forberede deg inne blant annet med å studere kart, du må ut i felt for å samle inn data, og i etterarbeidet må du analysere dataene før du til slutt kan presentere hva du har kommet fram til, altså resultatene av feltarbeidet.
Hvor du skal dra, avhenger selvfølgelig av hva du skal undersøke. Men praktiske hensyn spiller også inn. Det beste og enkleste er å gjøre feltarbeidet i nærheten av stedet der du bor, eller i nærheten av skolen. Et feltarbeid kan ta utgangspunkt i naturgeografiske eller samfunnsgeografiske problemstillinger, eller i noe som berører begge.
Du finner forslag til temaer og problemstillinger for feltarbeid gjennom hele boka, blant arbeidsoppgavene som knytter seg til hvert kapittel.
Feltarbeidets ulike faser:
1. forberedelse
2. innsamling av data i felt
3. etterarbeid med analyse av data
4. presentasjon av resultater
Her er elever i gang med feltarbeid ved Bøyabreen i Fjærland. Feltarbeidet innebærer å observere og utforske.
Svartavatnet
Noen geoverktøy
For dem som på en eller annen måte jobber med og bruker geografisk informasjon, finnes det flere hjelpemidler og verktøy. Og den teknologiske utviklingen har gitt stadig flere nyttige verktøy. Kart er det viktigste hjelpemidlet i geografi. Dette fordi det gjør det mulig å presentere informasjonen om hvor noe er i verden, på en detaljert, presis og samtidig enkel og oversiktlig måte.
SOGN OG FJORDANEHORDALAND
Vargebretjørni
Myndighetene i Norge forsto tidlig hvor viktig det er for et lands utvikling å ha gode kart. Norges geografiske oppmåling ble etablert allerede i 1773, lenge før landet ble en selvstendig nasjon. I dag heter institusjonen Kartverket og har fremdeles som oppgave å kartlegge landet.
Kart
Låghellervatnet
Låghellertjørni
Ekvidistanse: høydeforskjellen mellom to høydekurver
Kvilinganu-
Kart i målestokk 1 : 50 000 ↓
Hovedkartserien i Norge består av topografiske kart. Et topografisk kart kan forklare oss nokså detaljert hvordan terrenget ser ut. Høydekurvene i slike kart forteller om det er bratt eller flatt. Vi kan også finne bosetning, jordbruk, industri, tettstedssentre og kommunikasjonsårer.
Hovedkartene har en målestokk på 1 : 50 000 og en ekvidistanse på 20 meter. Det vil si at 1 cm på kartet er lik 500 meter i terrenget, og at det er 20 meter høydeforskjell mellom hver høydekurve.
Sanddalsvatnet
Tågavatni
Kart som viser et bestemt tema, kaller vi temakart. Slike kart viser den geografiske fordelingen av et spesielt fenomen og har et bakgrunnskart som underlag. Temaet eller fenomenet vises ved hjelp av farger eller symboler. I det geologiske kartet på side 55 vises berggrunnen med ulike farger. Vegetasjonskart, nedbørskart, kart for befolkningstetthet og jordskjelvkart er andre eksempler som du vil se utover i denne boka. Temakart er nyttig å bruke i mange sammenhenger. Skal du velge et område som er godt egnet til vindkraftutbygging, vil et kart som viser vindstyrke, være nyttig å bruke, i tillegg til annen informasjon. Kart foreligger både på papir og digitalt, og de digitale kan brukes i ulike verktøy.
Høyden sett i tverrsnitt
Høyden sett ovenfra (kartet)
1 Der det er tett mellom høydekurvene, er terrenget bratt.
2 Der det er lenger mellom høydekurvene, er det slakere terreng.
3 Jevn avstand mellom høydekurvene betyr jevn stigning.
4 Bekken renner mot «innsving» i høydekurvene.
5 Der høydekurvene svinger utover, er det en rygg eller et utspring i terrenget.
6 Lukkede høydekurver som er «tomme» inni, markerer en topp i terrenget.
7 Der høydekurvene gjør en innsving, har vi et søkk i terrenget.
1. Der det er tett mellom høydekurvene, er terrenget bratt.
2. Der det er lenger mellom
Fra terreng til kart. Figuren viser hvordan høydekurver på et kart blir til. Ekvidistansen er den loddrette avstanden mellom høydekurvene. På dette kartet er ekvidistansen 20 meter. På toppen av høyden er det et trigonometrisk punkt, som man bruker I praktisk landmåling.
Figuren viser hvordan vi kan bruke kart til å se hvordan terrenget faktisk er.
Disse vil ikke synes i kartet.
Satellitter går i bane rundt jorda.
GPS, satellitter og droner
Mens en tidligere trengte kart og kompass for å navigere, bruker vi i dag avansert teknologi som Global Positioning System (GPS). Dette systemet baserer seg på svært nøyaktige avstandsmålinger til flere satellitter som går i bane rundt jorda. GPS-mottakeren regner ut posisjonen på jordoverflata, som angis i lengde og bredde. Med avansert utstyr kan posisjonen til mottakeren finnes med en feilmargin på bare noen få centimeter. GPS koblet sammen med et digitalt kart er grunnlaget for posisjonstjenesten du finner på smarttelefonen din.
Satellitter har flere funksjoner enn bare navigasjon som er nevnt over. De brukes i kommunikasjon og til å observere jordoverflata ved hjelp av ulike instrumenter i satellittene. Satellittbilder brukes i mange sammenhenger. De gir et overblikk over hvilke områder på jorda som er dekket av skyer og hvilke typer skyer det er. Satellittbilder er derfor et viktig verktøy i værvarsling. Ved hjelp av satellitter kan en også raskt avdekke oljesøl fra skip og oljeplattformer. Tropiske orkaner på vei inn mot kysten kan oppdages i god tid før de nærmer seg land. På side 147 ser du et satellittbilde med to tropiske orkaner. Også skogbranner og hogst av regnskogen kan lett avdekkes på et satellittbilde. Instrumenter i satellittene gjør målinger som blant annet brukes til å beregne temperatur i luft, vann og jord. Det er viktig informasjon i klimaforskning og i arbeidet med klimaendringer.
Geografisk posisjon blir oppgitt i lengdegrad og breddegrad. Det markerte stedet har koordinatene 20° østlig lengde og 30° vestlig bredde.
Det pågår en rask teknologisk utvikling når det gjelder å overvåke og kartlegge jordas overflate. Bruk av droner er et godt eksempel på det. I disse kan man installere måleutstyr, kamera og andre tekniske innretninger. Droner har derfor mange fordeler og gjør det blant annet mulig å overvåke store områder. De kan også overvåke områder som ikke er så lett tilgjengelige, eller som kanskje er farlige å ferdes i. Tenk deg fordelen med å bruke droner for å kartlegge skred i bratt og farlig terreng, eller for å utføre målinger både over og under havoverflata.
Bruk av måleinstrumenter i satellitter og droner er eksempel på fjernanalyse, det vil si å observere jorda fra luft og rom. Målinger som er gjort fra fly, er et annet eksempel, slike er nyttige i mange sammenhenger.
GIS
GIS er forkortelsen for geografiske informasjonsssystemer og er et digitalt verktøy med mange funksjoner og muligheter. GIS bygger på at alle slags data som tradisjonelt er tegnet på kart, også kan registreres, lagres, behandles og hentes fram digitalt. Ved hjelp av GIS kan man finne mønstre og se sammenhenger som man ikke kan se når man bruker bare ett enkelt kart.
GIS gir mulighet til å kombinere ulike kartlag ved at lag på lag legges oppå hverandre, omtrent som i en bunke med ark. Hvert enkelt kart viser ett spesielt tema. I et GIS er ulike typer informasjon om et areal registrert og samlet i et dataprogram, for eksempel informasjon om veier, boliger, naturområder og jordbruksområder, og informasjon om hvor det er fare for skred, eller hvor det finnes utryddingstruede plante- og dyrearter.
Droner har blitt nyttige verktøy, blant annet for å kartlegge jordoverflata.
Når lagene legges oppå hverandre og er koblet sammen, kan vi se informasjonen fra de ulike kartene samtidig, i ett og samme kart. Og vi kan utføre analyser ved for eksempel å «spørre» om hvilke områder i kommunen som ligger i en bestemt avstand fra området der det er skredfare.
Hva kan så GIS brukes til? GIS er mye brukt i samfunnet, innen forskning, utdanning, arealplanlegging, miljøovervåking, smittesporing, tjenestetilbud, organisering av redningsarbeid, transport og turistinformasjon, for å nevne noe.
Tenk deg at du får ansvaret for arealplanlegging i kommunen og skal velge et areal som er godt egnet til bygging av en ny skole. Det stilles krav om at området ikke skal være utsatt for naturfarer som flom og skred. Kommunen ønsker å redusere biltrafikken, og skolen må derfor ligge i nærheten av et kollektivtilbud.
I et GIS-verktøy starter du med å velge et bakgrunnskart som viser terrengformer, veier, bebyggelse, vegetasjon og annen informasjon. Deretter legger du på et flomsonekart. Det er et kart som viser hvilke områder i kommunen som er utsatt for flom. Kanskje ser du allerede nå et område som er godt egnet for bygging av ny skole. Deretter legger du på et kartlag som viser områder som kan være utsatt for skred.
Nå vises både de flomutsatte områdene og de skredutsatte områdene, og kanskje er det området du først valgte, likevel ikke så godt egnet fordi det kan komme til å gå skred i området. Da må du velge et nytt område. Det siste du gjør, er å få GIS-verktøyet til å se om det utvalgte området ligger innenfor akseptabel avstand til buss- eller togtilbud. Er det tilfellet, har du – ved hjelp av GIS – valgt et område som tilfredsstiller alle kravene som stilles.
Dronebilde av Leiden
i Nederland
↓
Arealplanlegging
Du har nå sett hvordan GIS kan brukes som et verktøy i arealplanlegging, men hva skal arealene våre brukes til? Hvordan bestemmer vi dette? Hvordan kan vi avgjøre hvor det skal bygges en ny idrettshall, en ny vei eller nye boligområder? Hvilke andre verktøy må vi bruke?
Arealene i en kommune er en ressurs som skal dekke mange ulike behov. Forskjellige grupper i befolkningen kan være interessert i de samme arealene til ulike formål. Det kan skape konflikter og føre til kamp om arealene. Dette kan du lese mer om i kapittel 7.
Hva arealene passer best til, er avhengig av mange ting, som landskapstype, kvaliteten på jorda, klima og beliggenhet. Når kommunen planlegger en utbygging, skal de også vurdere konsekvensene av den.
Kommunen stiller krav til hva arealene skal brukes til, og hvordan utbyggingen skal foregå. I tillegg kan sentrale myndigheter som departementer eller direktorater legge føringer på arealbruken.
I Norge har vi ikke like stor andel med gode jordbruksarealer som mange andre land. Myndighetene har bestemt at det er viktig med et sterkt jordvern. Det vil si at et område der det drives matproduksjon, bør bevares til nettopp det. Jordvern handler også om å hindre flom, binde karbon i jorda, opprettholde naturmangfold og sikre arbeidsplasser og lokalsamfunn.
Grønne områder gir innbyggerne mulighet til rekreasjon og friluftsliv og bør derfor tas vare på. I områder der det lever plante- og dyrearter som er truet av utrydding, bør vi unngå å bygge. Faren for utrydding gjelder mange arter i Norge, og kommunen kan hente fram kart fra Artsdatabanken som viser utbredelsen av disse.
Med utgangspunkt i disse og andre viktige hensyn utarbeider kommunen en arealplan med tilhørende kart og beskrivelser av hva arealene skal brukes til. Arealplanen skal sikre at kommunen tar vare på verdiene og kvalitetene i de enkelte områdene, og at områdene blir brukt til det de passer best til. En arealplan skal sikre at man tar vare på natur og klima, og unngår utbygginger i enkelte områder.
Noen områder i kommunen kan også være dårlig egnet til bebyggelse. Det så du da du skulle velge areal til ny skole. Det er for eksempel uheldig å bygge boliger på usikker grunn, nær rasutsatte områder eller rett ved en elv som blir oversvømt hver vår når snøen smelter. I arealplanlegging brukes kart som viser utbredelsen av naturfarer for å unngå at menneskeliv går tapt i naturkatastrofer, og at bygninger og veier blir skadet og trenger kostbare reparasjoner. Slike kart er det Norges geologiske undersøkelse (NGU) eller Norges vassdrags- og energiverk (NVE) som lager. Kartene er lastet inn i et GIS-verktøy og kan kombineres med andre kart. GIS-verktøy er dermed et nyttig verktøy i kommunens arbeid med arealplaner og arealplanleggingen.
Artsdatabanken: kunnskapsbank for naturmangfold, som formidler informasjon om arter og naturtyper
For å skape en bærekraftig utvikling må samfunnet ha fokus på tre mråder samtidig: miljø, økonomi og sosiale forhold. →
Hva er bærekraftig utvikling?
Ord som bærekraft og bærekraftig utvikling vil du ofte støte på i arbeidet med geografi. Bærekraftig utvikling innebærer at vi klarer å dekke behovene til de menneskene som lever på jorda i dag, uten at det ødelegger for at framtidige generasjoner skal få dekket sine behov. For å sikre bærekraftig utvikling blant annet ved ressursbruk må vi jobbe med tre hovedområder som vi må se på samtidig:
FNs 17 bærekraftsmål viser hva landene må jobbe mot for blant annet å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. →
1. Miljø: Hvordan påvirker menneskelige aktiviteter og vår ressursbruk naturen og klimaet?
2. Økonomi: I hvor stor grad produserer vi de varene og tjenestene som folk har behov for, på en effektiv og hensiktsmessig måte? Hvordan kan vi sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn?
3. Sosiale forhold: I hvor stor grad blir goder og byrder fordelt på en rettferdig måte mellom folk i ulike deler av verden og innad i ulike land? Hvordan kan et godt og rettferdig grunnlag gi mennesker et anstendig liv?
FNs BÆREKRAFTSMÅL
Miljø
Bærekraft og geografi
I kapittel 2 og 3 lærer du om hvordan indre og ytre krefter har formet jordkloden. Kapittel 4 tar for seg klima, blant annet klimasystemet og hvordan været blir skapt. I kapittel 5 kan du lese om klimaendringene og hvilke konsekvenser de har for planeten og alt levende. Kapittel 6 handler om ressursene vi har i Norge, og om hvordan vi bruker dem: Er ressursbruken vår bærekraftig? Arealene vi har i Norge, er også en viktig ressurs: Hvordan bruker vi denne ressursen, og hva skjer når det er uenighet om hva vi skal bruke den til? Disse spørsmålene kan du finne svar på i kapittel 7. Hva med menneskene som lever på jordkloden? Hvordan har vi bosatt oss, og hvilke levekår har vi? Kapittel 8 handler om oss mennesker, om hvordan befolkningen i verden utvikler seg. Risikerer vi å bli for mange? Kapittel 9 tar for seg de ulike tiltakene som må til for å sikre en bærekraftig utvikling.
Mange av de sentrale delene av geografifaget dreier seg om bærekraftig utvikling, om utviklingen av jordklodens tilstand og menneskers levekår.
Du må være med på å ta stilling til store dilemmaer når vi skal skape en bærekraftig utvikling. Det er også et tverrfaglig tema i læreplanen, så du vil møte problemstillingene i flere fag. Men geografifaget spiller likevel en nøkkelrolle – siden kunnskap om natur og samfunn blir koblet sammen i ett og samme fag. Beslutningene du skal være med på å ta, må være godt begrunnet og gjennomtenkt. Da er det avgjørende at du har tilegnet deg god geografisk kunnskap.
Her ser du Finsevatnet med Hardangerjøkulen i bakgrunnen. I forgrunnen kjører toget mellom Bergen og Oslo.
Arbeidsoppgaver
1. I geografi er samspillet mellom natur, samfunn og mennesker viktig. Forsøk å finne eksempler på at det er tilfellet, og beskriv dette. Du kan starte med et eksempel der det i et naturområde er jordskjelv. Hvordan er dette koblet til samfunn og mennesker?
3. Planlegg et feltarbeid.
a. Diskuter i klassen hvilke geografiske temaer som kan være aktuelle for et feltarbeid på stedet der skolen deres ligger.
b. Bla gjennom denne læreboka for å se etter flere geografiske temaer som kan være aktuelle for feltarbeid. Suppler den opprinnelige lista.
4. Se på kartet over Norden på innsiden av omslaget. Mellom Stockholm i Sverige og Tallinn i Estland går det en ferge. Mål avstanden på kartet, bruk målestokken og regn ut hvor lang fergeturen mellom de to byene er. Se på verdenskartet på innsiden av omslaget bakerst i boka. Mål avstanden mellom Oslo og sørspissen av Grønland, bruk målestokken og regn ut avstanden mellom de to stedene.
5. Se på kartet over Hardangerjøkulen på side 11. Kartet tilhører Hovedkartserien.
a. Se på bildet på foregående side. Her ser du blant annet Bergensbanen, Finsevatnet og Hardangerjøkulen. Finn igjen disse i kartet på side 11.
b. Hva er målestokk og ekvidistanse på dette kartet? Mål avstanden mellom toppene Dyrhaugane og Luranuten, bruk målestokken og regn ut avstanden mellom toppene.
c. Hva er den høyeste toppen på Hardangerjøkulen, og hvor høy er den?
Finsehytta ligger ved Finsevatnet. Hvor langt er det fra hytta og til denne toppen?
d. Hvordan kan du se om terrenget er bratt eller om det er flatere? Finn et område i kartet der det er bratt og et område der det er flatere.
6. Se på verdenskartet på innsiden av omslaget bakerst i boka. Vi skal fly fra Oslo til Tokyo. Finn korteste vei mellom disse to byene på kartet, og sammenlikn resultatet med korteste avstand mellom byene på en globus. Forklar hvorfor kart og globus gir forskjellige resultater.
7. Bla i boka og finn eksempler på temakart. Sett opp en oversikt der du forklarer hvilket tema som vises i de ulike kartene. For hvert kart velger du også ut et område eller et sted og beskriver hva kartet viser for dette området.
8. Bruk kartene på innsiden av omslaget til å finne avstanden i luftlinje mellom disse stedene:
a. London–Moskva
b. Brasilia–Bogotá
c. Oslo–Bergen
d. Trondheim–Bodø
e. Lindesnes–Nordkapp
9. Elver utgjør ofte grenser mellom land. Finn minst én grenseelv på hvert kontinent.
10. All ressursbruk skal være i tråd med bærekraftig utvikling. Hva mener vi egentlig med det?
Start for eksempel med ferskvann som ressurs. Hvilke forhold vil du se på når du skal vurdere om ressursen brukes på en måte som er i tråd med bærekraftig utvikling? Forsøk deretter å svare på om denne ressursen brukes på en bærekraftig måte. Gå deretter videre til flere eksempler og gjør det samme.
11. GIS-verktøy
I et GIS-verktøy kan du kombinere flere typer kart, og du kan også utføre ulike funksjoner. Det finnes enkle GIS-verktøy på nettet. Åpne et slikt verktøy i www.kartiskolen.no. eller www.norgeskart.no. Søk på din hjemkommune og utforsk de ulike karttemaene.
12. Feltarbeid
Tenk deg at du får i oppdrag av hjemkommunen din å undersøke viktige naturforhold der du bor. Kommunen krever at du gjennomfører et feltarbeid som en del av undersøkelsen. Lag en plan som viser hvordan du vil forberede deg før du drar ut (forarbeid), hvordan du vil gjennomføre undersøkelsene på feltarbeidet, og hvordan du vil bruke informasjonen du samler inn. Tenk deg at planen skal presenteres for kommunen, som skal godkjenne den før du setter i gang
13. Gå inn på kommunens nettside og se om du finner informasjon om kommunens arealplan. Hvilken informasjon finner du?
