Kapittel 2 Pronomen Når pronomenet ikke er subjekt, kan vi bare bruke en: Man skal ikke tro alt det folk sier til en. Refleksiv form er seg: Man burde glede seg over andres suksess. En må konsentrere seg. Vi bruker ofte folk eller du på samme måte som man/en: Du kan ikke stole på avisene. Folk sier så mye rart. I denne betydningen er folk flertall og brukes bare i ubestemt form: Folk er rare.
Spørrepronomen Hvem Hvem bruker vi for å spørre om personer. Hvem står normalt først i et spørsmål og har ikke noe substantiv etter. Preposisjoner står vanligvis til slutt: Hvem er det? Hvem har du invitert? Hvem bor du hos? Hvem snakket du med? I mer formelt språk kan preposisjonen komme foran, men det er alltid riktig med preposisjonen til slutt: Med hvem avtalte du dette? Hvem avtalte du dette med? Når vi spør hvem som eier noe, er det vanlig med uttrykk som: Hvem eier denne jakka? Hvem eier denne leiligheten? I muntlig språk brukes hvem sin som eieform. Sin må bøyes i kjønn og tall etter substantivet: Hvem sin bil er det? Hvem si jakke er det? Hvem sitt skjerf er det? Hvem sine bøker er dette?
27