Blodprøvetaking i praksis av Husøy og Kroksveen (red.) (utdrag)

Blodprøvetaking i praksis

Astrid-Mette Husøy og Ann Cathrine Kroksveen (red.)

Blodprøvetaking i praksis 4. utgave

© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025 ISBN 978-82-02-82731-1 4. utgave, 1. opplag 2025 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.

Illustrasjoner: May Lillian Ofte: figur 1.1, 6.2, 6.4, 6.5, 6.6, 6.7, 6.8, 6.9, 7.3, 7.4, 7.5, 8.6b, 9.1, 11.1, 14.1 HVL Medialab: figur 6.1, 6.3, 7.2, 8.1, 8.5, 9.2 Trond Brattelid: figur 3.1, 3.2, 3.3 Sofie Hovstad: figur 8.2 Marit Sylte: figur 15.2 Anne Grete Eriksen: figur 8.3, 8.4, 8.6a, 9.3, 9.4, 10.1, 10.2, 10.3, 10.4, 10.5, 11.2, 11.3, 13.1 Astrid-Mette Husøy: figur 1.2, 12.1, 15.1 Arkiv laboratorium for klinisk biokjemi, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus: figur 14.2 Lars Westvig (foto) og Kari C. Toverud (tegning på foto): figur 7.1 Kari C. Toverud: figur 7.6 Lars Westwig: figur 5.1, 9.3 Omslagsdesign: Roy Søbstad Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, Oslo Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

Forord Moderne helsetjenester er avhengig av laboratorieresultater for å stille diagnoser og for å følge behandlingsforløp. Et korrekt analyseresultat krever at alle som tar prøver innehar praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap om blodprøvetaking. Målet med Blodprøvetaking i praksis er å gi de som tar blodprøver oppdatert informasjon om utstyr og prosedyrer. Samtidig ønsker vi å formidle kunnskap om preanalytiske forhold som kan påvirke analyse­ resultater, både når det gjelder rutineanalyser og også prøver som brukes til forskningsstudier og biobank.

Boken fremhever betydningen av å standardisere prøvetaking og prøve­ behandling for å optimalisere analyseresultatet og dermed også styrke pasientsikkerheten. Fjerde utgave av Blodprøvetaking i praksis er primært skrevet for bioingeniørstudenter og helsesekretærer som lærer om blodprøve­taking i studiet. Boken er også relevant for alle som er involvert i blodprøvetaking og håndtering av biologisk materiale, samtidig som den også kan fungere som et oppslagsverk. Boken kan selvsagt ikke erstatte oppøvingen i praktiske ferdigheter, men gjennom grundige prosedyrebeskrivelser kan studenter og prøvetakere sette seg inn i hvordan ulike prøvetakinger skal foregå i praksis.

Strukturen fra tidligere utgaver er beholdt. Som før har vi lagt vekt på alle aspekter ved prøvetakingen: Korrekt identifikasjon, kommunikasjon med pasienten, infeksjonsforebygging og smittevern, prøvetakingsutstyr og prosedyrer. Vi beskriver også ulike problemer og potensielle feilkilder som kan oppstå. I forlengelsen av dette omtaler vi viktige biologisk forhold som har betydning for prøvetakingen, samt hvordan vi skal kvalitetssikre den preanalytiske fasen. Temaene urinprøvetaking og pasientnær analysering er inkludert med tanke på helsepersonell utenfor laboratoriet som har ansvar for både prøvetaking og analysering. Et nytt kapittel om forskningsstudier og biobank er også inkludert.

Boken inneholder mange detaljerte prosedyrer, og naturlig nok blir det en del gjentakelser i tilknytning til innledning og avslutning av disse. På slutten at hvert kapittel er det en kort oppsummering som repeterer de forord

5

viktigste læringsmålene. Faguttrykk er forklart i en egen ordliste bak i boken. Nytt i denne fjerde utgaven er flervalgsoppgaver og pasienteksempler (caser). Disse er tilgjengelig i elektronisk format gjennom QR-koder, se koder i hvert kapittel. Vi håper at disse kan være et nyttig verktøy både for å repetere fagstoff og til å reflektere over utfordrende prøvetakings­ situasjoner. Flere nye illustrasjoner og bilder er også tilføyd for å gi leseren en enda bedre forståelse.

Mange aspekter rundt preanalyse og blodprøvetaking er lite kontroversielle. Vi har valgt å begrense antall enkeltreferanser, men henviser i større grad til nasjonale retningslinjer og veiledere, kunnskapsbaserte retningslinjer, annen relevant litteratur fra lærebøker og relevante nettressurser.

Det er vanlig at når en forfatter går av med pensjon, overtar yngre krefter ansvaret for oppdatering av det aktuelle kapittelet. Vi ønsker å takke alle som har bidratt til boken, både dem som har sluttført sitt arbeid, og også dem som nå tar over stafettpinnen. Samtidig vil vi rette en stor takk til alle gode kollegaer på Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF) ved Haukeland universitetssjukehus som har bidratt til å kvalitetssikre innholdet i boken. En spesiell takk til Bjarne Hjeltnes, Kennet Honningsvåg, Gunn Berit Berge Kristensen, Anne Vegard Stavelin, Aasne Karine Aarsand, Liv Paltiel, Britt Sjøbø og Henning Onarheim for nyttige og viktige faglige innspill.

Nye illustrasjoner og foto er blitt til med god hjelp fra May Lillian Ofte, Trond Brattelid, Misgana Abera Geleta og Medielab HVL. Bergen, februar 2025 Astrid-Mette Husøy og Ann Cathrine Kroksveen (red.)

6

forord

Forfattere Askeland, Elin er pensjonert fagbioingeniør ved Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.

Astrup, Elisabeth er bioingeniør, pensjonert høgskolelektor ved Bioingeniørutdanningen, Avdeling for ingeniørfag, Høgskolen i Østfold.

Blaaflat, Solveig er bioingeniør, laboratorierådgiver, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus).

Braseth, Turid Aarhus er cand.polit., bioingeniør, høgskolelektor, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for sikkerheit, kjemi- og bioingeniørfag.

Brattelid, Trond er dr.philos., førsteamanuensis, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for sikkerheit, kjemi- og bioingeniørfag.

Hovstad, Sofie er fagbioingeniør, Preanalytisk seksjon, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.

Husøy, Astrid-Mette er dr.scient., spesialbioingeniør, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for sikkerheit, kjemi- og bioingeniørfag.

Hviding, Jill er bioingeniør, enhetsleder, Barneklinikkens laboratorium, Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus.

Kjærstad, Sigrun Irene er pensjonert overbioingeniør, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.

Knudsen, Grete Rustan er pensjonert spesialbioingeniør, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.

Kroksveen, Ann Cathrine er ph.d., bioingeniør, seksjonsleder, Biobank Haukeland, Haukeland universitetssjukehus.

Litleskare, Merete Knudsen er bioingeniør, seksjonsleder, MBF-Glasblokkene, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus. forfattere

7

Morken, Christine er M.Sc., bioingeniør, seksjonsleder Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for pasientnær analysering (SKUP), Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus).

Namtvedt, Nina Marie er bioingeniør, seksjonsleder Preanalytisk seksjon, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.

Nygård, Irene er cand.san., bioingeniør, høgskolelektor, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for sikkerheit, kjemi- og bioingeniørfag.

Oma, Dorthea Hagen er smittevernoverlege ved Pasientryggleik, Forsk­ nings- og utviklingsavdelinga, Haukeland universitetssjukehus.

Svendsen, Marianne er bioingeniør, pensjonert enhetsleder, Barneklinikkens laboratorium. Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus.

Sylte, Marit Sverresdotter er ph.d., overbioingeniør, Bifo-bioingeniørfaglig forskingsgruppe, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.

8

forfattere

Innhold Forord..............................................................................................................................

5

Forfattere.......................................................................................................................

7

Kapittel 1 Prøvetaking og preanalytiske forhold............................................................. 15 Astrid-Mette Husøy, Ann Cathrine Kroksveen, Marit Sverresdotter Sylte og Christine Morken 1.1 Preanalyse og den totale analyseprosessen.............................................. 16 1.2 Preanalytisk kompetanse.................................................................................. 18 1.3 Internasjonale standarder og reguleringer................................................. 19

Kapittel 2 Biologisk variasjon.................................................................................................... 22 Astrid-Mette Husøy, Marit Sverresdotter Sylte, Christine Morken og Ann Cathrine Kroksveen 2.1 Referanseområde og variasjon innen-individ og mellom-individ......... 22 2.2 Normale biologiske variasjoner...................................................................... 23 2.3 Kroppens stilling og fysisk aktivitet............................................................... 25 2.4 Kosthold og livsstil.............................................................................................. 26 2.5 Andre faktorer........................................................................................................ 28

Kapittel 3 Prøvetakerens rolle i møte med pasienten................................................... 32 Turid Aarhus Braseth, Trond Brattelid og Astrid-Mette Husøy 3.1 Faglig forsvarlighet.............................................................................................. 33 3.2 Organisering av prøvetakingen........................................................................ 35 3.3 Møte med pasienten........................................................................................... 36 3.4 Kommunikasjon med pasienten...................................................................... 36 3.5 Prøvetaking av ulike pasientgrupper............................................................. 38

innhold

9

3.6 Pasienter som motsetter seg prøvetaking................................................... 41 3.7 Pasienterfaringer omkring blodprøvetaking............................................... 42

Kapittel 4 Identifikasjon og pasientsikkerhet.................................................................... 46 Astrid-Mette Husøy og Sofie Hovstad 4.1 Rekvisisjonen......................................................................................................... 46 4.2 Identifikasjon av pasienten............................................................................... 47 4.3 Merking av prøvetakingsrør.............................................................................. 49 4.4 Pasientsikkerhet................................................................................................... 49

Kapittel 5 Infeksjonsforebygging og smittevern............................................................... 52 Astrid-Mette Husøy, Elisabeth Astrup og Dorthea Oma 5.1 Smittevern............................................................................................................... 52 5.2 Basale smittevernrutiner................................................................................... 53 5.3 Håndhygiene.......................................................................................................... 55 5.4 Hanskebruk............................................................................................................ 57 5.5 Huddesinfeksjon ved blodprøvetaking......................................................... 59 5.6 Bruk av isolering som forebygging mot smitte........................................... 60 5.7 Blodsmitte og stikkskader................................................................................. 61 5.8 Andre spesielle hensyn for prøvetakere....................................................... 65

Kapittel 6 Utstyr til venøs prøvetaking................................................................................. 68 Astrid-Mette Husøy, Sofie Hovstad, Nina Marie Namtvedt, Elin Askeland og Solveig Blaaflat 6.1 Prøvetakingssystemer........................................................................................ 69 6.2 Kanyler og kanyleholdere................................................................................. 70 6.3 Generelt om prøvetakingsrør........................................................................... 72 6.4 Prøvematerialer og tilsetningsstoffer i prøvetakingsrør......................... 73 6.5 Serumrør.................................................................................................................. 75 6.6 Rør tilsatt antikoagulasjonsmiddel................................................................ 77 6.7 Spesialrør................................................................................................................ 79 6.8 Hjelpemiddel til å lokalisere vener................................................................ 81

10

innhold

Kapittel 7 Venøs prøvetaking .................................................................................................... 85 Astrid-Mette Husøy, Sofie Hovstad, Solveig Blaaflat og Nina Marie Namtvedt 7.1 Kort om anatomi og fysiologi........................................................................... 85 7.2 Lokalisering av punksjonssted........................................................................ 87 7.3 Huddesinfeksjon................................................................................................... 89 7.4 Venepunksjon........................................................................................................ 90 7.5 Rekkefølge for fylling av prøvetakingsrør.................................................... 92 7.6 Bruk av kasterør.................................................................................................... 95 7.7 Tidspunkt for prøvetaking................................................................................. 95 7.8 Feilkilder ved venøs blodprøvetaking........................................................... 96 7.9 Tekniske problemer under prøvetakingen................................................... 99 7.10 Pasientrelaterte komplikasjoner.................................................................. 101

Kapittel 8 Spesiell prøvetaking................................................................................................ 106 Astrid-Mette Husøy, Sofie Hovstad, Nina Marie Namtvedt og Solveig Blaaflat 8.1 Prøvetaking til blodkultur................................................................................. 106 8.2 Prøvetaking hos pasienter med intravenøs terapi..................................... 110 8.3 Blodprøvetaking av isolerte pasienter.......................................................... 111 8.4 Prøvetaking fra kateter....................................................................................... 113 8.5 Prøvetaking til blodgassanalyser................................................................... 121

Kapittel 9 Kapillær prøvetaking............................................................................................... 128 Astrid-Mette Husøy, Marianne Svendsen, Jill Hviding, Grete Rustan Knudsen, Sigrun Irene Kjærstad, Elin Askeland og Merete Knudsen Litleskare 9.1 Kapillærblod.......................................................................................................... 128 9.2 Forholdsregler ved kapillær prøvetaking.................................................... 129 9.3 Utstyr til kapillær prøvetaking......................................................................... 132 9.4 Kapillær prøvetaking i finger............................................................................ 134

innhold

11

Kapittel 10 Prøvetaking på barn.................................................................................................. 139 Astrid-Mette Husøy, Merete Knudsen Litleskare, Sigrun Irene Kjærstad, Marianne Svendsen og Jill Hviding 10.1 Barnet som pasient........................................................................................... 139 10.2 Smertelindring.................................................................................................... 144 10.3 Veneprøve versus kapillærprøve.................................................................. 148 10.4 Venøs prøvetaking på barn............................................................................. 150 10.5 Åpen venøs prøvetaking på nyfødte............................................................ 152 10.6 Kapillær prøvetaking i hæl på nyfødte og spedbarn.............................. 154 10.7 Nyfødtscreening................................................................................................. 157

Kapittel 11 Prøvehåndtering......................................................................................................... 163 Astrid-Mette Husøy, Marit Sverresdotter Sylte, Elisabeth Astrup, Christine Morken og Ann Cathrine Kroksveen 11.1 Presentrifugering............................................................................................... 164 11.2 Sentrifugering...................................................................................................... 166 11.3 Postsentrifugering............................................................................................. 169 11.4 Transport og forsendelse av prøver............................................................. 171 11.5 Prøvens kvalitet og kriterier for avvisning av prøver.............................. 173

Kapittel 12 Interferens..................................................................................................................... 177 Christine Morken, Elisabeth Astrup og Astrid-Mette Husøy 12.1 Hemolyse.............................................................................................................. 178 12.2 Lipemi.................................................................................................................... 180 12.3 Andre aktuelle interfererende faktorer...................................................... 181

Kapittel 13 Pasientnær analysering.......................................................................................... 185 Christine Morken, Grete Rustan Knudsen og Astrid-Mette Husøy 13.1 Introduksjon til PNA......................................................................................... 185 13.2 Fordeler og ulemper med PNA...................................................................... 186 13.3 Kvalitetskontroll og kvalitetssikring av pasientnære analyser......... 187 13.4 PNA i spesialisthelsetjenesten..................................................................... 190

12

innhold

13.5 PNA i primærhelsetjenesten.......................................................................... 190 13.6 Spesiell prøvetaking ved noen pasientnære analyser.......................... 191 13.7 Egenmåling og selvtesting............................................................................. 193

Kapittel 14 Urinprøver..................................................................................................................... 196 Astrid-Mette Husøy, Grete Rustan Knudsen og Irene Nygård 14.1 Prøvetaking og preanalytiske forhold ved urinprøver........................... 197 14.2 Holdbarhet, oppbevaring og transport av urinprøver............................ 201 14.3 Urinprøver til bakteriologisk undersøkelse.............................................. 202 14.4 Strimmeltesting................................................................................................. 203 14.5 Andre urinundersøkelser................................................................................ 207

Kapittel 15 Preanalytisk kvalitetsforbedring....................................................................... 210 Astrid-Mette Husøy, Marit Sverresdotter Sylte, Elisabeth Astrup, Christine Morken og Ann Cathrine Kroksveen 15.1 Kvalitetssikringssystem og akkreditering.................................................. 210 15.2 Kvalitetssikring i den preanalytiske prosessen....................................... 211 15.3 Analyseresultatets usikkerhet...................................................................... 214

Kapittel 16 Forskningsstudier og biobank............................................................................. 218 Ann Cathrine Kroksveen og Astrid-Mette Husøy 16.1 Biobanker.............................................................................................................. 218 16.2 Biobanking og preanalyse............................................................................... 219 16.3 Forskningsetikk.................................................................................................. 221 16.4 Standarder for biobanking.............................................................................. 222

Ordliste........................................................................................................................... 225 Stikkordregister.......................................................................................................... 233

innhold

13

1

Prøvetaking og preanalytiske forhold

Astrid-Mette Husøy, Ann Cathrine Kroksveen, Marit Sverresdotter Sylte og Christine Morken

Laboratorieanalyser er viktige på alle nivå i helsetjenesten, da mange diagnoser og behandlingsbeslutninger baseres på laboratorienes analysesvar.

Sykehuslaboratorier analyserer prøver fra inneliggende og polikliniske pasienter, fra primærhelsetjenesten og også fra ulike forsk­ningsprosjekter.

Kunnskap om prøvetaking og preanalytiske forhold er viktig for alle som er involvert i prøvetaking og analysering av prøver. I dette kapittelet defineres begrepene preanalyse og den totale analyseprosessen. I tillegg beskrives kort preanalytisk kompetanse og også hvilke internasjonale organisasjoner og retningslinjer som bidrar til å kvalitetssikre den pre­ analytiske fasen.

Riktig prøvetaking og behandling av prøvene er avgjørende for et korrekt analyseresultat. Mangel på standardisering av prøvetakingsprosessen kan føre til forsinkelser eller feil i analyseresultatene, noe som kan gå ut over pasientsikkerheten. Feil i analyseprosessen kan i verste fall føre til feil­medisinering, unødvendige undersøkelser og forsinkede diagnoser.

Analyseresultatet fra en blodprøve, urinprøve eller prøver fra andre kroppsvæsker tar sikte på å avsløre sykelige forandringer hos pasienten. Alle forhold som ikke direkte skyldes sykdom, men som kan påvirke analyse­ resultatet, må derfor i størst mulig grad standardiseres. Standardisering av laboratorieprosedyrer og preanalytiske prosesser har som mål å optimali-

prøvetaking og preanalytiske forhold

15

sere alle trinnene i analyseprosessen: fra venøs prøvetaking og prosessering, til analysering og utlevering av resultat til rekvirent og til sist lagring av prøvematerialet. Prøveprosessen er illustrert i figur 1.1.

Prøvetaking

Prosessering

Analyse

Resultat

Lagring

Transport Figur 1.1 Ulike trinn i prøveprosessen.

1.1 Preanalyse og den totale analyseprosessen Begrepet preanalyse ble introdusert av Statland og Winkel (1) allerede i 1977, men det var først rundt tusenårsskiftet at forskning på dette området økte.

Forståelsen for hvordan preanalytiske feil påvirker analyseresultater og også pasientsikkerheten, er i dag godt etablert kunnskap (2,3).

Preanalytisk fase omfatter alle forhold og faktorer som kan påvirke analyseresultatet, fra prøven rekvireres av legen til den settes inn i analyseinstrumentet for analysering. Den preanalytiske fasen omfatter derfor rekvirering av prøver, pasientforberedelser, prøvetaking, prøvehåndtering og transport av prøven til laboratoriet.

Analytisk fase er prosessen der prøven analyseres og analyseresultatet fremstilles.

Postanalytisk fase er fasen der analyseresultatet evalueres og rapporteres til rekvirenten. Postanalyse omfatter også tolkning av analyseresultatene. Lagring av prøvematerialet inngår også i postanalytisk fase.

16

KAPITTEL 1

Begrepene preanalytisk fase, preanalytiske forhold, preanalytiske faktorer og preanalytiske variabler benyttes ofte om hverandre. Figur 1.2 illustrerer hele prosessen fra en laboratorieprøve rekvireres til et ferdig analyseresultat foreligger. Dette kalles den totale analyseprosessen (total testing process, TTP). Den preanalytiske fasen er kompleks, består av mange trinn og kan involvere flere personer med ulike ansvarsområder.

Spørsmål

Pasientbehandling

Rekvisisjon

Rapportering

Prøvetaking Validering av svar Transport

Postanalytisk fase

Preanalytisk fase

Pasientforberedelse

Prøvefordeling

Analyse og teknisk vurdering Analytisk fase Figur 1.2 Den totale analyseprosessen fra rekvirering til analysesvar foreligger.

Selv om laboratoriet standardiserer prøvetakingen og analyseprosessen, vil et analyseresultat alltid være beheftet med en viss usikkerhet eller variasjon. Det er estimert at 60 til 70 prosent av alle feil i analyseresultat kan knyttes til den preanalytiske fasen, mens analytiske og postana­ lytiske feil utgjør henholdsvis rundt 15 og 20 prosent (3–6). Tabell 1.1 gir en generell oversikt over noen feilkilder som kan påvirke den totale analyse­ prosessen.

prøvetaking og preanalytiske forhold

17

Tabell 1.1 Oversikt over feil som kan oppstå i den totale analyseprosessen fra rekvirering av prøver til rapportering av analyseresultat. I parentes er det oppgitt hvor stor andel av totalfeil som oppstår i de ulike fasene.

Preanalytiske feil (60–70 %)

Mangelfull eller feil rekvirering Mangelfull eller feil pasientforberedelse Feilidentifikasjon av pasient Feil knyttet til prøvetaking Feilmerking av prøvetakingsrør Forbytting av prøver ved manuell prøvehåndtering (alikvotering) Feil ved prøvehåndtering, transport og lagring av prøvematerialet før analysering Prøven ankommer ikke laboratoriet

Analytiske feil (10–15 %)

Feil ved instrument eller reagenser Analytisk variasjon • Tilfeldige feil • Systematiske feil Feil ved teknisk validering

Postanalytiske feil (20–30 %)

Feil ved medisinsk validering Svarrapporteringstiden overskrides Analyseresultatet rapporteres ikke til rekvirent eller rapporteres til feil rekvirent Feil ved eller manglende rapportering av kritiske verdier Feiltolking av analyseresultatet Feil ved lagring av prøven etter analysering

Standardisering av preanalytisk fase har også et økonomisk aspekt. Blodprøvetaking krever mye ressurser, og de preanalytiske kostnadene utgjør en stor andel av de totale kostnadene ved produksjon av et analyseresultat (7).

Ny prøvetaking og re-analysering på grunn av preanalytiske feil øker kostnadene. Å redusere frekvensen av preanalytiske feil kan dermed redusere kostnader, øke effektiviteten og øke kvaliteten på laboratorietjenestene.

1.2 Preanalytisk kompetanse Bioingeniører har i Norge i mange år hatt hovedansvaret for blodprøvetaking i spesialisthelsetjenesten. Som et ledd i effektivisering av helsetjenestene og endret oppgavedeling deltar nå også annet helsepersonell i blodprøvetaking, også i sykehus. Blodprøvetaking krever komplekse og sammensatte kunnskaper for at håndverket skal være av god kvalitet. Preanalytisk kompetanse er basert på faktakunnskap, praktiske ferdigheter og holdning. God opplæring og oppdatert kunnskap hos prøvetaker er av stor betydning for å redusere usikkerhet og feil i analysesvar (8–10).

18

KAPITTEL 1