Astrid-Mette Husøy og Ann Cathrine Kroksveen (red.)
Blodprøvetaking i praksis
4. utgave
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-82731-1
4. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.
Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Illustrasjoner:
May Lillian Ofte: figur 1.1, 6.2, 6.4, 6.5, 6.6, 6.7, 6.8, 6.9, 7.3, 7.4, 7.5, 8.6b, 9.1, 11.1, 14.1
HVL Medialab: figur 6.1, 6.3, 7.2, 8.1, 8.5, 9.2
Trond Brattelid: figur 3.1, 3.2, 3.3
Sofie Hovstad: figur 8.2
Marit Sylte: figur 15.2
Anne Grete Eriksen: figur 8.3, 8.4, 8.6a, 9.3, 9.4, 10.1, 10.2, 10.3, 10.4, 10.5, 11.2, 11.3, 13.1
Astrid-Mette Husøy: figur 1.2, 12.1, 15.1
Arkiv laboratorium for klinisk biokjemi, Helse Bergen HF, Haukeland universitetssjukehus: figur 14.2
Lars Westvig (foto) og Kari C. Toverud (tegning på foto): figur 7.1
Kari C. Toverud: figur 7.6
Lars Westwig: figur 5.1, 9.3
Omslagsdesign: Roy Søbstad Design og sats: Bøk Oslo AS Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, Oslo
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no akademisk@cappelendamm.no
forfattere
Askeland, Elin er pensjonert fagbioingeniør ved Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.
Astrup, Elisabeth er bioingeniør, pensjonert høgskolelektor ved Bioingeniørutdanningen, Avdeling for ingeniørfag, Høgskolen i Østfold.
Blaaflat, Solveig er bioingeniør, laboratorierådgiver, Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus).
Braseth, Turid Aarhus er cand.polit., bioingeniør, høgskolelektor, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for sikkerheit, kjemi- og bioingeniørfag.
Brattelid, Trond er dr.philos., førsteamanuensis, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for sikkerheit, kjemi- og bioingeniørfag.
Hovstad, Sofie er fagbioingeniør, Preanalytisk seksjon, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.
Husøy, Astrid-Mette er dr.scient., spesialbioingeniør, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus og førsteamanuensis, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for sikkerheit, kjemi- og bioingeniørfag.
Hviding, Jill er bioingeniør, enhetsleder, Barneklinikkens laboratorium, Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus.
Kjærstad, Sigrun Irene er pensjonert overbioingeniør, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.
Knudsen, Grete Rustan er pensjonert spesialbioingeniør, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.
Kroksveen, Ann Cathrine er ph.d., bioingeniør, seksjonsleder, Biobank Haukeland, Haukeland universitetssjukehus.
Litleskare, Merete Knudsen er bioingeniør, seksjonsleder, MBF-Glasblokkene, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.
Morken, Christine er M.Sc., bioingeniør, seksjonsleder Skandinavisk utprøving av laboratorieutstyr for pasientnær analysering (SKUP), Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus).
Namtvedt, Nina Marie er bioingeniør, seksjonsleder Preanalytisk seksjon, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.
Nygård, Irene er cand.san., bioingeniør, høgskolelektor, Høgskolen på Vestlandet, Institutt for sikkerheit, kjemi- og bioingeniørfag.
Oma, Dorthea Hagen er smittevernoverlege ved Pasientryggleik, Forsknings- og utviklingsavdelinga, Haukeland universitetssjukehus.
Svendsen, Marianne er bioingeniør, pensjonert enhetsleder, Barneklinikkens laboratorium. Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, Oslo universitetssykehus.
Sylte, Marit Sverresdotter er ph.d., overbioingeniør, Bifo-bioingeniørfaglig forskingsgruppe, Avdeling for medisinsk biokjemi og farmakologi (MBF), Haukeland universitetssjukehus.
Kapittel 7
Venøs prøvetaking ................................................................................................... 85
Astrid-Mette Husøy, Sofie Hovstad, Solveig Blaaflat og
Nina Marie Namtvedt
7.1 Kort om anatomi og fysiologi .......................................................................... 85
7.2 Lokalisering av punksjonssted 87
7.3 Huddesinfeksjon ..................................................................................................
7.4 Venepunksjon .......................................................................................................
7.5 Rekkefølge for fylling av prøvetakingsrør ................................................... 92
7.6 Bruk av kasterør ...................................................................................................
7.7 Tidspunkt for prøvetaking 95
7.8 Feilkilder ved venøs blodprøvetaking .......................................................... 96
7.9 Tekniske problemer under prøvetakingen .................................................. 99
7.10 Pasientrelaterte komplikasjoner
Kapittel 8
Spesiell prøvetaking ...............................................................................................
Astrid-Mette Husøy, Sofie Hovstad, Nina Marie Namtvedt og
Solveig Blaaflat
8.1 Prøvetaking til blodkultur ................................................................................
8.2 Prøvetaking hos pasienter med intravenøs terapi
8.3 Blodprøvetaking av isolerte pasienter .........................................................
8.4 Prøvetaking fra kateter ......................................................................................
8.5 Prøvetaking til blodgassanalyser
Kapittel 9
Kapillær prøvetaking ..............................................................................................
Astrid-Mette Husøy, Marianne Svendsen, Jill Hviding, Grete Rustan Knudsen, Sigrun Irene Kjærstad, Elin Askeland og Merete Knudsen Litleskare
9.1 Kapillærblod .........................................................................................................
9.2 Forholdsregler ved kapillær prøvetaking ...................................................
9.3 Utstyr til kapillær prøvetaking ........................................................................
9.4 Kapillær prøvetaking i finger
Astrid-Mette Husøy, Merete Knudsen Litleskare, Sigrun Irene Kjærstad, Marianne Svendsen og Jill Hviding 10.1
Astrid-Mette Husøy, Marit Sverresdotter Sylte, Elisabeth Astrup, Christine Morken og Ann Cathrine Kroksveen
13.5 PNA i primærhelsetjenesten
13.6 Spesiell prøvetaking ved noen pasientnære analyser ......................... 191
13.7 Egenmåling og selvtesting ............................................................................ 193
Kapittel 14
Urinprøver
Astrid-Mette Husøy, Grete Rustan Knudsen og Irene Nygård
14.1 Prøvetaking og preanalytiske forhold ved urinprøver ..........................
14.2 Holdbarhet, oppbevaring og transport av urinprøver ...........................
14.3 Urinprøver til bakteriologisk undersøkelse ............................................. 202
14.4 Strimmeltesting 203
14.5 Andre urinundersøkelser ...............................................................................
Kapittel 15
Astrid-Mette Husøy, Marit Sverresdotter Sylte, Elisabeth Astrup, Christine Morken og Ann Cathrine Kroksveen
15.1 Kvalitetssikringssystem og akkreditering.................................................
15.2 Kvalitetssikring i den preanalytiske prosessen
15.3 Analyseresultatets usikkerhet .....................................................................
Kapittel 16
Cathrine Kroksveen og Astrid-Mette Husøy
sere alle trinnene i analyseprosessen: fra venøs prøvetaking og prosessering, til analysering og utlevering av resultat til rekvirent og til sist lagring av prøvematerialet. Prøveprosessen er illustrert i figur 1.1.
Prøvetaking
Prosessering
Analyse Resultat Lagring
Transport
1.1 Preanalyse og den totale analyseprosessen
Begrepet preanalyse ble introdusert av Statland og Winkel (1) allerede i 1977, men det var først rundt tusenårsskiftet at forskning på dette området økte. Forståelsen for hvordan preanalytiske feil påvirker analyseresultater og også pasientsikkerheten, er i dag godt etablert kunnskap (2,3).
Preanalytisk fase omfatter alle forhold og faktorer som kan påvirke analyseresultatet, fra prøven rekvireres av legen til den settes inn i analyseinstrumentet for analysering. Den preanalytiske fasen omfatter derfor rekvirering av prøver, pasientforberedelser, prøvetaking, prøvehåndtering og transport av prøven til laboratoriet.
Analytisk fase er prosessen der prøven analyseres og analyseresultatet fremstilles.
Postanalytisk fase er fasen der analyseresultatet evalueres og rapporteres til rekvirenten. Postanalyse omfatter også tolkning av analyseresultatene. Lagring av prøvematerialet inngår også i postanalytisk fase.
Figur 1.1 Ulike trinn i prøveprosessen.
Begrepene preanalytisk fase, preanalytiske forhold, preanalytiske faktorer og preanalytiske variabler benyttes ofte om hverandre. Figur 1.2 illustrerer hele prosessen fra en laboratorieprøve rekvireres til et ferdig analyseresultat foreligger. Dette kalles den totale analyseprosessen (total testing process, TTP). Den preanalytiske fasen er kompleks, består av mange trinn og kan involvere flere personer med ulike ansvarsområder.
Spørsmål
Rekvisisjon
Pasientforberedelse
Prøvetaking
Transport
Prøvefordeling
Pasientbehandling
Rapportering
Validering av svar
Postanalytisk fase
Analyse og teknisk vurdering
Analytisk fase
Figur 1.2 Den totale analyseprosessen fra rekvirering til analysesvar foreligger.
Selv om laboratoriet standardiserer prøvetakingen og analyseprosessen, vil et analyseresultat alltid være beheftet med en viss usikkerhet eller variasjon. Det er estimert at 60 til 70 prosent av alle feil i analyseresultat kan knyttes til den preanalytiske fasen, mens analytiske og postanalytiske feil utgjør henholdsvis rundt 15 og 20 prosent (3–6). Tabell 1.1 gir en generell oversikt over noen feilkilder som kan påvirke den totale analyseprosessen.