Issuu

Ragnhild Stikholmen Siri Wuttudal

Norsk for voksne VOKS A2

Tekstbok

Bokmål

ISBN 978-82-02-84946-7

1. utgave, 1. opplag

Design og sats: Tank design

Omslag: Mari Pünther/ Tank design

Illustratør : Mari Pünther/ Tank design

Forlagsredaktør : Kjartan Berntsen og Nina Schjelderup Krogh

Trykk og innbinding: Livonia Print , Latvia 2025

Forfatterne har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser

Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst , bilder, ﬁlm, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne

Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel

Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig

Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:

Forord til læreren

Voks er et læreverk som dekker nivåene A1 til B2 etter læreplan i norsk for voksne innvandrere (2021).

Voks A2 er tilrettelagt for deltakere som jobber mot språknivå A2 i muntlige og skriftlige ferdigheter, lytting og lesing. Verket følger også læreplan i norsk for språklige minoriteter – forberedende opplæring for voksne (FOV), modul 2 (2024). Målet med Voks er at deltakerne skal oppleve innholdet som nyttig og meningsfullt når de skal tilegne seg et funksjonelt språk

Læringsstrategier står sentralt i Voks A2. Vi ønsker å få fram deltakernes forkunnskaper og stimulere til bevisst lesing gjennom relevante spørsmål før, underveis og etter tekstene. Metodene i boka er varierte og tilpasset kjerneelementene i læreplanen: språklæringsstrategier, resepsjon, produksjon, samhandling og mediering. I tillegg introduseres ulike lesestrategier

Læreverket fokuserer også på arbeidsrettet norsk for å forberede deltakerne på utdanning og yrkesliv. I tillegg er de tverrfaglige temaene, inkludert bærekraftig utvikling, vektlagt i egne kapitler.

Lærerne kan selv velge rekkefølge på temaene etter hva som interesserer deltakerne. A2-tekstene har et tydelig grammatikkfokus. Første gang et grammatikktema er presentert , følger det en forklaring med eksempler Bakerst i boka er grammatikktemaene samlet i en minigrammatikk. Alle kapitlene inneholder også tekster på A2+-nivå. Her møter deltakerne et større vokabular innenfor samme tema, slik at lærerne kan differensiere og støtte de som trenger en ekstra utfordring. Voks A2 Tekstbok legger til rette for høy deltakeraktivitet , noe som bidrar til muntlig språkproduksjon.

Verket støtter seg til et sosiokulturelt læringssyn der læring skjer i samhandling med andre.

Lykke til!

Siri og Ragnhild

1 Hvem er du?

3 Hvordan staver du det?

Klara forteller om seg selv A2+

2 Hva gjør du i fritiden?

1 På språkkafé

2 Fritidsaktiviteter

3 Klara må gjøre husarbeid

Yonas spør om hjelp i butikken

5 En vanlig dag for Hassan A2+

6 Dette gjør vi i fritiden A2+

3 Har du familie?

4 Hva gjorde du før?

1 Hva gjorde du i går?

2 Diana og Bilal møtes

Mari forteller om bursdagen

4 Hva gjorde du før?

5 Ifrah forteller A2+

SideI fokus Tema

verb i presens setningsanalyse: subjekt og verbal setningsadverbial konjunksjoner : og, men objektspronomen presentasjon

spørsmål inversjon inﬁnitiv med å modalverb hverdagsaktiviteter fritidsaktiviteter en vanlig dag

substantiv i ubestemt og bestemt form genitiv eiendomsord: min, din, vår pronomen i reﬂeksiv form objekt

familie vennskap

verb i preteritum preteritum + inﬁnitiv med å tidsadverbialer for rekkefølge tidspreposisjoner

fortid egen bakgrunn

5 Hvor bor du?

1 Boligen min

2 I møbelbutikken

3 Her bor jeg!

4 Hvor skal jeg gå?

5 Å bli kjent med naboene A2+

6 Eli og Ivar skal skilles A2+

6 Skal du ta utdanning?

1 Judith går i barnehagen

2 Skolen i Norge

3 Første skoledag

4 FOV – forberedende

opplæring for voksne

5 En time hos rådgiveren A2+

6 Meninger om barnehagen

7 Hvor jobber du?

1 Hva skal jeg bli?

2 Viktige beskjeder

3 Trives du på

4 Ifrah spiser lunsj på

5 Omar er tømrer A2+

SideI fokus Tema

eiendomsord pekeord adjektiv i ubestemt form stedspreposisjoner stedsadverb, stedsuttrykk bolig transport

konjunksjonen for tidspreposisjonene for – siden, om, i adjektiv i ubestemt form uttrykket for å barnehage skole utdanning

ubestemt artikkel imperativ leddsetninger med som framtidsplaner yrker arbeidsliv

8 Hvordan får jeg jobb?

1 Hvordan ﬁkk du jobben din?

2 Har dere noen gode råd?

3 Omar leser stillingsannonser

4 Jobbintervju

5 Klara skriver om arbeidslivet

6 Meldinger til og

fra arbeidsgiver A2+

7 Det bor en gammel baker A2+

9 Trives du i Norge?

1 Årstidene i Norge

2 Her trives jeg!

3 På jobb i reisebyrået

4 Livet mitt i Norge

5 «Jeg har ikke ord.» A2+

6 Steder i Norge A2+

10 Hva gjør du for å holde deg i form?

1 Liker du å trene?

2 Er det sunt?

3 Isabel har mye å tenke på

4 Isabel går til legen

5 Hvordan holder du deg i form? A2+

6 Hva er et godt liv? A2+

SideI fokus

repetisjon av som-setninger ja og jo leddsetninger med at og om synes og tror

kompetanse

jobbsøking

jobbintervju

det-setninger måtesadverb presens perfektum

vær og årstider

språk- og kulturmøter

mengdeord: mange og mye

adjektiv i komparativ og superlativ gradsadverb

folkehelse og

livsmestring

personlig økonomi

Hva er typisk norsk?

1 På tur i Norge

2 Hva er typisk norsk?

3 Hurra for 17. mai!

4 Norske høytider og feiringer

5 Norsk høﬂighet

6 En historie fra bussen A2+

12 Hvordan kan vi ta vare på miljøet?

1 Shoppestopp

2 Hva gjør du for miljøet?

3 Hva skjer i nabolaget?

4 Dugnad i nabolaget

5 «Miljøet er viktig!» A2+

6 Kan teknologi redde verden? A2+

13 Deltar du i samfunnet?

1 Hva betyr å være integrert?

2 Ifrah er uenig med naboene

3 Mari vil ha Snapchat

4 Bruker du sosiale medier?

5 Isabel får en melding A2+

6 Bilal får statsborgerskap A2+

SideI fokus Tema

adjektiv i komparativ og superlativ leddsetninger med fordi sammensatte substantiv typisk norsk høytider og feiringer integrering

Minigrammatikk

fordi og derfor leddsetninger med hvis, når og fordi leddsetninger med setningsadverbialer miljø og klima bærekraftig utvikling lokalsamfunn

konjunksjonene for og så bindeord demokrati og medborgerskap sosiale medier offentlige tjenester

1 Hvem er du?

Tema

presentasjon

Grammatikk

• verb i presens

• setningsanalyse: subjekt og verbal

• setningsadverbial

•konjunksjoner: og, men

•objektspronomen

Se på illustrasjonen.

• Hva ser du?

• Hva gjør de?

• Hva snakker de om?

1 Hvem er du?

I fokus: verbal i helsetninger · presens

Jeg heter Eli. Jeg er 52 år gammel. Jeg bor i Asker sammen med familien min. Jeg er gift med Ivar. Vi har to barn. De heter Tonje

og Theo. Vi har en katt. Jeg er lærer på Haugen voksenopplæring.

• Hva heter hun?

• Hvor gammel er hun?

Jeg heter Peder. Jeg er 85 år gammel. Jeg kommer fra Tromsø.

Nå bor jeg i Asker. Jeg er enkemann. Jeg har ei datter. Hun heter Eli Vi er mye sammen.

• Hvor kommer han fra?

• Hvor bor han nå?

Jeg heter Ifrah. Jeg er 45 år. Jeg er fra Somalia. Jeg snakker somali, norsk og litt engelsk. Nå bor jeg i Ås. Jeg er renholder på Haugen voksenopplæring. Jeg er gift med Hassan. Vi har tre barn.

• Hvilke språk snakker hun?

• Hva gjør hun?

• Hva heter du?

• Hvor gammel er du?

• Hvor kommer du fra?

• Hvor bor du nå?

• Hvilke språk snakker du?

• Hva gjør du?

Uttrykk i teksten

Jeg er … år gammel

Jeg er gift med …

Jeg snakker …

Grammatikk verbal og subjekt

Alle norske setninger har verbal. Verbalet forteller om aktivitet: Hva skjer? Hva gjør de?

Verbalet står på plass nummer to i en helsetning.

Når vi forteller om noe som skjer nå, bruker vi verb i presens som verbal

Verb i presens slutter vanligvis på -r:

heter, er, kommer, bor, har, jobber, snakker, gjør

Verbal

Hva gjørdu?

Jeg gårpå norskkurs.

Hvor bor du?

Jeg bor i Oslo.

Hvilke språk snakker du?

Jeg snakker tigrinja og engelsk.

Nesten alle norske setninger har subjekt

Subjektet forteller hvem eller hva som gjør noe. Subjektet står ved siden av verbalet.

Subjektet står ofte på plass nummer én i helsetningen:

Subjekt Verbal

Jeg bor i Oslo

Jeg er enkemann.

Noen ganger er plass nummer én opptatt. Da står subjektet på plass nummer tre i helsetningen:

Verbal Subjekt

Hvorbordunå?

Nå borjeg i Oslo

Hva gjørhunnå?

Nå jobberhunsom renholder.

2 Her er jeg!

I fokus: setningsadverbial · konjunksjoner

Hva heter dagene på norsk?

Hva heter månedene på norsk?

Jeg heter Yonas, og jeg kommer fra Eritrea. Jeg snakker tigrinja, engelsk og litt norsk. Jeg er 30 år. Jeg har bursdag i september

Nå bor jeg i Oslo. Jeg har en stor familie, men de bor i Eritrea

Jeg har ikke familie i Norge. Jeg går på norskkurs, og jeg liker det.

På skolen møter jeg folk fra hele verden

Jeg heter Isabel. Jeg er 36 år, og jeg kommer fra Ecuador. Nå bor

jeg i Oslo sammen med barna mine Barna mine går i barnehagen

og på skolen, og jeg går på forberedende opplæring for voksne

På fredager jobber jeg som servitør på en restaurant. På jobben snakker jeg spansk, men jeg snakker norsk på skolen. Jeg forstår også litt portugisisk.

• Hvor gammel er Yonas?

• Når har han bursdag?

• Hva gjør han nå?

• Hvor kommer Isabel fra?

Uttrykk i teksten

å møte folk

Jeg jobber som …

Jeg snakker …

Jeg forstår også …

• Hvem bor hun sammen med?

• Hva gjør hun nå?

• Hvilke språk snakker hun?

Grammatikk

Setningsadverbial

Setningsadverbialer er ord som ikke, bare, også.

De kommer etter subjektet og verbalet i en helsetning:

Subjekt Verbal Setningsadverbial

Jeg har ikke familie i Norge.

Jeg snakkerbare spansk på jobben.

Jeg forstår ogsålitt portugisisk.

Noen ganger står subjektet på plass nummer tre i helsetningen. Da kommer setningsadverbialet etter verbalet og subjektet:

Verbal Subjekt Setningsadverbial

Nå bor han ikke i Eritrea.

På jobben snakkerjeg bare spansk

Nå forstår de også norsk.

Konjunksjoner: og, men

Vi binder sammen to helsetninger med og eller men.

Jeg heter Yonas. Jeg kommer fra Eritrea.

Jeg heter Yonas, og jeg kommer fra Eritrea.

Jeg har en stor familie. De bor i Eritrea.

Jeg har en stor familie, men de bor i Eritrea.

3 Hvordan staver du det?

I fokus: objektspronomen

Hva heter bokstavene i det norske alfabetet?

Hvordan teller du på norsk?

Isabel er på Haugen voksenopplæring.

Nå er det pause, og hun snakker med folk

i kantina. Hun ser Yonas. Han sitter alene.

Isabel Hei! Er du ny her?

Yonas Ja, jeg er ny. Jeg går på norskkurs her.

Isabel Velkommen! Hva heter du?

Yonas Jeg heter Yonas. Og du?

Aa Bb Cc Dd Ee

Ff Gg Hh Ii Jj Kk

Ll Mm Nn Oo Pp

Qq Rr Ss Tt Uu

Vv Ww Xx Yy Zz Ææ Øø Åå

Uttrykk i teksten

Hyggelig å hilse på deg.

I like måte.

Hvordan går det?

Det går greit

Er du interessert?

Hvordan staver du …?

Unnskyld, kan du gjenta?

Isabel Jeg heter Isabel. Hyggelig å hilse på deg.

Yonas I like måte.

Isabel Hvordan går det på norskkurs?

Yonas Det går greit. Jeg forstår mye, men jeg snakker ikke så mye norsk

Isabel Vi har språkkafé på biblioteket på tirsdager Der snakker vi norsk sammen. Er du interessert?

Yonas Ja!

Isabel Så bra. Jeg skriver ned navnet ditt og telefonnummeret ditt. Hvordan staver du Yonas?

Yonas Y-O-N-A-S.

Isabel Hva er etternavnet ditt?

Yonas Haile

Isabel Unnskyld, kan du gjenta?

Yonas Haile. Det er H-A-I-L-E.

Isabel Takk! Og telefonnummeret ditt?

Yonas 9-5-1 Tall er vanskelig. Jeg skriver det her

Isabel 951 87 622, er det riktig?

Yonas Ja, det er riktig.

Isabel Fint! Jeg sender deg en sms med informasjon om språkkafeen. Kanskje vi ses!

• Hvordan staver du fornavnet ditt?

• Hvordan staver du etternavnet ditt?

• Hvordan leser du telefonnummeret ditt?

Grammatikk pronomen

Noen setninger har både subjekt og objekt. Objektet står vanligvis etter verbalet

Subjekt Verbal Objekt

Isabel ser Yonas.

Isabel senderYonasen sms.

Subjekt og objekt kan være pronomen

Når pronomenet er subjekt , står det i subjektsform.

Når pronomenet er objekt , står det i objektsform.

Subjektsform Objektsform

jeg meg du deg

han ham/han hun henne

vi oss

dere dere de dem

Subjekt Verbal Objekt

Hun ser ham/han.

Jegsenderdegen sms.

4 Klara forteller om seg selv

Hva betyr ordene nedenfor?

navn hjemland ﬂerspråklig drømmejobb fritid kjæreste

Klara forteller

Mitt navn er Klara Novak. Jeg er 29 år, og jeg kommer fra Polen.

Jeg snakker polsk, russisk, engelsk og litt tysk. I hjemlandet mitt studerte jeg reiseliv på universitetet , og jeg drømte om en jobb som reiseleder for et reisebyrå. En dag fant jeg en interessant stilling på internett. Et reisebyrå i Norge trengte en ﬂerspråklig reiseleder. Det var perfekt for meg!

• Hvilke språk snakker Klara?

• Hva studerte hun på universitetet?

Uttrykk i teksten

å drømme om å ﬁnne en stilling

å få jobb

hele tiden

å ha kjæreste

å være aktiv på sosiale medier

Jeg ﬁkk jobben, og jeg kom til Norge i 2022. Jeg trives veldig godt her. Jeg reiser mye rundt i landet , og jeg møter folk fra mange steder i verden. Det liker jeg. I jobben min snakker jeg også mange språk, og jeg lærer nye ting hele tiden. Det er en drømmejobb!

• Når kom hun til Norge?

• Hva gjør hun i jobben?

Jeg har ikke kjæreste, men jeg har mange venner. Jeg er ofte sammen med dem i fritiden. Vi spiser middag sammen, går på kino og spiller bowling. Jeg lærer også norsk i fritiden. Jeg går på norskkurs to kvelder i uka, og noen ganger går jeg på språkkafé.

Jeg er aktiv på sosiale medier, og jeg har en Instagram-konto. Der forteller jeg om livet i Norge

• Hva gjør hun i fritiden?

• Hva gjør hun på sosiale medier?

Hva svarer du på spørsmålene nedenfor?

• Hva heter du?

• Hvor gammel er du?

• Hvor kommer du fra?

• Hvilke språk snakker du?

• Hvor bor du?

• Hva gjør du i fritiden?

• Hva er drømmejobben din?

• Når har du bursdag?

• Hva gjør du på mandager?

• Hva gjør du på lørdager?

• Hvordan staver du fornavnet ditt?

• Hvordan staver du etternavnet ditt?

• Hvordan leser du telefonnummeret ditt?

Hjelpesetninger

– Jeg heter – Jeg er … år (gammel).

– Jeg kommer fra …

– Jeg snakker …

– Jeg bor

– I fritiden

– Drømmejobben min er …

– Jeg har bursdag …

– På mandager …

– På lørdager …

Ordliste

1 Hvem er du?

å hete het

gạmmel -t gạmle gịft en kạtt en lærer en ẹnkemann somali

nọrsk - -e

ẹngelsk - -e en renholder ei/en vọksenopplæring

2 Her er jeg!

tigrịnja en bụrsdag septẹmber en familie et nọrskkurs

å møte mø̣tte

folk fra hele vẹrden på skolen

i barnehagen

fọrberedende ọpplæring for vọksne på fredager

å jọbbe -a/-et

å jọbbe som servitør på en restaurạnt

spạnsk - -e

å forstå forsto

3 Hvordan staver du det?

en pause i kantina

å sịtte sạtt alene

ny -tt -e

Hỵggelig å hịlse på deg.

I like måte.

Hvọrdan går det?

grei -t -e en språkkafé

på biblioteket

Er du interessert? et nạvn et telefonnummer

å stave -et et ẹtternavn

ụnnskyld

vạnskelig - -e

å gjẹnta gjẹntok et tạll

Er det rịktig?

å sẹnde -te en sms en informasjon

Kạnskje vi ses.

4 Klara forteller A2+ om seg selv

polsk - -e

rụssisk - -e

tỵsk - -e i hjẹmlandet

å studere -te et reiseliv

på universitetet

å drø̣mme om -te en reiseleder et reisebyrå

å fịnne fạnt

ei/en interessạnt stịlling på ịnternett

å trẹnge -te

flerspråklig

perfẹkt - -e

å trives trivdes

å reise -te

å reise rụndt et fọlk

å lære -te en drø̣mmejobb en kjæreste ei/en fritid

å gå gịkk

å gå på kino

å spịlle -te

å spịlle bọwling

ạktiv -t -e

på sosiale medier en Ịnstagram-kọnto

å fortẹlle fortalte

livet i Nọrge

9 Trives du i Norge?

Tema

vær og årstider

språk- og kulturmøter

Grammatikk

• det-setninger

•måtesadverb

• presens perfektum

Se

på illustrasjonen.

• Hvilken årstid er det?

• Hvordan er været?

• Hva har de på seg?

Uttrykk i teksten

å være på vei hjem

å sitte barnevakt

å leke gjemsel

å lese eventyr

å være lei av

Årstidene i Norge

I fokus: det-setninger

Hva er din favorittårstid?

Det er kveld, og Nora er på vei hjem fra jobben som barnevakt.

Faren hennes, Bilal, går sammen med henne.

Bilal Hvordan var det å sitte barnevakt?

Nora Det gikk ﬁnt Barna var veldig søte og morsomme

Bilal Hva gjorde dere?

Nora Vi spiste ﬁskekaker til middag. Så lekte vi gjemsel og leste eventyr. Vi var inne hele ettermiddagen, for det var dårlig vær

Bilal Ja, det er høst nå.

Nora Jeg er så lei av dette været. Det regner så mye, og det blåser hele tiden! Savner du ikke været i Tyrkia, pappa?

Bilal Jo, jeg gjør det noen ganger. Det er veldig ﬁnt i Tyrkia om høsten. Der er det omtrent 30 grader og sol. Men jeg elsker årstidene i Norge også. Jeg liker at de er så forskjellige

Nora Hva er din favorittårstid?

Bilal Jeg synes at vinteren i Norge er magisk. Det er mørkt og kaldt , men så begynner det plutselig å snø, og alt blir lyst og ﬁnt

Nora Enig! Jeg liker også det. Men sommeren er min favoritt , for da kan vi reise til Tyrkia på ferie. Jeg elsker sol og varme!

• Hva har Nora gjort i ettermiddag?

• Hvilken årstid er Bilals favoritt? Hvorfor?

• Hvilken årstid er Noras favoritt? Hvorfor?

Grammatikk det-setninger

Alle norske setninger må ha et subjekt

Her er noen eksempler på ord som kan være subjekt: jeg, hun, de, et barn, en bil.

Hvis det ikke er et spesiﬁkt subjekt i setningen, bruker vi det som subjekt.

Vi har ofte det som subjekt i setninger om vær og klima:

Det er høst Det regner, og det blåser

Det er vår. Det er sol. Det er varmt ute.

Det er vinter. Det snør. Det er kaldt ute.

Fortell om årstidene i Norge.

• Hvordan er været? Hva liker du å gjøre?

• Hvilken årstid er din favoritt? Hvorfor?

• Fortell om været i hjemlandet ditt eller et annet land du kjenner.

– Hvordan er været om sommeren?

– Hvordan er været om vinteren?

– Hva liker du å gjøre om våren?

– Hva liker du å gjøre om høsten?

Eksempel:

Om sommeren er det varmt , og jeg liker

å gå på stranda.

Hjelpeord og -setninger

Årstider

om våren om sommeren

om høsten · om vinteren

Vær og klima

Det er varmt. Det er kaldt.

Det er sol · Det regner ·

Det snør. Det er overskyet.

Aktiviteter

å gå på tur · å sykle ·

å gå på stranda å grille

å slappe av hjemme ·

å gå på ski å leke i snøen

å ake å gå i parken

å være med venner

2 Her trives jeg!

I fokus: måtesadverb

Judith · 3 år

Hvor trives du?

Hva liker du å gjøre der?

Jeg elsker barnehagen min!

Jeg har mange venner der, og vi leker sammen. Vi har en stor lekeplass i barnehagen. Der kan vi huske, leke i sandkassa og sykle. Ingen sykler så fort som meg!

Hva gjør Judith i barnehagen?

Omar 24 år

Jeg liker meg godt på arbeidsplassen min. Der jobber jeg hardt , møter forskjellige mennesker og snakker og tuller med kollegaer. Jeg er ﬂink i jobben min, og jeg lærer noe nytt hver dag

Hva gjør Omar på arbeidsplassen?

Klara · 29 år

Jeg trives på puben i nabolaget. Servitørene er hyggelige, og maten smaker godt. Jeg liker å sitte ved et bord og høre på alle som snakker rundt meg.

Hva gjør Klara på puben?

Uttrykk i teksten

å like seg godt

å tulle

å være ﬂink i noe

å savne

å ﬁnne roen

å være glad for noe

Peder · 85 år

Jeg vokste opp i Tromsø, og det vil alltid være mitt favorittsted. I barndommen var jeg mye ute i naturen. Jeg klatret i trær, svømte i sjøen og ﬁsket fra brygga. Tromsø lukter friskt hele året. Jeg ﬂyttet derfra for 40 år siden, men jeg savner fremdeles byen

Hva gjorde Peder i Tromsø i barndommen?

Katrine · 39 år

Jeg trives på fjellet. Der ﬁnner jeg ro i en travel hverdag. Jeg elsker lange fjellturer. Noen ganger går jeg alene. Da hører jeg på musikk og synger lavt for meg selv. Andre ganger går jeg sammen med familien min. Barna orker ikke å gå så langt , men jeg er glad for å ha dem med. Det er hyggelig å være sammen ute i naturen

Hva gjør Katrine på fjellet?

Grammatikk måtesadverb

Måtesadverb forteller noe om verbet. De gir informasjon om hvordan noe skjer eller er. Måtesadverb har ofte samme form som adjektiv i intetkjønn.

Hvordan sykler han? Han sykler fort

Hvordan smaker maten? Den smaker godt.

Hvordan synger hun? Hun synger lavt

3 På jobb i reisebyrået

I fokus: presens perfektum

Klara Hei! Kan jeg hjelpe deg med noe?

Kunde Ja, gjerne. Jeg er turist , og jeg har lyst til å reise rundt i Norge i sommer. Jeg trenger litt hjelp. Hvor er det ﬁnt å reise, og hva kan jeg oppleve? Hva kan du anbefale?

Klara Om sommeren er Nord-Norge nydelig. Har du vært der?

Kunde Nei, aldri. Men jeg har hørt mye ﬁnt om Lofoten. Det er i Nord-Norge, ikke sant?

Klara Ja, det stemmer. Om sommeren kan du oppleve midnattssola, gå ﬁne fjellturer og være med på havsafari i Lofoten

Har du prøvd kajakk før?

Kunde Nei, jeg har ikke prøvd det , men det høres spennende ut

Hva med nordlys? Kan jeg se det om sommeren?

Klara Nei, dessverre. Da må du reise mellom september og april

Hva kan kunden gjøre i Nord-Norge?

Kunde Det var synd. Har du noen ﬂere steder å anbefale?

Klara Ja, selvfølgelig. Har du vært i Trondheim før?

Kunde Nei, jeg har ikke vært i Trondheim

Hvor er det?

Uttrykk i teksten

Hva kan du anbefale?

Det høres spennende ut

Det var synd.

å få gode forslag

La meg se

Klara Det er en stor by som ligger omtrent midt i landet. Der kan du se en stor katedral og andre gamle bygninger, og du kan gå på konserter og museum. Det er ﬁnt å reise dit først , og så til Lofoten etterpå.

Kunde Tusen takk, jeg har fått mange gode forslag nå. Kan du hjelpe meg med å bestille ﬂybilletter og overnatting?

Klara Så klart. Vi har en pakkereise som passer perfekt for deg. La meg se

Hva kan kunden gjøre i Trondheim?

• Hvor i Norge har du vært , og hva har du opplevd der?

• Hvor i Norge har du lyst til å reise, og hva vil du gjøre der?

Grammatikk presens perfektum

Presens perfektum lager vi vanligvis ved hjelp av verbet har og preteritum minus -e:

Inﬁnitiv Presens Preteritum Presens perfektum

å vaske vasker vasket har vasket å reisereiserreiste har reist

å prøveprøverprøvde har prøvd

å bo bor bodde har bodd

Noen verb får en annen form i presens perfektum:

Inﬁnitiv Presens Preteritum Presens perfektum

å væreer var har vært

å få får ﬁkk har fått

å gå gårgikk har gått

Vi kan bruke presens perfektum for å fortelle om fortiden. Da har vi fokus på konsekvenser eller resultater. Du gjorde noe i fortiden som har konsekvenser for nåtiden, men du forteller ikke når du gjorde det.

Eksempel:

Er du sulten?

Har du gått på norskkurs?

Svar 1: preteritum – fokus på tid

Nei takk, jeg spiste for en halvtime siden.

Ja, jeg gikk på norskkurs for ett år siden.

Svar 2: presens perfektum – fokus på resultat

Nei takk, jeg har spist.

Derfor er jeg ikke sulten nå.

Ja, jeg har gått på norskkurs.

Derfor snakker jeg norsk.

Vi kan også bruke presens perfektum for å fortelle om en periode. Da er det snakk om noe som startet i fortiden, og som varer fremdeles

Eksempel:

Jeg har bodd i Norge i to år

Jeg har gått på norskkurs i ﬁre måneder

Betydning:

Jeg ﬂyttet til Norge for to år siden

Jeg bor fremdeles i Norge.

Jeg begynte på norskkurs for ﬁre måneder siden. Jeg går fremdeles på norskkurs.

4 Livet mitt i Norge

I fokus: presens perfektum

Yonas forteller

Jeg kommer fra Eritrea, men jeg har bodd i Norge i to år nå. Livet mitt i Norge er veldig forskjellig fra livet mitt i Eritrea, og i starten var det vanskelig å bo her. Jeg kom til Norge i slutten av oktober

Det var sol og ﬁne farger på trærne. Så kom vinteren. Det ble kaldt og mørkt , og det var tomt i gatene. Jeg gikk rundt i butikker, for jeg

ønsket å se folk, men jeg snakket ikke språket. I Eritrea var jeg sosial og hadde et stort nettverk. I Norge følte jeg meg ensom.

• Hvor lenge har Yonas bodd i Norge?

• Hvorfor var det vanskelig i starten?

Heldigvis begynte jeg på norskkurs, og jeg ble kjent med andre i samme situasjon. Vi spiste lunsj i kantina og gikk på språkkafé. En dag fortalte to venner på norskkurset at de bodde i kollektiv sammen. De hadde et ledig rom i kollektivet , og de spurte om jeg ville ﬂytte inn. Nå har jeg bodd sammen med vennene mine i ti måneder. Det er hyggelig å bo med dem, og det er ﬁnt å ha noen å spise middag sammen med. Vi ser også fotballkamper på tv sammen, og så øver vi på å snakke norsk med hverandre

• Hvor bor Yonas?

• Hvor lenge har han bodd der?

For noen måneder siden snakket læreren på norskkurset om mørketiden i Norge. «Vinteren i Norge kan være vanskelig, men det hjelper å ha en fritidsaktivitet», sa hun. I hjemlandet mitt elsket jeg å reparere gamle biler og sykler, og jeg var ﬂink til det. I Norge har jeg en nabo som driver et sykkelverksted, og han har alltid mye å gjøre. En lørdag spurte jeg om han trengte hjelp. «Ja, gjerne! Har du erfaring?» spurte han. Nå har jeg hjulpet ham med å reparere sykler i fem uker. Jeg er på verkstedet hans én ettermiddag i uka

Jeg tjener ikke så mye, men jeg trives. Her kan jeg være sosial uten å snakke så mye.

• Hva gjør Yonas i fritiden i Norge?

• Hvor lenge har han gjort det?

Uttrykk i teksten

å være forskjellig fra å bli kjent med andre i samme situasjon i hjemlandet i framtiden

I framtiden ønsker jeg å jobbe som bilmekaniker i Norge. Jeg drømmer om å drive et bilverksted. Jeg har mye erfaring, men jeg har ikke utdanning. Derfor skal jeg ta fagbrev på videregående skole. Men først må jeg bli ferdig med norskkurset. Jeg har gått på norskkurs i ett år og ni måneder nå. Det går ganske bra, men norsk uttale er vanskelig for meg. Og nordmenn har så mange forskjellige dialekter! Det er ikke lett å forstå. Jeg prøver å snakke litt norsk i kollektivet , i matbutikkene og med naboen på sykkelverkstedet

Hvis det er noe jeg ikke forstår, spør jeg om hjelp.

• Hvor lenge har Yonas gått på norskkurs?

• Hvordan går det på kurset?

• Er livet ditt i Norge forskjellig

fra livet ditt i hjemlandet?

Hvordan?

• Yonas er ﬂink til å reparere sykler. Hva er du ﬂink til?

Grammatikk

Hjelpesetninger

– I hjemlandet mitt pleide jeg å ….

– Det gjør jeg ikke i Norge

– I Norge pleier jeg å

– Det gjorde jeg ikke i hjemlandet mitt

setningsstruktur med presens perfektum

Vi starter ofte setningen med et subjekt. Noen setninger har et setningsadverbial. Da kommer adverbialet mellom verb 1 og verb 2

Subjekt Verb 1 Setningsadverbial Verb 2

Jeg har gått på norskkurs i ett år nå

Han haraldri

vært i Trondheim.

Hvis plass nummer én er opptatt , står subjektet på plass nummer tre i helsetningen:

Verb 1 Subjekt Setningsadverbial Verb 2

Nå har jeg gått på norskkurs i ett år

I Trondheim har hanaldri vært.

5 «Jeg har ikke ord.»

Utdrag fra romanen Og av Veronica Salinas

Jeg-personen i denne boka kommer fra Argentina. Nå jobber hun som au pair i Norge og går på norskkurs. På norskkurset

blir hun kjent med Monika fra Polen. Det er mange ting hun og

Monika vil fortelle hverandre, men det er ikke lett uten språk.

Monika og jeg liker å gå tur.

Vi setter oss i solen.

«Å dø»

peker Monika på i ordboken.

Hun peker på noe som ligger i gata.

Er det en brun liten genser?

Jeg går nærmere

Det er et pinnsvin.

Et fredfullt , dødt pinnsvin.

«Å dø» peker Monika

og gjentar ordet høyt.

Så peker jeg på ordet

«pinnsvin» og på ordet «stakkars».

Monika peker mye på det triste, tenker jeg.

Så peker hun på «hvorfor» og «Norge».

- H v o r f o r N o r g e, leser jeg høyt.

Jeg forstår at vi ikke snakker om pinnsvin lenger.

«Stakkers» «å dø» leser jeg høyt fra ordboken.

Vi ler, og latteren blir så voldsom.

Vi ler som om vi var på fest.

Så blir vi stille

Jeg vil fortelle henne noe annet , men har ikke ord. Ikke ennå.

«En» «dag» «mange» «ord» peker jeg på i ordboken.

- E n d a g m a n g e o r d, leser Monika.

Veronica Salinas

Cappelen Damm (2016)

• Jeg-personen sier at Monika peker mye på det triste.

Hvorfor gjør Monika det , tror du?

• Monika peker på «hvorfor» og «Norge» i ordboka

Hva vil hun spørre om, tror du?

• Jeg-personen vil fortelle Monika noe, men hun har ikke ord.

Hva vil hun fortelle, tror du?

• Har du prøvd å snakke med noen uten felles språk?

Hva gjorde dere for å forstå hverandre?

• I teksten bruker jeg-personen og Monika ordbok for å snakke sammen.

Hva mer kan vi gjøre for å forstå hverandre?

6 Steder i Norge

Hassan 47 år

Jeg bodde på asylmottak på et lite sted utenfor Bergen. Det var mitt første møte med Norge. Det regnet mye, og det minnet meg om regntiden i Somalia. Det var ﬁnt. Nå har jeg og familien min bodd i Ås i åtte år. Her trives vi godt. Vi reiser ofte inn til Oslo, og der har vi besøkt nesten alle museene og turistattraksjonene. Vi har ikke hatt råd til å reise så mye rundt i Norge, men i sommer var vi i

Kristiansand dyrepark med barna. Det likte de godt. Og så drømmer vi om å besøke Vestlandet igjen. Det er mange ﬂotte fjell der, og vi har lyst til å se Trolltunga og Kjerag

• Hva synes Hassan om å bo i Norge?

• Hva har han lyst til å gjøre i Norge?

The

o · 15 år

Det er ganske kjedelig å bo her. Jeg er ikke så glad i å være ute i naturen, og jeg liker ikke vinter og kulde. Jeg liker best å være inne og game. Jeg har bodd i Norge i hele mitt liv, men jeg har ikke reist så mye. Jeg har vært i Tromsø noen ganger, for jeg har familie der.

Der har jeg sett midnattssola og Ishavskatedralen. Det var ﬁnt , men ikke så spesielt. Jeg hadde jo sett det på internett fra før. Om våren

pleier det å være et datatreff på Hamar som heter The Gathering. Drømmen min er å reise dit. Det høres veldig kult ut!

• Hva synes Theo om å bo i Norge?

• Hva har han lyst til å gjøre i Norge?

Klara · 29 år

Jeg har bodd i Norge i tre år, og jeg trives veldig godt! Jeg jobber som reiseleder, og jeg har reist mye rundt i Norge. Jeg har besøkt både store byer og små steder. Preikestolen er mitt favorittsted

Utsikten er nydelig. Jeg har vært med på mye på reisene mine i

Norge, for eksempel hvalsafari, rafting og fjellklatring. Norge er et paradis for aktive personer. Om vinteren elsker jeg å reise til NordNorge for å se nordlyset , men i vinter har jeg lyst til å arrangere en hyttetur på Sørlandet for polske turister. Det blir isbading og god mat. Jeg gleder meg!

• Hva synes Klara om å bo i Norge?

• Hva har hun lyst til å gjøre i Norge?

Uttrykk i teksten

å minne om å ha råd

å være glad i

å game

Det høres kult ut. et favorittsted

Diana 34 år

Jeg liker å være ute i naturen med hundene mine. Det er mange ﬁne steder å gå på tur i Norge, og derfor er dette landet perfekt for meg. Jeg har reist mye rundt i verden, men jeg har ikke reist så mye i Norge ennå, for jeg har bare bodd her i tre år. Jeg har vært på Røros en gang sammen med kona mi. Vi var på et julemarked og handlet julegaver. Det var mange gamle trehus der og en ﬂott kirke. Røros er en koselig by, og jeg har lyst til å reise tilbake dit.

• Hva synes Diana om å bo i Norge?

• Hva har hun lyst til å gjøre i Norge?

Anne · 19 år

Jeg er glad for at jeg har vokst opp i Norge. Det er godt å bo her, og naturen er vakker. Har du sett Sognefjorden på Vestlandet? For et syn! Dessverre tar vi ikke vare på landet vårt. Vi kaster søppel i naturen og forurenser havet. Visste du at over én million sjøfugler dør av plastforurensning hvert år? Det er en katastrofe! Jeg har gått i demonstrasjonstog for å protestere mot dette, men jeg må gjøre mer. Jeg er medlem av en organisasjon som heter Natur og Ungdom, og i sommer skal noen av oss plukke søppel langs kysten.

• Hva synes Anne om å bo i Norge?

• Hva har hun lyst til å gjøre i Norge?

• Hvor i Norge har disse personene vært?

• Hvilke turistattraksjoner har de sett?

• Hvordan synes du det er å bo i Norge?

• Hvilke steder i Norge har du besøkt?

• Hvilke turistattraksjoner har du sett?

• Hva har du lyst til å gjøre i Norge?

Uttrykk i teksten

Det er perfekt for meg.

For et syn!

å ta vare på visste du at en katastrofe

Ordliste

1 Årstidene i Norge

søt -t -e

ei/en fịskekake

å leke gjẹmsel et eventyr et vær

magisk - -e

plụtselig - -e en favorịtt en vạrme

2 Her trives jeg! en lekeplass

å hụske -a/et ei/en sạndkasse

å smake -te

å vọkse opp -te en barndom

å klạtre -a/-et

å svø̣mme -te en sjø

å fịske -a/-et

ei/en brỵgge

å lụkte -a/-et frịsk -t -e dẹrfra

3 På jobb i reisebyrået en turịst

å ọppleve -de

å ạnbefale -te nydelig - -e

å stẹmme -te

ei/en mịdnattssol en havsafari en kạjakk

å høres -tes

et nordlys

Det var sỵnd. en katedral en bỵgning et museum et fọrslag

å bestịlle -te en flybillett

ei/en overnatting

Så klart.

å la lot

4 Livet mitt i Norge

tọm -t -me

ei/en gate en situasjon

å flỵtte inn en fọtballkamp

å øve -de

ei/en mø̣rketid et vẹrksted en bilmekaniker en uttale

5 «Jeg har ikke ord.» A2+ en au pair

å dø -de

å peke -te ei/en ordbok

nær -t -e et pịnnsvin fredfull -t -e stạkkars

ei/en lạtter

vọldsom -t -me

ẹnnå

6 Steder i Norge

ei/en rạfting

ei/en fjẹllklatring et paradis

å arrangere -te en hỵttetur

ei/en isbading et datatreff

ei/en regntid en turịstattraksjon

å ha råd en dyrepark et julemarked ei/en julegave

ei/en kịrke

For et syn!

å ta vare på

å kạste -a/-et

ei/en/et sø̣ppel

å fọrurense -a/-et et hav

å vite vịsste en million en sjøfugl

ei/en plạstforurensning en katastrofe et demonstrasjonstog et medlem en organisasjon

å plụkke -a/-et

lạngs en kỵst