1 Substantiv
bestemt form. Ved å bruke bestemt form som noteringsform får man også med seg utellelige ord og de abstraktene som vanskelig kan brukes med ubestemt artikkel: salt/et, kaffe/n, kjærlighet/en. Noen regler kan man likevel gi om substantivenes kjønn. Det er nemlig visse endelser som gjør at man kan si med sikkerhet hvilket kjønn et substantiv er: Av de vanligste kan det være nyttig å peke på at ord som ender på -het, -sjon og -else er hankjønnsord: kjærlighet/en, stasjon/en, forståelse/n. Ord på -er kan være ulike kjønn, men de som betegner personer, er hankjønn: baker/en, lærer/en, tysker/en, pakistaner/en. Også andre personendelser er hankjønn: -log, -graf, -or, -iør: psykolog/en, fotograf/en, lektor/en, ingeniør/en. De tradisjonelle hunkjønnsendelsene -inne, -erske og -esse er i ferd med å lide en politisk død, og former som lærerinne, skuespillerinne, sykepleierske og syerske er stort sett erstattet av kjønnsnøytrale ord (som er hankjønn grammatisk sett) som lærer, skuespiller, sykepleier og syer. Men i noen ord brukes denne typen endelser fremdeles: venninne/a el. -n, vertinne/a el -n, prinsesse/a el. -n. Ord på -ing er hunkjønn når ordet er laget av verb: regjering/a el. -en, kjøring/a el. -en, krangling/a el. -en. Når ord på -(n)ing betegner personer, er de hankjønn: viking/en, flyktning/en, utlending/en. Ord på -ment er stort sett intetkjønn: departement/et, engasjement/et, element/et. Intetkjønn er også fremmedord på -em, -gram og -um: problem/et, system/ et, telegram/met, program/met, publikum/met, faktum/et, et museum – muse/et, et studium – studi/et. (Svært mange av -um-ordene mister endelsen når de bøyes.) Ord på -skap kan være intetkjønn: vennskap/et, landskap/et, mannskap/ et, bekjentskap/et. Det gjelder særlig ord for grupper av mennesker. Noen ord er hankjønn; det gjelder særlig abstrakter: ondskap/en, råskap/en, troskap/en, vitenskap/en. Fiendskap/en el. -et har begge muligheter. Flere endelser kan tilføyes, men en slik oversikt er av begrenset nytte. Noen av de mest frekvente endelsene kan vel med fordel læres, men ellers er kanskje nytten først og fremst at det føles bedre – både for lærer og elev – når det er mulig å svare iallfall noe på et spørsmål som alle lærere må regne med å få!
12