Historiebevissthet og historiebruk i skolen: Utdrag

Historiebevissthet og historiebruk i skolen

En praktisk veileder for lærere og lærerstudenter

Forord

Bokens formål er å gi lærere og lærerstudenter kunnskapen de trenger for å utvikle elevenes historiebevissthet i samsvar med gjeldende læreplanverk (Fagfornyelsen). Boken er basert på egen forskning på hvordan skoleelever kan myndiggjøres, mestre eget liv og delta i samfunnet med historie. For å utvikle historiebevissthet er det ikke nok å utvikle kunnskaper om og ferdigheter i historie. Elevene må også bevisstgjøres hvordan vi oppfatter forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid og bruker historie. Elevene utvikler historiebevissthet ved å undersøke og selv lage ulike eksempler på hvordan vi forholder oss til historie ved å spørre; Hvordan knyttes historie til nåtiden og/eller fremtiden? Hva er formålet med å knytte historien til nåtiden og/eller fremtiden? Hvem knytter historie til nåtiden og/eller fremtiden? Med hva knyttes historie til nåtiden og/eller fremtiden? Hvilken oppfatning av fortiden, nåtiden og/eller forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid forutsettes/legges opp til? Hva er foranledningen til eller bakgrunnen for å knytte historien til nåtiden og/eller fremtiden? Boken presenterer en rekke eksempler på undervisningsopplegg, samt hvordan læreren kan utvikle egen undervisning og vurdere elevenes historiebevissthet.

Stavanger, januar 2023

Ketil Knutsen

Innhold

Forord 7

Kapittel 1

Innledning 10

Historiebevissthet, historiebruk og historiekultur ............................................ 12

Historiebevissthet i skolen 13

Historiebevissthet i læreplanen ........................................................................... 14 Historie som livsvilkår ............................................................................................ 15 Historiebevissthetsdidaktikk ................................................................................ 18 Bokens oppbygning ................................................................................................ 22 Oppsummering og refleksjonsoppgave 22

Kapittel 2

Historiebevissthets- og historiebruksmodellen ............................................ 24 Hvordan bruke historie .......................................................................................... 27 Kontinuitet ........................................................................................................ 27 Diskontinuitet .................................................................................................. 28

Endring 29 Hva er formålet vårt med historiebruk? ............................................................. 29

Overbevise 30

Forstå ................................................................................................................. 31

Identitet ............................................................................................................. 31

Terapi 32

Historiekultur ........................................................................................................... 32

Historiebevissthet 35 Oppsummering og refleksjonsoppgave .............................................................. 37

Kapittel 3

Hvordan utvikle historiebevissthet? 38

Historiekunnskap som forutsetning for utvikling av historiebevissthet ....... 40

Historiekunnskaper og historieferdigheter ........................................................ 41

Undersøke historiebevissthet og historiebruk .................................................. 42

Undersøke egen og andres historiebevissthet med intervju .......................... 43

Sammenligne historiebruk og historiebevissthet 44 Elevenes egen historiebruk ................................................................................... 46

Historie som historiebruk 47 Livsmestring, bærekraft og medborgerskap gjennom historiebruk .............. 49 Elevenes prosess og produkt ................................................................................ 50 Prosess .............................................................................................................. 50 Produkt .............................................................................................................. 51

Tilpasset undervisning og progresjon 52 Progresjon ......................................................................................................... 55 Oppsummering og refleksjonsoppgave 57

Kapittel 4

Hvordan vurdere elevenes historiebevissthet? 58 Hva skal vurderes? ................................................................................................. 59 Hvordan gjennomføre vurdering 61 Hvorfor vurdere historiebevissthet? ................................................................... 62 Oppsummering og refleksjonsoppgave .............................................................. 63

Kapittel 5

Avslutning 64

Historieundervisning for det 21. århundre ......................................................... 66 Lærerkompetanse for det 21. århundre 67 Oppsummering og refleksjonsoppgave .............................................................. 68 Referanser ................................................................................................................ 71

VEDLEGG ................................................................................................................. 75

HHM-modellen som utfyllingsskjema 75 Stikkordregister 77

Kapittel 1 Innledning

Både motstandere og tilhengere av krigen i Ukraina har brukt historie for å overbevise om henholdsvis å støtte krigen og å avslutte den. Eksempelvis karakteriserer både den russiske presidenten Vladimir Putin og motstandere av invasjonen av Ukraina hverandre som nazister. «We will seek to demilitarize and denazify Ukraine: NATO countries are supporting the farright nationalists and neo-Nazis in Ukraine», sa Putin i en tale. Motstandere av krigen, derimot, har demonstrert med plakater som viser manipulerte

Historie brukes til å demonstrere mot invasjonen av Ukraina. Foto: Jack Guez / AFP

bilder av Putin som Adolf Hitler.1 I massemediene settes Ukraina-krigen i sammenheng med alt fra første verdenskrig til andre verdenskrig, den kalde krigen, russisk historie og Nürnberg-prosessene.

Historiebevissthet, historiebruk og historiekultur

Historiebevissthet er vår oppfattelse av forholdet mellom nåtid, fortid og fremtid – som når demonstranter mot krigen i Ukraina oppfatter Putin og Hitler som det samme. Når demonstrantene delegitimerer Putin og krigen ved å aktivt kommunisere at Putin er som Hitler, gjør de bruk av historie for et formål. Dette kan vi kalle for historiebruk. Selve plakatene og demonstrasjonen er historiekultur, det vil si måten historiebevisstheten og historiebruken kommer til uttrykk i samfunnet. Hvordan andre oppfatter historiebruken avhenger av deres historiebevissthet. Hvis man oppfatter Hitler og/eller Putin som noe positivt og eventuelt som noe forskjellig, vil man sannsynligvis ikke bli overbevist av historiebruken.2 Slik er vi historieskapende og historieskapt med nåtid, fortid og fremtid; i betydningen at vi påvirkes av og påvirker selv historie.

Den dominerende forståelsen av historie i dag bygger på en forståelse av historie som en menneskeskapt fortelling. Når vi produserer historie ved å undersøke restene fra fortiden, skjer ikke en gjenskaping av fortiden, selv om dette lenge var den dominerende oppfatningen av historie. Historie forstås heller som en fortolkning av restene fra fortiden basert på våre hensikter og interesser i en bestemt kontekst. Det betyr at historien i bestemt form entall er en illusjon. Heller lever vi i og med flere ulike historier til ulike formål, fra ulike perspektiver avhengig av kontekst.3 Historie, enten det er i form av en vitenskapelig, populærvitenskapelig eller didaktisk tekst (for eksempel en lærebok), er slik også en form for historiebevissthet, historiebruk og historiekultur, men hvor fortidsfortolkningen dominerer.

1 Putin sitert i The Print 2022

2 Aronsson 2002, 2004; Nordgren 2016

3 B. Jensen 2003

Med den danske historiedidaktikeren Bernard Eric Jensen kan vi forstå historie som å bruke historiebevisstheten til å erindre. Dette til forskjell fra diagnostiserende historiebevissthet hvor man bruker historiebevisstheten for å forstå samtiden, som de som demonstrerer mot krigen i Ukraina ved å vise bilde av Putin som Hitler. I tillegg kan historiebevisstheten brukes til å utarbeide et fremtidsscenario (foregripende historiebevissthet), for eksempel hvis man prøver å forhindre at Norge blir medlem i EU ved å vise til da Norge var i union med Danmark.4

Historiebevissthet i skolen

Å utvikle historiebevissthet er å forstå hvordan vi oppfatter forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid og bruker historie med en historiekultur, det vil si å forstå hvordan vi er historieskapt og historieskapende med nåtid, fortid og fremtid. Først da kan vi ta kontroll over hvordan vi påvirkes av og påvirker med historie. Eksempelvis kan vi velge om vi vil slutte oss til demonstranter med plakater av Putin fremstilt som Hitler. Samtidig vil vi være i stand til å tenke ut en bedre sammenligning hvis vi på forhånd forstår dette som et eksempel på hvordan forholdet mellom fortid, nåtid og fremtid kan oppfattes og hvordan historie kan brukes med en historiekultur.

I hverdagen er vi vanligvis ikke bevisst dette. At Putin er som Hitler vil ubevisst eller bevisst oppleves som noe selvfølgelig, og det finnes ikke alternative måter å tenke på. Det er det som menes med at vi alle er prisgitt historien. Å være bevisst historiebevissthet, historiebruk og historiekultur kan imidlertid veie noe opp for vår egen tidsavhengige forståelse.5 Slik innebærer utvikling av historiebevissthet myndiggjøring ved å utvikle et kritisk forhold til vår omgang med historie. Å utvikle historiebevissthet er imidlertid ikke en erstatning for historiekunnskaper og historiefaglige ferdigheter. Som vi skal se seinere forutsetter utvikling av historiebevissthet både kjennskap til historien vi bruker og oppfatter og ferdigheter i å skille klinten fra hveten.

4 B. Jensen 2003: 67–69

5 Omskriving av Marianne Egeland (2022) i Prosa

Historiebevissthet i læreplanen

Med det nye læreplanverket, fagfornyelsen, skal elevene utvikle historiebevissthet i betydningen å forstå seg selv som historieskapt og historieskapende, med fortid, nåtid og fremtid. Elevene skal for eksempel kunne «reflektere over hvordan fortiden brukes av ulike aktører og drøfte hensikten med denne historiebruken» (historie for videregående),6 og drøfte hvordan fremstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger (samfunnsfag for grunnskolen).7

Tydeligst er historiebevissthet vektlagt i videregående skole, hvor det er definert som kjerneelement (noe av det viktigste elevene skal lære i faget). I læreplanen for samfunnsfag for grunnskolen må historiefaget dele plass med geografi og samfunnskunnskap. Planen tematiserer derfor historiebevissthet mindre enn planen for videregående. Innledningsvis er imidlertid planen tydelig på at «elevene skal bli bevisst på hvordan vi er historieskapte, men også historieskapende».8

Læreplanene for både videregående og ungdomsskole er imidlertid tydelige på at å utvikle historiebevissthet ikke kan skje frakoblet historiekunnskaper og historiefaglige ferdigheter. Eksempelvis fremstiller læreplanen for videregående skole historiebevissthet som kjerneelement slik:

Elevene skal forstå seg selv som historieskapte og historieskapende med en fortid, nåtid og framtid. Elevene utvikler historiebevissthet ved å arbeide utforskende med historie, opparbeide en kildekritisk kompetanse og kunne se ulike perspektiver og sammenhenger i faget. I tillegg må elevene kunne utvikle historisk empati, samtidig som de tilegner seg historisk oversikt.9

Med den nye læreplanen defineres historiebevissthet som et eget læringsområde på lik linje med kunnskaper og ferdigheter. Slik har den norske læreplanen blitt mer i samsvar med læreplaner i Danmark, Sverige

og Nederland, som definerte historiebevissthet og historiebruk som eget område noen år tidligere.10

Siden læringsutbyttet elevene skal oppnå i historie- og samfunnsfaget er definert som kompetansemål i betydningen «å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner»,11 kan man argumentere for at å utvikle historiebevissthet er det viktigste i historieundervisningen. Kunnskaper og ferdigheter er også viktig, men til syvende og sist handler det om å kunne anvende og tilegne seg dem og derigjennom mestre og delta i samfunnet, som jo også er skolens formål ifølge formålsparagrafen.12 Livsmestring defineres også eksplisitt som historiebevissthet i læreplanen for videregående:

… å gi elevene forståelse av at de er historieskapt og historieskapende. Dette skal bidra til at elevene kan forstå, påvirke og mestre sitt eget liv. Elevene skal se at fortiden og hvordan den blir framstilt, er med på å forme hvordan mennesker og samfunn oppfatter seg selv og andre.13

Livsmestring er ett av tre tverrgående temaer i læreplanen. De to andre temaene er medborgerskap og demokrati og bærekraftig utvikling. Å utvikle historiebevissthet er avgjørende for at elevene ikke bare skal få historiekunnskaper om og historieferdigheter for medborgerskap og bærekraftig utvikling, men for at de skal mestre livet sitt og bli bærekraftige medborgere med historie. Dette ved å bli bevisst hvordan andre, som dem selv, bruker historie til ulike formål i ulike kontekster.

Historie som livsvilkår

Svært få av oss ender opp med å bli historikere, men som vist ovenfor påvirkes alle av og påvirker selv med historie. Ulike intervju- og spørreundersøkelser viser at vi bruker mange ulike historier på svært mange

10 K. Knutsen & I. Knutsen 2020 11 Udir 2017c: 10 12 Opplæringsloven 1998: § 1-1; Udir 2017c: 10–11 13 Udir 2017a

måter, for eksempel gjennom familiehistorie, film, ritualer, minnesmerker, dataspill, internett og massemedier. I tillegg opplever vi historie utenfor skolen som både interessant og viktig.14 Ved å gjøre historiebevissthet til et tredje læringsområde, i tillegg til kunnskaper og ferdigheter, tar den nye læreplanen enda mer enn tidligere på alvor skolens grunnleggende oppgave – å forberede elevene på å mestre livet og delta i samfunnet.

Statsminister Jonas Gahr Støre kom med beklagelse til skeive i forbindelse med markeringen av at det var 50 år siden avkriminalisering av homofili. Foto: Kaja Schill Godager / Statsministerens kontor

14 Angvik & von Borries 1997; Clark & Grever 2018: 185; Thelen & Rosenzweig 1998