Historiebevissthet i læreplanen

Med det nye læreplanverket, fagfornyelsen, skal elevene utvikle historiebevissthet i betydningen å forstå seg selv som historieskapt og historieskapende, med fortid, nåtid og fremtid. Elevene skal for eksempel kunne «reflektere over hvordan fortiden brukes av ulike aktører og drøfte hensikten med denne historiebruken» (historie for videregående),6 og drøfte hvordan fremstillinger av fortiden, hendelser og grupper har påvirket og påvirker folks holdninger og handlinger (samfunnsfag for grunnskolen).7

Tydeligst er historiebevissthet vektlagt i videregående skole, hvor det er definert som kjerneelement (noe av det viktigste elevene skal lære i faget). I læreplanen for samfunnsfag for grunnskolen må historiefaget dele plass med geografi og samfunnskunnskap. Planen tematiserer derfor historiebevissthet mindre enn planen for videregående. Innledningsvis er imidlertid planen tydelig på at «elevene skal bli bevisst på hvordan vi er historieskapte, men også historieskapende».8

Læreplanene for både videregående og ungdomsskole er imidlertid tydelige på at å utvikle historiebevissthet ikke kan skje frakoblet historiekunnskaper og historiefaglige ferdigheter. Eksempelvis fremstiller læreplanen for videregående skole historiebevissthet som kjerneelement slik:

Elevene skal forstå seg selv som historieskapte og historieskapende med en fortid, nåtid og framtid. Elevene utvikler historiebevissthet ved å arbeide utforskende med historie, opparbeide en kildekritisk kompetanse og kunne se ulike perspektiver og sammenhenger i faget. I tillegg må elevene kunne utvikle historisk empati, samtidig som de tilegner seg historisk oversikt.9

Med den nye læreplanen defineres historiebevissthet som et eget læringsområde på lik linje med kunnskaper og ferdigheter. Slik har den norske læreplanen blitt mer i samsvar med læreplaner i Danmark, Sverige

6 Utdanningsdirektoratet [Udir] 2017a 7 Udir 2017b 8 Udir 2017b 9 Udir 2017a

14