KAP. 2
Den store utvandringen Mangel på jord var et problem for grekerne, og derfor kjempet polisstatene stadig mot hverandre for å erobre dyrkbar mark. Overbefolkning førte også til at mange grekere utvandret fra det greske fastlandet. Først bosatte de seg langs kysten av Lilleasia, men snart var det nye greske poliser rundt hele Middelhavet og Svartehavet. Grekerne drev vekk folk som opprinnelig bodde der, eller gjorde dem til slaver. (Se kartet nedenfor.) Grekerne konkurrerte med fønikerne, et handelsfolk fra Libanon som hadde grunnlagt den mektige handelsbyen Kartago i Nord-Afrika. Fønikerne hentet tinn helt fra Cornwall i England for å lage bronse. Det var fra et fønikisk alfabet grekerne hentet lydtegnene til sitt nye skriftspråk. Grekernes religion De om lag 600 greske polisstatene ble aldri samlet til ett rike. Likevel var de bundet sammen i et kulturelt fellesskap fordi de dyrket felles guder og snakket samme språk. Grekerne kalte alle som ikke snakket gresk, for barbarer, folk som bablet uforståelig. Gresk religion ble overlevert gjennom myter og seremonier. En myte forteller at det var jordgudinnen Gaia som skapte alt liv. (Gaia har gitt navn til fagene geografi og geologi.) Øverst sto de tolv olympiske gudene som grekerne mente holdt til på fjellet Olympos i Nord-Hellas med Zevs som den ledende guden. Han var gift med Hera, men hadde et utall barn med andre gudinner eller jordiske kvinner. Han tok også gjerne unge, vakre gutter til elskere. Gudene oppførte seg i det hele tatt i stor grad som mennesker, selv om de var udødelige og hadde overmenneskelige krefter.
ille
se
M
ar
En gresk hoplitt, en tungt bevæpnet fotsoldat. Hoplittene kjempet i falankser, flere rekker av soldater bak hverandre. Hjelm, skjold, brystplate, beinskinner, spyd og sverd veide ca. 30 kg.
Fasis
S VA R T E H AV E T
Donau
Trapezunt IBERIA
TRAKIA
KORSIKA
Bysants
PERSERRIKET
SARDINIA
Egeerhavet
SICILIA
Cadiz
go
K
Korint Syrakus
s to
M
Aten
ile
HELLAS
Sparta
ta ar
M I D D E L H AV E T
KRETA
FØNIKIA Joppe
Kyrene
Gresk og fønikisk bosetting rundt Middelhavet ca. 750–500 f.Kr.
EGYPT n
le Ni
Middelhavsklima egnet for produksjon av olivenolje, korn m.m.
Gresk kjerneområde
Greske byer og/eller handelsplasser
Fønikisk kjerneområde
Fønikiske byer og/eller handelsplasser
Rødehavet
Fønikernes handelsruter
21