Barnehagelæreren som profesjonsutøver
2. utgave
© CAPPELEN DAMM AS, Oslo, 2025
ISBN 978-82-02-85710-3
2. utgave, 1. opplag 2025
Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk, er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne.
Bruk av utgivelsens materiale i strid med lov eller avtale kan føre til inndragning, erstatningsansvar og straff i form av bøter eller fengsel.
Omslagsdesign: Anna Salander
Design og sats: Bøk Oslo AS
Trykk og innbinding: Merkur Grafisk AS, 2025, Oslo
Papiret i Cappelen Damms bøker er hentet fra bærekraftig skogsvirke. Ingen av forlagets produkter bidrar til avskoging eller forringelse av skog. Cappelen Damm arbeider for å redusere miljøbelastningen fra våre bøker så mye som mulig.
Les mer om Cappelen Damms miljøarbeid ved å scanne QR-koden:
www.cda.no
akademisk@cappelendamm.no
Kapittel 5
Kapittel
Kapittel 7
Introduksjon
Å bli barnehagelærer er mer enn å ta en utdanning og mer enn å sertifiseres til et yrke. Det handler også om å dannes til en profesjon. Utdanningen er bare en begynnelse. Man kan si at utdanningen er en type profesjonskvalifisering som har «et dobbelt formål, ved at den både skal gjøre studentene klare for å utøve et yrke og bidra til deres dannelsesprosesser» (Ekspertgruppen om styring av lærerutdanningene, 2024, s. 11). Det er gjennom utdanningen grunnlaget legges, men den kontinuerlige danningsprosessen som profesjonsutøver blir barnehagelæreren aldri ferdig med. Den fortsetter gjennom de daglige møtene med barna i barnehagen og i møte med alle de faglige utfordringene og de etiske dilemmaene som preger barnehagelæreryrket. Danningsprosessen fortsetter også ved at man holder seg faglig oppdatert og fornyer sin kunnskapsbase.
Både for den som er under utdanning, og for den som har lang erfaring som barnehagelærer, er det et mål å være i kontinuerlig profesjonell utvikling. Evne og vilje til å identifisere profesjonsetiske utfordringer i barnehagens dagligliv, til å reflektere kritisk over egen pedagogiske praksis og til å begrunne sine handlingsvalg er en forutsetning for at barnehagelærerens danningsprosess fortsetter etter endt utdanning. Dette er fordi barnehagelæreren som profesjonsutøver forvalter et samfunnsmandat som krever fagkunnskap, etisk refleksjon og profesjonelt skjønn.
I denne boka har vi lagt vekt på at profesjonsutøvelse i barnehagen skjer innenfor en samfunnsmessig og politisk kontekst. Det er mange som har ambisjoner for barnehagen, og mange er opptatt av barnehagens nytteverdi i et langsiktig perspektiv. En del politikere synes å ha klokkertro
på at tidligst mulig innøving av «skoleferdigheter» kan hindre frafall i videregående skole, skape sosial utjevning og bidra til at Norge hevder seg bedre i internasjonale målinger (se Seland & Pålerud, 2023). Hvis en slik tankegang får dominere, kan det innebære innsnevring av og avsporing fra barnehagens vide formål og verdigrunnlag. Det er selvsagt både legitimt og ønskelig at mange viser interesse for hva en barnehage skal være for barna og for samfunnet. Problemet oppstår dersom engasjementet for barnehagen medfører at bare en begrenset del av barnehagens mangfoldige oppdrag vies oppmerksomhet. Som barnehagelærer er man forpliktet til å se hele bildet.
Et godt utviklet fagspråk er nødvendig for at profesjonen skal kunne holde stand mot interessenter som har andre intensjoner med barnehagen enn det som er definert i barnehagens samfunnsmandat. Når politikere på lokalt og nasjonalt nivå så vel som andre samfunnsaktører i økende grad viser interesse for barnehagefeltet, blir det spesielt viktig at profesjonen markerer seg. Å være dannet til barnehagelærer innebærer etter vårt syn at man tar aktivt del i den offentlige debatten om at barnehagen kan utvikle en pedagogikk som fremmer omsorg, lek, læring og danning.
Med denne boka forsøker vi å utvikle nye perspektiver på de forskjellige dimensjonene ved barnehagelærerens profesjonsutøvelse og på den uløselige forbindelsen mellom etikk og pedagogisk arbeid. Framstillingen trekker veksler på relevant forskningslitteratur innenfor barnehagepedagogikk, allmenn pedagogikk, etikk og profesjonsteori. I tillegg viser vi til andre typer tekster som er egnet til å illustrere hvilke spenninger og utfordringer barnehagelærere står overfor i dag.
Samfunnsmandatet, kunnskapen og etikken
Hensikten med boka er å gi økt forståelse av og invitere til videre refleksjon over hva en profesjon er, på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan forstås som en profesjon, og hva det innebærer å dannes til barnehagelærer. Spesielt vektlegges profesjonens ansvar for å forvalte et politisk vedtatt samfunnsmandat på grunnlag av faglig kunnskap og med forankring i etiske verdier. I vår framstilling legger vi til grunn at disse tre – politikken, kunnskapen og etikken – er det som konstituerer profesjonen. Vi har valgt å kalle det profesjonsutøverens tre forpliktelser. Som profesjonsutøver har man også ansvar for å finne en god balanse mellom disse tre forpliktelsene.
Pedagogikk er etikk
Innenfor pedagogikkfaget er det enighet om at etikk har noe med pedagogikk å gjøre. Men ved å gå inn i aktuell faglitteratur som berører denne problemstillingen, og for eksempel se på hvordan etikken tematiseres i lærerutdanningene, er det mulig å identifisere to forskjellige syn på forholdet mellom pedagogikk og etikk. Selv om dette er en forenkling, kan man si at det eksisterer to retninger eller to parallelle tradisjoner.
Innenfor den ene retningen har man sett på pedagogikken som et slags redskapsfag for å komme fram til effektive metoder for å oppdra og undervise barn og elever. Når pedagogikken er opptatt av disse instrumentelle sidene av oppdragelse og undervisning, trenger den å bli korrigert av etikken. Etikken står dermed utenfor pedagogikken og «passer på» at pedagogikken ikke tråkker over de etiske grensene i sine bestrebelser på å oppdra og undervise barnet. Pedagogikk og etikk blir dermed to forskjellige fag. I lærerutdanningene blir det pedagogenes oppgave å undervise studentene i pedagogikk, mens det blir RLE-lærernes oppgave å undervise i etikk. I den andre retningen betraktes pedagogikken som et etisk fag. Her skiller man ikke mellom pedagogikk og etikk, fordi pedagogikken hele tiden berører etiske problemstillinger. Verken den pedagogiske forskningen eller den pedagogiske praksisen kan skilles fra etikken, i stedet betraktes enhver pedagogisk teori og enhver pedagogisk handling også som en etisk virksomhet. De som står for dette synet, benekter ikke at pedagogikken har en instrumentell side; pedagogikk handler også om metoder og virkemidler for å nå bestemte mål. Poenget er at etikken er det primære. Hvordan læreren forholder seg til barnet, er overordnet spørsmålet om hvilke metoder som virker. Man kan si at arbeidsmåter og pedagogiske planer er underordnet og avledet av et mer overordnet mål: å ivareta barnets menneskelighet, eller humanitet, på best mulig måte. Hvis ikke, blir pedagogikken en teknisk praksis, i motsetning til det man kan kalle en etisk praksis. Med denne boka plasserer vi oss innenfor denne andre retningen, der man sier at pedagogisk virksomhet alltid er en etisk virksomhet, og at det ikke er tilstrekkelig at etikken står ved siden av pedagogikken som en grensevakt mot uetisk praksis. Samtidig vil vi noe mer enn å plassere oss innenfor en allerede eksisterende posisjon. Vi har til hensikt å utvikle en faglig posisjon der det gjøres eksplisitt at pedagogikk er etikk, og der vi forfølger denne tanken i en helhetlig framstilling av ulike dimensjoner ved barnehagelærerens profesjonsutøvelse. Våre resonnementer bygger på en
rekke kilder som på varierende måter formulerer ideen om pedagogikk som etisk praksis. Vi har imidlertid ikke sett eksempler på at den nære forbindelsen mellom pedagogikk og etikk og mellom politikk og profesjonsutøvelse behandles så gjennomgående som vi gjør i denne boka.
Bokas oppbygning og innhold
I kapittel 1, Barnehagelæreryrket som profesjon, redegjør vi for hva som kjennetegner en profesjon, hvordan profesjonsbegrepet forstås innenfor profesjonsteorien, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som en profesjon. Sentrale spørsmål er hva det vil si at man som profesjon har fått et mandat til å realisere bestemte oppgaver på vegne av samfunnet, og hvilke spesielle krav som stilles til profesjoner som arbeider med mennesker.
Kapittel 2, Barnehagelærerens kunnskapsgrunnlag, handler om hvorfor barnehagelærere trenger kunnskap om temaer som omsorg, lek, læring og danning og om hvorfor barnehagen trenger faglig sterke barnehagelærere med et mangfoldig kunnskapsgrunnlag og et presist fagspråk. Dette ser vi som nødvendig både for å forstå kompleksiteten som preger barnehagens hverdagsliv, og for å kunne handle adekvat i samspillet med barna i barnehagen og i dialogen med foreldre, kolleger, arbeidsgiver og politiske myndigheter. Taus kunnskap og upåaktet faglighet trekkes fram som mulige begreper for å beskrive deler av barnehagelærerens kunnskap. Videre diskuterer vi betydningen av etisk refleksjon og pedagogisk resonnering i bestrebelsene på å skape forbindelseslinjer mellom teori og praksis.
Kapittel 3, Kunnskapsbasert profesjonsutøvelse, tar utgangspunkt i det profesjonelle ansvaret som ligger i å forvalte kunnskap. Det ligger mye makt i å være den som vet og kan, og som har fått myndighet til å bruke kunnskapen sin på en måte som griper inn i andre menneskers liv. Derfor er det å forvalte kunnskap et etisk spørsmål. I dette kapittelet legger vi vekt på at kunnskapsbasert praksis ikke bare handler om å bruke tilgjengelig kunnskap om hva som virker, men også om å stille spørsmålet: Virker i forhold til hva, og ut fra hvilke verdier? Spørsmålet er om kunnskapsbasert blir ensbetydende med instrumentell eller teknisk praksis, eller om de moralske verdiene legges til grunn for hvordan kunnskapsbegrepet forstås og anvendes. Vi berører diskusjonen om evidensbasert praksis, og om hvordan barnehagelæreren bør forholde seg til ulike tilnærminger til hva som er gyldig og relevant kunnskap for barnehagen.
Barnehagelærerens profesjonsetikk er tema for kapittel 4. Det å forvalte den kunnskapen som trengs for å utøve et bestemt yrke, er forbundet med et moralsk ansvar. Derfor er et av kjennetegnene ved en profesjon at den har sin egen etikk for det spesifikke området som angår profesjonsutøverens yrkeshandlinger. Dokumentet Lærerprofesjonens etiske plattform (Utdanningsforbundet, 2012) er et uttrykk for at lærere og barnehagelærere ønsker å utvikle en identitet som profesjon. For å tydeliggjøre profesjonsetikkens faglige utgangspunkt vil vi i dette kapittelet redegjøre for hovedretningene innenfor normativ etikk. Vi beskriver pliktetikk, konsekvensetikk, dydsetikk, diskursetikk og nærhetsetikk, og vi viser hvordan disse normative etiske teoriene aktualiseres gjennom utfordringer og dilemmaer i barnehagehverdagen. Vi vil også vise hvordan ulike måter å tenke etikk på kan komme i konflikt med hverandre, for eksempel hvordan rettigheter kan kommer i konflikt med omsorg, og plikter kan komme i konflikt med klokskap.
Kapittel 5 handler om barnehagelærerens verdigrunnlag. At pedagogikk er etikk, og at pedagogisk arbeid har en normativ dimensjon, er utgangspunktet for kapittelet. Her tematiseres barnehagelærerens pedagogiske grunnsyn, det vil si hvilke holdninger, verdier og menneskesyn som ligger til grunn for barnehagens arbeid.
I kapittel 6, Danning til barnehagelærer, går vi nærmere inn på forholdet mellom danning og profesjonsutøvelse, og på forskjellige forståelser av hva danning innebærer. Dette kapittelet handler om at det å dannes som profesjonsutøver innebærer å forholde seg kritisk, reflektert og ansvarlig til rammevilkår, politiske føringer, samfunnstrender og kunnskapsparadigmer.
I det siste og sjuende kapittelet, om barnehagelærerens profesjonelle ansvar, går vi grundigere inn i modellen vi presenterte innledningsvis. Kapittelet handler om det profesjonelle ansvarets forankring i politikken, kunnskapen og de moralske verdiene, og om hvordan profesjonsutøverne forholder seg til spenninger mellom forskjellige krav og forventninger. Vi diskuterer også hvordan dagens styringstendenser kan skape en ubalanse som setter profesjonen i skvis. Som forståelsesramme presenterer vi to forskjellige former for ansvar, på den ene siden en form for regnskapsplikt overfor myndighetene, og på den andre siden ansvar forstått ut fra en faglig og moralsk logikk. Kapittelet handler også om barnehagelærerens lojalitet til barnet, til foreldrene, til arbeidsgiver, til staten som oppdragsgiver, til kolleger, til faget og til profesjonen. Vi forsøker å få fram hvordan ulike hensyn kan komme i konflikt med hverandre, og at når det oppstår en lojalitetskonflikt, har profesjonsutøveren ansvar å vurdere om noe, og i så fall hva, skal ha forrang framfor noe annet.
Barnehagelæreryrket som profesjon
dette kapittelet handler om hva som kjennetegner en profesjon, og hva som gjør barnehagelæreryrket til en profesjon. En profesjonsutøver er bundet av tre forpliktelser: til et samfunnsmandat, til et spesifikt kunnskapsgrunnlag og til etikken. Vi har plassert disse tre forpliktelsene inn i en modell vi har kalt profesjonstriangelet, og som er et gjennomgangstema i boka.
Politikken: samfunnsmandatet
Figur 2
Kunnskapen, fagligheten, pedagogikken Etikken, verdigrunnlaget
PROFESJONEN