kapittel 1
Men ikke alle Platons dialoger skildrer denne type dueller. Noen av dem ser ut til å være drevet ikke av at svareren mener seg å vite noe, men at spørreren vet noe, og så går inn i en samtale med en annen for å lære ham eller henne det han eller hun vet. Da blir dialogen en slags veiledning, der læreren spør eleven, og må ta omveier for å få studenten til å gi rett svar de gangene han ikke gjør det. Disse dialogene kalles gjerne didaktiske, av det greske ordet for læring eller undervisning. En tredje form for Platon-dialog har vi i den gymnastiske ordvekslingen. I den elenktiske dialogen er det hva svareren mener seg å vite som er interessant, og hva spørreren måtte mene, er ikke relevant i det hele tatt (stort sett kan vi regne med at han ikke mener seg å vite noe som helst). I en didaktisk dialog er det tvert imot spørreren som vet noe, mens svareren ikke vet. I den gymnastiske dialogen er det slik at ingen av de to, hverken spørreren eller svareren, trenger mene seg å vite noe som helst. Her er det gymnastikken, treningen i argumentering, som teller. Så den tesen man velger å forsvare eller angripe, behøver slett ikke være noe man mener seg å ha kunnskap om eller engang tror på. Denne tredelingen er selvsagt skjematisk.5 Hos Platon finner vi de forskjellige variantene i ymse kombinasjoner.
Platons bruk av Sokrates En tredje dimensjon ved ideen at tenkning er dialog, er Platons bruk av Sokrates-skikkelsen. Jeg henviste til Sokrates som en tenkehelt. Og hvis vi tar ideen om dialogene som bilder på faktisk tenkning alvorlig, blir Sokrates’ rolle enda rikere. For det er ikke bare slik at Platon gjennom dialogene dramatiserer hvordan vi tenker. Han levendegjør også Sokrates for oss, som noen vi kan fortsette å tenke sammen med. Man skal ikke ha lest mye Platon før Sokrates henger
24
200525 GRMAT Dialog 220101.indd 24
20/12/2021 13:42
