10 Vestens idéhistorie Bind 2
Innledning
D
en historiske perioden som gjerne omtales med begrepene renessanse og reformasjon blir ofte forstått som et avgjørende brudd i vestens idéhistorie. I løpet av disse årene skjer det viktige endringer som markerer slutten på middelalderens enhetskultur og legger grunnen for differensieringen som peker mot moderne tid. Som med alle historiske epoker er det umulig å fastsette en helt nøyaktig begynnelse og slutt. I denne boken har vi valgt å markere epoken med årstallene 1350 og 1600, det vil si tiden etter svartedaudens herjinger i Europa og frem til det året naturfilosofen Giordano Bruno brennes som kjetter på bålet i Roma. Den verdensomspennende pesten på midten av 1300-tallet var en medisinsk tragedie som fikk store kulturelle konsekvenser. Derfor kan dette skillet i historien fungere som konstruert startpunkt for en gjenreisningstid. Brunos henrettelse illustrerer mye av det idémessige og politiske klimaet som rådet på slutten av 1500-tallet, og manifesterer motstanden mot nye ideer – både innen vitenskap og religion. Selv om hendelsen er en trist påminnelse om tidens stridstemaer, markerer den starten på det som gjerne omtales som modernitetens fødsel. Forsiden av denne boken er illustrert med en velkjent tegning av Leonardo da Vinci (1452–1519), med tittelen Det vitruviske mennesket. Den illustrerer et poeng av den romerske forfatteren og arkitekten Marcus Vitruvius Polli ( ca. 75–15 f.Kr.). I boken Om arkitektur (De Architectura) beskrev han den perfekte menneskelige form i geometriske begreper, og nettopp denne tekstpassasjen inspirerte en rekke renessansetenkere. Vitruvius tenkte seg menneskekroppen innskrevet i en sirkel og i et kvadrat, som igjen utgjorde de grunnleggende geometriske mønstrene i den kosmiske orden. Denne forestillingen innebar at man måtte løse det matematiske problemet med å innlemme en sirkel i et kvadrat, og det er nettopp denne utfordringen Leonardo løser i sin berømte tegning. Med samlede bein og armene rett ut til siden passer figuren inn i kvadratet. Med spredte bein og armene løftet litt over skulderhøye berører skikkelsen sirkelens omkrets, og navlen utgjør sirkelens midtpunkt. Leonardo var den første som illustrerte Vitruvius’ proporsjoner korrekt, og tegningen hans ble standarden for målene for fysisk menneskelig skjønnhet og perfeksjon. Leonardos tegning forteller mye om sentrale ideer i den perioden som skildres i denne boken. Det er mennesket og menneskekroppen som står
102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 10
11.01.13 09:58