Vestens idehistorie, bind 2: Renessanse og reformasjon: Utdrag

10 Vestens idéhistorie Bind 2

Innledning

D

en historiske perioden som gjerne omtales med begrepene renessanse og reformasjon blir ofte forstått som et avgjørende brudd i vestens idéhistorie. I løpet av disse årene skjer det viktige endringer som markerer slutten på middelalderens enhetskultur og legger grunnen for differensieringen som peker mot moderne tid. Som med alle historiske epoker er det umulig å fastsette en helt nøyaktig begynnelse og slutt. I denne boken har vi valgt å markere epoken med årstallene 1350 og 1600, det vil si tiden etter svartedaudens herjinger i Europa og frem til det året naturfilosofen Giordano Bruno brennes som kjetter på bålet i Roma. Den verdensomspennende pesten på midten av 1300-tallet var en medisinsk tragedie som fikk store kulturelle konsekvenser. Derfor kan dette skillet i historien fungere som konstruert startpunkt for en gjenreisningstid. Brunos henrettelse illustrerer mye av det idémessige og politiske klimaet som rådet på slutten av 1500-tallet, og manifesterer motstanden mot nye ideer – både innen vitenskap og religion. Selv om hendelsen er en trist påminnelse om tidens stridstemaer, markerer den starten på det som gjerne omtales som modernitetens fødsel.

Forsiden av denne boken er illustrert med en velkjent tegning av Leonardo da Vinci (1452–1519), med tittelen Det vitruviske mennesket. Den illustrerer et poeng av den romerske forfatteren og arkitekten Marcus Vitruvius Polli ( ca. 75–15 f.Kr.). I boken Om arkitektur (De Architectura) beskrev han den perfekte menneskelige form i geometriske begreper, og nettopp denne tekstpassasjen inspirerte en rekke renessansetenkere. Vitruvius tenkte seg menneskekroppen innskrevet i en sirkel og i et kvadrat, som igjen utgjorde de grunnleggende geometriske mønstrene i den kosmiske orden. Denne forestillingen innebar at man måtte løse det matematiske problemet med å innlemme en sirkel i et kvadrat, og det er nettopp denne utfordringen Leonardo løser i sin berømte tegning. Med samlede bein og armene rett ut til siden passer figuren inn i kvadratet. Med spredte bein og armene løftet litt over skulderhøye berører skikkelsen sirkelens omkrets, og navlen utgjør sirkelens midtpunkt. Leonardo var den første som illustrerte Vitruvius’ proporsjoner korrekt, og tegningen hans ble standarden for målene for fysisk menneskelig skjønnhet og perfeksjon.

Leonardos tegning forteller mye om sentrale ideer i den perioden som skildres i denne boken. Det er mennesket og menneskekroppen som står

102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 10

11.01.13 09:58

11 Innledning

i sentrum, detaljert skildret med antydninger til naturtro muskulatur, og bygget på studier av virkelige menneskekropper. Mennesket har en spesiell plass, både i kunsten og i universet. Som kjent, er mennesket skapt i Guds bilde. Det finnes en sammenheng mellom det lille og det store – det er de samme kreftene som virker i mennesket, i naturen og i universet.

Som så mange andre av sine samtidige finner Leonardo inspirasjon hos antikkens tenkere og overleverte verk. Samtidig går han lenger enn sitt antikke forbilde, og videreutvikler ideene til Vitruvius. Studiet av proporsjoner sto sentralt i renessansekunsten, særlig gjennom utviklingen av sentralperspektivet. Proporsjonene mellom de ulike delene reflekterer en universell design – skapt av Gud i menneskekroppen, overført av mennesker til kunsten. Matematiske kalkulasjoner ble anvendt for å frembringe den ypperste form for skjønnhet i kunsten. Og menneskekroppen – slik den tegnes av Leonardo – fremstår som det fremste kunstverket.

Tegningen understreker også betydningen av sirkelen og kvadratet som geometriske figurer. Sirkelen representerer det evige, mens kvadratet knyttes til det forgjengelige. Slik plasseres Leonardos menneskekropp inn i vekslingen mellom mikrokosmos og makrokosmos, himmelen og jorden, det åndelige og det materielle. Geometrien og proporsjonene kan knyttes til tallmystikk, kjent fra Platon og Pytagoras. Tallmystikken sto sentralt i renessansens naturlige magi, som kom til å bli et viktig fundament for den vitenskaplige utviklingen. Figurens utstrakte posisjon – med spredte bein og armene til siden – symboliserer det menneskelige mikrokosmos’ overgivelse til makrokosmos.

Leonardos menneskelige figur, med alt det den representerer, kan stå som et gjennomgangstema for denne boken. Den illustrerer periodens opptatthet av matematikk og vitenskap, kunst og historie, filosofi, kosmologi og teologi. Samtidig viser den hvordan alle disse kunnskapsområdene og uttrykksfeltene henger sammen. Den kanskje aller største utfordringen ved å nærme seg renessansens og reformasjonens tenkning, er å forstå hvordan alt tenkes i sammenheng, uten vår tids skarpe inndelinger og avgrensninger.

Perioden 1350–1600 Undertittelen på denne boken om vestens idéhistorie mellom 1350 og 1600 er renessanse og reformasjon. Disse to begrepene har lenge vært i bruk som epokebetegnelser i historieskrivningen, og er valgt fordi de har en vid utbredelse og klinger velkjent for de fleste. Samtidig brukes begrepene i ubestemt, og ikke bestemt, grammatikalsk form, fordi det i dag ikke lenger er mulig å forstå renessansen og reformasjonen som klart avgrensede,

102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 11

11.01.13 09:58

12 Vestens idéhistorie Bind 2

Illustrasjon av de nye oppfinnelsene og oppdagelsene i en ny tidsalder. Tittelblad til «Nova reperta» av Jan van der Straet. Kobberstikk av Theodore Galle, ca. 1580–1605, privat eie.

utvetydige størrelser. Innholdet i begrepene og deres historiske utvikling vil vi komme tilbake til underveis.

Det som kanskje først og fremst forbindes med renessansen, er at epoken ofte har blitt oppfattet som det avgjørende bruddet med middelalderen, og begynnelsen på en ny tid. Og det skjer mye nytt i tiden mellom 1350 og 1600. I 1580 skapte den flamske maleren og kunsthåndverkeren Jan van der Straet (1523–1605) en serie graveringer med navnet Nova reperta, som fremstilte tidens nye oppdagelser og oppfinnelser. Tittelsiden på samlingen

102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 12

11.01.13 09:58

13 Innledning

viser de ni første nye fenomenene som ble fremhevet i serien, nummerert og med forklaring på latin i bildets underkant: oppdagelsen av Amerika, kompasset, kruttet, trykkepressen, den mekaniske klokken, guaiacum (amerikansk tresort brukt som medisin mot syfilis), kjemisk destillasjon, dyrking av silkeormer og seletøy for hester.

Det nye – selv i bildets noe begrensete utvalg – gjør seg altså gjeldende på så forskjellige områder som geografi, sjøreiser, bokproduksjon og tidsmåling, behandling av sykdom, kjemi, klesproduksjon og praktiske redskaper til bruk i dagliglivet. De viktige oppdagelsene og oppfinnelsene ble selv fremstilt i den nye kobberstikk-teknikken, som gjorde det mulig å få frem helt tynne linjer og små detaljer. Selv om noen av disse oppdagelsene eller innovasjonene stammet fra tidligere tider, var de likevel nært forbundet med denne tidsperioden fordi fikk en sentral plass i de endringene som kom til å prege den tidligmoderne europeiske kulturen.1 Samtidig er det lett å overvurdere betydningen av alle de nye fenomenene som dukket opp i perioden. Mange av de nye oppdagelsene og oppfinnelsene sprang direkte ut fra middelalderkulturen, og fikk ikke umiddelbart det moderne preget vi gjerne tillegger dem. Det er et hovedpoeng i boken at «det nye» også må forstås i sin historiske kontekst.

I denne innledningen skal vi se nærmere på noen av de generelle trekkene og utviklingstendensene som preger denne perioden. Det handler om synet på menneskets egenverdi og indre liv, og om en verden som blir større – både geografisk og mentalt. Det er en fortelling om et nytt forhold til historien, om nye politiske begreper og om heftige diskusjoner om gudsbilder og den rette tro. Det dreier seg om hvordan en magisk forståelse av naturens indre sammenhenger danner startpunktet for moderne naturvitenskap. Og det er en beskrivelse av en epoke som har sin egen historie både som forbilde og skyteskive, og som slik sett bidrar til viktige refleksjoner over hvordan vi selv konstruerer bildene av den fortiden vi forholder oss til.

Illu (No inn

Tekstens og bokens århundrer Begrepet renessanse kommer fra det franske ordet renaissance, som betyr gjenfødelse. Det som skulle fødes på nytt, var den greske og romerske antikkens ideer og verdier. Denne fascinasjonen for antikken kommer kanskje aller klarest til uttrykk i interessen for de overleverte kildene og i innsamlingen av det som fantes av greske og romerske manuskripter. Etter at Konstantinopel ble erobret av tyrkerne i 1453, flyktet mange lærde kristne 1

Katharine Park og Lorrain Daston, «Introduction. The Age of the New», Katharine Park og Lorrain Daston (red.), The Cambridge History of Science, vol. 3, Cambridge, Cambridge University Press, 2006, 1–2.

102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 13

11.01.13 09:58

14 Vestens idéhistorie Bind 2

til Vest-Europa, og de tok med seg manuskripter som hadde vært ukjente i vest siden opprettelsen av et øst- og et vestromersk rike. Dette førte til en oppblomstring av det «fagfeltet» vi gjerne kaller humanismen. Humanisme kan defineres som interessen for arven fra antikken, med særlig vekt på den litterære arven, som fremfor alt innebar gjenoppdagelsen og studiet av greske og romerske tekster, restaurering og fortolkning av dem og et dypdykk i ideene og verdiene de ga uttrykk for. Denne virksomheten handlet om alt fra en arkeologisk interesse for fortidens levninger til et skarpt filologisk blikk for detaljene i alle typer skriftlige kilder – fra inskripsjoner til episke dikt. De humanistiske interessene dekket nesten samtlige områder av den tidligmoderne kulturen, som teologi, filosofi, politisk tenkning, juss, medisin, matematikk og kunst. Humanismen ble rask grunnlaget for og fant sitt uttrykk som utdanningsprogram.

Da gullsmeden Johann Gutenberg i Mainz rundt 1455 trykket den første Bibelen, førte det til en rivende utvikling i distribusjonen av tekster.

Nøkkelen til den revolusjonerende oppfinnelsen var metoden for å trykke med bevegelige mettalltyper, istedenfor å bruke en fast blokk av tre eller metall. I 1465 ble det satt opp trykkepresser i to andre tyske byer, og tyske trykkere spredte den nye oppfinnelsen til resten av Europa. Italia – med Venezia i spissen – ble det ledende området for utbredelsen av trykkekunsten. Rundt år 1500 hadde landet trykkepresser i nesten 80 byer, langt flere enn i Tyskland og Frankrike. For første gang ble størstedelen av den teologiske, filosofiske, vitenskapelige og litterære arven tilgjenglig for alle som kunne lese. Sammenlignet med de gamle håndskriftene hadde de trykte bøkene mange fordeler: De kunne lett distribueres i mange eksemplarer, alle eksemplarene av en utgivelse var identiske og eventuelle feil kunne rettes opp i en ny utgave. I tillegg var de også langt rimeligere å produsere enn håndskriftene, og på 1400- og 1500-tallet vokste det frem et stort antall biblioteker i Europa.

De revolusjonerende aspektene ved den nye teknologien kan illustreres ved å sammenligne to eksempler som bare ligger ti år fra hverandre i tid. I 1456 trengte den florentinske bokselgeren Vespasiano da Bisticci 45 skrivere og 22 måneder for å kopiere to hundre manuskripter på oppdrag for Cosimo de’ Medici. I 1466 beskriver Leon Battista Alberti entusiastisk hvordan «den tyske oppfinneren» hadde gjort det mulig å skrive ut mer enn to hundre eksemplarer av en bok i løpet av hundre dager – bare ved hjelp av tre mann.2 Og med en stadig utvikling av utstyr og ferdigheter var produksjonstempoet blitt enda høyere ved slutten av 1500-tallet.

Den raske utbredelsen av den nye teknologien hadde røtter i gunstige 2

Brian Richardson, Printing, Writers and Readers in Renaissance Italy, Cambridge, Cambridge University Press, 1999.

102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 14

11.01.13 09:58

15 Innledning

sosiale, økonomiske og kulturelle forhold. Urbanisering, høyere pris på arbeidskraft og utviklingen av universitetene skapte økt etterspørsel etter billigere og mer variert lesestoff. Etter Konstantinopels fall i 1453 ble VestEuropa samlingsstedet for alle typer tekster fra antikken, og trykkekunsten muliggjorde nyutgivelser og mangfoldiggjøring av de gamle tekstene.

Verden i endring Den tradisjonelle oppfatningen av kosmos, slik den for eksempel kommer til uttrykk i Dantes Guddommelige komedie, bygget på den klassiske tradisjonen hos særlig Ptolemaios og Aristoteles. Det sentrale i dette verdensbildet var forholdet mellom himmelen og jorden. Jorden befant seg i sentrum av universet, omgitt av syv sfærer eller himler, som ble styrt av hver sin planet: Månen, Merkur, Venus, Solen, Mars, Jupiter og Saturn. Over de syv himlene, og bortenfor sfæren av fiksstjernene, befant Gud seg. Hver planet ble styrt av en «intelligens», en himmelsk hersker som ofte smeltet sammen med den tilhørende guden eller gudinnen i klassisk mytologi.

Denne foreningen av planeter og guddommer i et himmelsk hierarki hadde bidratt til å bevare den antikke gudelæren gjennom middelalderen.3 Planetene ble tiltrodd å ha innflytelse på begivenhetene på jorden, og denne innflytelsen kunne påvirkes gjennom for eksempel musikk, lovprisninger og talismaner. Denne formen for astrologi var tillatt av kirken, og ble ikke oppfattet å være i strid med den kristne lære. De tolv stjernetegnene ble for eksempel satt i sammenheng med de tolv apostlene, og flere paver og geistlige var opptatt av å finne frem til rett tidspunkt for de gunstige innflytelsene fra stjernehimmelen, ikke minst ved viktige hendelser som for eksempel valg av ny pave. Samtidig var det viktige stemmer som avviste astrologien på religiøst grunnlag, som filosofen Pico della Mirandola og dominikanermunken Girolamo Savonarola.

Interessen for stjernene og deres innflytelse på jorden var et uttrykk for den nære forbindelsen mellom det jordiske og det himmelske. De syv planethimlenes hierarki hadde sitt motsvar i et jordisk hierarki som besto av nivåer med ulike egenskaper og verdier. Den lavere, sublunare verden som mennesket levde i, var bygget opp av fire elementer: jord, vann, luft og ild. De besto igjen av de fire «motsetningene» varmt, kaldt, fuktig og tørt.

Det fantes fire nivåer av jordisk eksistens, inspirert av Aristoteles’ teorier: menneskelig, animalsk, vegetabilsk og mineralsk. Slik besto universet av det idéhistorikeren Arthur O. Lovejoy har beskrevet som «the great chain of 3

Jean Seznec, The Survival of the Pagan Gods. The Mythological Tradition and Its Place in Renaissance Humanism and Art, Princeton N.J., Princeton University Press, 1995, 40.

102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 15

11.01.13 09:58

16 Vestens idéhistorie Bind 2

being», en stor kjede eller stige av værensnivåer.4 Renessansemenneskene forholdt seg til et organisk, levende, besjelet univers – fylt av symboler og korrespondanser – der menneskets lille mikrokosmos speilet det store, altomfattende makrokosmos. Tallenes symbolske betydning gjennom numerologien – det faktum at det for eksempel fantes syv planeter, syv metaller og syv dager i uken – ble et bevis for de indre sammenhengene i dette verdensbildet.

Utfordringen mot denne verdensforståelsen kom med Copernicus’ revolusjonerende bok om himmellegemenes omløp, utgitt i 1543. Copernicus, som baserte sine funn på empiriske observasjoner, argumenterte for at jorden og de andre planetene kretset rundt solen, noe som var et klart brudd med kirken og Bibelens tro på at jorden – og dermed menneskeheten – var sentrum i universet. Denne boken forandret den vitenskapelige oppfatningen av tid og rom ved å undergrave begrepet om en guddommelig ordnet verden. Jorden ble i stedet redusert til én planet blant mange i universets uendelige utstrakthet.

Den fysiske verden, som i stor grad hadde vært underordnet den åndelige i middelalderen, ble nå viet fornyet interesse. Naturen ble ikke lenger kun sett på som Guds fantastiske og uutgrunnelige skaperverk, men som et område for menneskelig utforskning og inngripen. Den teknologiske, økonomiske og vitenskapelige utviklingen, basert på matematikken som grunndisiplin, førte med seg en oppvurdering av det aktive, dennesidige livet. Den fysiske verden kunne – på samme måte som astrologien påvirket den himmelske verden – forstås og manipuleres gjennom en rekke virkemidler, blant dem alkymi, magi og hekseri.

De store oppdagelsene gjorde verden større og skapte grunnlaget for en helt ny ekspansjon innen handel og kultur. Reisene til Diaz, Columbus, Vespucci og Magellan forandret verdenskartet totalt og revolusjonerte europeernes verdensbilde. Verdenskartet over kryddermarkedene ble et viktig insitament for nye ekspedisjoner og investeringer. Teknologiske nyvinner innen våpenbruk – særlig oppdagelsen av kruttet – forandret krigføringen og ble en viktig del av kampen om de rike naturressursene i den nye verden.

Religiøse utfordringer Debatter om utformingen av den katolske kirken og innholdet i den kristne tro er mange og de gir seg ulike utslag i denne perioden. Helt fra 1200-tallet hadde det vært en rekke ulike forsøk på å reformere kirkeinstitusjonen, ofte 4

Se Arthur O. Lovejoy, The Great Chain of Being. A Study of the History of an Idea, Cambridge, Harvard University Press, 1964.

102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 16

11.01.13 09:58

17 Innledning

ved opprettelsen av nye munkeordener eller av mer radikale grupperinger utenfor kirken selv. Den katolske kirken måtte kjempe for å beholde sin verdslige og åndelige makt gjennom stadige konflikter, trosuenigheter og splittelser. Ett av virkemidlene for å beholde makt og posisjon var opprettelsen av den spanske inkvisisjonen i 1478.

Utviklingen frem mot og gjennomføringen av reformasjonen, den største krisen i den romersk-katolske kirkes historie, er en av de viktigste historiske hendelsene i denne perioden. Reformasjonen kan også forstås som en form for gjenfødelse, et ønske om en tilbakevending til urkirken, slik den var før den korrumperte katolske kirkestaten. Den tidlige kristendommen oppsto som en del av den antikke kulturen, og ønsket om å reformere kirkeinstitusjonen og styrke det opprinnelige innholdet i teologien representerte et blikk bakover mot de antikke forbildene. Den katolske kirken på begynnelsen av 1500-tallet ble beskyldt for å være preget av griskhet, bestikkelser og umoral. Reformatorene ønsket endringer på det administrative, legale og moralske nivået, men også på det åndelige. Det fantes et sterkt behov for å gjenvinne vitaliteten og friskheten i den kristne troen, og mange så med et nostalgisk blikk tilbake på enkelheten og entusiasmen i apostlenes lære fra det første århundret e.Kr., slik den kommer til uttrykk i Det nye testamentet. Chistianismus renascens – en gjenfødt kristendom – ble reformistenes slagord, og ved å vende blikket mot de første fem hundre årene av kristendommens historie – med fortolkningene og skriftene til de tidlige kirkefedrene, ikke minst Augustin – fant de grunnlaget for den nødvendige fornyelsen. Senere fortolkninger og kristne praksiser ble sett på med mistenksomhet som uttrykk for den katolske kirkestatens korrumperende maktmidler, og læren om skjærsilden og praksisen med avlatshandel ble identifisert som ikke-autentiske måter å utnytte vanlige menneskers frykt og håp på.

Bokens oppbygning Boken er delt inn i ni kapitler med hvert sitt hovedtema. Den tematiske inndelingen vil av og til bryte med en kronologisk fremstilling. Det betyr at vi kommer til å gå litt frem og tilbake mellom århundrene som boken omfatter. En annen konsekvens av temainndelingen er at én og samme tenker vil bli omtalt i ulike kapitler. Her er det ikke kronologisk biografi som er det sentrale, men hvordan tenkere har forholdt seg til og kommentert større utviklingstrekk.

For den som studerer idéhistoriske epoker finnes det som regel noen nøkkeltekster som peker seg ut som spesielt gode innganger til en epokes tenkning og forestillingsverden. Slike tekster regnes gjerne som

102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 17

11.01.13 09:58

18 Vestens idéhistorie Bind 2

representative for sin samtid, og de peker ofte langt utover den kanskje mer snevre tematikken de tar opp. En teksts status som nøkkeltekst sier også mye om dens virkningshistorie, om hvordan teksten og epoken har blitt fortolket av ettertiden. Når vi studerer epoker som ligger fjernt fra oss i tid – som antikken, middelalderen eller renessansen – blir slike nøkkeltekster gjerne vel så gode innganger til virkningshistorien og det ettertiden har ønsket å fremheve ved epoken, som en direkte hjelp til å forstå den historiske situasjonen teksten er blitt til i.

I denne boken vil slike nøkkeltekster – som Pico della Mirandolas Tale om menneskets verdighet, Niccolò Machiavellis Fyrsten og Martin Luthers religiøse skrifter – stå sentralt. De vil få følge av andre tekster og historiske fenomener som kanskje er mindre kjente og virker mindre opplagte, men som er valgt ut fordi de understreker viktige poenger ved hovedtematikken. Dessuten dukker det opp tenkere, tekster og kulturelle uttrykk som forskningen først helt nylig har vist betydningen av.

Et viktig prinsipp i en idéhistorisk tilnærming til fortidens tenkning er studiet av originaltekster. Derfor vil leseren finne flere analyser av og sitater fra originalkilder enn det som kanskje forventes i et slikt oversiktsverk. De originale kildene trekkes inn der de eksemplifiserer eller kaster lys over den overordnede tematikken. Fordi tema-strukturen er avgjørende også her, vil det av og til være andre tenkere og verk det siteres fra enn de aller mest kjente. På grunn av temainndelingen vil de tenkerne som omtales, ikke bli presentert i sin helhet – verken biografisk, verkmessig eller virkningshistorisk. For lesere som gjerne vil vite mer om enkelttenkere eller enkeltverk, finnes det mange andre gode kilder. Et sted å starte vil være litteraturlisten og noteapparatet, selv om heller ikke disse vil være uttømmende.

I kapittel 1 skal vi undersøke hvordan tanker om individet og en ny form for individualitet kommer til uttrykk. Opplevelsen av et «selv» og utforskningen av dette selvet skjer på flere områder: i litteraturen, i bildekunsten, i filosofien og i vitenskapen. Blikket og synssansen står sentralt, både som individets blikk på verden, og forskerens blikk på individet og kroppen.

Behovet for å forme sitt selv og sin egen identitet ble viktig som følge av denne individualitetstenkningen.

Kapittel 2 tar for seg hvordan den fysiske verden og verdensanskuelsen endret seg, særlig etter oppdagelsen av den nye verden. Det kjente verdenskartet måtte tegnes opp på nytt, og kunnskapen om naturen, dyr og mennesker ble utfordret i møtet med nye plante- og dyrearter, og de nye menneskene, indianerne. Også verdensrommet ble gjenstand for utvidelse med nye kosmologiske teorier. De store endringene i synet på verden ble reflektert i litteraturen og kunsten.

I kapittel 3 er det humanismen som er i fokus, med vekt på humanistenes forståelse av tekst og historie. Utviklingen av filologien som eget fagfelt

102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 18

11.01.13 09:58

19 Innledning

og bruken av kildekritikk i møtet med overleverte tekster er sentrale fenomener. Interessen for antikkens tenkere og tekster fører til begeistring for historie og en ny form for historisk bevissthet. Historien som et reservoar av eksempler til bruk i opplæring og refleksjon ble viktig.

Kapittel 4 tar for seg revitaliseringen av platonismen med vekt på den platonske kjærlighetsteorien. Diskusjonene i den nyplatonske kretsen i Firenze står sentralt, men også den videre utviklingen av tradisjonen for kjærlighetsdialoger og deres tilknytning til hofflivet er interessante fenomener.

I kapittel 5 skal vi undersøke tidens religiøse inderlighet som leder til ny forståelse av forholdet mellom Gud og mennesket. Gjennom mystikkens indre oppstigning til det guddommelige etableres det et privat og individuelt gudsforhold. Samtidig blir den lidende kroppen og det materielle viktig i en fromhetskultur sentrert rundt Kristus. Inderliggjøringen av den religiøse erfaringen ledet i mange tilfeller til en religiøsitet som ikke lot seg gripe gjennom rasjonelle begreper og den menneskelige fornuft.

Kapittel 6 tar for seg de religiøse omveltningene som ble innledet med reformasjonen og som endte i den endelige splittelsen av kirkeinstitusjonen i Vest-Europa. Vi skal se nærmere på de ulike reformasjonsbevegelsene og hvilke teologiske stridsspørsmål som skiller dem fra hverandre. Den katolske kirkens reaksjon vil bli viet oppmerksomhet, og de religiøse ideene satte også sitt preg på den religiøse kunsten.

I kapittel 7 er det tidens spørsmål om makt, rett og politikk som vil bli diskutert. Det utvikles en ny, pragmatisk retning innen politikken, der ønsket om å beholde makten settes over etiske betenkeligheter. Politikk må tilpasses de rådende omgivelsene og er et spill om makt. Reformasjonsgrupperingenes politiske syn og deres forhold til en verdslig maktinstans er et viktig poeng i tiden, samtidig som de europeiske religionskrigene bringer frem ønsket om en sterk stat med en suveren hersker. Maktens menneskelige konsekvenser kommenteres i litteraturen og på scenen.

Kapittel 8 tar for seg magiens plass i tidens naturforståelse og forbindelsen mellom magi og den nye naturvitenskapen som er i utvikling. Magiske praksiser var knyttet til eksperimentell utforskning av krefter i naturen, og den empiriske tilnærmingen som magikerne hadde erfaring med, ble viktig element i utviklingen av en mer moderne naturvitenskapelig holdning til naturen.

I kapittel 9 skal vi se på begrepene renessanse og reformasjon som historiske størrelser. Er det virkelig slik at denne epoken er et så avgjørende brudd med tiden før som vi er vant til å tro? Finner vi kimen til det moderne i denne tiden, slik mange tidligere historikere har hevdet? Her vil både tidligere historikeres syn og argumentasjon, og nyere vurderinger av epokebetegnelsene og deres innhold bli diskutert.

102506 GRMAT Vestens idéhistorie Bind 2 120101.indd 19

11.01.13 09:58