St. Hippolyt
Optimal vekst hos føllet Hvordan føllet vokser og utvikler seg har stor innflytelse på dens fremtidige karriere som brukshest. Her er mange faktorer, og noen av dem kan vi som avler og eier ha innflytelse på. Genetikk, fôring, miljø, mosjon og hormoner spiller alle avgjørende roller i forhold til denne utviklingen. Hesten er født med et genetisk potensial, men som kun kan komme til uttrykk hvis den får de riktige betingelsene i oppveksten. Cand Agro Christina Kryder Andersen, St. Hippolyt Danmark Oversatt og tilrettelagt av Kenneth Stenbro, St. Hippolyt Norge
Islandshestforum 22
St. Hippolyt
Metabolsk programmering - utvikling, sykdom og holdbarhet
Et dårlig eller negativt miljø i livmoren kan skape en permanent metabolsk endring hos fosteret. Det kan være nevrologiske endringer, eller stoffskifte og hormoner som blir omprogrammert med konsekvenser for føllets fremtid og holdbarhet som brukshest. Epigenomet betraktes som cellens hukommelse av tidligere metabolske og miljøhendelser, og programmerer organismen for å sikre overlevelse også utenfor livmoren. Epigenetisk programmering anses som arvelig, men ikke nødvendigvis permanent, siden den ikke påvirker genetikken og cellenes DNA, men bare måten genene kommer til uttrykk. Epigenetiske forandringer oppstår i høy grad på grunn av miljøfaktorer som f.eks. ernæring, eksponering for stoffer, forurensing eller stress.
Det er ikke nytt å snakke om miljøarv og om hvor viktig godt oppvekstmiljø og riktig ernæring er. Kunnskapen om emnet har imidlertid vært noe begrenset, men nå vet vi at der er noen perioder som er spesielt følsomme for endringer. Det kan f.eks. være ernæringsmessige endringer, forurensing eller følelses- og miljømessig stress. Mangel på viktige næringsstoffer, lav proteindiett eller forhøyet blodsukker (diabetes) i perioden ved unnfangelse er forbundet med endret morkakefunksjon, hypersensitive lidelser eller forstyrret stoffskifte hos avkommet. Morkaken er direkte forbundet med hoppen, og den tilpasser seg moren både i forhold til cellevekst, blodgjennomstrømming og hormoner, nettopp for å sikre best mulig overlevelsesvilkår for føllet. Forandringer i morkaken har vist seg å påvirke både kretsløp, bukspyttkjertelfunksjon og nyrer. Denne metabolske programmeringen har til hensikt å forberede og tilpasse føllet til det miljøet den skal leve i etter fødselen. Er føllet født av en hoppe med forhøyet blodsukker eller insulin resistens, så vil føllet ha tilpasset seg et miljø med høyt blodsukker og insulin resistens. På sikt vil dette ha negative konsekvenser for hestens sunnhet. Den første tiden etter fødselen er også en spesielt følsom periode der det er spesielt viktig med fokus på riktig fôring av føllet. Det er faktisk sunnere for avkommet å holdes på den slanke siden. Metabolsk programmering har også vist seg å ha effekt på knokkelutvikling og funksjon, noe som også menes å være påvirket av forholdet mellom knokkelvekst og energistofskiftet. Med hensyn til muskelfunksjon er det ikke forsket så mye på hester, men fra andre dyrearter (kveg og svin) kan det se ut som at det også her er sammenheng mellom muskulaturen og energistofskiftet.
Hvilke ernæringsmessige faktorer skal vi ha fokus på?
Både over og underernæring kan forårsake permanente stoffskifte eller knokkelforandringer hos det ufødte føllet, fordi morkaken tilpasser seg næringstilførselen fra hoppen. Hvis hoppen er underernært under drektigheten kan morkaken oppregulere blod-, vitamin- og aminosyretilførselen til fosteret for å kompensere for det lavere næringsstoffnivået hos
Overvekt hos hoppen har også innflytelse på føllet, og det starter allerede som embryo, -altså det helt tidlige fosterstadiet
hoppen. Undersøkelser som er gjort på underernærte hopper, viser i første omgang ikke påvirkning hos føllet, fordi de hadde helt normal fødselsvekt. Men senere i utviklingen kunne underernæringen vise seg som sen utvikling av testikler hos 1 års hingster, samt nedsatt insulinfølsomhet og tynnere pipeknokler ved 19 måneders alder. Disse endringene i utvikling kan få betydning for hestens fremtid og holdbarhet. Overvekt hos hoppen har også innflytelse på føllet, og det starter allerede som embryo, -altså det helt tidlige fosterstadiet. Hvis hoppen er overvektig eller er insulinresistent på befruktningsstadiet, så viser undersøkelser at også føllet har nedsatt insulinfølsomhet. Så å bedekke en overvektig hoppe for å slanke henne, eller for å unngå at hun blir forfangen, er ikke det beste grunnlaget hvis ønsket er et sunt avkom, med en god karriere i sporten. Føll født av overvektige eller insulinresistente hopper har vist seg å ha økt systemisk inflammasjon, nedsatt insulinfølsomhet samt økt risiko for utvikling av knokkel- og leddforandringer som f.eks. leddmus.
Når føllet er født - tarmsystemet og vekst
Føllet blir født uten mikroorganismer i tarmsystemet sitt. Dette forandrer seg imidlertid ganske fort etter fødselen, når det blir utsatt for andre mikroorganismer. Mikroorganismene som føllet har i tarmen sin har avgjørende betydning Islandshestforum 23
